Unio info] nyhetsbrev nr. 2 2009 Unio-fellesskapet har styrka seg i pensjonskampen, og endå fleire har merka seg styrken som ligg i Unio. Arne Johannessen, forhandlingsleier Unio-stat Framleis god tenestepensjon Pensjon var tidleg varsla som toppsak i årets mellomoppgjer. Og vi visste at det kom til å verte tøffe tak, men til sist fekk vi i hamn ein avtale, og det vart fred i staden for streik. Dette var ikkje primærkravet vårt, men så lenge regjeringa i praksis nekta å forhandle om ein modifisert bruttomodell, var dette det einaste mogelege resultatet partane kunne semjast om - nemleg ei vidareføring av dagens tenestepensjonsordning og afp i offentleg sektor. To innsparingsgrep I samsvar med vedtak i Stortinget skal pensjonane levealderjusterast i framtida: Opparbeidd pensjon skal delast på forventa levealder som pensjonist. Dessutan skal løpande pensjonar indekserast: Dei blir regulerte med lønnsveksten minus 0,75 pst. Dette er dei store innsparingsgrepa som ligg i pensjonsreforma, og som skal gjelde for alle. Stå lenger i arbeid! I årets oppgjer såg vi ei rekkje utspel i retninga av eit meir straumlineforma pensjonssystem. Større risiko for dei tilsette, press om å stå lenger i arbeid og sterkare krav til oppteningstid var nokre gjengangarar. Bodskapen var - om enn litt innpakka - at pensjonen skal vere slik at folk må stå lenger i arbeid. Altså dårlegare pensjonsvilkår. -Vi vann fram med det viktigaste, seier Unio-leiar, Anders Folkestad. 66-65 - 30 For Unio var det eit hovudkrav at arbeidstakarane framleis skulle vere sikra 66 prosent av sluttlønna ved 65 år etter 30 års oppteningstid. Det oppnådde vi, sjølv om dette også etter kvart skal levealderjusterast. Med 30 års oppteningstid blir det framleis tatt omsyn til reelle yrkesløp. Dette er ikkje minst viktig for kvinner, som oftast har kortare oppteningstid enn menn. Sikre eller belønne Oppteningstida er eit viktig element i tenestepensjonen. Samstundes var det overmåte viktig å sikre at dei som må gå av tidleg, t.d. ved 62 år, også får ein anstendig pensjon livet ut. I valet mellom å sikre klare rettar for dei som må gå av tidleg og å belønne dei som maktar å stå ekstra lenge, var prioriteringa enkel. Illustrerer viktigheita - I alle fall store verdiar har stått på spel. Det har handla og handlar om sentrale rettar for dei tilsette om det økonomiske grunnlaget for folk etter at yrkeslivet er over. Ei sak som dette illustrerer kor viktige fagorganisasjonane og dei tillitsvalde har vore, er og vil bli, avsluttar Unioleiaren. Utdanningsforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Forskerforbund, Politiets Fellesforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund, Presteforeningen, Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund, Det Norske Diakonforbund, Skatterevisorenes Forening.
Unioinfo] Bruttomodellen eller påslagsmodellen Derfor ble det bruttomodellen Mange meninger spres om bruttomodellen og regjeringens alternativ kombinasjonsmodellen. Dersom alt som sies er sant, framstår det underlig at Unio gikk inn for å beholde dagens brutto. Det er sjelden i et oppgjør at partene offentliggjør et alternativ som ble forkastet i løpet av forhandling og mekling. Denne gangen er regjeringens kombinasjonsmodell, som ble underkjent av partene i prosessen, ivrig omtalt og framhevet i media. Så hva er kombinasjonsmodellen? Påslag, ikke bruttogaranti Kombinasjonsmodellen ville gitt dagens arbeidstakere overgangsordninger fra bruttogaranti til påslagsmodell, der blant annet alle med minimum 20 års opptjening pr 1. januar 2011 ville fått bruttogaranti fullt ut. For arbeidstakere ansatt fra og med 2011 er det en påslagsmodell uten garantert pensjonsnivå, men med et seniortillegg for tidligpensjonister. Noen få kan vinne på påslag Påslagsmodellen regjeringen gikk inn for lønner seg for enkelte arbeidstakere med svært lange yrkesløp. Men også mange med lange yrkesløp kommer like godt ut i dagens bruttoordning. Se eksempel 1 Eksempel 2: Eksempel 1: Jan Johansen har 281.000 i sluttlønn, og har hatt alminnelig økning i inntekten med 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittlønn. Han har jobbet i 43 år, og av disse er 33 år innenfor offentlig sektor. Pensjonsnivå ved 65 år i påslagsmodellen: ca 202.300 kroner. Pensjonsnivå ved 65 år med bruttogaranti: ca 185.500 kroner. Men dersom helsa ikke holder og Johansen må gå noe tidligere, ser bildet litt annerledes ut: Pensjonsnivå ved 62 år i påslagsmodellen: ca 163.000 kroner, justeres opp til ca 180.700 kroner ved fylte 65 år Pensjonsnivå ved 62 år med bruttogaranti: ca 179.300 kroner, justeres opp til ca 185.500 kroner ved fylte 65 år Jan Johansen har 281.000 i sluttlønn, og har hatt alminnelig økning i inntekten med 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittlønn. Han har jobbet i 38 år, og av disse er 33 år innenfor offentlig sektor. Pensjonsnivå ved 65 år i påslagsmodellen: ca 182.400 kroner. Pensjonsnivå ved 65 år med bruttogaranti: ca 185.500 kroner. Dersom Johansen hadde behov for å gå av med pensjon tidligere, ville dagens AFP, som vi har beholdt, gitt en bedre ytelse enn påslagsmodellen. Han ville da hatt 35 års yrkesaktivitet, hvorav 30 år innenfor offentlig sektor: Pensjonsnivå ved 62 år i påslagsmodellen: ca 145.800 kroner, justeres opp til ca 163.500 kroner ved fylte 65 år Pensjonsnivå ved 62 år med bruttogaranti: ca 179.300 kroner, justeres opp til ca 185.500 kroner ved fylte 65 år Johansen i eksempelet har flere år i folketrygden og flere år i tjenestepensjonen enn en gjennomsnittlig AFP-pensjonist. Regjeringens beregninger som viser at påslagsmodellen ville gitt bedre pensjon enn bruttomodellen, forutsetter 40 års opptjening eller mer og uttak fra 65 år eller senere. Gjennomsnittlig opptjeningstid i tjenestepensjonen for pensjonister er 33 år i staten. Tilsvarende i kommunal sektor er 26 år. For kvinnelige afp-pensjonister fra kommunal sektor (KLP), er Regneeksemplene er ikke levealdersjustert Regneeksemplene er ikke levealdersjustert gjennomsnittlig opptjeningstid 21,6 år. Dette er vesentlig lavere nivåer enn i regjeringens regnestykker, og særlig de kvinnelige afppensjonistene ville fått et betydelig tap i påslagsmodellen. Dårlig tidligpensjon Selv personer som har vesentlig lengre yrkesliv enn gjennomsnittet, vil tape i påslagsmodellen dersom de har behov for å gå av tidlig med pensjon. Dagens afp i kombinasjon med bruttoordninga sikrer også de med særlig lange yrkesliv en bedre pensjonsytelse enn kombinasjonsmodellen. Se eksempel 2 Utdanning må lønne seg Mange år i utdanning gir færre år som yrkesaktiv fram til pensjonsalder. Påslagsmodellen premierer de som har flest mulig år som yrkesaktiv, og den passer derfor dårligere til grupper med høy utdanning. Av samme årsak rammer den også
arbeidstakere som ikke har helse til å stå svært lenge i yrkeslivet. Et gjennomsnittlig Unio-medlem er ferdig utdannet ved 27 år (lavere grad) og 29 år (høyere grad). Når vi regner inn typiske yrkesmønstre, og tar hensyn til omfanget av deltid, har Unio-medlemmer utført ca 30 årsverk mellom endt utdanning og fylte 65 år. Effekten av påslagsmodell for et typisk yrkesløp for Uniomedlemmer vises i eksempel 3. Særlig ved behov for tidligpensjon gir bruttoordninga et langt bedre resultat for medlemmene. De fleste arbeidstakere i offentlig sektor har høyere utdanning. Eksempel 3: Regneeksemplene er ikke levealdersjustert Kari Nordmann har 422.000 i sluttlønn, og har hatt alminnelig økning i inntekten med 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittlønn. Hun har jobbet i 37 år i alt, hvorav 33 år innenfor offentlig sektor. Pensjonsnivå ved 65 år i påslagsmodellen: ca 268.000 kroner. Pensjonsnivå ved 65 år med bruttogaranti: ca 278.500 kroner. Men dersom Nordmann i stedet for å stå i jobb til fylte 65 år hadde behov for å gå av tidligere, så ville pensjonsytelsene vært vesentlig dårligere i påslagsmodellen. Ved 62 år ville hun hatt 30 år i offentlig sektor, og totalt 34 yrkesaktive år (gjennomsnitt for kvinnelige AFPpensjonister i KLP er 34,5 år): Pensjonsnivå ved 62 år i påslagsmodellen: ca 214.000 kroner, justeres opp til ca 231.700 kroner ved fylte 65 år Pensjonsnivå ved 62 år med bruttogaranti: ca 238.400 kroner, justeres opp til ca 278.500 kroner ved fylte 65 år Jobbe ved siden av Regjeringens kombinasjonsmodell tillater at man tar ut pensjon og jobber ved siden av. Pensjonen blir ikke avkortet mot inntekt. Med bruttoordning og gjeldende afp er reglene annerledes. For folketrygdberegnet afp (fra 62 år) gjelder at man ikke kan tjene mer enn 15.000 kroner i året. For vanlig tjenestepensjon og for tjenestepensjonsberegnet afp (gjelder fra 65 år, dersom tjenestepensjon gir bedre ytelse enn folketrygdberegnet afp) kan man ha inntekt fra privat sektor ved siden av eller små stillinger (som ikke gir opptjening) i offentlig sektor. Kontakt egen pensjonsleverandør for mer infomasjon. Arbeidstakernes krav var en ny, fleksibel tjenestepensjon som gjorde det enklere å jobbe ved siden av. Dette er mulig i en modifisert bruttoordning, men regjeringen la ikke fram tilbud om en slik modell. Deltid Bruttoordning gir ikke uttelling for deltidsansatte som jobber mindre enn 14 timer i uka eller 168 timer i kvartalet. En påslagsmodell, slik regjeringen la fram forslag om, ville gitt ytelser i tjenestepensjonen uavhengig av stillingsbrøk. Bruttoordning gir imidlertid også fordeler for deltidsansatte. Hvis man for eksempel har mer enn 30 års opptjening i varierende stillingsbrøker, så beregnes tjenestepensjonen ut fra de 30 årene med høyest stillingsbrøk. I en påslagsmodell derimot teller alle år like mye, slik at år med lavere stillingsbrøk trekker ned. Hvorvidt deltidsansatte taper eller tjener på at bruttoordninga består, varierer altså. Men selv for gruppene med størst innslag av deltid innenfor helse- og sosialtjenestene, får den store majoriteten deltidsansatte opptjening med god margin. Sluttlønnsprinsippet Bruttoordninga bygger på et sluttlønnsprinsipp du får beregnet pensjonen ut fra lønnsnivået du har når du går av. Dette er til størst fordel for de med kraftigst lønnsvekst. Men det er samtidig til fordel for alle som har lønnsvekst, og det gjelder de fleste. Et anslag av OfTP-utvalget er at sluttlønn ligger ca 7 prosent over gjennomsnittslønn. Får lavtlønte ingenting fra tjenestepensjonen? Bruttogarantien er lik for alle: 66 prosent av sluttlønn. Det er en øvre grense på 12 G, som etter årets trygdeoppgjør utgjør 874.572 kroner. Det som varierer er hvilken ytelse folketrygden gir i bunn, og som tjenestepensjonen skal fylle på opp til 66 prosent. Folketrygden vil dekke en større del av pensjonen for lavtlønte enn for høytlønte. Derfor må arbeidsgiveren betale mindre til tjenestepensjonsordningen for lavtlønte arbeidstakere enn for høytlønte. Misvisende Men også de aller fleste lavtlønte vil få mer igjen fra tjenestepensjonsordningen enn de selv har betalt inn. Å si at lavtlønte betaler for høytlønte i tjenestepensjonen er misvisende. Dersom en arbeidstaker har et pensjonsnivå fra folketrygden som er over 66 prosent av sluttlønn, så vil ikke tjenestepensjonen gi uttelling. Et slikt nivå er sjeldent. Hvis man har jevn inntekt og jobber fra man fyller 22 år til man fyller 70, så gir folketrygden 65 prosent av inntekten (levealdersjustert ut fra 1963-kullet, Les mer om dette på s. 7). Et så langt yrkesliv gir høy folketrygd, og tilsvarende lavere tillegg på toppen fra tjenestepensjonen.
Unioinfo] Levealdersjustering Levealdersjustering betyr at den pensjonsbeholdningen du har tjent skal fordeles på det antall år det forventes at du mottar pensjon. Det er altså to forhold som avgjør hvor lenge pensjonsbeholdningen skal vare: hvor gammel du er når du går av med pensjon hvor lenge årskullet ditt forventes å leve Regnes fra 61 år Når et årskull fyller 61 år, beregnes det antall år dette kullet forventes å leve statistisk sett (forventet gjenstående levealder). I den nye pensjonsmodellen kan du bestemme når du vil gå av med pensjon etter 62 år. Valg av pensjoneringstidspunkt påvirker størrelsen på pensjonen. Jo tidligere du går av, jo flere år skal pensjonsbeholdningen deles på. Dermed blir årlig utbetaling lavere. Ved senere uttak øker beløpet. Hvor lenge lever du? Det er den statistisk beregnede levealderen for årskullet ditt som er avgjørende, ikke hvor lenge du faktisk lever. Det vil si at etter hvert som levealderen i befolkningen øker, må vi jobbe litt lengre for å få den samme årlige pensjonen. 1943 = år null 1943 er nullåret. For hvert leveår ditt alderstrinn øker sin levealder i forhold til 1943-årgangen, vil pensjonsalderen øke med åtte måneder. Dersom f.eks 1953- generasjonen lever ett år lenger enn 1943-generasjonen, øker pensjonsalderen deres med åtte måneder. Dersom du lever lenger enn statistisk forventet, fortsetter selvsagt pensjonsutbetalingen. Gjelder all pensjon Levealdersjusteringen kommer også til å gjelde tjenestepensjon, slik Stortinget har vedtatt. Unntaket er rettigheter som allerede er opptjent før endringene trer i kraft 1. januar 2011. Opptjente rettigheter skal være vernet av grunnloven og skal derfor ikke levealdersjusteres (se egen sak). Dette er et omdiskutert tema. Virkning fra 2011 Levealdersjusteringen får virkning for folketrygd som tas ut fra 2011. AFP i offentlig sektor, for årgangene 62-65 år, skal ikke levealdersjusteres, heller ikke etter 2011. Offentlig ansatte som har mindre enn 15 år igjen til pensjonsalder per 1. januar 2011 skal ikke omfattes av levealderjustering. Unio mener i tillegg, se omtale av grunnlovsvern, at de som har mer enn 15 år igjen til pensjonering kun skal ha nye opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningen etter 2011 levealdersjustert. Indeksering Indeksering = pensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten fratrukket 0,75 %. Indeksering betyr at pensjonen skal justeres opp i forhold til et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, og ikke i takt med lønnsutviklingen, slik prinsippet har vært til nå. Dette vil slå inn fra 2011. Delingstall Delingstall er direkte knyttet til levealdersjusteringen. Delingstallet = forventet levealder for ditt årskull minus din alder når du pensjoneres. Sagt på en annen måte, delingstallet er det forventede antall år du skal være pensjonist. Når pensjonsbeholdningen deles med dette tallet, beregnes din årlige pensjon. Levealderen øker I Norge har forventet levealder økt mellom 1-2 år de siste ti årene. Nyfødte jenter hadde i 2000 en forventet levealder på 81,4 år og nyfødte gutter på 76,0 år. Menn har økt sin levealder mer enn kvinner i de ti siste årene. Kvinner kan nå forvente å leve omtrent 5,5 år lenger enn menn, for ti år siden var kjønnsforskjellen oppe i 6,4 år.
Spørsmål og svar: Hvorfor var bruttogarantien så viktig å få gjennomslag for? Dere har akseptert indeksering og levealderjustering. Er ikke det en svekkelse av pensjonsordningen i offentlig sektor? Bruttoordningen er en trygg og forutsigbar pensjonsordning. Stortinget vedtok dette i 2005. Dette har i seg selv ikke vært forhandlingstema. Men rekkevidden av grunnlovsvernet har vært drøftet, fordi dette har konsekvenser for innføringstempo/overgangsordninger. Vi har sikret at grunnlovsvernet blir respektert. Virkningen for våre medlemmer blir derfor mindre. Hvorfor var 66/65/30 så viktig for dere, og tidligpensjonering fra 62 år? De med mer enn 30 års opptjening får ikke uttelling i tjenestepensjonen. Det må jo være et tap for dem. Hvorfor vil dere ikke ha fordelene som påslagsmodellen har? opptjening fra første krone, all inntekt er pensjonsgivende opptjening i alle år mulighet for fritt å kombinere pensjon og inntekt Unio sier i alle sine dokumenter at likestilling er viktig. Hvorfor ikke gå for påslagsmodellen som er bedre for kvinner, slik regjeringen påstår? Hva med særaldersgrensene og uførepensjon? Vi har mange medlemmer med relativ kort opptjening på grunn av utdanning eller andre forhold. Mange av våre medlemmer må slutte i arbeid før de når 65 år. Derfor var det viktig å sikre et anstendig pensjonsnivå både for sliterne som ikke holder ut så lenge og de som ikke rekker å få lang opptjening i tjenestepensjonen. Det er viktigere å ivareta de som må slutte tidlig enn de som kan jobbe lenge. Vi vil ha en solidarisk ordning. Dessuten viser statistikk at det er vanskelig for flertallet av Unios medlemmer å nå mer enn 30 års opptjening i en tjenestepensjonsordning på grunn av lang utdanning. Gjennomsnittlig opptjening er ved pensjonering 33 år i SPK og 26 år i KLP (for alle, ikke bare Unio-medlemmer). Disse fordelene veier ikke opp for ulempene og usikkerheten som modellen innebærer. Ingen modeller er perfekte. Kvinner, deltidsansatte og folk med lang utdanning kommer særlig dårlig ut i en slik modell. En pensjonsordning som gir garanti for 66 prosent av sluttlønnen med en opptjeningstid på 30 år, er særlig viktig for kvinner i det offentlige. Kvinner har generelt færre opptjeningsår enn menn. Økte krav til opptjeningstid, eller en pensjonsordning der alle år teller med, er derfor svært ugunstig for kvinner. Kvinner har også generelt lavere lønn (85 prosent av menns lønn) og svært mange jobber deltid. Dette gir lavere pensjon. Ufrivillig deltid er særlig utbredt i helsesektoren og er et stort problem for mange kvinner. Nær 3/4 av de ansatte i kommunal sektor er kvinner og av disse jobber 2/3 deltid. Det er ikke gjort endringer i særaldersgrensen i dette oppgjøret. Det blir nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal arbeide med dette fram til tariffoppgjøret 2010. Når det gjelder uførepensjon har heller ikke dette vært tema nå. Det skal nedsettes et partssammensatt utvalg som skal utrede dette nærmere. Ønsket Unio egentlig denne løsningen? En videreføring av dagens ordning er bedre enn de alternativene regjeringen la fram, og vi er tilfredse med resultatet.
Unioinfo] Riksmeklingsmannens møtebok 04.06.09: Avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger til innføring av fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011 og med de tilpasninger som følger av Stortingets vedtak fra mai 2005. Om samordningen - Avtaleteksten viser at hovedtrekkene i de offentlige tjenestepensjonene er videreført, blant annet AFPordningen og samordningsreglene, sier Unio-leder Anders Folkestad. I offentlige tjenestepensjonsordninger er ansatte sikret en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønnen. For å kunne holde denne garantien, regnes det først ut en folketrygd. Denne ligger i bunn og utbetales alltid i sin helhet. Man regner ut hvor mye penger som skal til for at bruttogarantien skal bli holdt. Dette beløpet dekkes av tjenestepensjonsordningen. Ytelsene fra offentlige tjenestepensjoner skal altså samordnes med ytelsene fra folketrygden. Kvartingen I dag får alle enslige et samordningstillegg på et kvart grunnbeløp ( kvartingen ) og gifte og samboende et samordningstillegg på 0,1 G. Dette samordningstillegget kommer på toppen av bruttogarantien på 66 prosent når du blir 67 år. Samordningstillegget er et flatt kronebeløp til alle og betyr dermed mest for de med lav pensjon. Grunnlovsvernet Grunnloven setter grenser for i hvilken grad lovendringer får virkning for etablerte rettigheter. Grunnlovsvernet er sterkere for opptjente rettigheter i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden. Grunnlovsvernet innebærer i hovedtrekk at endringer i ordningen bare gjelder framover i tid og får virkning for ny opptjening. Det kan også bety at de som har kort tid igjen til pensjonering skal unntas for endringer helt og fullt. Grunnlovsvernet er utredet av lovadelingen i Justisdepartementet, og Unio oppfatter det slik at opptjente rettigheter i gammel ordning ikke kan endres ved en levealderjustering. Hvis du for eksempel har 10 års opptjening i offentlig tjenestepensjon den 1. januar 2011, så betyr det at denne delen av din tjenestepensjon ikke kan endres. Denne opptjeningen kan altså etter Unios oppfatning ikke levealdersjusteres. Denne fortolkningen av grunnlovsvernet er omdiskutert, selv om Unio mener det er solid grunnlag for vår fortolkning.
Deretter var det lønnsforhandlinger Selv om pensjonssaken var det store, altoverskyggende saken i årets mellomoppgjør, var det også forhandlinger om lønn på de ulike tariffområdene. Staten Resultatet av det økonomiske oppgjøret i staten ble på cirka 4,4 prosent. Profilen er i samsvar med kravet. Det gis et tillegg på KS Det ble i tariffoppgjøret i fjor avtalt et lønnstillegg fra 1. mai 2009 på 3,1 % (minimum 9 000 kr). I tillegg er minstelønnssatsene endret. Det ble også enighet om at et 2 400 kroner til og med lønnstrinn 45, lokalt tillegg som en arbeidstaker 0,68 prosent for lønnstrinnene fikk i 2008, skal flyte oppå de nye 46 80. minstelønnene som skal gjelde 4 800 kroner fra lønnstrinn 81 fra 1. mai 2009. til 95 Dette gir en økonomisk ramme Tilleggene gis med virkning fra 1. i KS-området på om lag 4,7 mai 2009. prosent. Oslo kommune I Oslo ble det gitt et likt prosentvis tillegg på 1,95 prosent, minimum 6000 kroner. Dette gir en økonomisk ramme på linje med KS-området, om lag 4,7 prosent. Tilleggene gis med virkning fra 1. mai. Fornøyde forhandlingsledere etter lønnsoppgjøret. Fra v. Terje Vilno (Unio-Oslo kommune), Helga Hjetland (Unio-kommune) og Arne Johannessen (Unio-stat). foto: Anders Øen KA Unio har åpnet tariffforhandlingene med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Forhandlingene på KAområdet starter 22. juni klokka 09.00, og fristen er onsdag 24. juni. Spekter Spekter og NSF, Utdanningsforbundet, NFF og NETF ble enig i A2-forhandlingene for helseforetakene og Lovisenberg Diakonale sykehus. Hele den økonomiske rammen disponeres sentralt. Det gis et generelt tillegg på 2 prosent til spesialiststillingene 1,5 prosent til øvrige medlemmer Tilleggene gis fra 01.11.09. HSH HSH, Handels- og servicenæringens Hovedorganisasjon, og Unio kom til enighet 16. juni om et resultat i samsvar med sammenlignbare områder i offentlig sektor.
Unioinfo] Tenestepensjonen står støtt Eg forutset at avtalen partane har inngått om tenestepensjon blir respektert, seier Unio-leiar Anders Folkestad. I ein artikkel i Dagens Næringsliv kan LO-leiar, Roar Flåthen, oppfattast som misnøgd med avtalen om tenestepensjon. Også andre har ytra seg offentleg om mogleg omkamp om tenestepensjonen. Ifølge DN og frifagbevegelse.no meiner Flåthen at vi hadde høve til å få eit nytt system for tenestepensjonane, men at arbeidstakarsida ikkje sto samla og difor ikkje utnytta potensialet til forhandling. Unyansert Dette er ei unyansert framstilling. Vi gjekk inn i forhandlingane med eit samla krav på arbeidstakarsida om ein bruttomodell. Ingen bad om regjeringa sin påslagsmodell, slår Folkestad fast. Vi har ein avtale, og det er ikkje avtalt reforhandling av denne. Eg forutset at avtalen partane har inngått blir respektert, seier han. LO-leiaren har samstundes presisert til frifagbevegelse.no at LO respekterer resultatet. Eit godt resultat Av dei to alternativa som låg på bordet var vidareføring av dagens ordning heilt klart det beste valet. Utan tvil, seier Folkestad. Han meiner også at ordninga har uheldige trekk, som at arbeidstakarar med dei lågaste stillingsbrøkane ikkje får opptening. Samstundes reagerer Folkestad på at omsynet til dei som jobbar deltid blir brukt som argument mot bruttoordninga: Dei aller fleste i deltid tener på bruttoordninga, og det same gjeld mange av dei med lange yrkes- Faksimile fra Dagens Næringsliv 12.06.09 løp; om ikkje helsa held til over 40 yrkesaktive år taper dei også på ein påslagsmodell, seier Folkestad. Modifisert bruttomodell Det synes som om mange har gløymd at arbeidstakarane ønskte ein modifisert bruttoordning. Mange av manglene i den noverande ordninga kan også løysast sjølv om bruttogarantien står ved lag, understreker Folkestad. Valet sto enkelt forklart mellom å prioritere dei som må gå av tidleg og har kort opptening, eller å premiere dei som har helse til å stå lenge i jobb med høgare pensjon. Svært uvanlig meklingsprosess Meklingsfristen var opprinnelig natt til 27. mai, og arbeidstakere rundt i landet var klar til å gå i streik på morgenkvisten. I løpet av natten skjedde det uvanlige at statsråd Dag Terje Andersen gikk inn direkte i meklingsprosessen, og ved to-tiden natt til onsdag ble partene i lønnsoppgjøret i stat og kommune enige om å ta en pause i forhandlingene og utsette en eventuell streik. Helga Hjetland orienterer i et fellesmøte for utvalgene i KS, stat og Oslo kommune få timer En arbeidsgruppe ble etablert før fristen gikk ut. med statsråden som leder og Det er ikke bra når vi først har Fornyings- og administrasjonsdeforhandlingslederne i LO, Unio, YS denne ordningen. Regjeringen ble partementet ble i realiteten satt på og Akademikerne. en aktør på alle arenaer unntatt sidelinja, og det er ingen tvil om at arbeidstakersiden: De ble arbeids- Årets oppgjør har satt alle norarbeids- og inkluderingsdepartegiver, politisk styresmakt og de maliteter til sides, sier Folkestad. mentet ble først pensjonsdepartegikk inn i meklingsapparatet, sier Unio-lederen reagerer også på at ment men også forhandlingsdeparfolkestad. meklerne ble satt til side. tement, sier Unio-lederen. Adresse: Stortingsgt. 2, 0158 Oslo Sentralbord: 22 70 88 50 Telefaks: 22 70 88 60 Internett: www.unio.no