Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad
Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis Forskrift om førerkort m.m. Vedlegg 1 Helsekrav ( 1-46). Lovdata. Førerkort - Veileder til helsekrav. Veileder IS-2541. Helsedirektoratet.
Utvikling av førerkortvurderinger ved Sunnaas sykehus Førerkortvurderinger utført siden 1980-tallet 9 publiserte forskningsartikler Tverrfaglig kompetansegruppe fra 2012 Klinisk veileder og retningslinjer for vurdering av helsekravene for førerkortvurdering ved Sunnaas sykehus Utvikling og implementering av ergoterapimetode
Førerkortvurdering - Flytskjema Trinn 1: Medisinsk undersøkelse Lege Vurdering av medisinske helsekrav Avslutte vurdering - Pågående rusmisbruk eller bruk av beroligende eller bedøvende midler utover fors kriftens krav Trinn 2: Tverrfaglig vurdering Psykolog Screening av kognitiv funksjon, psykiatriske og nevropsykiatriske symptomer Psykolog Videre psykologvurdering hvis: - Kognitive svikttegn - Reguleringsvansker - Nedsatt sykdomsinnsikt - Psykiatriske symptomer Ergoterapeut/fysioterapeut Sensomotorisk vurdering Avslutte vurdering - Betydelige fokale kognitive utfall (apraksi, neglekt, uoppmerksomhet) - Betydelige psykiatriske symptomer - Betydelige atferds- og reguleringsvansker - Betydelig nedsatt s ykdomsinnsikt Praktisk kjørevurdering Kjørelærer og ergoterapeut Standard kjørerute Ved primært nedsatte kognitive funksjoner (psykomotorisk tempo, oppmerksomhet og rom/retningsvansker) Standard kjørerute - lang Aktuelt for å vurdere trøttbarhet, reguleringsfunksjoner og samhandling i komplekse trafikksituasjoner Trinn 3: Konklusjon Konklusjon 3 typer utfall basert på vekting av risikofaktorer JA TVIL
Flytskjema ergoterapi Sensomotorisk utredning Samtaler Praktiske observasjoner Praktisk kjørevurdering
Mål for prosjektet Kunnskapsbasert utvikling av førerkortvurderinger Øke kunnskapsnivået Implementere standardisert ergoterapimetode i førerkortvurdering Etablere ny og lik praksis
Framgangsmåte Ergoterapeuter har bidratt i utviklingen av tverrfaglig klinisk veileder Utarbeidet tverrfaglige og særfaglige kurs Utviklet standardisert ergoterapiprosedyre ut fra gjeldende evidens Utviklet standardiserte kjøreruter
Tverrfaglig resultat/erfaring Nye tverrfaglige rutiner To tverrfaglige halvdagsseminarer E-læringskurs - læringsportalen Helse Sørøst «Førerkortvurdering»
Ergoterapifaglig resultat/erfaring Utviklet prosedyre for ergoterapeutenes ansvar i førerkortvurderinger Standardisert to kjøreruter med forskjellig trafikale utfordringer og lengde Kjørerutene brukes nå til praktiske kjørevurderinger ved alle avdelinger på Sunnaas Fått til et konstruktivt samarbeid med lokal trafikkskole «I enden av denne veien skal vi til venstre inn på hovedveien» Problemløsningsoppgaver: Vikepliktskilt, påbudt kjørefelt, plassering, fotgjengerovergang, busslomme
Ergoterapifaglig resultat/erfaring forts. Gjennomført internt kurs for ergoterapeuter: Vurdering av håndfunksjon off-road- Funksjonsbeskrivelse vurdering Spesialtilpasninger og samarbeid med NAV Praktisk kjørevurdering on-road-vurdering Individuell opplæring i Praktisk kjørevurdering og kartleggingsverktøyene TRIP eller P-Drive Gjennomgang av teorigrunnlag artikler, lover og regler
Ergoterapifaglig resultat/erfaring forts. Antall ergoterapeuter som KAN kunnskapsbasert tverrfaglig førerkortvurdering har økt fra 9 til 28 12 ergoterapeuter har deltatt på P-Drive-kurs eksternt 7 ergoterapeuter har fått opplæring i TRIP
Det er gjennomført kunnskapsbasert utvikling av metode for kartlegging og vurdering i førerkortvurderingene. Ergoterapeutene har hatt spesielt fokus på kunnskapsgrunnlaget og metode for praktisk kjørevurdering Metoden er implementert i ergoterapipraksis ved Sunnaas sykehus Kunnskapsgapet er minsket Konklusjon
Betydning for praksis Standardisert praksis Økt kunnskapsnivå Økt kvalitet Mindre sårbarhet i klinikken Sikkerhet? Kontakt: mildrid.ofstad@sunnaas.no ellisiv.mehammer@sunnaas.no
Kilder Brouwer, W.H. et al. (1997). TRIP. Groningen University. Norsk oversettelse v/per-ola Rike (Sunnaas sykehus) og Hans J. Johansen (Kysthospitalet Stavern). Di Stefano, M. & Macdonald, W. (2012). Design of occupational therapy on-road test routes and related validity issues. Australien Occupational Therapy Journal, 59: 37-46. Helsedirektoratet (2016). Førerkort Veileder til Helsekrav. (IS 2541) Lovdata. Forskrift om førerkort m.m., Vedlegg 1 Helsekrav ( 1-46). Patomella, A.H. et al. (2010). P-Drive on-road: Internal scale validity and reliability of an assessment of on-road driving performance in people with neurological disorders. Scand. Journ. of O.T., 17: 86-93. Rike, P.-O. et al. (2014). Behavioural ratings of self-regulatory mechanisms and driving behaviour after an acquired brain injury. Brain Injury, 28 (13-14): 1687-1699. Rike, P.-O. et al. (2015). Exploring associations between self-reported executive functions, impulsive personality traits, driving self-efficacy, and functional abilities in driver behaviour after brain injury. Transportation research Part F, 29, 34-47. Rike, P.-O. et al. (2016). Exploring associations between self-regulatory mechanisms and neuropsychological functions and driver behaviour after brain injury. Neuropsychological rehabilitation, http://dx.org/10.1080/09602011.2016.1170702 Schanke, A.K. et al. (2008). Driving behaviour after brain injury: A follow-up of accident rate and driving patterns 6-9 years post-injury. J Rehabil Med, 40: 733-736.