Tlf: 90690286 (direkte) Email: rita@retretten.no

Like dokumenter
Retre%en en presentasjon

Relasjoner og,lfriskning

Meg. Contact: Rita Nilsen Phone: (+47)

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Psykiske sykdommer i eldre år

Jeg har overlevd kreften men hva med oss som familie? Blodkreftforeningen v/psykologspesialist Nina Lang

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Hjelpe deltageren i forhold til

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

Bivirkninger som kan oppstå etter kortere eller lengre tids bruk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Til deg som har opplevd krig

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Å leve med traumet som en del av livet

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Reaksjoner og behov ved store påkjenninger, kriseintervensjon ved enkeltulykker og store katastrofer

Leve med kroniske smerter

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Når det skjer vonde ting i livet Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Hva går pengene til? Forskning Aktivitetsvenner opplevelser og friminutt Informasjon, åpenhet, forståelse

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Tromsø, Bente Ødegård

Mestring og egenomsorg

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

Ung på godt og vondt

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Depresjon BOKMÅL. Depression

Personlighet og aldring

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

MADRS (Montgomery Åsberg Depression Rating Scale)

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning Del I

Cornell/ CSDD.

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Rusmiddelavhengighet. - introduksjon. Terje Simonsen Psykisk helse- og rusklinikken, UNN HF

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Hva er AVHENGIGHET? Et komplisert spørsmål. November 2012 Hans Olav Fekjær

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Informasjon til deg som har vært utsatt for eller er rammet av en alvorlig hendelse

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Eldrerådskonferansen Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Panikkanfall

Everything about you is so fucking beautiful

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Eldre og rus. I samarbeid med Kompetansesenter rus Midt-Norge

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad Drammen Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Hvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal v/psykologspesialist Elin Fjerstad

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Alt går når du treffer den rette

Stressmestring for person og organisasjon

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Indre avmakt og misbruk av ytre makt.

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

Kriseplan Varselsignaler

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

NAVN... UTFYLT DEN... VURDERINGSSKJEMA (BECK)

MOT SEKSUELLE OVERGREP

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Transkript:

Rita Nilsen, grunnlegger faglig ansvarlig i Retretten, har utdannelse i vestlig grunnmedisin, på sykepleienivå, med fordypning i Avhengighetssyndromet (WHO ICD-10) og supplerende støtteterapier med alternativ medisin, ved blant annet Lincoln Hospital, South Bronx, NY, USA avd. Rus og psykiatri, Lincoln Recovery Center. Tlf: 90690286 (direkte) Email: rita@retretten.no

Hovedmål: Retretten hjelper mennesker som har kommet inn i en vanskelig livssituasjon grunnet alkohol, rusmidler eller annen destruktiv livsstil, slik at de kan hjelpe seg selv. Dette gjør vi : Målgruppen får via vårt tilbud økt innsikt om årsaken til sin livssituasjon. Retretten hjelper målgruppen til å finne fram i eksisterende hjelpeapparat. Vi er lett tilgjengelig og er en støttespiller i sorg og i glede. Våre ansatte og frivillige er engasjerte og har høy faglig kompetanse og brukererfaring. Miljøet er trygt, åpent og rusfritt. Tilbudet er gratis, de kan komme uten timebestilling og bevarer sin anonymitet.

Hvordan vi arbeider: Retretten tilbyr tjenester med høy kvalitet. Tjenestene fremmer helse og selvstendighet. De bidrar til bevisstgjøring, kompetanseheving og er løsningsorientert. Tjenestene synliggjør årsak og virkning for målgruppen. Våre ansatte har god faglig kompetanse i tillegg har de fleste egen erfaring som brukere. Retretten har et sterkt nettverk med andre tjenesteytere som alle bidrar aktivt for at brukergruppen skal lykkes. Brukerne er selv alltid aktivt tilstede i sin egen gjenreisning og tilfriskning.

Våre tjenester: Veiledning, Kompetanseheving av personer i målgruppen og deres pårørende, Akupunktur, Et sted å komme til Egne tilbud i fengsel og institusjoner

Kompetanseheving av personer i målgruppen og deres pårørende Målgruppen får via vårt tilbud økt innsikt om årsaken til sin livssituasjon. Lærings og mestringskurset, ANTA, tilbyr fire moduler: Basisgrupper, familie nærstående, support og relasjonsuke, samt kortkurs av ANTA. ANTA-kurset er utviklet, blir gjennomført og evaluert av fagpersoner og brukere. Anta-kurset inneholder undervisning, akupunktur, selvstudie, oppfølging og riktig kosthold Retrettens kursledere har høy kompetanse innen avhengigheter, adferd og reaksjonsforstyrrelser. Kurset har en varighet på inntil et år. Vi har tilrettelagte kurs for fengsel og institusjoner.

Livet under rusen Mangel på kunnskap om egen sykdom - Avhengighetssyndromet- Masse tap og ubearbeidet sorg Fattigdom Identitetsproblemer Skyld og skam Mangelfull diagnostisering Tap av utviklingsmulighet Angst og depresjon Arvelighet - genetisk betinget

Psykiske forstyrrelser Kvinnelige rusmisbruker 2/3 psykiske problemer (Beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE) 59 % PTSD (L. Najavits,USA) 84% voldsofre (Dommer, S. Murphy,California ) Mannlig rusmisbruker 22% Psykiske problemer(beroendecentrum, Karolinska sjukhus. SE ) 38 % PTSD (L. Najavits)

ANTA -PROGRAMMET

Læring og mestring Læring handler om relativt varige endringer av kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Læring må ikke forveksles med undervisning. Undervisning gis av andre og kan ikke bli annet enn ett av mange bidrag i læringsprosessen. Mestring dreier seg i stor grad om opplevelse av å ha krefter til å møte utfordringer, og følelse av å ha kontroll over eget liv. Aktiv og god mestring hjelper deg til å tilpasse deg den nye virkeligheten, og setter deg i stand til å se forskjellen på det du må leve med.

WHO ICD 10 Verdens Helse Organisasjon (WHO) - ICD -10 (International Classification of Diseases) WHO ICD- 10 F1x.2 Avhengighetssyndrom (syndrom= sammensatt av flere symptomer) Et knippe av fysiologiske, adferdsmessige og kongnitive fenomen, som medfører at bruken av et substans eller en stubstansgruppe får mye høyere prioritet for et individ, enn andre typer atferd som tidligere hadde større verdi. Et sentralt karakteristisk trekk ved avhengighetssyndromet er trangen (ofte sterk, noen ganger overveldende) til å innta psykoaktive stoffer som kan være medisinsk foreskrevet eller ikke.. Det kan synes som om gjenopptak av substansen etter en avholdperiode fører til raskere utvikling av andre symptomer ved syndromet enn tilfelle er for ikke-avhengige personer. Avhengighetskriterier: Tre eller flere av de følgende er enten erfart eller vist i løpet av 1 år En sterk trang, eller følelse av trang til å innta stoffet Problemer med å kontrollere atferd knyttet til inntak; start/avslutning/mengde Fysiologiske abstinens når bruken har blitt redusert eller stoppet, som viser seg ved: Karakteristisk abstinenssyndrom for stoffet; eller bruk av stoffet/ nært beslektet stoff for å lette eller unngå abstinenssymptomene Tegn på toleranse, slik at økte doser av psykoaktivt stoff er nødvendig for å oppnå effekter opprinnelig skapt av lavere doser (klare eksempl er alkohol, cannabis, benzodiazepiner og opiatavhengige individer som daglig kan innta doser som ville kunne ta livet av en ikke tolerant bruker) Stadig tiltakende forsømmelse av gleder eller interesser pga. bruk av psykoaktivt stoff, mer og mer tid brukes på å skaffe seg eller innta stoffet, eller på å komme seg av virkningen. Fortsatt inntak på tross av klare tegn på åpenbare skadelige konsekvenser, fysiske og psykiske lidelser.

Utvikling i avhengigheten og kriminaliteten: Menn Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA A Alder: 8 15 år Alder: Alder 15 :15-25 år år Alder :25-40 år Alder : 40 år Prøvestadiet Spenningssøkende og fasinert av lovbrudd og ulovligheter Varseltegn Skoleskulk Ufin oppførsel Seksuell vold Rømmer hjemmefra Slåss med grove våpen Tidlig fase Benytter ulovligheter for å få en identitet. Kriminelle forbilder Bruker lovbrudd regelmessig for å påvirke sin sinnsstemning Lærer ikke å handtere følelser og motgang på en normal måte Kontakter med innen de tyngre kriminelle miljø via bla. Fengselstraffer Utviklet fase Tap av kontroll. Klarer ikke å styre sin adferd og aggresjon. Forsøker å begrense sine lovbrudd, men begår handlinger han senere angrer på Finnes perioder der han avstår fra alle typer lovbrudd, kan til og med bli pedantisk lovlydig. Går siden tilbake til sine lovbrudd Utbrent fase Psykisk, sosialt og fysisk forfall. Stress, ulykker og skader. Pendler mellom grandiositet (store planer) og dypeste skam. Ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Selvmordstanker. Langsiktige konsekvenser: Langtids soning, alvorlige skader, død, selvmord Tilfriskning Lovbrudd: Nasking, veskenapping, ødeleggelser, biltyveri, innbrudd, ildpåsettelser Lovbrudd: Grove forbrytelser, narkotika lovbrudd Lovbrudd: Alle former for destruktiv kriminalitet. Mange mislykkede lovbrudd som fører med at han blir tatt Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Spenning, kameratskap Drivkraft: Begjær, penger, status, evnt. rusmisbruk Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Drivkraft: Redsel, spenning, begjær

Utvikling i avhengighet og kriminalitet: Kvinner Kilde: Ph.D, Glenn Walters,USA Alder:: 11-18 år Alder: 18 25 år Alder: 25 30 år Alder: 30 Prøvestadiet Personen kan være spenningsøkende, innadvent og usikker Varseltegn Skoleskulk Kroppslige tegn (hodepine, magesmerter) Rømmer Hjemmefra. Nære relasjoner til betydelige eldre gutter Tidlig fase Kommer i kontakt med rusmisbruk og kriminalitet i omgang med eldre kriminelle gutter. Fasinert av de tøffe guttene og deres verden Deltar i lovbrudd for å bli akseptert. Utnytter sin seksualitet for å få samhørighet og relasjoner med kriminelle menn både frivillig og tvunget Avansert fase: Begrenset bevegelsesfrihet. Blir kontrollert av sin mann. Blir mishandlet psykisk og fysisk. Forsøker i perioder å bryte forholdet, men blir sammen med en annen misbruker eller kriminell. Periodevis desperate handlinger. Tider hvor hun avstår fra alt destruktivt pedantisk lovlydig. Lykkes i perioder med å bryte destruktive forhold. Går til bake sånn smått til selvskadende atferd Utbrent fase Psykisk, fysisk og sosialt forfall. Skam, psykiske problemer (angst, selvmordstanker) ensom, isolert, deprimert. Få planer og fremtidsdrømmer. Lovbrudd Nasking, veskenapping, ødeleggeser, biltyveri, innbrudd, Påtennelser Lovrudd: Forsiksingssvindel, bedrageri, innbrudd, heleri.,narkotika, prostitusjon,lovbrudd Lovbrudd: Forsikringsvindel, heleri, narkotika lovbrudd, tyveri, som fører til fengsel Lovbrudd: Heleri, små innbrudd, bedrageri Drivkraft: Spenning, usikker, avhengige av Andre Drivkraft: Avhengig av å være i forhold, status, spenning evnt. rusmisbruk Drivkraft: Redsel, makt/kontroll Sinne Drivkraft: Redsel, avhengig av å være i forhold, skam, begjær

Utviklingen til avhengighet Jellenik s kurve Tilfeldig/eksprementel Bruk for avkobling Regelmessig bruk startet Økende toleranse må øke dosen for å få ønsket effekt Enkelte hukommelsestap Hurtig drikkende/brukende Tankene opptas mer og mer av rusmidler/objektet Liten evne til å avstå fra bruk Bruker i det skjulte Begynner å leve et dobbelliv Begynner å pantsette og selge eiendeler Slutter å passe tider og holde avtaler Blackouts Unnskylder drikkingen/bruken Angst, anger og skyldfølelse Bortforklaringer Overmodig og aggressiv oppførsel Stjeler og låner av familien

Forts. av utvikling Jellenik s kurve Verner om tilgangen på rusmidler/objektet Rusmidler/objektet er et ømtålig emne Problemer på jobb eller skole Redsel Hat Paranoid Selvmedlidenhet Interesser forsvinner Tap av ambisjoner Spiser dårlig Ruser/bruker seg for å kjenne seg normal Kriminalitet Fysisk forfall Nedsatt toleranse tåler mindre Selvmordstanker Overdoser/ta ut siste rest Svekket evne til å tenke Tomhetsfølelse Dårlig koordineringsevne (armer og ben vil ikke lystre) Tanker på Gud og meningen med livet Erkjenner fullstendig nederlag da kommer dem til bla. oss

Abstinenser Kroppslige: Psykiske: Ristinger, skjelvinge, følelse av ustøhet, svetting, diaré, rennende nese, manglende, appetitt, fordøyelseprob muskelrykninger kroppslig smerte! Tretthet, hukommelesproblemer, spiseforstyrr., konsentrasjonsvansker, overfølsomhet, mistenksomhet, usikkerhet, uvirkelighetsfølelse, fobier, angst, panikkfølelse, depresjon Kilde: NADA Norge

Faser i Abstinens Kilde: Beroendecentrum, Sverige Postakutt-abstinenser: (inntrer ca. hver 3 mnd flere år etter siste inntak) Vanskeligheter med å tenke klart Det er som om hjernen ikke fungerer - det er umulig å konsentrere seg Hukommelse problemer Alt oppfattes og forstås, men i løpet av noen minutter er alt glemt Søvnforstyrrelser: Vanskelig å sovne, urolig søvn, mareritt, nattesvett Følelsesmessig over-eller underreaksjo: Voldsomt sinne, irritasjon eller nedstemthet, depresjon Fysiske kordinasjonsproblemer: Problemer med balansen, øyne og hender vil ikke samarbeide, trege reflekser Stressømfintlige: Vanskelig å skille mellom mye og lite stress. (følelser = stress) Psaudo-abstinens Om personen oppholder seg eller utsettes for ting som kan gi assosiasjoner til rusopplevelse, da kan dette utløse russug

Abstinens spiralen. Kilde. Dr. Jon Johnsen Abstinens Individet startet her Hardbruksepisode Kognitiv svikt Ny og mer alvorlig hardbruksepisode Forsterket abstinens med Angst Autonom hyperaktivtet Epilepsi Ny og mer uttalt hardbruks episoder

Følelser ved avhold Ph.D Lisa Najavits Symptomer: Angst. Sterk angst (dødsangst). Stadig gjenopplevelse av hendelsen, "flashback". Bevissthet om at en kan bli såret. Reaksjoner som f.eks. "Nå skjer det igjen". Fortvilelse, grubling. Fysiske reaksjoner. Angsten kan føre til fysiske plager som skjelving, svetting, hodepine, hjerteklapp, press i brystet, kraftløshet, svimmelhet, kvalme, spenninger i kroppen. Skvettenhet ved uventede lyder eller plutselige bevegelser. Frykt. for å være på spesielle steder, redd for mørket. Følelse av uvirkelighet. Sterk følelse av indre tomhet. Vanskelig å fatte fullt ut hva som har hendt, følelse av forlatthet. Søvnproblemer. Innsovingen kan være vanskelig og en kan våkne ofte og tidlig. Oppvåkning i sterk angst på grunn av mareritt og ulykkesdrømmer. Tap av livsglede. Problemer med å oppleve glede og ha kjærlige følelser. Identitetskrise. Reaksjonsmønster som ikke stemmer med tidligere selvbilde. Tap av selvrespekt.

Forts. Av følelser ved Ph.D Lisa Najavits Isolasjon. Tryggheten er borte. I forskjellig grad føler en behov for å være alene. En ønsker å beskytte seg mot alt som kan forsterke de nevnte følesene. En forsøker å glemme og trekke seg unna andre Aggresjon. Sinne, hevntanker, irritabilitet. Raseri som gjør at en kan miste besinnelsen. Apati. Handlingslammelse, depresjon. Konsentrasjonsvansker. Problemer med å tenke klart, forstå og tolke informasjon. Hukommelsessvikt og fortrenging. Selvbebreidelse og skyldfølelse. "Hadde jeg bare ikke.." Forandret væremåte. Varig personlighetsforandring som kan være vanskelig for familie og venner å forholde seg til fordi en må lære å leve videre med å være krenket. Sårbarhet som grenser til overfølsomhet. Selvdestruktiv. Kropp og sjel er krenket. Det som er skjedd er en invasjon og brudd på de grenser som ethvert individ trenger for å ta vare på autonomi (selvstyre) og integritet. Det er vanskelig å fatte det som er skjedd. Handlinger og adferd kan lett bli selvdestruktive, i verste fall føre til selvmord.

Programmet Akupunktur -! Påvirker stoffskifte, og homeostasen som bidrar til forebygging av angst, depresjon og fysiske plager i kroppen, evne til å nyttegjøre seg ny informasjon m.m Kilde: NADA Internasjonal Vitaminer B-kompleks for å styrke nervene som forebygger aggressivitet og depresjon, samt alvorligere forstyrrelser som psykoser og Schizoide trekk (ofte hos hasj-røykere). Magnesium for minske stress og kramper og lignende (stress påvirker hjerte og karsystemet) Zink med C-vit. for immunforsvaret og hjernen (oppfattelsesevne) Kilde: Immunolog Susanne Ehdin Lunsj Viktig med næring og bevisstgjøring rundt dette ved selv å oppleve hva dette gjør med kropp og sinn Oppgavene De må få verktøy til selv å forebygge tilbakefall læring om sykdommen og mestring av eget livs utfordringer. Kilde: Anker Rehab /W&B AB

Oppgavene i fengselsgruppa

Oppgavene i ANTA-gruppa ANTA gruppa Selvbiografi Avhengigheter WHO/DSM + Jelleneks kurve Kortversjon av tankemønster King & Queen-baby Metoder for å unngå ansvar Postakutte abstinenssymptomer (PAA) Overgangsfaser Moderat depressiv Stemningsforandrende midler Sorg mulige tap Følelseslisten Skyld og skam Angst og undertrykt sinne Privatliv og hemmeligheter Tilbakefallsutvikling og vedlikehold Rutiner Hva vil jeg med mitt liv? Oppsummering/evaluering Mål: Personen skal lære seg mer om sin egen sykdom og selv bli i stand til å forebygge tilbakefall

Familie og nærstående -helg Familiehelg WHO ICD-10 DSM IV Kjennetegn hos den avhengige Kjennetegn hos de nærmeste Konsekvenser av rus Familiesystemer Kjennetegn hos barn ektefelle, nærstående FAS/FAE De 10 frykter Stemningsforandrende midler Tilbakfallsutvikling hos rusavhengige Tilbakefallstegn hos nære Følelseslisten Dysfunksjolle parfohold Mørke hemmeligheter Eget ansvar for å forebygge sine tilbakefall. Mål: Bedre kommunikasjonen mellom partene.

Support n Support n Del 1. Sosialt og familiært Tilfriskningsplan Lytte Akseptere Sinne Ensomhet alene Misunnelse Ærlighet Takknemlighet Verdier Vennskap Åndelighet Økonomi Familie sosial omgang Stress Intimitet, nærhet, seksualitet Depresjon Del 2. Varseltegn på tilbakefall Tilbakefall/vedlikehold Fase 1. Indre forandring Fase 2. Benektelse Fase 3. Unnvikelse/forsvar Fase 4. Oppbygging Fase 5 Fastlåsthet Fase 6. Forvirring/overreagering Fase 7. Depresjon Fase 8. Kontrolltap Fase 9. Tanker på tilbakefall Fase 10. Fallet Mål: Lette arbeidet i tilfriskningsprosessen til den rusavhengige og nærstående, samt å bidra til å forebygge tilbakefall

Relasjonskurs Relasjonskurs Følelser Kjennetegn på dysfunksjonelle parforhold Den nedadgående spiralen i en destruktiv relasjon Intensitet kontra Intimitet Forholdsavhengige - Kjennetegn på destruktiv relasjonsavhengighet - Kjennetegn hos tilfriskende Relasjonshistorie Finn dine forsvarsroller Beskrivelse av rollermodellene Hva vold er - Illustrasjon - fysisk - psykisk - seksuell - materiell En mishandlers kjennetegn Overgrep Sex Grenser Sorgprosessen ved en separasjon Å elske for mye, Utvikling og tilfriskning Mål: Du skal få kunnskap, verktøy og mot til å forandre dine destruktive mønstre. Du vil også lære mer om hvordan en sunn relasjon kan være og det å sette ord på dine egen behov og ønsker.

Takk for meg og jeg håper vi sees i Kristian Augustsgt. 10 0164 Oslo Rita Nilsen for Retretten