Landbrukets klimaarbeid Ane Hansdatter Kismul
Parisavtalen Slår fast at: vi må bedre evnen til å møte negative klimakonsekvenser og kutte klimagassutslippene på en måte som ikke truer matproduksjonen.
Den politiske situasjonen Parisavtalen Forslag til EU-samarbeid Regjeringen vil ha prosess med næringa for å sette bindene mål
Norges klimaforpliktelser Parisavtalen forplikter oss til å kutte 40% av utslippene sammenlignet med 1990 innen 2030. Regjeringen jobber for å gjennomføre dette kuttet sammen med EU. EUs klimaregelverk gjelder på tre områder. - Kvotepliktig sektor (petroleum, industri, i tillegg til noe energi og transport) - Ikke-kvoteplitig sektor (transport, jordbruk, bygg og avfall) - Skog og jordforvaltning (LULUCF)
Klimakuttet blir krevende for Norge Vi får den høyeste kuttforpliktelsen, 40% kutt innen 2030 Vi har hatt mindre reduksjon i utslippene etter 2005 enn andre land Vi har færre sektorer å fordele utslippskuttet på I de fleste land er jordbruk «off the hook»
HVA BETYR DETTE FOR NORGE Eus regler for fastsetting av referansebanen innebærer en avvirkning på ca 12 mill. m3/år i avtaleperioden. Samlet utslipp i avtaleperioden: Utslipp fra jordbruksareal + Avskoging/påskoging Utslipp ved hogst av 15 mill. m3/år Utslipp LULUCF 15 mill. tonn CO2 60 mill. tonn CO2 75 mill. tonn CO2 Avvirkningen må begrenses til 11 mill. m3/år for å oppfylle forpliktelsen
«Jordbrukets organisasjoner inviteres til et partssammensatt arbeid der det overordnede målet er å kunne inngå en politisk avtale om hvor mye jordbrukssektoren skal redusere sine utslipp frem mot 2030.» «Dersom det ikke lykkes å oppnå enighet med landbruket om hvordan sektorens kostnadseffektive andel kan utløses, vil regjeringen ta initiativ til at nødvendige tiltak kommer på plass.» Nydyrking, gjødselvareforskrift ++
Norsk matproduksjon øker Utslipp jordbruk 1990-2016, basert på tall fra ssb
Landbruket har særegne «klimautfordringer» Landbruket er en «ny» sektor i klimasammenheng Usikre tall og beregninger som svinger Stort kunnskapsbehov
Hvordan redusere landbrukets utslipp: Enkle men også svært kompliserte - svar Tre alternativer 1. Redusert produksjon av mat (i Norge) 2. Endre sammensetning av produksjonen 3. Optimalisering av produksjonen Reduserte utslipp fra prosesser og kilder Optimalisere strukturer og ressursbruk på samfunnsnivå Optimalisere driftssystemer på foretaksnivå Økt import Redusert svinn Endret konsummønster Økt import MEN, kan være som å klemme på en ballong: Matproduksjon har uansett utslipp det er samlede globale effekter som teller.
Faglig utgangspunkt, for å sikre norsk matproduksjon
Klimasmart Landbruk skal være: Landbrukets klimaløsning Et faglig tyngdepunkt for klimaarbeid i jordbruket En konstruktiv samarbeidspartner for myndighetene.
DMNI værdata Jorddata NIBIO Landbrukets Klimasystem JORD Klima Klargjøring data Jorddata Gras- og kornmodell Skifteplan - Jordplan Tilskuddsdata Landbruksdir Avregnings- og fakturadata Regnskap ANIMALIA Husdyrkontroller HUSDYR Klima Klargjøring og kvalitetssikring Fôrdata drøv Tine Kukontroll Datainnsamling Dataflyt og bearbeiding Landbrukets klimadatabase Benchmarking for rådgivningsformål Statistikk og databaser for FoU Næringas klimaregnskap/ klimaavtrykk for dokumentasjon Registreringer av driftsinformasjon (avling, beite, teknologi..) Klargjøring data Jord-plante Andre data Beregningsmodell Beregningsmodell for beslutningstøtte Klima Rådgivningsverktøy TINE, NLR, andre Presentasjon av gårdens klimaavtrykk Verktøy og rådgivning Rådgiver/ rådgivnings opplegg KSL Bonde
Vi vinner klimadebatten når vi flytter den inn på gårdstunet
www.klimasmartlandbruk.no