Kilde: Vandkunsten. Vedtatt i kommunestyret 15. 12.2010 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2011-2014 DEL 1

Kilde: Vandkunsten Vedtatt i kommunestyret 15. 12.2010 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2011-2014 DEL 1

Vedtak Saksprotokoll Utvalg: HAMAR KOMMUNESTYRE Møtedato: 15.12.2010 Sak: 146/10 Resultat: Arkivsak: 10/5351-5 Tittel: BUDSJETT 2011 - HAMAR KOMMUNE Behandling: Ordfører Einar Busterud fremmet på vegne av BBL slikt tilleggsforslag. 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med framlagt del 1 og del 2. 2. Som budsjett vedtas driftsrammer som første år i handlings- og økonomiplanen. Netto driftsrammer til hver resultatenhet vedtas som en rammebevilgning som virksomheten må holde aktiviteten innenfor. Tildelte driftsrammer framgår av driftsskjema på side 40 i del 1. 3. Kulturskolens driftsrammer trappes opp med kr 250 000 i 2011 og 2012. 2011 2012 2013 2014 Kulturskolen 250 000 500 000 500 000 500 000 Inndekning Ubundne avsetninger -250 000-500 000-500 000-500 000 4. Det vedtas investeringer med finansiering slik det framgår av investeringsoversikten på side 30 og 31 i del 1. Rådmannen gjennomfører vedtatt låneopptak i hht. finansieringsplan og delegert myndighet i finansreglementet. 5. Man avventer med å innarbeide Prestrudhallen i investeringsbudsjettet til kommunens prinsipper for drift og anleggsstøtte er avklart og når den økonomiske situasjonen i Storhamar håndball ær bærekraftig. 6. Det vedtas en maksimal opptaksramme av formidlingslån i Husbanken på 50 mill kr i 2011. 7. Ved beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt benyttes høyeste tillatte kommunale skatteøre slik det vedtas av Stortinget. 8. Formuesskatten utlignes med kr 10 pr tusen. 9. Eiendomsskattepliktige eiendommer beskattes med 6,18 promille av takst. Landbrukseiendommer beskattes med 6,18 promille av takst. Det gis bunnfradrag med kr 220.000 for boliger. 10. Det budsjetteres med et tilskudd til kirken iht spesifikasjon. 11. Det budsjetteres med overføringer til kommunale foretak, interkommunale virksomheter, IKF og kommunale slik det framgår av vedlagte økonomiplanutredning. 3

Vedtak 12. Nedbetaling av gjeld gjennomføres i samsvar med budsjetterte avdrag. 13. Endringer i bemanningen vedtas slik det framgår i del 2, vedlegg 1. 14. Nye priser og betalingssatser vedtas slik det framgår i del 2, vedlegg 2. Gebyr miljøsertifisering fakturagrunnlag Kr. 5.000,- + mva Kr. 6.250,-. 15. Nye priser og betalingssatser vedtas slik det framgår i del 2, vedlegg 2. 16. Rådmannen gis fullmakt til å anskaffe/lease innenfor budsjettets rammer: Utstyr til anskaffelsespris inntil kr 1.500.000,- Biler til anskaffelsespris inntil kr. 12.000.000,- 17. Gjeldende økonomireglement videreføres i 2011. 18. Hamar kommunestyre avsetter kr. 132600 som støtte til politiske partier representert i Hamar kommunestyre. Beløpet fordeles i hht. tidligere vedtatt regelverk. 19. Ordførers godtgjøring fastsettes til 724 100 pr. år, gjeldende fra 01 01 11, jfr. føringer i kommunestyrets vedtak 24 10 07 og stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøring til kommunestyrets medlemmer reguleres tilsvarende. Dekkes over avsatte midler til lønnsreserve. 20. Kommunestyret ber om at det utarbeides en oversikt over FDV-kostnadene for kommunens bygningsmasse og eventuelt avvik mellom kalkulert behov og budsjetterte kostnader. 21. Hamar kommunestyre ber om at det blir satt i gang arbeid med å utrede en organisering av kommunens forretningsmessige virksomhet (HSA, HEH, aksjer mm) som sikrer større handlekraft, bedre forretningsmessig kompetanse og en bedre utnyttelse av selskapenes totale økonomiske ressurser. 22. Kommunestyret viser til vedtak under budsjettbehandlingen 2009 hvor det ble bedt om en gjennomgang av kommunens organisasjon. Kommunestyret konstaterer at vedtaket tilsynelatende har gitt få konkrete resultater. Kommunestyret ber derfor om å få framlagt en oversikt over hvordan vedtaket er fulgt opp hittil og vil bli fulgt opp framover. 23. I forbindelse med investeringsvedtakene i økonomiplanen 2011-2014 ber Hamar kommunestyre om at finansieringsløsningene utnytter det lave langsiktige rentenivået og gir en samlet finansiering som gir kommunen økonomisk forutsigbarhet og handlefrihet. I finansieringen kan lån via HAMAR Energi Holding også inngå. Morten Aspeli tok på vegne av Ap opp igjen sitt mindretallsforslag fra formannskapet. 4

Vedtak Solveig Seem fremmet på vegne av H slikt endringsforslag Hamar Høyre har som mål at det skal være god kontroll på kommuneøkonomien. Kommunen må søke alternative løsninger for å redusere de faste utgiftene, fremfor å møte utgifter med økte skatter og avgifter. Dette gjenspeiles i vårt alternative forslag, hvor vi gir uttrykk for at kommunens driftsutgifter er for høye. Dette underbygges eksempelvis av at Hamar Kommune bruker ca 30 % mer til kommuneadministrasjon enn kommuner med tilsvarende størrelse i Norge. På kommuneadministrasjonen alene burde man kunne spare mellom 15 til 17 millioner kroner. Videre mener vi at man bør se på alternative måter å drive deler av institusjonene i Hamar. I Oslo er det 5

Vedtak beregnet at kommunen sparer ca 20 % på å konkurranseutsette sykehjemsplasser, hjemmesykepleie etc. uten at det går på bekostning av kvaliteten på tjenestene som ytes. Selv om vi er klar over at ikke alle kommunale tjenester kan konkurranseutsettes, ser vi at kommunen kan hat stort ubenyttet innsparingspotensial. Som en del av de vedtak om organisasjonsendringer som kommunene allerede har fattet må konkurranseutsetting og offentlig privat samarbeid gjennomgås GJELDSUTFORDRINGER Hamar kommune vil i perioden frem mot 2014 øke sin gjeldsgrad fra et moderat til et høyt nivå. Ifølge SSB har Hamar i dag en netto lånegjeld per innbygger på ca 25 000 kroner, noe som er godt under gjennomsnittet på ca 35 000 kroner - i kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (kommunegruppe 13, SSB Kostra). Om tre til fire år vil situasjonen være en ganske annen, med nær en dobling av gjelden. De betydelige investeringene som gjøres i kommunene, blant annet nytt Kulturhus og utbygging av Ankerskogen svømmehall, vil bringe Hamar inn blant de mest gjeldsbelastede innbyggerne i landet For kommunens driftsbudsjett vil dette bety (med en rente på 5 prosent) en lånekostnad på nær 120 millioner i året. Stiger renten, stiger selvfølgelig kostnaden. Allerede før de nevnte investeringer har Hamar kommune 6 til 7 prosent høyere driftsutgifter enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. Hamar Høyre støtter investeringene, men ser samtidig at det er nødvendig å ha fokus økonomien, og legge til rette for effektiv drift for å sikre kvaliteten i tjenestetilbudet. Hamar Høyre mener rådmannen bør legge frem en plan for å redusere kostnadene i kommunene på mellom 7 og 8 prosent over en treårsperiode. Målet må være en robust kommuneøkonomi tilpasset økt gjeldsbelastning (med økte renter), samtidig som man ivaretar muligheten for fremtidige avsetninger til investeringsfond. Hamar Høyre vil ha en gradvis nedtrapping av eiendomsskatten med mål om å avvikle den helt i 2016. Hamar Høyre mener kommunen kan kutte kostnader ved å jobbe smartere på en slik måte at reduserte driftskostnader ikke går på bekostning av de svakeste i samfunnet. SALG AV EIENDOMMER Hamar Høyre etterlyser detaljerte planer over bruk av kommunes eiendommer. Her kan det være mye penger å hente på salg av eiendommer man ikke har klare planer for. I denne sammenhengen vil det også være naturlig å utrede hva/om man kan spare inn på å selge eiendommer kommunen i dag benytter, sammenlignet med å leie kapasitet etter behov. Videre vil man med slike grep kunne frigjøre arbeidskraft til å utføre annet arbeide i kommunen. Som en del av arbeidet med å gjennomgå kommunens eiendommer må det vurderes å opprette et eiendomsselskap som kan drifte eiendommene på en profesjonell måte. ØKT INNSATS Hamar skal være innlandets hovedstad og viktigste handelsby. For å oppnå dette må Hamar fremstå som 6

Vedtak et attraktivt sted å etablere seg, et interessant sted å oppholde seg, og et godt sted å bo. Hamar Høyre anser frivillig innsats som svært viktig, fordi det har en verdi i seg selv ved at det bringer mennesker sammen og skaper et fellesskap, uavhengig av den enkeltes økonomi eller stilling. Dette bidrar til å skape større trygghet og mer robuste lokalsamfunn. Offentlig sektor vil aldri kunne erstatte den entusiasmen og gleden som knytter seg til frivillig arbeid. Frivillige kan aldri overta kommunens oppgaver, men det må legges til rette for økt samarbeid og felles innsats, både økonomisk og praktisk. Hamar skal tilby et spennende og variert kultur- og fritidstilbud. Vi vil etablere et bedre samarbeid med frivillige lag og foreninger, og gi idrett og kulturliv bedre ramme betingelser. Høyre ser den store verdien av den betydelige frivillige innsatsen som gjøres. Frivilligheten bidrar til sunnere livsstil og bedret folkehelse. Idretten bidrar til å skape gode nærmiljøer, trygge oppvekstvilkår og integrering. NYE INVESTERINGER Ingen annen organisert aktivitet omfatter flere mennesker i Hamar enn idretten. Prestrudhallen er jenteidrettens og håndballens viktigste samlingssted i Hamar. Som følge av mange års aktivt bruk og økt oppslutning rundt breddehåndballen trenger Prestrudhallen omfattende rehabilitering, og hallkapasiteten er for lengst sprengt. Dette gir håndballsporten særdeles dårlige utviklingskår. Hamar Høyre ønsker å videreutvikle Prestrudhallen slik at jenteidretten og håndballen får bedre rammebetingelser. Vi mener at dette bør gjøres ved å utvide den eksisterende hallflaten med en tilliggende, ny. En innendørshall med to flater på Prestrud vil dessuten kunne romme en rekke andre idretter til gode, og derved utvide idrettstilbudet. Når det gjelder opprustingen av Ankerskogen svømmehall er Hamar Høyre bekymret for økonomien i prosjektet. Vi stiller spørsmålstegn om besøkstallene til nye Ankerskogen er realistiske. Skal planene realiseres forutsettes det at det nye anlegget blir selvfinansierende og ikke belaster kommunens driftbudsjett. Hamar Høyre etterlyser et alternativt investeringsbudsjett hvor dagens Ankerskogen pusses opp til en moderne svømmehall uten å bygge om hele anlegget. Med hensyn til erstatningsanlegget på Børstad forutsetter Hamar Høyre at nye bygningsfasiliteter kan sambrukes av HIL og Børstad Ungdomsskole. MER FOR PENGENE Tall fra KOSTRA tilsier at dersom Hamar Kommune ble drevet tilsvarende effektivt som gjennomsnittet av kommunene Hamar sammenligner seg med, vil kommunen kunne spare inntil 90 millioner kroner årlig. Vi er inneforstått med at denne gevinsten ikke kan tas i sin hel het og heller ikke over natta, men desto snarere man starter prosessen med å finne effektiviseringstiltak, jo raskere vil man også kunne høste av de iverksatte tiltakene. Hamar Høyre mener kommunens drift må tilpasses slik at eiendomsskatten kan fjernes. Høyre mener det er særdeles viktig at kommunens ledelse er bevisst på å få mest mulig for hver krone. Gode eksempler på innsparing kan være tiltak som allerede er nevnt, men også tiltak for å redusere sykefraværet og derigjennom redusere bruken av vikarer. Sykefraværet i Hamar kommune er altfor høyt. Det er et politisk ansvar å snu den negative trenden med økende fravær gjennom ulike ordninger og tiltak. Det er også et politisk ansvar å bidra til å gjøre arbeidet mer interessant og bedre tilrettelagt for de ansatte. 7

Vedtak En videre utvikling av Hamar til en by for fremtiden kan bare skje gjennom godt samarbeid mellom offentlige instanser, institusjoner, private bedrifter, foreninger og enkeltpersoner. Verdiskapning er en forutsetning for den enkelte innbyggers uavhengighet og trygghet, og for en moderne velferds kommune som utvikler seg sosialt, kulturelt og økonomisk, til det beste for alle. Kommunen skal ha en servicefunksjon tilpasset et mangfold av bedrifter og organisasjoner, og er avhengig av et blomstrende næringsliv. Partnerskap og medvirkning fra private aktører på mange områder er både ønskelig og nødvendig. EIENDOMSSKATT Høyre var i mot innføringen av eiendomsskatten i Hamar. Eiendomsskatten er usosial fordi den skattlegger folks hjem, uten hensyn til eierens skatteevne. Høyre ønsker å redusere eiendomsskatten gjennom en trinnvis reduksjon med mål om å fjerne den helt. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2011-2014 Alternativt forslag fra Høyre Tekst Investering 2011 2012 2013 2014 Note Saldering i rådmannens forslag Reduserte kostnader drift Redusert antall årsverk i egen produksjon -7 595-25 000-50 000-75 000 1 Ikke behov for nødvendig tak-utbedring i Prestrudhallen -15 000-1 500-1 500-1 500-1 500 2 Reduserte inntekter drift Reduksjon i eiendomsskatten 9 905 25 000 40 000 3 Økte kostnader drift Økt timeleiekostnader idrett/kultur 5 000 5 000 5 000 4 Kostnad omstilling/alternativ 5 000 7 500 7 500 7 500 5 tjenesteproduksjon Kulturskolen 250 250 250 250 6 Studentkoordinator 240 240 240 240 7 Økning av Kulturprisen 5 5 5 5 Økt belastning fra investeringer Rehab/utbygging Prestrudhallen 36 000 3 600 3 600 3 600 3 600 8 BALANSE HØYRES FORSLAG (FONDSAVSETNINGER) 0 0-9 905-19 905 9 8

Vedtak NOTER 1) Økt effektivitet i kommunens driftbudsjett. Rådmannen legger frem plan. 2) Prestrudhallen trenger ingen oppjustering dersom det skal bygges ny hall (ligger i forslaget). 3) Eiendomsskatten trappes ned 4) Styrking av rammebetingelsene for bruk av idrettsanlegg og andre kulturarenaer for barn og unge. 5) Økt fokus på omstilling/effektivisering/alternativ tjenesteproduksjon 6) Økt bidrag til Kulturskolen 7) Engasjement av en koordinator til bedre samordning av studenttilbud. Mål: få flere studenter til å bosette seg i kommunene. Kostnaden fordeles mellom de tre vertskommunene Hamar, Elverum og Rena. 8) Trukket ut mva som blir refundert dersom investeringen blir gjennomført, samt tilførsel av tippemidler. 9) Midlene som gjenstår går inn i fond til bruk i forbindelse med realisering av kulturhus og andre store satsinger, samt en buffer for fremtidige renteøkninger og nedbetaling av kommunens gjeld. Johnny Sterud fremmet på vegne av Frp følgende verbalforslag: 1. Kommunestyret ber rådmannen utrede mulige alternativer til medlemskap i KLP (Kommunenes Landspensjonskasse). De ansattes rettigheter i henhold til gjeldene tariffavtgaler skal ivaretas ved eventuell overgang til annen leverandør av pensjonsforsikringer. Egen sak legges frem for politisk behandling innen 01 05 2011. 2. Rådmannen pålegges å utrede kostnad og brukerkonsekvenser ved å gi 2 timers gratis parkering på lørdager i Hamar sentrum hele året. Egen sak legges frem for politisk behandling innen 01 05 2011. 3. Kommunestyret ber om at det innføres åremålsstillinger ved nyansettelse av ledere. 4. Kommunestyret ber rådmannen i god tid før neste års budsjett legge fram en oversikt som inneholder ikke lovpålagte oppgaver som Hamar kommune utfører/tilbyr. 5. Kommunestyret ber rådmannen gå i doalog med Fylkesrådet/Fylkestinget og Hamar båtforening for å vurdere mulighetene til et samarbeid om lage en strandpromenade/brygge i Hamar sitt indre havnebaseng. Egen sak legges frem for politisk behandling innen 01 05 2011. 6. Kommunestyret ber Rådmannen legge fram en sak om organisering av kommunens eiendomsmasse i enten et kommunalt foretak eller aksjeselskap. Egen sak legges frem for politisk behandling innen 1.5.2011. Økonomiplan - driftsbudsjett Budsjettskjema 1 A Driftsramme ØKONOMIPLAN i 2011 priser Rådmannen FrP 2011 FrP 2012 FrP 2013 FrP 2014 01 Skatt på inntekt og formue -577 066 000-577 066 000-577 066 000-577 066 000-581 066 000 02 Skatt på eiendom -89 194 658-81 694 658-51 335 658-40 655 658-38 000 000 03 Ordinært rammetilskudd -555 471 490-555 471 490-565 471 490-575 471 490-585 471 490 04 Andre generelle statstilskudd -33 050 000-33 050 000-32 350 000-31 650 000-33 266 226 Sum frie disponible inntekter -1 254 782 148-1 247 282 148-1 226 223 148-1 224 843 148-1 237 803 716 06 Utbytte fra selskaper -55 030 067-53 341 567-32 600 568-14 760 568-12 500 000 07 Renteutgifter og -inntekter 34 980 000 34 980 000 43 058 824 39 782 776 42 489 314 08 Avdrag og låneavdragsfond Sum nto eksterne 52 568 000 52 568 000 50 164 706 47 643 214 48 876 375 finansutgifter Dekning underskudd / disp. 32 517 933 34 206 433 60 622 961 72 665 422 78 865 689 11 overskudd 12 Ubundne avsetninger -4 056 851-4 056 851-24 927 852 3 132 299 7 133 513 13 Bundne avsetninger 9 000 000 9 000 000 9 000 000 9 000 000 9 000 000 9

Vedtak 15 Avsetninger netto Til fin.av utg. i inv.bud. (mva. 4 943 149 4 943 149-15 927 852 12 132 299 16 133 513 komp) 36 020 000 36 020 000 88 080 000 27 483 000 8 680 000 Til fordeling drift -1 181 301 066-1 172 112 566-1 093 448 039-1 112 562 427-1 134 124 514 Sum fordelt til drift 1 181 301 066 1 172 112 566 1 093 448 039 1 112 562 427 1 134 124 514 Merforbruk /mindreforbruk 0 0 0 0 0 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett Rådmannen FrP 2011 FrP 2012 FrP 2013 FrP 2014 Fordeling til Resultatenheter: 20 Polititisk ledelse Rådmannens staber og 7 849 701 8 849 701 8 849 701 8 849 701 8 849 701 21 fellesutgifter 60 859 156 54 859 156 52 859 156 46 859 156 46 859 156 22 Arealplan 5 818 276 5 818 276 5 818 276 5 818 276 5 818 276 23 Servicekontr 7 900 523 7 900 523 8 100 523 8 100 523 8 100 523 30 Opplæring og oppvekst 254 353 014 256 664 514 256 664 514 256 664 514 256 664 514 31 Barnehage 155 304 567 155 304 567 158 504 567 161 404 567 161 404 567 32 Kultur 46 031 557 41 531 557 41 531 557 41 531 557 41 531 557 4 Pleie og omsorg 385 490 952 380 490 952 338 490 952 300 490 952 300 490 952 52 Eiendom 1 448 505 1 448 505 973 505 936 005 936 005 53 Utføreravdeling Eiendom - - - - - 60 Levekår og Folkehelse NAV - Arbeids- og 45 893 847 45 893 847 45 909 147 45 924 447 45 924 447 61 velferdskontor 62 847 811 62 847 811 62 922 511 62 997 211 63 071 911 65 Barn og familie 62 005 685 63 005 685 63 005 685 63 005 685 63 005 685 70 Byggesak og oppmåling 1 493 620 1 493 620 1 493 620 1 493 620 1 493 620 80 Teknisk drift og anlegg 154 064 154 064 154 064 154 064 154 064 81 Veger 5 483 436 5 483 436 5 483 436 5 483 436 5 483 436 82 Vann, avløp renovasjon -17 249 853-17 249 853-19 298 778-21 313 890-23 609 503 83 PARKVESEN 5 462 572 5 462 572 5 512 572 5 512 572 5 512 572 85 Utføreravdeling TDA - - - - - Overføringer: 90 Kommunale foretak 6 178 847 6 178 847 5 578 847 5 578 847 5 578 847 94 Kontrollutvalg og revisjon Interkom. foretak, HIB og 2 525 000 4 525 000 4 525 000 4 525 000 4 525 000 95 Landbruk 17 199 894 17 199 894 16 599 291 16 599 291 16 599 291 96 Kirken og andre trossamfunn 13 426 104 13 426 104 13 406 104 13 386 104 13 366 104 97 Kommunale AS 5 098 788 5 098 788 5 098 788 5 098 788 5 098 788 98 Res. tilleggsbev. 87 745 000 87 745 000 103 345 000 102 945 000 105 945 000 99 Refusjon moms til fordeling -42 020 000-42 020 000-92 080 000-29 483 000-8 680 000 99 Avskrivinger Fordelt til driftsformål 1 181 301 066 1 172 112 566 1 093 448 039 1 112 562 427 1 134 124 514 Eiendomsskatten fryses på 2010 nivå, utgjør 7,5 mill. Pleie- og omsorg kuttes med 5, 0 mill som følge av å konkurranseutsette sykehjemsdrift. Kultur kuttes med 4,5 mill med hovedsak i lønnsutgifter, noe i tilskudd (3 i lønn og 1,5 i tilskudd). Rådmannens stab kuttes med 6,0 mill. Kontrollutvalget styrkes med 2,0 mill. Stopp mobbing prosjekt i skolen tilføres kr 100,- pr elev x 3115 elever = 311.500,- kr. Politisk arbeid styrkes med 1,0 mill 2 dager per uke for 6 partier. Leksehjelp fra 5 trinn til og med 7 trinn, 2.0 mill. Barnevernet styrkes med 1, 0 mill. NHO Rapporten tilsier en mulig årlig besparelse ved å konkurranseutsette kommunale tjenester på NOK 124 mill Hamar FrP legger til grunn 75% av dette som da utgjør NOK 93 mill for økonomiperioden 2011-2014, men tar inn i budsjette for 2011 kun 5 mill av dette halv effekt i 2012 (44 mill) og full 75% effekt fra 2013 (88 mill). Ca 1/3 del av besparelsen reduserer utbyttekravet fra HeH og andre 2/3 reduserer eiendomsskatten. 10

Vedtak Investeringer. Prosjekter som trekkes ut er bygging av flyktningeboliger (45,6 mill), barnehage Martodden (28 mill), Kulturhus/Stortorget/P-hus (576.943 mill) stupetårn (5,5 mill). Sum så trekkes det ut investeringer for over 577 mill NOK. Hamar FrP ønsker å investere i nytt krematorie (37,5 mill) og bygge en Finsal D-fløy på 80 mill som gir 24 nye heldøgnsplasser Totale investeringer 117,5 mill NOK: Geir Byberg fremmet på vegne av Krf følgende verbale forslag: 1. Rådmannen bes utrede lekeplass i Strandgateparken 2. Rådmannen bes kontakte Hedmark trafikk m3ed tanke på å tilrettelegge for sykkel på bybussene. 3. Rådmannen bes utrede, og eventuelt legge til rette for en folkeavstemming rundt bygging av kulturhus. 11

Vedtak Det ble først votert over økonomiske endringer i budsjettet. Forslag fra Frp forslaget fikk 3 stemmer. Deretter ble det votert over forslag fra høyre forslaget fikk 3 stemmer Så ble det votert over forslag fra KRf forslaget fikk 2 stemmer Deretter ble det votert over forslag fra Ap forslaget fikk 11 stemmer Så ble det votert over forslag fra BBL som ble vedtatt med 20 mot 19 stemmer Ordfører fremmet så forslag om at alle verbale forslag oversendes arbeidsutvalget for økonomisaker for forberedelse til kommunestyret i første ordinære møte. Ordførers forslag om oversendelse til arbeidsutvalget for økonomisaker ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med framlagt del 1 og del 2. 2. Som budsjett vedtas driftsrammer som første år i handlings- og økonomiplanen. Netto driftsrammer til hver resultatenhet vedtas som en rammebevilgning som virksomheten må holde aktiviteten innenfor. Tildelte driftsrammer framgår av driftsskjema på side 40 i del 1. 3. Kulturskolens driftsrammer trappes opp med kr 250 000 i 2011 og 2012. 2011 2012 2013 2014 Kulturskolen 250 000 500 000 500 000 500 000 Inndekning Ubundne avsetninger -250 000-500 000-500 000-500 000 4. Det vedtas investeringer med finansiering slik det framgår av investeringsoversikten på side 30 og 31 i del 1. Rådmannen gjennomfører vedtatt låneopptak i hht. finansieringsplan og delegert myndighet i finansreglementet. 5. Det vedtas en maksimal opptaksramme av formidlingslån i Husbanken på 50 mill kr i 2011. 6. Ved beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt benyttes høyeste tillatte kommunale skatteøre slik det vedtas av Stortinget. 7. Formuesskatten utlignes med kr 10 pr tusen. 8. Eiendomsskattepliktige eiendommer beskattes med 6,18 promille av takst. Landbrukseiendommer beskattes med 6,18 promille av takst. Det gis bunnfradrag med kr 220.000 for boliger. 9. Det budsjetteres med et tilskudd til kirken iht spesifikasjon. 10. Det budsjetteres med overføringer til kommunale foretak, interkommunale virksomheter, IKF og kommunale slik det framgår av vedlagte økonomiplanutredning. 11. Nedbetaling av gjeld gjennomføres i samsvar med budsjetterte avdrag. 12. Endringer i bemanningen vedtas slik det framgår i del 2, vedlegg 1. 13. Nye priser og betalingssatser vedtas slik det framgår i del 2, vedlegg 2. Gebyr miljøsertifisering fakturagrunnlag Kr. 5.000,- + mva Kr. 6.250,-. 12

Vedtak 14. Rådmannen gis fullmakt til å anskaffe/lease innenfor budsjettets rammer: Utstyr til anskaffelsespris inntil kr 1.500.000,- Biler til anskaffelsespris inntil kr. 12.000.000,- 15. Gjeldende økonomireglement videreføres i 2011. 16. Hamar kommunestyre avsetter kr. 132600 som støtte til politiske partier representert i Hamar kommunestyre. Beløpet fordeles i hht. tidligere vedtatt regelverk. 17. Ordførers godtgjøring fastsettes til 724 100 pr. år, gjeldende fra 01 01 11, jfr. føringer i kommunestyrets vedtak 24 10 07 og stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøring til kommunestyrets medlemmer reguleres tilsvarende. Dekkes over avsatte midler til lønnsreserve. 18. Verbale forslag som framsatt av BBL, AP, FrP, H og Krf oversendes arbeidsutvalget for økonomisaker, for bearbeiding og framlegg til kommunestyrets første ordinære møte. 13

Saksfremlegg SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jon Håkon Øverhaug Arkiv: 220 - Arkivsaksnr.: 10/5351 Behandles i: UTVALG UTVALG ØKONOMIPLAN 2011-2014 INNSTILLING: 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med framlagt del 1 og del 2. 2. Som budsjett vedtas driftsrammer som første år i handlings- og økonomiplanen. Netto driftsrammer til hver resultatenhet vedtas som en rammebevilgning som virksomheten må holde aktiviteten innenfor. Tildelte driftsrammer framgår av driftsskjema på side 40 i del 1. 3. Det vedtas investeringer med finansiering slik det framgår av investeringsoversikten på side 30 og 31 i del 1. Rådmannen gjennomfører vedtatt låneopptak i hht. finansieringsplan og delegert myndighet i finansreglementet. 4. Det vedtas en maksimal opptaksramme av formidlingslån i Husbanken på 50 mill kr i 2011. 5. Ved beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt benyttes høyeste tillatte kommunale skatteøre slik det vedtas av Stortinget. 6. Formuesskatten utlignes med kr 10 pr tusen. 7. Eiendomsskattepliktige eiendommer beskattes med 6,18 promille av takst. Landbrukseiendommer beskattes med 6,18 promille av takst. Det gis bunnfradrag med kr 220.000 for boliger. 8. Det budsjetteres med et tilskudd til kirken iht spesifikasjon. 9. Det budsjetteres med overføringer til kommunale foretak, interkommunale virksomheter, IKF og kommunale slik det framgår av vedlagte økonomiplanutredning. 10. Nedbetaling av gjeld gjennomføres i samsvar med budsjetterte avdrag. 11. Endringer i bemanningen vedtas slik det framgår i del 2, vedlegg 1. 12. Nye priser og betalingssatser vedtas slik det framgår i del 2, vedlegg 2. 13. Rådmannen gis fullmakt til å anskaffe/lease innenfor budsjettets rammer: Utstyr til anskaffelsespris inntil kr 1.500.000,- Biler til anskaffelsespris inntil kr. 12.000.000,- 14. Gjeldende økonomireglement videreføres i 2011. 15. Hamar kommunestyre avsetter kr. 132600 som støtte til politiske partier representert i Hamar kommunestyre. Beløpet fordeles i hht. tidligere vedtatt regelverk. 16. Ordførers godtgjøring fastsettes til 724 100 pr. år, gjeldende fra 01 01 11, jfr. føringer i kommunestyrets vedtak 24 10 07 og stortingsrepresentantenes godtgjøring. Godtgjøring til kommunestyrets medlemmer reguleres tilsvarende. Dekkes over avsatte midler til lønnsreserve. 14

Saksfremlegg VEDLEGG: Handlings- og økonomiplan 2011 2014 del 1. Handlings- og økonomiplan 2011 2014 del 2. FAKTA: Det vises til vedlegg og presentasjon av planen. VURDERING: Det vises til vedleggene. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Det vises til vedleggene. 15

16

Innhold Del 1 Eksterne budsjettskjemaer 18 Kapittel 1 Innledning 24 Kapittel 2 Rådmannens innledning 25 Kapittel 3 Generelle utviklingstrekk og utfordringer 29 Kapittel 4 Samfunn 31 Kapittel 5 Brukere og tjenester 36 Kapittel 6 Medarbeidere og organisasjon 40 Kapittel 7 Økonomi 44 Kapittel 8 Økonomi, drift og investering 46 Vedlegg 1: Innspill til nye økonomiplantiltak fra RE, vedtatt i juni 2010, samt rådmannens forslag etter vedtak i juni 56 Vedlegg 2: Oppmelding av ønskelige tiltak fra RE 57 Vedlegg 3: Videreførte tiltak 59 Vedlegg 4: Økonomiplan 2011-2014 60 Del 2 (eget hefte) Resultatenhetenes planforslag Vedlegg 1: Endret bemanning fra 2010-2011 Vedlegg 2: Priser og gebyrer 2011 Vedlegg 3: KOSTRA 17

Eksterne budsjettskjemaer Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kroner Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -577 066-598 263-582 040 Ordinært rammetilskudd -555 471-346 763-315 705 Eiendomsskatt verk og bruk -5 500-81 695-4 600 Eiendomsskatt annen fast eiendom -83 695 0-77 411 Andre direkte eller indirekte skatter 0 0-194 Andre generelle statstilskudd -73 750-168 257-147 979 Sum frie disponible inntekter -1 295 482-1 194 978-1 127 930 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte -84 869-72 549-129 484 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 64 200 58 127 50 321 Avdrag på lån 52 568 52 027 36 869 Netto finansinntekter/-utgifter 31 899 37 605-42 295 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 Til ubundne avsetninger 13 342 19 043 93 374 Til bundne avsetninger 1 179 1 277 18 454 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0-1 251 Bruk av ubundne avsetninger -13 041-9 818-52 505 Bruk av bundne avsetninger -10-500 -9 927 Netto avsetninger 1 469 10 002 48 145 FORDELING Overført til investeringsbudsjettet 36 020 1 800 60 891 Til fordeling drift -1 226 093-1 145 571-1 061 189 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 226 093 1 145 571 1 059 270 Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-) 0 0-1 920 18

Eksterne budsjettskjemaer Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet, fordelt på Resultat enhet Tall i 1000 kroner Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Driftsutgifter pr. Resultat enhet Politisk styring 7 850 6 171 8 389 Rådmannens staber 67 106 63 261 52 914 Arealplan 5 818 5 765 7 477 Servicekontor 9 726 6 335 7 137 Opplæring og oppvekst 254 353 237 988 249 736 Barnehage 155 305 87 468 90 483 Kultur 46 577 41 636 36 809 PO 385 491 390 641 373 055 Helse 0 0 0 Eiendom 2 261 2 652 6 928 Eiendomstjenesten 0 0 0 Levekår og folkehelse 82 500 73 458 79 540 Nav 64 304 61 709 60 628 Barn og familie 62 016 56 511 57 931 Byggesak og oppmåling 1 494 1 678 2 448 TDA -8 109-6 823-14 147 Teknisk drift og anlegg, utfører -1 500-2 367-1 968 Kommunale foretak 6 179 5 339 4 947 27-samarbeid 15 816 15 340 15 306 Kontrollutvalg 3 025 2 532 2 399 Interkommunale selskap 1 384 1 325 1 393 Andre trossamfunn 13 426 12 893 14 374 Næring 5 099 5 142 4 482 Reserverte tilleggsbevilgninger 87 995 82 916 0 Refusjon mva investering -42 020-6 000-15 827 Sum fordelt 1 226 093 1 145 571 1 044 434 19

Eksterne budsjettskjemaer Vedlegg 2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i 1000 kroner Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 476 800 155 875 197 889 Utlån og forskutteringer 0 50 000 34 271 Avdrag på lån 0 0 14 171 Avsetninger 0 0 51 868 Årets finansieringsbehov 476 800 205 875 298 200 FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler -273 336-137 200-117 721 Inntekter fra salg av anleggsmidler -15 500 0-9 300 Tilskudd til investeringer -36 544-5 300-12 817 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0-29 851 Andre inntekter 0 0-8 Sum ekstern finansiering -325 380-142 500-169 697 Overført fra driftsbudsjettet -37 020 0-60 891 Bruk av avsetninger -114 400-63 375-67 611 Sum finansiering -476 800-205 875-298 200 Udekket / Udisponert 0 0 0 20

Eksterne budsjettskjemaer BUDSJETTSKJEMA 2B Investeringsbudsjettet fordelt på Resultat enhet Alle tall i 1000 kroner Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 Fra budsjettskjema 2A: Investeringer i anleggsmidler 476 800 155 875 197 889 Fordeling på områder Politisk styring 0 0 60 615 Rådmannens staber 3 000 3 000 984 Arealplan 0 0 55 Opplæring og oppvekst 7 000 14 500 11 095 Barnehage 14 900 2 000 64 Kultur 137 000 0 15 240 PO 48 000 3 000 12 075 Eiendom 28 500 13 500 36 383 Levekår og folkehelse 0 0 423 TDA 74 300 42 275 31 314 Teknisk drift og anlegg, utfører 1 500 1 500 1 391 Kommunale foretak 160 000 73 000 19 272 27-samarbeid 600 600 476 Interkommunale selskap 0 0 0 Andre trossamfunn 2 000 2 500 5 500 Næring 0 0 3 000 Sum fordelt på områder 476 800 155 875 197 889 21

Eksterne budsjettskjemaer Budsjettvedlegg 3 Økonomisk oversikt - Drift Tall i 1000 kroner Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -76 137-74 290-74 241 Andre salgs- og leieinntekter -187 018-168 036-175 595 Overføringer med krav til motytelse -141 293-127 035-259 633 Rammetilskudd -555 471-346 763-315 705 Andre statlige overføringer -73 750-168 257-147 979 Andre overføringer -1 188-1 836-2 627 Inntekts- og formuesskatt -577 066-598 263-582 040 Eiendomsskatt verk og bruk -5 500-81 695-4 600 Eiendomsskatt annen fast eiendom -83 695 0-77 411 Andre direkte og indirekte skatter 0 0-194 Sum driftsinntekter -1 701 119-1 566 176-1 640 027 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 886 337 823 934 835 950 Sosiale utgifter 246 361 238 005 236 665 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 201 461 176 852 208 295 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon 133 762 118 515 121 050 Overføringer 192 746 189 267 199 484 Avskrivninger 0 0 52 888 Fordelte utgifter -29 274-30 140-30 285 Sum driftsutgifter 1 631 394 1 516 432 1 624 048 Brutto driftsresultat -69 725-49 743-15 978 EKSTERNE FINANSINNTEKTER Renteinntekter og utbytte -84 869-72 549-129 484 Mottatte avdrag på lån -194-194 -258 Sum eksterne finansinntekter -85 063-72 743-129 743 EKSTERNE FINANSUTGIFTER Renteutgifter og låneomkostninger 64 200 58 127 50 321 Avdrag på lån 52 568 52 027 36 869 Utlån 530 530 464 Sum eksterne finansutgifter 117 298 110 685 87 653 Resultat eksterne finanstransaksjoner 32 235 37 942-42 090 Motpost avskrivninger 0 0-52 888 Netto driftsresultat -37 489-11 802-110 956 BRUK AV AVSETNINGER Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0-1 251 Bruk av disposisjonsfond -13 041-9 818-51 680 Bruk av bundne fond -10-500 -9 927 Bruk av likviditetsreserven 0 0-825 Sum bruk av avsetninger -13 051-10 318-63 683 AVSETNINGER Overført til investeringsbudsjettet 36 020 1 800 60 891 Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 13 342 19 043 93 374 Avsatt til bundne fond 1 179 1 277 18 454 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 Sum avsetninger 50 541 22 120 172 719 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0-1 920 22

Eksterne budsjettskjemaer Budsjettvedlegg 4 Økonomisk oversikt - Investering Tall i 1000 kroner Budsjett 2011 Budsjett 2010 Regnskap 2009 INNTEKTER Salg driftsmidler og fast eiendom -15 500 0-9 300 Andre salgsinntekter 0 0-8 Overføringer med krav til motytelse 0 0-15 480 Statlige overføringer -36 544-1 800-10 668 Andre overføringer 0-3 500-2 149 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 Sum inntekter -52 044-5 300-37 605 UTGIFTER Lønnsutgifter 0 0 4 155 Sosiale utgifter 0 0 0 Kjøp varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 474 200 79 775 107 541 Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjenesteproduksjon 0 0 504 Overføringer 2 600 76 100 21 882 Renteutgifter og omkostninger 0 0 1 Fordelte utgifter 0 0 0 Sum utgifter 476 800 155 875 134 084 FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Avdrag på lån 0 0 14 171 Utlån 0 50 000 34 271 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 63 806 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 Avsatt til bundne fond 0 0 32 917 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 18 951 Sum finansieringstransaksjoner 0 50 000 164 116 Finansieringsbehov 424 756 200 575 260 595 FINANSIERING Bruk av lån -273 336-137 200-117 721 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponerte mindreforbruk 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 0 0-14 371 Overført fra driftsbudsjettet -37 020 0-60 891 Bruk av disposisjonsfond -95 800-61 875-28 503 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0-6 484 Bruk av bundne fond -18 600-1 500-1 405 Bruk av likviditetsreserven 0 0-31 220 Sum finansiering -424 756-200 575-260 595 Udekket / Udisponert 0 0 0 23

1 Innledning 1.1. Formål med Handlings- og økonomiplan Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan, jf. Kommunelovens 44. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet for de fire neste budsjettårene. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det har vært uttrykt ønske om en tydeligere kobling mellom kommuneplanen og økonomiplanen. Årets utgave har derfor fått tittelen Handlings- og økonomiplan. 1.2. Struktur Handlings- og økonomiplanen er en del av styringssystemet i Hamar kommune. Den kobler mål og tiltak i kommuneplanen med økonomiske rammer og budsjett. Figuren under viser hvordan Handlings- og økonomiplanen bygger på tidligere vedtatte planer og notater. Ny kommuneplan (samfunnsdel og langsiktig arealstrategi), Handlings- og økonomiplan 2010-13, føringene fra formannskapets strategimøte og kommunestyrets rammebehandling i juni, er lagt til grunn for denne handlings- og økonomiplanen. Handlings- og økonomiplanens del 1 Rådmannens innledning utgjør kapittel 2. I kapittel 3 til og med 6 presenteres politiske satsningsområder, mål og tiltak fra Kommuneplanen og politiske føringer for øvrig. Her finnes mål og prioriterte tiltak inklusive mål i styringsarket for 2011/2014. Dette danner grunnlag for økonomidelen av planen i kapittel 7 (økonomi), og kapittel 8 (økonomiplan, drift og investeringer). Handlings- og økonomiplanens del 2 Del 2 inneholder mål, tiltak og økonomiske rammer for perioden samt driftsbudsjett for 2011 for alle resultatenheter og kommunale foretak i Hamar kommune. Prioriterte utviklingsområder og mål for 4-årsperioden Strategier for å nå målene Kommuneplan Strateginotat Visjon Kommuneplanmål -Strategier -Tiltak Vedtak av mål og tiltak i drift og omstilling Økonomiplan med endelig balansering av drift og investeringer Økonomiplannotat Handlings- og økonomiplan del 1 Handlings- og økonomiplan del 2 Resultatenhetene Prioritering av nye investerings- og driftstiltak Endringer i fht gjeldende økonomiplan Økonomiske rammer og saldering Mål og tiltak (styringsark) Omstilling og endring Økonomiske rammer driftsbudsjett 24

2 Rådmannens innledning 2.1. Innledning Rådmannen legger frem sin utredning til budsjett for 2011 og økonomiplan for 2011 2014. Rådmannens oppgave - i samsvar med tidligere enstemmige kommunestyrevedtak - er ikke å foreslå saldert budsjett eller plan. Det alt vesentligste av utredningen er basert på kommunens økonomiplan 2010 2013 som ble vedtatt i desember 2009, og kommunestyrets vedtatte økonomiplannotat 2011 2014 i juni 2010. Rådmannen har i denne innledningen pekt på muligheter som foreligger for de folkevalgte og de konsekvenser ulike valg kan ha. Utredningen inneholder mange gode og nødvendige tiltak som er høyt politisk prioritert. Rådmannen vil i denne innledningen og dette dokument ha synspunkter på de risiki ulike tiltak kan ha for kommunens økonomi fremover. Konsekvensen av å gjennomføre dem slik de er vedtatt, kan være store for brukerne, innbyggerne og kommunen. Det er derfor viktig at de folkevalgte i enda sterkere grad enn før går grundig gjennom Handlings- og økonomiplanen og reflekterer bredt over sine forslag. 2.2. Samfunnsutvikling Kommunestyret har gjennom kommuneplanvedtaket for perioden 2010 2022 videreført visjonen for kommunen og regionen om at Hamar er og skal være senteret for det mest attraktive bomiljøet i Innlandet. Kommuneplanvedtaket innebærer at kommunen vektlegger aktiviteter for samfunnsutvikling. En av de vesentligste oppgavene blir å opprettholde den betydelige tilveksten av nye, fremtidsrettede arbeidsplasser i kommunen (kommunens strategiske næringsplan er under sluttbehandling). Den andre hovedoppgaven er å ha et høyere fokus på tilrettelegging for økt og mer variert boligbygging. Fra å ha mulighet til omfattende boligreising gjennom fortetting, legger de nye planene opp til mer varierte utbyggingsmønstre og alternative lokaliseringer. Det er grunn til å anta at Martodden og Stafsbergsområdene starter utbygging i 2011/12 og er under utbygging frem mot 2014. Kommunen må ha et særlig fokus på å komme i gang med planlegging av utbyggingsområdet på Ingeberg. Avhengig av sentrale myndigheters behandling av utviklingen av Espern, kan også dette starte i perioden. De folkevalgte organene har også vært særlig opptatt av å fremskaffe boliger til spesielt utsatte grupper i lokalsamfunnet. I plandokumentet er det lagt til rette for dette. Hovedutfordringen er drift av boligene for disse gruppene. Som et sentralt ledd i arbeidet med samfunnsutvikling, har kommunestyret vedtatt at man skal bygge et nytt kulturhus i Hamar. Dette anlegget skal - foruten å dekke de behov det er for moderne produksjons- og administrasjonslokaler og teatersaler til Teater Innlandet - også gi et tilbud til lokalsamfunnets og regionens mangfoldige kulturliv. Bygget vil dessuten huse et bibliotek som fyller kravene til et moderne, fremtidsrettet bibliotek. Kommunestyret har vært tydelige på at det regionale kulturhuset vil være et viktig element i å styrke Hamar sentrum og kommunen og regionen når det gjelder tilflytting. Kommunestyret skal også merke seg det forsterkede fokus Teknisk drift og anlegg (TDA) har på tiltak i Hamar sentrum. Det foreslås å sette av 2 millioner kroner hvert år til tiltak for utforming av det offentlige rom. Beløpet settes av til fond i den utstrekning de ikke brukes det enkelte år. Rådmannen legger til at de store statlige infrastrukturtiltak i vei og bane gir Hamar muligheter til fortsatt god utvikling. Det å bli en del av Stor-Oslo reiser på den annen side også utfordringer. 25

Rådmannens innledning 2.3. Tjenesteproduksjonen Utredningen inneholder ingen rammemessige reduksjoner i tjenesteproduksjonen i forhold til inneværende års budsjett og tidligere vedtak. De aller fleste områdene er styrket i samsvar med kommunestyrets tidligere vedtak. Det høye investeringsnivået gjør at det må holdes igjen i forhold til de oppmeldte ønskene. Både i budsjettet og økonomiplanen er boligtiltak for ulike vanskeligstilte grupper styrket. Det gjelder både mht. boliger og personale som kan bistå den enkelte i bo- og livssituasjonen. Investeringsprogrammet frem til 2014 tar hensyn til dette. I 2. halvår 2011 blir Prestrudsenterets nyeste avdeling tatt i bruk på ordinær måte. Det betyr en tilvekst på 20 sykehjemsplasser. Ved å nytte deler av denne avdelingen til avlastning, har kommunen kunnet gjennomføre full renovering og utvidelse av begge de gamle avdelingene på Finsal og til delvis renovering av Prestrudsenteret. I 1. halvår 2011 er det forslått at Kløverenga renoveres. Det er satt av driftsmidler til dette i 2. halvår 2011 og fullt år deretter. Innen Pleie og omsorg er det nødvendig å øke bruken av ulike typer omsorgsteknologi. Styringsgruppa IKT forutsettes å delta i dette arbeidet. De avsatte midlene til IKT skal også dekke utviklingstiltak på omsorgsteknologiområdet. Pleie og omsorg er styrket med nye midler i perioden. Det gjelder generelle midler og midler til ressurskrevende brukere. Det forutsettes bygget en rekke boliger for enhetens brukere. Oppvekst og opplæring er styrket gjennom videreføring av budsjett-styrkingen man vedtok i forbindelse med 2.tertial. Det er ikke foreslått styrking utover det kommunestyret allerede har vedtatt. På investeringssiden er det lagt opp til at man kan rehabilitere Rollsøkken skoles gymsal, etablere bedre arbeidsforhold på Ingeberg og følge opp med nødvendige tiltak ved Børstad ungdomsskole i tilknytning til utbygging av Børstad Idrettspark. Dessuten er det foreslått 3 mill til spes.ped.avdelingen ved Lunden skole. Hamar kommune var tidlig ute med sin barnehageutbygging. Tidlig god dekning for de eldste barna og full dekning for alle er nå etablert. Det er fortsatt stor pågang etter plasser, og det foreslås å starte bygging av en ny 4-avdelings barnehage på Martodden. Denne er ment å kunne ta i mot 70 barn. Foreløpig investeringskalkyle basert på erfaringstall er 28 mill. Det kan i perioden ikke utelukkes endringer i barnehagestrukturen. Det er derfor usikkert hvor stort antall nye plasser det reelt sett blir gjennom tiltaket. Kommunestyret vedtok i juni å styrke Barn og Familie med store beløp. Denne styrkingen kommer i tillegg til betydelig økte budsjetter de siste to/tre årene. Sammen med forventede statlige midler knyttet til barnevernet, kan kapasiteten i barnevernet økes som forutsatt. Rådmannen forventer at man - ved å se på arbeidsmetodene i barnevernet og ved å nytte hele Barn og Families organisasjon - kan overholde de fristene barnevernloven setter. I samsvar med kommunestyrets vedtak er informasjons- og kommunikasjonsarbeidet forutsatt styrket. Det er dessuten satt av midler til Hamar 2020. Noen av disse midlene vil bli nyttet til å styrke rekrutteringsarbeidet. I perioden forventes det interkommunale samarbeidet å bli utvidet. Dette gjelder utførerenheten i TDA, kommunehelsetjenesten, regnskap/lønn/skatt og fakturering og ikke minst i oppgaver knyttet til samhandlingsreformen. Det vesentligste av samarbeidet vil være mellom Løten, Stange og Hamar, men det blir også samarbeid med Ringsaker i tilknytning til skoleinvestering og drift på Stafsberg. Rapporter om tiltak i de tre førstnevnte prosjektene vil komme i løpet av inneværende år og januar/februar 2011. Rådmannen har registrert at Regjeringen i midten av november har foreslått at Stortinget bevilger 1 milliard kroner mer til kommunene i 2010. Midlene skal gjøres overførbare og er rene, frie inntekter. Hamar kommunes andel er ca 6 mill kroner. Bevilgningen er ikke signalisert som annet enn en engangsbevilgning. Rådmannen vil fremme en egen sak om hvordan midlene kan nyttes. Rådmannen informerer om at det ikke er forutsatt økte bevilgninger til drift av ulike organisasjonsmessige lavterskeltiltak eller ulike typer av festivaler. 26

Rådmannens innledning 2.4. Investeringsprogrammet 2011 2014 Basert på vedtak kommunestyret allerede har gjort, har Rådmannen fremstilt et mulig investeringsprogram for perioden. Rådmannen nøler ikke med å karakterisere programmet som særdeles ambisiøst og krevende. Det tas sikte på investeringer med en bruttoutgift på ca 1,7 milliarder. Investeringene innebærer planlagte låneopptak med 1,2 milliard kroner. Basert på forutsetningene i finansieringsopplegget kan investeringene i noen grad la seg forsvare. Kommunestyret skal imidlertid - basert på de kjente rammebetingelsene - være oppmerksom på at det ikke gis rom for økte driftsrammer i planperioden og videre. Utfordringen blir å opprettholde aktivitetsnivået i medhold av fremlagt plan. Det legges opp til at eiendomsskatten skal økes slik kommunestyret allerede har vedtatt i tidligere økonomiplan. Inntektene fra eiendomsskatten vil med det øke fra dagens budsjett med om lag 82 millioner til om lag 121 millioner i 2013 (2010 kroner). Rådmannen gjør oppmerksom på at eiendomsskatten allerede er høy i nasjonal sammenheng. Rådmannen skal legge til at programmet inneholder en lang rekke investeringer det er behov for. Således ligger det inne oppgradering av skoler, ny barnehage, nye omsorgsboliger, tiltak i sentrum, Børstad Idrettspark, opparbeiding av veier, nye vann- og avløpsledninger osv. De største oppgavene er imidlertid kulturhus, Ankerskogen og det boligsosiale programmet. Brutto representerer dette investeringer med ca 1,25 milliarder kroner. Det boligsosiale programmet inneholder investeringer for om lag 250 millioner. Det er dessuten lagt inn utgifter til drift av boligene. Boligene vil bli utstyrt med ulike omsorgsteknologiske løsninger. Det boligsosiale programmet er basert på omfattende tilskudd fra statlig nivå. Dersom tilskudd ikke blir gitt eller blir gitt med mindre satser, må det enkelte tiltak vurderes på ny. Boligtiltakene er slik at den enkelte beboer skal klare å dekke husleien uten subsidiering av betydning. Rådmannen har ikke funnet rom for tiltak knyttet til krematoriet, men vil komme tilbake med egen sak om dette. Det samme gjelder forholdet mellom HOA og Hamar kommune når det gjelder Nasjonalanlegg i Vikingskipet. Allerede i 1. halvår 2011 kan det bli fattet iverksettingsvedtak av investeringer som innebærer at man ikke har noen vei tilbake man er bundet til investeringer for brutto 1 milliard kroner. Det er Kulturhuset og Ankerskogen som utgjør det vesentligste og mest krevende innenfor denne rammen. 2.5. Finansieringsopplegget Finansiering har opptatt de folkevalgte det siste året. Det har vært presentert ulike skisser til finansieringsopplegg for ulike investeringer. Bruttoinvesteringene på ca 1,7 milliarder er finansiert med ca 1,2 milliarder i lån. Øvrig finansiering forutsettes å være 110 mill i ulike tilskudd, salg av eiendom og inntekter av utbyggingsavtaler med 35 mill, bruk av fonds 151 mill og refusjon mva 160 mill. Et slikt låneopptak vil legge beslag på store ressurser til renter og avdrag. Rådmannen gjør oppmerksom på at det til grunn for noen av prosjektene ligger inne forutsetninger om at renter og avdrag dekkes opp. Det innebærer at 500-600 mill av investeringene forutsettes dekket ved nye inntekter i driftsbudsjettet som en direkte følge av investeringene. For å finansiere investeringsprogrammet, er det lagt inn helt ordinær finansiering. Det innebærer kommunale låneopptak. Rådmannen har lagt til grunn en langsiktig rente på 4,2 % stigende til 4,5 % i perioden. Grunnet den omfattende opplåningen, forutsetter Rådmannen varierende fastrente på 5, 7 og 10 år og at man ikke må ha for mange forfall på samme tid og hele låneporteføljen må sees under ett. Den omfattende opplåningen tilsier noe mer binding enn ellers. Rådmannen peker på de usikre økonomiske utsiktene som er i deler av Europa og i USA. Dette burde innebære forsiktighet når det gjelder investeringer. 27

Rådmannens innledning Gjelden som følge av investeringene dobles i perioden. Renter og avdrag vil legge beslag på stadig større andel av driftsinntektene. Finansieringsplanen viser en omfattende bruk av fonds. Hovedtyngden av frie fond tømmes. Enhetenes bufferfond opprettholdes fordi driftsrammene i perioden vil bli sterkt presset. Det forutsettes at budsjettet og økonomiplanen kan salderes gjennom bruk av fonds. Det forutsettes dessuten opprettholdt midler til å dekke kommunens likviditetsbehov. Den omfattende bruk av fonds påvirker kommunens renteinntekter. 2.6. Hamar energi Holding (HeH) som finansieringskilde Det er forutsatt at utbytte/renter fra Hamar energi holding økes fra 50 til 55 mill kroner pr år i perioden. Alt nyttes til tross for kommunestyrets vedtak - til dekning av kommunens løpende driftsutgifter. Spørsmålet om opplåning i HeH har vært tatt opp. Likeså er det antydet etablering av ulike selskapskonstruksjoner for å nytte ulike sider av flere kommunale selskapers økonomi. Det har også vært antydet at man skal ta opp avdragsfrie lån noe A/S kan gjøre. Dette frarådes fordi Rådmannen ikke kan se at det er mulig for HeH å innløse disse i overskuelig fremtid. Rådmannen har ikke hensyntatt dette. I medhold av fremlagte plan er Hamar kommune helt avhengig av ca 55 mill i årlig utbytte. Rådmannen ser ikke at det foreligger hensiktsmessige løsninger uten at utbyttet man er avhengig av blir redusert. 2.7. Eidsivas egenkapitaloppbygging Eidsiva arbeider med endringer i sin egenkapitaloppbygging og vurderer utbetaling av ekstraordinært utbytte. Dersom de tiltakene det arbeides med blir akseptert av eierne/styret, kan det innebære økte inntekter eller reduserte kapitalutgifter til HeH og dermed Hamar kommune med 15-18 millioner kroner. Beslutning kan foreligge i løpet 2011. Styret i Hamar energi Holding A/S (HeH) vil behandle de aktuelle problemstillingene og avgi tilråding til hvordan man skal forholde seg til ulike sider ved det arbeidet Eidsiva nå gjennomfører. Dersom det skulle komme økte inntekter fra Eidsiva, bør disse midlene nyttes til å redusere låneopptakene og dermed den betydelige risikoen kommunen kan pådra seg. Så langt Rådmannen er kjent med de aktuelle sakene, kan tiltakene som er nevnt overfor løses innenfor rammen av dagens aksjonæravtale. Dette vil Rådmannen komme tilbake til. 2.8. Statlige rammeforutsetninger De statlige rammevilkårene endrer seg med ujevne mellomrom. Selv om det i noen grad innføres kompensasjonsordninger for tap, innebærer endringene ofte økonomiske utfordringer for Hamar. Rådmannen har nå tatt høyde for en fortsettelse av tapskompensasjonen for inntekter (INGAR). Det er en usikkerhet med ca 10 mill kroner. Den politiske retorikken rundt barnehagefinansieringens overføring til frie inntekter, kan medføre at kommuner med stor etterspørsel etter barnehageplasser som Hamar kan få økonomisk tap allerede neste år. Inntektssystemet fremover er basert på at vi har en befolkningsutvikling på linje med landet. Det er antakelig i overkant av hva vi kan forvente. Det kan innebære reduserte midler. 2.9. Konklusjon Rådmannen har etablert en budsjett- og økonomiplanutredning som gir de folkevalgte muligheter til å gjennomføre viktige tiltak som er prioritert i kommunens strategimøte og vil være et gode for befolkningen. Gjennomføringen innebærer imidlertid at kommunens økonomi svekkes mye. De buffere som er bygget opp gjennom de siste 10 15 årene brukes langt på vei opp. Konsekvensen er at de folkevalgte basert på gjeldende og vedtatte rammebetingelser - har få eller ingen reserver til å møte endrede rammevilkår på. Rådmannen påpeker den betydelig risikoen som beskrevet ved en mulig gjennomføring av alle tiltakene. De folkevalgte anmodes om å bruke mye tid på å veie for og imot ulike handlingsmønstre. Hamar 13.11.2010 Svein M. Skaaraas Rådmann 28