Trygghetspakken i hjemme Prosjektplan Nasjonalt program for implementering av velferdsteknologi
INNHOLD Bakgrunn... 2 Hva er velferdsteknologi?... 3 Trygghets- og sikkerhetsteknologi... 3 Kompensasjons- og velværeteknologi... 4 Teknologi for sosial kontakt... 5 Teknologi for behandling og pleie... 5 Trygghetspakken i Lister... 6 Trinn 1... 6 Trinn 2 «ADL-trinnet».... 6 Trinn 3... 7 Mål for prosjektet... 8 Definere prosjekt oppgaver... 8 Organisering av prosjekt... 8 Forankre prosjektet... 8 Arbeidspakker... 9 Infrastruktur... 9 Organisasjonsutvikling / tjenesteinnovasjon... 9 Holdningsendringer... 10 Endringer av prinsipper... 11 Forskning, Dokumentasjon og spredning... 11 Annet:... 12 Veikart for velferdsteknologi... 12 N3... 13 EndringsGevinst... 14 1
BAKGRUNN Lister kommunene er seks av trettito kommuner skal delta i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Kommunene blir spydspisser i en langsiktig satsing der velferdsteknologiske løsninger skal prøves ut i stor skala. Mer enn to hundre kommuner ønsket å bli en del av det nasjonale programmet. Helsedirektoratet har tatt den endelige avgjørelsen om hvilke prosjekter som blir med, og forvalter også tilskuddet til kommunene. Direktoratet har prioritert prosjekter som prøver ut løsninger i praksis. Eksempler på løsninger som skal prøves ut er ulike trygghetspakker, varslings- og sporingsteknologi, elektroniske låssystemer og andre løsninger som øker tryggheten for brukere og pårørende. Kommunene blir spydspisser Kommunene som skal delta i det nasjonale programmet blir spydspisser i en satsing som skal se på hvordan og i hvilken grad velferdsteknologi skaper større trygghet, økt mestring og livskvalitet for den enkelte. Eldre som ønsker å bo lengst mulig hjemme vil få muligheten til å prøve ut teknologi som gjøre det tryggere å være alene på natta. Varsling- og sporingsteknologi støtter pårørende når mor eller far legger ut på tur. Støtte fra det nasjonale programmet setter kommunene i stand til å prøve ut velferdsteknologi i større skala enn tidligere. Tilskuddene fra staten gir økonomisk støtte til innovasjonsprosesser i helse- og omsorgstjenestene, og demper risikoen for kommuner som ønsker å gå foran. Satsingen vil også bidra til at kommunene for alvor kommer i gang med å innføre brukerrettet teknologi i tjenestene. Kommunene vil få tilbud om rådgivning og faglig støtte i innovasjonsprosessene. Erfaringer skal overføres til andre kommuner Kommunene som deltar i programmet får nasjonale forpliktelser som skal komme alle landets kommuner til gode. De skal delta i et nasjonalt nettverk som samler opp erfaringer fra prosjektene, og bidra med erfaringer til standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Alle prosjekter skal knytte til seg et forskningsmiljø som skal dokumentere effekter på tjenestekvaliteten for brukere, pårørende, ansatte og helse- og omsorgstjenestene som helhet. Det skal også belyses i hvilken grad bruk av velferdsteknologi frigjør tid eller medfører økt ressursbruk. Deltakerkommunene skal være ressurskommuner overfor andre kommuner i regionen/landsdelen og på denne måten bidra til at velferdsteknologiske løsninger tas bredt i bruk i helse- og omsorgstjenestene 2
HVA ER VELFERDSTEKNOLOGI? Velferdsteknologi blir definert av Helsedirektoratet som: «Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet.» «Velferdsteknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.» Regjerningen har som mål at velferdsteknologi skal være en integrert del av omsorgstjenestene innen 2020 (Stoltenberg II, pressemelding 19.04.13) og har foreslått tre trinn for å bedre fokuset på velferdsteknologi igjennom Teknoplan 2015. Den er en del av omsorgsplanen 2015, som da fokuserer på teknologistøtte til eldreomsorgen. Trinnene går på å videreutvikle trygghetsalarmer til en trygghetspakke, å ta i bruk moderne kommunikasjonsteknologier og sosiale tjenester, og å ta i bruk teknologi som bedrer hverdagen (NOU 2011:11). Velferdsteknologi for eldre er teknologiske hjelpemidler som gjør at de kan leve tryggere i sine vanlige omgivelser. Dette blir i den internasjonale forskningslitteraturen, spesielt i Europa, omtalt som «Ambient Assisted Living». Helsedirektoratet lanserte i januar 2014 et nasjonalt program for utbredelse av velferdsteknologi som ved sin gjennomføring, både vil øke de kommunale aktørenes interesse for velferdsteknologi, så vel som å utvikle den kommunale bestiller kompetanse i dette markedet. Hagen utvalget (NOU 2011:11) deler velferdsteknologi inn i fire hovedkategorier: TRYGGHETS- OG SIKKERHETSTEKNOLOGI o Alarmsystemer o Adgangskontroll Boligalarmer for brann, innbrudd, vannlekkasje m.m. Bevegelsesdetektorer Komfyrvakt Trygghetsalarmer Trygghetsalarm Aktivitetsdetektor Falldetektor Sensorer som kontrollerer at bruker er tilstrekkelig kledd 3
KOMPENSASJONS- OG VELVÆRETEKNOLOGI o Tekniske hjelpemidler o o o o o Forflytningshjelpemidler Enkle forflytningshjelpemidler som sklimatter, transportlaken, bærestropper osv Mobile personløftere og ståheiser Hjelpemidler som kompenserer for fysiske handikap eller manglende fysisk styrke Ganghjelpemidler (krykker, rullestoler, rollatorer), oppreisningshjelpemidler Robotassistanse Robotdrakter / «Eksternskjellett» Hjelpemidler som kompenserer for sansetap eller reduserte kroppsfunksjoner Hørselshjelpemidler, synshjelpemidler Inkontinenshjelpemidler: Trening/ stimulering av lukkemuskulatur Blæreskanner Omgivelseskontroll Klimakontroll Lys og varme Ventilasjon Husholdningsapparater Komfyr Kaffetrakter Underholdningsapparater Tv / radio / DVD / etc Teknologisk assistanse i boligen Pasientforflytning Takheis Trappeheis Personheiser Hev og senkbare møbler / innredninger Toaletthjelpemidler Toalettspyler / tørk Hev og senk Toalettforhøyer Robotteknologi Robotstøvsuger Robotvasker osv Treningsaktiviteter Fysisk trening Skritt teller Pulsmåler GPS sporing Hjernetrim Spillteknologi 4
o o Rehabilitering Utstyr for egentrening Robotstyrt trening Utstyr for trening av motorikk Dataspill Utstyr for måling av bevegelse Hjelp til å huske Automatiske meldinger Medisindosetter som sier i fra Tids- og aktivitetsanvisere Løsninger som aktiveres av brukeren Utstyr som søker gjenstander Organisering av innkjøp TEKNOLOGI FOR SOSIAL KONTAKT Ulike former for teknologi som muliggjør kommunikasjon og sosialkontakt TEKNOLOGI FOR BEHANDLING OG PLEIE 1 Ulike former for teknologi som gir mulighet for å drive behandling å pleie, ente uten tilstedeværelse eller under veiledning av spesialist. Trygghetsalarmen er i dag det velferdsteknologiske hjelpemidlet som er mest utbredt i den kommunale omsorgstjenesten. Hagen utvalget foreslår å videreutvikle den tradisjonelle trygghetsalarmen slik at den kan brukes over hele landet og har følgende minimumsfunksjoner: Selvutløsende alarm Fallsensor Røykdetektor Elektronisk døråpner Mobiltelefon Sporingsløsning (GPS) 2 1 NOU 2011:11 2 NOU 2011:11 5
TRYGGHETSPAKKEN I LISTER I Lister regionens satsning Lengre i eget liv deles tanken om å bygge ut velferdsteknologi satsningen i første rekke rundt trygghetsalarmen. Tanken bak trygghetspakke er at det en den enkeltes behov som er avgjørende for dets innhold. I forhold til Hagen utvalgets innstilling mener arbeidsgruppen i Lister rundt trygghetspakken at den er omfattende i forhold til de behov som finnes hos de fleste. Det er derfor valgt å starte med en snevrere grunnpakke og heller bygge ut etter den enkeltes behov. TRINN 1 Trygghetspakken trinn 1 kan bygges ut og sees på å være «start-pakken» som 90 prosent av alle som skal ha teknologiske løsninger starter med. I forhold til andre kommune / organisasjoner / institusjoner som jobber med trygghetspakker er pakken i Lister veldig liten. Dette er i utgangspunktet for å begrense mengde teknologi som påføres den enkelte tjenestemottaker, og dermed hindre «teknologivegring / frykt», samt fremme brukermedvirkning og faktiske behov. Et annet moment er investering i teknologi som det ikke er behov for eller som ikke vil bli brukt, kan sies å være unødvendige kostnader for kommune og / eller tjenestemottaker. Innovasjons prosjekter har også en utfordring å få gjennomført implementeringen og få resultater i drift. En begrenset pakke kan bidra til å gjøre denne prosessen enklere. Få elementer i en start pakke, med mulighet for å bygge ut etter behov vil også styrke muligheten for individuelle tilpasninger som er avgjørende for å kunne drive god re- og eller habilitering. TRINN 2 «ADL 3 -TRINNET». Den inneholder tilleggsløsninger som bygger ut / komplementerer trinn1. Innholdet i ADL-trinnet plukkes ut i fra de operasjonaliserte behovene som fremkommer i kartleggingen. 10 prosent starter i «ADL-trinnet», uten å gå om trinn 1. 3 ADL- Activities of daily living mestring av daglig livet 6
TRINN 3 Det siste trinnet som kan være naturlig å trekke med inn i denne sammenheng er teknologi som kan kombineres med trinn 1 og trinn 2 er ehelse - løsninger som er tett knyttet til medisinsk behandling og overvåkning. 7
MÅL FOR PROSJEKTET DEFINERE PROSJEKT OPPGAVER a. 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 i. Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS 1. Som del av drift i 6 kommuner 2. Behovsprøvd tiltak 3. Fungerende infrastruktur 4. Fungerende teknologi 5. Fungerende organisasjon ii. Kost nytte vurderinger skal gjøres iii. Hver pakke skal gi gevinst for minst en interessent: 1. Bruker / pasient 2. Pårørende 3. Kommune 4. Samfunn b. Endre ansatte holdninger til bruk av teknologi som sitt verktøy i utøvelsen av omsorgstjenester c. Endre innbyggerens holdninger til hva omsorgstjenesten skal inneholde: fra varme hender til kloke hender og velferdsteknologi. ORGANISERING AV PROSJEKT d. Plasseres i organisasjonen i forhold til «Fyrtårn» og «Saman om ein betre kommune» i. Operasjonalisere mål og lage arbeidspakker og tiltak ii. Definere ansvar og roller FORANKRE PROSJEKTET Prosjektet må forankres interkommunalt og kommunalt i alle 6 kommunene. 8
ARBEIDSPAKKER INFRASTRUKTUR a. Risiko / sårbarhet analyse og håndtering av systemene i 6 kommuner b. Vurdering av system fleksibilitet, identifisere potensial og rigiditet c. Anskaffelse av trygghetpakker d. Lage plan form fremtidig infrastruktur til 2020 og videre mot 2025 e. Vedlikeholdsplan f. Kostplan for investeringer som må gjøres ORGANISASJONSUTVIKLING / TJENESTEINNOVASJON g. Håndtering av alarmer i. Matrise for hvordan håndtere ii. Utprøving av ulike modeller? iii. Kost / nytte h. Effekter av velferdsteknologi som en integrert del av tjenesten i. Gjennomføre endringsanalyser ii. Gjennomføre gevinst analyse iii. Gjennomføre interessent analyse iv. Gjennomføre avhengighetsanalyse v. Gjennomføre Kritisk sti? i. Rutiner for implementering i. Tildelingskriterier ii. Vurderinger som må gjøres 1. Samtykke 2. Behov 3. Pårørende 4. Infrastruktur på bosted iii. Oppfølging av pasient / bruker i drift 9
iv. Avslutning / demontering j. Synergier k. Bruk av frivillige Frivillige er sammenhengskraft. Velferdsteknologi er et supplement som skal kunne understøtte hverdagsrehabiliteringen og skal støtte, utfordre og utvikle hverdagsrehabiliteringen. Den kan gjøre aktivitets og deltagelse mulig. Involvering av pårørende og andre som driver med frivillige arbeid. Medarbeidere skal derfor involvere organiserte og uorganiserte frivillige ved bruk av velferdsteknologi der dette er hensiktsmessig. HOLDNINGSENDRINGER For å nå de strategiske målene må: l. medarbeidere i omsorgstjenesten kunne identifiserte tjenestemottakerens behov på et operasjonelt nivå og kunne vurdere ulike teknologiske løsninger i kombinasjon med eventuelle manuelle løsninger sammen med tjenestemottaker (brukermedvirkning). m. innbyggerne i Lister må se at andre løsninger enn «kommunale varme hender» kan dekke pasienter og brukeres behov. n. Prosjektet forankres hos politisk og administrativ ledelse, både interkommunalt og kommunalt i hver av de seks kommunene i Lister. 10
ENDRINGER AV PRINSIPPER For å nå de strategiske målene må det vurderes om: o. prinsippene for tildeling av tjenester må endres p. prinsippene for hva tjenestene skal inneholde må endres q. prinsippene for hva som er tilstrekkelig må endres FORSKNING, DOKUMENTASJON OG SPREDNING r. All aktivitet skal dokumenteres i. Deles med innbyggere i Lister ii. Deles med medarbeidere i Lister iii. Gjøres tilgjengelig for alle i Norge s. Prosjekt rapport skal skrives t. Høgskole og / eller universitetsmiljøer skal involveres for å få forskning rundt og på effektene 11
ANNET: VEIKART FOR VELFERDSTEKNOLOGI «Veikart for velferdsteknologi» og kunnskap, erfaringer og resultater samlet inn gjennom FoU-prosjektet «Velferdsteknologi i pleie- og omsorg kommunenes kunnskap, erfaringer og behov», er et av KS sine bidrag inn i arbeidet med å utforme morgendagens omsorg. Det er også et av de første konkrete verktøyene som er laget for kommunene rettet mot bruk av velferdsteknologi. FoU-prosjektet er gjennomført av SINTEF og NOVA på oppdrag fra KS. Målet med veikartet var å finne ut mer om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i praksis, for å bidra til å øke og spre kunnskapen om hvilke muligheter som finnes på velferdsteknologiområdet. Etter 1,5 år er kunnskap, erfaringer og resultater fra velferdsteknologiprosjekter i norske kommuner systematisert og skal nå formidles gjennom et eget «Veikart for velferdsteknologi». Alt er samlet på KS sin nettside som vi håper tas i bruk av kommuner som er nysgjerrige på velferdsteknologi. KS mener økt bruk av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et viktig bidrag i møtet med samfunnets omsorgsbehov. For å kunne løse framtidens omsorgsutfordringer må kommunene finne nye løsninger, både i organiseringen av tjenestene og i bruken av ny teknologi. KS skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner selv finner gode løsninger og at det skapes en kultur for innovasjon. Ved å innhente kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i praksis ønsker KS å bidra til å øke kunnskapen om hvilke muligheter som finnes, og vise fram eksempler på kommuner som får det til. 12
N3 N³ står for «Nytt, nyttig og nyttiggjort», og er et digitalt verktøy for dere som vil ta i bruk innovasjonsmetodikk i konkrete prosjekter eller ønsker å lære mer om hva innovasjon er. N 3 består av tre deler: Den første er kortfilmen «Slipp taket fest grepet» som gir deg en kortfattet presentasjon av hvorfor KS jobber med innovasjon. Den andre er en opplæringsdel. Her får du en introduksjon til hva innovasjon er. Deretter får du kjennskap til de fem fundamentene som verktøyet er bygd opp omkring, samt en introduksjon til et enkelt prosessverktøy, kalt BLT. Den siste modulen er for deg som har en idé eller et prosjekt. Her vil du bli utfordret gjennom konkrete spørsmål rundt prosjektet ditt. Når du er ferdig med modulen kan du laste ned et sammendrag og bruke det til å vurdere prosjektets sterke og svake sider. Gå i gang med innovasjonsverktøyet N 3 Verktøyet er utviklet for KS av Innoco og Sintef. Hvorfor N 3? KS har i lengre tid snakket mye om hva innovasjon er, og hvorfor det er viktig. Den siste tiden har enkeltpersoner og kommuner spurt oss om råd på hvordan de kan gå i gang å innovere. N 3 er ett forslag til hvordan man kan starte opp arbeidet lokalt. Verktøyet gir innsikt i hva innovasjon er og hva man bør tenke på før man går i gang. 13
ENDRINGSGEVINST KommIT har i samarbeid med kommuner, akademia og eksterne konsulenter laget en kokebok for gevinstrealisering med tilhørende Excel verktøy. Gevinstkokeboken skal gjøre kommunene bedre rustet til å sikre gevinster i digitaliseringsprosjekter I følge Riksrevisjonen (2005) er ikke offentlig sektor god nok til å påvise om gevinster er realisert i forbindelse med IKT-investeringer. Regjeringens digitaliseringsrundskriv peker blant annet på at utvikling av IKT-tjenester skal ses i sammenheng med arbeidsprosesser og organisering, og at planlegging og gevinstrealisering må vektlegges. Gevinstrealisering fremmer effektiv ressursbruk. Prosjekter som gir gevinster kan føre til at spart tid eller penger kan utnyttes andre steder i kommunen til glede for innbyggerne. Gevinstrealisering gir også økt fokus på kvalitative gevinster som kommer kommunen og innbyggerne til gode. Ofte skaper lovpålegg behov for IKT-prosjekter. Uansett er det nyttig for kommunen å påse at lovpålagte investeringer høster de planlagte gevinstene. Kokeboken gir en enkel veiledning til hvordan kommunen kan sørge for at gevinster defineres, planlegges, at det settes tydelige mål, og at det utpekes ansvarlige i linjen for å ivareta gevinstrealiseringen. Kokeboken påpeker også viktigheten av at det bør planlegges hvordan gevinster skal tas ut, og hvor gevinster blir synliggjort etter at de er tatt ut. 14
15 www.lister.no