Veiledning ved dødsfall

Transkript

1 Kirkegårdskontoret Veiledning ved dødsfall

2 Til etterlatte ved dødsfall: Å miste noen kan være vanskelig. I tillegg til sorgen er det også mange praktiske spørsmål som må avklares. Det er ofte lettere å ta stilling til mange av disse spørsmålene dersom man har snakket om personlige valg og ønsker på forhånd. Dette heftet er laget som en veiledning for dem som har ansvar for å ordne med begravelse eller kremasjon etter et dødsfall. Når noen dør: Ved dødsfall er det mest vanlig at de etterlatte henvender seg til et begravelsesbyrå for å få hjelp til alle praktiske spørsmål, men det er mulig for de etterlatte å ta hånd om en eller flere av oppgavene selv. Ved dødsfall i hjemmet må man kontakte lege for å få en legeerklæring (dødsmelding). Dersom dødsfallet skjer i en institusjon vil personalet ordne dette. Legeerklæringen leveres til lensmannen eller skifteretten på dødsstedet. Begjæring om gravlegging: Ved dødsfall må det skriftlig erklæres hvem som skal sørge for gravferden. Samme person må også begjære gravlegging eller kremasjon til kirkegårdsmyndighetene. Skjema Begjæring om gravlegging og/eller kremasjon skal fylles ut og leveres i god tid før gravferdsseremonien til kontoret på Haslum krematorium. Dette ordner vanligvis byråene med. Begravelse eller bisettelse skal skje senest åtte dager etter dødsfallet. Det skal tungtveiende grunner til for å få utsatt seremonien.

3 Seremoni: Til seremonien benyttes som oftest et kapell eller en av kirkene. Seremonien legges opp mest mulig i samsvar med den avdødes ønsker og livssyn. Kapellene er åpne for alle, men kirkene kan bare benyttes til kirkelige handlinger. Hvilken begravelsesform og seremoni som skal benyttes må avgjøres før seremonien bestilles. Det fins to alternativ: Begravelse Begravelse er den eldste gravleggingsformen i Norge. Etter seremonien i kapell/ kirke føres kista til gravstedet hvor jordpåkastelse og senking foregår. Etter at graven er fylt igjen legges blomstene fra seremonien oppå graven. Bisettelse med kremasjon og etterfølgende urnenedsettelse Kremasjon brukes i stadig økende grad i Norge. Seremonien er den samme som ved begravelse, men jordpåkastelse og eventuell senking av kista foregår inne i kapellet. Etter kremasjonen blir urnen oppbevart på en betryggende måte til urnenedsettelsen finner sted. Den som skriver under på Begjæring om kremasjon har også disposisjonsretten til urnen. Etter ca 4 uker sendes en informasjon til den ansvarlige om den videre gangen i prosessen. Urnenedsettelse skal finne sted senest 6 måneder etter dødsfallet.

4 Valg av gravsted: Det skal foreligge et dødsfall før man kan ta ut en grav. Gravlegging skal finne sted på en offentlig kirkegård, primært på den avdødes hjemsted. Kirkegårdsmyndigheten kan gjøre unntak vedrørende gravstedet. Alle kan gravlegges på kirkegården uansett livssyn og gravferdsseremoni. Loven sier at alle som bor i kommunen ved sin død har rett til fri grav. En grav skal ha én ansvarlig person, som disponerer gravstedet etter lover og regler i fredningstiden som er 20 år. Hvor gravlegging skal skje avhenger av om det allerede finnes et gravsted i familien som kan benyttes, eller om det skal være et nytt gravsted. Gravlegging i en eksisterende festet grav medfører at graven må festes videre og blir ikke en frigrav. Det skilles mellom urnegrav og kistegrav, og mellom enkle og doble kistegraver. Det kan settes ned urner i en kistegrav, men ikke kiste i en urnegrav. Kirkegårdskontoret kan være behjelpelig med å finne alternativ. 4

5 I Bærum har vi følgende former for gravlegging: Kistegrav: I en enkel kistegrav er det plass til én kiste og flere urner. Urnegrav: I en urnegrav er det plass til fire urner. Fredningstiden for både kisteog urnegraver er 20 år. Anonym grav: En grav uten navn. Gravlegging foretas uten at pårørende er tilstede, eller får vite nøyaktig hvor graven er. Navnet minnelund: Urnegrav med felles minnesmerke/felles gravminne som ikke er anonym. Feltet er ferdig utstyrt med gravminne hvor navn påføres. Kirkegården eier gravminnet og er ansvarlig for planting og stell. Gravsted for spedbarn: Spedbarn som dør eller er dødfødte kan enten gravlegges i egen grav, familiegrav eller anonymt i minnelund. Noen kirkegårder har egne gravfelt med barnegraver. Spredning av aske: Etter søknad til Fylkesmannen på stedet hvor en ønsker å spre asken, kan det gis tillatelse til at den som sørger for gravferden sprer asken for vinden. Fylkesmannen setter vilkår for tillatelsen.

6 Frigrav, fredningstid og feste av grav: Alle som ved sin død var bosatt i kommunen har rett til fri grav, dvs. en enkeltgrav med plass til en kiste eller urne. Dersom det ønskes en kistegrav ved siden av, blir dette en festet grav, som det må betales festeavgift for. Det kan ikke kreves festeavgift for frigraven i fredningstiden, dvs. den tiden graven er fredet inntil ny gravlegging kan skje. I Bærum er fredningstiden 20 år både for kiste- og urnegrav. En grav som tas i bruk for ny urnenedsettelse før fredningstiden er ute, blir fortsatt frigrav i 20 år fra siste urnenedsettelse. Når fredningstiden går ut kan en frigrav festes. Det inngås avtale for et visst antall år som det så betales festeavgift for. Ved spørsmål kontakt kirkegårdskontoret. Feste av grav: Alle graver skal ha en ansvarlig person som fester, med unntak av anonyme graver og grav med felles minnesmerke. På et nytt gravsted er det som oftest den som underskriver og ordner med seremonien som blir ansvarlig for gravstedet. Den som er fester av gravstedet har rett til å bestemme hvem som skal gravlegges i graven og forsyne graven med gravminne og ellers rå over den. Festeren har plikt til å holde graven i hevd. Bare en person kan være fester. Når fester dør skal dødsboet gi kommunen melding om hvem festet ønskes overført til. Når festetiden er ute blir gravansvarlig kontaktet med spørsmål om festet skal fornyes eller ikke. 6

7 Istandsetting av graven: Etter gravlegging blir graven planert og tilsådd av kirkegårdsbetjeningen. Graveier/ fester er ansvarlig for å holde graven i hevd. Graveier kan utstyre graven med gravminne som skal godkjennes og monteres etter anvisning fra Bærum kommune. Gravminnet er graveiers eiendom og ansvar, og det skal være forsvarlig sikret etter gjeldende regler. Gravminner: Leverandør av gravminner vil være behjelpelig med tekst og utforming av gravminne. Driftsleder på kirkegården kan opplyse om gjeldende regler. Generelle regler for størrelse på gravminner: Det er fastsatt generelle regler for størrelsen på gravminner for kistegrav og urnegrav, se vedtekter for kirkegårdene i Bærum, eller spør driftsleder på kirkegården. Særbestemmelser: Alle kirkegårdene har noen gravfelt med særbestemmelser for gravminnene. På Steinsskogen gravlund er det egne bestemmelser som avviker fra de generelle på alle gravfeltene. For nærmere opplysninger, se vedtektene for kirkegårder i Bærum, eller spør driftsleder på kirkegården. Sikring av gravminner: Stående gravminner i stein skal være festet til et fundament i stein med minst to 15 cm lange og 12 mm tykke syrefaste bolter. Faststøping av gravminne godtas ikke som fundamentering. Fundamentet skal ikke være synlig over bakken.

8 Avtale om stell: Kirkegårdskontoret har ulike tilbud med avtale om stell av graven mot betaling. Det kan opprettes gravlegat som dekker stell av grav over flere år, eller man kan betale for ett år av gangen. Telefonnumre: Spørsmål om grav og gravstell rettes til Bærum kommune, kirkegårdskontoret. Mer informasjon om kirkegårdene, vedtekter, priser osv. finnes på Bærum kommunes nettsider: søkeord kirkegård. Bryn kirkegård - befolkningen i Bryn, Helgerud og Lommedalen sogn Tlf Haslum kirkegård - befolkningen i Haslum sogn Tlf Tanum kirkegård - befolkningen i Tanum sogn Tlf Steinsskogen gravlund - befolkningen i Østerås, Grinilund, Jar, Høvik og Lysaker / Snarøya sogn Tlf Haslum krematorium - tlf , Fax Foto: Alf M. Andreassen, Kaia Gunby Berger, Allan Sønderby, Eva M. Larsen Kirkegårdskontoret Olav Ingstadsvei 2, 1352 Rud. Telefon: E-post: kirkegaardskontoret@baerum.kommune.no