Behandling av ulike vannlatingsplager Et behandlingsopplegg avhenger av hvilket vannlatingsproblem pasienten har. Før man bestemmer behandlingsmåte må pasienten ofte utredes. En enkel utredning kan mange ganger være nok. Forekomsten av urininkontinens øker med alderen. Med eldrebølgen vil stadig flere ha behov for hjelp. Muligheter for behandling innen primærhelsetjenesten er viktig for å møte framtidas behov.
Mange ulike betegnelser på p urininkontinens Stress eller anstrengelseslekkasje Urgencyinkontinens eller hastverkslekkasje Overaktiv blære Overflowinkontinens eller overløpsinkontinens Blandingsinkontinens Funksjonell inkontinens
Andre vannlatingsplager Urinretensjon Urinveisinfeksjon LUTS Urinrørsstriktur
Stressinkontinens Deles opp i grad I, II og III. Som regel konservativ behandling først; bekkenbunnstrening og biofeedback-behandling. Operasjon, TVT. Tverrfaglig tilnærming. Pasienter kan henvises til fysioterapeut. Inkontinenskurs ved LMS. Informasjonsbrosjyrer, DVD om bekkenbunnstrening. Å vise til egne erfaringer og studier er viktig i inkontinensbehandling.
Urgencyinkontinens Dette er den lekkasjeformen som har størst utslag på livskvaliteten Her kan det være mange varianter; fra overaktiv blære med hyppig vannlating, nokturi mm., til mer plagsom sterk vannlatingstrang med lekkasje hvor blæra tømmes fullstendig. Behandling er medikamenter som for eksempel Emselex, Vesicare, Toviaz. Her må man være obs; følge med blæretømmingen! Vanlige bivirkninger: Obstipasjon, munntørrhet. Elektrostimulering. Blæretrening.
Overflowinkontinens. Ofte en tilstand som har utviklet seg over tid. Mange menn med forstørret prostata. Blæra har jobbet mot motstand og makter ikke å tømme seg. Det skvulper bare over. Viktig å tenke på denne typen inkontinens hvis en pasient får plutselig lekkasje. RIK- behandling er viktig for å ta vare på blærefunksjon/nyrefunksjon. Ved en svekket blæremuskel, kan RIK være nødvendig også etter operasjon.
Funksjonell inkontinens Psykisk eller fysisk sykdom gjør det vanskelig for pasienten å rekke frem til toalettet. Omgivelsene må tilrettelegges på en god måte. Behandling vil være å hjelpe pasienten med praktiske ting som på og avkledning, faste toalettider osv.
Urinretensjon Manglende eller ufullstendig tømming av blæra. RIK/SIK er mest vanlig og anbefales. Permanent kateter eller suprapubisk kateter kan være nødvendig. Gode toalettvaner: Ta seg god tid. Eldre tømmer blæra på en annen måte; ofte i to eller flere seanser. Dobbel eller trippel voiding; dvs gå flere ganger etter hverandre. Mange forandringer i kroppen når man blir eldre: Mer hastverk med å nå toalettet Nedsatt nyrefunksjon Blærens lagringsevne blir dårligere Hos kvinner er det tynnere slimhinner og nedsatt motstandskraft, lettere for åfåuvi.
Urinretensjon forts. Studier viser at ryggmargsskadde ikke RIKer seg så ofte som det anbefales. Dette kan kanskje gjelde andre pasientgrupper også. God informasjon og tett oppfølging er viktig. Mange pasienter føler seg uttrygge den første tiden. Ros og oppmuntring!
Urinveisinfeksjon Ved gjentatte UVI bør pasienter henvises til utredning for å utelukke bakenforliggende sykdom. RIK er nødvendig ved resturin >100 ml. For noen kan enda mindre resturinmengder gi infeksjon. Lokalbehandling med hormoner kan forebygge UVI. Hiprex. Gode toalettvaner. Nok drikke.
LUTS Lower urinary tracts symptoms(luts) er en samlebetegnelse på vannlatingssymptomer fra de nedre urinveier uavhengig av årsak. Tidligere brukte man begrepet prostatisme. Kvinner kan ha mye av samme symptomene. Eks: Hesitasjon, dårlig stråle, følelsen av dårlig tømming, hyppig vannlating, nokturi og etterdrypp.
Pasienten kan ha en innsnevring i urinrøret etter en infeksjon, skade eller operasjon. Det vil medføre vanskeligheter med å tømme blæra. Operasjon først,hvor man skjærer opp det trange partiet. Deretter RID, ren intermitterende dilatering. Tett oppfølging er viktig! Urinrørsstriktur rsstriktur
Organisasjoner/tilbud PROFO -for pasienter eller pårørende til de med prostatakreft NOFUS- for pasienter med urologiske sykdommer Ulike firmaer kan ha medlemsblad, for eksempel Assistanse eller Dialogen På for eksempel sykehjem kan det være en fordel at en sykepleier kan være urologiansvarlig Undervisningssykehjem i Midt Norge: Søbstad Helsehus, god kompetanse på dette. Mulighet for å ta imot hospitanter.
Med enkle midler kan tilbudet bli bedre! Blærescanne/RIKe ved mistanke om ufullstendig tømming. Vannlatingsskjemaregistrering av frekvens og mengde. Urinprøve. Observasjon/inspeksjon. Anamnese: Konkrete spørsmål. Medikamenter. Sykdommer. Tettere samarbeid mellom ulike tjenester. Hospitering, kurs og faglig