Vedtatte partiprogrammer 2013-2017 Arbeiderpartiet I et arbeidsliv i stadig endring, er etter- og videreutdanning av de viktigste verktøy vi har for å sikre at vi har godt kvalifisert og kompetent arbeidskraft. Behovet for livslang læring gjelder alle, uavhengig av utdanningsbakgrunn, sektor og alder. Det er viktig at ikke bare de som har mest utdanning og kompetanse fra før får tilgang til etter- og videreutdanning. Både for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet er det nødvendig å motivere og kvalifisere arbeidstakere til å stå i jobb, og hindre utstøting som skyldes manglede kompetanse. Arbeiderpartiet vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å bidra til kompetanseutvikling i norsk arbeidsliv, slik at alle arbeidstakere kan ta etter- og videreutdanning. Arbeidet skal ha for øye målet om utjevning av forskjeller og behovet for at flere kan stå lenger i arbeid. Arbeiderpartiet vil: legge til rette for en ordning hvor egne tillitsvalgte jobber spesielt med motivering og tilrettelegging av opplæring for ansatte. styrke voksenopplæringsorganisasjonene. evaluere effekten av tiltakene som er gjennomført etter gjennomgangen av etter- og videreutdanningspolitikken på 1990-tallet, og vurdere behovet for en ny helhetlig innsats. gjennomgå og styrke voksnes rettigheter og støtteordninger til grunnopplæring at alle som ikke har videregående utdanning får mulighet til å ta dette uavhengig av alder. senke aldersgrensen for realkompetansevurdering gi tilbud om språkopplæring også til innvandrere særlig kvinner - som har bodd i Norge lenge. sørge for at å forbedre ferdigheter i å lese og skrive er en del av arbeidsmarkedspolitikken. SV Kravene til kunnskap og kompetanse i arbeidslivet blir stadig større. Det er ikke lenger slik at utdanning er noe man tar én gang i livet. SV vil legge til rette for at alle får påfyll av kunnskap og kompetanse gjennom yrkesløpet, og får muligheten til å utvikle sine evner gjennom et langt liv. Både samfunnet og den enkelte er tjent med at det legges til rette for livslang læring. Det gir økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft, bedre jobbmuligheter for folk som står utenfor arbeidslivet, og økt kvalitet på tjenestene i samfunnet. I tillegg til at det er et gode i seg selv for oss mennesker å lære mer og mestre bedre. Godt kvalifiserte arbeidstakere på alle nivå er en viktig del av den norske samfunnsmodellen og et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Med et stadig økende behov for at kvalifikasjoner og kompetanse fornyes slik at man holder takt med kunnskapsutviklingen og den internasjonale konkurransen, er det viktig å satse på livslang læring. Dette er en sentral del av en framtidsrettet politikk for næringslivet og for en sterk offentlig sektor. En del voksne arbeidstakere er nødt til å øke sine grunnleggende ferdigheter for å kunne fungere godt i arbeids- og samfunnslivet. Det er særlig viktig for SV å legge til rette for et godt læringstilbud for denne gruppen. SV mener utdanningslinjen må være like viktig som arbeidslinjen i norsk arbeidspolitikk. SV jobber for:
At det legges fram en stortingsmelding om livslang læring. At partene i arbeidslivet inviteres til samarbeid om et løft for etter- og videreutdanning for de ansatte, og at det utvikles gode modeller og belønningsordninger. Å invitere til et spleiselag mellom arbeidslivet og staten for at voksne som har behov for det, skal få tilbud om videregående opplæring på arbeidsplassen. Å fjerne kravet om at elever må ta ut rett til videregående opplæring (ungdomsretten) sammenhengende i løpet av fem år. Å gjøre det enklere for personer med voksenrett til videregående opplæring å kombinere dette med dagpenger. Å utvide ordningen med Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA). Å stimulere universiteter, høyskoler, fagskoler og studieforbund til å skape mer fleksible studiemuligheter. Studier bør kunne gjøres på internett, via regionale studiesentre eller andre utenfor campus -løsninger også samtidig som man er i jobb. At det etableres en statlig tilskuddsordning til koordineringsoppgaver knyttet til desentraliserte tilbud i høyere utdanning. Å bygge ut en regional infrastruktur med flere studiesentra i hvert enkelt fylke for både enkeltpersoner og organisasjoner/bedrifter. Å styrke rettighetene til voksenopplæring, også for arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Å sikre studieforbundenes rolle, både som tilbydere av formelt kompetansegivende studier og av kurs til allmenn nytte. Å sikre folkehøyskolene gode rammevilkår og fortsette samarbeidet om et sommerskoletilbud som en del av Ny Giv-satsingen for å redusere frafallet i videregående opplæring. Høyre Høyre mener tilliten i samfunnet bygger på møtene mellom mennesker i de små fellesskapene, enten det er i korpset, menigheten, fotballaget eller frivillighetssentralen. styrke Kulturminnefondet og arbeidet med folkemusikk, folkedans og håndverk, samt små og verneverdige fag Krf Satsingen på utdanning, forskning og innovasjon må kombineres med en kontinuerlig læring på arbeidsplassen. Norge er et høykostland og kan ikke være billigst, da må vi i stedet være best. Humankapitalen er vår viktigste ressurs. Derfor vil KrF styrke læring i arbeidslivet gjennom å etablere modeller som KompetanseFUNN 1. Samfunnet er i stadig endring og med stadig endrede kompetansekrav må vi fremme livslang læring enten det er gjennom folkehøgskole, fagskole, høyskole eller universitet eller gjennom voksenopplæring og studieforbundene. KrF vil legge til rette for økt samarbeid mellom offentlige, private og ideelle aktører slik at flere kan ta del i læringsaktiviteter der de er. Aldersgrensen for voksne uten rett til videregående utdanning må fjernes. Folkehøgskolen er en viktig del av mangfoldet i norsk skole og representerer et verdifullt tilbud som gir mulighet til et år med egenutvikling av personlig og faglig karakter. Folkehøgskolen gir innsikt i menneskelige relasjoner og fremmer samtidig kunnskap om og forståelse for demokrati, samfunn og menneskerettigheter. Tilskuddet til folkehøgskolene 1 KompetanseFUNN er et tiltak som skal brukes for å stimulere bedrifter til å investere i kompetanseutvikling for sine ansatte. Ett forslag kan være å innføre en modell etter mønster av SkatteFUNN-ordningen der bedrifter kan få skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling, bortsett fra at man med KompetanseFUNN vil få skattefradrag for kostnader til kompetanseutviklende og kunnskapshevende tiltak for de ansatte i bedriftene.
skal justeres på bakgrunn av elevtalls- og kostnadsutviklingen, og må være forutsigbart for skolene. Det må også gis anledning til å starte opp nye folkehøgskoler. Bibelskolene har viktige funksjoner, både som fordypningsstudier for studenters tro og utvikling, og som kompetansebygger for frivillig sektor, menigheter og organisasjoner. Bibelskolene skal selv få definere sitt formål, sin egenart og sitt verdimessige ståsted. KrF vil sikre bibelskolene gode rammevilkår gjennom godkjenningsordninger og sikre en god og forutsigbar finansiering. at basiskompetanseprogrammet (BKA) videreføres, med mulighet for å tilby opplæring for mennesker som ikke er i arbeid, i samarbeid med studieforbund og deres lokale lag og foreninger. sikre det frivillige kulturlivet gjennom en systematisk budsjettøkning som sikrer frivilligheten en større andel av tilskuddene til utøvelse, utvikling og opplæring. Senterpartiet må foregå på tre arenaer: i utdanningssystemet, på arbeidsplassen og i sivilsamfunnet. For Senterpartiet er det viktig med geografisk utjevning av tilgang til kunnskap, og vi vil derfor spesielt ivareta desentraliserte høyskoletilbud, studieforbund og fjernundervisning. Kurs gjennom frivillige organisasjoner er viktige for kompetanseutviklingen. Senterpartiet vil derfor styrke studieforbundene. I dagens stadig mer komplekse samfunn krever de fleste arbeidsplasser at en har basiskompetanse i lesing, skriving, regning og IKT. Fordi mange voksne mangler slik basiskompetanse, er det viktig at Program for basiskompetanse i arbeidslivet videreføres. Programmet bør utvides til å omfatte grupper som er utenfor arbeidslivet. styrke lærerens rolle gjennom mer praksis i utdanningen sørge for mer midler til etter- og videreutdanning av lærere beholde SFO som en frivillig ordning beholde karakterene i ungdomsskolen arbeide for innføring av skolemåltidet at alle elever i grunnskolen skal gis mulighet til minst en time fysisk aktivitet i skoletida daglig sikre leirskoletilbudet, bl.a. gjennom gode refusjonsordninger gjøre nasjonale prøver i grunnskolen til utvalgsprøver for å redusere ressursbruken knyttet til prøvene og unngå uheldig sammenligning mellom skoler at all ungdom skal få mulighet til å delta i elev- og ungdomsbedrift gi alle rett til videregående opplæring ved å oppheve skillet mellom ungdom med og uten rett til videregående opplæring ha bedre fleksibilitet i opplæringsløpet for yrkesfagprogram enn dagens modell (2+2) legger opp til gi flere elever tilbud om alternative opplæringsløp til hovedmodellen i dagens fagopplæring splitte opp enkelte yrkesfagprogram slik at elevene gis mer tid til faglig fordypning og tidligere spesialisering at alle kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal sette seg forpliktende mål for inntak av lærlinger. Kommunene skal ha minimum to lærlinger per 1000 innbygger at elever som fullfører en yrkesfaglig utdanning med fag-/svennebrev skal gis rett til å ta et påbyggingsår for å få generell studiekompetanse øke lærlingtilskuddet til bedriftene, og fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger gi elever som stryker på eksamen mulighet til å ta opp eksamen på sensommeren, dette for at elevene skal slippe å vente et helt år på å ta opp eksamen igjen
åpne for flere hybrid-linjer som kombinerer yrkesfag med studiespesialiserende fag tilby praksisbrev som et opplæringsløp i ved alle videregående skoler med yrkesfag at fylkeskommunen skal gi tettere oppfølging av lærlingene gjennom hele læretida utvide utstyrsstipendet slik at gratisprinsippet og behovet for utstyr i det enkelte fag ivaretas legge til rette for praktisk utdanning innen opplæring i verneverdige fag som del av den høyere utdanning styrke skolehelsetjenesten i den videregående skolen fortsatt sikre driftstilskudd til folkehøyskolene, videreføre stipendordninger og verdsette elevens innsats gjennom poeng ved opptak til andre skoler stå fast på målet om at forskningsinnsats skal opp på tre prosent av BNP. I tillegg til større bevilgninger til forskning over offentlige budsjett, må også næringslivet i større grad medvirke til at målet blir nådd sikre regional fordeling av forskningsmidlene for å utvikle gode universitets- og høgskolemiljøer over hele landet og for å skape grunnlag for utvikling av nye virksomheter basert på regional forskningsinnsats at fordeling av studieplasser og finansieringssystem for universitetene og høyskolene skal bidra til å motvirke sentraliseringspresset i høyere utdanning, og heller styrke viktige desentraliserte tilbud og utdanningsinstitusjoner øke antall studieplasser på realfagsstudiene og jobbe for at det i samarbeid med videregående skoler og næringsliv settes i verk tiltak for å rekruttere til disse studiene styrke naturvitenskapelig utdanning med flere studieplasser øke stipend og lånesatsene i takt med kostnadsutviklingen og gjøre det mulig å studere på heltid gjeninnføre førsteårsstøtten til studenter som tar bachelorgrad i et ikke-vestlig land eller USA styrke tilbudet innen livslang læring, herunder voksenopplæringstilbudet i regi av frivillige organisasjoner Venstre 1.3 Venstres mål er at færre mennesker blir stående utenfor arbeidslivet fordi de mangler grunnleggende utdanning, eller fordi de ikke får muligheter til å omstille seg til nye arbeidsoppgaver. Venstre har et bredt kunnskapssyn, og vil legge godt til rette for læring både i offentlig, privat og frivillig sektor. Ulike tilbud må både synliggjøres og samordnes bedre enn i dag, og Venstre vil derfor ha en full gjennomgang av voksenopplæringstilbudet. Mange som får opphold i Norge som asylsøkere eller av andre årsaker, har problemer med å få arbeid fordi de mangler norskkunnskaper eller relevant utdanning. Venstre vil ha et tettere samarbeid mellom alle aktører når det gjelder introduksjonsprogrammet, kvalifiseringsprogrammet, arbeidstreningstiltak, organisering av praksisplasser og voksenopplæring som fører frem til eksamen. Forsøkene med å kombinere grunnleggende norskopplæring med yrkesutdanning i helsefag bør utvides til også å gjelde andre yrkesfag. Det er utviklet et bredt fagskoletilbud i privat sektor. For Venstre er det naturlig at fylker og kommuner søker samarbeid om slike utdanninger fremfor å utvikle parallelle tilbud ved egne skoler. Bransjeskolene må likestilles med øvrige fagskoler når det gjelder kompetanse. Folkehøgskoler og studieforbund er viktige supplement til det øvrige skolevesenet. De står i en demokratisk folkeopplysningstradisjon som bidrar til dannelse, personlig utvikling og nye perspektiver på viktige samfunnsområder. Venstre vil: Støtte desentraliserte utdanningsopplegg fra universitetene som har som formål å gi et distrikt eller en hjørnesteinsbedrift flere fagfolk. Styrke satsningen på fjernundervisning og desentralisert undervisning. Bygge ut fagskoletilbudet slik at det åpnes muligheter for formell videreutdanning i flere yrkesfag, gjennom et utvidet samarbeid mellom offentlig og privat sektor.
Utvikle fleksible overganger mellom fagskole og høyere utdanning. Likebehandle tekniske og helse- og sosialfaglige fagskoler. Sikre et opplæringstilbud for alle som faller utenfor det ordinære arbeidslivet, herunder også asylsøkere. Forenkle godkjenningen av kompetanse fra andre land. Gjøre det mulig for folkehøgskoler å videreutvikle skoleslaget innenfor forutsigbare rammer. Styrke opplæringen til analfabeter gjennom økt statlig tilskudd. Fjerne aldersgrensen for retten til videregående opplæring. Gi tilskudd til voksenopplæring i svømming. Sikre studieforbundene tilfredsstillende finansiering gjennom økte budsjettrammer. Frp Arbeids- og næringsliv er i kontinuerlig endring, og livslang læring blir stadig viktigere. Norge har et stort antall høykompetansearbeidsplasser, og mange arbeidstagere vil av ulike grunner ha behov for omskolering, mens andre vil trenge stadig mer etter- og videreutdanning. FrP vil ha en effektiv og god voksenopplæringssektor, der kompetansegivende kurs som kan nyttiggjøres i et verdiskapende arbeidsliv prioriteres. I dag er voksenutdanningen fragmentert og lite oversiktlig, noe som ikke gir optimal bruk av ressurser, og skaper problemer for brukerne. FrP vil ha på plass en nasjonal strategi for livslang læring, i samarbeid med arbeidslivsorganisasjoner, akademia og voksenopplæringsinstitusjonene.