Forundersøkelse for OR NS9410:2016 Oppdragsgiver Måsøval Fiskeoppdrett AS
Rapportnummer F-M-17031 Rapportdato 14.11.17 Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Or Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: 05.07.17 08.11.17 Feb-mar 14 & sep-okt 15 08.11.17 NA Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Or Lokalitet Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Lokalitetsnummer 19875 Oppdragsgiver Selskap Måsøval Fiskeoppdrett AS Kontaktperson Harry Osvald Hansen Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer 916 763 816 7260 Sistranda Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M-17031 Side 2 av 32
Forord Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO 16665 (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Rapportnummer: F-M-17031 Side 3 av 32
Sammendrag Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse ved 19875 Or; anlegg midtpunkt koord. 63 02.443 N, 07 50.982 Ø. Det var ønsket å øke MTB fra 942,5 tonn til 2340 tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålinger ble utført på 5m, dimensjoneringsdyp, spredningsdyp og bunn. Strømretningen i overflaten var rettet hovedsakelig mot nordøst, en trend som også var fremtredende på dimensjoneringsdyp selv om vannføringen på dybden temporalt også var mot sørvest. Ved spredningsdyp og bunn var retningen på vannføringen mer uregelmessig, men majoriteten av vannflytningen gikk mot sørvest. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gav et godt grunnlag for optimal anleggsplassering. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (Bundersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). Resultatene fra B-undersøkelsen indikerte et belastet sediment som ble vurdert til TK 3. Resultatene vil ikke være direkte gjeldende for lokaliteten som helhet, da produksjonen på lokaliteten startet med stor fisk på et begrenset anleggsområde. I C-undersøkelsen ble det registrert et sandig sediment, med noe siltig innblanding, hvor samtlige prøver var sedimentkjemisk upåvirket, men det ble registrert noe lukt ved nærstasjonen. Ved å vektlegge resultater fra overnevte undersøkelser ble et influensområde for lokaliteten utarbeidet, hvor overgangssonen og anleggssonen ble definert. Overgangssonen ble plassert etter veiledende avgrensninger i NS9410 på 400 meter som ble benyttet som en maksimal distanse avhengig av batymetri, dybde og strømforhold. I nordlig retning ble overgangssonen naturlig begrenset av land og skrånende bunn og noe forkortet i østlig retning. Anleggssonen ble definert å følge 5 meter ut fra anleggssonen. Det har vært dokumentert et belastet bunnmiljø i anleggssonen fra produksjon på lokaliteten, men ulik drifting og plassering av anlegget mellom produksjonssykluser vanskeliggjør en grundig vurdering av de økologiske fotsporene fra anlegget. Ved opprettelse av nytt og større anlegg vil miljøhensyn, ved riktig drift i større grad være ivaretatt. Rapportnummer: F-M-17031 Side 4 av 32
Innhold 1. Innledning... 6 2. Materiale og metode... 7 2.1 Lokalitet... 7 2.2 Bunntopografi... 8 2.3 Strøm... 9 2.4 B-undersøkelse... 9 2.5 C-undersøkelse... 9 2.6 Hydrografi... 10 3. Resultater... 11 3.1 Bunnkartlegging... 11 3.2 Strømmålinger... 12 3.3 B-undersøkelse... 14 3.4 C-undersøkelse... 18 3.5 Hydrografi... 21 4. Diskusjon... 22 Litteratur... 24 Vedlegg... 25 Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse... 25 Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse... 29 Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse... 31 Rapportnummer: F-M-17031 Side 5 av 32
1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, de siste miljøundersøkelsene som ble utført i sammenheng med forundersøkelsen og bunnkartlegging av området rundt anlegget for lokalitet 19875 Or. Det ønskes å øke MTB fra 942,5 tonn til 2 340 tonn, og i sammenheng med økningen i biomasse ønskes det å endre anleggsplasseringen. Rapportnummer: F-M-17031 Side 6 av 32
2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Lokalitet 19875 Or ligger i Freifjorden på sørsiden av øya Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal (Figur 2.1.1). Det ønskes å endre anleggsplasseringen, i sammenheng med ønsket om utvidelse av MTB. Anlegget var bestående av tre bur ved siste B-undersøkelse, hvor to var benyttet under produksjonen (Åkerblå, 2017). Det ble tatt utgangspunkt i nytt anleggsdesign i gjeldende rapport, hvor det nye anlegget ønskes å plasseres med tre parallelle doble burrekker med rom mellom rekkene (Figur 2.1.2). Anleggsområdet lå i en svakt definert bukt, hvor bunnen var relativt plant med dybder varierende mellom 50 og 55 meter under anlegget. I sørlig retning skrånet bunnen mot dypere områder i Freifjorden. Det nye anlegget vil kreve mer plass, men vil bli plassert over tilsvarende dybder mellom 50 og 60 meter over sjøbunnen. Figur 2.1.1 Plassering av lokaliteten (rød sirkel sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M-17031 Side 7 av 32
Figur 2.1.2. Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er inntegnet med ramme, fortøyningsliner og fôrflåte. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell 2.2.1. Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading 10-15 cm posisjon og høyde Rapportnummer: F-M-17031 Side 8 av 32
Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data i rapporten (Havbrukstjenesten, 2015); se denne for mer inngående informasjon. Strømmålingene ble utført av Havbrukstjenesten AS i to tidsperioder; i perioden februar til mars 2014 ble 2 måleinstrumenter (Aanderaa punktmålere) ble utplassert på henholdsvis 5- og 15 meters dybde på posisjon 63 02.443 N; 07 50.982 Ø og i perioden september til oktober 2015 ble to måleinstrumenter (SD 6000 (spredning) og Aanderaa punktmåler (Bunn)) utplassert på spredningsdyp og bunn på posisjon 63 02.384 N; 07 51.024 Ø. Målerene registrerte strømretning og hastighet hvert tiende minutt. Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten Åkerblå (2017); se denne for utfyllende informasjon. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse Resultater publisert i forundersøkelsesrapporten baseres på data foreliggende fra feltarbeidet, som sedimentmorfologi og sedimentkjemi. Faunaanalysen ble ikke ferdigstilt i Rapportnummer: F-M-17031 Side 9 av 32
tide, men rapporten på C-undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt) vil bli utstedt i ettertid. En C- undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2016). Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabell 2.1 (Molvær et. AL. 1997). Rapportnummer: F-M-17031 Side 10 av 32
Tabell 2.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som vil bli benyttet til forankring av anlegget ble kartlagt. Anlegget ønskes plassert en bukt, med en relativt brått skrånende bunn fra øya Frei før bunnen flater ut over et større plant område med dybder mellom 50 og 60 meter (Figur 3.1.1). I sørlig himmelretning var dybdene større, hvor bunnen skrånet ned mot Freifjordens dypere områder. Hardhetskartleggingen indikerte at sedimentsammensetningen på platået hovedsakelig bestod av kornstørrelser i mellomsjiktet; sandige sammensetninger (grønn- og gulfarge) (Figur 3.1.2), hvor sedimentsammensetningen under anleggsrammen var homogen. Det ble registrert varmere farger (oransje til rød) i skråningene både nord og sør for anleggsplasseringen, noe som indikerer en større innblanding av hardere bunn. Anleggstegningene illustrert i Figur 3.1.1 & 3.1.2 var nytt anleggsdesign. Figur 3.1.1. Bunnkartlagt område rundt planlagt oppdrettslokalitet. Anlegget er presentert med ramme. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M-17031 Side 11 av 32
Figur 3.1.2. Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått/lilla (bløtbunn). Planlagt fortøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS84. 3.2 Strømmålinger Strømroser viser strømhastighet og strømretning over hele måleperioden og gir en indikasjon på hovedstrømsretning (Havbrukstjenesten, 2015). Vannflytningen var i overflatevannet (5 meter) over måleperioden rettet mot nordøst og samme trend ble registrert ved dimensjoneringsdyp (15 meter), selv om det ble registrert en større andel vannflytning mot sørvest sammenlignet med overflatevannet (Figur 3.2.2). Spredningsdyp og bunnstrøm ble målt i et annet tidsrom en målinger av øvre vannlag, hvor strømretningen i større grad varierte mot flere himmelretninger med en uttrykt tyngde mot sørvest. Målinger utført på spredningsdyp viste noe avvikende data, hvor instrumentsvakhet ble diskutert som en mulig feilkilde. Strømintensiteten på dybde ble i Havbrukstjenesten (2015) anslått å være høyere enn registrerte data tilsa. Området ble i rapporten vurdert å ligge i et område hvor vannet konstant er i bevegelse, men gjennomstnittlig strømhastighet ble vurdert som middels sterk til svak over ulike dybder. Rapportnummer: F-M-17031 Side 12 av 32
Figur 3.2.2. Strømroser indikerer hovedstrømsretning og strømhastighet over ulike himmelretninger. Strømretning og hastighet ble registrert ved 5 meter (øvre illustrasjon, til venstre), 15 meter (ø.h.), spredning (n.v.) og bunn (n.h.) (Havbrukstjenesten, 2015). Rapportnummer: F-M-17031 Side 13 av 32
3.3 B-undersøkelse Anlegget har vært flyttet noe mellom ulike produksjonssykluser, noe som gjør en sammenligning mellom miljøundersøkelser mindre valid. Siste B-undersøkelse ble utført av Åkerblå AS 05.07.2017 (Åkerblå, 2017), hvor 8 prøvepunkter ble plassert rundt i det operative anleggsområdet (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Fisken produsert i syklusen på Or var flyttet fra lokalitet 12872 Kattholmen. Området undersøkelsen konsentrerte seg om var mindre i omfang enn utbredelsen av ønsket ny anleggsutbredelse. Et utdrag av hovedpunktene fra Åkerblå (2017) presenteres under. Type sediment: Sedimentet bestod hovedsakelig av sand og silt, med mindre innslag av grus. Fauna: Det ble registrert flerbørstemark ved seks av åtte prøvestasjoner, og individantallet varierte mellom 4 300 individer per grabbskudd. Skjell (Thyasira sarsi) ble registrert ved én stasjon. Kjemiske målinger: Det ble funnet nok sedimet til kjemisk analyse ved samtlige prøvestasjoner. Verdiene av ph og Eh varierte en del, men var totalt sett dårlige. De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 3. Sensoriske vurderinger: Det ble ikke registrert gassdannelser ved noen av prøvepunktene. Brun misfarging ble registrert ved fem stasjoner. Sterk lukt ble registrert ved tre stasjoner, og noe lukt ble registrert ved én stasjon. Løs konsistens ble registrert ved tre stasjoner, og myk konsistens ble registrert ved tre stasjoner. Middels tykt slamlag ble registrert ved tre stasjoner. Fôrrester ble registrert ved én stasjon. Fekalier ble registrert ved seks stasjoner. Samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 2. Miljø / Bæreevne: Resultatene fra B-undersøkelsen tyder på at bunnen under anlegget ved Or bærer tydelig preg av oppdrettsvirksomheten. Dette kommer til syne ved totalt sett dårlige ph- og Eh-verdier og tydelige sensoriske indikasjoner på organisk belastning ved flere av prøvepunktene (bl.a. sterk lukt, nedslamming, brun misfarging). Tre av stasjonene (st. 2, 5 og 7) fremstod som overbelastet. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen lokalitetstilstand 3. Ved forrige B- undersøkelse (05.01.2014) fikk lokaliteten tilstand 1. Rapportnummer: F-M-17031 Side 14 av 32
Tabell 3.3.1 Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå AS, 2017). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 3,00 Gr. II ph/eh 3 Gr. III Sensorikk 1,49 Gr. III Sensorisk 2 Gr. II+III 2,24 Gr. II + III 3 Dato feltarbeid 05.07.17 Dato rapport 19.07.17 Lokalitetstilstand 3 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 8 Ant. grabbhugg 8 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Silt Grus Tilstand 1 1 Tilstand 3 1 Tilstand 2 3 Tilstand 4 3 Indeks illustrert tilstand 1 2 3 4 Figur 3.3.1 Batymetrisk kart med anleggsplassering og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017). Rapportnummer: F-M-17031 Side 15 av 32
Figur 3.3.2. 3D-kart over bunnen med anleggsplassering og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har vestlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017). Tidligere B-undersøkelser som var utført for lokaliteten konkluderte med tilstandsklasser mellom TK 1 og TK 3 (Tabell 3.3.2). Da plasseringen av anlegget og bruksmønsteret var annerledes mellom produksjonen av de ulike generasjonene, vil ikke en sammenligning gi essensiell informasjon, noe som kan være illustrert i Figur 3.3.3, hvor utfôringsraten rundt undersøkelsestidspunktet var meget høy, men ikke viste igjen i miljøundersøkelsen. Gjeldende undersøkelse indikerte et sedimentmiljø som i liten grad klarte ta unna den organiske belastningen fra oppdrettsvirksomheten, hvor flere områder under anlegget var overbelastet. En nærliggende forklaring på en ganske kjapp forringelse av miljøet på lokaliteten kan ligge i flyttingen av utviklet fisk over et bunnmiljø som ikke er tilvendt organisk akkumulering i den størrelsen fiskeproduksjon bidrar med. I tillegg var bare to av tre bur benyttet, og det dårlige sedimentmiljøet observert i Åkerblå (2017) vil antageligvis være mulig å unngå. Tidligere undersøkelser ble vurdert til bedre tilstandsklasser, som indikerer at området (selv om anleggsplasseringen ikke var identisk) an håndtere fiskeproduksjon. Rapportnummer: F-M-17031 Side 16 av 32
Figur 3.3.3 Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Tabell 3.3.2. Oppsummering av B-undersøkelser ved lokaliteten, samt produksjonsdata for lokaliteten. Dato Gen. Indeks (Gr II og III) Tilstand Utforet mengde Merknader 05.07.2017 V-16 2,24 3 930 tonn Maks produksjon 05.01.2014 V-11 0,44 1 1020 tonn Brakklagt i 16 mnd 04.10.2012 V-11 1,26 2 1020 tonn Brakklagt i 3 uker 13.09.2010 V-09 0,19 1 900 tonn Maks produksjon Rapportnummer: F-M-17031 Side 17 av 32
3.4 C-undersøkelse Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført 08.11.17 (Åkerblå, ikke utstedt) og er den første C-undersøkelsen som har blitt utført for lokaliteten. Analysene og rapportskrivingen ble ikke ferdigstilt i tide til utstedelsen av gjeldende rapport, men det undersøkte området beskrives under. Det ble opprettet 4 stasjoner i overgangssonen (OR-1, OR-2, OR-3 & OR-4) til lokaliteten på dybder mellom 55 og 72 meter (Figur 3.4.1). Stasjonsplasseringene ble gjort i henhold til NS 9410:2016. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og forespeilet biomasse (Figur 3.4.2). Vanngjennomstrømningen i lavere vannlag var noe mer sentrert mot sørlig himmelretning, mens overflatevannet, fra en annen måleperiode, dro mot nordøst. Anlegget lå ved undersøkelsestidspunktet som illustrert i Figur 3.3.1, hvor nærstasjonen, OR-1, ble opprettet 10 meter fra midtre bur-rekke for å kunne måle belastning fra eksisterende produksjon og ved fremtidig produksjon i området (Figur 3.4.3). To stasjoner, OR-3 og OR-4, ble lagt i sørlig retning, hvor det i strømmålingene ble indikert at spredningspotensialet var størst. OR-3 ble plassert 100 meter fra planlagt anleggsramme, mens OR-4 ble plassert på det dypeste punktet (72 meter) 300 meter fra anleggsrammen. Det ble målt en nordøstlig strømretning på overflatevannet, og det forventes å kunne spres noe organisk materiale i denne retningen, og stasjonen i ytterkanten av overgangssonen, OR-2, ble opprettet 260 meter fra anlegget. Sedimentsammensetningen var homogen for hele undersøkelsesområdet, hvor sand var den dominerende jordarten i prøvene. I prøvene opphentet fra de mest dyptliggende stasjonene sør for anleggsrammen, OR-3 og OR-4, ble det også registrert noe siltig innhold. I prøvene fra OR-1 ble det registrert noe lukt, men kjemisk fremstod sedimentet som godt. Det ble ikke registrert andre tegn på organisk tilstedeværelse i sedimentprøvene og sedimentkjemisk ble det målt verdier som tilsvarte verdier fra forventet ubelastet sediment (Vedlegg 2 & 3). Alle grabbprøver ble akkreditert på volum og ubrutt sedimentoverflate. En referansestasjon ble opprettet 1200 meter sørvest fra planlagt anleggsramme. Den ble opphentet fra 54 meters dybde, som kan sammenlignes med dybdene for overgangsstasjonene. Sedimentsammensetningen var også tilsvarende prøvene som forelå fra OR-1 og OR-2, mens det var noe mer siltig innhold i prøvene fra OR-3 og OR-4, og spesielt sammenligning med førstnevnte vil være direkte gjeldende. Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i C-undersøkelsen, når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M-17031 Side 18 av 32
Figur 3.4.1. Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn OR-X, med stasjonstype etter stasjonsnavnet (CX). Kartdatum: WGS84. Figur 3.4.2. Overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Referansestasjonen er avmerket utenfor den etablerte overgangssonen. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M-17031 Side 19 av 32
Figur 3.4.3. Kartet illustrerer stasjonsplassering for B-undersøkelse (nummererte firkanter med tilstandsvurdering), strømmålerplassering og C-undersøkelsens innerste stasjon (OR-1) og c-stasjon OR-3. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M-17031 Side 20 av 32
3.5 Hydrografi Hydrografiske data ble innhentet ved CTDO-nedsenkning på den dypeste stasjonen (OR-4) 08.11.17 klokken 11:00. Salinitet og temperatur økte fra overflaten mot bunn, hvor økningen var spesielt stor i de øvre 20 metrene som indikerer avrenning fra terrestrisk miljø. Temperaturen sank noe de siste 10 metrene. Oksygenmetningen og oksygeninnholdet var høyt gjennom hele vannsøylen (> 90 %), men oppløste oksygenmengder sank noe fra 50 meters dybde og mot bunnen (Figur 3.5.1). Metningsgraden på oksygen på bunnvannet ble klassifisert til tilstandsklasse 1 etter Molvær et al. (1997). Figur 3.5.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Rapportnummer: F-M-17031 Side 21 av 32
4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på 2 340 tonn, til overgangssonen er etter NS9410:2016 400 meter. Områdets åpne plassering i Freifjorden, hvor det ikke er bentiske terksler mellom anleggssonen og dypere områder, indikerer et godt spredningspotensiale, hvor potensialet i størst grad vil begrenses av strømmønster rundt lokaliteten. Bunnen var homogent sammensatt i overgangssonen uten stor dybdevariasjon, med dybder varierende mellom 50 og 60 meter under forespeilet anleggsplassering. Strømdata indikerte en noe sørlig bunn- og spredningsstrøm, mens det ble registrert nordøstlig retning på overflatestrømmen. Datainnsamlingen ble imidlertid utført i forskjellige tidsrom med noe forskjellig plassering (som spesifisert i 2. Materiale og metode), som muligens kan forklare en forskjellig strømretning på forskjellige dyp som sannsynligvis ikke stammer fra en ekstrem lagdeling av vannet. Strømstyrken varierte mellom svak og middelssterk for ulike dybder. Sedimentsammensetningen, hvor det hovedsakelig var sand i grabbprøvene med noe siltig innblanding, kan være et tegn på at bunnstrømmen rundt lokaliteten var av svakere styrke. Den viktigste faktoren for akkumuleringen av organiske biprodukter fra oppdrettsnæringen i det behandlede området vil være strømdata, da det ikke var dypt under anlegget og bunnen var plan innenfor forventet spredningsområde. Mye av det organiske materialet forventes da å bunnslå på det flate platået bestående av sand, hvor bunnstrømmens påvirkning vil kunne flytte på materialet i den dominerende strømretningen. Da målingene spriker vil det være viktig å inkludere et potensiale for spredning i både østlig og sørvestlig retning. Spredningsstrømmen er i litteraturen gitt å veie tyngst for vurdering av spredningspotensiale av organisk materiale, men da målingene gjort på dette dypet ikke gav gode data, ble data fra bunnstrøm vektlagt i større grad. Da bunnen var relativt homogen, dybden under anlegget var grunn og strømhastigheten på bunn og spredning ikke var veldig sterk ble det vurdert å la anleggssonen følge anleggsrammen 5 meter ut fra anleggsrammen i alle himmelretninger. Det største spredningspotensialet ble vurdert å være mot sør, sørvest og østlig himmelretning fra forepeilet anleggsplassering. I nordlig og nordvestlig retning var overgangssonen begrenset av land og grunnere områder, og overgangssonen ble lagt til området hvor skråningen fra Frei flatet ut. I sørvestlig og sørlig retning ble overgangssonen maksimalt strekt ut til 400 meter, selv om overgangssonen de fleste steder var på rundt 350 meter, en bedømmelse bestemt etter bunnforholdene (Figur 3.4.2). Det ble vurdert at spredningspotensialet, av grunner gitt ovenfor (basert på dybder, strømhastigheter og batymetri), ikke ville strekkes ut så langt som 400 meter fra anlegget. I østlig retning ble overgangssonen strekt ut i overkant av 300 meter Rapportnummer: F-M-17031 Side 22 av 32
fra anleggsrammen, som var noe kortere enn i sørlig retning, men ble vurdert som tilstrekkelig for å omfavne spredningspotensialet i østlig retning. B-undersøkelser gjennomført ved lokaliteten konkluderte med varierende tilstandsvurderinger. Det vil være utfordrende å sammenligne resultatene fra B- undersøkelsene, da produksjonen av ulike generasjoner har skjedd på forskjellig grunnlag. Men gode tilstander vil indikere at området tåler produksjon. Det ble i siste gjennomførte B- undersøkelse konkludert med tilstand 3, hvor fisk ble flyttet fra en annen lokalitet. Dette kan muligens forklare resultatet da en plutselig produksjonsstart ikke kan gi grunnlag for børstemark å bygge opp tilstrekkelige mengder for å håndtere det organiske materialet, i tillegg til at produksjonen foregikk over et begrenset område. I gjeldende anleggsdesign ble det lagt mer rom mellom burene, som øker spredningspotensialet av organiske biprodukter fra produksjonen og gir mer friskt vann til fisken. Det ble heller ikke utført en utforskende B- undersøkelse i området for å kartlegge sedimenttyper og eventuell påvirkning i området, men sedimenttypen ble vurdert å være såpass homogen (see Figur 3.1.2) at dette ikke fremstår som en nødvendighet. Rapportnummer: F-M-17031 Side 23 av 32
Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, 20.06.2016, Referanse 201609790-1. Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned 01.11.16 fra http://www.fiskeridir.no/akvakultur/registre-og-skjema/skjemaakvakultur/akvakultursoeknad Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, 29.05.17 Havbrukstjenesten (2015). Strømrapport for Or. Rapport nr.: SR-M-03715. Rapportansvarlig: Jenny-Lisa Reed. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO 16665 (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2017). B-undersøkelse for lokalitet Or. Rapportnummer: B-M-17101. Forfatter: Dag Slettebø. Åkerblå AS (ikke utstedt). C-undersøkelse Naglen. Ikke sluttført feltarbeid utført 08.11.17 Rapportnummer: F-M-17031 Side 24 av 32
Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Rapportnummer: F-M-17031 Side 25 av 32
Rapportnummer: F-M-17031 Side 26 av 32
Rapportnummer: F-M-17031 Side 27 av 32
Rapportnummer: F-M-17031 Side 28 av 32
Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M-17031 Side 29 av 32
Rapportnummer: F-M-17031 Side 30 av 32
Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Bildene markert med 5 var bilder tatt av referansestasjonen. De andre følger stasjonsnummereringe (OR-X). Rapportnummer: F-M-17031 Side 31 av 32
Rapportnummer: F-M-17031 Side 32 av 32