BKF- NYTT Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen Nr. 6 November 2014 Gode medarbeider! Velkommen til å lese novemberutgaven av BKF-NYTT. Nyhetene denne gang handler blant annet om omorganiseringen som ble vedtatt i fellesrådets møte 22.oktober. I forbindelse med forrige omorganisering i 2012, ba fellesrådet om at vi skulle arbeide videre med spørsmålet om en mulig selskapsdannelse av Akasia. I arbeidet med dette spørsmålet har vi funnet det nødvendig å gå skrittvis frem. Vedtaket som ble fattet i oktober mener vi er et nødvendig tiltak uavhengig av hva utfallet av selve selskapsdannelsen vil bli. Spørsmålet om selskapsdannelse vil fellesrådet ta stilling til i løpet av våren 2015. For øvrig viser vi til våre hjemmesider www.bergen.kirken.no og www.akasia.no. Neste utgave av bladet kommer i oktober. Velkommen til å bidra med stoff, eller tips om stoff. God lesning! Kjell Bertel Nyland kirkeverge PS..Vi minner om julesamling for BKF og Akasia i Domkirken onsdag 17. desember klokken 14.
Omorganiserer Fellesrådet Bergen kirkelige fellesråd vedtok i sitt møte 22. oktober en omorganisering av organisasjonen. Det gir en ny strategisk ledergruppe. Forvaltningsansvaret for kirkebygg og gravplasser tas nå tilbake til BKF. Den nye ledergruppen består derfor nå av kirkeverge, økonomisjef, fagsjef menighet, gravplassjef, kirkebyggsjef og daglig leder av Akasia, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland. Bergen kirkelige fellesråd forvalter svært store verdier. Økonomistyring er avgjørende for å lykkes. Svakheten i dagens organisering er mangelen på samlet og overordnet økonomistyring. For å rette opp det, blir økonomisjefen i BKF økonomisjef for hele organisasjonen. Hun får og tittelen assisterende kirkeverge. Endringen som nå er foretatt, innebærer ikke opprettelse av nye stillinger. Det er stillingshjemler i Akasia som nå flyttes til BKF. ENDRINGER: Kjell Bertel Nyland tror BKF får en bedre organisering nå. Bakgrunn I juni 2012 vedtok fellesrådet den organisering av BKF/Akasia som gjelder i dag. I samme møtet ble det også vedtatt: «Bergen kirkelige fellesråd ber Kirkevergen jobbe videre med å utrede mulighetene for å skille Forvaltningsutvalget ut i et eget selskap.» Omorganiseringen som ble vedtatt i fellesrådets møte i juni 2012 hadde en flerfoldig bakgrunn: - sikre en best mulig og helhetlig personaloppfølging og en best mulig økonomikontroll
- sikre at organisasjonen best mulig skulle leve opp til Kirkelovens 14: - utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen, - og fremme samarbeid mellom menighetsrådene og ivareta soknenes interesser i forhold til kommunen - styrke den daglige ledelsen i menighetene - sikre at BKF i større grad kunne fremstå som en kirkelig organisasjon Ved å skille ut forvaltningsenhetene under utvalget Akasia ønsket en å: - sikre kvalitetsmessig og effektiv ivaretakelse av de kirkelige eiendommer - ivareta gravplassmyndigheten med fokus på tros- og livssynsnøytralitet - styrke ivaretakelsen av BKFs ansvar som barnehageeier - legge til rette for at Akasia kan være et kompetansesenter for Den norske kirke i forhold til kirkebygg- og kirkegårdsarven - generere ekstra midler til kjernevirksomhet i menighetene Omorganiseringen som fant sted høsten 2012 har delvis bidratt til å oppfylle de mål og ønsker som er beskrevet. Moderorganisasjonen BKF har kunnet spisse sitt hovedfokus på menighetsarb eidet og Kirketorget. Datterorganisasjonen Akasia har kunnet konsentrere seg om bygninger, barnehager, gravplass- og gravferdsforvaltning og regnskap. Ble stilt spørsmål I samtaler med PWC og KA er vi blitt gjort oppmerksom på at det kan stilles spørsmål ved om opprettelse av forvaltningsutvalget er i samsvar med Kirkelovens 13. Det stilles spørsmål ved om fellesrådet hadde anledning til å delegere så mye myndighet til forvaltningsutvalget som en gjorde. Spesielt handler det om hvem som har forvaltningsansvaret for gravplass og kirkebygg. Dette forvalteransvaret er nå tatt tilbake til fellesrådet. Men for ikke å få for mange saker i fellesrådet, er det også vedtatt at godkjenningssaker blir håndtert i Arbeids- og Administrasjonsutvalget. Arbeidet med en mulig selskapsdannelse av Akasia pågår fortsatt, sier Kjell Bertel Nyland. Endelig konklusjon på dette spørsmålet forventes i løpet av våren 2015. Bach fenget barna Johan Sebastian Bach var datidens store musikalske stjerne for snart 300 år siden. Men mu sikken hans lever intenst den dag i dag. Og når hans historie formidles til barn i Bergen Domkirke, fenges også byens barn. Oslos domorganist Kåre Nordstoga fyller kirkerommet med Bachs musikk samtidig som han selv spiller Bach. Skuespiller Liv Marie Skaare Baden går inn og ut av ulike roller med gnist og glød. Måten hun formidler musikken på får barna til å leve med. Når de til og med får ligge på mykt underlag fremme på scenen, tåler de en time musikkhistorie.
MUSIKKHISTORIE: Liv Marie Skaare Baden og Kåre Nordstoga lever seg godt inn i rollene som Johan Sebastian Bach og hans andre kone. FOTO: TOR KRISTIANSEN Jeg er ikke skuespiller selv, men det er veldig fint å være med i denne forestillingen og få den gode kontakten med barna. Jeg formidler biter av musikken og skaper en opplevelse for barna, sier Kåre Nordstoga. Kjærlighetsbrev Før har han spilt stykket i Oslo. Nå har Barnas Katedral hentet det over og viser det seks ganger denne uken i domkirken i samarbeid med Bergen kirkeautunnale. Skuespiller Liv Marie Skaare Baden begynner og slutter forestillingen som Johan Sebastian Bachs andre kone Anna Magdalena. Først finner hun ikke noteboken sin, dette kjærlighetsbrevet med en skattkiste av klaverstykker Johan Sebastian har skrevet til henne. Mens Kåre finner plassen ved ulike orgler i kirken, formidler Liv Marie Johan Sebastians barndom, ungdom og voksne liv. Hans foreldre dør tidlig og Johan Sebastian må flytte inn hos sin eldste bror. Han bor så langt unna at det er som å gå tre ganger til Vannkanten og tilbake. Den avstanden forstår barna. Eldstebroren er organist og vil lære ham å spille. Men han er sørgelig streng. Johan Sebastian må terpe og terpe på skalaen og får ikke spille etter noter. Johan Sebastian tar igjen ved å øve og øve. Lang vandring På grunn av sitt talent kommer han inn på en musikkskole, men for å komme dit må han gå en strekning som tilsvarer turen til Vannkanten 51 ganger. Sin første kirkelige stilling får han i Arnstadt. Der får han sitt eget orgel og kan øve så mye han vil. Maria Barbara er hans første kone. De får syv barn. Fire av dem lever opp og hun dør mens Johan Sebastian er på en av sine reiser. Hun er til og med begravet før han kommer hjem. Mobiltelefonen fantes ikke i de dager. Anna Magdalena er hans andre kone. Han er gravid hele tiden de første fem årene. I alt får de 13 barn og er gift i 29 år. Det vi først og fremst kan lære av Johan Sebastian Bach, er at han fulgte drømmen sin. Han var svært arbeidsom og satte seg høye mål. Han var et idol på sin tid, men fortsatt lever musikken hans. Han er i dag en av Europas mest kjente komponister, sier Liv Marie Skaare Baden da hun til slutt henvender seg til barna og har funnet igjen noteboken.
Skulpturen på plass igjen Denne uken kom stålskulpturen laget av kunstneren Nils Aas igjen på plass i atriet mellom de to kapellene på Møllendal. Dette er et særpreget kunstverk som vi er glad for å ha fått tilbake på plass, sier Ingebrigt Norbakken, leder for gravferd i Akasia. Skulpturen var opprinnelig en gave fra Bergen kommune, gitt da kapellene på Møllendal var nye. Skulpturen kom på plass i 1973 og besto av tre deler. Et opphøyet basseng var en del av skulpturen. Bassenget skapte lekkasjer og første til omfattende problemer i etasjen under. Det ble midlertidig løst ved at bassenget lenge sto uten vann. Ved siste rehabilitering på Møllendal ble skulpturen helt fjernet. Organist Anton Hagen har vært en pådriver for at den sentrale delen av skulpturen, stålkorset, skulle settes opp igjen. Til å begynne med var noen skeptisk ti l dette, da Møllendal skulle være livssynsnøytral. Hagen argumenterte for at om seremonirommene var livssynsnøytrale, trengte ikke det offentlige rommet rundt være det. Det synet ble støttet av Human-Etisk Forbund i Bergen. KUNST: Stålskulpturen lag av Nils Aas er nå på plass igjen. FOTO: TOR KRISTIANSEN Åpner for kolumbarium Bergen kirkelige fellesråd åpner for at det kan etableres kolumbarium i Bergen i fremtiden. Det går frem av høringsuttalelsen til NOU 2014: 2, Lik og likskap. Kolumbarium har vært tillatt etter tidligere tiders lovverk, og selv om det ikke er registrert noen etterspørsel i dag, vil muligheten for etablering av kolumbarium som et tilbud være en tilpasning til fremtidens behov, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndigheten i Bergen. I høringsuttalelse kommenterer BKF at det ønsker muligheten til etter hvert å åpne for nye gravleggingsformer. Vi ser pr i dag de første konturene av en endring i synet på graver. Det blir slettet flere graver og det tyder på at det tradisjonelle minnestedet med et gravminne pr grav kommer til å få svekket betydning. Vi ønsker å legge til rette for at brukerne av gravplassene har et reelt valg når det gjelder å finne den form for gravlegging som passer best, sier Anne Bjordal Jønsson.
Bergen har, som de andre store bykommunene, utfordringer i forhold til arealbehov til fremtidens gravplasser. Det er stort press på tilgjengelige arealer i sentrale områder, og selv om Gravplassmyndigheten jobber aktivt med å få avsatt gravplassarealer som del av infrastrukturen når nye byområder planlegges, ser vi at utviklingen er nødt til å gå mot mindre arealkrevende gravleggingsformer i fremtiden. Selv om denne utviklingen skjer langsomt, ønsker vi ikke at lovverket skal bremse en naturlig utvikling så lenge hensynene til verdighet og likeverd ivaretas. Kolumbarium er en vegg eller et byggverk med nisjer der en lukker eller murer inne urner med aske etter kremasjon. Her i Bergen har vi det gamle kolumbariet på Solheim, som er utformet som en urnehall. Den ble tatt ut av bruk i forbindelse med lovendringen i 1997. Kolumbariet på Solheim er et vakkert sted, om enn i skrøpelig forfatning i dag. Om dette noen gang blir tatt i bruk igjen som kolumbarium er ikke gjort noen vurdering av, men moderne kolumbarier utformes i dag i stor grad som åpnere og enklere tilgjengelige anlegg, sier Anne Bjordal Jønsson. Det finnes også mange innendørs kolumbarier i Europa, bl.a. i gamle kirker, utelukker hun likevel ikke at den gamle urnehallen vil kunne brukes med lukkede nisjer og adgangskort. Før var kolumbariet en foreløpig gravplass. Urnen sto der til å begynne med og kunne siden legges i en ordinær gravplass. Nå er det mer aktuelt å gjenmure nisjene slik at urnen oppbevares permanent. De står i en åpen vegg utendørs og pub likum kan se veggen slik de i dag ser de ulike gravene på en gravplass. Åpner for askespredning på gravplassen Bergen kirkelige fellesråd åpner for askespredning på gravplassen som et alternativ i fremtiden. Dette går frem av rådets høring til utredningen «Lik og likskap». Et skogholt på gravplassen med rennende vann vil kanskje være det beste, gjerne også med mulighet for å senke asken i vann. Området må være tydelig avgrenset og merket, slik at publikum ikke beveger seg der om de ikke har ønske om det. Estetisk kan en slik askespredningsplass være et positivt element i landskapet på gravplassen, sier Anne Bjordal Jønsson, leder for Gravplassmyndighet i Bergen. Egne områder for askespredning inne på gravplassen er etablert flere steder i utlandet. Dagens krav til at asken må spres på åpent hav eller på høyfjellet stiller samtidig et krav til at pårørende har en fysisk mulighet til å komme seg til disse stedene.
NYE TRENDER: Vi følger med på utviklingen av gravleggingsformer i andre land, spesielt i v åre naboland, sier Anne Bjordal Jønsson. En hindring Vi erfarer at de geografiske kravene hindrer valg av askespredning for enkeltpersoner som ville ønsket dette hvis det fantes et enklere alternativ for selve spredningen. Vi ser også at dagens regler er en hindring for pårørende som har vansker med å få gjennomført askespredningen, sier Anne Bjordal Jønsson. Bergen kirkelige fellesråd uttrykker også i høringsuttalelsen at det ønsker at forvaltning av askespredning overføres fra fylkesmennene til den lokale gravferdsforvaltningen. Bakgrunnen er at vi ser på askespredning som en gravferdsform, og at det er enklere for publikum å finne frem hvis ansvaret for alle gravferdsformer er samlet i én forvaltningsinstans. Følger utviklingen Når vi uttrykker positivitet til å åpne opp for alternative gravleggingsformer, er ikke det nødvendigvis på grunn av en stor etterspørsel. I vårt daglige gravferdsfaglige virke møter vi mennesker med ulik bakgrunn og varierende livserfaringer. Vi følger med på utviklingen av gravleggingsformer i andre land, spesielt i våre naboland, sier Anne Bjordal Jønsson. Hun peker på at vi lever i et livssynsmangfold og gravferdsforvaltningene har en lang tradisjon både som kulturbærere og i å sikre alle den samme verdighet ved livets slutt, uansett livssyn og verdivalg. Utviklingen skjer langsomt innenfor gravferd og gravplasser, og tradisjonene er kanskje noe av det viktigste vi griper til ved dødsfall. For Gravplassmyndigheten er det likevel et viktig prinsipp at alle skal kunne få den gravlegging de selv ønsker, uansett om det er en kistegrav, urnegrav eller andre alternative gravformer, så lenge vi tar vare på verdigheten, sier Anne Bjordal Jønsson. Månedens smil «Hva har du drevet med før?» spurte arbeidsgiveren den unge mannen som søkte jobb hos ham. «Jeg har vært tømmerhogger i Sahara». «Men der er det jo ingen trær». «Ikke nå lenger», svarte den unge mannen. Tilsettinger i BKF fra 1. Sept. 2014 Gro Eman - 80 % fast stilling som kateket/ menighetspedagog Arna menighet - fra 01.10.2014 Nina Jenny Tresvik Monstad - 80 % fast som menighetspedagog Salhus menighet - fra 01.01.2015 Åshild Torsnes Espeland - 35 % som menighetspedagog Fridalen menighet 01.10.2014 Åsta Årøen - 30 % frivillighetskoordinator Årstad menighet 01.10.2014 Åshild Torsnes Espeland - 20 % menighetspedagog Årstad menighet 01.10.2014 Tilsettinger i Akasia i høst Crystal Cortes, førskolelærer i 100 prosent stilling i Neshaugane barnehage fra 28. 7.
Elena Dantsevich, assistent i 100 prosent Domkirken barnehage fra 1. oktober. Marit Hagesæter Aasgard 100 prosent stilling som barne- og ungdomsarbeider i Søreide barnehage fra 28. juli. Mette Fagerlie Nilsen i 30 prosent stilling som assistent i Landås barnehage fra 30 juli. Ninoska Sanchez Lillo i 80 prosent stilling som assistent i Nygård barnehage 28. juli.. Ida Maria Naustheller i 100 prosent stilling som førskolelærer i Landås barnehage fra 28. mai.