GJERSTAD KIRKEGÅRD OG KIRKE.

Transkript

1 GJERSTAD KIRKEGÅRD OG KIRKE. FESTING AV GRAVPLASS Ordet feste tilsvarer reservere eller bygsle. Man reserverer gravplassen slik at den ikke kan gjenbrukes før man selv vil. Den som er oppført som fester er ansvarlig for gravplassen, og er den fellesrådet forholder seg til i alt som har med denne gravplassen å gjøre. FESTER De etterlatte avgjør selv hvem som skal være fester for en grav. I mange sammenhenger ønsker gjenlevende partner å være fester, men noen velger den eldste i neste slektsledd, andre den yngste til å være fester. Enkelte ganger opplever vi at de etterlatte ikke blir enige om hvem som skal være fester. Da kontakter vi en ansatt i kommunen som er tillagt retten til å avgjøre slikt. Endring av en festeavtale må gjøres skriftlig. ANTALL GRAVER MAN KAN FESTE Når en avdød skal gravlegges, ønskes det ofte å feste gravplassen ved siden av til ektefelle/partner. Her i Gjerstad kan det ikke reserveres mer enn 1 grav! BESTILLE GRAVPLASS? Det er ikke anledning til å feste nye gravplasser uten at dette knyttes til et dødsfall, men man kan selvsagt fortsette å feste så mange gamle gravplasser som man ønsker dersom det allerede er festet. TID Det er egentlig en grense på 60 år på festing av gravplasser. Etter 60 år må det formelt søkes fellesrådet i kommunen om videre festing. PRIS Pr dato koster det kr 4.000,- å feste en gravplass i 10 år. Det er viktig å merke seg at det her er tale om gravplass og ikke gravstein. Selv om to avdøde har felles gravstein er det fortsatt to gravplasser man fester. FRIGRAV Dersom en avdød gravlegges i en ny grav, har man rett på en gravplass uten å betale for den i 20 år. Etter disse årene må man betale hvis man vil beholde plassen. Hvis man ønsker å reservere en plass ved siden av den avdøde, må man feste denne plassen, og betale for den på vanlig måte fra dag 1. En person som legges i en grav som er festet fra før, har ikke rett på fri grav og må betale feste ut fredningstiden.

2 KULTURGRAV Enkelte gravminner har en utforming som gjør at det er viktig å ta vare på disse for ettertiden. Dette gjelder bl.a. mange jernkors, men det er ikke slik at alle jernkors er å betrakte som kulturgraver. Også andre gravminner kan bli omdefinert til kulturgrav. Det er menighetsrådet som avgjør hva som skal være kulturgrav, og dermed overtar rådet ansvar for gravplassen. NAVN PÅ GRAVSTEIN Det er tillatt å føre på de navn man ønsker på en gravstein så lenge de ikke står på en gravstein et annet sted. Hvis f.eks. ektefelle døde for lenge siden og er gravlagt et annet sted i landet, og den gjenlevende har flyttet til Gjerstad og ønsker å gravlegges her, kan steinen flyttes fra det stedet den står, settes opp her og det siste navnet føres på. Alternativt kan man selvsagt fjerne den opprinnelige steinen og sette opp en helt ny stein. Man kan også foreta symbolsk flytting. STØRRELSE PÅ GRAVMINNE En gravstein kan veie opp til 300 kg, max. bredde 85 cm, max. høyde 150 cm, max. tykkelse 60 cm og max. volum 0,2 kubikk. Steinen skal sikres med forskriftsmessig fundament og stålbolter som forbinder fundament og gravminne. Rammen rundt gravminnet kan ikke være mer enn 60 cm fra bakkant av støtten og ikke bredere enn gravminnet. Rammen skal graves ned, slik at det går jevnt med bakken. MATERIALE Det mest vanlig er å bruke ulike former for stein. Dette kan kjøpes av ulike leverandører, bl.a. oss, eller man kan benytte naturstein. Hvis man ønsker andre materialer (tre, glass, metall etc) må man kontakte fellesrådet om dette. GJENSÅING Dersom begravelsen foretas før påske, blir jordhaugen på graven slettet utover og gravplassen blir sådd igjen inneværende sommer. Hvis ikke, ventes det til neste sommer. Dette er fordi prosessen med at jorda synker skal være kommet så langt som mulig før vi sår igjen. LEGAT Et legat i denne sammenhengen er et gravsted hvor fester har satt av penger på en egen konto og overlatt til fellesrådet å stelle gravstedet. Det inngås en egen avtale med fellesrådet om disposisjon av fondet og hvilke tjenester som skal ytes. GRAVSTELL Menigheten tilbyr stell av gravsteder som en ekstratjeneste. Se eget punkt (gravlegat) om dette.

3 GJENBRUK Som hovedregel kan man bruke en gravplass på nytt etter 20 år. Da er alt gått tilbake til jord igjen, og en ny kiste kan graves ned. Dersom man ønsker å sette ned en urne etter kremasjon på dette gravstedet, kan dette om nødvendig gjøres med en gang. Det er kun fester som kan avgjøre at gravplass skal gjenbrukes. Men på vår kirkegård er det slik at det kan være 40 år før gravstedet kan brukes om igjen. Kontakt kirkeverge eller kirketjener for mer informasjon om dette! GRAVPLASS En gravplass er det stedet avdøde blir begravd. Denne var tidligere 1,2x2,5m som er det vanligste på den eldste delen av kirkegården. Nå er området øket til 1,5x3m, noe som fører til at enkelte gravplasser på de eldste feltene ikke kan gjenbrukes. Det er viktig å være klar over at når f.eks. den avdødes partner i sin tid gravlegges ved siden av, fester man to gravplasser selv om man har felles gravstein. GRAVSTED Et gravsted består av to eller flere gravplasser som har felles gravstein. Man fester vanligvis alle gravplassene som tilhører denne gravsteinen, men etter festeutløp kan det være mulig å slette enkelte gravplasser slik at man bare fester den plassen gravsteinen står på. SLETTING AV GRAVPLASS Hvis man ikke ønsker å feste en gravplass lenger, slettes denne. Det betyr at vi tar bort gravsteinen dersom det står en slik på denne gravplassen, og gjør gravplassen klar for offentlig gjenbruk. Vi har fortsatt oversikt i data-arkivet vårt hvem som gjennom tider er gravlagt på denne konkrete plassen. Gravminnet er familiens eiendom og kan derfor hentes hos oss. SYMBOLSK LIKFLYTTING I dagens samfunn er vi mye mer mobile enn tidligere. Det betyr at f.eks. gjenlevende ektefelle ikke nødvendigvis blir boende på samme sted som avdøde ble begravet. Det er derfor mulig å flytte gravsteinen til et nytt sted. Det er ikke lov å grave opp en kiste eller urne og flytte den, men man kan ta med jord fra den opprinnelige gravplassen i ei urne og sette denne ned på den nye gravplassen. Dette skal symbolisere flyttingen. Det må søkes fellesrådet i den kommunen man vil foreta denne symbolske flyttingen til. KREMERING Kremering betyr at man blir brent i en ovn i stedet for å bli gravlagt i en kiste. Ved kremering legges asken i ei urne. Denne urna blir satt ned på gravplassen. Kremering skjer vanligvis i etterkant av begravelsen ved at man bærer kista ut av kirka og inn i den ventende bårebilen. Det er imidlertid mulig å foreta begravelsen etterpå, og sette ned urna som en del av hele seremonien.

4 HJELP TIL GRAVPLASS Det er festers ansvar at en gravstein står riktig og ikke utgjør noen fare for de som ferdes på kirkegården. Dersom vi ser en gravstein som utgjør slik fare, vil vi ta kontakt med fester. Dersom fester selv ikke har mulighet til å rette opp gravsteinen kan vi gjøre dette mot regning. I Gjerstad tar vi 500,- for denne jobben!

5