Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge

Transkript

1 MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Velkommen til kurs om enurese og inkontinens hos barn og unge Norsk Enureseforum

2 MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Hvorfor dette kurset? Utbredt helseproblem Forhindre psykiske problemer Bedre hjelp tidligere!

3 MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Hva er din rolle som helsesøster? I forhold til barna I forhold til primærlegen/skolelegen I forhold til barnepoliklinikker

4 MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Dette kurset gir råd og veiledning, men du må tilpasse det til din arbeidssituasjon

5 MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Kurset er laget av barneleger og uroterapeuter fra Norsk Enureseforum (NEF) Gratis tilbud til helsesøstere i hele landet Veldig glad for tilbakemelding!

6 Urininkontinens hos barn: Introduksjon Norsk Enureseforum

7 Dag- og nattevæting Hyppighet 7 år: 10% 10 år: 5%

8 Dag- og nattevæting Nattinkontinens = enhver form for sengevæting = nattenurese = enurese Terminologi Daginkontinens = Enhver form for væting i våken tilstand = Dagvæting enurese

9 Dag- og nattevæting Terminologi Monosymptomatisk nattenurese Nattenurese = eller Ikke monosymptomatisk nattenurese

10 Dag- og nattevæting: Klassifikasjon etter årsak Nevrogen Strukturell Psykisk Funksjonell

11 Inkontinens Strukturelle eller nevrogene tilstander sengevæting dagvæting isolert + symptomer på dagtid sengevæting + dagvæting sengevæting MNE Blæredysfunksjon

12 Urininkontinens hos barn Normal blærefunksjon Blæredysfunksjon Mekanismer Symptomer Utredning Behandling Nattenurese Helsesøsters rolle Kasuistikk Inkontinensutstyr Obstipasjon og enkoprese

13 Normal blærefunksjon Norsk Enureseforum

14 Blærens to funksjoner Reservoar Pumpe

15 Anatomisk oversikt over nedre urinveier hos jenter Urinledere Urinblære Bekkenbunn Lukkemuske l Urinrør

16 Anatomisk oversikt over nedre urinveier hos gutter Urinblære Endetarm Penis Prostata Urinrør Scrotum m/testikkel og del av sædleder

17 Cerebralt miksjonssenter Pontint miksjonssenter Nn. hypogastrici (Symp.) Glatt lukkemuskel ( ) Blæremuskel Ytre tverrstripet lukkemuskel Sacralt miksjonssenter Nn. pelvici (Paras.) N. pudendalis (Som.) Bekkenbunn

18 Signaler til hjernen...

19 Blærefunksjonens utvikling Helt avhengig av sentralnervesystemet Følger barnets alminnelige utvikling som for eksempel taleevne og evnen til å gå

20 Normal blærefunksjon Barnet kjenner blærefylning Våkner under søvn når blæra er full Blæremuskelen og holdes avslappet mellom miksjonene. Blæremuskel og lukkemuskel samarbeider - barnet skal kunne utsette/stoppe vannlatingen Kilde:Kelm Hjelmås

21 Normal utvikling av blærekontroll 0-1 år Automatisk refleksmiksjon 1år Bevissthet om at miksjonen har skjedd /kjenner ubehag av våte bleier 2år Kan utsette miksjonen en kort stund - må tisse 3-4 år Flertallet holder seg tørre dag og natt 4 år Kan starte miksjonen uten full blære. Kan knipe av urinstålen. Stenger WC døren 5-6 år % holder seg tørr dag og natt.

22 Hvordan tisser barn? Friske skolebarn 4-7 x pr døgn. Morgenurin størst volum Friske barn tømmer blæren i en porsjon uten resturin.

23 Blærekapasitet hos barn: (30ml x alder) + 30 ml Eks: 6 åring: (30 x 6) + 30 = 210 ml Kilde: Kelm Hjälmås

24 Faktorer som påvirker blærekontrollen: Fysisk modenhet Support fra voksne Rutiner Kulturelle forhold Foreldrenes forventninger Barnets interesse

25 Pottetrening hos friske barn Introduser potten fra 1.5 til 2 års alder Velg en rolig periode i familiens hverdag. La barnet gå uten bleie i perioder hjemme Beste sjanse for å lykkes er umiddelbart etter måltid og søvn. Ikke gi drikke på sengen Ta av bleien med en gang barnet har våknet, dette for å unngå at natturinen kommer i bleia. Det er lettest å sitte og tisse, også for gutter. Pottetrening må være positivt for barnet. Kilde.Dr:Anna Lena Hellstrøm Gøteborg

26 Sosial blærekontroll Sjelden mulig før tidligst års alder Moden nok til å klare hele prosessen, ta av og på klærne, spyle ned og lukke døren

27 Nattenurese Norsk Enureseforum

28 Hva er nattenurese? Barn fra 5 år som regelmessig ufrivillig tisser i sengen Minst 2 netter i uken? Minst 1 natt pr. måned? Opplevelse av problemet er viktigere enn hyppighet av enuresen

29 Nattenurese - Definisjoner Primær nattenurese - PNE Sekundær nattenurese - SNE Monosymptomatisk nattenurese MNE

30 Enurese er vanlig 15% av 5 åringer 6-8 % hos 7-åringer Hyppigere hos gutter enn jenter Assosiert med sen modning generelt 10 30% har også dagproblemer uten daginkontinens

31 Forekomst av PNE 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 5 år 7 år 10 år år > 15 år 5 år 7 år 10 år år > 15 år 15. Hjâlmås, Enuresis in children, Braz J Urol, 28 (3) : , May -June, 2002

32 Enurese er frustrerende for alle Barnet Skyldfølelse, dårlig selvbilde, sorg og skam, sinne og stress Hemmes sosialt Foreldrene Forstyrret søvn, ekstra arbeid, ekstra utgifter, sinne og stress Negative følelser overfor barnet

33 Hva er årsakene til enurese? Nattlig polyuri Redusert blærekapasitet Full blære JA Oppvåkning? NEI Nokturi Genetikk Enurese

34 Nattlig polyuri Lave nivåer av ADH (antidiuretisk hormon/vasopressin) om natten gir høy urinproduksjon som overskrider blærekapasiteten Gjelder 2/3 deler av enuresebarna Vanligvis normal blærekapasitet

35 Blæredysfunksjon (redusert blærekapasitet) Detrusor (blæremuskelen) trekker seg sammen ved rel. lave urinvolum Ca. 1/3 ev enuresebarna har ufrivillige blærekontrakjoner om natten som gir enurese Kan forekomme bare om natten, men er ofte assosiert med dagproblemer

36 Ikke alle våkner når blæra er full Søvnmønster som hos andre barn Enurese skjer i alle søvnstadier, men oftest tidlig på natten Responderer ikke på detrusorkontraksjoner eller full blære

37 Diagnose og utredning Anamnese Spørreskjema Dagbok Registreringsskjema Klinisk undersøkelse Urinprøve Radiologiske u.s. bare ved spes. mistanke om patologi

38 Når behandle? Alder for å starte behandling er avhengig av Motivasjon og modenhet hos barnet Motivasjon hos foreldre Hvilken behandlingsform som er aktuell Mulighet for oppfølging

39 Hvordan behandle? Motivasjon, oppmuntring, rådgiving Alarm Desmopressin Kombinasjon alarm og desmopressin Annen medikamentell behandling

40 Motivasjon, oppmuntring, rådgiving Informasjon til barnet Regelmessige tissevaner Unngå å drikke mye om kvelden Behandle obstipasjon Slutte med bleier Registrere våte og tørre netter 10-20% blir tørre med dette regimet

41 Alarmbehandling Usikkert hvordan alarmbehandling virker Betinget læring, økning i blærekapasitet, økt ADH produksjon, økt forventing Gir effekt hos 60-70% initialt, vel 40% blir varig tørre Avhengig av god oppfølging

42 Alarmbehandling forts. God informasjon Barnet skal selv koble på og av alarmen Når alarmen går skal barnet tisse ferdig på toalettet, skifte nattøy, eventuelt delta i sengeskift Minst 6 uker, hvis bedring inntil 16 uker Brukes til 14 påfølgende tørre netter Start på nytt ved residiv Overlæring

43 Alarm eller desmopressin? Avhengig av innstilling og motivasjon Nattlig polyuri og normal blærekapasitet Oftest god effekt av desmopressin, men mer varig effekt av alarm Normal urinproduksjon, men liten blærekapasitet Start med alarm hvis foreldrene er motiverte

44 Kombinasjon desmopressin og alarm Hvis ingen respons på verken alarm eller desmopressin som monoterapi Start med desmopressin til maks dose og begynn så med alarmbehandling i tillegg Hjelper best de som har effekt av desmopressin tidlig på natten og som væter seg senere

45 Hva kan helsesøster gjøre? Informasjon Anamnese Informere om behandlingsalternativ Oppfølging under behandling Låne/leie ut alarmer?

46 Oppsummering Nattenurese er et symptom med flere mulige årsaker Enurese kan og skal behandles når barnet er motivert for det Flere behandlingsalternativ Barna og foreldre trenger oppfølging fra skolerte, engasjerte og optimistiske fagpersoner

47 Blæredysfunksjon hos barn Norsk Enureseforum

48 Klassifikasjon av urininkontinens Monosymptomatisk nattenurese = isolert nattevæting Blæredysfunksjon Dagvæting +/- nattevæting Nattevæting + symptomer fra blæren

49 Sammendragslysbilde Klassifikasjon av årsaker til blæredysfunksjon

50 Klassifikasjon av årsaker til blæredysfunksjon Nevrogen: (MMC) Strukturell: (uretraklaffer) Funksjonell

51 Blæredysfunksjon: Konsekvenser Daginkontinens: 7% ved 7 års alderen UVI: cystitt - pyelonefritt - ABU Risiko for nyreskader Sosiale -psykologiske konsekvenser

52 Blæredysfunksjon: Mekanismer Lagring Overaktiv blære Utsatt miksjon Tømning Dyssynergi Svak detrusor

53 Normal lagringsfunksjon Blærefylning følelse Trang Toalettbesøk Miksjon

55 Overaktiv blære Skvetting, evt. mer Urge Manøvrerer Pollakisuri Lite blærevolum Behandling: uroterapi/antikolinergika

57 Utsatt miksjon Skvetting Lite urge manøvrer Sjeldne miksjoner Stor blære UVI

59 Normal miksjon

60 Normal miksjon

61 Dyskoordinering

62 Blæredysfunksjon: Mekanismer Lagring overaktiv blære Utsatt miksjon Tømning Dyssynergi Svak detrusor

64 Svak detrusor Utspilt blære Lav flow Resturin UVI Bukpress Lazy bladder Behandling: tisseregime, miksjonsøvelser

65 Kombinasjon av mekanismer Utsatt miksjon + dyssynergi Utsatt miksjon + dyssynergi + svak detrusor Overaktiv blære + dyssynergi Overaktiv blære + utsatt miksjon

66 Obstipasjon Ofte assosiert Enkoprese Behandles først

67 Blæredysfunksjon: differensiel diagnose Strukturelt avløpshinder: Uretraklaffer Urinstråle? Nevrogen blære: MMC (meningo-myelocoele) Klinisk U.S.

68 Blæredysfunksjon: Diagnose Mekanisme (r) Behandling

69 Veien til diagnose og valg av behandling Anamnese: skjema Registrering Miksjonsliste Blærevolum Uroflowmetri

70 Blæredysfunksjon og UVI Hyppig Hovedårsak til: Residiverende cystitter Pyelonefritt hos større barn

71 Blæredysfunksjon og UVI: en ond sirkel UVI Blæredysfunksjon

72 Blæredysfunksjon og UVI: Resturin Mekanismer Sjeldne tømninger Turbulenser ved patologisk miksjon Vesico-ureteral refluks

73 PAUSE

74 Blæredysfunksjon Utredning og behandling Norsk Enureseforum

75 Blæredysfunksjon Utredning

76 Blæredysfunksjoner Overaktiv blære (urge) Utsatte miksjoner Forsterket bekkenbunn og sfinkter Giggle inkontinens Blæredysfunksjon og enkoperese.

77 Utredning av blæredysfunksjoner Anamnese Miksjonsliste Urinstix Uroflow Resturin med bladderscan eller ultralyd

78 Føres over 2-3 døgn

79 Anamnese Når blir du våt? Hvor våt blir du? Litt våt i trusen Gjennom ytterbuksene Nedover bena

80 Knep? Kjenner du deg igjen?

81 Kjenner du deg igjen? Knep?

82 Relevante spørsmål i anamnesen: Må du trykke for å starte tissing? Er det dårlig kraft på tisse-strålen? Har du hastverk når du må tisse? Frekvens Hvor ofte tisser du? Persepsjon Kjenner du tisse-trang? Kjenner du at du blir våt? Lekkasje Når blir du våt?

83 Behandling av inkontinens: Lære barnet om signaler mellom blære og hjerne Motivere og engasjere barnet til å bli blæresjef Råd om faste toalett-tider Blæretreningsregime - klokketissing Sittestilling på toalettet Dobbeltissing Individuell oppfølging Belønning?

84

85 Hva kan helsesøster gjøre? Motivere barnet Gi råd om toalettvaner Veilede om avslapningsøvelser for bekkenbunn Blæretrening Individuell kontrakt

86 Barnet skal: Tisseregime Tømme blæren hver gang Bruke god tid på toalettet Slappe helt av, unngå bruk av bukmusklatur Alle tisser best når man sitter God sittestilling God lårstøtte - skammel under føttene Sitte med spredte ben og lett framoverbøyd Obs: piker skal tørke seg forfra og bakover unngå UVI

87 Mål med behandling Tom blære ved hver miksjon. 5-7 toalettbesøk pr. dag. Holde tett i lagringsfasen. Ingen urgency. Barnet skal selv bli sjef over blæren.

88 Oppsummering av helsesøsters rolle: Gjennomgang av tissefabrikken & blære Grundig anamnese, spesielt bruk av knep Miksjons- og drikkelister Motivasjon av barnet Individuell oppfølging Råd om gode toalettvaner Kontrakt

89 Obstipasjon og encoprese Norsk Enureseforum

90 Obstipasjon hos barn Mindre enn 2 avføringer per uke? 3 : 1 gutter : jenter Årsaker Medfødte misdannelser Kosthold Toalettvaner 90% er idiopatiske! 1 1. Finkel/Hedlund: Barn med obstipasjon. 1998

91 Encoprese hos barn Ufrivillig avgang av avføring Årsaker: Medfødte misdannelser Som følge av obstipasjon Dårlige toalettvaner Kosthold

92 Nervesystemet i mage & tarm Viljestyrt Ikke viljestyrt Hovedsakelig viljestyrt

93 Treg mage - obstipasjon Når begynte det egentlig? Kan være starten på en ond sirkel... Bremsen på Smerte Do-vegring Forstoppelse

94 Hvordan stille diagnosen Anamnese Symptomer Registrering? Skjema i permen Konsistensbestemmelse

95 Anamnese & symptomer Toalettvaner: Hvor ofte har du avføring? Hvordan ser avføringen ut? Diare/bremsespor? Tisser du på deg? Dag? Natt? Skjema i permen

96 Anamnese & symptomer Magesmerter Når og hvor har du vondt? Andre symptomer Generelt utilpass/ukonsentrert Nedsatt matlyst Økt skolefravær?

97 Behandling Grip inn tidlig! Gi bløtgjørende midler Laktulose/Duphalac Importal Flytende parafin OBS - dette tar tid å endre! Ved hard avføring - oljeklyster Mål: normalt avføringsmønster

98 Hva kan helsesøster gjøre? Gi råd om kosthold Informere om gode toalettvaner Anbefale fysisk aktivitet Veilede om bruk av avføringsmidler

99 Hva kan helsesøster gjøre? Motivere barnet Avhengig av barnets alder Forklare ved hjelp av enkel anatomisk tegning Hva skjer med maten? Hva styrer tissing og bæsjing?

100 Hva kan helsesøster gjøre? Gi råd om gode toalettvaner Barnet må slappe av og sitte trygt på toalettet Skammel under føttene Eget toalettsete Blåse i sugerør eller såpebobler Belønning Mål: Bli sjef over tarmen!

101 Hvis helsesøster ikke når frem med generell behandling: Barnet henvises videre Primærlege Barnepoliklinikk

102 Blæredysfunksjon: Gjennomgang av tissefabrikken & blære Grundig anamnese, spesielt bruk av knep Miksjons- og drikkelister Motivasjon av barnet Individuell oppfølging Råd om gode toalettvaner Kontrakt

103 Obstipasjon/encoprese Motivere barnet Gi råd om kosthold Informere om gode toalettvaner Anbefale fysisk aktivitet Veilede om bruk av avføringsmidler

104 Nattenurese Informasjon Anamnese Informere om behandlingsalternativ Oppfølging under behandling Låne/leie ut alarmer?

105 MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Oppsummering Et utbredt helseproblem Helsesøster kan ha en viktig rolle! Hvert barn er unikt og må behandles individuelt For at du skal lykkes kreves tid, motivasjon, tillit og kunnskap

106 MEDICINE ON THE BODY S OWN TERMS Lykke til videre!