Dok.id.: 1.2.2.1.9.4 Spisepause for vaktmestere og andre Utgave: 1 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 31.03.06 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Sidenr: 1 av 5 SPISEPAUSE INKLUDERT I ARBEIDSTIDEN OG FLEKSTID VAKTMESTERE OG ANDRE ANSATTE Fylkesrådet har behandlet to saker om å inkludere vaktmeste og andre ansatte i ordningen med fleksitid og spisepause inkludert i arbeidstiden. Fylkesrådet har vedtatt at spisetiden kan inkluderes i arbeidstiden for vaktmestre og andre ansatte, dersom det kan gjennomføres uten at driften påvirkes. Det samme gjelder fleksitid../. Det fremgår av vedlagte saksfremlegg hvilke momenter som skal vurderes for å få gjennomført slik ordning. Med vennlig hilsen Tor Ødegård Personal- og organisasjonssjef Trine Hennig Juridisk rådgiver
Side : 2 av 5 TROMS FYLKESKOMMUNE Personal- og organisasjonssenteret NOTAT Til: Kopi til: Fra: Videregående skoler Bygg- og eiendomssenteret Eva Watten, PO-senteret Løpenr.: 021251/05 Saknr.: 05/02852-002 Ark.nr.: Dato: 02.11.2005 1. SPISEPAUSE INKLUDERT I ARBEIDSTIDEN 2. INNFØRING AV FLEKSITID FOR VAKTMESTERNE 1. Spisepause. Bakgrunn Vaktmestrene tilsatt i har i dag ikke inkludert spisepausen i arbeidstiden. Vaktmestrene har gjennom Fagforbundet har ved flere anledninger fremsatt krav om at spisepausen skal inkluderes i arbeidstiden. Av de fylkeskommunalt ansatte er vaktmestrene en av de få gruppene som ikke har spisepausen inkludert i arbeidstiden. Øvrige ansatte har etter en konkret vurdering av deres arbeidsforhold fått spisepausen inkludert i arbeidstiden. Fylkesrådet fattet i sak 279/04 vedtak om at renholdere som endrer arbeidsavtalen sin fra redusert arbeidsår til ordinært arbeidsår, vil kunne få spisepausen inkludert i arbeidstiden. Grunnlag I arbeidsmiljølovens 51 nr. 1 første og tredje ledd reguleres arbeidstakernes rett til hvile- og spisepauser. Det heter i disse bestemmelsene: Første ledd: Dersom arbeidstiden er minst 5 ½ time i døgnet, skal arbeidet avbrytes med minst en hvilepause. Pausen fastsettes ved skriftlig avtale mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerne eller deres tillitsvalgte, men slik at pausene til sammen skal være minst ½ time hvis arbeidstiden er minst åtte timer i døgnet. Blir partene ikke enige treffer Arbeidstilsynet avgjørelsen. Når hensynet til arbeidstakernes helse tilsier det, kan Arbeidstilsyne påby en annen ordning enn det partene har avtalt. Tredje ledd: Når virksomhetens art gjør det nødvendig, kan arbeidsgiveren i stedet for pause som nevnt i første ledd, la arbeidstakerne innta sine måltider i pauser under arbeidets gang og slik at arbeidstakerne, om nødvendig, hele tida må oppholde seg på arbeidsstedet. I slike tilfelle og i tilfeller der det ikke finnes tilfredsstillende spiserom eller hvilerom, skal pausen ansees som en del av arbeidstida.
Side : 3 av 5 Første ledd sier at arbeidet skal avbrytes av minst en pause når den daglige arbeidstiden er over 5 ½ time. I bestemmelsens tredje ledd åpnes for at denne pausen kan legges i arbeidstiden. Vurdering. Det er lagt til grunn at spise-/pauserommene ved samtlige fylkeskommunale arbeidsplasser (skoler og fylkeshus) er tilfredstillende slik at ingen arbeidstakere må forlate arbeidsplassen for å spise. Vaktmestrene har imidlertid opplyst at de i stor grad blir kontaktet i spisepausen for å utføre arbeidsoppdrag og ulike oppgaver. De hevder derfor at det er grunnlag for å oppholde seg på arbeidsstedet under arbeidets gang, slik at de kan innta sine måltider under arbeidets gang. Som det fremgår ovenfor har øvrige tilsatte ved Fylkeshuset og driftspersonale knyttet til administrasjonen ved skolene, spisepausen inkludert i arbeidstiden. Når vaktmestergruppen ikke har spisepausen inkludert i arbeidstiden, fremstår det som en forskjellsbehandling som det er vanskelig å gi en saklig begrunnelse for. Det er videre på det rene at de faktisk blir forstyrret ved at de blir kontaktet av lærere/elever i pausen sin, med forespørsler om å utføre for å utføre forskjellige oppdrag. Konklusjon Det anbefales på denne bakgrunn at vaktmestrene får spisepausen inkludert i arbeidstiden. 2. Innføring av fleksitid for vaktmestre. Bakgrunn Fleksitidsordning er en måte å gjennomsnittsberegne arbeidstiden slik at den enkelte arbeidstaker over en periode kan innarbeide perioder/dager med fri utover de feriedagene som ferieloven åpner for og fridager i forbindelse med høytider. I har en hatt fleksitidsordning for enkelte arbeidstakergrupper i en årrekke. Stadig flere arbeidstaker grupper er blitt omfattet av ordningen, og i fylkesrådets vedtak 279/05 ble det åpnet for at renholdspersonalet i skolene kunne benytte fleksitidsordningen, i den grad det var forenlig med daglig drift. Det er ikke gitt anledning for vaktmestrene i å benytte seg av den retten som arbeidsmiljøloven gir arbeidstakerne til å inngå avtale om fleksibel arbeidstid. Fra arbeidsgivers side har begrunnelsen for å opprettholde normal arbeidstid for vaktmestrene vært at de har arbeidsoppgaver som ikke er egnet for fleksitid. Arbeidsgiver har bygget sin vurdering på at hensynet til daglig drift, med arbeidsoppgaver knyttet til klargjøring, måking osv tilsier at det hensiktsmessig og nødvendig at vaktmestrene har fast arbeidstid og er tilstede på arbeidsplassen til faste tider. Fleksitid, med mulighet for avspasering og uttak av fridager vil etter arbeidsgivers vurdering medføre store praktiske ulemper for driften, og har derfor ikke vært ansett som egnet for denne gruppen. Det er også flere andre arbeidstakergrupper som ikke har adgang til å benytte seg av arbeidsmiljølovens muligheter til å benytte fleksitid, med grunnlag i at det ikke er forenlig med arbeidets karakter. Felles for disse gruppene er da også at de, etter arbeidsgivers vurdering har arbeidsoppgaver som ikke er forenlig med gjeldene fleksitidsordning. Disse gruppene er bl. annet lærere og ansatte på tannklinikkene.
Side : 4 av 5 Det er fremsatt krav gjennom Fagforbundet om at det innføres fleksitid for vaktmestrene. Grunnlag Arbeidsmiljøloven 47 nr. 2, d hjemler inngåelse av avtale om fleksitid. På dette grunnlag er det utarbeidet et fleksitidsreglement i. I reglementet er det gitt adgang til å opparbeide fleksitid mellom kl. 15.00/15.45 og kl 20, og mellom kl 07.00 og 08.00 på hverdager. Inntil 5 timer fleksitid på lørdager mellom kl 07.00 og kl 18.00 kan også opparbeides. Reglementet gir mulighet for å opparbeide inntil 24 dager fri pr. år. Reglementet forutsetter at arbeidstaker er tilstede i kjernetiden, dvs mellom kl. 0900 og kl.14.30. Vurdering For arbeidstakerne oppleves fleksitidsordninger som et gode både fordi det gir den enkelte frihet i forhold til når arbeidsdagen begynner og avsluttes, og fordi det gir gode muligheter for den enkelte til å opparbeide fridager som kan tas ut etter avtale med arbeidsgiver. En god fleksitidsordning er også et godt personalpolitisk virkemiddel og hensiktsmessig i rekrutteringsarbeid. I utgangspunktet tilsier de arbeidsoppgavene som vaktmestrene har at en ordning med fleksitid i de fleste tilfeller ikke vil være hensiktsmessig. Det er ikke skjedd noen endringer i vaktmestrenes arbeidsoppgaver som skulle tilsi at arbeidsgiver vurderer hensiktsmessigheten av ordinær arbeidstid annerledes enn tidligere. De utfører praktiske oppgaver som er knyttet til daglig drift og som bare kan utføres i enhetens åpningstid. Det er likevel klart at mange arbeidsoppgaver, som f. eks. er, knyttet til vedlikehold kan utføres utenfor ordinær arbeidstid. Det kan derfor åpnes for at det kan inngås avtale om fleksitid for vaktmestrene tilsatt i Troms fylkeskommune. Adgangen til å inngå slik avtale må imidlertid begrenses til de tilfellene der det lar seg gjennomføre. Adgangen må tilpasses den enkelte enhet og de arbeidsoppgaver den enkelte har. Konklusjon I den grad det lar seg gjennomføre på den enkelte arbeidsplass, gis vaktmestrene mulighet til å ta ut fleksibel arbeidstid. Forslag til vedtak. 1. Vaktmestrene tilsatt i får spisepausen inkludert i arbeidstiden. 2. Vaktmestrene tilsatt i gis etter en vurdering av den enkeltes arbeidsoppgaver mulighet til å benytte seg av fleksitidsordningen. Kryssreferanser Eksterne referanser
Side : 5 av 5