Delrapport 2. Velferdsteknologi. Innledning
|
|
- Bård Hjelle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Delrapport 2. Velferdsteknologi Innledning Overordnet målsetting for arbeidet er at første fase av velferdsteknologi skal være utviklet, levert og tatt i bruk ved innflytting av tjenestene i nytt helsehus høsten Velferdsteknologi skal være anskaffet for aktuelle områder, det skal være gjennomført opplæring for ansatte og brukere, og den valgte teknologien skal være i drift/ implementert. Rauma har i samarbeid med Aukra kommune, som også planlegger nytt helsehus, hatt prosjektbistand fra Sintef IKT, avdeling for helse- og omsorgsteknologi i en forstudie for å utarbeide grunnlag for innføring av velferdsteknologi i tjenestene. Prosjektet er forankret mot rådmannsgruppa i ROR. Det har vært gjennomført behovskartlegging i begge kommuner, og avholdt felles workshop der også ROR-IKT har deltatt. Arbeidsgruppa i Rauma har vært sammensatt av enhetsleder fra hjemmebaserte tjenester, gruppeleder/avdelingsleder fra institusjon, ergoterapeut og fagsjef helse og omsorg. Fagsjef har hatt tett kontakt med Sintef og Aukra kommune, i hovedsak gjennom telefonmøter. Arbeidsgruppa har deltatt i felles workshop m/sintef og Aukra, i møte med Nasjonalt og regionalt Program for Leverandørutvikling om anskaffelse av velferdsteknologi, og Midt- Norsk erfaringskonferanse om velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon. I tillegg har flere ansatte fra enhetene deltatt både i workshopen, i behovskartlegging gjennom aktivitetsregistrering, og det er avholdt egen workshop om gevinstrealisering for velferdsteknologiske løsninger i enhet for hjemmebaserte tjenester. Arbeidsgruppa har i tillegg hatt to ordinære gruppemøter. Resultatet som skal leveres i forprosjektfasen I forprosjektfasen skal det utarbeides en plan for innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten i Rauma kommune. Prosjektbistanden fra Sintef gjennom forstudien har hatt som målsetting å gi kommunen et grunnlag i arbeidet med å møte framtidig utfordringsbilde i tjenestene gjennom å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Resultatene fra forstudien framgår av vedlegg 1. Sintef har i tillegg levert underlag til kravspesifikasjonen hva gjelder rammeverk for å kunne ta i bruk velferdsteknologi i Helsehuset (vedlegg 3). Rapporten fra forstudiet vurderes av arbeidsgruppa å være et godt redskap i den videre planlegging. Arbeidet i forprosjektet skal resultere i: Anbefalinger og rammebetingelser for innføring av velferdsteknologi: Fremtidens eldre vil trolig i større grad enn i dag kreve sin rett til et fullverdig og aktivt liv på linje med alle andre. De vil derfor trolig også selv i større grad velge bolig og boform. Å tilrettelegge for å bo i egen bolig betyr ikke nødvendigvis at det er et mål at man skal bli boende i den boligen man alltid har bodd. Ulikheter i både hjelpebehov og boligpreferanser vil kreve ulike typer løsninger og videre fleksibilitet i at løsningene kan tilpasses den enkelte. Videre må det finnes tilrettelagte botilbud (omsorgsboliger) for de som trenger dette. Utbygging av hjemmetjenester har i løpet av de siste tiår økt betraktelig, noe som bidrar til at man kan bli boende i egen bolig selv om man i perioder trenger hjelp eller støtte i hverdagen. Pårørende vil være en viktig ressurs i denne typen botilbud, teknologiske løsninger vil kunne gjøre det enklere for pårørende å komme på besøk, komme på virtuelt besøk (videosamtale), kommunisere og samarbeide med f.eks. hjemmetjenesten. Det anbefales derfor at 1
2 kommunen utvikler helse- og omsorgstjenestene i denne retningen, og bruker de planlagte investeringene i helsehus til å realisere deler av en slik strategi. Det er et åpenbart mål å gjøre hverdagen enklere for de som skal yte omsorg. Ansatte skal så langt det er mulig brukes til gjøremål der nettopp kontakten mellom mennesker er av betydning. Hva dette betyr kan imidlertid variere. Innenfor effektiv drift av tjenestetilbudet ligger tiltak knyttet til både systemer som forenkler kommunikasjon mellom ansatte og gir oppgave- og beslutningsstøtte, men også praktiske hjelpemidler som utstyr som kan forenkle assistanse i forbindelse med hjelp til forflytning, toalettbesøk, legging osv. Kommunene anbefales derfor å jobbe med tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering for å utvikle de ulike tjenestene på området. Når teknologi tas i bruk både av bruker, pårørende og ansatte, må også tjenestene utvikles slik at de utnytter de ulike verktøyene og muliggjør gevinster både på individuelt nivå og for kommunen og samfunnet. Definisjoner og avgrensing av aktuelle områder for bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene: Velferdsteknologi anses som et sentralt virkemiddel for å møte fremtidas demografiske utfordring med flere eldre og færre yngre til å finansiere og bistå omsorgsektoren. Hovedfokuset for den nasjonale satsingen på velferdsteknologi er at teknologien skal hjelpe den enkelte til å mestre sin egen hverdag lenger, og dermed utsette behovet for hjelp fra det offentlige. Ved hjelp av teknologi skal den enkelte bruker og deres pårørende oppleve trygghet i hverdagen. Videre skal velferdsteknologien bidra til innovasjon i helse- og omsorgstjenestene, blant annet ved å: - muliggjøre nye, mer effektive måter å organisere tjenestene, - gi nye verktøy for å utføre tjenestene, - forbedre samhandling mellom tjenesteyterne, - lede til bortfall (helt eller delvis) av behov for tjenester som kan dekkes av teknologien. Ved å kunne bruke teknologien på riktig måte vil en kunne hjelpe flere brukere med samme omfang av ressurser som i dag, samtidig som brukerne skal oppleve god kvalitet i tjenestene og omsorgsarbeiderne skal kunne yte omsorg der de virkelig trengs og ikke kan erstattes. For å få dette til må teknologien brukes på rett måte. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengige av det konkrete møtet mellom mennesker. Velferdsteknologien kan imidlertid understøtte en ny utvikling og være ett av flere tiltak for å endre disse tjenestenes innretning, med større vekt på hjelp til selvhjelp, selvstendighet, sosial deltakelse, aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering. Ved bruk av velferdsteknologi i tjenesten, er gjerne et viktig mål at tjenesten skal bli mer effektiv. Dette oppnås imidlertid sjelden kun ved innføring av velferdsteknologi alene. Teknologien muliggjør nye måter å jobbe på, og med mindre tjenesten samtidig endres for å ta ut den potensielle gevinsten, vil teknologien kunne oppleves mer hemmende enn nyttig. Innføring av ny teknologi og omforming av tjenestene bør derfor skje i parallell. Teknologien skal velges for å dekke behov i tjenesten, men tjenesten må tilpasses for å kunne ta ut potensialet som ligger i teknologien. Velferdsteknologi deles i fire hovedgrupper: - Trygghetsskapende teknologier som kan skape trygghet og føre til at den enkelte kan bo lenger hjemme og legge til rette for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. - Mestringsteknologier som bidrar til at den enkelte kan mestre sin egen helse, spesielt i forbindelse med kroniske sykdommer og lidelser, rehabilitering og opptrening, og vedlikehold av mobilitet. - Helseteknologier som kan gi avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet. 2
3 - Velværeteknologier som gir økt bevissthet på egen helse og som bistår i praktiske gjøremål i det daglige uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruk av teknologien. Kategoriene Trygghetsskapende teknologier, mestringsteknologier og helseteknologier er vurdert som de mest aktuelle knyttet til tjenesteutviklingen i Rauma kommune. Notatet «Status og utviklingstrekk for bruk av velferdsteknologi i kommunale helse- og omsorgstjenester» (Vedlegg 2) gir en nærmere beskrivelse. Notatet beskriver også rammevilkår og dagens regelverk knyttet til bruk av velferdsteknologi. Fram til innflytting i nytt helsehus bør kommunen ha prøvd ut, anskaffet og tatt i bruk teknologi som trygger brukere og pårørende, øker samhandling og gir god ressursutnyttelse i tjenestene og effektiviserer informasjonsflyt. Status og utfordringer for bruk av velferdsteknologi i tjenestene i Rauma: En viktig forutsetning for at velferdsteknologiske løsninger kan gi ønsket effekt er at alle relevante aktører har tilgang til å dele informasjon raskt og kommunisere gjennom ulike grensesnitt. Det innebærer at teknologien bør muliggjøre at bruker selv, pårørende, kommunehelsetjenesten, fastleger, spesialisthelsetjenesten, frivillige aktører og private tjenesteleverandører kan utveksle informasjon og kommunisere med hverandre digitalt gjennom standardiserte, åpne grensesnitt. Helsedirektoratet har satt i gang flere arbeidsgrupper som skal bidra med løsninger som muliggjør dette frem mot 2020 Helsedirektoratet har igjennom Nasjonalt velferdsteknologiprogram lagt føringer på innhold og utvikling innen feltet. Programmet har omfattet endringer i lovgivning, standardiseringsarbeid, kompetanseheving, kunnskapsutvikling/forskning og stimulerende til innovasjon på flere områder. For perioden 2013 til 2020 er kommuner, leverandører og forskningspartnere involvert i utprøving og pilotering av teknologi. Samtidig pågår det et sentralt standardiseringsarbeid. Helsedirektoratet samarbeider med KS på området gjennom Samveis. 31 kommuner har status som utviklingskommuner for utprøving av ulik teknologi, og skal være ressurs for andre kommuner som skal ta i bruk teknologi. Parallelt og i samarbeid med det nasjonale programmet er det gjennomført, og pågår en rekke forskningsprosjekter som omfatter utprøving av ulik teknologi. Siden 2014 har Helsedirektoratet gjennom delprosjektet SAVE arbeidet med nasjonale standarder og infrastruktur som skal bidra til kostnadseffektiv implementering av teknologien i helse- og omsorgstjenestene. Det er gitt anbefalinger til kommunene hva gjelder overgang til digitale trygghetsalarmer, og startet arbeid med referansearkitektur for velferdsteknologi med fokus på krav til alarmmottak. Det arbeides også med en referansekatalog som skal hjelpe kommuner og leverandører til å få oversikt over hvilke krav som stilles fra offentlige myndigheter ved innføring av teknologi. Rauma kommune har svært begrenset erfaring med bruk av velferdsteknologi i tjenestene. Trygghetsalarmer er basert på analog løsning, og det forventes kort levetid på systemet. Kommunen har gjennom forprosjektet fått et godt kunnskapsgrunnlag for å arbeide videre med funksjonsbeskrivelser som skal danne grunnlag for prioriteringer og etter hvert anskaffelse av ulik type teknologi. Prioritering av tjeneste- og fagområder for implementering av velferdsteknologi: Arbeidsgruppa slutter seg til de anbefalinger som kommer fra Helsedirektoratet om at det startes opp planlegging med digitalisering av trygghetsalarmer. I tillegg må det igangsettes arbeid med å planlegge varslingssystem for teknologistøtte i sjukeheimsdelen av helsehuset, herunder behovsvurdering, anskaffelsesprosess og organisering og opplæring. 3
4 Samtidig bør noen trygghetsskapende løsninger som f.eks. fallalarm, GPS, elektronisk medisindosett prøves ut i begrenset omfang for at tjenester og brukere skal bli kjent med teknologien. Slik utprøving bør baseres på resultatene fra workshops gjennomført i forprosjektet, der det er tatt utgangspunkt i opplevde behov og forventede gevinster i form av kvalitet og/eller økonomi. Det bør "øves" på bruk av teknologi både i hjemmebaserte tjenester og i institusjon. Strategi- og handlingsplan for gjennomføringsfasen (fram til ), som omfatter anskaffelser, kompetansebygging, implementering og drift: Arbeidsgruppa konkluderer med at implementering av teknologi i tjenestene de nærmeste åra, og fram mot innflytting i nytt helsehus er et omfattende arbeid som bør organiseres som et eget prosjekt. Gruppa velger å foreslå punkter som vi mener bør inngå i den videre prosessen, men overlater til hovedprosjektfasen å fastsette den konkrete handlingsplanen. Følgende bør inngå: * Etablering av kunnskapsgrunnlag i tjenestene og involvere brukere og deres omsorgspersoner * Behovsvurdering som grunnlag for funksjonsbeskrivelser ved valg av "sjukesignalanlegg" i Helsehuset * Forberedelse av anskaffelsesprosess og gjennomføring av denne * Kompetansebygging/ opplæring i valgt teknologi * Avlkare videre samhandling med Aukra kommune For trygghetsløsninger for hjemmeboende bør det gjennomføres lignende prosesser: * Behovsvurderinger knyttet til hjemmetjenesten og prioriterte velferdsteknologiske løsninger * Forberede digitalisering av Trygghetsalarmer * Inngå samhandling med ROR på aktuelle områder I samspillsfasen må det prioriteres å få avklart hvilke tiltak som er knyttet til forutsetninger i de bygningsmessige forholdene. Arbeidsgruppa støtter anbefalinger fra SINTEF om at anskaffelse av teknologien til Helsehuset skjer gjennom egen anskaffelsesprosess. Evt. lokalisering av alarmmottak i bygget bør drøftes i samspillsfasen. Oppsummering med arbeidsgruppas anbefalinger: Det å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger vil være helt vesentlig for å møte utfordringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten framover, så også i Rauma kommune. De to neste årene vil være avgjørende i forhold til hvordan en lykkes med å ta i bruk teknologien som et hjelpemiddel for brukere, pårørende og tjenestene med utgangspunkt i Nytt Helsehus. Det videre arbeidet med innføring av ny teknologi må ta utgangspunkt i forstudien, og organiseres på en hensiktsmessig måte med tilknytning både til basisorganisasjonen og byggeprosjektet for Helsehuset. Arbeidsgruppa anbefaler at det avsettes personell-, 4
5 kompetanse- og økonomiressurser for å utvikle gode behovsvurderinger og funksjonsbeskrivelser som grunnlag for anskaffelser, og der ansatte og brukere er godt representert i arbeidet. Det anbefales at forstudien tas videre i et hovedprosjekt fram til innflytting i Helsehuset. For øvrig må de tilgjengelige redskaper for behovsvurdering, anskaffelsessprosesser og erfaringer fra det nasjonale velferdsteknologiprogrammet om utprøving av ulik type teknologi inngå i grunnlaget. De statlige anbefalinger om å digitalisere trygghetsalarmer må startes, og kommunen må følge med på Helsedirektoratets arbeid med standardisering og referansearkitektur i forhold til alarmmottak. Dette arbeidet bør samordnes i ROR-IKT. Vedlegg: 1. Prosjektrapport fra SINTEF 2. Status og utviklingstrekk for bruk av velferdsteknologi 3. Forventninger og rammebetingelser velferdsteknologi i nytt helsehus 5
NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI
NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI NASJONALT VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAM Mobile løsninger som brukeren har med seg, på seg eller i seg Velferdsteknologiske løsninger i
DetaljerSAMMEN ER VI STERKE!
SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv
DetaljerHelse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler
DetaljerNasjonalt program for Velferdsteknologi
Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til
DetaljerInnovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET
VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE
DetaljerVelferdsteknologi i Kongsbergregionen
Velferdsteknologi i Kongsbergregionen Eldrerådskonferansen, Kongsberg 29.09.2016 Kjersti Linneberg, Regionalt velferdsteknologiprogram kjersti@kongsbergregionen.no Kongsbergregionen - et samarbeids- og
DetaljerMøteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.10.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Hovedutvalg oppvekst og omsorg Eventuell gyldig forfall må meldes snarest
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015
VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015 VELFERDSTEKNOLOGI Er ikke: det å koble på noe tekniske løsninger og gjøre ting som de alltid har blitt gjort. noe som kommer i tillegg til dagens tjenester som
DetaljerVelferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene
Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no
DetaljerAktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre
DetaljerHelsehus og velferdsteknologi forstudie. Behov og mulighetsrom for Aukra og Rauma kommuner
- Fortrolig Rapport Helsehus og velferdsteknologi forstudie Behov og mulighetsrom for Aukra og Rauma kommuner Forfattere Dag Ausen, SINTEF IKT Elin Sundby Boysen, SINTEF IKT Marte Lauvsnes, SINTEF Teknologi
DetaljerVelferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015
Velferdsteknologi med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN 2015 26. NOVEMBER 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerVelferdsteknologi og standardisering
Velferdsteknologi og standardisering Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2013-2020 Programleder Lasse Frantzen Morgendagens omsorg Ta mulighetsrommet i bruk Mobilisere samfunnets omsorgsressurser Tjenesteinnovasjon
DetaljerStatus velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015
Status velferdsteknologi PER-CHRISTIAN WANDÅS OMSORGSKONFERANSEN 2015 Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet 31 utviklingskommuner Spredningsfase fra medio 2017 Avstandsoppfølging
DetaljerDet nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator NTVA-møte, Oslo 6.12.2016 Overordnet målsetting: at nye tjenester og teknologi tas i bruk
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å
DetaljerSamhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi
Samhandlingsreformen videreføres Status og ambisjoner for Nasjonalt program for velferdsteknologi Kristine Brevik Prosjektleder for tjenesteutvikling i velferdsteknologiprogrammet Helsedirektoratet NASJONALT
DetaljerSAMMEN ER VI STERKE!
SAMMEN ER VI STERKE! KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI UTGANGSPUNKT Skal velferdsteknologiske løsninger
DetaljerVelferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi
Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere
DetaljerTRYGG HVERDAG I EGET HJEM
TRYGG HVERDAG I EGET HJEM - Prosjekt for implementering av velferdsteknologi i Kongsvingerregionen 2017-2019 Prosjektleder Iselin Lerdalen LINKER: https://youtu.be/6sfbg2b3sx8 https://www.youtube.com/watch?v=peamdh3me
DetaljerDet nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning
Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet Status og veien videre Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning Overordnet målsetting; At nye tjenester og teknologi tas i bruk i norske kommuner
DetaljerNasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet
Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene Lasse Frantzen, Helsedirektoratet Morgendagens omsorg Ta mulighetsrommet i bruk Mobilisere samfunnets omsorgsressurser
DetaljerNasjonale velferdsteknologiske satsinger. Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonale velferdsteknologiske satsinger Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram 5 nasjonale velferdsteknologiske satsinger Trygghet og mestring i hjemmet Avstandsoppfølging
DetaljerMandat. Regionalt program for Velferdsteknologi
Mandat Regionalt program for Velferdsteknologi 2015-2017 Innhold 1 Innledning/bakgrunn 3 2 Nåsituasjon 3 3 Mål og rammer 4 4 Omfang og avgrensning 4 5Organisering 5 6 Ressursbruk 6 7 Beslutningspunkter
DetaljerMedtek Norge. Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015
Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg 9. juni 2015 Medtek Norge Velferdsteknologiutvalg Tirsdag 9. juni kl 09.00 10.30 1) Referat fra møtet i LFH Velferdsteknologiutvalg 23.april 2) Navneendring til Medtek
DetaljerStrategi for velferdsteknologi i Færder kommune
Færder kommune Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune 2018 2021 Velferdsteknologi skal være en integrert del av det ordinære tjenestetilbudet innen 2020. 1. Innledning Strategi for velferdsteknologi
DetaljerVelferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise
Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet
DetaljerVelferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet
Velferdsteknologiske løsninger knyttet til legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, Kristiansand kommune 24.09.2015 Hva er velferdsteknologi? Teknologisk
DetaljerForprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune
Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune Velferdsteknologi definisjon Helsedirektoratet 2015: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet,
DetaljerHandlingsplan for velferdsteknologi status
Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.03.2016 21215/2016 2013/7320 145 Saksnummer Utvalg Møtedato Ruspolitisk råd 07.04.2016 Råd for funksjonshemmede 06.04.2016 Eldrerådet
DetaljerFire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer
Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt
DetaljerRegionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen
Regionalt program for velferdsteknologi i Kongsbergregionen Velferdsteknologi i Vest-Telemark 16. september 2016 Håvard Fossbakken, Daglig leder Kongsbergregionen Kjersti Linneberg, Programleder velferdsteknologi
DetaljerVelferdsteknologi - mål og startegier
Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier
DetaljerGrunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
DetaljerHelsehus og velferdsteknologi forstudie. Behov og mulighetsrom for Aukra og Rauma kommuner
SINTEF A27023 - Åpen Rapport Helsehus og velferdsteknologi forstudie Behov og mulighetsrom for Aukra og Rauma kommuner Forfattere Dag Ausen, SINTEF IKT Marte Lauvsnes og Rita Konstante, SINTEF Teknologi
DetaljerVelferdsteknologi, nasjonal arkitektur og standardisering
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Velferdsteknologi, nasjonal arkitektur og standardisering Årsmøte Norstella, 30.03.2016 Bjarte Frøyland Seniorrådgiver, Direktoratet for e-helse Nasjonalt
DetaljerInnovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?
Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930
DetaljerKOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI
KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI UTGANGSPUNKT Skal velferdsteknologiske løsninger aktivt integreres
DetaljerProsjekt Tryggere hverdag
Prosjekt Tryggere hverdag Responssentertjenester og trygghetsskapende produkter Notat som grunnlag for dialogprosess med leverandører fram mot utarbeidelse av kravspesifikasjon Målgruppe: Leverandører
DetaljerTrygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi
Trygghetspakken i hjemmet Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi 19.03.14 Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Om prosjektet Trygghetspakken i Lister
DetaljerCONTINUA SERVICE CENTER
CONTINUA SERVICE CENTER VISJON AMBISJON OG STRATEGI CAMILLA GLASØ 26 AUGUST 2015 UDDEVALLA Velferdsteknologiprogrammet Pilotprosjektene Continua Service Center Tittel/ tema ET KNIPPE UTREDNINGER ETTER
Detaljer«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017
«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Sølvsuperuka, Bodø Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerBo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014
Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Nasjonalt velferdsteknologiprogram Fagskolen Oslo Akershus, 16.3.2016 Juni Bratberg Melting Hva er Nasjonalt velferdsteknologiprogram 2014-2020? Siden
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge?
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonale anbefalinger på velferdsteknologiområdet hvordan går det med utviklingen av Velferdsteknologi i Norge? Jon Helge Andersen Velferdsteknologi handler ikke om
DetaljerSentrale føringer for helse-og omsorgs tjenestene
Sentrale føringer for helse-og omsorgs tjenestene Avd. direktør Kristin Mehre Solstrand 25.03.15 Brukerens helsetjeneste En bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum. Pasientenes behov
DetaljerSaksbehandler: Jon-Kristian Pedersen
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2028 Arkiv: F00 Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/18 Eldrerådet 04.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerVelferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET
Velferdsteknologi på kort og lang sikt BJARTE FRØYLAND HELSEDIREKTORATET INNKJØP AV DIGITALE TRYGGHETSALARMER SOM OPPSTARTEN PÅ EN LENGRE PROSESS. Fokus på samspill og åpenhet i datautvekslingen 3 nasjonale
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune
Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene 2015 2018 HSO i Drammen kommune Sammendrag Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling, blant annet blir det flere eldre i befolkningen.
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for
DetaljerKommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi
Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Helsehus og responssenter Steinkjer 07.12. 2016 Prosjektleder Gro Anita Fosse Kommunal responssentertjeneste og
DetaljerVelferdsteknologi. Anni Skogman og Ingebjørg Riise
Velferdsteknologi Anni Skogman og Ingebjørg Riise Tromsø kommune Areal Totalt: Land: Vann: 2 523,93 km² 2 480,34 km² 43,59 km² Befolkning 77 000 Helse og omsorg mot 2030 Flere eldre med behov for tjenester.
DetaljerVelferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi muligheter, etikk og jus Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Noen grunnleggende utfordringer Flere som trenger tjenester, men ikke flere ressurser. Hvordan løser vi
DetaljerGevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Foreløpige arbeidsdokumenter Oppdatert per 7. januar Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Juni Bratberg Melting 30.9.2016 Utfordringsbildet i helsesektoren: Aldrende befolkning, større
DetaljerRFI (request for information)
RFI (request for information) Forespørsel om informasjon vedrørende responssenterløsning for trygghetsskapende teknologi for kommunene i Værnesregionen og Kongsbergregionen Værnesregionen og Kongsbergregionen
DetaljerHANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid
HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det
DetaljerMedisinsk avstandsoppfølging
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Medisinsk avstandsoppfølging Temadag på St. Olavs Hospital HF, Trondheim Siw H. Myhrer, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Forventninger satt i Prop. 1 S for budsjettåret
DetaljerHva er i bruk i HSO i Drammen
Digitalisering i HSO Om velferdsteknologi Hva er i bruk i HSO i Drammen Hva planlegges for 2017 og videre Eldrerådet/Rådet for funksjonshemmede, februar 2017 02.02.2017 1 Digitalisering i Drammen Hvordan
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerHelse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler
DetaljerVarsling og samhandling i morgendagens sykehjem. Underlag for innspill fra leverandører Per Tore Sandsaunet, virksomhetsleder
Varsling og samhandling i morgendagens sykehjem Underlag for innspill fra leverandører 21.11.12 Per Tore Sandsaunet, virksomhetsleder 1 2 Verdal bo og helsetun 69 individuelle beboere- 2 avdelinger Ca
DetaljerVelferdsteknologi i Trondheim kommune
Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø
DetaljerHelse og velferdsteknologi i Trondheim kommune
Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGIENS ABC HVA NÅ? S E M I N A R : 6. J U N I
VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC HVA NÅ? S E M I N A R : 6. J U N I 2 0 1 7 Velferdsteknologi definisjoner Helsedirektoratet Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk som skal understøtte og forsterke brukernes
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3
VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 3 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner
DetaljerKomNær Bærum kommune Anskaffelser responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi; «TRYGGERE HVERDAG»
KomNær Bærum kommune Anskaffelser responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi; «TRYGGERE HVERDAG» Mandat Prosjektet skal anskaffe og innføre responssentertjenester og trygghetsskapende produkter,
DetaljerVelferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram
Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram Kristin Standal, Prosjektleder Innføring og spredning, Velferdsteknologiprogrammet/KS Innovasjon «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
DetaljerVeikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi
Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering Agenda Kort om Nasjonalt
DetaljerVelferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand
DetaljerVelferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås
Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie
DetaljerStatus velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015
Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015 v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 10.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema
DetaljerLFH standpunkt velferdsteknologi. Videre avklaringer
LFH standpunkt velferdsteknologi Videre avklaringer Agenda Definisjon av velferdsteknologi Samfunnsøkonomisk investeringsperspektiv Rollefordeling Bruker Fremtidens velferdsteknologi Definisjon (11.09.13)
DetaljerAB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerVelferdsteknologi og digitalisering i HSO
Velferdsteknologi og digitalisering i HSO v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 26.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema velferdsteknologi for
DetaljerOmsorgsplan nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Omsorgsplan 2020 - nytenkning om brukerrollen? Helga Katharina Haug, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Morgendagens omsorg Omsorgsplan 2012 Meld. St. nr 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg utforsker mulighetene
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannen
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2014/1669-23 Arkiv: F03 Saksbeh: Aase S. Hobbesland Dato: 26.01.2016 Østre Agder - Strategisk rammeplan for velferdsteknologi Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Helse- og
DetaljerKomNær Bærum kommune. Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi. 5 mai 2015
KomNær Bærum kommune Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi 5 mai 2015 Mandat Prosjektet skal anskaffe og innføre responssentertjenester og trygghetsskapende
DetaljerSLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune
SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg
DetaljerVELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 4
VELFERDSTEKNOLOGIPROSJEKTET I VESTFOLD OG TELEMARK NYHETSBREV 4 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner
DetaljerVelferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!
Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere! Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» KS viktigste oppgaver Alle kommuner og fylkeskommuner
DetaljerAgenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg
Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 1 Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 2 Antall brukere av hjemmetjenesten øker,
DetaljerFremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.
Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:
DetaljerVelferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Helse- og omsorgsdepartementet
Velferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit Teknologi i helse og omsorg 2019 Kristin Standal, prosjektleder KS Tre virksomheter felles innsats Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerInnspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015
Innspill til Helsedirektoratet fra Kristiansand kommune ifm. videre arbeid med tildelt oppdrag. 4.9.2015 Lederperspektivet NYE KRAV hva er nytt/ukjent? Utfordringsbildet og kunnskapsgrunnlaget HVORFOR?
DetaljerInnovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene
Innovative anskaffelser som verktøy for fremtidsrettede løsninger i kommunene Steinkjer, TFoU, 7. des 2016 1 Innovative anskaffelser nødvendig når helsehus og velferdsteknologiske løsninger skal anskaffes
DetaljerSelvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik
Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik VELFERDSTEKNOLOGI HANDLINGSPLAN Lengst mulig i eget liv - Strategier og prioriteringer Utfordringene må møtes med nye måter å jobbe på. Øke mestring
DetaljerNasjonalt velferdsteknologiprogram. Videre strategi. Jon Helge Andersen. Programleder. Direktoratet for e-helse
Nasjonalt velferdsteknologiprogram Videre strategi Jon Helge Andersen Programleder Direktoratet for e-helse Det begynner å rulle med velferdsteknologi! men tempoet må opp! «Look to Agder!» Foto: Johnér
DetaljerVelferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering
Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering Høstkonferansen 18.10.2016 Monica Eivik Stian Brennberg Inger Elden Eva Ripnes Kirsten Willumsen Liv-Bente Sælø Bodø Presentasjonens innhold: Bakgrunn
DetaljerNye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi
3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til
Detaljer25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:
HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten
DetaljerVelferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark. Nyhetsbrev 2
Velferdsteknologiprosjekt Vestfold og Telemark Nyhetsbrev 2 BAKGRUNN Gjennom Nasjonalt program for velferdsteknologi samarbeider KS, Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse om å stimulere kommuner
DetaljerVelferdsteknologi og tjenesteinnovasjon
Velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2012 2014 Millioner Utfordringsbildet Utvikling i befolkningssammensetning etter alder 2,5 Økende andel eldre i samfunnet Fra
DetaljerVelferdsteknologiprogrammet resultater og videre satsing
Velferdsteknologiprogrammet resultater og videre satsing Kristin Standal, prosjektleder Innføring og spredning KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Agenda
DetaljerVelferdsteknologi Hva kan det bidra med?
Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat
DetaljerOMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen
OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD 2015 Anne Barkve Andersen 19.01.2016 1 Omsorg 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. Den omfatter prioriterte områder
Detaljer«Helhetlige løsninger for velferdsteknologi»
«Helhetlige løsninger for velferdsteknologi» Deltakelse i læringsnettverk ALV-Møre og Romsdal er en læringsarena for velferdsteknologi, driftet gjennom et partnerskap mellom NTNU i Ålesund og 16 kommuner
Detaljer