NORSET GÅRD Ørland Hvorfor sluttet vi med melk og kjøtt for å utvide kornproduksjonen?

Like dokumenter
Litt om Ørland og de endringer som skjer når Staten bygger for 8 mrd. Vårt gårdsbruk før og nå, og hvorfor avviklet vi dyra, men satser..

Landbruk i rød sone på Ørland

Økonomien i robotmelking

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/ Lars Kjuus

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Trender i norsk landbruk 2018 H E D M A R K O G O P P L A N D

AKTIVITETSVENN Hvordan kan noe fint fortsette å være fint?

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Bakgrunn Melkeprosjektet / God fremtid i melkeproduksjon

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Jakten på kvinnebonden - betydningen av partners involvering på gårdsbruk. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Søknad om konsesjon for erverv av eiendom gbnr 34/9 og 34/59 i Sandlia, Tana kommune.

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Kontroll av driftsfellesskap - erfaringer fra kommunene i Hedmark

RNP Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Økonomi og bedriftsledelse

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Eksamen LBR3001 Plante og husdyrproduksjon. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Finalister: Årets unge bonde 2014

IBU møte Måltidets Hus

Driftsøkonomien i landbruket

Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority

Ny Giv Tjen penger på sau

Fjellandbruket i Nord- Trøndelag har vi levert?

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

INVESTERINGER I LANDBRUKET

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

STUDIETILBUD. Fagskole i storfehold og driftsledelse Ettårig agronomutdanning

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/ Kirsti Jakobsen,

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Klimagasser fra norsk landbruk

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Drøvtyggere og klimagasser

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Landbruket i Steinkjer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Melkerobotisert stiavhengighet med klimakonsekvenser på bruksnivå

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Bruksutbygging i landbruketavklaringsprosessar. Jon G. Lied

Driftsøkonomien i landbruket

Livslinjeråd. Petter Klette

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Korn og klima. Innledning på Kornkonferansen januar 2012 Hanne Eldby

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Notat Økonomien for samdrifter i melkeproduksjon. Svein Olav Holien NILF. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning

Innspill til melding om jordbrukspolitikken

Markedsordningen for korn

Klimasmart matproduksjon

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Hva er økologisk matproduksjon?

Status i jordbruket. Utvikling og politikken bak

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Fjellandbruket. Oppdal og Rennebu

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK


Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Hege Hovd Kari R. Granlund Audun Holte Nina Løkken Gunhild Nyaas Hedvig Rognerud Linda M. Ramberg Linda Merkesdal Olav U. Østigård Janne Schjølberg

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1

Hvilke krefter styres bonden av i sin arealbruk, i pressområder og næringsfattige områder

Eksamen. 14. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Transkript:

NORSET GÅRD Ørland Hvorfor sluttet vi med melk og kjøtt for å utvide kornproduksjonen? NILF-seminar slekter skal følge slekters gang?? Stjørdal, 25. april 2012 Hans Kristian Norset norset@fosen-transport.no mob 917 17 000

Bakteppe : Jeg er stolt over å være bonde og gården vår og sier det ofte! Men har vi lov til å sette frem brystkassa på bygdene? Kan vi skryte av gården vår eller er det bare av traktoren? 1981-87 : Underviste i landbruksfag 1987 dd daglig leder Fosen Transport 1991 2007 Ørland formannskap og kommunestyre 1992 gift med Marianne Norset og begge jobber utenfor gården 1992 overtok heimgården med 120 tonn kvote og ansatte foreldrene som avløsere 1998 - restaurerte driftsbygningen til kjøttprod. (bygd 1928) samt bygde nytt kufjøs 2008 solgte ca 300 tonn kvote, slaktet alle 200 storfe samt alt teknisk utstyr i fjøset 2011 ca 1100 da korn, herav leid ca 400 da, avling fra 400 til 550 kg pr da En presentasjon i 4 deler om bakteppe, familiens valg, økonomien, og fremtid 2

Ørland kommune ca 5.500 innbyggere ca 70 km2 totalt hvorav vel 40 km2 er dyrket areal 3

Rammevilkår på Ørland 1992 : 120 melkebruk (hentepunkt) 2002 : 95 stk som leverte vel 10 mill liter melk 2012 : 39 stk som leverer ca 7.5 mill liter melk 2022 : trolig max 10 stk som leverer 5 7 mill liter melk Ørland har egnet jord for lett drevet landbruk God infrastruktur også for landbruket Godt landbruksmiljø, og vi eldes og blir færre Men : - godt kvalifiserte bønder er attraktive på jobbmarkedet - lett tilgang på arbeid - urbanisering og ungdommen vil nok mange plasser overta eiendommene men leie bort jorda. 4

14.juni vedtas kampbasen lagt til Ørland - følger for landbruket og oss som bor der? 5

Avstand til flystripa ca 350 meter - støy kan medføre at bolighus rives og familien tilys flytting 6

Min/vår situasjon på Norset 1992 : - ansettelse av mine foreldrene ga positive løsninger for oss alle - mor og far driftet fjøset med ca 50 fridager pr år - jeg driftet uteareal ca 4-500 da samt full jobb som daglig leder i Fosen Transport 1998 : - nytt moderne kufjøs og lettdrevet kjøttproduksjon i restauret gammelfjøs - bra økonomi og optimisme rådet med flere nyfjøs hos naboene - muligheter for samdrift og kjøp av kvoter - samdrift med senere oppkjøp og kvote som økte fra 120 til ca 300 tonn. - arealet økte til vel 1000 da inkl leid areal - leverte ca 100 slakt - flink avløser med 10-4 turnus, 230 arbeidsdager i fjøset - 135 arbeidsdager for familien, men vakt de øvrige 230 dager samt utearbeid Vi hadde det fint og trivdes godt i fjøset, men hadde aldri helt fri 7

Nyfjøset for melkeproduksjon med 50 liggebåser ble bygd sammen med gammelfjøset 8

Gammelfjøset fra 1928 fikk spalteplank og plass for 150 okser i ca 20 binger. Samtlige 200 dyr gikk løse på binger 9

300 år gammel trønderlån fra Rissa ble ombygd ved flytting i 1928 og restaurert siste gang i 2005 10

Nyfjøset fra 1998 bygd i teglstein, med lettere takkonstruksjon enn altaskifer som resten av bygningene Optimismen og satsing fikk en del positiv medieomtale 11

15.Oktober 1998 12

I FjøsDøra Nr. 4 1998 13

I FjøsDøra Nr. 4 1998 14

Men transporten vokste og mitt fokus måtte rettes mer mot de ulike firma jeg ledet som daglig leder. 5 BILEIERE 2 ANSATTE 100% FOSEN TRANSPORTSENTRAL BA 60% 100% 50% TANKTRANS BA FOSEN GODS AS TS BULK BA 100% nn Transport as 50% SAMTRANS AS

Omsetningsøkning og vekst i transportfirmaet Fosen Transport kom i samme periode som satsing på gårdsdriften i perioden 1998 til 2008..

Norsk Transport Bladet Nr. 3 2006 17

Adresseavisen 26. okt 2006

Jeg måtte ta noen veivalg og vi var heldige som KUNNE velge - mer jobb i Trondheim - pendling og 2 kontor - politikk og varaordfører - større gård Valg må tas! - hva vil familien og drengen om 10 år? - ønsker vi dette dobbelarbeidende livet? - er det fortsatt artig? - politisk forutsigbarhet i landbruket er labil - mer fokus på nisjeproduksjon / finne på noe annet på gården (jeg ønsket ikke det) - rådgivere feilinformerer og presser frem ulønnsom investeringer til næringa - lønnsomhet i næringa er usikker - er det artig? - er det lønnsomt? - er vi nødt til å fortsette? - kan vi fortsatt utvikle gården? 19

Kalven Brutus ble syk og med for lite tid til pleie fra meg måtte det tas raske valg!

Valget skjedde en høstdag i 2006 Valgte da å slutte med husdyr og politikk - kalven Brutus sørget for beslutningen, - jeg måtte velge transport eller dyr - høy pris på kvotene - større vedlikehold innen 10 år - bruk for driftsbygningene til lager ifm kornprod - god tid til å ombestemme oss før evt slutt mars om 1,5 år - barna ønsket mer pappa - transporten vokste Den økonomiske vurderingen av gårdsdrifta : - hvordan skal man regne på dette? - vi så på gårdens driftsresultat - god oversikt over arbeidstimer (egne timer og via avløserlaget) - driftsbygningene stort sett nedbetalt. - gjorde våre egne vurderinger uten rådgivere før etter beslutningen 21

Kona og våre tre døtre var deltakende i fjøsstellet og valget, og etter hvert fant vi ut at å avvikle husdyrholdet var riktig for oss selv om minstejenta savner kalvene 22

Momenter som i vår situasjon bekreftet rett valg for vår gård: Snart vedlikeholdsbehov Nye byggforskrifter Miljøutfordringer (rundball) Avløsere blir mangelvare Utvidelse for evt robot medfører påbygging Stadig nye forskrifter og regelendringer 23

Siste melking skjedde februar 2008, og flere ønsker alt å kjøpe melkestallen som er like fin etter 10 års bruk. 24

FINN 29. oktober 2007 25

26. Februar 2008 26

26. Februar 2008 27

Adresseavisen 18. februar 2008 28

Regnestykket på Norset : 5 årsperiode med snittet driftsresultat ble romslig sett + 600.ooo,- Bidraget ble tilfeldig rimelig likt i de 3 produksjonene: - Melk ca 300 tonn = 200 - Kjøtt ca 100 slakt = 200 - Korn ca 700 dekar = 200 = Sum pr år ca 600 Slutter med melk og kjøtt og får reduksjon ca 400 Ikke gras gir økt kornareal og øker resultat korn m.ca 100 Netto reduksjon på jordbruksinntektene blir da ca 300 29

Hvordan beholde resultatet +600 fremover? Ønsker samme inntekt i årene fremover, er det mulig? Hva får vi for melkekvote, fjøsutstyr og alle dyra? Kan dette dekke opp de tapte 300.ooo og hvor lenge? (Anslått beløp tekn 0,7 kvote 1,7 og slakt 2,0 = ca 4 mill, +++) Hvis vi setter hele salgssummen i banken, hvor mange år kan jeg ta ut 300 indeksregulert før kontoen blir tom? Ca 22 år! Hvorfor arbeide i fjøset 135 dager med 365 dager vakt når alternativet er. Valget ble vel enkelt! 30

Men hva med framtida i landbruket? Hva hjelper det å kreve når man ikke blir hørt? Har vi andre virkemidler vi tørr å bruke? Streike? VG, 6.mai 2011:

Optimismen er ikke påtakende i næringa NATIONEN 16. april 2012 :

og med god grunn, for her kommer mer dokumentasjon. 2. Mars 2012

Bruken av overføringene provoserer den som skal leve av matproduksjon! NATIONEN 26. Juni 2010:

Men om lønnsomheten er lav så er det ikke mangel på ufornuftige investeringer i maskiner.. NATIONEN - 27. august 2011

..og fornuften rår kanskje heller ikke på Norset der 1000 årstimer fordeles på mange traktorer, men artig e d 36

Å være kornbonde er trivelig det! (Savner litt melking i helgene, men det går bra ) 37

Og mens pappa sitter på treska så kan kone og barn dra på tur i hagen i stedet for fjøset! Til og med katta koser seg 38

Så ble det endelig tid til fisketur også noe som de to storesøstrene ikke fikk. 39

Melkerommet kom til nytte når melketanken ble tatt bort Ombygd fjøs brukes til lager for såvarer, gjødsel og maskiner 40

..og så ble det tid til en Roma tur også 41

og ulike drømmer kan realiseres uten risiko for driftsstans på melkemaskina

Og fremtida på Ørland kommer til å bli meget spennende for alle! 43

Men jeg er optimist og tror forsvar og landbruk fortsatt kan gå hånd i hånd 44

Ørland vil nok, med ulike tilpasninger, for alltid være dominert av landbruksareal 45

..og husk, - det er frivillig å være bonde, og mange fordeler har vi som bonde, og da bør vi omtale oss selv positivt, for folket er mer positive til oss en noen gang! og vi må ha det artig 46

Avslutning Dette ble da en liten subjektiv fremstilling på hvorfor vi på Norset valgte å avvikle husdyrholdet. Vi ønsker at færrest mulig følger etter våre valg, for alle har behov for husdyrprodusenter skal vi øke matproduksjonen! Men vi må reise oss og stille krav til mer lønnsomhet og da er det viktig at husdyrbrukene får mest, ellers så stopper all rekruttering! Takk for meg, og lykke til med seminaret! Hilsen Hans Kristian 47