Åndelig og eksistensiell omsorg til personer med demens i sykehjem, - er det viktig?

Like dokumenter
Åndelig omsorg og åndelige behov hos personer med demens i sykehjem, - pleieres perspektiv

Sjelesorg, psykoterapi, ritual. Lars J Danbolt Religionspsykologisk senter / MF

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018

Sykepleieres erfaringer med å utøve åndelig og eksistensiell omsorg til døende: - Fortellinger om nærvær, sårbarhet og mot

Palliasjon har fire dimensjoner

Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte

Studieplan 2017/2018

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

To be taken seriously as a human being

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Verdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer

Omsorg i livets siste fase.

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

Samarbeide med pårørende...?

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Demensplaner i Europa. Knut Engedal, professor emeritus

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

V E L K O M M E N H J E M

Hvordan ser pasientene oss?

Antrozoologi. Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

The internet of Health

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

PROSJEKTSØKNADEN, ET UTDRAG

V I S Ø K E R B Y E N S B E S T E JULI & AUGUST 2019

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

HVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP

Allmennlegers erfaringer som portvakt

kommunehelsetjenesten:

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Hva var det egentlig som hjalp?

Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt Sørlandet sykehus

UNIT LOG (For local use)

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse

DEN VARLEGE SAMTALEN - IVARETAKING AV EKSISTENSIELL OG ÅNDELEG OMSORG

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Den gode døden i sykehjem

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Hospice. Palliativ enhet

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Radikalisering og forebygging -Utfordringer og dilemma

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Helse i Utvikling 2011

Religiøsitet og vrangforestillinger

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Kurs i Lindrende Behandling

«Eksistensielle behov» Aktuelle tema innen åndelig omsorg

Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018

Diakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?

Om Omsorg i det korte møtet

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

Innhold. Medisin og samfunn Forord Salus hominis suprema lex. Medisin og samfunn. Et overraskende funn. Her er ingen rike og ingen fattige

Lokalt akuttmedisinsk team

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Last ned Personlighetspsykologi. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Personlighetspsykologi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Avdelingsledere uten fagkompetanse svekker pasientsikkerheten

Omsorg ved livets slutt. Stein Husebø

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Livets slutt i sykehjem pasientens ønsker og legens rolle

Å snakke med den døende og de pårørende om døden. v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Live Skjeggedal Bentsen, spesialsykepleier SSHF; Fysikalsk medisin og rehabilitering Veileder: Berit Johannessen, førsteamanuensis UiA

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Pasientens og pårørendes ønsker og forventninger til legen ved livets slutt på sykehjem

Last ned Gammel og frisk - Margareth Bondevik. Last ned

Transkript:

Åndelig og eksistensiell omsorg til personer med demens i sykehjem, - er det viktig? Demenskonferanse Innlandet 06-07.02.2013 Liv Skomakerstuen Ødbehr Høgskolen i Hedmark. Institutt for sykepleie og psykisk helse. Samarbeidsprosjekt med Sykehuset Innlandet og Universitetet i Oslo.

Doktorgradsprosjektets tittel: Åndelig omsorg i sykehjem. En teoretisk og empirisk studie med fokus på åndelige behov hos personer med demens.

Veiledere i prosjektet Lars Danbolt. PhD. Professor i teologi. Institusjon: Religionpsykologisk senter (RPS), Sykehuset Innlandet, HF. Pbox 68. N- 2312 OTTESTAD. MF Norsk skole for teologi. Postboks 5144 Majorstuen, N-0302 OSLO, Norge. E-post: lars.danbolt@sykehuset-innlandet.no Solveig Hauge. Førsteamanuensis. PhD. Associate Professor. Institusjon: Institutt for helsevitenskap. Høgskolen i Telemark, Postboks 203, N-3901 PORSGRUNN, Norge. Institutt for helse og samfunn. Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo. Pbox 1130 Blindern, N-0318 OSLO, Norge E-post: solveig.hauge@medisin.uio.no Kari Kvigne. Førsteamanuensis. PhD. Associate Professor. Institusjon: Høgskolen i Hedmark. Avdeling for folkehelsefag. Institutt for sykepleie og psykisk helse. N-2418 ELVERUM. Norge. Høgskolen i Sogn og Fjordane, Fakultetet for helsestudier. N- 6803 FØRDE Norge E-post: kari.kvigne@hihm.no

Forskning innenfor feltet Økende Mere fokus på betydningen av denne dimensjonen i forhold til menneskers totale helseopplevelse Those like me who have dementia, live with a depth of spirituality rather than cognition, you can connect with us at a deep level through touch, eye contact and smiles (Bryden, 2005).

Helhetlig sykepleie WHO, 1948. Helse og Omsorgsdepartementet. NOU 1999. Livshjelp.

Åndelig og eksistensiell omsorg, definisjon Det å være oppmerksom på brukerens eksistensielle spørsmål og ressurser, å lytte tilden mening disse har i brukerens livshistorie, og assistere brukeren i hans/ hennes arbeid med eksistensielle spørsmål, med utgangspunkt i hans/ hennes livssyn (Stifoss Hansen & Kallenberg, 1998. s 21)

Åndelighet/spirituality i forskning Innhold: meaning, purpose, connectedness, energy, peace, individual values, relationship with God, hope, power, belonging, togetherness, coherence, self- transcendence Definisjon: Search for the sacred Pargament, 2007

Religion og religiøsitet Kan forstås i sammenheng med menneskers behov for å finne fram til det som er viktig i tilværelsen, - og at mennesker i denne prosessen relaterer til «det hellige». Definisjon: Search for significance in relation to the sacred Tor Torbjørnsen 2011. «Gud hjelpe meg.» Pargament, 2007. p 32

Åndelige behov Eksistensielle tema Mening, håp, tro, transcendence, åndelig støtte, opplevelse av å ha en verdi, kjærlighet, stole på, kunne gi noe til andre. * Lidelsens mening * Livets mening, meningsløshet * Skyld, savn, sorg, ansvar * Medgang, motgang * Verdier, valgfrihet * Livsforpliktelser, ensomhet * Dødsangst og livsengasjement Koenig, H. (1994). Aging and God: Spiritual pathways to mental health in midlife and later years. New York, NY: The Haworth Press. Nielsen, R. (2000). I dødsskyggens dal. Om å være nær mennesker som er ved livets avslutning. Oslo: Unitas Forlag; Jacobsen, B. (2009). Livets dilemma. En bog om eksistenstiel psykoterapi. København: Hans Reitzels Forlag

Studie 2: Fokusgruppeintervju 4x2 intervju Inklusjonskriterier Utvalg Datainnsamling Transkribering Analyse Hensikt: Investigate nurses and care workers experiences and reflections regarding patients spiritual and existential expressions in dementia care in nursing homes. Funn

Erfaringer og refleksjoner av pasienters åndelige/ eksistensielle uttrykk «Jeg tror det kan ha med å føle at livet har en mening, en slags, - ja betydning. Jeg vet ikke» «Jeg føler i alle fall hos oss at de fleste opplever en mening med livet. Jeg tror ikke jeg har opplevd noen som har sagt det motsatte får jeg si. Jeg tror så lenge de er her og har det bra føler trygghet, at vi er i nærheten av dem, - at de får besøk av og til av familie, - at det oppleves som meningsfylt for dem da». Hvis åndelig omsorg uteblir, - hva skjer da? «Nei, jeg bare kjente at det gjorde noe med meg når du sa det. Bare sånn, - åh nei. Det tror jeg ville blitt ett, - ja jeg vil ikke tro at det blir noe liv engang. Du får ikke mobilisert noe. Du får ikke brukt verken sanser eller deg selv, eller uttrykt noe. Det er vel ikke å leve..»

Erfaringer og refleksjoner av pasienters åndelige/ eksistensielle uttrykk «At de føler på en måte en tilhørighet og en verdighet» «Vi er flinke til å tilrettelegge i forhold til religion altså, de som er kristne, - vi tar dem med inn når det er andakter og sånne ting.. Vi synger ofte salmer og sånne ting, hører på messer på TV, respekterer helligdager» «.. Pasienter har følt seg innestengt jeg var ute med en dement kar, - og da merket jeg at det å komme ut og høre fuglekvitter, - da roet han seg ned..» ««Bekrefte pasienten, respektere, ta på alvor, lytte til, du må bare klare å ta fram det som er igjen i hver enkelt. Ja, - og du klarer å se mennesket der..»

Spirituality is what has given us meaning.. Spirituality is what has given us meaning in our lives. Our garden, arts, pets, familiar rituals of religion. It is important to help us to reconnect with what has given us meaning as we journey deeper into the centre of our being, into our spirit (Bryden, 2005, p 123).

Ja, - åndelig og eksistensiell omsorg er viktig. Åndelig omsorg inngår i all annen form for omsorg Takk for oppmerksomheten

Referanser Bryden, C. (2005). Dancing with dementia: my story of living positively with dementia. London: Jessica Kingsley. Edwards, A., Pang, N., Shiu, V., & Chan, C. (2010). The understanding of spirituality and the potential role of spiritual care in end-of-life and palliative care: a meta-study of qualitative research. Meta-Analysis. Review. Palliative Medicine, 24(8), 753-770. Eriksson, K. (1987). Vårdandets idé. Stockholm: Almqvist & Wiksell. Jacobsen, B. (2009). Livets dilemmaer: en bog om eksistentiel psykologi. København: Reitzel. Nielsen, R. (2000). I dødsskyggens dal: omsorg og sjælesorg. Valby: Unitas Forlag. Pargament. (2007). Spiritually integrated psychotherapy: Understanding and addressing the sacred. New York, NY: Guilford Press; US. Pargament, K. I. (1997). The psychology of religion and coping: Theory, research, practice. 548. Stifoss-Hanssen, H., & Kallenberg, K. (1998). Livssyn og helse: teoretiske og kliniske perspektiver. Oslo: Ad notam Gyldendal. Koenig, H. G. (1994). Aging and God: Spiritual pathways to mental health in midlife and later years. 544. Koenig, H. G. (2011). Spirituality and health research : methods, measurements, statistics, and resources. West Conshohocken, PA.: Templeton Press. Torbjørnsen, T. (2011). "Gud hjelpe meg!" : religiøs mestring hos pasienter med Hodgkins sykdom : en empirisk, religionspsykologisk studie. Oslo: Det teologiske menighetsfakultet.