Velferdsteknologi. Monika K. Gullslett. Vitensenteret helse og teknologi

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi. Monika K. Gullslett. Vitensenteret helse og teknologi"

Anne-Marie Farstad
7 år siden
Visninger:

1 Velferdsteknologi Monika K. Gullslett Vitensenteret helse og teknologi

2 Vitensenteret og velferdsteknologi Hvordan vi jobber med oppgaver knyttet til velferdsteknologi på HBV: KRHSy_SgDJb4fbzg_ HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 2

3 Utfordring 1- antall eldre Den demografiske utviklingen er utfordrende, med flere eldre i samfunnet totalt i kombinasjon med at forholdet mellom eldre og yngre forskyves

Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde: Kristin Løkke, HOD, 2013 Disse tallene er hentet fra HOD og viser hva kravet til arbeidstakere vil være om vi beholder dagens

4 Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde: Kristin Løkke, HOD, 2013 Disse tallene er hentet fra HOD og viser hva kravet til arbeidstakere vil være om vi beholder dagens omsorgsnivå. Dette vil si at hver 3. ungdom vil måtte velge helsefaglig utdanning, og det er ikke realistisk. En rekke tiltak må settes inn og velferdsteknologi er et av dem.

5 Framtiden Flere vil / må klare seg selv Flere vil selv bestemme og velge Tjenestemottakere høres Støtte for yrkesaktive Lønnsomme investeringer Utløse ressurser Bruke arbeid og bygninger effektivt Attraktive arbeidsplasser / karriereveier Ref: K Hagen

6 Nye samfunnsutfordringer

7 Presentasjon av helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 7

8 Anbefalinger velferdsteknologi Den nasjonale satsingen tar utgangspunkt i definisjonen av begrepet velferdsteknologi som fremkommer av NOU 2011:112. Definisjonen er bred og den nasjonale satsingen har aktiviteter knyttet til deler av området velferdsteknologi; - Trygghetsskapende teknologier som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og ha mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. - Mestringsteknologier som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser, personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet, løsninger for barn/unge med helsemessige utfordringer mv HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 8

9 Velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. NOU 2011:11 er Hagenutvalgets rapport «Innovasjon i omsorg»

10 det innebærer fokus på bruker teknologi som kan hjelpe mennesker i deres daglige liv teknologi som kan brukes i helse- og sosialtjenesten for å sikre menneskers velferd det er ofte teknologi som vi kjenner og bruker i andre sammenhenger

11 Oppsummert skal velferdsteknologi gi: Bedre og mer målrettet omsorg Økt sikkerhet og trygghet Økt grad av selvstendighet og mestring Mulighet til å bo lenger i hjemmet Unngå skade: Fall, brann, innbrudd, overfall Økt livskvalitet Effektiv ressursutnyttelse i omsorgstjenesten Teknologiutvikling, kommersialisering

12 Kategorisering Trygghets- og sikkerhetsteknologi Kompensasjons- og velværeteknologi Teknologi for sosial kontakt Teknologi for behandling og pleie Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedirektoratet, 2012

13 TRYGGHETS OG SIKKERHETSTEKNOLOGI skal skape trygge rammer. Eks: komfyrvakt, adgangskontroll, bevegelseskontroll. Trygghetsalarm er den mest brukte velferdsteknologien i Norge i dag. Norge er verdensledende på trygghetsalarmer og alle kommuner tilbyr alarm på en eller annen måte; med/uten egenbetaling; alarmmottak på legevakt/brannvakt/vaktselskap/interkommunalt osv; alarmmottak med/uten helsefaglig kompetanse som vurderer alarmen. Det neste bildet viser GPS og geo-fence. Bildet er fra Schwartzgate bofellesskap for mennesker med demens HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 13

14 Sporingsteknologi

15 TEKNOLOGI FOR KOMPENSASJON OG VELVÆRE Benyttes når hukommelsen, fysikken eller sansene svikter. rullestol, hørselshjelpemidler, synshjelpemidler. Det kan også være hjelpemidler knyttet til teknologisk assistanse i bolig som personheis, trappeheis, hev- og senkbart møblement. Annet varsling med lys og lyd, styring av varme og lys, spillteknologi HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 15

16 Kompensasjonsteknologi -Robotdrakt: Birgit Skarstein tester teknologi på Sunnaas, opprinnelig utviklet av NASA. Ikke kommersielt tilgjengelig. Birgit Skarstain brukte dette på Idrettsgallaen, som mange har sett på TV.

17 Også kompensasjon og velvære

18 TEKNOLOGI FOR SOSIAL KONTAKT Teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, Underkategori for denne type teknologi er videokommunikasjon, webtjenester og robotteknologi. Videokommunikasjon kan gi mulighet for sosialkontakt selv om man bor langt fra hverandre. Telefoni med bruk av PC og webkamera er et vanlig eksempel. Robotteknologi er foreløpig i liten grad tatt i bruk i Norge. Tekniske «kjæledyr» som for eksempel robotselen kan redusere uro hos bruker. Ref: Velferdsteknologi fagrapport Helsedirektoratet, 2012 FIGUR: Trygghetsnett, 12 K, Vestfold

19 TEKNOLOGI FOR SOSIAL KONTAKT Selen Paro har vært mye diskutert etter at Sykepleierforbundets etikk-utvalg stemplet den som uetisk. Fagfolk og forskere er ikke enige i dette, så lenge selen benyttes under veiledning/tilsyn fra personalet. /selefred-for-demente HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 19

20 TEKNOLOGI FOR SOSIAL KONTAKT Sanseportalen som kan inngå som en del av (digital) sansehager eller andre miljøer både innendørs og utendørs

21 TEKNOLOGI FOR BEHANDLING OG PLEIE Teknologisk (kommunikasjons)verktøy gjør det lettere med hjemmebehandling. Bruker kan ha tilgang til egen journal via PC. Behandlingsutstyr som hjemmedialyse og ulike former for sensorteknologi (blodsukker, blodtrykk, respirasjon) bidrar til at langt flere med alvorlige sykdommer og store bistandsbehov kan få sin behandling i eget hjem. (NOU 2011:11) Et eksempel er KOLS koffert skal avhjelpe sykdomsmonitorering og bidra til å mestre egen helse. Teknologi med og uten mulighet for helsevurdering/kommunikasjon med lege/system HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 21

22 Aktører Pasienter og deres pårørende Personalet; pleie/omsorg, IKT, tekniske tjenester, renhold og andre Arbeidsgivere, administrasjon, politikere Leverandører Frivillig sektor

23 Etiske utfordringer Autonomi, integritet, verdighet Konfidensialitet, rett til privatliv Tid til menneskelig kontakt og relasjoner Nye involverte grupper: Pårørende, teknologileverandører, personell for vedlikehold av teknologi Nye ansvarsområder for helsepersonell og pårørende

24 Felles Arealer Leilighet / Hus Teknologien blir også mer. Innbrudd, fukt, brannalarm Fallalarm Data innsamling Data innsamling Nettoperatør Alarmsentral

25 Leilighet / Hus Felles Arealer Signal Sentral..komplisert! A Energi optimering Vann måling VV Elektroniske El måling / Lås / dør Smartgrid adgangskontroll Belysningsstyrning Insamlare Innbrudds alarmer Fukt / Lekkasje alarm Brann alarm Brann. Komfyrvakt Trygghets Hjemmenode Triple Play Giraffen Video Natt-tillsyn kommunikasjon Heis alarm Bruk av Felles fasilitet Elektroniske Lås / dør adgangskontroll Insamlare Bygg node Innbrudds alarmer Fukt / Lekkasje alarm Brann alarm Nett operatør Service Data/Signal sentral En- Reduce Målsystem Larmsystem Aptus RCO Amido ebostad Netadmin Alalrmsystem STT Husar Kundregister Målemodul Belysningsmodul Alarm modul Alarm modul Alarm modul FBR CareWin Bosch Anhörig Alarmsentral Trygghetssentral

26 Våre erfaringer med bygg og drift Teknologi fordrer og utfordrer samarbeid Mer kommunikasjon på tvers av avdelinger/seksjoner IKT avdeling må være med fra dag 1 Forholdet mellom IKT ansatte og andre ansatte blir tettere Bygningsmasse påvirker; kabel vs trådløst Tykke betongvegger og mye armering hindre signaler ergo kabel sikrere enn trådløst Infrastruktur må være på plass Innebærer blant annet nok strøm og god tilgang på internett Din innsats påvirker bruker direkte

27 Våre erfaringer med bygg og drift Ansvarsfordeling må være på plass Det må avklares i kommunene hvem som har ansvar for hva ikke ta for gitt at helsetjenester vet hva IKT tar seg av og hva eiendomsforvaltning og driftsseksjonen tar seg av Teknologi medfører endrede rutiner for alle; viktig å ha fokus på tjenestemottaker Når teknologi benytte i døgnbaserte tjenester må ansvar og rutiner være tydelige. Rengjøringsrutiner må tilpasses De som har ansvar for rengjøring må læres opp for eksempel for å unngå å dra ut ledninger med mer Din innsats påvirker bruker direkte

28 Vår løsning bidrar til at flere kan bo trygt hjemme lenger _panel

Like dokumenter

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde: