SPRÅKTRKAT: KRAGRØ BARHAGS TIDLIG ISATS PÅ SPRÅK PPT bruker «GRULIJ» i «RYLL» test Observasjon av logoped Kartlegging Språk- Vansker: - ASK- LADD - YA SIT Adferds- Vansker: -FOKUS -KALA O -Grep om begrep -Språkog lekegrupper -Tiltak fra FOKUS og KALA Tiltak Tiltak utenfor : Logopedtrening Tiltak igangsatt av PPT, HABU, KU, osv. PPT har systemisk veiledning i HLSSTASJO Kan bruke elementer av By barnet opptil dans på 2 årskontroll hvis barnet ikke går i Ved bekymring: -TRAS -ALL MD Flerspråklige barn: -Språkpermen til LÆR MG ORSK FØR SKOLSTART -TRODHIMSKART ved overgangen til skolen O Ved bekymring: -Tiltak fra TRAS -Tegn til tale -Grep om begrep (skriv Tiltaksplan når det settes i gang tiltak på ett enkelt barn) Flerspråklige barn: «boardmakerkort» + tegn + GRP OM BGRP fra 1. dag -LÆR MG ORSK FØR SKOLSTART HLS- STASJO SATS ved 2 års kontroll SPRÅK 4 ved 4 års kontroll *«BY BART OPP TIL DAS»: alle nye barnehagebarn kartlegges i løpet av de 10 første ukene i + etter et ½ år + ved overgang til ny avdeling og ved stor utskiftning av personale. *«BARHAGS SPRÅKMILJØ»: foretas kontinuerlig *Vanlig observasjon av enkelt barn og barnegruppe A L L *Tiltak for å bedre s språkmiljø: -Organisering som sikrer språklig samhandling med barna - Ved aktiviteter, samling og måltid deles barna inn i grupper sammen med 1 voksen ta alltid utgangspunkt i barnas interesser -Mye variert lek -Mye utelek -Fokus på voksenrollen -Høytlesing -Språklek *TG TIL TAL; målsetting om daglig bruk i *Tiltak fra By barnet opp til dans HLS- STASJO Hjemmebesøk Foreldreveiledningperm: «Sammen foreldre og barn» Språk er tema på alle konsultasj onene Fokus på hørsel Barselgrupper
SPRÅKTRKAT: KRAGRØ BARHAGS TIDLIG ISATS PÅ SPRÅK er en modell som viser hva som forventes av i forhold til språkstimulering og gjenkjenning av språkvansker tidligst mulig. Trekanten er delt i to og beskriver kartlegging til venstre og tiltak til høyre. Den viser også støttetjenestenes, i denne omgang PPT og helsestasjonen, rolle i forbindelse med tidlig språkinnsats. Modellen er delt inn i 4 deler: ALL Tiltak og kartlegging for å sikre et godt språkmiljø for alle barn Dette er grunnmuren i og beskriver fundamentet for hvordan skal jobbe med språkstimuleringen av alle barn. Tiltakene er basert på nyere forskning som sier at s språkmiljø, det vil si voksenrollen og organisering av barnehagedagen, er den viktigste forutsetningen for nok og god språkstimulering. Tiltakene bedrer også muligheten til å fange opp barn med forsinka språkutvikling så tidlig som mulig fordi tiltakene fokuserer på aktiviteter som setter språk i fokus, og poengterer personalets rolle Tegn til tale er tatt med som et særlig tiltak da bruk av tegn tilgodeser alle barn uansett språklig utvikling og nivå. Målet er at alle voksne skal bruke tegn i det daglige samspillet med barna. Barnehagens språkmiljø må kartlegges jevnlig for å sikre at alle barn får mest mulig språklige stimulering i løpet av barnehagedagen. Verktøy som kan brukes til dette er: - Språk og språkmiljø - Refleksjonsverktøy for fra utdanningsdirektoratet - Kartlegging av språkmiljøet nhet barnehages «Knutehefte» side 10 O Barn som vekker noe bekymring og som trenger en ekstra innsats for å komme videre i sin språkutvikling TRAS og ALL MD har egne hefter med tiltak som kan brukes på alle barn, men skal prøves ut på barna i O. Flerspråklige barn har et stort behov for å høre og snakke mye norsk da kanskje er den eneste norskspråklige arenaen de deltar på. «Lær meg norsk før skolestart» er systematisk norskopplæring via litteratur og språkposer, og kan vise til gode resultater. Diverse andre tiltak er blant annet beskrevet i nhet barnehages «Knutehefte». Der det settes inn særskilte tiltak på et enkelt barn skal det skrives en tiltaksplan som underskrives av foreldrene.
O Barn som vekker bekymring Og som trenger mer spesifikk innsats enn det som allerede er prøvd - FØRTILMLDIGDFAS Atferdsvansker henger ofte sammen med språkvansker som igjen gir seg utslag i utfordringer knytta til lek, og er derfor tatt med både i tiltakene og kartleggingen som skal utføres ovenfor disse barna. FOKUS og KALA har egne hefter med tiltak som kan brukes på alle barn, men skal prøves ut på barna i O. Der det settes inn særskilte tiltak på et enkelt barn skal det skrives en tiltaksplan som underskrives av foreldrene. FØRTILMLDIG I BARHAG 1. Kartleggingsfasen: Barnehagen har plikt til å skaffe seg informasjon om barnas forutsetninger, for slik å kunne gi barna individuelt tilpasset og likeverdig tilbud. 2. Utprøvingsfasen: år det avdekkes at et barn opplever en eller flere hindringer for læring og deltakelse, skal selv iverksette allmennpedagogiske tiltak for å forsøke å avhjelpe vanskene. Dersom dette ikke fungerer slik man hadde håpet, kan foreldre og vurdere om PPT skal kontaktes for en utredning og vurdering. 3. Førsamtalen: Foresatte må gi sitt samtykke til at barnet drøftes med PPT i systemmøter. I dette møtet vil kartlegginger og evaluering av utprøvde tiltak være viktige informasjonskilder i et eventuelt utredningsarbeid som PPT vil foreta. PPT, og evt. foresatte drøfter barnets utvikling, mestring og hindring, og avgjør om barnet bør tilmeldes PPT for en utredning og vurdering. De barna som har store vansker og som får oppfølging av andre instanser utenfor Disse barna vil stort sett ha sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Det er hjelpeinstansene og enkeltvedtaket som gir føringer for tiltakene som skal settes i gang i tillegg til det ordinære barnehagetilbudet.
Oversikt over forskningsbaserte tiltak for å gi ett godt språkmiljø og fange opp språkvansker tidligst mulig («Synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i i tidsrommet 2006 2014») Suksessfaktorer for et godt språkmiljø: - Klar og ambisiøs ledelse med klare forventninger til personale - Kontinuerlig fokus på voksenrollen og organisering 1. Organisering Skape flere situasjoner der personalet samhandler språklig med barna, og får til lengre dialoger mellom barn og voksne i smågrupper. Konkrete tiltak knyttet til måltider og samlingsstund som kan øke tiden personalet har til å snakke med barna: ksempel: rullerende lunsj og fruktmåltid, der barna kan spise over et tidsrom på 1,5 time i et fellesrom sammen med en bestemt voksen som har «lunsjtjeneste». Minst mulig venting og færre rutiner som hindrer språklig samhandling mellom barna r det hensiktsmessig å ha samlingsstund med alle barna samtidig, eller bør samlingsstunden fjernes eller omorganiseres. Det er avgjørende for kvaliteten på samlingen at den er tilrettelagt med dialog som formål. Med alle tilstede får ikke alle barna delta i tilrettelagte dialoger. Barna lærer lite språk hvis de ikke får snakke selv. Samlingsstunden bør benyttes til å gi barna noe felles å snakke om. Lek Lek innebærer språklig samhandling og forhandlinger, noe som betyr at barn både må kunne språk for å leke samtidig som de lærer mye språk i lek. Barn helt ned til 17 måneder kommuniserer gjennom lek, og de utvikler sin kommunikative kompetanse gjennom lek. Ulike typer lek krever ulike typer språk. Barn bør få leke mye ute, fordi det i særlig grad stimulerer fantasien og fordrer at barna forhandler om gjenstandenes betydning i leken. I uteleken er ikke lekene så forutbestemt som inne, og bidrar til mer forhandlinger og derigjennom mer språk. Planlagte aktiviteter Aktivitetene bør foregå i mindre gruppe og være varierte og ha en god balanse mellom målrettet språktrening, gode meningsfylte samtaler og styrking av barnets deltaker- og sosialkompetanse. Aldri mer enn 1 voksen i en smågruppe Aktiviteter og temaarbeid bør bygge på barnas interesser
Språkgrupper Språkarbeid bør integreres i den daglige virksomheten og/eller foregå i språkgrupper, som ikke bør være for store. Språkarbeid i bør bygge på barnas interesser. Arbeidet i språkgruppene bør henge tematisk sammen med den daglige virksomheten i, og kan gjerne forberede barna på noe som skal skje i hele barnegruppen senere. Språkgruppene kan holdes inne eller ute. 2. Voksenrollen Personalet må følge med på barns lek, for å se om noen blir holdt utenfor. Barn som ikke er gode i lekespråket det språket leken foregår på eller har problemer med sosial samhandling, trenger hjelp til å komme inn i leken og/eller til å holde leken gående Personalet må hjelpe barn som ikke kommer inn i lek eller holdes utenfor. Personalet må ha kunnskap om lek, og særlig om digital lek, for å kunne oppdage at barn holdes utenfor og for å kunne bidra til at de får være med i leken. Betydningen av å få leke med en som er mer kompetent en seg gir bedre læring i språklig samhandling. Gjennom voksendeltakelse i lek holdes leken gående lenger. Barn med majoritetsspråket som morsmål får større språklige utfordringer enn barn med et annet morsmål. Majoritetsbarna møter ofte en utvekslingstone der de voksne utveksler erfaringer på lik linje med barna, mens minoritetsbarna møter en undervisningstone der barna blir stilt spørsmål, «undervist» og instruert, men får begrensede muligheter til mer krevende kommunikasjon, som å komme med egne innspill, erfaringer og fortellinger. 3. Tiltak som virker. Høytlesning, samtale om bøkene, tegne og dramatisere. - Bruk god tid når de leser, da får de bedre muligheter til å snakke med barna om bøkene. - Vis interesse for barnebokas bilder og barns individuelle opplevelse og tolkning av bildene. - Oppfordre foreldre/foresatte til å lese for barna og å fortelle for dem. Hånddukker gir kommunikasjonsmuligheter, og barna bruker dukkene på mange måter og i ulike kommunikative roller. Hvorfor kartlegge? For å få kunnskap og oversikt For å kunne sette inn målrettede tiltak For å planlegge det pedagogiske tilbudet til enkeltbarn og barnegruppa Læring av språk gir best resultater: Sammen med mennesker du har gode emosjonelle relasjoner til år det foregår i naturlige situasjoner år det foregår sammen med andre barn Det vil i løpet av barnehageåret 2015 / 2016 gis opplæring i de ulike kartleggingsverktøyene.