EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K Engrosmarked klima og utviklingstrekk 2009-01-27
EUs grønne pakke Endringer av kvotedirektivet Hvordan EU skal redusere utslipp som ligger utenfor kvotesystemet Direktiv for fornybar energi Direktiv for geologisk lagring av CO2
Hovedtrekk i klimadelen av den grønne pakken Auksjonering av kvotene fra 2013 Kraftsektoren må betale for kvotene fra 2013 Inntil 3 % av totale utslipp i EU kan dekkes av CDMmekanismen Vil si at EU kan dekke om lag 50 % av sine reduksjonsbehov gjennom kjøp av CDM-kvoter Midler fra auksjonering av kvoter kan gå til finansiering av CCS (Inntil 60 mrd NOK av auksjonerte kvoter (ved 200 kr/t CO2)
Hovedtrekk fornybardirektivet - 1 Mål - 20 % fornybar av total energibruk i 2020 i dag ca 8,5% Økning (gjelder strøm, varme og drivstoff) Norge: ca 30 TWh 1 Norden: ca 120 TWh EU-27: ca 1600 TWh herav ca 600 strøm 10 % fornybar i transport Nasjonale handlingsplaner - støttesystemer Åpning for regionale løsninger som norsksvensk sertifikatmarked Åpning for å finansiere prosjekter utenfor egne grenser Kan overføre fra et land med overskudd til et land med underskudd 1 avhenger av om Norge implementerer størrelse beregnet av Point Carbon etter oppdrag fra EBL
Hovedtrekk fornybardirektivet - 2 Fornybar strøm skal ha prioritert tilgang til nettet Opprinnelsesgarantier avgrenses til varedeklarasjon Kan fremdeles omsettes i et frivillig marked Fornybar energi til transport (ekskl fly) Det settes kriterier for bærekraft i biodrivstoff Fremme bruken av 2. generasjon biodrivstoff Fremme bruken av el til bil (regnes inn 2,5 gg for å hensynta effektiviteten i el-motor kontra forbrenningsmotor) Svak straffemekanisme for noncompliance
Noen effekter av den grønne pakken Åpningen for CDM-kvoter vil holde kvoteprisen nede Kvoteprisen blir ikke tilstrekkelig til å stimulere de omfattende investeringene i fornybar energi Myndighetene må stimulere investeringer i fornybar energi med andre virkemidler Type støttesystem opp til hver enkelt nasjon Gjennomføring av fornybardirektivet i EU senker kvoteprisen i ETS med 8-10 /tonn (kraftprisen går tilsvarende ned)
Norge - ambisiøse mål på fornybar energi skal nås samtidig med klimamålene Regjeringen 3 TWh vind innen 2010 30 TWh fornybar energi og enøk innen 2016 14 TWh bioenergi innen 2020 Klimameldingen 2006 CO2- utslipp i 2020 30% lavere enn 1990 Stortingets klimaforlik reduksjon i Norge på 15-17 mill tonn CO2 i 2020
Norge - Klimamålene og EU 20-20-20 stiller krav til styring av energipolitikken Klimaforlik EU 20-20-20 Før Energiloven 1991 Plan Etter Energiloven 1991 Marked
Den grønne pakken Klimadelen Konsekvenser for Norge Vi kan bare få ned norske utslipp ved å ta ut fossil energi av energisystemet Da kan vi ikke lage strategier for å øke bruken av fossil energi som naturgass Fossilfyrte kraftverk har ingen framtid i dette bildet i Norge EU-mål 20 % reduksjon re. 1990
70% av CO2-utslippene i Norge kommer fra energisektorene Avfall Jordbruk 49,3 2 5 54 1 4 9 59,2 3 % 2 4 10 Prosessindustri 14 9 9 Oppvarming 8 18 22 Transport 14 Petroleumsvirksomhet 7 13 12 Ikke-energi Energi 1990 2005 2020 Kilde: SFT/SSB/referansebanen. Tall i mill. tonn CO 2 -ekviv.
Norge: best i fornybarklassen - men hvor skal vi nå? 14 % 50 % 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 7,0% 6,2% 9,0% 10,5% 13,0% 10,7% 8,0% * * * 12,7% * 15 % 12,2% 11,3% 28,5% 7,8% 6,6% 23,3% 6,9% 8,7% 7,3% 11,8% 11,1% 18,0% 10 % 20,5% 17,8% 10,8% 10,1% 13,7% 12,9% 10,3% 11,6% 17,0% 5 % 10,1% 7,2% 9,4% 6,1% 6,7% 2,2% 2,9% 4,3% 5,2% 6,9% 8,7% 15,0% 16,0% 10,0% 2,4% 3,1% 0,9% 1,3% 5,8% 0 % 0,0% Malta Luxemburg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovak Republic Poland United Kingdom Genomsnitt EU = 11,5% * länder med krav över genomsnitt 2020 2005 * Bulgaria Ireland Italy * Germany Greece Spain * France Lithuania Romania Estonia Slovenia Denmark 9,5% 7,1% 34,9% Portugal Austria Finland Latvia Sweden 9,2% 39,8%
Den grønne pakken - fornybardirektivet Konsekvenser for Norge - 1 Fornybarandel i Norge i dag ca 60% Fornybarandel for Norge 2020 etter EU-metoden: ca 75% 1 tilsvarer 25-30 TWh ny fornybar energi ut over dagens produksjon Forskjellige måter å nå målet på Fornybar produsert strøm, varme og drivstoff Fornybarandel = -------------------------------------------------------------- Total bruk av energi 1 beregnet av Point Carbon på oppdrag fra EBL
Den grønne pakken - fornybardirektivet Konsekvenser for Norge - 2 Om vi bygger 1 TWh mer fossilbasert energiforsyning, må vi i tillegg øke fornybarkapasiteten med 0,75 TWh gjelder også gasskraft med CCS Vi må få fornybar energi inn i transportsektoren el og biodrivstoff
Norge trenger en samlet energi- og klimaplan Norge har rikelig med ressurser både innen vann, vind og bio Men Hvor mye kraftproduksjon trenger vi? Hvor mye varmeproduksjon inkl fjernvarme? Hva trenger vi av nett? Hva skal energieffektivisering bidra med? Hvordan innvirker målene på transport energisektorene? Hva må fases ut for å nå klimamålene? Hva er nødvendige rammebetingelser for å stimulere denne utviklingen?
Norske forbrukere betaler allerede klimaregningen ETS øker kraftprisen i Norge Størstedelen tilfaller staten Årlig merinntekt staten ca 10 mrd NOK 1 Øvrige CO2-avgifter: Årlig ca 5-6 mrd NOK Samlede klimainnbetalinger pga kvotesystemet fram til 2020 >100 mrd NOK I tillegg kommer CO2-avgiftene 1 avhenger av kvotepris
Oppsummering Målene innen klima, fornybar energi og energieffektivisering henger tett sammen Måloppnåelse på fornybar energi og energieffektivisering løser langt på vei klimaproblemet fram til 2020 for Norge Det må lages en samlet energi- og klimaplan for Norge Implementering av EUs fornybardirektiv og oppfølging av Klimaforliket vil gi bransjen langsiktige perspektiver for satsing på ny produksjon både innen kraft og varme Målene er mulig å nå, det blir ikke dyrt og forbrukerne betaler allerede hva det koster