Er universell utforming samfunnsøkonomisk lønnsomt? James Odeck Vegdirektoratet/NTNU james.odeck@vegvesen.no 1
Litt om samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering Systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper målt i kroner som et tiltak vil føre til i netto for samfunnet Resultater oppsummeres i en nettonytteberegning: Nytte kostnader > 0 prosjektet er lønnsomt < 0 prosjektet er ulønnsomt 2
Lønnsomhetskrav To sentrale lønnsomhetsbegreper 1. Nettonytte= (Nytte kostnader) Det er nettonytte som skal bedømme tiltakets lønnsomhet 2. Nettonytte pr budsjettkrone (Nettonytte/kostnader) Forteller hvor mye vi får igjen pr investeringer over det offentlig budsjett. Brukes til rangering av prosjekter. 3
Tre typiske men feilaktige påstander om lønnsomheten av UU-tiltak 1. UU tiltak er for funksjonshemmede og lønnsomhetsvurdering er unødvendig slike tiltak må bare gjennomføres. 2. UU tiltak er bare for noen få mennesker og derfor er de ulønnsomme. 3. Det finnes ingen opplegg for lønnsomhetsvurdering av UU tiltak Skal illustrere lønnsomheten av UU tiltak ved å motbevise disse påstandene 4
Motbevis til påstand 1: UU tiltak bør lønnsomhets vurderes 1. Det er mange UU tiltak som bør gjennomføres og det er behov for et opplegg som kan hjelpe i å velge de som virkelig haster 2. Lønnsomhetsvurdering er et viktig argument ovenfor myndigheter om at det bør brukes mer penger til UU-tiltak 3. Lønnsomhetsvurdering inneholder viktig informasjon for all berørte parter det en form for informasjonsleveranse Påstanden om at lønnsomhetsvurdering av UU tiltak er unødvendig - er feil! 5
Motbevis til påstand 2: Universell utforming er ikke til for en bestemt trafikantgruppe UU-tiltak er for generell kvalitetsheving ikke annerledes enn andre type tiltak! Ikke bare tiltak for funksjonshemmede Nytten er derfor høyere enn om det var tiltak rettet mot en liten gruppe Tiltakene er nødvendige for noen - og bra for alle. Påstanden om at UU tiltak er bare for noen få mennesker og derfor er ulønnsomme, er direkte feil! Foto: Lin Stensrud 6
Motbevis til påstand 3. Det er mulig å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomhetsvurdering av UU tiltak Statens vegvesen har et opplegg som kan benyttes og som er nedfelt i håndbok- 140 Konsekvensanalyser TØI har framkommet verdier for tid osv. som kan benyttes Disse gjør det mulig å gjennomføre lønnsomhetsvurdering Påstand om at det ikke er mulig å gjennomføre lønnsomhetsvurdering av UU-tiltak er derfor feil. Spørsmålet er heller om UU- tiltak lønnsomme? 7
Eksempel på universell utformingsprosjekter 1. Oppgradering av bussterminaler eks. Ledelinjer og høy kantstein 2. Tiltak på busslommer eks. høyere kantstein 3. Informasjonstiltak eks. audiovisuell informasjon til de reisende 4. Økt standard på vinterdrift 5. Kombinert landgang og løfteplattform på hurtigbåter 6. Oppgradering av belysning ved gangveier 7. Opplæringstiltak for sjåfører Foto: Lin Stensrud 8
Lønnsomhetsvurdering av universell utforming Beregning av trafikantnytte Trafikantnytte er verdien av alle forbedringene og forverringene som trafikantene opplever for eks. tidsbesparelse og reduserte ulemper. Trafikantnytte beregnes gjerne i kr pr reise eller krone pr minutt og basert på verdsettingsstudier TØI har utgitt en oversikt over verdier som også kan benyttes i vurdering av universell utforming 9
Verdsettinger Verdi Måleenhet Reisetid kollektivtransport 0,90 kr pr min pr pass Reisetid bil 2,05 kr pr minutt pr bil Gangtid kollektivtransport 0,90 kr pr min pr pass Låsbart sykkelhus 5,47 kr pr reise Leskur på bussholdeplassen uten sitteplass 3,12 kr pr reise Pakke: Leskur og sitte4plass på bussholdeplass 5,10 kr pr reise Opphøyet holdeplass 0,40 kr pr reise Rutekart og lokale kart 0,43 kr pr reise Rutetabell på holdeplass 4,23 kr pr reise Skilting om bord i bussen om neste holdeplass 3,67 kr pr reise Destinasjonsskilting på utsiden av buss 0,63 kr pr reise Sanntidsinformasjon 4,05 kr pr reise Informasjon over høyttaler på holdeplassen om avvik 0,69 kr pr reise Opprop av neste holdeplass om bord 3,62 kr pr reise Renhold om bord 2,58 kr pr reise Belysning på holdeplass 2,82 kr pr reise Vektere på stasjonen 3,33 kr pr reise Nødtelefon 1,77 kr pr reise Laventrebusser 1,67 kr pr reise 10
Nytte Lønnsomhetsvurdering av laventrebusser Konkretisering av nytte og kostnader Kostnader 1. Av/påstigning blir enklere for enhver passasjer tilsvarende 0,61 øre pr reisende 2. Alle passasjerer vil spare tid ved av/påstigning tilsvarende 0,3 sekunder per reise; 0,61 øre pr reise 1. Investeringskostnader ca 65 000 mer kostnader 2. Driftskostnader lik (samme som i dag) 3. Når av/påstigningen går raskere sparer alle passasjerene i bussen reisetid 4. Bussoperatøren får gevinst ved raskere framføring
LAVGULV-/LAVENTREBUSSER Forutsetninger Kostnad ved å installere tiltaket en gang 65000.0 Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader 0.0 Andel av kostnadene som finansieres med bompeng 0.0 Tiltakets levetid, år 18.0 Beregningsteknisk mellomregning 2.0 Antall passasjerer på nye lavgulvbusser pr år 15000.0 Gjennomsnittsbelegg, passasjerer pr buss 28.0 Tidsbesparelse pr av- og påstigende pass. i sek. 0.3 Nyttekostnadsberegninger Årlig passasjernytte 12300.0 Årlig øvrig trafikantnytte 0.0 Årlig operatørnytte 795.0 Sum årlig nytte 13095.0 Nåverdi av nytte over 25 år 194175.3 Nåverdi av kostnader inkl restverdi og drift/vedl.h -81215.2 Nettonåverdiberegning NNV = 96717.0 Nettonytte pr budsjettkrone over 25 år 1.2
Eksempel 2: Opphøyet holdeplass for enklere av-/påstigning NB: Virkninger svært lik eksempel 1 Nytte Kostnader 1. Bekvemmelighet av enklere av-og påstigning for trafikanter og operatorer. Komfortfaktor er verdsatt til 0,61 kr/reise. 1. Investering + vedlikehold ca 100 000 2. Spart tid for trafikanter ved påstigning 3. Operatørnytte; enklere påstigning raskere fremføring
Opphøyet holdeplass for enklere av-/påstigning Forutsetninger Kostnad ved å installere tiltaket en gang 155000.0 Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader 7500.0 Andel av kostnadene som finansieres med bom 0.0 Tiltakets levetid, år 25.0 Beregningsteknisk mellomregning 2.0 Antall passasjerer pr år av/på holdeplassen 71200.0 Gjennomsnittsbelegg, passajerer pr buss 12.0 Tidsbesparelse pr av- og påstigende passasjer 0.3 Nyttekostnadsberegninger Årlig passasjernytte 24920.0 Årlig øvrig trafikantnytte 0.0 Årlig operatørnytte 1886.8 Sum årlig nytte 26806.8 Nåverdi av nytte over 25 år 397496.6 Nåverdi av kostnader inkl restverdi og drift/v -271216.1 Nettonåverdiberegning NNV = 72037.3 Nettonytte pr budsjettkrone over 25 år 0.3
Eksempel 3: Belysning på holdeplass Belysning bidrar til bedre oversikt, bedre lesbarhet av informasjon økt trygghetsfølelse økt synlighet av passerende busser Nytte Kostnader 1. Opplyste holdeplasser har en verdi på 0.67 kr pr reisende (TØI, 2006) 1. Kr 16 000 pr pkt til strøm, pæreskift, ettersyn
Belysning på holdeplass Forutsetninger Kostnad ved å installere tiltaket en gang 16000.0 Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader 1000.0 Andel av kostnadene som finansieres med 0.0 Tiltakets levetid, år 15.0 Beregningsteknisk mellomregning 2.0 Antall passasjerer pr år 100000.0 Nyttekostnadsberegninger Årlig passasjernytte 67000.0 Årlig øvrig trafikantnytte 0.0 Årlig operatørnytte 0.0 Sum årlig nytte 67000.0 Nåverdi av nytte over 25 år 993489.4 Nåverdi av kostnader inkl restverdi og dri -37988.4 Nettonåverdiberegning NNV = 947903.3 Nettonytte pr budsjettkrone over 25 år 25.0
Sluttmerknader 1. Universell utforming er ikke en annerledes type tiltak enn det vi vanligvis beregner lønnsomheten av 2. Universell utforming er rettet mot alle, derfor vil nytte, så sant det finnes tilfalle de fleste trafikanter 3. Universell utforming dreier seg om små investeringer, men generer relativt store gevinster. Derfor vil de tendere til å være lønnsomme 4. Universell utforming fører til innovative løsninger for samfunnet som bør tillegges vekt! 17
SVARET ER: DE ALLE FLESTE AV UU TILTAK ER LØNNSOMME FORDI DE GANGNER ABSOLUTT ALLE! TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 25