en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis
Doktorgradsprosjekt Bevilgende institusjon: Norges Forskningsråd. Medisin og helse, Program for forebyggende medisin. Arbeidsgivere: Norsk senter for bygdeforskning (75%) og SIFO (25 %). Veiledere: Professor Reidar Almås (SFB) og professor Margareta Wandel (Institutt for ernæringsforskning, UiO). Prosjektresultat: Avhandling levert for Dr.Polit-graden ved NTNU i august 2004. Noen delpubliseringer underveis. Bedømmelseskomité: Lektor Lotte Holm (Den Kgl. Veterinær og landbohøjskole, Danmark), 1. amanuensis Sissel Eriksen (Universitetet i Tromsø), professor Willy Martinussen (NTNU). Antatt disputastidspunkt: Februar/mars 2005.
Prosjektets bakgrunn og målsettinger Bakgrunn: I det norske hverdagslivet er det å spise middag en selvfølgelighet. I surveyundersøkelser oppgir om lag 96% å ha spist middag sist hverdag. Målsetting: Å beskrive de prosesser som fører til etablering av et bestemt middagsmønster. Forskningsinteresse: Ønsket var ikke å finne frem til én sannhet, men å øke kunnskapen om fenomenet middag, samt hvordan folk tenker og handler i sin hverdagslige middagspraksis.
Prosjektets materiale Surveyundersøkelser om den norske befolkningens spisevaner (MMI Spisefakta). Historiske materialer; f.eks Fredrik Grøns (1927/1941) Om kostholdet i Norge 1500-1940. Kokeboklitteratur; f.eks Hulda Garborg, Henriette Schønberg Erken, Ingrid Espelid Hovig. TV-programmer; f.eks Nigella Lawson og Tina Nordström, samt Fjernsynskjøkkenet. Reklame-/opplysningsmateriell. Internett.
Kvalitative intervjuer med vanlige folk Seleksjon: Det diffuse mellomlaget i det norske samfunn. Personer med gjennomsnittlig utdannelse, inntekt og familiesituasjon. Intervjupersoner: 25 småbarnsmødre fra en av Oslos nyere drabantbyer (Mortensrud). Intervjuform: Fenomenologisk inspirerte livsverdensintervjuer.
Middagens historiske repertoarer Hva er en norsk middag og hvordan er dens sosiale og kulturelle spor? Hvordan har politiske, sosiale og økonomiske hendelser påvirket folks mathverdag? Hvordan blir middagen fremstilt i eldre og nyere kokeboklitteratur?
Middagens praktiske repertoarer Hvilke intensjoner har hjemmekokken i uformingen av et middagsmønster? Hvilke strategier tar hun i bruk for å oppnå det hun har til hensikt? Hvilke begrensninger møter hun i mathverdagen? Hvordan begrunnes middagsvanene?
Middagens sosiale repertoarer Hvilke sosiale verdier og relasjoner er det middagen skal realisere? Hvordan er maktforholdet som knytter seg til middagen? Hvordan forhandles det om middagens form og innhold? Hvilke seremonielle regler finnes, og hvordan praktiseres de? Hvordan er middagens sosiale form og atmosfære?
Middagens biografiske repertoarer Hvordan forvaltes og endres middagen fra en generasjon til en annen? Hvordan forvaltes og endres middagen i ulike livsfaser? Hvordan overføres matkulturell kompetanse?
Middagen et betydningsfullt hverdagsrituale Det å utforme et middagsmønster er en praksis som sitter i: Hodet (tankearbeid) Hånden (rutinearbeid) Hjertet (omsorgsarbeid) Det daglige middagsmåltidet blir tillagt stor verdi. Det har betydelige: Kulturelle potensialer Sosiale potensialer Emosjonelle potensialer
Noen historiske smakebiter Eksempelet middagssausen: Brun saus det fremste symbolet på husmorgenerasjonens middagspraksis Saus beskrives som umoderne og usunt. Brun/hvit grunnsaus supplert av kalde sauser vinaigrette, pesto, salsa, guacemole, rømme, creme fraîche, aioli.
Bolognesesausen Kjøttrøre med tomat kom på norske middagstallerkener på 60-tallet. For ikke å sjokkere norske ganer ble den fornorsket. Fremmedartet å steke kjøtt i olje, bruke tomat, hvitløk, oregano. Tomatpuré en liten revolusjon. Man serverte gjerne retten med kokte poteter. Etter 40 år har den fått et mer autentisk preg og blitt et naturlig innslag på norske middagsbord.
Noen praktiske smakebiter Eksempelet kjøttdeigmiddagen De ulike kjøttdeigrettene har nokså ulike sosiale og kulturelle betydninger. Analysert når de ulike kjøttdeigrettene er spiselige og uspiselige. Dette følger en helt bestemt tidsmessig og rommelig orden.
Hverdagens kjøttdeigmiddag Tid: Mandag torsdag, kl. 17.00. Sted: Kjøkkenbordet Matrett: Karbonader, kjøttkaker, kjøttgryte, spaghetti bolognese. Tilbehør: Kokte poteter, pasta, makaroni, ris. Orientering : Sunn og fornuftig, vanlig norsk mat.
Fredags- og lørdagskos Tid: Fredag/Lørdag kveld. Sted: Stue-/spisestuebord Matrett: Tacos, enchilladas, pizza, risotto, lasagne, moussaka, hamburger. Tilbehør: Ris, pasta, taco, lompe, bakte poteter, potetgrateng. Orientering : Litt syndig, nytt og spennende.
Søndagsmiddagen Tid: Søndag omkring kl. 17.00 Sted: Spisestuebord Matrett: Hjemmelagde kjøttkaker Tilbehør: Kokte poteter og kokte rotgrønnsaker Orientering : God og gammeldags, tradisjonelt.
De problematiske kjøttdeigrettene Tid: Hverdager og søndager Sted: Gatekjøkken Matrett: Hamburger og kebab Tilbehør: Pommes frites, ketchup, Thousand Islands. Beskrivelse : Junk food.
Noen sosiale smakebiter Eksempelet middagen som arena for sosialisering og oppdragelse: Den sosialiserende middagen Den oppdragende middagen
Den sosialiserende middagen Motiv: Innlemmelse i norsk mat- og måltidskultur. Orientering: Formidle rådende matkulturelle verdier og normer. Form: Sosialiserende Innhold: Vanlig norsk mat kulturell moralsk verdi
Den oppdragende middagen Motiv: Lære barnet seremonielle regler og forløp. Orientering: Lære barnet vanlig norsk folkeskikk. Form: Oppdragende. Innhold: Vanlig norsk mat Karius og Baktus
Oppdragelse til lydighet eller selvstendighet? Moderne mat- og måltidsoppdragelse handler mest om oppdragelse til lydighet De dominerende normene og reglene er at barn må: Passe måltidene Smake på maten Spise det som er servert. Sitte rolig ved bordet. Ikke forlate bordet etter eget forgodtbefinnende Takke for maten
Noen biografiske smakebiter Middagen i ulike livsfaser: Tenåringen: mat blir en distanseringsstrategi Den unge aleneboeren: en smak av frihet og eksperimentering. Det nyetablerte paret: etablering av et matfellesskap Familien: skape en familie
Pubertetsmiddagen Motiv: Uavhengighet og selvstendighet. Orientering: Opposisjon mot mammas mathegemoni Form: Det illegale The Concept of anxiety. Innhold: Skolebrød, vafler, hamburger, pizza, kebab, vegetarmat
Hybelmiddagen Motiv: Få seg noe i magen, bli mett Orientering: Praktisk Form: Forenklet og ensformig Innhold: Pasta, risretter, ostesmørbrød, salater, pizza, tunfiskboks, pølser
Motiv: Tilpasning. Orientering: Etablere et middagsfellesskap Form: Androgynt Innhold: Noe man kan enes om, nytt og spennende
Middag - integrering og distansering Middagvaner er nært knyttet til historiske, sosiale og individuelle hendelser: Integreringsprosesser Solidarisering: Kokte poteter og tradisjonelle matretter. Inkorporering: Spahetti, pizza, taco, wok. Distanseringsprosesser Atskillelse: Innmat, hvalkjøtt og sausemat. Differensiering: Sushi, ruccula, olivenolje, basilikum og hvitløk
This document was created with Win2PDF available at http://www.daneprairie.com. The unregistered version of Win2PDF is for evaluation or non-commercial use only.