Ytringsfrihet i arbeidsforhold Tillitsvalgtkurs Modul II Gardermoen, 9. november 2017 Advokat/rådgiver Hege Synne Rahm, Jus og Arbeidsliv
George Orwell: 1984
Hva skal vi gjennomgå? Arbeidstakerens ytringsfrihet i lys av: Arbeidstakerens lojalitetsplikt Arbeidstakerens plikt til å varsle Arbeidstakerens rett til å varsle
Hva omfatter ytringsfriheten? Grunnloven 100 Ytre seg på egne vegne Uttale seg og uttrykke seg Opplysninger, ideer, meninger, budskap Forholde seg taus Verbale og non-verbale ytringer Motta andres ytringer (informasjonsfrihet)
Hvorfor er ytringsfriheten beskyttet? 1. Sannhetssøken 2. Den personlige autonomi/frihet/selvutfoldelse 3. Demokrati
Unntak fra ytringsfriheten krever rettslig grunnlag Hovedregel: Ytringsfrihet Unntak krever et rettslig grunnlag Lovgivning Ærekrenkelser mv (straffeloven) Legers taushetsplikt (helsepersonelloven 21) Avtaler om taushetsplikt Eks. forretningshemmeligheter Ulovfestede regler om arbeidstakers lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver
Lojalitetsplikten i arbeidsforhold Lojalitetsplikten har sammenheng med tillitsforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker Lojalitetspliktens rettslige grunnlag: Arbeidsavtalen Skriftlige retningslinjer Ulovfestet rett
Ansattes ytringsfrihet Vid adgang til å uttale seg Politiske og faglige ytringer Faktiske forhold Forhold på egen arbeidsplass Forhold på eget fagområde
Hvilke formål tjener en helsepolitisk debatt? Disponere ressursene hensiktsmessig Påpeke og forbedre svakheter Belyse konsekvenser, som gir bedre avgjørelsesgrunnlag Fremme befolkningens tillit til helsevesenet
Når opptrer en arbeidstaker illojalt? Forarbeidene til endringene i Grunnloven 100 om ytringsfrihet: Det bør som utgangspunkt bare være ytringer som påviselig skader eller påviselig kan skade arbeidsgiverens interesser på en unødvendig måte som må anses som illojale Sivilombudsmannen: Åpenbar risiko for skade på arbeidsgivers legitime og saklige interesser Skal mye til før grensene for den ansattes ytringsfrihet er overskredet
Ble truet til taushet (DN) 28.9 orienterte seksjonsoverlege dr.med. Sigurd Sparr ved geriatrisk seksjon på medisinsk avdeling på UNN UNN-sjef Tor Ingebrigtsen skriftlig om en kronikk som skulle trykkes i Nordlys. Han ble da truet med skriftlig advarsel om den kom på trykk. Sparr trakk sin signatur som følge av dette. Du fikk en muntlig advarsel i januar. Hvis dette settes på trykk, kan jeg ikke se at jeg har annet valg enn å gi deg en skriftlig advarsel.
Sivilombudsmannen Typisk situasjon: Klage etter at lederen kaller inn ansatt «på teppet» etter uttalelser Sivilombudsmannen kan ikke treffe bindende avgjørelser Sivilombudsmannen kan kritisere og eventuelt be arbeidsgiver endre avgjørelsen/rette opp
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck)
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Intervju 25. oktober 2013: «Som fagpersoner er vi forpliktet til å si fra om de faglige konsekvensene en slik politikk vil gi. Dette er ikke en pasientgruppe som kan kjempe for egen livskvalitet, omsorg og helse. De er totalt prisgitt samfunnets prioriteringer, presiserer Bjørn Lichtwarck, som i tillegg til sykehjemslege er fastlege og rådgivende lege i Demensteamet i Rana.» Leserinnlegg 3. desember 2013: Tittel: «Nedleggelse av sykehjemsplasser vil medføre økte lidelser for den mest sårbare delen av befolkningen». «Det er mulig å foreta valg i budsjettet som ikke så dramatisk rammer de skrøpeligste og minst taleføre i samfunnet. Å fremstille det for befolkningen og politikerne som om en ikke har et valg i det hele tatt, er en falsk premiss.»
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Skriftlig tilrettevisning fra Rana kommune Instruks: rådmannen som skulle orientere offentlig på kommunens vegne om budsjett og økonomi Faglig uenighet først søkes løst via tjenestevei Forventet en høyere grad av lojalitet av lederne Legeforeningen anmodet arbeidsgiver om å trekke tilbake tilrettevisningen. Klage til Sivilombudsmannen
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Lichtwarcks argumenter: - Han hadde ikke uttalt seg på vegne av helseseksjonen i kommunen, men som ansatt i kommunens helsetjeneste. - Selv om det fremgikk av både leserinnlegget og intervjuet at han var sykehjemslege, mente han at det ut fra form og innhold ikke var risiko for at leserne ville anta at han ga uttrykk for kommunens syn. - Han hadde ikke handlet i strid med lojalitetsplikten eller interne retningslinjer.
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Sivilombudsmannens vurderinger: Lojalitetsplikt betyr ikke at arbeidsgiveren har adgang til å regulere eller sanksjonere ytringer som ansatte fremsetter på egne vegne. Det vil ofte være nettopp i egenskap av å ha førstehåndskjennskap til området at den ansattes ytringsfrihet har betydning i den offentlige debatten. Ansattes ytringsfrihet kan bidra til å motvirke og avdekke ulovlige eller kritikkverdige forhold.
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Uttalte legen seg på vegne av kommunen? Avgjørende hvordan ytringen er egnet til å bli oppfattet: Ytringens innhold Sammenhengen Bildebruk Hvordan den ansatte presenterer seg selv Identifikasjonsfare
Sivilombudsmannens sak 2014/379 (Lichtwarck ) Avveiningen mellom den ansattes ytringsfrihet på den ene siden og lojalitetsplikten til arbeidsgiveren på den andre siden må være konkret. Det er i utgangspunktet arbeidsgiveren som må bevise at ytringen påfører eller kan påføre virksomheten skade. Må foreligge en åpenbar risiko for skade på arbeidsgiverens saklige og legitime interesser.
Varslingsplikt helsepersonelloven 17 Plikt til å informere tilsynsmyndighetene om forhold som kan medføre fare for pasientsikkerheten Plikten går foran lojalitetsplikten, eventuelle klausuler i arbeidsavtalen mv. Arbeidsgiver kan ikke pålegge arbeidstakeren å tie om uforsvarlige forhold
Varslingsregler og vern mot gjengjeldelse arbeidsmiljøloven 2-4 og 2-5 Ansatte har rett til å varsle Ansatte har ingen plikt til å varsle Varsling må ha grunnlag i faktiske forhold Varslingsretten gjelder «kritikkverdige forhold» Straffbare forhold Ulovlige forhold Brudd på interne etiske retningslinjer
Varslingsregler og vern mot gjengjeldelse arbeidsmiljøloven 2-4 og 2-5 Intern og ekstern varsling Varslingen må være forsvarlig Gjengjeldelse er forbudt Hvis arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at gjengjeldelse har skjedd, snus bevisbyrden
Problematiske sider ved varslingsreglene Hovedutfordring i praksis er å etablere årsakssammenheng mellom varslingen og gjengjeldelsen Skjulte gjengjeldelser Virksomheten har ikke tilrettelagt for varsling Virksomhetskultur som ikke fremmer åpenhet eller ser varsling som et gode Usikkerhet og manglende kunnskap hos mottakerne
facebook.com/legeforeningen twitter.com/legeforeningen youtube.com/user/legeforeningen no.linkedin.com/company/the-norwegian-medical-association legeforeningen.no