Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist

Arnold Goksøyr - Høgskulelektor/psykologspesialist Uni Research Helse RKBU Vest Høgskulen i Sogn og Fjordane Helse Førde E-post: arnold.goksoyr@uni.no

Kan ein bli sjuk av ein vond barndom? Adverse Childhood Experiences (ACE) undersøkinga (Felitti, V.J. & Anda, R.F. 2003, 2009) 19.000 vaksne i San Diego i USA vart spurt om dei hadde stressande og vonde opplevingar i barndomen: 1. fysisk og psykisk omsorgssvikt eller mishandling 2. seksuelle overgrep. 3. vitne til vald i heimen 4. misbruk av alkohol eller stoff 5. om nokon i heimen var psykisk sjuk 6. om dei hadde mista kontakt med ein av foreldra pga skilsmisse eller dødsfall Informasjonen vart kopla til den medisinske journalen deira. (http://acestudy.org/) 2

Resultat Felitti & al., 1998 Til fleire negative barndomsopplevingar, til større fare for dårleg psykisk helse i vaksen alder. Ved 4 eller fleire negative opplevingar, er risikoen: Helseplage Auka sannsynlighet Fysisk inaktiv i fritida 1,3 Overvekt (BMI > 35) 1,6 Røyking 2,2 Deprimert siste året 4,6 Alkoholisme 7,4 Narkomani 10,3 Sjølvmordsforsøk 12,2 Helseplage Auka sannsynlighet Beinbrot 1,6 Diabetes 1,6 Kreft 1,9 Hjarteinfarkt 2,2 Slag 2,4 Kols 3,9 3

Konsekvensar av negative barndomsopplevingar i eit livsløpsperspektiv 4

Kroner pr innbyggar I Noreg har helseutgiftene auka med 70% på ti år 2500 Utgifter til helsetenester pr innbyggar Gjennomsnitt for landet 2000 1500 1000 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 SSB, 2013 5

James Heckman, University of Chicago, fekk nobelprisen i økonomi i 2000. Han vert rekna å vere blant dei 10 mest innflytelsesrike økonomane i verden www.nobelprize.org James J. Heckman and His Majesty the King 6

Størst økonomisk utbytte er det ved investere i førebyggande program retta mot svangerskap og barnets tre første leveår http://heckmanequation.org/content/resource/heckman-curve 7

Korleis jobbe førebyggande? 8

Faktorar som bestemmer eit barn si utvikling og livsløp Barnet si tilknyting til foreldra Familien sin livssituasjon Samspelet med foreldra Medfødde tilstandar hos barnet DeKlyen & Greenberg, 2008 9

Omtrentleg fordeling av tilknytingskvalitet hos vaksne Bakermans-Kranenburg & van Ijzendoorn, 2009) Normalbefolkinga Trygg tilknyting 50 60% Unngåande og ambivalent 25 30% Desorganisert 10 15% Betyr dette noko for psykisk liding i vaksen alder? Metaundersøking av 644 pasientar med alvorleg psykisk liding i vaksen alder: - unipolar depresjon - bipolar liding - alvorleg angst - spiseforstyrring - rusmisbruk - schizofreni - borderline og antisosial personlegdomsforstyrring. Tilknytingskvaliteten deira vart undersøkt i vaksen alder. (Dozier, Stovall-McClough et. Albus, 2008) Trygg tilknyting: 11% Unngåande og ambivalent: 34% Desorganisert tilknyting: 55% 10

Merksemd: legge merke til endringar i åtferd og kjensler hos barnet. Reaksjonsevne: reaksjonen skal vere nøye tilpassa barnet sitt behov, i Kva gir trygg tilknyting? tid, måte og styrke Samarbeid: forelderen hjelper barnet for å tilfredsstille barnet sine ønskjer. Aksept: forelderen har evne til å halde ut frustrasjon og strev med Oppfatning av barnet sin personlegdom barnet. (Ainsworth, 1978; Crowell & Feldman, 1988) Sensitivitet for barnet sine behov Aksept av barnet som eit sjølvstendig individ Interesse for barnet Positive/negative emosjonar for barnet Evne til om fortelje dette på ein samanhengande måte (Zeanah & al, 1993) Forelderen sin sensitivitet Forelderen sine indre arbeidsmodellar (IAM) Barnet si tilknytingskvalitet 11

Eit normalt samspel med ein 1-åring L. Murray: The Psychology of Babies, 2014 12

Vurdering av samspel med Crowell prosedyren (Crowell & Feldman, 1988) Kvifor gjer ho dette? 12.46 13.45 17

Metoder til å kartlegge samspel og foreldre sine indre arbeidsmodellar/representasjonar om barnet Metode Forfattar Alder Alarm Distress Baby Scale (ADBB) Guedeney, 2001 <24mnd Still-face prosedyren Tronick, 1978 <12 mnd Framandsituasjonen Ainsworth,1978 1 5 år PC-ERA Clark, 1985 1 5 år Lausanne Triadic Play Samspel: Fivaz, 1999 0 12 år Care-Index Crittenden,2001 0 6 år Emotional Availability Biringen, 1998 0 14 år Crowell-prosedyren Crowell, 1988 1 5 år Indre arbeidsmodellar (IAM): Metode Forfattar Alder Adult Attachment Interview (AAI) Parent Attachment Interview (PAI) Parent Developmental Interview (PDI) Parenting Representation Interview (PRI-A) Circle of Security Interview (COSI) Working Model of the Child Interview (WMCI) Main, 1985 Bretherton, 1989 Aber & al, 1989 Mayseless, 2001 Hoffman & al, 1999 Zeanah & al, 1993 Vaksne Frå 1 år 0-5 år 0 14 år 0 12 år 0 5 år og eldre Arnold Goksøyr, Uni Research Helse - RKBU, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 2015 18

Forelderen sine indre arbeidsmodellar (IAM): Working Model of the Child Interview (Zeanah & al, 1993) WMCI er: eit strukturert intervju om forelderen sine tankar og kjensler for barnet sitt - Har 16 spørsmål og ei rekke oppfølgingsspørsmål - Tek ca 1 time å gjennomføre - Klassifiserer tilknyting hos forelderen i balansert, uengasjert og fortegna Arnold Goksøyr, Uni Research Helse - RKBU, Høgskulen i Sogn og Fjordane, 2015 19

Kjenner forelderen barnet sitt? Transkripsjonar frå WMCI (Mor nr 1 til gut, 6 år) Kan du velge 5 ord som kan beskrive hans personlighet Okay. Det første er han er snill. Æhm, utholdande. Så er han aktiv og veldig omtenksom og så er han litt inneslutta Har du et eksempel på ordet snill Ja, det var for eksempel no her hin dagen så var eg litt dårleg ein dag låg litt på sofaen og var litt sliten og voldsomt forkjølt og sånn då kom han helt på eget initiativ og fant en vedpose og ville gå og hente ved, og så henta han ved og så kom han inn igjen og henta drikke til meg og teppe til meg og det var veldig sånn snill og omtenksom. Det blir jo mykje av det same, og hjelpsom 20

Kjenner forelderen barnet sitt? (Mor nr 2 til gut, 18 mnd) Kan du velge 5 ord som kan beskrive hans personlighet ja, vi syns jo at (namn) er en veldig, veldig sosial gutt, ekstremt sosial gutt. Ææh vi var tidlig sånn bevisst på at det vi skulle være flinke og besøke familie og venner og ta med på ting og skal ikkje bare sitte inne på en måte. Eg tror jo på et måte at det har hjulpet mye på det med at han er veldig Så på en måte at selv om han er sosial skal det helst være mamma og pappa sin nærhet da, eg trur det har noe med at det vi bærer rundt på han og at han blir på en måte mer avhengig av oss 21

Kan forelderen beskrive hendingar nyansert, detaljert og truverdig? (Mor nr 1) Hva er det med ditt barns væremåte nå som du synes er vanskeligst å takle? Gi et typisk eksempel. (...) Når han er hjemme så går alt kjempefint når det er bare vi tre. Så går det fint til vi kommer ut døra og han bare møter noen som er i veien eller på butikken akkurat som alt eg kjenner han ikkje igjen på en måte. Han klarer alt heime, ingenting ute ofte. Alt forandrer seg liksom. Vi var og spiste søndagsmiddag bort på (sted) og då satt han kjempefint ved bordet så då var det bare vi tre. Vi satt og prata og det var veldig kjekt. Vi satt litt sånn for oss sjølv da. Og så var vi nesten kommet ut døra og så står eg bak kassen der og så spør hun om han syns maten var god og kasta han seg ned på golvet og for rundt og trilla og rulla og hylte og skrek og. Ikkje at han vert redd på en måte. Han vert gira og ler og skrattler. Det er sånn, ja. To meter igjen så hadde vi vært ute, men det. 22

Er narrativ samanhengande koherent? (Far, til gut 2 år) Spm 9: Blir barnet ditt ofte opphisset/nervøs? Hva når han/hun blir følelsesmessig opprørt/helt ute av seg/svært lei seg, hvordan er det for deg? Frustrerende altså det du du blir litt du blir litt hjelpeløs så når du ikkje finner ut du ikkje finner ut finner ut sånn du vet han kan jo være trøtt han kan jo være han kan jo være mange ting 23

Kliniske implikasjonar etter observasjon av samspel Observasjon Mogleg tiltak Forelderen har låg sensitivitet Trene observasjon av barnet sine signal og åtferd. Marte-Meo, eller anna metode med videoopptak av eige barn. Forelderen har låg emosjonell responsivitet Forelderen har lite positiv affekt og er mykje resevert. Kanskje låg på sensitivitet el. emosjonell resp. Trene observasjon og refleksjon. Marte-Meo, COS-P eller helst COS. Ikkje KAT. Forelderen har store bekymringar eller er deprimert. Treng avlasting, støtte og hjelp for sin eigen del Barnet har mykje sinne, vegring og aggresjon. Forelderen normalt sensitiv og emosj. resp. Utgreiing av barnet. Utviklingsforstyrring? Traumatisering? Behandling barnet. Arnold Goksøyr, Uni Research Helse - RKBU; Høgskulen i Sogn og Fjordane, 2014/2016 24

Kliniske implikasjonar etter WMCI intervju Intervjuet: Kliniske implikasjoner: Forelderen kjenner ikkje barnet sitt Trene observasjon av barnet sine signal og åtferd. Marte-Meo, spedbarnsobservasjon* eller anna metode. Video Forelderen har låg sensitivitet og/eller emosjonell responsivitet Trene observasjon og refleksjon. Marte- Meo, COS-P eller helst COS. Ikkje KAT Forelderen snakkar usamanhengande, sjølvmotseiande, vanskeleg å forstå. Inkoherent Har samanheng med traumer i oppvekst og/eller psykiske vanskar. Kan vere aktuelt med individualterapi Forelderen er insensitiv, har låg akseptering av barnet, eller er likeglad med barnet sin situasjon * Infant observation (Bick 1987; Moe, 1999; Abrahamsen, 2010) Fare for emosjonell omsorgssvikt, psykisk eller fysisk mishandling 25

OG SÅ PRAKTISK ARBEID: Din tur, Norma! 26