SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for helse- og sosial har møte Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. den 07.03.2011 kl. 10.00 i møterom Vertshuset Eldresenter Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 13/11 11/673 OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN 14/11 10/27 KOMMUNALE TILTAK INNENPSYKISK HELSEARBEID RAPPORTERING FOR 2010 OBS!! Kl. 10.00 Oppmøte Vertshuset Kl. 10.00 Felles transport til Kåfjord sykehjem med befaring der Kl. 11.00 Retur til Vertshuset Kl. 11.30 Formelt møte starter ved Vertshuset Orienteringer: Veiledningssenteret v/ Grete Rugland Finnmarksnettverket v/ Siv Helen Rydland Orientering om rus/psykiatri (u.off.) Økonomi Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 10 Alta 01.03.2011 Torfinn Reginiussen Leder Kristian A. Kvæl Sekretær
Sak 13/11 OMSORGSTEKNOLOGI I PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN Saksbehandler: Ingunn Torbergsen Arkiv: 056 &10 Arkivsaksnr.: 11/673 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2011 / Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret godkjenner søknad om prosjektmidler til prosjektet Omsorgsteknologi i pleieog omsorgssektoren, i henhold til vedlagte prosjektbeskrivelse. Det forutsettes at prosjektet finansieres ved eksterne prosjektmidler og interne omdisponeringer innenfor sektorens budsjettrammer. Vedlegg: Prosjektbeskrivelse. Andre saksdok.: Bakgrunn: Alta kommune kan for tidsperioden 2010-2020 forvente en vekst på ca. 50 % av antall personer over 67 år, med hovedvekt i aldersgruppen 67-79 år. Tilsvarende økning forventes i årene 2020-2030, men da med forholdsvis størst vekst i aldersgruppen over 80 år (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Innbyggere 2010 2015 2020 2030 Totalt 18 680 19 322 20 025 21 305 67-79 år 1 272 1 560 1 971 2 327 Over 80 år 497 559 617 992 Herav demente 164 189 216 318 Med eldrebølgen står vi foran en dobbelt demografisk utfordring; den aldrende befolkningens økte behov for helse- og omsorgstjenester, samtidig som tilgangen til arbeidskraft synker. Slik tjenestene er utformet i dag vil befolkningens behov for bistand etter hvert overgå den tilgjengelige arbeidskraften. Side 3 av 10
Sak 13/11 Samhandlingsreformen legger opp til at pasienter i større grad skal behandles av den kommunale helse- og omsorgstjenesten i stedet for på sykehusene. I det pågående arbeidet med samhandlingsreformen er det lite fokus på anvendelse av omsorgsteknologi for kvalitetsheving og effektivisering av omsorgstjenestene. I Kommunedelplan for helse- og sosialsektoren i Alta kommune 2011 2020 vil det fremmes ulike tiltak for hvordan vi som kommune skal møte disse utfordringene. Et viktig satsingsområde er IKT og teknologi, der teknologiske hjelpeløsninger vurderes i forhold til ulike brukergrupper. Kommunen ønsker å møte fremtidige behov og utfordringer ved å ta i bruk ny teknologi i omsorgstjenesten. Omsorgsteknologi, som smarthusløsninger, kroppsensorer, sporingsteknologi eller robot-teknologi, kan vise seg å bli viktig for å kunne tilby et verdig omsorgstilbud i fremtiden. Omsorgsteknologi vil bli viktigere både for friske og for syke eldre i fremtiden. Muligheten til å mestre og føle seg trygg på å bo hjemme kan forlenges, man kan få bedre oppfølging og behandling av kroniske sykdommer hjemmefra, rehabilitering kan skje hjemmefra, og man kan få nødvendig helsehjelp på reise. Sporingsteknologi kan gi demente pasienter sikkerhet og frihet til å bevege seg utenfor hjemmet. Dessuten kan internett styrke eldres muligheter for deltakelse i samfunnet, kommunikasjon med helsevesenet og tilgang til ulike sosiale fora. De fleste eldre bor hjemme eller i omsorgsbolig. I følge Helsedirektoratet (2008) er det slik de fleste eldre ønsker å bo, så sant de har trygghet om og tillit til at de får nødvendig hjelp når det trengs. Et tiltak kan være å gi hjemmeboende omsorgsmottakere tilbud om smarthusløsninger som en del av omsorgstilbudet. Andre land har satset målrettet på en innfasing av omsorgsteknologi i sine offentlige helsetjenester. Skottland og Danmark har innført hjemmebasert omsorgsteknologi med svært gode resultater i form av opplevd kvalitet hos brukeren så vel som bedre ressursutnyttelse. (Kilde Teknologirådet). Økonomiske konsekvenser: Med bakgrunn i Alta kommunes økonomi er vi avhengig av ekstern finansiering av prosjektet. Hovedkostnadene i prosjektet vil være: Organisering/tilrettelegging/prosjektledelse Kompetanseheving, kartlegging av eksisterende teknologi Implementering av teknologiske løsninger Kostnads- og finansieringsplan Side 4 av 10
Sak 13/11 Kostnadsplan Aktiviteter Organisering/tilrettelegging/prosjektledelse 500 000 Kompetanseheving, erfaringsnettverk, kartlegging av eksisterende teknologi 175 000 Implementering av teknologiske løsninger 200 000 Tilrettelegging/opplæring av pilotgruppe 150 000 Styrings- og prosjektgruppemøter 75 000 Evaluering av prosjektet, ferdigstille rapport 25 000 Diverse tilleggskostnader 25 000 Sum 1 150 000 Finansieringsplan Ekstern finansiering 800 000 Kommunens egeninnsats 350 000 Sum 1 150 000 Vurdering: Alta kommune står foran store utfordringer med dobling av antall eldre over 67 år fram mot år 2030, samtidig som kommunen befinner seg i en anstrengt økonomisk situasjon. En viktig oppgave blir å finne gode løsninger som ivaretar både kvalitetsheving og effektivisering av omsorgstjenestene. Alta kommune har vedtatt at det skal bygges nye omsorgsboliger i tilknytning til Elvebakken sykehjem. Kommunen bør utrede muligheten til å ta i bruk ny teknologi i disse boligene. Følgende type teknologi ønskes utredet: Kroppssensorer eller biosensorer kan brukes til å overvåke helsetilstand. Smarthusteknologi er teknologier installert i boliger. De kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Sporingsteknologi er utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon. Automatiserte maskiner eller roboter kan bidra til å løse praktiske oppgaver i hjemmet - som rengjøring, personlig service og hygiene, funksjonsstøtte og rehabiliteringshjelp. I tillegg finnes sosiale roboter for underholdning og stimuli. Administrativ teknologi er datasystemer som kan brukes til å forbedre arbeidsflyt med tids- og funksjonsplanlegging, forenkle samhandling mellom ulike aktører, tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. Bruk av bærbare enheter muliggjør økt mobilitet. Side 5 av 10
Sak 13/11 Ny teknologi muliggjør samhandling med hjemmet i en helt annen grad enn før, noe som både vil kunne øke livskvaliteten til den enkelte pasient, samt avlaste helsetjenestene. Gevinster - kvalitet: Trygghet utgjør et av de viktigste behovene hos omsorgstrengende mennesker, og har å gjøre med en opplevelse av at farlige situasjoner kan tas hånd om. Teknologier som smarthus eller sporingsløsninger kan også avlaste og støtte pårørende i deres omsorgsarbeid Sikkerhet er spesielt viktig i tilfeller hvor en person selv ikke forstår at enkelte situasjoner kan være farlige, og derfor ikke handler deretter eller varsler andre. Dette gjelder mennesker med begynnende aldersdemens, som i dag i økende grad bor hjemme istedenfor på sykehjem. Sosial kontakt og kommunikasjon er et viktig element som ikke må overses ved innføringen av omsorgsteknologi. Komfort er viktigere for omsorgstrengende personer enn andre. Men det feiles ofte ved planleggingen av lys og varme i nye omsorgsboliger. For dårlig lys eller blendende lys kan føre til ubehag som igjen fører til misnøye og uro. Oppvarming og belysning som er lett å tilpasse og regulere individuelt innen gitte rammer bidrar til økt komfort. Selvstendighet - Det varierer fra individ til individ hvor stort behovet for selvstendighet er, men de fleste mennesker har behov for å mestre noen situasjoner i sitt liv. Gevinster - produktivitet: Bo lengre hjemme Eldre med omsorgsbehov kan bo lengre hjemme. Dette gjør at behovet for dyre institusjonsplasser blir mindre. Bedre og mer effektiv jobb Administrativ teknologi kan hjelpe helsepersonell til å utføre en bedre og mer effektiv jobb, der mer tid kan brukes til pasientkontakt og helsefaglige oppgaver Forenkle samhandling - Teknologien kan også forenkle samhandling mellom ulike aktører, samt mulighet til å tilgjengeliggjøre og sammenstille informasjon. Helse- og sosialsektoren har egne IKT-ressurser som fokuserer på utvikling og implementering av tjenestene, og vi har over flere år vært en foregangskommune innen elektronisk samhandling og meldingsutveksling. Dette har bl.a. medført at vi i dag er en av hovedsamarbeidskommunene til Helsedirektoratet. Alta kommune ønsker fortsatt å fremstå som en foregangskommune, og et prosjekt som omhandler omsorgsteknologi vil være et naturlig neste steg i utvikling av helseog omsorgstjenestene. Vi ønsker at vår kompetanse og tidligere erfaringer med denne type prosjektarbeid vil gi oss mulighet til å bli fyrtårns-/pilotkommune også innenfor dette området. Prosjektet vil bli organisert på følgende måte: Prosjektansvarlig: Helse- og sosialsjef Per Prebensen. Side 6 av 10
Sak 13/11 Prosjektleder: Hege Stenbakk, systemansvarlig Profil. Styringsgruppe: Helse- og sosialsjef Per Prebensen, leder omsorgsavdelingen Marie Stavang, leder Bistandsavdeling Siri Isaksen, jurist Grethe Hansen Prosjektgruppe: Nestleder helse- og sosialsektoren Ingunn Torbergsen, IKT-rådgiver Tore Mannsverk, IKTrådgiver Vidar Thomassen, rådgiver Fritz Solhaug, sykepleier Karin Mikkelsen. Prosjektet planlegger oppstart i løpet av høsten 2011. Når omsorgsboligene står ferdig ser vi for oss en pilotperiode på ca 1 år der man prøver ut ulike omsorgsteknologiløsninger. Kommunen ønsker å gjennomføre prosjektet i samarbeid med relevante nasjonale aktører, som Teknologirådet, Forskningsrådet og Nasjonalt senter for telemedisin. Løsninger som er utredet og evaluert vil kunne videreføres til andre områder i helse- og sosialsektoren. Eksempler er sykehjem, boliger for brukere med fysisk-/psykisk funksjonshemming, demensomsorg, osv. Dette i henhold til kommunedelplan for helse- og sosialsektoren. Side 7 av 10
Sak 14/11 KOMMUNALE TILTAK INNENPSYKISK HELSEARBEID RAPPORTERING FOR 2010 Saksbehandler: Siri Isaksen Arkiv: G70 Arkivsaksnr.: 10/27 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/11 Hovedutvalg for helse- og sosial 07.03.2011 Innstilling: Hovedutvalget for helse og sosial tar rapporteringen for 2010 om kommunale tiltak innen psykisk helsearbeid til orientering. Vedlegg: Kopi av utfylt rapporteringsskjema Andre saksdok.: Saksmapper 08/4069 og 10/27 Helsedirektoratets rundskriv IS-24/2010 Plan for psykisk helsevern i Alta kommune 2007-2010 Bakgrunn: Alta kommune har tidligere år fått følgende tilskudd over opptrappingsplanen for psykisk helse: År Økning Tilskudd 2003 5.018.000 2004 833.000 5.851.000 2005 1.489.000 7.340.000 2006 1.713.000 9.053.000 2007 1.693.000 10.745.000 2008 2.171.000 12.916.000 Side 8 av 10
Sak 14/11 Tidligere år har kommunene rapportert på bruk av opptrappingsmidlene foregående år og planlagt bruk inneværende år. Det ble kun rapportert på tiltak finansiert av de særskilte opptrappingsmidlene. Fra 2008, som var siste året av opptrappingsperioden, har direktoratet lagt om rapporteringsskjema 2 til også å inneholde tiltak finansiert med kommunale midler. Dette for å kunne følge utviklingen i det kommunale psykiske helsearbeidet etter opptrappingsplanens avslutning. Innrapporteringen for 2010 vil være det andre året med rapportering etter at opptrappingsplanen for psykisk helse er avsluttet. Rapporteringskravene er spesifisert i Helsedirektoratets rundskriv IS-24/2010, som bygger på tidligere skjema brukt i forbindelse med innrapportering av opptrappingsmidlene. Vurdering: Det var en sentral målsetting at minst 20% av opptrappingsmidlene skulle brukes på tiltak rettet mot barn og unge. Alta kommune hadde fram til 2004 kun brukt midlene til tiltak rettet mot voksne. Av den grunn ble tiltak rettet mot barn og unge særlig fokusert i psykiatriplanen 2004-2008. Regnskapet viser følgende utvikling: År Regnskap Andel til barn og unge 2003 2004 7,9 % 2005 20,7 % 2006 25,2 % 2007 3.154.000 29,2 % 2008 3.763.000 29,1 % Etter 2008: Barn og unge: Når det gjelder tiltak rettet mot barn og unge, så ligger kommunen på omtrent samme nivå som i 2008, som var siste året med opptrappingsmidler. Dette med unntak av antall barn som får støttekontakt. I 2009 var det 23 barn som fikk denne tjenesten. I 2010 har antallet økt til 35 barn, altså en økning på ca. 50% fra 2009 til 2010. Voksne: I tiltak rettet mot voksne har det vært en økning på ca. 6 årsverk etter 2008. Denne økningen skyldes at man i 2009 foretok en vesentlig oppbemanning av personalressursene i Maskinsvingen bolig på ca. 4 årsverk. I tillegg gjorde kommunen i 2010 en avtale med Helse Finnmark (godkjent av Formannskapet 18.08.2010) om bruk av to årsverk i forbindelse med utskrivning av to pasienter fra Jansnes. Side 9 av 10
Sak 14/11 Støttekontakttjenesten for voksne har i perioden (2009-2010) økt med ca. 20%. Side 10 av 10