K O N S E K V E N S A N A L Y S E : KUNSTGRESS- OG KUNSTISBANENS STØRRELSE PÅ ØREN SKOLE JANUAR 2016
Ferdigstilt: 11.01.2016 Analysen er utarbeidet av Drammen kommune med grunnlagsmateriale fra Multikonsult (illustrasjonsplaner og snitt) og Stener Sørensen (økonomiske beregninger) 2
INNHOLD SIDE Innledning 4 Bakgrunn for analysen 4 Om analysen 4 Området 5 Bakgrunn 6 Øren skole: funksjon og brukere 6 Anbefalinger for uteområder i skoler/nærmiljø 6 Banestørrelsene 8 Brukerne av området 10 Skole / SFO / IFO / nærmiljø 10 Idrett 12 Drift av kunstgress- og kunstisbanen 14 Sommerdrift 14 Vinterdrift 14 Trafikk og adkomst 16 Belastning for naboer - lys/lyd 18 Terreng/vegetasjon 19 Økonomi 20 Oppsummering 21 3
INNLEDNING BAKGRUNN FOR ANALYSEN Detaljregulering for Øren skole ble vedtatt i Bystyret 16.06.2015. I planen er maksimalt tillatt størrelse på ny kunstgresss- og kunstisbane regulert til maksimalt 68 meter x 100 meter mot innsiden av gjerder. Det vil si at selve spilleflaten på banen maksimalt vil kunne bli 60 meter x 90 meter, da det må være fire meter sikkerhetssone på langsidene og fem meter sikkerhetssone på kortsidene av banen. Drammens Ballklubb ønsker å ha en spilleflate på 60 meter x 100 meter, noe som innebærer at totallengden på banen vil bli 110 meter. Ved sluttbehandlingen av planen i Bystyret ble følgende tillegg vedtatt for å ivareta/behandle ballklubbens ønske: 2. Forslag fra DBK om utvidet banestørrelse belyses i en egen prosess. Rådmannen gis fullmakt til å treffe vedtak om justering av banen. Formannskapet holdes orientert om prosessen før vedtak treffes. På bakgrunn av dette vedtaket er denne konsekvensanalysen av de to banestørrelsene for kunstis- og kunstgressbane på Øren gjennomført. Analysen belyser konsekvensene av og forskjellene mellom den regulerte banestørrelsen (60*90m) og en utvidet bane (60*100). I tillegg til at reguleringsplanen for Øren skole har lagt til rette for ny knustis- og kunstgressbane, er det i økonomiplanen for perioden 2016-2019 (vedtatt i Bystyret 24.11.2015) avsatt 32 millioner kroner til ny kunstis-/kunstgressbane på Øren, fordelt på 2 millioner kroner i 2016 og 30 millioner kroner i 2017. OM ANALYSEN Ved planlegging av uteområder på skoler, er det mange hensyn å ta og mange behov å dekke. Denne analysen belyser de viktigste aspektene ved Øren skoles uteområder, og ser på konsekvensene for disse ved de to ulike banestørrelsene som er aktuelle. Til slutt sammenstilles dette i en oppsummering. Analysen illustrerer konsekvensene med illustrasjonsplaner og snitt for banestørrelse 60*90 meter og 60*100 meter. Disse banestørrelsene er ekskludert sikkerhetssoner på henholdsvis 4 meter for hver langside og 5 meter for hver kortside. Banestørrelsene vil gjennom analysen omtales som 60*90 meter og 60*100 meter, selv om banene med sikkerhetssoner i realiteten er henholdsvis 68*100 meter og 68*110 meter. 4
OMRÅDET AREALET SOM ER ANALYSENS TEMA: HVA ER KONSEKVENSENE AV Å UTVIDE BANEN MED DETTE AREALET? SKOELENS UTEAREAL FOR AKTIVITETER, LEK, OPPHOLD SKOLEGÅRD: BANE 60*90 METER, MYE ORGANISERT AKTIVITET/LEK SKOLEGÅRD: EGENORGANISERT AKTIVITET/LEK Skolens utearealer, med markering av regulert banestørrelse (60*90m, inkl. sikkerhetssoner), øvrig regulert areal for lek og aktivitet, samt arealet nord for banen, som vurderes inkludert inn i en større bane (10 meter lenger) Nordre del av dagens bane, samt lekearealet nord for banen (mellom banen og Gamborgs vei) 5
BAKGRUNN ØREN SKOLE: FUNKSJON OG BRUKERE Øren barneskole har i dag over 500 elever i 1. 7. trinn. Skolen opplever vekst i elevantallet, og har behov for utvidelse av undervisningsareal og lokaler for fysisk aktivitet. I barnehage- og skolebehovsanalysen for perioden 2014-2030 (Norconsult, 2014) kommer det frem at det forventes en vekst i elevtallet til ca. 660 elever frem mot 2030. Skolens uteområder er fordelt på ulike funksjoner, og behovene til skole, lek, aktivitet (både egenorganisert og organisert), lærings- og oppvekstmiljø og idrett skal ivaretas. Kunstgressbanen ligger inne i skolegården, og dette har over lang tid vært en ressurs for skolen, med godt samspill mellom skole og idrett. Målet med den videre utviklingen av skole- og idrettsanlegget har vært at dette gode samspillet skal videreføres. Uteområdene på Øren skole er et nærmiljøanlegg med en viktig funksjon for bydelen, og har disse brukergruppene: Skole og SFO/IFO benytter hele anlegget (skolegård og bane) til ulike aktiviteter. Egenorganisert aktivitet: foregår på og utenfor banen før og etter skoletid og i helgene når banen for øvrig ikke er opptatt til organisert trening eller kamper. Det er ikke registrert at det kommer folk langveisfra (utenfor bydelen) for å benytte banen om vinteren. Organisert idrett: fotball på sommeren og bandy på vinteren. ANBEFALINGER FOR UTEOMRÅDER I SKOLER/NÆRMILJØ SOSIAL OG HELSEDIREKTORATET Sosial- og helsedirektoratets rapport Skolens utearealer Om behovet for arealnormer og virkemidler (2003) sier følgende om skolens utearealer: Skolens utearealer skal for det første tjene elevenes behov i hele skolehverdagen med hensyn til deres egenorganiserte aktivitet. Videre bør arealene også trekkes inn som en arena for det organiserte læringsarbeidet. Sist, men ikke minst, vil skolenes utearealer i fremtiden få enda større betydning enn i dag som nærmiljøanlegg. Rapporten gir anbefalinger for utomhusareal (50 m 2 per barn), men den sier også at kvalitet i utearealene ved utforming og tilrettelegging delvis kan veie opp for små arealer til lek og opphold, ved å sikre både fysiske og funksjonelle krav for barnas ulike behov. 6
OSLO KOMMUNE Oslo kommune har ca 14-15 m 2 uteareal pr barn for skoler i indre by, og 18-24 m 2 uteareal pr barn for skoler i ytre by. De fleste skolene i Oslo har adgang til andre offentlig tilgjengelige parker/friområder i tillegg til utearealene på skolens område. Møllergata skole (indre by) har ca 250 elever, og har ca 10,4 m 2 uteareal pr barn. Skolen ligger imidlertid kortere enn 200 meter unna Fredensborg park, noe som gjør at det totalt tilgjengelige utearealet for opphold og aktivitet er vesentlig større enn selve skolegården. Øren skole har ikke tilgang til offentlig tilgjengelige parker/lekeområder som er 200 meter eller nærmere, og kan dermed ikke dra nytte av nærliggende områder som del av uteareal for lek/opphold. Øren har ca 19 m 2 uteareal per barn, hvorav banen utgjør ca 45%. Møllergata skole, Oslo kommune. Tilgjengelig park på under 200 meters avstand. Øren skole, Drammen kommune. Ingen tilgjengelig park/friområde på 200 meters avstand eller nærmere. Radius på 200 meter AKTIVITETSARENAER FOR ALLE: JENTER OG GUTTERS BRUK AV OMGIVELSENE Et viktig perspektiv når det skal planlegges aktivitetsarenaer for barn, er å vite hva som stimulerer til aktivitet. Artiklene Et aktivt utemiljø for unge jenter av Vigdis S. Rishaug og Få jentene på banen! av Synnøve Aspelund i Arkitektur N, nr 3/2015 presenterer forskning og statistikk som viser at det er stor forskjell på hva gutter og jenter aktiviseres av. I følge artiklene, viser undersøkelser at det generelt kan sies at jenter ønsker konkurransefrie og sosiale uteområder. De er primært aktive utenfor oppmerkede baner, og aktiviseres ikke i så stor grad av ballbaner. Jenter aktivivseres mer av aktiviteter som gir progresjonsmuligheter, der de kan utfordre seg selv. Tendensen er fremdeles som i 1960, at gutter spiller ball og jenter driver med turn og dans. Undersøkelser av ungdoms treningsvaner, med fokus på utendørsfasiliteter, viser at hinderløyper og klatrefasiliteter brukes av begge kjønn, mens ballbaner og skateramper hovedsaklig brukes av gutter, og jentene benytter seg av husker og snurreapparater. I tillegg til at det er viktig hvilke aktiviteter det tilrettelegges for, er det for jenter viktig hvordan dette gjøres. Mens gutter liker funksjonelle og enkelt lesbare rom, med grunnleggende regler og rammer, tiltrekkes jenter av komplekse og innviklede rom som kan ha mange betydninger. De liker rom der grensene er utydelige, og som er fleksible og oppfordrer til egen oppfinnsomhet og kreativitet. Funksjonene for aktivitet og elementene for opphold kan gjerne kombineres og skape en dialog på tvers av sonene i et område. Dette underbygger at det sosiale rundt en aktivitet ofte er viktigere enn selve aktiviteten for jenter, og at det er viktig å skape gode arenaer for samvær og kommunikasjon i tilknytning til aktivitetsarenaene. Jenter ønsker videre at områdene for aktivitet balanserer en åpen-lukkethet som ivaretar muligheten for privatsfæren, samtidig som man har mulighet til å se på hva de andre gjør, i tillegg til at de ønsker sosial trygghet og grønne og naturlige omgivelser. 7
BANESTØRRELSENE De to banestørrelsene denne analysen omhandler, er følgende: BANESTØRRELSE 60*90 M: Arealet nord for kunstgressflaten oppettholdes som lekeareal for egenorganisert lek og aktivitet. Det er også mulig å plassere sykkelparkering/universell adkomst på deler av området (lengst nordvest). BANESTØRRELSE 60*100 M: Arealet nord for 60*90-metersbanen erstattes av baneareal. Arealet vil dermed fremdeles brukes til lek og aktivitet, men det vil være en annen type aktivitet enn ved en 60*90-metersbane. Det er ikke mulig å ha sykkelparkering eller universell utformet adkomst på arealet. 8
' rådet - Gamborgs vei tiv med 60x90 meter bane Den vesentligste forskjellen mellom de to banestørrelsene er hva slags type aktivitet/lek/opphold det tilrettelegges for. Med en banestørrelse på 60*90 meter, vil det være mer areal for egenorganisert lek, aktivitet og opphold, og det vil dermed være et større mangfold av aktivitetstilbud enn ved en banestørrelse på 60*100 meter, der arealet vil inngå i banearealet, og dermed brukes mer til organisert aktivitet. Snitt som viser forskjellen mellom en bane på 60*90 meter og 60*100 meter. Snittet viser overgangen mellom kunstgressbanen, via Gamborgs vei, til naboene nord for området: areal for egenorganisert aktivitet ca 7,6 m ca 5 m ' rådet - Gamborgs vei t - Gamborgs tiv med 60x90 vei meter bane tiv med 60x90 meter bane areal brukt til kunstgress- / kunstisbane ca 2 m ' t - Gamborgs vei tiv med 60x90 meter bane Når det gjelder banealternativet på 60*100 meter, MERKNADER vil denne banestørrelsen HENVISNINGER kunne driftes på to Snittmarkering se plan L102 og L104 L101 Illustrasjonsplan bane 60x90 meter, M=1:1000 L102 Planutsnitt bane 60x90 meter, M=1:500 ulike måter, enten som et breddeanlegg, eller som et seriespill-anlegg. L103 Illustrasjonsplan bane 60x100 Analysen meter, M=1:1000 vil dermed vise L104 Planutsnitt bane 60x100 meter, M=1:500 L105 Snitt A og B, M=1:100 L107 Snitt E, veiprofil adkomst utrykningskjøretøy, M 1:100 konsekvensene av tre ulike type baner (selv om det kun er to ulike L108 Sporingsanlayse banestørrelser): adkomst ved DBK klubbhuset, M 1:500 1. 60*90 meter, som kun kan driftes som et breddeanlegg 2. 60*100 meter, driftet som et breddeanlegg 3. 60*100 meter, driftet som et seriespill-anlegg I tillegg til forskjell i hvilke funksjoner og aktiviteter arealet tilrettelegges for, har de to banestørrelsene konsekvenser for naboer, drift, trafikk og adkomst, økonomi og terreng og vegetasjon. Disse konsekvensene belyses tematisk i den videre analysen. MERKNADER Snittmarkering se plan L102 og L104 HENVISNINGER L101 Illustrasjonsplan bane 60x90 meter, M=1:1000 L102 Planutsnitt bane 60x90 meter, M=1:500 L103 Illustrasjonsplan bane 60x100 meter, M=1:1000 L104 Planutsnitt bane 60x100 meter, M=1:500 L105 Snitt A og B, M=1:100 L107 Snitt E, veiprofil adkomst utrykningskjøretøy, M 1:100 L108 Sporingsanlayse adkomst ved DBK klubbhuset, M 1:500 9
BRUKERNE AV OMRÅDET SKOLE / SFO / IFO / NÆRMILJØ En banestørrelse på 60*100 meter vil medføre følgende endringer for skole, SFO/IFO, nærmiljø, sammenlignet med den regulerte banestørrelsen (60*90m): Området avsatt til egenorganisert lek og aktivitet reduseres i størrelse og funksjonsmangfold. De funksjonene som er aktuelle på dette området ved en banestørrelse på 60*90 meter, er blant annet: husker, klatreelementer, sandkasser, lekeapparater, busker og trær. Området avsatt til idrett og organisert aktivitet øker i størrelse, og gir rom for flere barn på banen samtidig. På vinterstid vil tilgjengelig areal for aktiviteter uten skøyter være redusert pga at det ikke er tillatt å oppholde seg/leke på banen uten skøyter og sikkerhetsutstyr. Med en bane som er 60*100 meter, vil arealene for ikke-skøyteaktivitet reduseres ytterligere, sammenlignet med en banestørrelse på 60*90, ettersom arealet da vil være del av den isbelagte banen. På vinteren vil tilgjengelig areal for skøyte-aktivitet øke. Dersom banen driftes som et anlegg for seriespill i bandy, vil dette gå ytterligere ut over arealet for egenorganisert aktivitet på vinteren, da dette krever større areal for snølagring utenfor banen, enn om anlegget driftes som et breddeanlegg. Dersom banen driftes som et anlegg for seriespill i bandy, kan dette medføre større beslag til kamper og bandytrening for idrettslag. Nærmiljøfunksjonen vil i såfall reduseres tilsvarende for den selvorganiserte aktiviteten. På sommeren vil mulighet for 3.divisjons-spill i fotabll kunne medføre større beslag av banen til kamper for voksne, noe som vil kunne redusere bruken av anlegget som nærmiljøfunksjon for barn og unge. Om vinteren vil elever/brukere av området ikke kunne krysse banen/sikkerhetssonen på grunn av gjerder, islegging og snølagring. Dette vil sette begrensninger for ferdsel inn mot skoleområdet og internt på skoleområdet (mellom skole og hall spesielt). Dagens bruk av området nord for banen (banen til venstre og Gamborgs vei til høyre). Ved en banestørrelse på 60*100 meter vil dette arealet bli brukt til kunstgress- og kunstisbane. 10
ILLUSTRASJONER AV BANELØSNINGENE PÅ VINTERSTID: 60*90 METERS BANE: Kan lagre snø både på innsiden og utsiden av gjerdene. Dette minimerer størrelsen på areal som trengs for snølagring utenfor selve banen, og gir dermed rom for et større mangfold av aktiviteter som ikke er skøyterelatert. 60*100 METER BANE DRIFTET SOM ET BREDDEANLEGG: Kan lagre snø både på innsiden og utsiden av gjerdene. Den største forskjellen mellom denne banen og en bane på 60*90 meter, er at arealet nord for banen i denne løsningen brukes til kunstis/snøopplag. 60*100 METER BANE DRIFTET FOR SERIESPILL I BANDY: Kan ikke lagre snø på innsiden av gjerdene. En slik løsning krever store arealer til snølagring utenfor gjerdene til banen (7-10 meter), som vil redusere mangfoldet av aktiviteter i skolegården. I tillegg brukes arealet nord for banen til kunstis, hvilket reduserer aktivitetsmangfoldet ytterligere. 11
IDRETT Drammen kommune ved idrettsavdelingen legger i dag ingen spesielle føringer overfor verken skole eller idrettsklubb på Øren hva gjelder hvordan banen skal brukes, så lenge bruken er innenfor det som banen er egnet til og er i tråd med forvaltning, drifts- og vedlikeholdsinstruksen. Dette betyr i praksis at det er Ballklubben selv som legger opp prioritering av bruk av banen mellom brukergruppene etter skoletid. I Drammen prioritereres barn og unge, og klubbene tilpasser treningstid og kamptider til disse. Voksne lag trener på sene treningstider og har sine kamper i helger. De vesentligste forskjellene mellom banestørrelsene for idretten vil være følgende: Det vil være plass til flere barn på en bane på 60*100 meter enn på en bane på 60*90 meter. Det vil være plass til én ekstra 5 er-bane i tillegg til 7 er-baner ved oppdeling av banen til fotball sommerstid (se illustrasjon på neste side). Det vil være forskjell på hva slags type kamper som kan spilles i fotball og bandy ved ulik banestørrelse: Fotball, 60*90 meters-bane: opp til og med 4. divisjon for menn og 2. divisjon kvinner. Det vises her til spillereglene for breddefotball 2015 fra NFF kapittel 1. For denne typen spill er det ingen spesielle krav til annen infrastruktur enn selve banen og normalt baneutstyr, men det vil normalt være garderobefasiliteter for lag og dommere. Dette finnes allerede i Ballklubbens lokaler i dag. Fotball, 60*100 meters-bane: opp til og med 3. divisjon for menn og opp til og med 1. divisjon for kvinner. Det vises her til turneringsbestemmelsene NFF 3. divisjon, menn 2015 kapittel 5. For en bane som skal benyttes til 3. divisjonsspill er det ut over banestørrelse og baneutstyr krav til følgende: Flomlys belysningsstyrke bør være på minimum 300 lux Innbytterbenker det skal være en innbytterbenk til hvert av lagene Innbyttertavle det skal være skilt til bruk ved spillerbytter Garderobe for spillere i direkte tilknytning til arenaen skal det være 2 stk lag-garderober Garderobe for dommere det skal være egen garderobe for dommerne Stadionur arena bør være utstyrt med stadionur (ikke et absolutt krav) Tribuner et eventuelt tribuneanlegg skal være godkjent av myndighetene (ikke et absolutt krav) Bandy, 60*90 meters-bane: Dagens aktivitet med trening for Drammens Ballklubbs bandylag, samt enkelte bandykamper for barn og unge gjennom sesongen, vil videreføres. Seniorkamper i bandy avvikles på andre baner enn Ørenbanen. Bandy, 60*100 meters-bane: Ved drift som breddeanlegg, vil bruken tilsvare en 60*90 meters-bane. Ved drift som bane for seriespill i bandy, vil det kunne spilles bandykamper også på seniornivå på banen. Bruken av banen til bandytrening og kamper vil ved slik bruk kunne øke betraktelig og beslaglegge anlegget tilsvarende. 12
ILLUSTRASJONER SOM VISER INNDELING AV BANENE TIL 5 ER OG 7 ER BANER ANBEFALT STØRRELSE: 60*40 METER MINIMUMSSTØRRELSE: 55*35 METER 60*90 60*100 60*90 60*100 7 ER BANER 7-er bane, anbefalt størrelse: 60 * 40 meter sikkerhetssone 3 meter 7-er bane, minimumsstørrelse: 55 * 35 meter sikkerhetssone 3 meter 5-er bane, minimumsstørrelse: 33 * 18 meter ANBEFALT STØRRELSE: 40*20 METER MINIMUMSSTØRRELSE: 33*18 METER 60*90 60*100 60*90 60*100 5 ER BANER 5-er bane, anbefalt størrelse: 40 * 20 meter sikkerhetssone 3 meter 5-er bane, minimumsstørrelse: 33 * 18 meter sikkerhetssone 3 meter MINIMUMSSTØRRELSER Målene i illustrasjonene er hentet fra Målbok for idrettsanlegg - Kulturdepartementets veileder, oppdatert 04/2015. KOMBINASJON 7 ER + 5 ER 60*90 7-er bane, minimum størrelse: 55 * 35 meter sikkerhetssone 3 meter 5-er bane, minimumsstørrelse: 33 * 18 meter 60*100 13
DRIFT AV KUNSTGRESS- OG KUNSTISBANEN SOMMERDRIFT Drift av banen på sommeren vil ikke påvirkes i særlig grad av om banen er 60*90 meter eller 60*100 meter. Da forutsettes det et flomlysanlegg med samme kapasitet som dagens anlegg (300 lux). Videre at det ikke anlegges tribune eller høytaleranlegg. Ved etablering av fasiliteter som det stilles krav til for 3.divisjons-spill som beskrevet under idrett (s. 12), vil det være en økning i fasilitetene som må driftes. VINTERDRIFT Drift av banen på vinteren vil påvirkes av størrelse på banen, samt hvordan banen driftes. Den største forskjellen vil være om en bane på 60*100 meter driftes som et breddeanlegg eller som et anlegg for seriespill i bandy. Forskjellene mellom baneløsningene vil være: 60*90 meter: det er kun mulig å drifte banen som et breddeanlegg (som dagens situasjon). Dette betyr at man kan tillate at selve banen blir noe mindre etter brøyting (snøfall og avskrapt is brøytes da ut og blir liggende langs alle sidene på banen). Dette medfører minst belastning for skoleanlegget og bruken av området, da behovet for å kjøre bort snø med lastebil kun vil være aktuelt ved veldig store snømengder. 60*100 meter breddeanlegg: driften vil tilsvare driften av en banestørrelse på 60*90 meter. 60*100 meter bane for seriespill i bandy: isen vil måtte holdes fri for snø, også langs kantene. I praksis vil dette bety at det må kjøres bort snø oftere fordi det ikke er tilstrekkelig tilgjengelig areal til å lagre de store snømengdene som dannes når isflaten brøytes. Ved transportering av snø vil det måtte sikres tilstrekkelig med sikre adkomstveier til lastebiler som ikke kommer i konflikt med brukerne av banen (skoleelever som benytter banen som skolegård, SFO- og IFO-brukere før og etter skoletid, egenorganisert aktivitet, samt idrettens egen bruk av banen på kveldstid og i helger). Hyppigheten av slik bortkjøring vil variere fra sesong til sesong, avhengig av hvor mye snø som kommer. Erfaring fra andre kunstisbaner viser at mengdene med snø som skal brøytes og fraktes er betydelige. Slik drift vil derfor være særlig kostnadskrevende (se side 20). Denne baneløsningen er fra et sikkerhetsmessig og driftsmessig synspunkt ikke å anbefale da arealene som trengs utenfor selve banen ikke er tilstrekkelig til å gjennomføre en sikker driftssituasjon vinterstid. Uavhengig av banestørrelse er det ved kunstisanlegg behov for å ha gjerder og sikkerhetsnett rundt banen for å sperre av, slik at preparering kan foregå uten risiko for personskade på brukere, samt ivareta sikkerheten for andre som oppholder seg rundt banen. Preparering av kunstis krever bruk av store ismaskiner og lar seg ikke gjennomføre mens det er brukere på isen. Kunstis må prepareres med omtrent samme frekvens enten det er breddeanlegg eller anlegg for seriespill i bandy. Vinterdrift av kunstisbaner har generelt sett et høyt kostnadsnivå sammenliknet med sommerdrift av fotballbaner. Uavhengig av standarden banen driftes etter er det nødvendig å ha tilstrekkelig bemanning, utstyr til både brøyting/ fresing, og til preparering av isen. 14
ILLUSTRASJON AV FORHOLD FOR DRIFTS- OG UTRYKNINGSKJØRETØY PÅ VINTEREN 60*90 METERS BANE: Kan lagre snø både på innsiden og utsiden av gjerdene. Dette minimerer størrelsen på areal som trengs for snølagring utenfor selve banen, og gir dermed rom for et større mangfold av aktiviteter som ikke er skøyterelatert. 60*100 METER BANE DRIFTET SOM ET BREDDEANLEGG: Kan lagre snø både på innsiden og utsiden av gjerdene. Den største forskjellen mellom denne banen og en bane på 60*90 meter, er at arealet nord for banen i denne løsningen brukes til kunstis/ snøopplag. 60*100 METER BANE DRIFTET FOR SERIESPILL I BANDY: Kan ikke lagre snø på innsiden av gjerdene. En slik løsning krever store arealer til snølagring utenfor gjerdene til banen (710 m), og en stor andel av barnas leke- og oppholdsareal vil benyttes til snøopplag. Dette legger begrensninger på utforming av skolegården og reduserer områdets helhetlige kvalitet. I tillegg vil det måtte kjøres bort snø regelmessig, noe som medfører en trafikksikkerhets-messig risiko. 15
TRAFIKK OG ADKOMST Hovedforskjellene mellom en 60*90 meters-bane og 60*100 meters-bane for trafikk og adkomst er følgende: fleksibilitet i adkomstløsning for drifts- og utrykningskjøretøy om det er plass til universelt utformet adkomst til området fra Gamborgs vei hvor det er mulig å plassere sykkelparkering trafikkmengde: avhengig av banestørrelse og hvordan banen skal driftes (se kapittel om drift s. 14) BANESTØRRELSE 60*90 METER gir to mulige adkomstløsninger for drift- og utrykningskjøretøy gir to mulige løsninger for universelt utformet tilknytning mellom Gamborgs vei og baneområdet gir mulighet for sykkelparkering i tilknytning til adkomst fra Gamborgs vei LØSNINGSALTERNATIV 1 LØSNINGSALTERNATIV 2 BANESTØRRELSE 60*100 METER gir én mulig adkomstløsning for drift- og utrykningskjøretøy fra Gamborgs vei gir ikke rom for universelt utformet forbindelse mellom Gamborgs vei og baneområdet gir ikke rom for sykkelparkering i tilknytning til adkomst fra Gamborgs vei, og sykkelparkeringen må dermed samlokaliseres med de andre sykkelparkeringene på området 16
SNITT SOM VISER ADKOMSTVEI FOR DRIFT OG UTRYKNING Snitt ADKOMSTVEI E-E' MELLOM BANE OG KLUBBHUS/HALL Bane - Adkomst utryningskjøretøy - DBK klubbhus Gjelder alternativ med 60x90 meter bane og 60x100 meter bane ADKOMSTVEI UTRYKNINGSKJØRETØY MELLOM GAMBORGS VEI OG BANEOMRÅDET TVERRPROFIL/SNITT KOTE +28 TVERRPROFIL KOTE 28+ Gjelder alternativ med 60x90 meter bane og 60 x 100 meter bane ADKOMSTVEI UTRYKNINGSKJØRETØY MELLOM GAMBORGS VEI OG BANEOMRÅDET LENGDEPROFIL LENGDEPROFIL Gjelder alternativ med 60x90 meter bane og 60x100 meter bane 17
BELASTNING FOR NABOER - LYS/LYD Anlegget ligger inne i et boligområde, tett på naboer rundt skolen. Dette gir utfordringer knyttet spesielt til støy og lysforhold. Snittene viser avstanden mellom banen og nabobebyggelse med ulike funksjoner i rommet mellom banen og Gamborgs vei. Som det fremgår av snittene, vil en bane på 60*100 meter føre til at avstanden mellom banen og naboene nord for Gamborgs vei blir 10 meter kortere enn ved en banestørrelse på 60*90 meter. Dette vil kunne gi økt belastning for naboene ved at lys og lyd kommer nærmere bebyggelsen. Dersom banen driftes for seriespill, vil dette i tillegg kunne gi økt antall arrangementer og organisert bruk, som vil gi økt belastning for naboene i form av mer lys og lyd. Dersom det skal spilles seriespill i bandy, er det krav til flomlys med 700 lux, 400 lux sterkere belysning enn de 300 lux som kreves for fotball. Den totale belastningen for naboene ved en banestørrelse 60*100 meter, vil dermed være større enn ved regulert banestørrelse, 60*90 meter. SNITT FRA BANEN TIL NABO GAMBORGS VEI 2 60*90 METERSBANE 60*100 METERSBANE SNITT FRA BANEN TIL NABO HENRIK IBSENS GATE 31 60*90 METERSBANE 60*100 METERSBANE 18
TERRENG / VEGETASJON Regulert banestørrelse vil ikke gi endringer i terreng og vegetasjon. Som snittene viser, vil det være ca 5 meters bredde til vegetasjon (og evt universelt utformet adkomst og sykkelparkering) ved en banestørrelse på 60*90 meter, mens det ved banestørrelse 60*100 meter vil være ca 2 meters bredde. En bane på 60*100 meter vil dermed redusere mulighetene for beplantning mellom banen og Gamborgs vei, og det vil være vanskelig å bevare de eksisterende trærne. 2-6 d) i reguleringsbestemmelsene sier at eksisterende trær langs Gamborgs vei skal bevares, og at trær som eventuelt fjernes skal erstattes med nye trær. Ivaretakelse av dette kravet vil være vanskelig/umulig ved opparbeidelse av banestørrelse 60*100 meter. SNITT SOM VISER TILGJENGELIG AREAL MELLOM BANE OG GAMBORGS VEI 60*90 METERSBANE 60*100 METERSBANE 19
ØKONOMI INVESTERING: Beregninger av investeringskostnader, gjort av Multiconsult og Stener Sørensen, viser at det vil koste ca 3,4 millioner kroner mer å opparbeide en bane på 60*100 meter, sammenlignet med en bane på 60*90 meter (ca 33.6 millioner for en bane på 60*90 meter, og ca 37 millioner for en bane på 60*100 meter). DRIFT: Dersom en 60*100 meters bane driftes som en bredde-idrettsbane, vil det ikke være vesentlige forskjeller i driftskostnader ved en bane på 60*90 meter og en bane på 60*100 meter. Dersom en 60*100 meters bane driftes for seriespill i bandy, vil driftskostnadene for vinterdrift være betydelig større: driftskostnadene ved bortkjøring av snø vil da ligge på 500 000-700 000 kr i året, beregnet ut fra at kostnaden for bortkjøring av 1m³ er ca 30 kr,- og at det er ca 7-14 snøfall i løpet av et år. 20
OPPSUMMERING SKOLE/IFO/SFO/ NÆRMILJØ IDRETT DRIFT TRAFIKK OG ADKOMST BELASTNING NABOER TERRENG/ VEGETASJON 60*90 METER 60*100 METER, BREDDE 60*100 METER, SERIESPILL Gir rom for et mangfold av aktiviteter Bedre fysiske forhold på banen med nytt kunstgress/kunstis Viderefører dagens situasjon, men bedre fysiske forhold med nytt kunstgress og kunstis Noe økning i drifting av kunstis sammenlignet med dagens løsning Ivaretar hensynet til universell utforming og gir fleksibilitet i utforming av området Belastende, tilsvarer i hovedsak dagens situasjon. Opprettholder dagens buffer mellom skole og naboer langs Gamborgs vei Reduserer mangfoldet av aktivitetstilbud når lekearealet nord for banen erstattes av baneareal Mulighet for flere barn i aktivitet på banen samtidig Større bane, mulighet for flere på banen samtidig Mulighet for én ekstra 5 er bane i kombinasjon med 7 er baner ved inndeling av banen i små-baner Noe økning i drifting av kunstis sammenlignet med dagens løsning Ivaretar ikke hensynet til universell utforming Gir kun én mulig adkomstløsning for driftsog utrykningskjøretøy Økt belastning pga kortere avstand mellom banen og nabobebyggelse redusert mulighet for vegetasjonsbuffer Fjerner eksisterende vegetasjon Svekker mulighetene for god vegetasjonsskjerm mellom skolen og naboene i Gamborgs vei INVESTERING 33,6 millioner kroner 37 millioner kroner (3,4 millioner mer enn 60*90 meters bane) DRIFT Noe økning i driftsutgifter knyttet til kunstis sammenlignet med dagens løsning Noe økning i driftsutgifter knyttet til kunstis sammenlignet med dagens løsning. Reduserer mangfoldet av aktivitetstilbud når lekearealet nord for banen erstattes av baneareal Mulighet for flere barn i aktivitet på banen samtidig Større bane: mulighet for flere på banen samtidig Mulighet for én ekstra 5 er bane i kombinasjon med 7 er baner ved inndeling av banen i små-baner Mulighet for seriespill i bandy og 3. divisjonsspill i fotball for herrer og 1. divisjonsspill i fotball for kvinner Større mengde snø må kjøres bort i tillegg til noe økning i drifting av kunstis sammenlignet med dagens løsning Utfordrende å ivareta sikkerheten i forbindelse med brøyting og bortkjøring av snø Ivaretar ikke hensynet til universell utforming Gir kun én mulig adkomstløsning for drifts- og utrykningskjøretøy Økt belastning pga kortere avstand mellom banen og nabobebyggelse redusert mulighet for vegetasjonsbuffer sterkere lys hvis seriespill i bandy Fjerner eksisterende vegetasjon Svekker mulighetene for god vegetasjonsskjerm mellom skolen og naboene i Gamborgs vei 37 millioner kroner (3,4 millioner mer enn 60*90 meters bane) Økning i driftsutgifter på 500.000-700.000 kroner årlig pga bortkjøring av snø, i tillegg til noe økning i driftsutgifter knyttet til kunstis sammenlignet med dagens løsning FARGEKODER: POSITIV KONSEKVENS NØYTRAL-NEGATIV KONSEKVENS NEGATIV KONSEKVENS 21