Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi"

Hugo Eriksson
7 år siden
Visninger:

1 Velferdsteknologi Janne Dugstad Vitensenteret helse og teknologi

2 Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv

Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde: Kristin Løkke, HOD, 2013 Figuren viser behov for helsepersonell om vi beholder dagens omsorgsnivå.

3 Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde: Kristin Løkke, HOD, 2013 Figuren viser behov for helsepersonell om vi beholder dagens omsorgsnivå. Da må hver 3. ungdom velge helsefaglig utdanning. Dette er ikke realistisk. Andre tiltak vurderes og velferdsteknologi er et av disse tiltakene.

4 Framtiden Flere vil / må klare seg selv Flere vil selv bestemme og velge Tjenestemottakere høres Lønnsomme investeringer Utløse ressurser Bruke arbeid og bygninger effektivt Nye støtteordninger for yrkesaktive (lengre i arbeid) Skape attraktive arbeidsplasser / karriereveier Ref: K Hagen

5 Velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Kilde: NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» (Hagenutvalget)

6 det innebærer fokus på bruker teknologi som kan hjelpe mennesker i deres daglige liv teknologi som kan brukes i helse- og sosialtjenesten for å sikre menneskers velferd det er ofte hjelpemidler og teknologi som vi kjenner og bruker i andre sammenhenger

7 Velferdsteknologi kategoriseres basert på teknologiens funksjon Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedirektoratet, 2012

8 TRYGGHETS- OG SIKKERHETSTEKNOLOGI Skal skape trygge rammer. Eks: komfyrvakt, adgangskontroll, bevegelseskontroll. Trygghetsalarm er den mest brukte velferdsteknologien i Norge i dag. Norge er verdensledende på trygghetsalarmer og alle kommuner tilbyr alarm på en eller annen måte. Trygghetsalarmer er fokusområde for myndighetene HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 8

9 Trygghetsalarm og GPS med områdeavgrensing (geo-fence) Foto: Schwartzgate bofellesskap for mennesker med demens.

10 TEKNOLOGI FOR KOMPENSASJON OG VELVÆRE Benyttes når hukommelsen, fysikken eller sansene svikter Eks: rullestol, hørselshjelpemidler, synshjelpemidler Hjelpemidler knyttet til teknologisk assistanse i bolig Eks: personheis, trappeheis, hev- og senkbart møblement Annet: varsling med lys og lyd, styring av varme og lys, spillteknologi HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 10

11 TEKNOLOGI FOR SOSIAL KONTAKT Videokommunikasjon kan gi mulighet for sosial kontakt selv om man bor langt fra hverandre. Telefoni med PC og webkamera er et vanlig eksempel. Web-baserte tjenester (internett, app er, sms) Robotteknologi er i mindre grad tatt i bruk i Norge. Robotselen «PARO» brukes en del. Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedir, 2012

12 TEKNOLOGI FOR BEHANDLING OG PLEIE Teknologi som gjør det lettere med hjemmebehandling; med eller uten mulighet for helsevurdering/kommunikasjon med lege/system. Bruker kan ha tilgang til egen journal via PC. Behandlingsutstyr som hjemmedialyse, ulike former for sensorteknologi (blodsukker, blodtrykk, respirasjon) og f.eks KOLS koffert bidrar til sykdomsmonitorering, mestring av egen helse og at langt flere med alvorlige sykdommer og store bistandsbehov kan få sin behandling i eget hjem. (NOU 2011:11) HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 12

13 Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Innledende prioriteringer 32 kommuner tatt opp i programmet i 2013: - Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. - Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet, løsninger for barn/unge med helsemessige utfordringer mv HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 13

14 Standardisering Helsedirektoratet anbefaler kommunene å bruke Continua Health Alliance standardiseringsrammeverk (juni 2014) Dette inkluderer: trygghetsskapende teknologier personlig helse-teknologier telemedisinske løsninger hjelpemiddelområdet Helse- og omsorgsdepartementet skal senere beslutte om Continua-rammeverket skal benyttes på velferdsteknologiområdet i Norge HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 14

15 #samveis - nasjonalt velferdsteknologiprogram #samveis består av tre fire hovedsatsinger: 1. Velferdsteknologi i kommunene 2. M-helse satsingen (Be healthy be mobile) inkludert 2015 M = mobil teknologi som man har med, på eller i seg 3. Avstandsbehandling av mennesker med kroniske lidelser-ny 4. Kommunikasjonsteknologi, pårørende (revidert statsbudsjett 15) Innenfor disse tre områdene jobbes det med: Tjenesteutvikling og pilotering (tjenesteinnovasjon) Arkitektur og skalering Innføring og skalering Forskning HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 15

16 Tjenestedesign for off.sektor HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 16

17 «Tjenestedesignprosesser krever at ledere og ansatte: Arbeider systematisk med brukerinvolvering. Tilrettelegger for bred involvering internt og eksternt. Åpner opp for egne prosesser og inviterer til innspill fra andre aktører. Knytter relevante initiativer og prosesser sammen og deler erfaringer på tvers av enheter. Er villig til å ta et steg tilbake og undersøke hva det egentlige behovet er før man går i gang med utvikling av løsning. Viser tillit og tåler å stå i usikkerhet i en periode før ting faller på plass og den riktige retningen er definert på bakgrunn av behovskartlegging. Er villig til å avslutte prosjekter eller endre retning totalt dersom behovskartlegging tilsier dette. Er forberedt på å tenke helt nytt for å skape løsninger som møter reelle behov og passer inn i konteksten» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 17

18 Aktører Pasienter og deres pårørende Personalet; pleie/omsorg, IKT, tekniske tjenester, renhold og andre Arbeidsgivere, administrasjon, politikere Leverandører Frivillig sektor

19 Etiske utfordringer Autonomi, integritet, verdighet Konfidensialitet, rett til privatliv Tid til menneskelig kontakt og relasjoner Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende

20 Oppsummering - velferdsteknologi Bedre og mer målrettet omsorg Økt sikkerhet og trygghet Økt grad av selvstendighet og mestring Mulighet til å bo lenger i hjemmet Unngå skade: Fall, brann, innbrudd, overfall Økt livskvalitet Effektiv ressursutnyttelse i omsorgstjenesten Teknologiutvikling, kommersialisering

21 Felles Arealer Leilighet / Hus Teknologien blir også mer. Innbrudd, fukt, brannalarm Fallalarm Data innsamling Data innsamling Nettoperatør Alarmsentral

22 Leilighet / Hus Felles Arealer Signal Sentral..komplisert! A Energi optimering Vann måling VV Elektroniske El måling / Lås / dør Smartgrid adgangskontroll Belysningsstyrning Insamlare Innbrudds alarmer Fukt / Lekkasje alarm Brann alarm Brann. Komfyrvakt Trygghets Hjemmenode Triple Play Giraffen Video Natt-tillsyn kommunikasjon Heis alarm Bruk av Felles fasilitet Elektroniske Lås / dør adgangskontroll Insamlare Bygg node Innbrudds alarmer Fukt / Lekkasje alarm Brann alarm Nett operatør Service Data/Signal sentral En- Reduce Målsystem Larmsystem Aptus RCO Amido ebostad Netadmin Alalrmsystem STT Husar Kundregister Målemodul Belysningsmodul Alarm modul Alarm modul Alarm modul FBR CareWin Bosch Anhörig Alarmsentral Trygghetssentral

23 Ressurser Filmen vår er tilgjengelig på begge lenkene mob

Like dokumenter

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde: