Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal
Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten for ull Koorimp Klassifisering opplæring og kontroll Veterinærer forbedrer transport/slakteri Rene slaktedyr Nettsidene innlogging kontrollene, fagstoff, Sauehelsenett osv. Ta en titt på www.animalia.no
http://www.animalia.no/sauehelsenett/ Helsetjenesten for sau Bedre helse og velferd i norsk sauehold, bl.a.: Forebyggende helsearbeid Bidra i besetningsutredninger Små prosjekter www.animalia.no/sauenyhetsbrev Formidle kunnskap - Foredrag - Fagartikler - Nettside om sauehelse - Nyhetsbrev 3
Tema - oversikt Dødsårsaker hos kopplam Vanlige sjukdommer i kopplamoppdrett Tiltak for å unngå sjukdom 4
Dødsårsaker hos kopplam Fordypningsoppgave av veterinærstudentene Inger Anne H. Frøysedal, Andrea Enevoldsen og Pernille Djupesland, NMBU, Sandnes. Veileder: Snorre Stuen. 452 journaler fra kopplam obdusert ved NMBU Sandnes 1974-2014. Kopplam fra Rogaland, under 12 uker gamle. Tarmslyng (37,8 %) Gastropati, sjukdom i magesekken (14,2%) Enteritt, sjukdom i tarmen (5,8%) Sjukdommer i fordøyelsessystemet er viktige tapsårsaker Lungebetennelse (9,1 %) Blodforgiftning (6,6%) 5
Dødsårsaker kopplam forts. Mange dør ved 4-6 ukers alder Utvikler drøvtyggerfunksjon Fôrendringer (f.eks. avvenning, overgang til beite) Oftere sjukdom hos trillinger og firlinger enn enklinger og tvillinger Kopplam i Rogaland: høyere dødelighet i innefôringsperioden enn lam generelt (SK) Kopplamoppdrett 2009-2013: Lammene slaktes tidligere Økt tilvekst (mer intensivt oppdrett), spes. i Rogaland 6
Tarmdreining (tarmslyng) 70% av tilfellene der alder var registrert: 4-8 uker gamle Små/underutvikla formager -> dårlig stabilisering av tarmen Beiteslipp? Forekomst Næringsrikt, men fiberfattig fôr/beite Ofte etter brå fôrendringer, spesielt ved overgang til kraftigere beite Ved gassopphopning i løpen Gassen flytter seg bakover i fordøyelsessystemet 7
Symptomer Dreining av tarmen -> blodsirkulasjonen hemmes (dør av sjokkutvikling) Foto: Synnøve Vatn Ofte hurtig død (i løpet av noen timer) Buksmerter (sparker seg mot buken m.m.) Utspilt buk og bleike slimhinner Kan ligne på bl.a. gastropati 8
Forebygging Dårlig utvikling av formagene skyldes Dårlig tilgang på grovfôr og kraftôr i perioden før avvenning Melk i store og få porsjoner m.m. Forebygge ved Gradvis overgang til ny fôring / kraftige beiter Tilgang på fôr med mye fiber Unngå mye melk eller kraftfôr i gangen 9
Løpetympani gastropati, kolikk m.fl. Lam 3-5 uker Særlig ved lang innefôring Sein vår Talle og silo Kopplam
Symptomer Oppblåste (høyre side) Slutter å spise Kolikk krum rygg løfter på halen stiv gange Død u. symptomer
Obduksjonsfunn Obduksjonsfunn gass i løpe og tarmer sår/ blødninger i slimhinnen Ofte hårballer i løpen Evt. sprukket løpe Evt. tarmslyng Tykktarm Tynntarm Tarmslyng Løpe
Forebygging Kortere innefôringsperiode om våren God hygiene Jerntilskudd (problembesetninger) Lam er anemiske («blodfattige») ved 2-3 ukers alder Anemi -> spiser mer strø, jord etc. Spiser jord -> tar opp flere Sarcinia - bakterier (og koksidier?) Problembesetninger: Kan være aktuelt å gi jern til hele flokken, helst innen 7 dagers alder. Injeksjon (evt. i munnen eller i melka)
Diaré Halvparten av tilfellene der smittestoff ble identifisert: koksidier Mange årsaker til diaré hos kopplam, bl.a.: Fôringsbetinget diaré Bakterier (E. coli m.m.) Parasitter (koksidier, rundorm) 17
Utvikling av formagene Spelam Voksen drøvtygger Lam fødes som «funksjonelt enmaget» Løpen tilsvarer vår magesekk Utvikling av formagene (vomma, nett- og bladmage) starter i 2-5 ukers alder og er ferdig ved ca. 2 mnd alder. MEN: utviklinga avhenger av fôring Langsomt ved melkefôring Grovfôr og kraftfôr stimulerer
Kopplam er utsatt for problemer med formageutviklingen Etablering av riktig vomflora svært viktig Bakterier, protozoer (encellede dyr) m.m. «Feil» fører til diaré, avmagring, dårlig fôrutnyttelse og dårlig tilvekst Sur vom: mye melk i gangen, mye kraftfôr o.l. Vomforråtnelse: fôr av dårlig kvalitet, skittent miljø o.l Tilgang på rent drikkevann!
Lungebetennelse Smittestoff: Virus, bakterier (Mannheimia haemolytica) m.m. Ofte blanding av flere smittestoffer Uheldige miljøforhold og stress kan ofte utløse sjukdom Smitten spres lettere inne enn på beite Forebygge sjukdom God ventilasjon (redusere støvmengden og hindre høy luftfuktighet) Unngå trekk Redusere dyretettheten Evt. vaksinering 22
Pulpanyre Giftstoffer fra bakterien Clostridium perfringens Finnes naturlig i jord og tarmen på friske dyr Oppformering ved kraftig fôring (kh og protein), spesielt ved brått skifte til kraftigere fôr Kopplam er utsatt.
Symptomer Raskt forløp, finner som regel lamma døde Ofte de største Skade på bl.a. nyrer, hjerte og hjerne Foto: Synnøve Vatn 24
Forebygging Ingen behandling pga. skaden fra giftstoffene Vaksinering Gradvis overgang til kraftigere fôr/beite NB! naturlige tarmbevegelser er viktig for å «holde mengden i sjakk» -> fiber, bevegelse 25
Vaksinering av kopplam Kopplam er utsatt for klostridieinfeksjoner (evt. pasteurellose) Ofte for lite råmelk Vurdere vaksinering Immunstoffene fra råmelka (forutsatt at søya er vaksinert i rett tid før lamming) Klostridier: varer ca. 2-4 mnd. Pasteurella: varer ca. 4 uker (men ikke beskyttelse mot alle bakteriestammene) 26
Hva vaksinerer vi mot? Sjukdom pga. klostridiebakterier, bl.a.: Pulpanyre (Clostridium perfringens type D) Stivkrampe (C. tetani) Bråsott (C. septicum) Evt. kombinert med lungebetennelse/ blodforgiftning (Pasteurellose)
Sjukdomsforebyggende tiltak
Oppbygging av smittepress i en kopplambinge 33 Dårlig miljø, ingen smitteforebyggende tiltak Rød pil: innsett av lam som har fått lite råmelk Blå pil: innsett av lam som har fått tilstrekkelig råmelk Lam 1: lite råmelk (immunstoffer), men lavt smittepress -> ikke sjuk Lam 2: lite råmelk, middels smittepress -> sjuk og stor smitteutskilling. Lam med god motstandskraft ville ikke blitt sjuk. Lam 3: tilstrekkelig råmelk, høyt smittepress -> sjuk tross god råmelksstatus Fig: Åshild Ø. Våge
Balansegang immunforsvar - smittepress 1. gjøre lammets motstandskraft så god som mulig 2. redusere smittepresset (mengden smittestoff som lammene får i seg) 34
Nok råmelk! Energi, immunstoffer, vitaminer, mineraler m.m. Første mål så fort som mulig Tarmen «lukkes» etter ca. 24 timer Råmjølk skal være det første lammet får i seg Minst 1 liter råmelk første levedøgn (lam 5 kg) Reservelager i fryseren Fra søyer som har overskudd, ku (NB! øke mengden med ca. 30%) Tines forsiktig (kjøleskap, vannbad) Gi den beste råmelkskilden først!
Tiltak for å forebygge sjukdom Navledesinfeksjon hvis problemer Reine jur Hvilke lam? Opplæring (lære å ta smokken) på automat/ bøtte o.l. NB! får i seg mye bakterier når de er sultne og søker etter melk Inndeling i grupper: Lik størrelse og alder, små grupper Smittepress Tilsyn, oversikt Unngå tapere 36
Lunt og trekkfritt, men god ventilasjon Foto: Inger Anne Hovind Frøysedal Tett liggeunderlag for små lam Eks: to-klimabinge med tak over en del av arealet og varmelampe Godt reinhold Fôringsutstyr I bingen (spyle, strø..) Utfordrende å holde rent på tett gulv etter hvert 37
Tilgang til reint vann Fiber: metthetsfølelse, naturlige tarmbevegelser og regulere tarmflora. Bevegelse Beite 38
Lykke til med neste sesong! Takk for meg!