VEDLEGG TIL SAK27/16-35/16 BEHANDLING FORMANNSKAPET

VEDLEGG TIL SAK27/16-35/16 BEHANDLING I FORMANNSKAPET 09.06.2016

iofifl 7?/M; 1 Budsj ett/økonomi 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 Anvisning Rådmannen delegeres anvisningsmyndighet innenfor hele drifts- og investeringsbudsjettet. Disponering/endring Rådmannen delegeres myndighet til å foreta omdisponering/endring i kommunens driftsbudsjett med unntak av ansvar 86010 kommunestyre og formannskap. Dette gjelder primært nødvendige justeringer som følger av organisatoriske endringer og som ikke medfører endret tjenestetilbud. Det forutsettes at endringene er i samsvar med politisk gitte signaler gjennom vedtak. Disponering kraftfond/tíltaksfond Rådmannen delegeres myndighet til å tildele tilskudd innenfor en ramme på inntil kr 200 000 per år med inntil kr 25 000per søknad fra ansvar 85010 tiltaksfond og 85020 kraftfond. Disponering/endring gaver Rådmannen delegeres myndighet til å ta imot gaver som ikke forplikter kommunen økonomisk. Disponering/endring kommunale beholdninger Rådmannen delegeres myndighet til å plassere kommunens beholdninger i henhold til kommunens økonomireglement. Disponering/endring tap på fordringer Rådmannen delegeres myndighet i henhold til eget avskrivningsreglement for tap på fordringer. Særdelegering etter skattebetalingsbestemmelsene: Billighetsnedsettelse (SKD nr. 13/08) Morarenter og omkostninger vedr. skatt: Formannskapets myndighet til å kunne nedsette morarenter og omkostninger delegeres til Skatteoppkreveren med til sammen inntil kr. 50 000. Utgiftsføring av uerholdelige skatter m.v. (SKD 2/08) Formannskapets myndighet til å kunne beslutte frafallelse av uerholdelige morarenter av skatte- og ansvarsbeløp, samt innfordringsutgifter delegeres til Skatteoppkreveren med til sammen inntil kr. 50 000. 1.8 1.9 Billettpriser Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette billettpriser på arrangement i kommunal regi. Støtte til politiske partier Rådmannen fordeler støtte til politiske partier etter regler fastsatt av departementet.

1.10 1.11 1.12 Husbankens låne- og tilskuddsordninger Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om botilskudd og startlån innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Rådmannen delegeres myndighet til å behandle søknader om ettergivelse av startlån Høringsuttalelser Rådmannen delegeres myndighet til å komme med høringsuttalelser i saker som kun berører administrative forhold. Unntatt fra dette er saker som kan medføre økte økonomiske forpliktelser for kommunen. Salg av eiendom/tomter Rådmannen er gjennom kommunestyrets vedtak i sak 9/13 i møte den 28.02.13 delegert myndighet til: 0 å gjennomføre salg av ubebygd eiendom/tomter som i godkjente arealplaner er avsatt til ulike kategorier næringsformål og som ligger til salg. o å disponere kommunens eiendom gjennom kjøp og salg i forbindelse med vedtatte utbyggingsprosjekter. Dette gjelder eiendom som i godkjente arealplaner er avsatt som landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) er underlagt jordlovens og konsesjonslovens bestemmelser. Myndigheten omfatter også salg av boligtomter. 2. 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 3 Personalsaker Tilsetting/ oppsigelse/ avskj edigelse Rådmannen delegeres myndighet til å foreta tilsetting, oppsigelse og avskjedigelse av alle ansatte med unntak av assisterende rådmann. Permisjoner Rådmannen delegeres myndighet til å avgjøre søknader om permisjon i henhold til permisjonsreglementet. Opprettelse/endring av stillinger/ hjemler Rådmannen delegeres myndighet til å opprette og endre stillinger og hjemler i tråd med forutsetningene gitt i politiske vedtak. Forhandlinger Rådmannen delegeres myndighet til å fullføre forhandlinger i lienliold til avtaleverket med arbeidstakerorganisasjonene. Lokale særavtaler Rådmannen delegeres myndighet til å inngå lokale særavtaler som kommer som følge av det sentrale lønnsoppgjøret. Annet

3.1 3.2 Åpningstider Rådmannen delegeres myndighet til å fastsette åpningstider på kommunens egne tjenester. Utleie av boliger/lokaler og anlegg Rådmannen foretar utleie av kommunale boliger, lokaler og anlegg Særlovsmyndighet Diverse Kommunestyrets myndighet i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 1902-05-22-10, sist endret 2015-06-19-65, 79, 5. ledd delegeres rådmannen til å anmelde og begjære offentlig påtale for alle straffbare handlinger mot kommunen. Denne myndigheten kan ikke delegeres videre. Kommunestyrets oppgaver i henhold til Lov om arkiv av 1992-04~04-126, sist endret 2015-06-19-61 ivaretas av rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 1996-06-07-32, sist endret 2015-05-07-26, 9 delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i lienhold til Lov om Den norske kirke av 1996-06-07 nr 31, sist endret 2015-06-19-65, 36 delegeres rådmannen. Forskrift om vann og avløpsgebyrer av 21.12.06 - k.sak. 59/06 -myndigheten er delegert rådmannen. 4.2 Service og handel Kommunestyrets myndighet i lienhold til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av 1989-06-02-27, sist endret 2015-12-18-122 delegeres rådmannen hva gjelder: ø 1 6 tildele bevilling for enkeltanledning ø 1-8 inndra bevillinger ved overtredelse av alkoholloven eller bestemmelser gitt i medhold av loven for inntil 3 mnd. ø 4-2, 3. ledd innvilge utvidelse av bevillingen til å omfatte tilvirkning av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, eller til innførsel av slik alkoholholdig drikk som bevillingen gjelder, for skjenking i egen virksomhet. ø 4-2, 4. ledd tillate utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning ø 4-4, 3 ledd tillate utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning ø 4-5 videretildeling av ambulerende skjenkebevillinger Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om serveringsvirksomhet av 1997-06- 13-55, sist endret 2015-06-13-55 delegeres rådmannen.

4.3 Helse, omsorg, NAV Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 2009-12-18-131, sist endret 2015-12-18-106 delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vern mot tobakkskader 1973-03- 09-14 sist endret 2015-06-19-65, delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 2011-06-24-30, sist endret 2015-06-19-65 delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets plikter innenfor Lov om helsemessig og sosial beredskap av 2000-06-23-56, sist endret 2015-06-19-65, ivaretas av rådmannen. Kommunestyrets myndighet og plikter innenfor Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 1994-08-05-.55, sist endret 2015-12-18-121, delegeres og ivaretas av rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets plikter innenfor Lov om folkehelsearbeid av 2011-06-24 nr 29, sist endret 2015-12-18-121 ivaretas av rådmannen. 4.4 4.5 Barnevern Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om barnevern av 1992-07-17-100, sist endret 2015-12-18-126 delegeres rådmannen til å fatte de vedtak som nødvendige for å yte de tjenestene som loven forutsetter. Plan, byggesak og geodata Kommunestyrets myndighet i henhold til Plan og bygningsloven av 2008-06-27-71, sist endret 2015-09-04-89 delegeres rådmannen hva gjelder: I Beslutning om kunngjøring av planoppstart og kunngjøring av forslag til planprogram som legges ut til offentlig ettersyn i samsvar med l2-9, andre ledd 0 Inngå avtale om å overlate til andre myndigheter og private å utarbeide forslag til områderegulering i samsvar med l2-2, andre ledd o Vedtak om «små endringer» av reguleringsplan i samsvar med l2-4, andre ledd 0 Beslutning om samtykke til behandling av plan- og byggesak i felles prosess i samsvar med l2-15 v Vedtak om dispensasjon fra arealplaner med bestemmelser i enkle og kurante saker som ikke er av prinsipiell betydning, eller har nevneverdige negative konsekvenser for berørte parter eller interesser i samsvar med l9-4. 0 Gi uttalelse på vegne av kommunen som planmyndighet ved spørsmål om overføring av planforberedelse til statlig eller regional myndighet i samsvar med 3-7. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om eigedomsregistrering av 2005-06- 17-101, sist endret 2013-06-21-100 og 2014-06-20-52 delegeres rådmannen hva gjelder:

0 Møte på vegne av kommunen ved kart- og delingsforretninger 0 Rekvirere kartforretning på kommunens vegne. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vegar av 1963-06-21-23, sist endret 2013-06-21-100 og 2015-06-19-65 delegeres rådmannen hva gjelder: 0 Opptre som vegstyresmakt for kommunale veger i kurante saker, 9 0 Fastsette bompengeavgifter for private veger, 56. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vegtrafíkk av 1965-06-18-4, sist endret 2015-06-19-65 5, 2. ledd, 6, 2. ledd, 7, 2. ledd og 8 delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om eierseksjoner av 1997-05-23-31, sist endret 2013-06-21-61 8 og 9 delegeres rådmannen. 4.6 Undervisning og barnehager Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 1998-07-17-61, sist endret 2015-06-19-76 og 2015-06-19-65, delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om barnehager av 2005-06-17 2005-64, sist endret 2013-06-21-99 delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere av 2003-07-04-80, sist endret 2015-12-18-108 delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. 4.7 Kultur Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om bibliotek av 1985-12-20-108, sist endret 2013-06-21-95 kapittel II, 4, 5 og 6 delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om film og videogram av 1987-05-15-21,sist endret 2015-12-18-129 2, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om stadnamn av 1990-05-18-11, sist endret 2015-06-19-74 6, delegeres rådmannen. Kommunestyrets oppgaver i henhold til Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd av 2007-06-29-89 ivaretas rådmannen så langt loven tillater det. 4.8 Landbruk og miljø Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om jord av 1995-05-12-23, sist endret 2013-03-21-100 og 2015-06-19-65 med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om konsesjon for erverv av fast eiendom av 2003-11-28-98, sist endret 2015-06-19-65, med tilhørende forskrifter, hva gjelder søknad om konsesjon delegeres rådmannen.

Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om skogbruk av 2005-05-27, sist endret 2015-06-19-65, med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om viltet av 1981-05- 29-38, sist endret 2009-06-19-100 og 2015-06-19-65, med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen med unntak av fastsettelse av minsteareal, godkjenning av vald og godkjenning av bestandsplaner. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om laksefisk og innlandsfisk av 1992-05-15-47, sist endret 2013-06-21-100 og 2015-06-19-65, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 1977-06-10-82, sist endret 2015-06-19-67 og 2015-06-19-65, med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen så langt lov og forskrift gir adgang. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vern mot forurensinger og avfall av 1981-03-13-6, sist endret 2015-06-19-68 og 2015-06-19-65, med tilhørende forskrifter delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om forpakting av 1965-06-25-1, sist endret 2009-06-19-98, delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om hundehold av 2003-07-04-74, sist endret 2015-06-19-65, med tilhørende forskrifter, delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. - Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om ymse beitespørsmål av 1961-06- 16, nr. 12, sist endret 2013-06-21-100 og 2015-06-19-65 delegeres rådmannen. Kommunestyrets oppgaver i henhold til Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell av 2001-06-15-75, sist endret 2015-06-19-65, 3a ivaretas rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om vegar av 1963-06-21-23, sist endret 2013-06-21-100 og 2015-06-19-65, 56 hva gjelder å fastsette bomavgifter i henhold til kommunestyrets retningslinjer, delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om friluftslivet av 1957-06-28-16, sist endret 2015-06-19-65, delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om forvaltning av naturens mangfold av 2009-06-19-100, sist endret 2014-06-20-50, 18 siste ledd delegeres rådmannen. Kommunestyrets myndighet i henhold til Lov om sikring mot og erstatning for naturskader av 1994-03-25 nr 7 20, sist endret 2008-06-27-71 og 2008-12-19-121 delegeres rådmannen så langt loven gir adgang til det.

Kommunestyret vedtar følgende ansvarfordeling mellom de politiske nivåene i Alvdal kommune med virkning fra 23.06.16: Arbeidsmiljøutvalget: 0 behandler og fatter vedtak i saker i tråd med AML s 7 2. 0 har uttalerett i behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan 0 vedtar samarbeidsplanen for bedriftshelsetjenesten 0 vedtar målene for IA-arbeidet Partssammensatt utvalg: 0 fatter vedtak i saker vedrørende overordnede personalreglement og personalplaner 0 innstiller overfor kommunestyret i tilsetting av rådmann og organisasjonsleder 0 har uttalerett i behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan Fast utvalg for plansaker: 0 behandler saker når dette ikke er delegert rådmannen i henhold til Plan- og bygningsloven Formannskapet: 0 utvidet myndighet i hastesaker (kommunelovens l3) 0 godkjenner hovedavtaler, sentrale tariffoppgjør mv. som er til uravstemning 0 avgjør søknader om fondsmidler når dette ikke er delegert rådmannen 0 særlovsniyndighet når dette ikke er delegert rådmannen eller det i lovteksten står kommunestyret selv 0 innstiller til kommunestyret med unntak av tilsetting av rådmann/assisterende rådmann og valg/oppnevninger Formannskapets myndighet ved inhabilitet hos rådmannen, jfr. fvl. 6: 0 oppnevner person til å gjennomføre tilsettingsprosessen (intervju mv.) fatter vedtak i tilsettingssaker tildeler kommunale tjenester når tildelinga skjer i konkurranse med andre 0 avgjør søknader om permisjon i ht permisjonsregleinentet med unntak av: o 2.2 permisjon for å avlegge eksamen o 3 velferdspeimisjoner med unntak av 3.l la og b. o 7.1 deltakelse i Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelps beredskaps- og ettersøksgruppe. o 7.4 offentlige tillitsverv. Formannskapets saerlovsmyndighet: 0 Lov om konsesjon for erverv av fast eiendom av 2003-11-28-98, sist endret 2012-01-27-11, med tilhørende forskrifter, hva gjelder endring av vilkår om bo- og driveplikt. 0 Lov om viltet av 1981-05-29-38, sist endret 2013-06-14-48, hva gjelder fastsettelse av minsteareal, godkjenning av vald og godkjenning av bestandsplaner 0 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 1977-06-107, nr 82, 6 0 Lov om husleieavtaler av 1999-03-26 nr. 17 ll-1 og 11-2 0 Lov om vegar av 1963-06-21 nr 23 5, 7, 30, 31, 32, 33, 34, 36, 37, 40, 41, 42, 43, 44, 47, 48, 50, 51.

0 Lov om eigedomsskatt til kommunane 1975-06-06-29, sist endret 2012-12-07-73, 7. Formannskapets myndighet i henhold til lokale forskrifter: 0 Forskrift for motorferdsel i vann og vassdrag, Alvdal kommune, Hedmark, 2006-11-02-1482 6 Kommunestyret: 0 alle saker der det i lovteksten står koinmunestyret selv 0 prinsipielle saker(første gangs behandling) 0 saker som binder opp kommunen økonomisk utover vedtatt budsjett 0 valg/oppnevninger behandles direkte i kommunestyret Klagenemnda: 0 behandler klager i medhold av forvaltningslovens 28-32 0 behandler klager i medhold av lov om pasient- og brukerrettigheter 7~2 Ordfører, jfr. kommunelovens 9, siste ledd: 0 foretar konstituering av assisterende rådmann som rådmann, HTA kap. l, 13. 0 utøver det daglige arbeidsgiveransvaret for rådmannen 0 Ved inhabilitet hos rådmannen: o avgjør søknader om permisjon hva gjelder pennisjonsreglementets I 2.2 permisjon for å avlegge eksamen I 3 velferdspennisjoner med unntak av 3.1 la og b. I 7.1 deltakelse i Røde Kors Hjelpekorps og Norsk Folkehjelps beredskaps- og ettersøksgruppe. I 7.4 offentlige tillitsverv. o Fatter vedtak om tildeling av kommunale tjenester, for eksempel bistand av hjemmetjenestene, spes.ped. tiltak mv. Unntatt er tiltak som tildeles i konkurranse med andre.

jg m 2%/{C_ Lønnsomhet i investeringer Under presenteres noen sentrale begreper i forhold til lønnsomhet i investeringer. Nåverdimetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årlige energibesparelser - årlige vedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente). Er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel: Kommunen investerer i en enøk-installasjon som idag koster kommunen I kroner. investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet i fast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkulasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: NV = L + B2 + B + B4 + B5 I u+d u+fi orm a+# u+fi Dlskontert Disko/item* Diskontert Dlskanrerr Dlskonrert, u, V _ lnves' er.fna besparelse ar l besparelse ar Z besparelse ar 5' besparelse ar 4 besparelse ar 3 L Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefmansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendring og skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. Økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. Inntjeningstid Inntjeningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være iiintjeiit/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg Regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner 2015-2017 Dato: 30.10.2014

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 2 Innhold 1 Bakgrunn..... 3 1.1 Innledning..... 3 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet?..... 3 1.2.1 Målsetningeri kommunale energi- og klimaplaner... 3 1.2.2 Forbud mot oljefyring..... 3 1.2.3 Økonomisk lønnsomhet... _. 3 1.2.4 Andre utbytter... _. 3 1.3 Potensiale... 4 2 Mål og rammer 5 2.1 Prosjektmål 5 2.1.1 Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse... 5 2.1.2 Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse. 5 2.2 Avgrensinger/omfang. 5 3 Gjennomføring.6 3.1 Gjennomfringsmodeller/kontraktsformer._ 6 3.2 Forløp og framdrift._ 6 3.2.1 Forløp. 6 3.2.2 Framdrift... _. 7 4 Ressurser 8 4.1 Bemanning og kompetanse. 8 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan 9 4.2.1 Prosjektbudsjett... 9 4.2.2 Finansieringsplan... _. 11 4.3 Investeringer...._ 11 4.3.1 Finansiering...._ 12 5 Organisering 13 5.1 Ansvarsforhold...._ 13 5.2 Oppfølging og rapportering...._ 13 5.2.1 Krav til statusmøter og beslutningspunkter...._ 13 5.2.2 Rapportering...._ 13 6 Oppsummering._ 14 6.1 Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene 14 Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering.....i Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner... ii Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer...._iv Vedlegg D: Prosjektportefølje... v Vedlegg E: Estimert tidsforbruk med energisparekontrakter..vii

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 3 1 Bakgrunn 1.1 Innledning Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/energimerkingsprosjektet). Prosjektet har pågått siden 15. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember 2014. Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak' i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og kliinaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerking av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energiinerking av totalt 40 kommunale bygninger ( 10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konveiteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosjektplanen. 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? 1.2.1 Målsetninger i kommunale energi og klimaplaner Alle kommunene har energi- og kliinaplaner med målsetninger om energieffektivisering og - konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. l lienliold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplanerz. 1.2.2 Forbud mot oljefyring For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S (201 1-20]2)). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med oljefyring som gninnlast. 1.2.3 Økonomisl< lønnsomhet Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. 1.2.4 Andre utbytter Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: I bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i gjennoinføringsperioden I gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep I øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing Se vedlegg A for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 7.. ' Se vedlegg B for oversikt over relevante punkter i kommunenes energi~ og klimaplaner

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 4 l.3 Potensiale Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca.70.000 m2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GWh (ca. 240 kwh/m2). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter3, vil potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Be5Pal'elSe Ãrlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] 4 700 000 1 175 000 Årlig besparelse [kr] 3 800 ooo 950 ooo lnvest TinS lnvestering tiltak [kr] 20 200000 5 050000 EnOVaStØtte [kr] 2 000 000 500 O00 Egenfinansiering [kr] 18 200 000 4 550 000 Lønnsomhet lnntjeningstid [år] 5,8 5,8 lnternrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] 18 900 000 4 725 000 Nåverdikvote 1,0 1,0 For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 øre/kwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på 15år. Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes ínntjeníngstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparin gen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nc zvera z'en hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år) 4. 3 Basert på bruk av energisparekoiitrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærinere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i investeringer

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 5 2 Mål og rammer 2.l Prosjektmål 2.1.1 Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Alvdal 10 % innen 2020 Folldal Rendalen Tolga 5 % innen 2015, 15 % innen 2020, 25 % innen 2030 fra l991~nivå 15 % innen 2020 fra 2007-nivå 20 % innen 2015 fra 2007-nivå Reduksjonsinål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid. 2.1.2 Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Alle kommuner Det skal ikke nyttes fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming Konverteringsniål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det stilles ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. 2.2 Avgrensinger/omfang I Prosjektinål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosjektets. I Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. I Reduksjonsmâl gjelder spesifikt energiforbruk (kwh/ml) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagslcoirigert forbruk for de tre I siste årene). Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. 5 Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefølje fra energimerkingsprosjektet.

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 6 3 Gjennomføring Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. 3.l Gjennomføringsmodeller/kontral<tsformer Energisparekontrakter Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomrne energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele kontraktsperioden eller garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjeme 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak - slik det i hovedsak gjøres med konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige enkelttiltak. Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet <<i egen regi >>, og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosjektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosjektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanlegg med en viss varmegjerrvinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 3.2 Forløp og framdrift 3.2.1 Forløp Energisparekontrakter 1. Konkurransefasez Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringeri noen få utvalgte <<testbygg>>, som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurderirrg av

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 7 besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. 2. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslâr tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon, og kommunen kan trekke seg fra samarbeidet etter analysefasen). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke og inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene. Gjennomføríngsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. Garantífase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. ny energimerking. Konvensjonelle l. 2. 3. 4. 5. kontrakter Konkurransefasez Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. A nalysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. Gjennomjøringsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører' for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. Oppfølgingsfczse: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking. 3.2.2 Framdrift K k "a 5efa5e Energisparekontrakter Analysefase (4-7 mnd) Gjennomfajringsfase (1-2 år) l Garantífase (5-10år) i Gjennomføringsfase OppfølgingSfaSe Konkurransefase Analysefase Konkurransefase Konvensjonelle kontrakter

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 8 4 Ressurser 4.1 Bemanning og kompetanse Energisparekontrakter Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølj e. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra, spesielt i konkurranse- og analysefasen. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Selv om kommunen kun forholder seg til én kontraktspartner, er gjennomføringen av en energisparekontrakt arbeidskrevende. Et estimat over tidsforbruk for alle trinn i prosessen viser at hver kommune må regne med å bruke minst 300 timer per år til administrasjon og oppfølging av prosjektetó. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført lignende prosjekter understøtter også dette. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. I Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca. 1800 konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er I estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbmk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kun ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. I tillegg til arbeidet med prosjektledelse vil også driftspersonell involveres noe, spesielt i analysefasen. Energiråd Innlandet har utarbeidet en veileder for kommunal gjennomføring av energisparekontrakter (2013) og presenterer her erfaringer andre kommuner har gjort seg omkring viktige suksesskriterier for energisparekontrakter: I I Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktig og fomiell i viktige faser f' Se vedlegg E for oversikt over estimert tidsforbruk i ulike faser

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 9 I Grunnlagsdataskjema for hvert bygg må fylles ut nøyaktig - KS-modellen og dokumenter bør følges uten store forandringer I Kommunen bør evt. sørge for å leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det i tillegg være behov for spesialkompetanse innenfor for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosjektering, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning og byggeledelse. Det meste av nødvendig kompetanse vil måtte innhentes utenfra. Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og gjennomføring av et slikt prosjekt i «egen regi» vil bli langt mer arbeidskrevende å administrere enn ved gjennomføring med energisparekontrakter. Det er ikke tilstrekkelig bemanning innenfor dagens organisasjon, og dette alternativet vil kreve at det ansettes en prosjektleder i 100% gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan 4.2.1 Prosjektbudsjett Energisparekontrakter Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC k0nsu/em ). Altemativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (feks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt. 1 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 Driftsutgifter 35 000 35 000 35 000 O 0 105 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 O00 Konsulentutgifter 150 000 50 000 50 000 0 O 250 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 0 0 O 0 455 000 SUM 640 000 85 000 85 000 0 O 810 000 Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca. 1800 timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt. 2 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 Driftsutgifter 35 000 35 000 35 000 O O 105 000 EPC-konsulent 150 000 50 000 50 000 250 000 Konsulent prosjektledelse 230 OO0 800 000 800 000 1 830 000

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 Konsulentutgifter 380 000 850 000 850 000 O 0 2 080 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 ` 455 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 0 0 O 455 000 SUM 870 000 885 000 885 000 0 2 640 000 Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt. 3 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Engasjementer 80% 400 000 400 000 400 000 1 200 000 Premie KLP (20%) 80 000 80 000 80 000 240 000 Arbeidsgiveravgift (10%) 40 000 40 000 40 000 120 000 Lønn og sosiale kostnader prosjektleder 520 000 520 000 520 000 0 O 1 560 000 Kontorlokaler og drift 40 000 40 000 40 000 120 000 Materiell, bevertning møter 15 000 15 000 15 000 45 000 Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 60 000 Driftsutgifter 75 000 75 000 75 000 0 0 225 000 EPC-konsulent 130 000 50 000 50 000 230 000 Konsulentutgifter 130 000 50 000 50 000 O 0 230 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 455 000 Fase 1 EPC: Energianalyser 455 000 0 0 455 000 SUM 1 180 000 645 000 645 000 2 470 000 Konvensjonelle kontrakter 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Engasjementer 100% 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 2 500 000 Premie KLP (20%) 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 500 000 Arbeidsgiveravgift (10%) 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 250 000 Lønn og sosiale kostnader prosjektleder 650 000 650 000 650 000 650 000 650 000 3 250 000 Kontorlokaler og drift 40 000 40 000 40 000 40 000 40 000 200 000 Materiell 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 25 000 Skyss- og kostgodtgjørelse 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 100 000 Møter, bevertning 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 25 000 Driftsutgifter 70 000 70 000 70 000 70 000 70 000 350 000 Analyser tekniske installasjoner 600 000 600 000 Prosjektering -detalj, mengdebeskrivelse, utførelse 600 000 600 000 Utlysning 600 000 600 000 Byggeledelse 600 000 600 000 Opplæring driftspersonell 1 150 000 1 150 000 Konsulentutgifter 1 200 000 600 000 600 000 0 1 150 000 3 550 000 SUM 1 920 000 1 320 000 1 320 000 720 000 1 870 000 7 150 000

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 4.2.2 Finansieringsplan Da hver kommunes bygningsportefølje likt på alle fire kommuner. er relativt lik i størrelse (m2), vil kostnadene fordeles Energisparekontrakter Alt. 1 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Alvdal kommune 160 000 21 250 21 250 202 500 Folldal kommune 160 000 21 250 21 250 202 500 Rendalen kommune 160 000 21 250 21 250 202 500 Tolga kommune 160 000 21 250 21 250 SUM 640 000 85 000 85 000 (Alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator 0 i hver kommune). 0 202 500 810 000 Alt. 2 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Alvdal kommune 217 500 221 250 221 250 660 000 Folldal kommune 217 500 221 250 221 250 660 000 Rendalen kommune 217 500 221 250 221 250 660 000 Tolga kommune 217 500 221 250 221 250 660 000 SUM 870 000 885 000 885 000 0 0 2 640 000 (Bruk av innleid konsulenthj elp for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%). Alt. 3 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Alvdal kommune 295 000 161 250 161 250 617 500 Folldal kommune 295 000 161 250 161 250 617 500 Rendalen kommune 295 000 161 250 161 250 617 500 Tolga kommune 295 000 161 250 161 250 617 500 SUM 1 180 000 645 000 645 000 0 0 2 470 000 (Ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år). Konvensjonelle kontrakter 2015 2016 2017 2018 2019 SUM Alvdal kommune 480 000 330 000 330 000 180 000 467 500 1 787 500 Folldal kommune 480 000 330 000 330 000 180 000 467 500 1 787 500 Rendalen kommune 480 000 330 000 330 000 180 000 467 500 1 787 500 Tolga kommune 480 000 330 000 330 000 180 000 467 500 1 787 500 SUM 1 920 000 1 320 000 1 320 000 720 000 1 870 000 7 150 000 4.3 lnvesteringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3), kan en investering i størrelsesorden 5 mill.kr per kommune gi en reduksjon på 28% i energiforbruket. Dette tilsvarer en årlig besparelse på 1,2 mill.kr per år per kommune, og gir investeringen en inntjeningstid på 5,8 år.

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Energisparekontrakter Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune zo1s 2015 2 525 ooo 2 525 ooo 2 525 ooo 2017 2018 2 525 000 2 525 OOO 2 525 OOO 2019 SUM 5 050 000 5 050 000 5 050 000 Tolga SUM kommune 2 525 ooo o 10100 ooo 2 525 000 10 100 000 0 5 050 000 20 200 000 Konvensjonelle kontrakter zo1s 2016 2017 2018 2019 SUM Alvdal kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 Folldal kommune 2 525 OOO 2 525 000 5 050 000 Rendalen kommune 2 525 000 2 525 OOO 5 050 000 Tolga kommune 2 525 000 2 525 000 5 050 000 SUM o o 0 10 100 000 10 100 000 20 200 000 4.3.1 Finansiering En energisparekontrakt kan finansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjennom energientreprenørens egne finansieringsordninger. Kommunalbanken Norge (KBN) gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosjekter7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntjeningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I tillegg tilbyr Enova finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3) kan det forventes støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene. Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. 7...... Miljøvennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende pt-reiite. Finaiisieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 I3 5 Organisering 5.1 Ansvarsforhold Rolle Prosjekteier Hvem Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Ansvar Økonomi og fremdriftsoppfølging Godkjenning av prosjektplan Prosjektansvar Rendalen kommune Lønn- og personaloppfølging Kontor, utstyr osv. Prosjektleder Styringsgruppe (Ansettes i løpet av 4. kvartal 2014) Prosjektleder Eivind Negård, ingeniør kommunalteknikk Alvdal kommune Arild Plassen, avdelingsleder kommunalteknikk Folldal kommune Ola Løken, driftsleder Plan, næring, drift Rendalen kommune Hallvard Urset, virksomhetsleder teknisk drift Tolga kommune Evt. leverandør ++ (ved behov) Planlegging Organisering Prosjektstyring Rapportering Overordna prosjektstyring Ta stilling til prinsipielle problemstillinger underveis Forankre beslutninger som fattes Medvirke til godt samarbeid med sine enheter Ansette prosjektleder 5.2 Oppfølging og rapportering 5.2.l Krav til statusmøter og beslutningspunkter Ett møte i styringsgruppa per kvartal 5.2.2 Rapportering Løpende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering Sluttrapportering til kommunene Evt. sluttrapportering til Enova til styringsgruppa hvert kvartal

Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 6 Oppsummering 6.1 Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med energisparekontrakter vs. konvensjonelle kontrakter: Energisparekontrakter Konvensjonell kontrakter + Energientreprenør energibesparelse gir garanti for Ingen garanti for energibesparelse + Én kontraktspartner Effektiv gjennomføring Flere kontraktspartnere. Krever mye egeninnsats. Høyere prosjektkostnader Tregere framdrift Potensiale for større besparelser Deler av besparelsen kan tilfalle energientreprenøren (i garantifasen) + Hele besparelsen tilfaller kommunen + Ingen belastning på investeringsbudsjettet ved bruk av energientreprenørens finansierlngsordning Mindre kontroll/styring over prosessen. Ukjent kontraktsform for kommunenes Viktige vurderingskriterier kun konsulentbistand: i forhold til gjennomføring med ansatt prosjektleder vs. bruk av Prosjektleder Konsulentbistand + Større fleksibilitet til å tilpasse ressursbruk til arbeidsmengde + Tidsforbruket hver kommunes prosjektkoordinator må sette av til prosjektstyring er minimalt Garantert framdrift, god oppfølging og helhetlig prosess Kommunens prosjektkoordinator vil ha et betydelig tidsforbruk knyttet til prosjektstyring 8 Bruk av EPC-konsulent anbefales. KS har utarbeida inalei' for gjennomføring av energisparekontrakter og det er utarbeidet en Norsk Standard.

Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 i Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Energieffektiviserings- og konverteringstiltak gjennomføres for å redusere negative miljøkonsekvenser av energiforbruk (klimagassutslipp), for å øke forsyningssikkerheten av elektrisitet og ikke minst med bakgrunn i at mange tiltak er lønnsomme. Energieffektivisering Begrepene energieffektivisering, enøk og energisparing blir gj eme brukt om hverandre og betegner alle tiltak som fører til redusert eller effektivisert energiforbruk. Energieffektivisering kan innebære alt fra enkle tiltak som å skru av belysning i rom som ikke er i bruk eller senking av romtemperatur på natta (bruks- og driftsmessige tiltak), til mer omfattende tiltak som etterisolering av ytterkonstruksjoner (bygningsmessige tiltak) eller installasjon av vaimegjenvinning i ventilasjonsanlegg (tiltak på tekniske installasjoner). Energikonvertering Med energikonvertering menes en omlegging fra ikke-fornybare til fomybare energikilder, for eksempel å erstatte oljekj el med biokjel eller varmepumpe. Konverteringstiltak fører i utgangspunktet ikke til redusert energiforbruk, men bidrar til reduserte klimagassutslipp. Kostnadene ved energi-/vanneforsyning består typisk av to komponenter: Effektkostnader og energikostnader. De ulike energibærerne har til dels store ulikheteri dette kostnaclsmønsteret. Konverteringstiltak kan gi reduserte kostnader, enten ved å bytte til en energikilde med lavere energipris (for eksempel å skifte ut oljekj el med varmepumpe) eller ved redusert effektforbruk/bortfall av effektkostnader (for eksempel å skifte ut elkjel med effektpåslag til biokjel). Grunnlast og spisslast Fordi effektbehovet over året for bygningsoppvarming har store variasjoner, vil det normalt være kostnadsoptimalt å satse på to eller flere energibærere/effektkilder i kombinasjon. En kombinasjon av olje og el har lenge vært en vanlig løsning i varmeanlegg i Norge. I varmesentraler/fyranlegg skilles det ofte mellom grunnlast og spisslast, hvor grunnlasten er effekten opp til et visst nivå. Dette er den effekten som skal til for å dekke størsteparten av det årlige energibehovet på en mest mulig lønnsom måte. Noen ganger vil det imidlertid være behov for større kapasitet på fyringsanlegget enn det grunnlasten dekker, for eksempel på de kaldeste dagene. Spisslasten dekker da effekttoppene og er i drift i kortere perioder. Enøkanalyse Ulike bygninger stiller ulike forutsetninger til hvilke tiltak som vil være mest optimale med tanke på energieffektivisering og -konvei-tering. Gjennom en enøkanalyse kartlegges og analyseres bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner og energiforbruk for å avdekke potensialet for energieffektivisering og -konvertering, og deretter for å finne fram til hvilke tiltak som vil gi best effekt og størst lønnsomhet.

Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 Vedlegg B: Utdrag fra l<ommunenes energi og l<limaplaner Under er utdrag fra kommunenes gjeldende energi- og klimaplaner som viser målsetninger og tiltak som gjelder kommunal bygningsmasse. Kommune Målsetning Tiltak Alvdal 2010-2020 Vi vil erstatte fossilt brensel (fyringsolje/parafin) og elektrisitet til oppvarming i bygg med nye fornybare energikilder Utfasing av fyringsolje/ parafin Vi vil forbedre energieffektiviteten i all bygningsmasse og tekniske innretninger, og redusere energibehovet i nye bygg. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 % innen 2020 ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg. Utarbeiding av tiltaksplan Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer, vurdering av belysning, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan Alvdal kommune skal ha en ansvarlig person med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til overordna energiplanlegging- og oppfølging i kommunale bygg Øke kunnskapen blant ansatte i egen organisasjon mht. redusert forbruk - energieffektivisering gjennom ulike infomiasjonstiltak Folldal 2012-2022 Rendalen 2010-2020 Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning, transport og prosessutslipp skal reduseres med 5% innen 2015, 15% innen 2020, 25% innen 2030fra 1991-nivå Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med 15% i forhold til 2007, målt i kwh/mz/år i kommunal bygningsmasse innen 2020 ENØK gjennomgang av kommunale bygg Utrede alternativer til benyttelse av elektrisk kraft og fyringsolj e i kommunale bygg. Organisere et systematisk ENØKprosjekt for kornmunal bygningsmasse med finansiell bistand fra Enova. Dette gjøres ved at det utpekes en ansvarlig med ansvar for planlegging, igangsetting og implementering av tiltak, og at Enova kontaktes for støtte Utrede og gjennomføre energimerking av egne bygg innen 2012 Kliinagassutslipp fra fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres til null innen 2020 Konvertering fra ikke-fornybare energikilder til fornybare innen 2020. Dette innebærer utfasing av oljefyring samt erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren der det er mulig

Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 Kommune Tolga 2010-2020 Målsetning Et minimumsmål for arbeidet med energi- og klimaplanen er å redusere energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet med 20% i løpet av en 5 års planhorisont Utslippene av klimagasser fra stasjonær energibruk fra husholdninger, industri og tjenesteyting skal reduseres med 20% fra 2007-nivâet All bruk av fossil energi til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi Stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20% Tiltak Intemkurs for alle ansatte i ENØK, klimagassutslipp og eget ansvar ENØK-gjennorngang bygg i alle kommunale

Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 iv Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer Under presenteres noen sentrale begreper i forhold til lønnsomhet i investeringer. Nåverdimetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr - renter. Med nåverdinietoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årlige energibesparelser - årlige vedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrenta). Er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel: Kommunen investerer i en enøk-installasjon som idag koster kommunen I kroner. investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet i fast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkulasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: B, B. B. B., B, NV = í + _; + + + - I l 4 _' <1 +r> <1 +1>2 <1 +1f <1 +r> <1+1~>" Diskontert Dískontert Diskonterl Dískoritert [Diskontert _ investering besparelse år 1 besparelse år2 besparelse ar 3 besparelse árli besparelse år 5 Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasj onsrente for lånefinansieite investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energipiisendring og skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. Økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. lnntjeningstid Inntj eningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjeitt/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.

Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 V Vedlegg D: Prosjektportefølje Oversikten under må betraktes som foreløpig. Prosjektporteføljen i energimerkeprosjektet har endret seg siden oppstart, og det forventes også å bli noen endringer før prosjektslutt. Oppgitt areal og energiforbruk i oversikten viser det som ble innmeldt i prosjektet ved oppstart, men det har vist seg at ikke alle tall stemmer. Fullstendig og korrigert oversikt vil foreligge ved prosjektslutt desember 2014. Kommune Bygning Areal [m2] Energiforbruk [kwh] Energiforbruk [kwh/m2] Alvdal Alvdal kommunehus Nyborg 2 315 544 488 235,2 Alvdal Samfunnshus og kommunale bad 2 325 724 576 311,6 Alvdal U-skole 2 720 439 236 161,5 Dalseggen kontorbygg 440 124 120 282,1 Plassen barnehage 291 91 981 316,1 Plassen skole 1 731 351 554 203,1 Solsida 3 867 1 448 152 374,5 (Steigen skole) 1 585 354 933 223,9 Øwretun barnehage avd. Tron og Steigen 540 122 280 226,4 Øwretun barnehage, avd. Müller og Brenna Totalt 15 814 4 201 320 265,7 Folldal Aldersbolig (4 leiligheter) Brakke 19 Verket (4 leiligheter) Dalen skole 980 322 000 328,6 Folldal barnehage 1 567 282 700 180,4 Folldal bo- og servicesenter 2 480 1 415 100 570,6 Folldal skole og flerbrukshus 4 021 1 027 700 255,6 FoHvang 802 232 800 290,3 Kommunehuset Nyberg og Helsetun 2 852 607 850 213,1 Norøbygget 940 273 000 290,4 (Verket skole) 2 267 271 400 119,7 Totalt 15 909 4 432 550 278,6 Rendalen Adm. bygg Otnes 1 075 481 114 447,5 Alderspensjonat og legekontor 924 275 170 297,8 BAS 1 064 166 318 156,3 Berger skole 2 416 526 091 217,8 Bergset barnehage 291 72 720 249,9 Fagertun skole 4 021 940 971 234,0 Rendalen kommunehus 2 387 338 599 141,9 Rendalen sykehjem 3 925 1 295 559 330,1 Ungdommens hus 296 81 071 273,9 Ãkrestrømmen barnehage Totalt 16 399 4 177 613 254,7

Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, 30.10.2014 vi Kommune Bygning Areal [ml] Energiforbruk [kwh] Energiforbruk [kwh/m2] Tolga Gymbygget/svømmehall Helsesenteret Knutshauåen barnehage Lyngbo barnehage Tolga kommunehus Tolga Omsorgstun 1 080 1 020 520 172 2 070 4 030 329 840 240 706 127 700 47 600 287 593 968 760 305,4 236,0 245,6 276,7 138,9 240,4 Tolga Renseanlegg Tolga skole Vidarheim Vingelen skole og barnehage Totalt 4 520 1 660 1 440 16 512 558 060 575 540 278 778 3 414 577 123,5 346,7 193,6 206,8

Fase Fase 0- konkurransefase Fase 1-analysefasen Fase 2- investeringsfasen Alle faser Beskrivelse Utarbeidelse konkurransegrunnlag Tilbudsutlysning og forhandling Kontrahering Politisk behandling Sum fase 0 (6 mnd) Datainnsamling Vurdering og analyse Politisk behandling Kontrahering Enovastøtte Sum fase 1 (6 mnd) Offentlige tillatelser Gjennomføring av tiltak Enovastøtte Sum fase 2 (24 mnd) Sum alle faser (36 mnd) Oppgave/aktlvitet Utvelgelse av bygninger Innhenting av grunnlagsdata Utarbeidelse av anbudsdokumenter Utlysning på Doffin Tilbudsbefaring 1-2 testbygg Evaluering av tilbud Forhandlingsmøte med entreprenører Evaluering av reviderte tilbud Sluttforhandling med valgt entreprenør Gjennomgang kontraktsdokumenter Skrive saksframlegg Komm.styre fimer Dager Andel årsverk Trmerperkommune Dager per kommune Andel årsverk er kommune Innsamling av tegninger og annet grunnlagsdata Byggbefaringer Statusmøter Valg av tiltakspakke Skrive saksframlegg Komm.stVre Gjennomgang kontraktsdokumenter Skrive søknad Enova Timer Dager Andel års verk Timer per kommune Dagerper kommune Andel årsverk er kommune Søknad til arbeidstilsynet osv. Byggemøter Oppfølging gjennomføring, framdrift og koordinering Overtakelsesforretnlng Sluttrapportering Enova 77mer Dager Andel årsverk Timerperkommune Dagerper kommune Andel årsverk er kommune 77mer Dager Andel årsverk Timer per kommune Dager per kommune Andel årsverk per kommune AMI DI. K so a en ~ 0' 9 32 23 0 15 a" so ' 8 15 7a 45 7 6 15 l a 90 l 8 45 I 15 533 ` as "71 11 0,007., 0,61 0,10 1aa 10 0,15 225 0 150". i as 20 135 `» 32 0,00 45 15 90 8 4s 0 7431 so ss s 0,057 0,01 1:5 0,00 25 I 0,2,1 i 1s0 100 I 96 2925 no. 150 45 j 0 3430 ss 1464 H 0,99 I 0,03' 010 110 0,25 7 4755 242 534 31 0,91 0,05 1109 159 mza fidsforbruk [tlmer] AIL2 0 l 0,00 0 0 0,00 DL K 90 s o "so ` 32 0 s 15 E? 90 15, sån s. 45 e 15 s 90 l a 45 15.]... I 420 154 55 21 nes) m1: ` 105' 714 0,12 I 0 I 150 150 I "#4 as I 20 135 l 32 45 I 15 I 90 I s 0 I 16 473 I zzs _éa,_i, 3 054. oss 110 15, 0.14f 100 1a0 l 96 890 '15es '1so 0 I 12 1í9ElÅF73 137 223 m4u: u E :so 42 ago 2293 2053 306 174 044 oss 515 1s 0411 150 so 15, 15 I so, ao I saa 11 oss;,1 73,0 ` 354 0,78 3 633 es i 0,59 Airs DL so _ s 32 s 15 s 1 15) fe) 3 ao I 8 9o J as 12 = 11» 70,100; 0,10 23 1 á I opa, l l as I 20 ao". 16 l 30 I 8 l ee ` 44 13', s 031 Ions 24 a, of; I I ao I 95 150 l 210 f ss za I'1s ope Top;,i 53,í, g ` 002 ses, zzs 53 ` ao ope opa ss 1: 002 2 dager per kommune _ 2 dager per kommune 1 dag per kommune 0,5 dag per kommune 0,5 dag per kommune Zdager per kommune 0,5 dag per kommune 1 dag per kommune 0,5 dag per kommune 2 dager per kommune 0,5 dag per kommune 0,5 dag per kommune 0,5 dag per bygg 0,5 dag per bygg 2-3 møter per kommune 3 dager per kommune 0,5 dag per kommune 0,5 dag per kommune 2 dager per kommune 1 dag per kommune 4 dager per kommune Hyppighet/tidsforbruk 2 møter per mnd, 2 år (48 møter) 60 tiltak, krever 5 dager per tiltak, totalt 300 asdagperbvgg 1 dag per kommune l

Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Vedlegg Tilbyder A: TILBUDSFORMULAR. glggl fylle inn.i dette dokumentet. Dersom tilbyder ønsker å gi øvrig informasjon eller åsende vedlegg skal dette evt skje i tillegg på slutten av dette dokumentet. Tabellene bes fylt ut som tilbud. Det skal inngis et klart og entydig pristilbud, hvor alle kostnader er inkludert. Forutsetninger som gjelder for hele tilbudet. Alle priser er eks mva og off. støtte Det brukes kalkulasjonsrente lil: 5% Nåverdi skal inkludere kostnader i fase 2 og 3 for kriterie l. Energi: Det brukes energípris lik 60 øre/kwh Effekt: Kan medregnes dersom effektreduksj on garanteres av entreprenør for tariffer med effektledd. For tariíter med månedsbasert effektavregning brukes høyeste mäneclsmaks som basis. Sum basis effektuttalc er sum av liøyeste måneclsrnalcs for disse tariffene pluss høyeste ärsmaks for de tariffene som avregnes etter det. Effektpris settes til 550 kr/kw i tilbudsberegningcne. l analysene i fase 1 skal det brukes reelle byggspesifikke effekt- og energipriser. Byggeier forventer inntjeningstid for tiltakspakke på omlag 10 år før evt offentlig støtte. Kostnad for analyse av gatelys medtas i fase l-kostnad, men ikke i investering fase 2, samt nåverdiberegiiing, inntjeningstid osv. Kostnader i fase 3 regnes sein: fase 3-kostnacl pr år * inntjeningstid/ l 5 år= årlig kostnad. (Eksempel: 200000 kr/år i fase 3-kostnad i lo år gir 2.000.000 total i kostnad. Fordelt ut på 15 år gir dette 2.000.000/ l5= 133.333 kr/år. Som forenkling regnes fast verdi på årlig fase 3 kostnad uten prisregulering.) Side 1 av 8

Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC 0 Tildelingskriterie 1-Beste lønnsomhet for kunde (80%) IJ Basert på alle opplysninger gítti konkurransegrunnlaget samt tílbudsmøte/befaring og oa. bes entreprenøren beregne totalinvestering, totale energi-og effektbesparelser for EPC-pofleføl gen. Det evalueres på sumverdier for de fire kommunene ípkt 4 og 12 under (50/5 0%) Alvdal Folldal Rendalen Tolga SI. -M T+.F+R+"{' l Kostnad for låse 1, inkl gatelys 143 262 147 274 170 206 191 070 653 812 Kostnad for tiltakspakke i fase 2, ekskl gatelys 6417113 4319467 6 483 943 5 447 593 22 668 122 3 Årlig kostnad finr fase 3 123 760 123 760 185 640 154 700 587 860 Kr/år 4 Beregnet cnergibesparclse for hele EPC-portefølgen 1350710 917601 1 425 176 1138148 ~'1_ 831635 kwh/å r Redusert årlig. cncrgnkosmad 5 810426 855 106 682 889 2 898981 lår/år (pkt 4 ovcr 60 9/kwh) 6 Beregneteflèktbcsparelse för hale EPC-portefialgen (for ahorlnclncnt 255 289 102 897 med effèktlcdcl) kw Redusert årlig eilêklkosmnd 7 140 268 133107 153 943 493 272 (pkt 6 0vcr 55O kl /kw) Kr/år 8 Sum inntekter pr år (pkt 5 + pkt 7) 950 6.94 638 667 1014 054 733 838 3 392 253 Kr/år 9 Innljcningstid för tiltakspakke 9.7 9.4 9,6 12,0 år 9 (inkl pkt 3.5 og 7 over) Side 2 av 8

Total.íàse 3- kostnad i ínntjcníngstid 10 (pm 3*pk1.9) 11 Fase 3-koslund fordelt på 15 'Zu-(pkt 10/15 år) 12 Nåvcxüi fnr beregnet tiltakspakke (inkl kostnad t31se1+ 2+3) 0 Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC 1205 608 I 167 754 1783 590 l 862 412 80 3'74 77 850 118 906 124 161 2 4411 548 1 816 437 2 573 943 949 034 Side 3 av 8 6019 365 401291 7 779 962 kr Kr/51' kr

Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Tíldelingskriterie 2- Erfaring 'fra liknende EPC-prosjekter for nøkkelpersoner i prosjektet (inntil 2 personer pr fase) (10%) Kate orítabell: Gjelder tilbudt nøkkelpersonell i aktuell prosjektorganisasjon Kategori Krav 5 Erfaring/ansvar med tverrfaglege EPC-prosjekt med reell garanti. 5 Erfaring/ansvar med EPC-prosjekt innan eitt fag med reell garanti, eller store energiprosjekt med ansv for fase 1+2+3 4 Erfaringlansvar med gjennomføring av tverrfaglege energipros} utan garanti, fleire fag. IVlinst to faser _3 Erfalansvar med gjennomføring av store energiprosjekt, eitt fag. 2 Erfa/ansvar med gjennomføring av mindre energiprosjekt 1 Erfa med gjennomføring av byggprosiekt, ikkje energipmslgkl 0 ingen erfa med gjennomføring av byggeprosjekt Fyll inn personell i tabell under, dokumenter med CV og tekst Kategori Navn på gjelder Oppgave i dette nøkkelperson Kategori fase : prosjektet Navn på rosjekt samt referansepersonm telefonnummer Prosjektdirektor AF EMI' EPC kontrakt' Rælingen kommune. Alexander Ref Nils Skogen tlj. 63 83 51 00 Gaderz 6 I, 2,3 Prosfektdírektør Teknisk verrfikagon EPC kontrakt Asker kammune. Tor Olsen 6 1.2.3 Prosjektleder AF EMT EPC kommkr Melhus kommzme. Klovholi 6 1,2 Rafi }.{0rIen Berserk ri. 959 05 139 Ref A1fHenm'ng F låten ref 66 90 92 31 Teknisk verifikasjon EPC kontraic! A VIN OR. Ref." Jørn En ebreisen t_lf. 92 2005 85 Alidreas Teknisk direktør Prosjektleder Side 4 av 8

Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Stian Nordberg Eriksen 6 Halvor Vasdal 6 Frode Georg Wæraas 6 I» 1,2 1,2 Prosjeklrnedarbeider Prosjeknnedarbeíder Prosjelanieciczrbeidei' Prosjektleder AF EMT EPC kontrakt Skjervøy kommzme. Ref Ter'e Trcelien n?. 906 90 366 Prosjektleder EPC kontrakt Asker kommune. Ref AlfHerrltíizg Flålerz tlf 66 90 92 31 Prosjektleder EPC konirakl A VIN OR. Ref Jørn Engebretsen tlf 92 20 05 85 PI 0.sjektmedaI'beider EP C komraks Asker lcomnmne. Ref AlfHenníng Flåien tlf 66 90 92 31 Prosjelmnedarbeider EP C kontrakt A VIN OR. Ref Jørn Engebretsen tlf 92 20 05 85 lu Prosjektleder' AF EMT EPC kontrakt Rælingen /commune. Ref Nils Skogen tlf 63 83 5 l 00 Prasjektmedarbeider AF EMT EPC kontrakt Melims kommzme. Ref ll/iorten Berserk. tlf 959 05 139 Mathias Ødeeård 6 3 Pirosjekllecíer Bjørn Nygård Eiendomsjejf Avantor Eigedom/Nydalen Energi tlf 930 90 989 Rune Braathen, Eiendomsje Malling & CO tlf 474 89 18] Evaluering: Dersom en entreprenør innenfor hver fase helt eller delvis ikke dekker, eller det er relevant forskjell mellom tilbyderne, blir det trukket poeng slik: inntil A poeng på fase 1, inntil /2 poeng pâ fase 2 og inntil /2 poeng på fase 3. Er det minst Q person med erfaring fra lignende prosjekt (EPC-prosjekt) for hver fase blir det ikke poengtrekk. Eksempel: en entreprenør som dokumenterer erfaring på konkret personell på fase 1 og 2 men ikke fase 3, men har erfaring med tverrfaglige EPC-prosjekt med reell garanti kan få sin poengsum redusert opptil A poeng, dvs kan oppnå maksimalt 5,75 poeng på det kriteriet. Side 5 av 8

Vedlegg Konkurransegrunnlag A EPC Tilctelingskriterie 3 ~ Pris for fase 1 og energimerking (10%) Alvdal Folldal Rendalen Tolga SUM 1 Kostnad frue 1 I45 262 M7 274 I70 206 I91 070 653 8l2 kr 2 Antall hyggifasel 8 S [-2 l0 38 5114 Kostnad foruncrgimcrking lig remarking av - _._ 7 3 EPOby 127130 104 630 1332-0 foeosfl 476100 kr 4 A FIr)1C_h mllb yggmc dut Iuuncrguucr '~ ' k' mg + tamer k' mg av 5 D _ 4 6 20 Stk 5 K. -ar or cnerguncr ' kw I1}1,dVfl nd re b-f ygg enn Se mbudsbrev, kr Antall bygg nrzdlutt icnergimerking, andre enn 6 FPC-bv ' ' ' ' ' Stk ' :I I I. - ' n, I I I 1. 3 :::h :; $l:"p I:f:":; ; )"' W" E må"f" I27 I50 104650 135220 I09 080 476 mo kr Kriteriet evalueres på sum for de fire kommunene i pkt 1 og 8 over, med 50% Vekting av hver Tilbud på finansiering av tiltakspakke Koimnune vil finansíere tiltakspakken selv Framdrift Aksepteres framdrift i vedlegg N (kryss av) : Ja: x Nei: iilvis N ei `, beskriv ny framdrifl her: Organisering og nøkkelpersonell ~ alle faser Beskrivelse av tenkt prosjektorganisasfgon med CV og bemanning, samt navn på partnere og andre tiltenkte ttnclerleverandører Opplæring Innhold levert av entreprenøren i fase 3: Beskrivelse av opplæringsplan, aktivitet, tidsbruk, volum, inålgruppei- osv som entreprenøren vil foreslå gjennomført årlig i fase 2 og 3 og som er inkludert i fase 3-kostnad. Som minimum skal det pr kommune iimregnes: 0 minst 4 dager/âr i lturs/opplaering, i tillegg til meter ila året. ~ I tillegg skal innregnes ininst 2 dager/år som skal brukes i skoleverket til prosjektoppgave, opplæring, energidag osv. Denne aktiviteten er inkludert i tabellene over for kostnad. fase 3 med sum kr se tflbudsbrev eks mva Konkret opplegg blir avtalt senere Side 6 av 8

Beskrivelse av opplæringspian Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Motivasjon, holdningsskapende arbeid og opplæring av brukere og driftspersonell er sentrale arbeidsområder, og dette alene vil bidra positivt i forhold til energibruk og indre-l ytre klima. I utarbeidelse av opplaeringsplaneir legges derfor vekt på en helhetlig tilnærming til problemstillingene, og tiltakene dekker et relativt bredt spekter fra tekniske forhold til liolclningsskapencle arbeid. Planen skal bidra til å: v Forankre arbeidet hos ledelsen i konimunen, ledelseii på hvert bygg og øvrig organisasjonen 0 Motivere og forplikte ledelse, medarbeidere og brukere av de enkelte bygg - Konkretisere og synliggjøre målsettinger og tiltak innen sentrale områder I Gi opplæring i bruk av iitføite tiltak Videre er det viktig i prosjektets gjennomfiaring å vaere klar over at opplaeringsplanen må dekke to dimensjoner: 1. kommunenes sine krav til opplæring 2. AF Energi & Miljateknikks opplæring av kommunes personell Det vil i alle sannneialienger utarbeides nødvendig FDV doku1ne11tasjon. Driftspersonellet skal i tillegg ha grundig opplæring direkte fra underleverandører eller via tilbyder på nytt teknisk utstyr, Opplæringen vil i all hovedsak foregå i forkant av lbrdigstillelse og overtakelsesbefaring. Tidsbruk fase 2 Entreprenøren er ansvarlig for at det gis tilstrekkelig opplæring på det som leveres. Opplæring gis ved Overlevering, i henhold til frerndriflsplaii, eller etter avtale med kommunen. Grad og omfang av opplæring vil ha en klar sainrnenlieiig med hvilke tiltak som faktisk blir realisert i lase 2. Det vil også ha en direkte sannnenheng med kompleksiteten i det tekniske utstyret og samhandlingsprosessen mellom disse. I tillegg er det avhengig av driftspersonellets kompetansenivå. På bakgrunn av dette, samt grunnlag dannet i fase 1, vil AF i samråd med kommunen planlegge opplæringen i fase 2. l tillegg til opplaering~ ved Overlevering, vil arbeidet som gjøres i fase 2 legge grunnlag for plan [hr dagene satt av til opplæring i fase 3. Tidsbruk fase 3 AF Energi & Miljøteknikk vil sammen med kommunen, og med bakgrunn i den tekniske opplæringen i 'fase 2, lage en oppiaeringspian som omfatter EPC kontraktens varighet. l vårt tilbud er det inedregnet nødvendig aktiv energioppfnlgiiig, samt foredrag inntil 4 dager pr. år og 2 dager for skoleverket for den totale HPC-kontrakten. Det 'forutsettes at kommunenes egne lokaler kan benyttes pâ kursdagene. Målgruppe AF Energi & Miljøteknikk vil dele opp i følgende målgrupper: Side '7 av 8

Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC l. Teknisk personell (vaktmestere og drillspersonell) Merknad: Opplæringen vil í all hove-dsak bestå av teknisk kompetanseheving og opplæring innenfor prosessforslåelse 2. Administrativt personell (tekniske og pedagogiske ledere og besíntningstagere) Merknad: Opplæringen vil omfatte rapporteringsmetoder, prosessforståelse og bistand knyttet til formidling. 3. Skoleverket. AF EMT stiller seg positive til å inkludere skoleverket ifm. Fase 3. Her vil konkret opplegg bli avtalt med kommunen senere. Underskrift entreprenør: Dato _ lo 15-" Att /V Side 8 av 8

l -(59 Energy Performance Contracting Besparelser Besparelse for kunde I- CD 0 Q Garanterte besparelser 100 / 5 som lnvestert volum *5 > D ä gm 'g Ny redusert kostnad med Performance Contracting i. Fase _l 1 +2 - -------------- -- Fase 3, garantiperiode ----- -- Start Slutt År Garantiperiode kontrakt i"l,':' Fra ord til handling - veileder for kommunal gjennomføring av energi- og klimatiltak få i=lffi5`_r'iflflil,.' o. INNLANDET

Denne veilederen er utarbeidet av Energiråd Innlandet, og er en del av prosjektet «Fra ord til handling - Pilotprosjekt for et taktskifte innen energieffektivisering i kommuner i Hedmark og Oppland» Prosjektet har vært støttet av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og har bl.a. hatt som målsetting å øke kompetanse innen energi- og klimaspørsmäl blant kommunepolitikere og - administrasjon. Energiråd Innlandet har utarbeidet 6 veiledere i denne serien, som omhandler sentrale og viktige tiltak i kommunenes arbeid med å nå målsettingene i energi- og klimaplanene. Dette er: - Energisparekontrakter (EPC) - Planlegging og prosjektering av passivhus - Konvertering fra fossilt til fomybar oppvarming - Energioppfølging (EOS) - Sentral driftskontroll (SD-anlegg) - Regnmakerne Veilederen for EPC er et arbeidsdokument for kommuner som i utgangspunktet har tatt beslutning om â jobbe med EPC, og beskriver fremgangsmåten trinn for trinn. For mer grunnleggende informasjon om EPC som virkemiddel viser vil til vedlagte info-ark fra KS. Veileder for EPC er utarbeidet av Siv.ing Kjell Gurigard AS. (kjcl[qiigtiriuzirtlcorii - tlf 905 20861) Veiledeme ligger tilgjengelig på Energiråd lnnlandets nettsider: wwwcncrgirad innlzmdct.no

Innhold 1. Forankring i kommunale planer?..... 2 2. Lage oversikt over førforbruk (referanseår) og konkret målsetting..... 2 3. Hvordan oppnå målet om energireduksion i kommunale bygg. Bruk av energisparekontraker (EPC) for gjennomføring av tiltak..... 5 a. Fase 0 - konkurransen..... 5 i. Hvilke bygg bør kommunene ta med i en EPG-utlysing?..... 5 ii. Konkurransegrunnlaget:...._ 6 iii. Tilbudsbefaring..... 6 iv. Forhandlingene..... 6 b. Fase 1 - analysefasen..... 7 c. Fase 2 - investeringsfase..... 7 d. Fase 3 oppfølgings- og garantiperiode..... 7 4. Energimerking av bygg..... 7 5. Omfang og erfaringer med EPC-kontrakter i Norge..... 8 a. Omfang..... 8 b. Erfaringer..... 8 c. Garanti..... 8 d. Nøkkeltall..... 8 Vedlegg.....9 1. Forankring i kommunale planer? Alle kommuner skal i sine energi- og klimaplaner ha målsetting om reduksjon av energibruk i egne bygg Eksempel på målsetting kan være: "Energibruk (elektrisiret ogfossil olje) pr m: oppvarma bruksareal i kommzmal bygningsmasse skal reduseres med 15% i forhold ti/forbruk i 2009 " 2. Lage oversikt over førforbruk (referanseår) og konkret målsetting Målfoimulering i pkt 1 bør konkretiseres. 0 Hva er energiforbruket i kommunale bygg i referanseåret? 0 Hvor stort volum (hvor mange kwh/år) utgjør målsettingen om for eksempel 15 % reduksjon?

Det må lages en oversikt over minimum to sentrale pararnetere for hvert bygg, - oppvarma bruksareal og total energibruk for alle energibærere (elektrisitet, olje, bioenergi, fjernvarme, gass osv.) Oppvarma bruksareal = areal målt innvendig yttervegg (inkludert innvendige vegger, sjakter, trapper) som er oppvarmet, dvs blir tilført varme som gir temperatur over 15 C. Det anbefales å bruke oppvarma bruksareal fordi det lettere kan sammenlignes med nøkkeltall, teknisk forskrift osv. I forhold til selve målsettingen kan det nok refereres til brutto- eller nettoareal fordi målsettingen ofte er knyttet konkret til reduksjon av spesifikt energiforbruk (kwh/ml). Dersom målsettingen er formulert som energireduksj on i forhold til totalforbruk blir det annerledes, da må det korrigeres for nytt areal inn i kommunal bygningsmasse eller solgt/avhenda areal i målperioden. I dette tilfellet blir det anbefalt at målsettingen forstås/defineres som reduksjonsmål i forhold til spesifikt forbruk pr mz. Som eksempel gir et reduksjonsmål på 15 % med referanseforbruk på 200 kwh/mg et reduksjonsmål på 30 kwh/mg oppvarrna bruksareal. En unngår da diskusjon og arbeid med å konigere energiforbruk på grunn av arealendring. Husk at det er det utetemperaturkorrigerte forbruket som skal inn, både som basisforbruk og som dokumentasjon på om mål er oppnådd eller ikke. Eksempel på skjema for å få oversikt over areal og forbruk:

Oversiktskjema for energibruk i kommune bygg. o Kommune: Post Forutsetninger i klima og energiplan: 1 Oppv bruksareal m2 z Basisíorbruk kwh/år NB: nu: enuxlblnnl x Basisår u Reduksionsmâl kwh/âr :a Reduksionsmâl Ks s Mål-år 5 Energiforbruk i basisår NB: utetemperalur-korrigerte forbruk Mum Speslfikl Knnlallpen nl epun onpvhmkmul ellulbmkl elvomukz [mm lllmvlmu Iørbruk an; lxalelurl [ml lnwn/an [kwh/h] [I/lvlnss: In/1: [nwr-i::l [kwh/mz'.'n Murlnad. mm upplymlnnr Elenmpclhvu olznklmexlu socsouu ;\_ sun Assam zusuo nn :sans 223 Kommunale bclil 2!) erhudbvfl m Konlor-0l admbvn, rldhu: an havnehlle 612 Gnmmlnll 612 amlioul. medialek an umuuhali,.ymul 552 Imnll $42 mbllallh median ' Kulunhus as: Samlunnlhuhgllndahui 571 Kirke, hull 721 njuhhnlm 722 no In herundlinguenm N I apnslalunner. 731 Mluunlon an lunnllulun And! byn suwarlommurule hvis Samme skjema brukes både for basisåi' og for målscttingsår

3. Hvordan oppnå målet om energireduksjon i koinmunale bygg. Bruk av energisparekontraker (EPG) for gjennomføring av tiltak For å oppnå målsetting om reduksjon av energiforbruk i bygg er det vanligvis en kombinasjon av investeringstiltak og driftstiltak som krever lite eller ingen investering. l kommunale og fylkeskommunale bygg er erfaringen at det er svært mange gode økonomisk energitiltak i bygningsmassen som ikke gjennomføres. Det er disse tre forklaringene kommunene selv bruker for at ikke lønnsomme tiltak gjennomføres: 0 Manglende økonomisk prioritering, både politisk og administrativt 0 Manglende kapasitet i administrasjonen 0 Manglende kompetanse i administrasjonen. KS har utviklet en modell tilpasset norske forhold for gjennomføring av energisparekontrakter. Modellen reduserer barrierene over. EPC-inodellen (EnergyPerformance Contracting) er nærinere forklart i informasjonsskriv fra KS (vedlagt). I korte trekk blir entreprenører invitert til å gi tilbud på å analysere utvalgt bygningsmasse i kommunen, eller kommunene. Det forhandles fram en kontrakt for fase l (analysefase) der entreprenøren skal analysere de utvalgte byggene og gi bindende tilbud på gjennomføring av energitiltak. I tillegg til at investeringene er kjent og låst gir entreprenøren en garanti for at de beregnede besparelsene oppnås hvert år i hele inntjeningstiden for den samlede tiltakspakken. På bakgrunn av analysene og tilbudet på gjennomføring av tiltakspakke har så kommunen en ensidig opsjon på å akseptere tilbud, og inngå kontrakt på gjennomføring av hele eller deler av tiltakspakken. Dette er fase 2 i modellen. Samtidig inngås en kontrakt for fase 3 som er den perioden entreprenøren garanterer det beregnede energiresultatet. Ofte er denne garantitiden lik inntjeningstiden for tiltakspakken. Under er gjennomføringsmodellen forklart, trinn for trinn a. Fase 0 konkurransen l denne fase blir det laget konkurransegrunnlag for Doffin-utlysing, gjennomført tilbudsbefaring, evaluering av tilbud, forhandling (gjelder under terskelverdi på ca 40,5 Mkr) og kontrahering av kontrakt. En kommune kan lyse ut konkurransen alene eller flere kommuner kan lyse ut felles konkurranse der det velges samme entreprenør for alle kommunene, men med selvstendige kontrakter pr kommune. Det inngås en kontrakt pr kommune for analysefasen (fase l) i. Hvilke bygg bør kommunene ta med i en EPCutlysing? Både økonomi og kapasitet må vurderes, men generelt bør bygg med størrelse fra barnehage og oppover vurderes inn i en EPC-utlysning. Større boligvoluiner kan også vurderes. Dersom det er bygg med svært lavt spesifikt forbruk (kwh/inz) som lavenergi eller passivhus eller det er bygg der de fleste lønnsomme tiltak er gjennomført bør disse trekkes ut fra EPC-portefølj en.

ii. Korrkurransegrunrrlaget: KS sine gjennomføringsopplegg og maler for EPC-utlysinger inneholder typisk disse dokumentene: 0 K0nkurransegrunnlag+ o Vedlegg A: Tilbudsforrnular o Vedlegg B: Avtale om eiendomsutviklingsprosjekt (overordna) o Vedlegg C: Avtale om prosjektutvikling (fase l) o Vedlegg D: Avtale om prosjektgjennomføring (fase 2) o Vedlegg E: Avtale om prosjektoppfølging (fase 3) o Vedlegg F: Prosjektutviklingsrapport - Mal o Vedlegg G: Grunnlagsdata o Vedlegg X: Framdriftsplan l tillegg vil ofte kommuner ha mer kommunespesifrkke vedlegg KS har laget maler (men ikke oppdatert siden 2010) for dokumentene over. Av disse dokumentene vil vedlegg G - grunnlagsdata, kreve mest arbeid. Her skal kommunen informere best mulig om hvert enkelt bygg, alder, tekniske anlegg, energi- og effektforbruk osv. Dette er eksempel på utfylt skjema for ett enkelt bygg: B xxxxxx skole Adresse adress.9999 cccccccccc Byggeàr 1925! I967 M985 Gmddagslall Konlaklp dnll Perxaklmester Rehabrlrten/Panygd 1997 Normal -3355 NB1-10 Flkoblel SD 1rI1e9g 111 -l6cci:1b8 Rehabmlan 2009 2008 4 067 Virksomhet barneskole Pàuygd 2009 4 39-I Dnllslnd Udag 9 Oppvarmel bruksareal 1 930 m2 2010 5 085 Dnltslrd l/uke -I5 Rorntemøeratur 21 'C Planlagt remtulrlenrxg r nær fremtid (ja/iver) ner Årsurknrngsgrsd Oljekjel 75% Olje op ltl r Irler eller kwh? kwh Mål! lomruk Kom on forbruk BASIS BASIS Temp am. Repr Iomr til Max 2010 Repr. effekt Energrpns eks raslledd Ener rbærer Málemr Tnml andel 2008 2009 2010 2008 2009 2010 kontrakt (kw) In kontrakt Bmkstrd (øre/kwh) Fastltrzrfl 25013193 60% 266 207 272160 293 255 298 357 270 711 272 576 420 B27 120 120 3 507 Upnmrlefl krill 33675 90% 100 203 95 003 78 263 106 589 94 244 68 155 89 653 110 110 815 Olje oppglll I: kwh 90% - - 12 750 0 0 11 103 3 701 F emmrme 90% 0 0 0 0 SUM Brutto Sum Netto Kommentar dersom reprnsanmivt torbnrk Ikke baseres pá else 3 àr 386 410 336 410 367163 357153 389 286 386 099-104 957 40-! 957 364 955 364 955 351 B35 349 059 514 191 513 266 kwhirn2 B: kwh/ml N: 266 266 BO Ute/kWh 30 OrEIkWI I 80 øre/kwh BO Dre/kWh BO DläkWh 30 o(pjk\v Vh Husk spesielt på å oppgi samme type areal for alle bygg. Det anbefales å bruke oppvarmet bruksareal (definert lengre opp i dokumentet) fordi entreprenørene er vant til å vurdere energiforbruk pr ml oppvarmet bruksareal. Disse spesifikke verdiene for energiforbruk er en svært viktig opplysning når entreprenørene skal vurdere potensialet i hele HPC-porteføljen iii. Tilbudsbefaring Som del av konkurranse gjennomføres som oftest en tilbudsbefaring på ett testbygg. Som del av tilbudet skal entreprenøren gjennomføre en energianalyse for testbygget. De garantiene entreprenøren gir for testbygget inngår som ett evalueringskriterium. iv. Forhandlingene Etter at tilbudsfristen er ute evalueres tilbudene og vanligvis blir de tre beste entreprenørene invitert til forhandlingsmøte (forutsatt under 40,5 Mkr kontrakt for fase l+2+3 i sum). Disse tre får en uke på å forbedre tilbudet sitt. Så gjennomføres sluttforhandling med den entreprenøren som kommer best ut av evalueringen etter ny tilbudsrunde. Dersom forhandlinger fører fram blir de andre entreprenørene meddelt resultat av evaluering. Så er det minst lo dager klagefrist. Kontrakt inngås så mellom kommune og entreprenør for gjennomføring av fase l, som er analysefasen.

b. Fase 1 - analysefasen Vanligvis varer analysefasen 4-7 måneder. I denne perioden skal entreprenøren analysere alle byggene og dokumentere både lønnsomme og ulønnsomme energitiltak. Investeringene som oppgis pr tiltak er å oppfatte som bindende tilbud fra entreprenøren for gjennornføring av tiltaket. Energi- og effektbesparelser i beregningene er garanterte i hele inntjeningsperioden for tiltakspakken. Denne er typisk 7-12 år, avhengig av om kommunen vil tjene inn tiltakspakken raskt eller hente ut mest mulig besparelser. l analysefase gjennomføres vanligvis 2-3 statusmøter der entreprenøren presenterer foreløpige analyser og kommunen bidrar med sin kunnskap. Målet er å finne flest mulig og best mulig tiltak i alle byggene. På slutten av analysefasen vurderer kommunen tiltak for tiltak, bygg for bygg om komponerer en tiltakspakke vurdert opp mot mål i energi og klimaplan, samt inntjeningstid for tiltakspakken og andre økonomisk forventninger (for eksempel nåverdi, intemrente o.a) lnvesteringspakken og garantiavtaler behandles vanligvis i kommunestyret eller formannskap. Ved et positivt vedtak inngår kommunen da kontrakt på gjennomføring av tiltakspakken (fase 2) og kontrakt om oppfølging av tiltakspakke og energi- og effektgarantier. Dersom politikerne i motsatt fall ikke gjør et positivt vedtak må kommunen betale for fase 1 (analysene) og opsjonen om å gå videre til fase 2 og 3 utnyttes altså ikke. Prosjektet avsluttes og kommune overtar eiendomsretten for analysene. Kostnad for fase l er det konkurrert om, og summer er kjent før valg av entreprenør i fase 0. c. Fase 2 - investeringsfase Dersom kommunen velger å utløse den ensidige opsjonen på gjennomføring av fase 2 inngås en kontrakt om prosjektgjennomføring (dvs gjennomføring av tiltakspakken) og en kontrakt for prosjektoppfølging (fase 3-oppfølging av tiltak samt garanti, vanligvis i inntjeningstiden av pakke). Kontrakten for fase 2 er i hovedsak en totalentreprisekontrakt som inkluderer prosjektering av tiltakene. Alle tiltakene i fase 2 gjennomføres vanligvis i løpet av 1-2 år. Det gjennomføres vanlige overtakelsesforretninger for tiltakene. d. Fase 3 oppfølgings- og garantiperiode I denne perioden er det et nært samarbeid mellom kommune og entreprenør. Entreprenøren følger opp tiltak, dokumenterer energiforbruk pr bygg og at garantien oppnås. l tillegg til energioppfølging av alle byggene på ukesbasis vil det ofte i konkurransegrunnlaget være beskrevet krav til opplæring av driftspersonell og andre, opplegg mot skoleverk og andre aktiviteter som kommunen vil ha hjelp fra entreprenøren til å gjennomføre. Entreprenøren har gitt tilbud på aktiviteter og kostnader i fase 3 i fase 0. Kontraktstiden for fase 3 behøver ikke være lik med inntjeningstid for tiltakene. Dersom det avtales en kortere fase 3-periode så reduseres garantien tilsvarende. Det er kommunen som bestemmer lengde på fase 3 i konkurransegrunnlaget, evt i forhandlinger med entreprenør. 4. Energimerking av bygg Kommune kan velge å legge inn energimerking av bygg (evt reinerking) etter at tiltak er gjennomført og karakterene er forbedret. Kostnad for energirnerking kan legges inn som tildelingskriteriurn.

5. Omfang og erfaringer med EPC-kontrakter i Norge (pr des 2013) a. Omfang Etter at KS utviklet EPC-modellen tilpasset norske kommuner i 2010 har 32 kommuner og kommunale foretak inngått EPC-kontrakter etter malene til KS. Kommunene er pr desember 2013 på ulike faser i prosjektet. Noen er inne i garantiperioden mens andre jobber med utlysing på Doffin. Se vedlegg 2 for oversikt over kommuner og kontaktpersoner. b. Erfaringer Erfaringene fra kommunene som har brukt KS sine maler og opplegg er i all hovedsak meget positive. For kommunen er dette viktige suksesskriterier: 0 Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i koinmunen 0 Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktig og forinell i viktige faser 0 Grunnlagsdataskjema for hvert bygg må fylles ut nøyaktig 0 KS-modellen og dokumenter bør følges uten stor forandringer 0 Kommunen bør evt sørge for leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige inilepæler i prosjektet Dersom disse punktene ivaretas av kommune er modellen meget effektiv og med liten risiko for koinmunen, sammenlignet med en tradisjonell gjennomføring av tiltak. Både KS og Enova anbefaler bruk av EPC-modellen og har gjennomført EPC-kurs over hele landet. c. Garanti Kontraktene blir vanligvis utformet slik: 0 Blir resultatet under 90 % så må entreprenøren betale inn manglende sparte kwh eller kw (effekt) basert på gjeldene prise, opp til 90 % av beregnet volum 0 Blir resultatet mellom 90 og 110 % så er kontrakten oppfylt 0 Blir resultatet over 110 % av beregnet volum så deler kommune og entreprenør overskytende besparelse med aktuelle energi- og effektpriser. Grenseverdier over bestemmes av kommunene i konkurransegrunnlaget d. Nøkkeltall Basert på 7 av prosjektene som er dokumentert i pkt Sa over (fase 1,2 og 3) er dette nøkkeltall (gjennomsnittstal1): 0 Kostnad for fase 1: 6 kr/ml 0 Sparegaranti: 29,6 % gitt inntjeningstid på 7-9 år 0 Kostnad for å oppnå 29,6 % reduksjon: 321 kr/inz 0 Kostnad for energimerking: 3,30 kr/ml Alle nøkkeltall er ekskl offentlig støtte (for eksempel Enova), så prosjektene er i realitetene enda bedre enn denne oversikten. Erfaringsmessig så støtter Enova disse prosjektene med 80-100 øre/kwh spart energi. lpraksis reduseres inntjeningstidene med 1-2 år pga denne støtten Vedlegg 1: Infoskriv om EPC fra KS Vedlegg 2: Kommuner i EPC-prosess (KS-maler)

Vedlegg Vedlegg 1- Infoskriv om EPC (Energispareprosjekter) fra KS. 1; V. Ir 1 EPC Energy Performance Contracting Lønnsom energieffektivisering med garantert besparelse Norska kommuner kan spare millioner på snerglutglrtens og samtidig få fornyet egna bygg og anlegg. rasjonelt effektivt og med llirsn risiko Ensrgy PBl"l'Ol'l113l'IO9 COMISCIIDQ (EPC) El en mofl-c-ff forgle.'1n:m.'cr1ng 3'4".'!= 1F;SCI. ll':1e energi- ETYEKÉBTSEHFQSUTJK.TC-U QSFEHIERE DESFQfEfS-EIÉ.HiG nar gennom prosjektet 'Grønne energlkomnruner' I 21:-1D vicereunvikiet maler som brakes I gjennomføringen av EF VJ-kontrakter og arrangerer? 2011 regionale semin arerrnea EPC som tema. l=15 har ogsa tatt 'nltiatvet lil a :age en norsk -a-.anaard for EPS. f-.roetlet er prjanuar :ciii 2 gang og to er :ejt-resenterl I standaroseringskomiteen. Stort potensiale - bamersr mot gjennomføring.3 :ensia et for onnscinnme energlliltak I k-ommuna e bygg kan ofte treffe over20 =.r= av snag oruken eer mer. \v'e:liikenoi:l av kommunale oygg når one ikke opp» i :en årige ouosetfiamp-en. Stram okonont., lav kapasitet og manglende kjennskap ti nye metoder er ofte årsaker til at kommunene ikke gennomforetererg ttak, sex' om disse er 'onnsontnfe For de som 'kke ser seg I stand :I å oriontere gjenromfo rir-g av ererg :tak på :raclsjonei måte. åpner EPC nye muligheter. Løsning l sikte for kommunene EPC gar det mui g for kornntunene å realsere sparetftak som ellers.kke vi oil gennomfort En ekstern aktoren energlentreorenor- stårfor planlegging og gjennomfonng av analt-:- energltiltak. Reouksjonen ' energ' kostnader dekker nedoetailngen av investeringen (se tgurj. Garanti for oespat se og lønnsomhet I ti faks-pakken konfraktsfestes. Redusert aroed og nsko med gjennomfonng av.. kene er resultatet foroyggeler. EPC - sn ny gjsnnomfsringsmodeii Traa sjonell anskaffelse ornfazer anouosutsetting med cletaspesifisene kontrakter basen på tekn ske oarametere og konkurranse på pns. De: ligger oetydeiig arbeid og nsko I dette for kommunen. En E.=C-konlr= ter en funksjonsoasen kontrakt meo konkurranse på oespareise. investering o; onrscmnet oer overfører nslkoelementer som utoygg ngskosmaoer, ferdgszilesestospunkt o; t :akeres tim.- og veolikenooskcetnaoer fra kommunen ti' energlentreorenoren. Finansiering Som opsjon :sys samtciig en flnansienngslosnlng som gjor :let muig å gjennomføre prosjektet uten egne investeringsmidler. Erfanngene fra utlandet viser at gjennomforingstakt og -voiunv av energitiilak nar okt oetydeig 31.-.-d DTUK av EPC. EFC-rnotlei en for g_en nomfonng av energltiltak har lenge vert I oruk I USA De siste ti årene nar den også gitt svaen gode resultater I Tyskland og Østerrike. ijakten på vlrkentdier som kan l:- dra ti å oecre energi- og kmasltuasjonen I Europa, har EU oi nket ut EPC som et satsingsonrfraoe. Gjennom :ilrektver o; støtteordninger legges det til rette for at EPC skal få storre utoredeise. EPC er... - Garantert energioesjt-areise og Ionnsontnet - Standard gjennomforlngsmetode og kontrakter - Systematisk fornyelse av kommunale bygg og anlegg - Redusert risiko og Innsats - Rasjonei og effektv gjennornfonngsntodeil for energltltak I oygningsmasser - Alternativ fnanslenngslosning - Oppitering av kommunens dnitsoersonell

- Er mulgnett. aar: :IIg Ice: ar :Ire palegte szpgave' ser: : -:yapgra:an1g av Ir neki -ra :I Ererglrnerk n; av bygg som Irngår - k-fulgne: rc-r cfreg-gir-g r' aiiernaiivenerglperrere I vamneanl-:-gg.. E I" EPC GI' Ikkâ... - 0x:.s:-urcirg av vakrresiergenesier - Prrsazsenrg av bygnlrgsfnrvanlnger - Omgåese av 'nrkpnsregiener-.ez HVDTUBD gjannomfares Eh EPG FFQQEIBS? Ener ai kdrnmunen nar -eiablen dversm over gnnnlagsaaa rar bygningsmassen, energlnrnk cg 'nái ror aespare ser, legges p-rosjsktsz-:1: på :nemlig ann-ud. Er?:~.'eI:«:>Ig analyse. de: vii sl er gro' DE'3p3l'E,SEl. II'T:'E5.E. lf'.-qc-f Cg IOFIFSDMEEE, E? 3131! EIEITIEHIEWE 50m anbyz-.-rte I(DnKl.]T-:-:'El {SE :'gl.';'.h I1I':ff. I DFEK55 lf"ied'.'a.<;'e-i CEIZE en KOFKUFTEDS-E 'JT I:rnpe..«.ns-:- Cg KFE D EFÉ E.'1I":I gle'll EF-. v':td TE! -2. win. v. O I1I oull I l Lev-I ;nl-- I nger Inngår kommunen er. I". 'I.Il:l._l.,.IIlI aie med valgt ererg ertreprensr. som gernonfrører detr-jjene energ analyser Q faresiår :Irak I bygmngene. Essen på en ommrer: :Izakspakke'rec garanter: besnarelse, In'.'-.. :erir-g og Iarnsorrnez. $2..-n.=.-1: es de: frem en kontrakt melonf kcfnfirruren c-g energ ertreprenøren c-'r gernrrfisrn.nsallasor L byggene. Res targararzen trer; kran når :zakspakken er ger nomføn. :filornakters vargret :I svarer normalt nrzjenlngsnden far Irvestenrgen, gjerne 5 - ID år. 'PCOTTUF-EITS oppmnallg-2 if l 'KOE- _'I3':lEl' ODPFEIEHOIIIES I he! KCH".'.l'3KESF-E*l'lDdE{'l.,'f.El7S I:--:-sparelsene Q3-I III nedbetae Investenngene. Ertreprerfcrerf cur eneste kortzactpunlu, og de: bur fokusert på op: 'rai art I resufazperoden. I e: sarnspii mellom kommuners drmsaersonel. brukere og energ entreprenøren. ved konlraktspenodens s u: overtar kommunen eie nylrstallasaner, Sesparelsere (GET res og gir redusene dmsknsznaderfor korr-.rruren videre I anleggenes Ieaeud. Energítiltak er klima- og miljøtiltak Reduser. energbruk glr lavere utslpp av kiimagasser og m ndre press på umyggir-g av ny kran, enten den er oasen på vann. gass eiier fsrnynare kl der. Kommunen kan dermed t-idra III a redusere ki nwagassuæ Ipp na drm av egen bygningsmasse og samud g bedre egen axancml. Eksempler EFC il' 33g 'IE LFDFECIL men SEETKI '.'::K<-:-nae NDFCE. NGEF kcmmurer l'n3l' gfinromfcn å KE prasjv:-kt»:-r med QOJE F-I-5 1316!. EKG-I-. T._DlEl' EI' L-El, ØVT-I- Og N-I-flf-I- EIKEF. SDl'I.ll'V l. FCJSWES. NamdaIse Fr:-cnxsaa, Asher og Hvaler. d, FJSSS, LEKSVIK,,,.. 'f Kona er Ks. polmkx May-Bmt Nordll. leder avd. samnmnsufdklrg Th. 24132605, epost 'rcfv-trffrcrcl.s.i EPC, rag og taxnlkk Kjell Gungard. Siv Ing Kja eungam AS. m 90520351 E m: -rm - ~

Vedlegg 2 - Kommuner i EPC-prosess med KS-maler (pr des 13) Klæbu kommune: (Referanse: Tor Loraas - 95131291) Elverum kommune: (Ref Svein Arild Nyhus- 907 21813) Kragerø kommune: (Ref: Heidi Howatson 99205723) Kongsberg kommune: (Ref: Hallvard Benum - 48166128) Vestre-Slidre kommune: (Ref: lvaraaker-91862664) Nord-Aurdal kommune: (Ref: Gerd Westerheim 99095247) Sør-Aurdal kommune: (Ref: Lene Grimsrud ~ 46426120) Skien kommune: (Ref: Hans Petter Heimholt - 90124155) Engerdal kommune: (Ref: Markus Pettersen - 9151 48 41) Stor-Elvdal kommune: (Ref: Elin Grete Budal - 915 81 651) Åmot kommune: (Tor Yngve Johnsen - 9707 2397) Trysil kommune: (Ref: Hans Martin Aas- 990 42 524) Nordreisa kommune: (Ref: Dag Funderud - 976 30272) Kvænangen kommune: (Ref: Oddvar Kiærbech - 40 40 5611) Skjervøy kommune: (Ref: Terje Trætten -90690366) Narvik kommune: (Ref: Bjørn Dalland -41624458) Aure kommune: Ingvar Våg - 902 80 502 Halsa kommune: Rolf Sandvik - 480 35 311 Rindal kommune: Nils Heggem - 930 82 429 Smøla kommune: Bjørn Terje Roksvåg - 918 59 828 Sunndal kommune: Tor Fossum ~ 905 62 152 Surnadal kommune: Olav Rønning - 48 894 882 Tingvoll: Reidar. G. Hagen - 71 53 24 82 Enebakk kommune - Stein Rosten Gran kommune - Lars Skiaker - 61338509 Jevnaker kommune -Lars Haakenstad - 92271666 Lunner kommuner - Arne Trøhaugen - 97547710 Oppland fylkeskommune Morten Hoff- 97768332 Gausdal kommune - Gudbrand Aanstad - 90537200 Frogn kommune -Arne Krokeide Skedsmo kommune - Morten Knut Helsing - 91787567 Kommunale KF: Skien Fritidspark (komm KF): Ref: Jon Steinar Tufte - 9229 2468)

'ffo en mlle ll..i3.l UDi7\1._ Fra:Tirill Langleite [maiito:lan leite onlíne.no l 'r (Ci'~.":i*:"iUNE j.-. llaiíigll.ki.lrlsf_fl.lq... Sendt: 17. mars 2016 09:46 is.r.,_lq,...:s1.,l- P37! -..ud O.H. Til: Erling Straalberg <Erlin.Straalber alvdal.kommune.no> i _g Kopi: 'Elin Grindvoll' <elin rindvoll hotmail_com> '_ ' J """ " """"""""""""""" n l Emne: Søknad om Midler til forprosjekt: Ridehall Q" ::":_~_;_, ::;_, til;.. 2. All Qi.x 1 Alvdal komune å Att.: Rådmannen 2560 Alvdal Nord-Østerdal Hestesportsklubb v/tirill Langleite Ian leite onlíne.no 9228855 Alvdal 17.mars 2016 Søknad om midler til forprosjekt-rídehall Storsteigen VGO var den første skolen som fikk hestelinje (ca 20 år siden) i Norge. I dag er vi blant få skoler som ikke har fått ridehall. Få kommuner har så hardt klima som Alvdal. Lange vintre og variable temperaturer gjør at underlag for hestesporten er vanskelig. ikke få undervisningstimer og stevner er blitt avlyst i årenes løp. Praktisk hestetrening blir lagt til tider hvor man kan garantere underlag og vil således begrense bruken av hest til et minimum sammenlignet med skoler som har haller og kan drive hele året. Vi ser at elevtallet på Hestelinjen har "låst seg " på et minimum grunnet at elever søker seg der det er ridehall og fasiliteter. Vi er opptatt av at Hestelinjen skal bestå på Storsteigen og mener at hest i næring er viktig for Nord- Østerdal. Hestesport er viktig for folk i alle aldere, så vel friske som handikappede. Nord-Østerdal Hestesportsklubb ønsker å bygge ridehall i Alvdal. Vi ønsker i første omgang å lage et forprosjekt på dette for å kunne oppnå så optimale løsninger som mulig. Vi søker herved om kr 100 000.- til dette forprosjektet. Vi har innhentet en del priser og mener at vi skal klare å reise en hall for 7,5 millioner. Vi håper at Fylkeskommunen skal kunne bidra med 1/3, Tippemidler 1/3 og Hestesportsklubben, Kommunene i Nord-Østerdal og sponsorer 1/3. Vi har gjort henvendelse til Fylkeskommunen som var på befaring her forrige uke. Sammen kan vi klare dette l med vennlig hilsen Tirill B.M. Langleite

_. 2 i a Alvdal kommune jaja» F IG G;'a:!rf;n... 2560 Alvdal 52:22}... Nord-Østerdal Hestesportsklubb _\_/jnggg mai v/ Elin Grindvoll Gransletten "Åra 2542 Vingelen Søknad om midler til forprosjekt Ridehall Vi viser til tidligere sendte søknad og mail mottatt fra dere. Nord-Østerdal Hestesportsklubb (heretter kalt NØST ) ønsker' å bygge ridehall. Dette vil sikre oss jevn trening gjennom hele året. NØST arrangerer mange treninger med innleide instruktører. Treningene blir lagt mot sommersesongen, da underlaget på ridebanene er forsvarlig. Vår, høst og vinter er det underlag, vær og kuldegrader som avgjør om det er gjennomførbart med treninger, både for hestenes velferd, rytter og instruktør. Mange treninger og stevner har blitt avlyst gjennom tidene. Kontinuitet i treningen vil gi mer motivasjon for våre medlemmer. Vi kan stille klare til stevnestart tidlig i sesongen, på lik linje med konkurrentene våre fra feks Trønderlag og Hedmarken. Dette vil øke prestasjonene i idretten, og her har vi et stort potensial! Aller viktigst for oss som klubb, er at hallen vil gi oss god rekruttering. Hestemiljøet i Østerdalen på tvers av klubber vil styrkes og gi vekst. Hallen vil øke kompetansen og sikkerheten rundt hest. Mulighetene for tilbud til bam og unge med hest blir et helårstilbud, det samme med hest som terapi og helse. Her har både klubben og privatpersoner som ønsker å satse på hest i næring, et stort marked. Ringvirkningene er mange, hest i næring( for eksempel leie inn lokale instruktører), turisme, mer salg av utstyr og fôr, veterinæitjeiiester, hovslagere. Det vil styrke mulighetene for dagens og fremtidens næringsdrivende, også innen landbruket. Ridehall er ønsket av andre lag og foreninger som driver med hest i Fjellregionen. Hundeklubbene ser også store muligheter for trening i en slik hall. Hallen kan brukes til så mangt. Vi i Nøst mener at en ridehall og et aktivt hesteiniljø på å beholde hestejenter i Fjellregionen og hindre fraflytting. vil være med Ridehall plassert på Storsteigen vgs er den mest naturlige plasseringen. Her har vi som klubb i dag et meget godt samarbeid med bruk av liesteanleggeti forbindelse med klubbkvelder, stevner og treningshelger. For oss er dette gull verdt-et sted å samles for å dyrke vår interesse, med gode fasiliteter for både rytter og hest. Storsteigens argumentasj onsliste 'for hall er lang, og vi støtter opp om dem. Læringsmiljøet og sikkerheten vil bli styrket, og ikke minst vil det gjøre Storsteigen vgs mye mer attraktivt. Wed en hall er vi trygge på at hestelinja vil oppleve en økning og et stabilt søkerantall til hestelinja. Det er viktig for oss som klubb å styrke hestemiljøet og medlemsmassen regionalt. Vi ønsker i første omgang å søke midler til fase 1 i prosjektet for å få en sterkere dialog og avklaringer med Fylkeskoinmuneii/Storsteigen. For at dette prosjektet skal være realiserbart er det avgjørende at vi kommer frem til en avtale som både Storsteigen [Fylkeskommunen og NØST kan enes om. Vårt ønske er at Fylkeskommunen kan stille med tomt til Ridehallen og gjennom Storsteigen drifte bygget. NØST ønsker å stå for bygging av ridehallen ved hjelp av lån, tilskudd og dugnad.

For osser andre muligheter for beliggenhet av hall også aktuelt, da i samarbeid med privatpersoner som tenker næring, men NØST er ikke i tvil om at en hall i samarbeid med Storsteigen/Fylkeskommunen vil være det beste for alle parter. Vi søker med dette om kr 25.000 til forprosjekt Ridehall (Fase 1). Forprosjektet skal utrede: Byggetomt på Storsteigen Samarbeid med Storsteigen VGS om drift av ridehallen Kostnadsberegning av hallen Konsulentbistand Vi håper på et imøtekommende svar. Mvh Elin G. Gransletten, leder i Nøst.

` ALVDAL KOMMUNE RÅDMANNEN SERVICEKONTORET Nord-Østerdal Hestesportsklubb V//Tirill Langleite 2560 Alvdal Alvdal, 30.03.2016 Vår ref Løpenr. Arkivkode Saksbehandler Deres ref 16/315-2 1734/16 223 Per Arne Aaen (Vennligst oppgi Vår ref ved svar) SØKNAD OM MIDLER TIL FORPROSJEKT RIDEHALL Viser til søknad mottatt 17. mars 2016. Saken vil bli behandlet tidligst i løpet av mai/juni i formannskap. Hvor raskt vi kommer i gang med saksbehandlingen avhenger av følgende. Før vi kan saksbehandle søknaden ber vi om utfyllende opplysninger/plan for gjennomføring av forprosjektet. Hva skal forprosjektet avklare, hvordan skal dette arbeidet organiseres, budsjett og finansiering for gjennomføring av forprosjektet. Legger ved vedtekter og retningslinjer for bruk av kommunens næringsfond som rettledning til opplysninger vi trenger i en utfyllende søknad. Henvendelser om saken kan rettes til Per Ame Aaen. Det er en fordel om du ved henvendelsen kan oppgi vår referanse som står angitt i dette brevet. Med hilsen Per Ame ass. rådmann Aaen Vedlegg: Vedtekter og retningslinjer for Alvdal kommunes næringsfond (Kraft- og Tiltaksfond). Postadresse Besøksadresse Telefon Telefaks Org.nr: NO 939984194 MVA 2560 ALVDAL Nyborg Alvdal k.hus 62 48 90 00 Bankgiro: 1895.06.00140 E-post: postmottak@alvda1.kommune.no Kto.skatt: 7855.05.04382

Rørosregionen Vekst 2020 ; 'U g _ 2 -~J,..:.._. ',.'1../"W i I I, i ' ' "umqfififib7 UUH i -1 =J.l 5'('! «L%'\:l:1 i (íffíäfi i.í á Str \\ Becki ut gisk vikling (T f i i. i i '- iii. @. '3'l? \fl.! Et 3+2 årig utviklingsprogram i x NÆRINGSHAGE å \`j j w.,a /

I i l i..«.vw Hva er Vel<st2020? \..u._.:.- s-u - l Et felles utviklingsprogram for ambisiøse virksomheter i Fjellregionen Fokus: Etablering av verdiskapende nettverk for utviklingsorienterte ledere Øke gjennomføringsevnen på utviklingstiltak hos deltakende bedrifter g* i Strategisk Bedriftsutvikling i. i g

vnunnu Hva nytt tilfører Vekst 2020? ),/// Utvikling: næringslivsstyrt Iedersamarbeid for _s_a_r3_rrl@ å skape utvikling hos alle \\ (felles utfordringer) /i/ Drift: verdiskapende samarbeid i verdikjeden (typisk kunde - leverandør) Offentlig initierte regionale nettverk (for eks Rørosregionen Næringshage) Samarbeidsnettverk i regionen (for eks Næringsforum i Fjellregionen) Rørosregionen i strategier N/ERINGSHAGE l : i- lfiililllåfåiffíllllíf"".'_.. J...! 4. :._-.r.1h..'\ 1'. l : 2 ~u i ' ~ 3 '' 5 '- ' '' 9

V--u-u-1 - Selskaper i Fjellregionen som har deltatt i Vekstprogram Fjellregionen og som har klar ambisjon om videre vekst - Andre selskaperi Fjellregionen med klare vekstambisioner i f., Rørosregionen l `;«'f<";fii* T Stforsegisk i in,;g;qlgigi=i;i«xiflpigki i Q l. j Bedriftsutvikling N/ERINGSHAGE - u :;u:a:»m im ctea';= i "<\# 1,/ l i Målgruppe

Målsetting med programmet Deltakerne i Fjellregionen Vekst 2020 skal - Doble omsetningen innen 5 år - Ha lønnsom vekst (resultat øke %vis mer enn omsetning) - Øke med et konkret antall arbeidsplasser i hver bedrift Rørosregionen 742%* i i l til, Strotegisk ^ " i';(. ;!lfl7s{3: 1(?1fI_lL'.\ ~' Bedriftsutvikling NÆRINGSHAGE iii`äi'âé-ijä`zl3fi(el?ffát's

VI ER MED! \ A f* Q R0 i ' å \ x _ 9183 J-'4. Trond Lund: Hvorfor Vekst 2020? Arena som gir avbrekk fra hverdagen, og stimuli til å tenke kreativt og kanskje våge enda mer Faglig påfyll Like barn «leker» best Vårt ansvar å utvikle regionen Rørosregionen t i (strategisk.:3r'~.-t,"'. v 3 I H utv in NÆRINGsHAGE - iiräfiillfl-zfågifiilråill ' 3 5 ' 9

v- -1 Tn 'i i. Deltakere Alvdal Skurlag Anno museum - Musea i Nord-Østerdal DMT Alvdal lnfonett Røros Røros Dyreklinikk Røros F&B Group Rørosmat Rørosmeieriet Rørosrein Røros Slakteri SB Seating Østa Elektro Rørosregionen j i ' :\ _".$'H» l},_fj11_.."!!.'i. NÆRINBSHAGE «5I..=.'.t:J_ ~;-q4 _ g,~u::f;:. i.f ff... E Strategisk '3 i. Bedriftsutvikling Q "_" V

Arrangører av programmet Programmet gjennomføres i regi av næringslivet gjennom Næringsforum i Fjellregionen (NIF) i samarbeid med; Strategisk Bedriftsutvikling AS Programledelse og bedriftsrådgivning Rørosregionen Næringshage Seminaradministrasjon, kommunikasjon og evaluering Rådhuset Vingelen Rørosregionen NÆRINGSHAGE Bedriftsrådgivning I S tegisk x i ;_;_L5 Be r' sutvilsling

«ri I í i Deltakere og støttespiliere Tf] n-.~ - - f Holtålen " kommune 0,. ÉÉÉLÉ), Røros Kf; kommune IDDOURSJOD NORGE Røroslíåetnicten Bedriftene i Fjellregionen FJ; Os L kommune A Tolga Kommune med læl `_t-,:,k `. om,.. W... ""-."TL=.3.*-I115 To fr..:j3.2ll'd; - :år..» 50m «vil litt mere» WTynset l<;emnie1'ynseharmsn I. : aitriifié./;\ Lokal, engasjert og kompetent 3-: Rendalen ' _ Lcvmdugvuadwoggauutevokbcbrolul Alvdal Dc: 0:! van gem en bagau-ilog - umu -9: un utfordring ' FondaI En frisk og frodig fiellkommune Rørosregionen N/ERINGSHAGE f 'iiimi:rsfffiäiiifrii imitiiirazffirarriei», f_,. : Strategisk ~ Bedriftsutvikling i

ḷ l i Næringslivet må gå foran _ Øke sine ambisjoner i - Få til Økt vekst Vi lil I _ v: _;' \ lf_ Var felles utfordring Befolkningsutviklingen er flat/nedadgående Snittalderen øker Sammen skal vi snu utviklingen! l Skape nye arbeidsplasser Ta sin del av samfunnsansvaret Tenke mere langsiktig Rørosregionen I' V9. Strot isk lt Bedrilts ' 'kling NÆRINGSHAGE.....

f -.._ Strotegisk i; -- _,4 Bednftsutvilsling \ 1 I--Di!-0' Øke ambisjoner Økte ambisjoner må komme innenfra; Eiere LedeBe Ansatte Alle må ha samme ambisiøse mål! Rørosregionen ; a '.:- Ir: :im.fi i NÆRlNosHAoE i iiâízifsiieirg-.ffssfsiåff- g Là

up----n -(Ir AM} Hvor skal veksten komme Veksten må komme utenfra! Utenfor regionen (Nasjonalt) Regionen vokser ikke (enda), veksten må hentes ute. Utenfor Norge (Internasjonalt) Store markedsmuligheter «der ute» Noen gode eksempler på at det er mulig; SB Seating Os ID Rørosmat/Rørosmeieriet Nortura (skinke fra T nset)/ Synnøve Finden.-/'1 r,.. 'j/lf Af' " Rørosregionen I (i Strategisk WL.~ Bedrifts ililirig N/ERINGSHAGE ` u

i l A i* Strotegisk vv j. Bedriftsutvikling I----1'-~ i f v Hva skal til? Hjelpe hverandre Bygge nettverk, lokalt, nasjonalt og internasjonalt Fremsnakke og støtte hverandre Applaudere at naboen lykkes Ikke bare godta, eller knapt nok det? Vekst og gode resultater skal «bejubles» Skyve frem de som får det til Skal være lov å skryte av gode resultater! V... g_,_,.._v` _, l' >/.. "'-rt ; " 5 -J1.-;'.v'L",,..~ U 1 l ". l..«'. Rørosregionen,fff,<nw g W; i.".":ix :I'- :_l:.i_; WERINGSHAGE : 1u%Pa;;si?é<:$;-1.a:«- l

pfw- a art 1. i; i i., l gi, Hva skal til? Ha troen på at det meste er mulig Det meste og det beste er fortsatt ikke funnet opp! Idretten i regionen klarer det, da må vel bedriftene også kunne klare det? Skape flere «vinnerskaller» Etablere en «ambisjonskultur» Vi får til det vi vil, hvis vi vil nok! l./-6:? '_. - 1 i f. Rørosregionen : ~% SUQWSH ; ',gf,$h,-[«;:1;r.wll;_l_ l - \_ Bednftsu vumg NÆ R I N G SHÅG E I '>t';ijel1ii~3 Q. (s7\il= ltl?1' ' * -

p-i-tr l Verdi for bedriften Styrke utviklingen av egen bedrift Vekst, volum, omstilling, inntjening, profesjonalisering, effektivitet, motivasjon mm Bli en nøkkelspiller for utvikling av Fjellregionen i' * "i.w - i ~ i - - Rarosreglonen,:;*,»f=- I:.f gm Strqteglsk I V,;,?-3;.m2gg_{: ;{t{;a, j -\ v, Bednitsucvlkl1ng NÆRINGSHAGE l -«rrrfilllqrffiwe» i ikk) j,

.--u-n :-aw Hva må bedriften bidra med? Sultenhet på å utvikle egen bedrift (og Fjellregionen) Nøkkelpersoners tid - egeninnsats (til viktige og prioriterte oppgaver og tiltak som likevel bør gjøres... _.) 'Egenandel 45.000,- / 22.000,- per år Rørosregionen l r r=i»~;.'f-fi1ventar!!it* NÆRINGSHAGE :;ram9'- I321m.*'ia;%. - si.

up.-u -u am y l i Programinnhold I Grunnpakken Felles nettverkssamlinger Felles lukket virtuelt nettverk (gjennom bruk av tjenesten Yammer fra Microsoft) Bedriftsutvikling Fokus på gjennomføring og strategirevidering med utgangspunkt i bedriftens nåsituasjon og prioriteringer Opsjon: Nye utviklingstiltak i bedriften Strotegisk Bedriftsutvikling I41-" v \.,' :

i I Årshjul - utviklingsløp Individuelle utviklingsprosesser i hver bed}i ft77!7<7t;rfimef:i tgllegg til étrshftulet under _ M? Gjennomføringsmøte 1 Gje" 79_ TTf?"" gw _ e5 " A \ L O Felles samlingl \ djennomfmringsm te2 j Fjellregionen 3 1 ' Strategirevidering 3 \ Vekst-ZUZO, Felzlesamling2.e / e \ I \ ',, G M_gj Ve r17wr17t5wfnf'(2 3'r>i ngsrfiééggw U Strategirevidering 2 _. i ' " Gjennomføringsmøte 4 e xx p» 'Ø Strategirevidering 1 Rmrosreglonen g Stroteglsk I v.í Bedriftsutvikling NÆRINGSHÅGE i %;\ _d

at-.4 I Grurmpal<ken: Nettverksbygginge - To nettverkssamlinger per år - Lunch til lunch Kåring av årets bedrift Erfaringsdeling Faglige fordypningstemaer etter bedriftenes prioriteringer Gruppearbeider - Yammer: Felles virtuelt nettverk Rørosregionen NÆRINGSHAGE Strategisk r' Bedriftsutvikling

W I Grunnpakken: Bedriftsutvikling Utvikle gjennomføringsevnen i bedriften - Fokus på oppfølging av utviklingstiltak - Halvdags arbeidsmøter Revidering av bedriftens strategi - Prioritere temaer /få til gode refleksjoner I ledergruppen/ gjøre veivalg / oppdatere handlingsplan - Halvdags arbeidsmøter. i /'7,/"~_ Rørosregionen i i i Strotegisk á ' n_si_; cg.-1/r_?]:1 I_:_l;._n, l _v, i Bedriftsutvikling Nll;RINbSHAbE ;1: :ii%i!<:<fi_i91 C=T3,E1:- I, «deg j;

ni 'Én.5, W. Nye utviklingstiltak i hver bedrift - Lederutvikling - Teamutvikling - Kommunikasjon og samarbeid - Kulturbygging - Prosessutviklin.... - Prosjektorganisering " - Markedsanalyse/-utvikling k \/ - Produktutvikling \ I Utvikling salgsprosess i - Utvikling markedsføring og ekstern kommunikasjon - Innovasjonsprosess - Etc... Vurderes individuelt i den enkelte bedrift underveis i samarbeid med rådgiver i "i l Rørosregionen tdr5;:e9 ilsk N/ERINGSHAGE `iääilllèliziåiiällåtíi G S ' 9 l \

1 655 200 1 655 200 334 ooo 575 000 314 000 432 000 1 171 000 2 826 000 (Ir-fy _.f f v _ g Å _» Strategisk '._b _ Bedriftsutvikling F..._uon.q una ' i i i Budsjett 2015 Sum kostnader Bedriftsprosesser, nettverkssamlinger Sum inntekter Deltakerne IN SØr TrØhdelag IN Hedmark Regionale banker/ Kommuner/ regional næringsfond Egeninnsats Totalbudsjett Rørosregionen ` N/ERINGSHAGE li 1

trotegi edriftsutvik ling pa--nu F-v ri.. w Plan for fremdrift - Okt 2014: Utvikle programkonsept - Nov 2014 Mai 2015: Etablering av Vekst2020 - Rekruttere deltakere - Få på plass finansiering - Juni 2015: Oppstart av Vekst202O Rørosregionen i,>:;fiilli~ _fi;(ara;; i, f - f. ;n= r.?<.~'i-'.< i; Ii. I i - NlERlNGSHA[3E i ;a :?as<a%:gzg3-epgzs l \_\-_» i,

3;-- l i* Vekst202O utviklingsmuligheter... l Ressurssterke deltakere - et velfungerende nettverk kan åpne nye muligheter: Bli en katalysator til spisset kompetanseutviklingi Fjellregionen. Hva skal regionen være best på? Massprodusert Skreddersøm (ARMS etablert - nasjonalt miljø) Etc. Samskaping (co-creation)? Utvikle nettverket til å bli et Arena prosjekt? Ambisjon om NCE status? i,. 4'7 ig - {M-2r~.;. - i fr*. Rørosregionen i i sagt.sk _ i 'i;_f_a_fi.'yjzgf».fr_j;gij,g. J «L. \_ Bednfts vmlmg WERINDSHAGE f Higljfl-'lffiiífdt-.iiiæci i `\ p'

VEKST 2020 ti, us. f) i Alvdal kommune v/ Næringsansvarlig 2560 Alvdal I;~_.:;;. [ 14,.: 3,-;,_l.-13554 )_';,f,.".l. -.'D/ -.1-: \_(_!}{- w"une -'_"-' " /'r~-. -.- f; ' li i.;~..l.i. _ -1,7--V. L : ` lc; p _l,m.f _ - I ' - I I. V H nå. S KNAD OM DELFINANSIERING AV VEKST 2020. å I ' "" em; (kvalt i %%%%%%%%%% Næringsforum i Fjellregionen (NiF) ønsker å invitere Alvdal kommune til å være en økonomisk bidragsyter, gjennom sitt Næringsfond, inn i det nye utviklingsprogrammet for næringslivet i Fjellregionen, Vekst 2020. Vekst 2020 er et flerårig vekst- og nettverksutviklingsprogram for næringslivet i Fjellregionen. Programmet er initiert av næringslivet selv gjennom NiF. NiF er arrangør av programmet, i samarbeid med Strategisk Bedriftsutvikling AS (programledelse og rådgivning), Rådhuset Vingelen (rådgivning) og Rørosregionen Næringshage (evaluering, kommunikasjon, erfaringsdeling). Programmet Vekst 2020 er et direkte resultat av at Strategisk næringsplan for Fjellregionen 2009-2016, som har en visjon som sier; 25000 i 2020 - klart vi kan. l det ligger det at vi i 2020 skal ha 25000 innbyggere i regionen. For å nå det målet må det settes i verk tiltak. Næringslivet ser at det må flere arbeidsplasser til for å få flere innbyggere, og initierer utviklingsprogrammet Vekst 2020. Rollen til NiF er å «ta ned» og bearbeide slike initiativ og ideer. NiF setter i gang arbeidet som resulterer i Vekst 2020, her handler det om at bedriftene tar skjeen i egen hånd, og tar sitt samfunnsansvar gjennom utvikling av egen bedrift og arbeidsplasser. Vekst 2020 har en helt klar målsetting, deltakerbedriftene skal: - Doble omsetningen innen 5 år - Ha lønnsom vekst (resultat Øke %-vis mer enn omsetning) - Øke med et konkret antall arbeidsplasser i hver bedrift Målgruppen for programmet er: - Selskaper í Fjellregionen som har deltatt i Vekstprogram Fjellregionen og som har klar ambisjon om videre vekst - Andre selskaper i Fjellregionen med klare vekstambisjoner Bedriftene må bidra med: - Sultenhet på å utvikle egen bedrift, og Fjellregionen - Nøkkelpersoners tid - egeninnsats

VEKST 2020 - Egenandel (45 000,- per år for standard pakke eller 22 000 for liten pakke) Grunnpakken legger opp til to nettverkssamlinger per år og individuelle oppfølgingsmøter med deltakerbedriftene (se vedlagte presentasjon). S knad om tilskudd To av bedriftene som er med i programmet, Alvdal kommune. DMT Alvdal og Alvdal Skurlag driver sin virksomhet i NiF legger opp til at kostnadene for hver bedrift skal være av en slik størrelse at de ser det mulig å delta. For å få til det initierer vi til en dugnad, et spleiselag, der ulike samfunnsaktører til å bidra. På bakgrunn av dette tillater vi oss å søke Alvdal kommune om et tilskudd på kr. 40000, 20000 per bedrift, for prosjektperioden. Tilskuddet vil bidra til å delfinansiere fellessamlingene inviteres og skal slik sett være berettiget som støtte til kurs og opplæring, og således fritatt for mva. Det sikrer også at egenandelen kan holdes på nevnte nivå. Buds'etto ínansíerin taiiinok Sum kostnader Bedriftsprosesser, nettverkssamlinger og nettverksbygging 1 655 200 Sum inntekter SUM 1 655 200 -Deltakerne 334 000 -lnnovasjon Norge Sør Trøndelag 575 000 -Innovasjon Norge Hedmark 314 000 -Regionale banker, kommuner, næringsfond 432 200 Deltakere De deltakende bedriftene er: v Alvdal Skurlag v Anno museum Musea i Nord~Østerdal v DMT Alvdal v lnfonett Røros v Røros Dyreklinikk v Røros F&B Group v Rørosmat v Rørosmeieriet v Rørosrein v Røros Slakteri v SB Seating v ØSTA Elektro

VEKST 2020 Vekst 2020 skal være en felles vekst- og utviklingsarena «for de som vil litt mer» og det forventes at flere bedrifter kommer med i 2.året av programmet. Verdien av det nye Vekst2020 nettverket uttrykkes på en bra måte av en av deltakerne; Trond Lund, meieribestyrer på Rørosmeieriet: VI ER l\/ied! -1:9".'f `nl 3 (i _ h; EL. ~. T _~ Trond Lund: Hvorfor Vekst 2020? - Arena som gir avbrekk fra hverdagen, og stimuli til à tenke kreativt og kanskje våge enda mer - Faglig påfyll Like barn «leker» best Vårt ansvar á utvikle regionen Vi imøteser deres tilbakemelding. Tynset/Røros 19.06.2015 For Næringsforum i Fjellregionen Arne Horten, styreleder Svar på søknaden sendes ost@f'ehr'orum.or

í +0 RH 31/ ) Erland Horten Fra: i? T 7 'i Mli <mlí@nasjonalparker.org> ä Sendt: 25. april 2016 23:07 -., _ - l Til: Postmottak AlVdal ÉU"'!.215./.[.gZ4.S.. "..2:".Z.(?. Kopi: fmhepost@fylkesmannen.no -_-_yt,.~; O l = Emne: Klage motorferdsel i utmark l' ` "` ""K """""""""""""""""" "i...j Villreinnemnda har i dagens møte gjort vedtak om å klage på tillatelse gitt A.Kverberg for bruk av snøscooter til Kvislåsetra. Vi viser også til vårt brev 05.04.dâ. Vedtaket lyder. Vi//reinnemnda påklager vedtaket med følgende begrunne/se med hen visning til angjeldende lovs 6 med tilhørende veileder med hen visninger til vurderinger ut fra naturmangfoldlo ven og regional plan: - Søknaden og vedtaket oppij//ler ikke lovens krav om særhge grunner for å få dispensasjon. Begrunnelsen i vedtaket om tilsyn av seterhus er ikke innenfor lovens krav siden huset ikke blir bruk som seterhus, men som fiitidseiendom. - Kommunen praktiserer /eiekjøring og eventuelle behov kan generelt løses via denne ordningen. - I vedtaket er det ikke gjort noen vurderinger om konsekvensene for vil/rein om kjøring til fr/ t/ dse/endammer blir til/att. Vedtaket er he//er ikke vurdert opp mot naturmangfald/oven og regional plan. Vi viser til våre vurderinger. - Vedtaket er formet uten tidsa vgrensning. Vil/reinnemnda mener ut fra disse argumentene at vedtaket må omgjøres. Dersom kommunen avviser at nemnda har klagerett, påklager nemnda dette. Hilsen Morten Sekn Velkommen til nasjonalparkene / Welcome to the national parks Rondane Dovrefjell-Sunndalsfiella Morten Liebe --- Daglig leder Stiftelsen inasjonalparker, c/o Norsk villreinsenter nord, 2661 Hjerkinn Autorisert nasjonalparksenter Tlf. + 47 99254964 www.nas`onal arker.or [Side ii]

Side 1 av 4 SÆRUTSKRIFT Alvdal kommune Arkivsak: 15/1023 SAMLET SAKSFREMSTILLING - MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG Saksnr. Utvalg Møtedato 1/16 Formannskapet 21.01.2016 10/16 Formannskapet 17.03.2016 Andre dokumenter i saken: 22.01.2016 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG 05.01.2016 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - A. KVEBERG 07.12.2015 MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON Melding om vedtak sendes til Aina Kveberg Saksopplysninger I formannskap 21. januar 2016 ble søknad fra Aina Kveberg vedtatt utsatt. Bakgrunnen for utsettelsen var uenighet i formannskapet om behandlinga av søknaden. Aina Kveberg søker i brev datert 7.12.2015 om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Søknaden gjelder tilsyn av seterhus på Kvislåsetra, samt transport av ved. Setra blir brukt til fritidsformål, men leies ut iblant på sommerstid. Kjøreruta går langs vintennerka trasé fra Dølbekken retning Kvislåtjønna, men tar av og følger Kjelkedalen og sommervei til Kvislå. Det søkes om tillatelse til å kjøre fem turer med snøskuter hver vinter. Det er ikke spesifisert antall år, men med årvisse behov er det vanlig å behandle søknad for fire år av gangen. Førere av snøskuter er Aina Kveberg, Agnar Kveberg og Ole-Martin Håtveit. Saksvurdering Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdsellovverket F ormålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at

Side 2 av 4 Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes å annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Rundskriv T-l/96 sier følgende om vurdering av «særlige behov>>: Forhold som må tas med i vurderinga er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø. E enkelte søknad må o så sees i sammenhen med forventet antall tilsvarende søknader o de samlede konsekvenser dette kan i. Ved vurderinga om det foreligger et «særlig behov», vil det være av betydning om kjøringa er nødvendig og har et akseptert nyttefonnål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Formålet med transporten til Kvislåsetra er tilsyn av seterhus som ligger omlag 7 km fra brøyta veg. I tillegg var det et ønske om mulighet for å transportere ved i sekk ved transport inn for tilsyn, men dette var ikke hovedformålet med søknaden. Det er sommerveg inn til setra, noe som tilsier at ved og annet tyngre utstyr kan fraktes inn sommerstid. Setereiendommen funger i dag som fritidsbolig, da det ikke er seterdrift knytta til drift av gården. Det er mange i Alvdal som har fritidsbolig som ligger et stykke fra brøyta veg. Flere av disse vil kunne mene at tilsyn med fiitidsboligen vinterstid er viktig. Rundskriv T-1/96 påpeker at «hver enkelt søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi». Ved å innvilge søknaden slik den er framlagt vil kommunen åpne for at flere fritidsboligeiere vil kunne søke tillatelse til samme type kjøring, noe som ikke kan sees å være i tråd med lovens formål. Det er formålet med transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Tilsyn med fritidsbolig ansees ikke som et særlig behov etter 6. Ei heller at eiendommen ligger et stykke fra vinterbrøyta veg. Det påpekes i rundskrivet at det ikke skal gis tillatelse dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. Denne transporten kan, slik rådmannen ser det, dekkes gjennom eksisterende leiekjøringsordning. Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturrnangfoldloven 7 skal saken videre vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrurmlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området hvor transporten skal foregå ligger innafor leveområde og helårsbeite til Villreinen i Sølnkletten. Utover dette er det ikke registrert arter eller naturtyper som vil ta skade av transporten. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant

Side 3 av 4 ll Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Villrein på vinterbeite i nærheten av kjøretraseen vil kurme forstyrres av transporten. Denne transporten isolert sett er av såpass beskjedent omfang, og dersom det tas hensyn til rein som skulle oppholde seg i området, ansees transporten uproblematisk. Her er det imidlertid viktig å se på samla belastning som vil oppstå, dersom det åpnes opp for denne typen kjøring. Om denne søknaden innvilges, og flere tilsvarende søknader kommer inn, vil det kunne ha betydelig påvirkning på Villreinen i en sårbar tid på året. Alvdal Vestfjell er lite besøkt vinterstid med unntak av vinter- og påskeferie, og er stille og rolig for Villreinen. Ved å åpne for at de med fritidsbolig i området kan søke om å kjøre fire turer per vinter, vil det kunne bli en betydelig trafikk i fjellet. Ved at transporten foregår på frossen og snødekket mark eller etter etablert vegtrasé, vil ikke vegetasjon eller terreng bli skada. Utover dette er det ikke registrert andre arter som vil kunne ta skade av transporten. Rådmannens vurdering Transport med snøskuter for å holde tilsyn med fritidsbolig ansees ikke som et særlig behov, og er typisk en oppgave som leiekjører kan påta seg. Alvdal kommune har innført leiekjøringsordning og dermed gitt signal om at lovverket vil bli tolka strengt og restriktivt. Det opplyses i søknaden om at fritidsboligen leies ut, men etter samtale med søker er dette svært sporadisk utleie. Det kan derfor ikke regnes som utmarksnæring for fastboende etter 5 bokstav d, som krever at utleien er av en viss næringsmessig betydning. For fritidsboliger der det er vegforbindelse sommerstid, vil det kunne fraktes materialer, ved og annet tyngre utstyr med bil på sommeren. Det har det også vært snakk om i denne saken. Hovedgrunnen til søknaden er tilsyn av fritidsbolig, mens transport av ved og materialer er nevnt som en mulighet i tilfelle behov. Dersom det skulle bli behov for å frakte inn materialer og arbeidsfolk for å reparere skader som kan oppstå vinterstid av for eksempel vind eller store snømengder, vil dette være en annen vurdering. Rådmannen mener ut fra dette at det ikke er riktig å innvilge søknaden. Eventuell innvilgelse vil kunne være presedensskapende for kommunens praksis i motorferdselssaker. Dette i henhold til rundskriv T-l/96 hvor det står at «hver enkelt søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader og de samlede konsekvenser dette kan gi». Vedtakets konsekvenser for klima og miljø Vedtaket har ingen konsekvenser for klima og miljø Innstilling: l. Alvdal kommune, rådmannen, avslår søknad fra Aina Kveberg om dispensasjon fra forbudet om motorferdsel i utmark for transport med snøskuter fra Dølbekken til Kvislåseter.

Side 4 av 4 Vedtaket er fatta med hjemmel i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6. Vedtaket begrunnes med at søker ikke påviser et særlig behov, og henvises derfor til leiekjører. Formannskapet behandlet saken i møte 21.01.2016 : Felles forslag fra H/ Sp Alvdal kommune innvilger søknad fra Aina Kveberg om dispensasjon fra forbudet om motorferdsel i utmark fra Dølbekken til Kvislå. Begrunnelsen for å innvilge søknaden,er tilsyn av seterhus.dette betinger bruk av den eksisterende skutertrase. Antall turer begrenses til 4 turer hver vinter. Forslag fra Mona Murud Sp. Saken utsettes. Utsettelsesforslaget vedtatt med 4 mot 3 stemmer Vedtak Saken utsettes Formannskapet behandlet saken i møte 17.03.2016 : Mari Kveberg ba om vurdering av sin habilitet. Hun fratrådte under habilitetsvurderingen. Trine Vardenær Tharaldsteen tok henne plass. Kveberg ble funnet inhabil i saken. Forslag fra Trine Vardenær Tharaldsteen: Alvdal kommune innvilger dispensasjon til Aina Kvberg til â kjøre i utmark mellom Dølbekken og Kvislå. Begrunnelsen er tilsyn av seterhus. Antall turer begrenses til 4 turer pr år. Kjøringen skal skje i tidsrommet mellom l nov og 20 april. Ved alternativ votering mellom innstillingen og forslag fra Tharaldsteen, ble forslaget fra Tharaldsteen vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Vedtak Alvdal kommune innvilger dispensasjon til Aina Kvberg til å kjøre i utmark mellom Dølbekken og Kvislâ. Begrunnelsen er tilsyn av seterhus. Antall turer begrenses til 4 turer pr år. Kjøringen skal skje i tidsrommet mellom 1 nov og 20 april.

... -x.\ _ e, 'I H X.Rei UM?.... Grszf-firing l BESTAND., FOR ALvñÅli ELGVALD FOR PERIODEN 2016-2018 t Behandlet på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 14.04.2016 Behandlet på styremøte i Alvdal Grunneierlag SA 09.05.2016 Alvdal Grunneierlag SA