Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning Modul II, 9. november 2017 Øyvind Anmarkrud Advokat Avdeling for jus og arbeidsliv
Temaer Hva er jus?, lovgivning som virkemiddel Helserett Utviklingstrekk/særtrekk sentrale lovbestemmelser system og individ Øyvind Anmarkrud 09.11.2017 Side 2
Hva er jus? Rettsvitenskap, også kalt jus el. juss (lat. 'rett'), er læren om rettsregler og juridisk metode Juridisk metode - lovtekst, forarbeider, rettspraksis, myndighetspraksis, sedvane, rettsoppfatninger, reelle hensyn, internasjonale kilder mv. Rettsregel: norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd Side 3
Hvorfor kunne jus? Opptre i samsvar med regelverket Ivareta egne og andres interesser Forebygge motsetninger og tvister Overfor arbeidsgiver/ som arbeidsgiver Ansvar, rettigheter, plikter Større forutsigbarhet Styrke mulighet for deltagelse i samfunnsdebatten (Som oftest) bedre egnet som grunnlag for den gode dialog - enn som kampmiddel Side 4
Virkemidler for politisk «styring» - Økonomiske bevilgninger - Pedagogiske informasjon/opplæring/holdningsskapende arbeid - Organisatoriske - endre organisering/eierskap/styringslinje - Rettslige lovgivning Side 5
Rettslige virkemidler Myndighetene bruker lovgivning for å oppnå bestemte mål: Fordele goder/ressurser prioritering F.eks. trygdeytelser, dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege, bestemmelser som gir rett til ytelser Endre holdninger/styre adferd F.eks. styrke pasientens rettigheter, røykeloven Pålegge adferd F.eks. meldeplikt, rett til innsyn i journal, forsvarlig og omsorgsfull hjelp Skape forutsigbarhet og motvirke konflikt F.eks. ved å klargjøre rettigheter og plikter; innsyn i journal, meldeplikter Side 6
Overordnet om helserett Helsevesenet og legers yrkesutøvelse er primært regulert i helselovgivningen, og rettsområdet kalles helserett: Består av de rettsregler som regulerer helsevesenet Brukes for å opprette, organisere og stille krav til tjenester, for å gi befolkningen rettigheter og for å styre helsepersonells yrkesutøvelse Det overordnede målet er å sikre hele befolkningen tilgang på helse- og omsorgstjenester med god kvalitet, uavhengig av alder, kjønn og bosted Side 7
Helserett hovedtyper av lovgivning Organisatorisk/tjenestelovgivning - oppgaver/ansvar - retter seg mot virksomheter og eier av helse- og omsorgstjenesten Helseforetaksloven (15.6.2001) Spesialisthelsetjenesteloven (2.7.1999) Helse og omsorgstjenesteloven (24.6.2011) Personlovgivning plikter /rettigheter - retter seg mot personell som har sitt virke i helsetjenesten og brukere av tjenestene. Helsepersonelloven (2.7.1999) Pasient og brukerrettighetsloven (2.7.1999) Særlovgivning regulerer egne områder Bioteknologiloven, abortloven, smittevernloven, psykiskhelsevernloven, tilsynsloven Side 8
Sentrale lover Helseforetaksloven (15.6.2001) Spesialisthelsetjenesteloven (2.7.1999) Helse og omsorgstjenesteloven (24.6.2011) Psykisk helsevernloven (2.7.1999) Helsepersonelloven (2.7.1999) Pasient- og brukerrettighetsloven(2.7.1999) Pasientjournalloven (1.1.2015) Helseregisterloven (1.1.2015) Personopplysningsloven (14.4.2000) Særlovgivning Forskrifter Veiledere Side 9
Helserett utviklingstrekk Samfunnsutviklingen Politiske interesser og prestisje Helsereformer Økt rettsliggjøring Rettighetsfokus Omfattende, fragmentert og skjønnsmessig lovgivning Økt administrasjon Knappe ressurser Side 10
Pasient- og brukerrettigheter Side 11
Mitt prosjekt som helse- og omsorgsminister er å skape pasientens helsetjeneste. Pasienten skal settes i sentrum, ventetider skal ned og kvaliteten skal heves I pasientens helsetjeneste skal alle: Ha trygghet for å få hjelp når de trenger det Ha rett til å bli ivaretatt og informert Oppleve å ha innflytelse, påvirkning og makt over egne valg Bent Høie, pressekonferanse 3. juni 2016 - St. mld. 34 (2015-2016) «Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering. Side 12
Pasient- og brukerrettighetsloven Overordnede målsetninger: Gi rettigheter og sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet Fremme tillit mellom pasient/bruker og tjenesten Ivareta respekt for liv, integritet og menneskeverd Rettighetene «speiler» plikter for tjenesten (virksomheter og helsepersonell) Side 13
Sentrale pasient- og brukerrettigheter Rett til ytelser fordelingsspørsmål Nødvendig helsehjelp, vurdering, frist, fornyet vurdering Rett til kvalitet på ytelsene, tillitsforhold Forsvarlige tjenester, medvirkning, samtykke, informasjon, konfidensialitet Rett til prosess Rett til å klage på manglende oppfyllelse Anmodningsrett (om tilsynsmessig vurdering) Pasient- og brukerombud kan bistå Side 14
Helsepersonelloven Formål: bidra til sikkerhet for pasienter kvalitet i helse- og omsorgstjenesten tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten Gjelder for: Helsepersonell og virksomheter som yter helsehjelp i riket all yrkesutøvelse der man opptrer i kraft av å være helsepersonell også når alternativ behandling utøves i helsetjenesten eller av autorisert helsepersonell Side 15
Sentrale plikter for helsepersonell Faglig forsvarlig og omsorgsfull yrkesutøvelse Dokumentasjonsplikt Taushetsplikt Opplysningsplikt Meldeplikt Markedsføring Plikter knyttet til erklæringer Øyvind Anmarkrud 09.11.2017 Side 16
Helsepersonelloven 4 - forsvarlighetskravet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Side 17
Nærmere om forsvarlighetskravet Rettslig standard, dynamisk vurderingsnorm Innholdet endres i tråd med gjeldende oppfatning, faglig utvikling Viser til normer utenfor loven Skjønnsmessig Hva kunne forventes? Ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Hvordan situasjonen fortonte seg og alternativer på handlingstidspunktet Ofte til vurdering i tilsynssaker Side 18
Andre grunnleggende krav til helsepersonell Sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift ( 6) Øyeblikkelig gi den helsehjelpen de evner når dette antas påtrengende nødvendig ( 7) Ikke innta eller være påvirket av alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden ( 8) Må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelser som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenstlige handlinger på en utilbørlig måte. Eller motta fra pasient eller bruker gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som har mer enn en ubetydelig verdi ( 9) Side 19
«Systemansvar» og individansvar "Demings sirkel" (W.D. Deming) Planlegg Utfør Kontroller Korriger Side 20
Overordnet ansvar, ledelse og tilsyn Stortinget Overordnet ansvaret for landets helsevesen Lovgivning og helsebudsjettene Regjeringen fremmer forslag om lov, budsjett, prinsippspørsmål og har fullmakter Helse- og omsorgsdepartementet Helseminister parlamentarisk og konstitusjonelt ansvarlig Utarbeider utkast til lovbestemmelser, bevilgningsvedtak og stortingsmeldinger De regionale helseforetakene Øverste forvaltningsmessige ansvar for spesialisthelsetjenesten i sin region Helseforetakene Faglig, utøvende ansvar Side 21
Lovfestet systemansvar Helsepersonelloven 16 Virksomhet skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Spesialisthelsetjenesteloven 2-2, Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Helse og omsorgstjenesteloven 4-1 Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helseog omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Side 22
Sentrale plikter for virksomhetene Forsvarlighet Tilrettelegging Samhandling Internkontroll Journal og informasjonssystemer Taushetsplikt Opplysningsplikt Informasjonsplikt Meldeplikter til Helsetilsynet, Kunnskapssenteret m.m. Øyvind Anmarkrud 09.11.2017 Side 23
Skal helsepersonell yte forsvarlege tenester, er det heilt nødvendig at verksemda er organisert slik at det er mogleg å yte gode tenester. Statens helsetilsyn, Tilsynsmelding 2011 Side 24
Økt fokus på virksomheten ved leder, eier og driver av tjenestene fordi menneskelege feil er uunngåelege. Det er da viktig å leggje vekt på at eigarar og leiarar for verksemda har eit ansvar for å byggje inn sikringssystem/barrierar som skal hindre at feil oppstår, eller som skal minimalisere følgjene av slike feil. Kravet om at driften skal være forsvarlig Plikten til å ha styringssystemer (internkontroll) Forsvarlige rammer for helsepersonell Side 25
Takk for meg! Vi er til for deg www.legeforeningen.no (jus og arbeidsliv) Telefon: 23 10 90 00 E-post: legeforeningen@legeforeningen.no Øyvind Anmarkrud 09.11.2017 Side 26