Framtidig nettverksuniversitet HiBU/HVE Samarbeidsmuligheter innen teknologiområdet Rapport fra felles faggruppe teknologi 29. november 2006
Forord Både Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Høgskolen i Vestfold (HVE) ønsker å kunne utvikle seg til universitet, men ser at dette ikke er mulig alene. Det er derfor enighet om å se på konkrete muligheter til effektivisering og faglig utvikling gjennom et forpliktende samarbeid. Dette anses om starten på en mer langsiktig prosess mot et mulig felles nettverksuniversitet med flere campuser i et 8-12 års perspektiv. Uavhengig av ambisjonsnivået om universitetsstatus og et mer langsiktig perspektiv, er det også på kort sikt viktig å utvikle høgskolene som konkurransedyktige alternativer, både mht. studier, forskning og oppdragsvirksomhet. Et forpliktende samarbeid anses som nyttig i dette perspektivet. En felles styringsgruppe for de to høgskolene har derfor nedsatt fire faggrupper som har hatt som mandat å redegjøre for: Fagområdets innholdssider og sammenligning av disse ved de to høgskolene, herunder de ansattes kompetansenivå, fagområdets FoU-profil og tilknytning til satsingsområder innenfor de to høgskolene. Likheter og forskjeller mellom utdanningsløpene innenfor sitt fagområde ved de to høgskolene, inkludert praksisfeltene. Mulighetene for samarbeid om eksisterende studier, nye studietilbud, forskerutdanning samt andre områder hvor samarbeid kan gi synergieffekter. Prosjektgruppen for teknologi har bestått av: Dekan Duy Tho Do, HVE (leder av gruppen ) Dekan Arvid Siqveland, HiBu. Seniorrådgiver Oddvin Arne, HVE, Studieleder Svein Johansen, HiBu Studieleder Anne Kari Botnmark, HVE Tore Askim, Novus Vita AS har bistått gruppen. Utredningsarbeidet ble innledet med et felles oppstartseminar for styringsgruppen og de fire prosjektgruppene 4. september 2006. Gruppen har hatt 3 møter som har vært preget av en konstruktiv dialog og god stemning. Det har vært fokus på konkrete samarbeidsmuligheter som både kan gi resultater på kort sikt, men som samtidig legger grunnlag for en videreføring av det mer langsiktig samarbeidet mot et framtidig universitet. På grunn av meget begrenset tid og ressurser i denne fasen har gruppen valgt å prioritere å peke ut de mest aktuelle samarbeidsmulighetene. Noen er i gang gjennom det formelle samarbeidet mellom teknologiutdanningene ved HiBu, HiT og HVE. Uansett må alle disse mulighetene gjennom mer detaljerte analyser og vurderinger for et forpliktende strukturelt samarbeid og bør derfor inngå som en del av oppfølgingsarbeidet. Gruppen har også valgt å gi noen anbefalinger til styringsgruppen knyttet til det videre samarbeidet på institusjonsnivå fordi slikt samarbeid både krever god forankring i fagmiljøene og fordi en rekke spørsmål og muligheter griper på tvers av de ulike faggruppene. Duy Tho Do Vestfold / Buskerud 29. november 2006 Arvid Siqveland
Innhold Sammendrag og anbefalinger... 4 1.1 Anbefalt plattform for videre samarbeid... 4 1.2 Tiltak i 2007 for videreutvikling av dagens samarbeid... 4 1. Høyere utdanning og FoU innen teknologi - felles etterspørselsutfordringer i et langsiktig perspektiv.... 5 2.1 Drivkrefter og omverden... 5 2.2 Utfordringer... 5 2.3 Et mulig felles framtidsbilde for HiBu/HVE teknologi om 5-10 år... 5 2.4 Utfordringer for teknologiutdanningen... 6 2.5 Konkurransesituasjonen for teknologiutdanningen generelt og HiBu /HVE spesielt... 7 3. Dagens situasjon aktivitet og ressurser... 8 3.1Utdanningstilbudene ved de to høgskolene... 8 3.2 Likheter og forskjeller mellom utdanningsløpene.... 9 3.3 De ansattes kompetanse.... 9 3.4 Regionalutvikler og samarbeid med næringslivet... 10 3.5 Fagområdets FoU profil i tilknytning til satsingsområdene... 10 3.6 Internasjonal profil/ allianser... 10 3.7 Andre aktiviteter... 11 3.7 Forholdet til BTV prosjekter og Høgskolen i Telemark (HiT)... 11 4.Vurdering av muligheter ved samarbeid på kort og lang sikt.... 14 4.1 Muligheter for utvidelse av området for teknologiutdanning... 14 4.2 Nytt tverrfaglig masterprogram og styrket forskning innen teknologibasert innovasjon... 16 5. Videreføring av samarbeidsprosessen... 18 5.1 Koordinering av samarbeidet innen teknologiutdanning... 18 5.2 Felles FoU fora... 18 5.3 Potensial for nye tilbud... 18 5.4 Økonomi... 18 Vedlegg. Statuskartlegging teknologiutdanningen.... 18 Vedlegg 1. Fagmiljø, undervisningstilbud og FoU virksomhet HVE... 18 Vedlegg 2. Fagmiljø, undervisningstilbud og FoU virksomhet HiBu... 18 - side 3 av 36 -
Sammendrag og anbefalinger Prosjektgruppen ser betydelige muligheter for å utvikle sterkere fagmiljøer og bli mer konkurransedyktig gjennom videreutvikling av samarbeidet innen teknologiutdanning. Teknologiutdanningene ved HVE og HiBu anbefaler å etablere et bredere samarbeid om hele virksomheten dvs utdanning, forskning og oppdragsvirksomhet - og anbefaler derfor at styringsgruppen følger opp arbeidet gjennom: 1.1 Anbefalt plattform for videre samarbeid Utredningsarbeidet synliggjør et stort potensial for videreutvikling av eksisterende samarbeid innen teknologi som gir nytte for begge høgskoler. Foreliggende utredningsarbeid bør videreføres med mål om samordning av personressurser, ytterligere koordinering av studieprogrammer, FoUprosjekter, oppdragsvirksomhet og internasjonalisering. Styrene ved begge høgskolene bør prioritere strategiske økonomiske ressurser til utredningsarbeid for å utvikle egen master innen systems engineering og tilsvarende midler til egne phd innen mikrosystemer, mikro-/nanoteknologi og systems engineering. Avklare hvordan et strategisk samarbeid med HiT og BTV regionen innen teknologi kan innpasses i universitetssamarbeidet mellom HiBu og HVE. 1.2 Tiltak i 2007 for videreutvikling av dagens samarbeid Det foreslås at samarbeidet innen teknologi videreutvikles i 2007 bla. gjennom følgende utdannings-, FoU-aktiviteter og møteplasser: Utdanning o Utvikle et koordinert helhetlig studietilbud (felles valgfag, felles kompetansebase, større valgmuligheter for studenter). o Utvikling av egen master innen Systems Engineering o Utvikling av phd-utdanning innen mikro- og nanosystemteknologi og Systems Engineering. o Utrede grunnlaget for en evt. felles masterutdanning innen teknologibasert innovasjon jfr. kap.4 FoU o Prioritere en god gjennomføring av BTV-teknologiprosjektene i samarbeid mellom HiBu og HVE. o Utarbeide 1. trinn i en felles FoU strategi innen teknologi og teknologibasert innovasjon Møteplasser o Årlig konferanse / felles arena mellom de to høgskolene for utvikling av samarbeid innen teknologi både for faglige og administrative personell. o Etablering av en samarbeidsrelasjon som tar vare på det etablerte samarbeidet mellom de tre teknologiske utdanningene i BTV. Innenfor de tre anbefalte samarbeidsområder bør det etableres arbeidsgrupper eller lignende som kan arbeide målrettet med å konkretisere anbefalingen. Prosjektgruppen ser også behov for at det videre er en felles/koordinerende gruppe (for eksempel, eksisterende felles faggruppe, med noe justert deltagelse) som har fokus på teknologiutdanning som samarbeidsområde totalt sett, og som kan være bindeledd mellom høgskolenes ledelse og teknologiutdanningene. - side 4 av 36 -
1. Høyere utdanning og FoU innen teknologi - felles etterspørselsutfordringer i et langsiktig perspektiv. 2.1 Drivkrefter og omverden Forskningsmeldingens ambisjon er at Norge skal bli en ledende forskningsnasjon innen ny teknologi, kompetanse og kunnskap [UFD 2005]. I de neste 5-10 årene vurderes velstanden i Norge å bli mer avhengig av nye framtidsrettede arbeidsplasser. Disse blir skapt gjennom forskning og innovasjon i næringer hvor Norge har fortrinn. Regjeringen har etablert et nytt virkemiddel, Norwegian Centre of Expertise (NCE). Satsingen skal stimulere de høyteknologiske næringsklyngene som har eller vil få internasjonale fortrinn. NCE Microsystems i Vestfold, og NCE Systems Engineering i Kongsberg, er blant de seks næringsklynger som har fått NCE-status. Denne statusen vil fremskynde et paradigmeskifte for teknologiske utdanninger i Vestfold og Buskerud. Høgskolene må i større grad oppfylle sin rolle som kunnskapsaktør i sin næringsklynge og samtidig levere dyktige kunnskapsmedarbeidere til de etablerte teknologiområdene. På Forskningsrådets hjemmesider for foresight fremtidstenkning for 2020, kan en lese de nye, nedfelte industrielle områder: Avanserte materialer Norge 2020, Biotek Norge 2020, Energi Norge 2020+, UTSIKT (IKT), Havbruk 2020, og Veivalg 21. Industrien i regionen har gode forutsetninger på de fire førstnevnte områdene. I tillegg er bedriftene i regionen kjent for å være eksperter i anvendelse av nye teknologier i eksisterende produkter. Bruk av teknologi i nye anvendelser er unik i regionen. Interessen for regionens industri er sterkt stigende nasjonalt og internasjonalt. Tiden for å satse er derfor inne slik at kjernekompetansen vokser videre i regionen og at ny kunnskap, nye produkter og arbeidsplasser etableres i regionen. 2.2 Utfordringer Teknologiutdanningen ved HVE og HiBu er inne i en strategisk omstillingsfase fra tidligere kun å levere bachelorutdanninger til også å utdanne på mastergrads- og PhD-nivå. Universitetsambisjonen er på plass men det kreves bla. flere og bedre økonomiske virkemidler for at dette kan bli en realitet. Samarbeid med næringslivet er en av flere strategier. I Kongsberg legges det nå opp til å lære av Vestfold knyttet til strategier og tiltak for økt samarbeid med næringslivet. Dette innebærer et langt tettere økonomisk forpliktende samarbeid med industrien. Arbeidsmarkedet har vært ekstremt godt for ingeniører i de siste årene og er det fortsatt. NITO har hatt en undersøkelse som viser at underskuddet av ingeniører er økende og at Norge de siste årene har importert mange ingeniører fra utlandet for å løse sine utfordringer. Næringslivet etterspør i større grad enn tidligere studenter med lengre utdanninger. 2.3 Et mulig felles framtidsbilde for HiBu/HVE teknologi om 5-10 år Mikro- / nanoteknologi og Systems Engineering vil være to av pilarene innen teknologi for det nye nettverksuniversitet HiBU/HVE. Disse to områdene har på en måte samme posisjon som Olje/Gass for UiS og IKT for det kommende universitet i Agder. Teknologi er et område som, med riktig strategi, kan trekke på stor kompetanse fra næringsliv i utdanningsprodukter. Dette har vi erfart med mikrosystemteknologisatsing i Vestfold og det som nå skjer på satsing innen System Engineering. Nedenfor skisserer vi et mulig framtidsbilde fra fagområdet om 5-10 år. Det er en forutsetning at begge høgskolene sammen - side 5 av 36 -
har en utviklingsstrategi med tydelig prioritering av samspillet mellom verdiskapning, regionalforankret næringsliv og akademia. Områder 1-2 år 2-5 år 5-10 år Egne master - Mikrosystemstekn. - Systems Engineering - IMPACTS /Data Phd - Mikro/ nanosystemsteknologi - Systems Engineering - Kontroll og Signalbehandling - Produktdesign - Maritime eleektroautomasjon og IKT - Tverrfaglig master - System Engineering Flere industrielle tekno.mastere Tabellen viser at innen den tidsperioden som høgskolene ønsker å utvikle til et universitet, er det et potensial til å etablere to regionforankrede phd-utdanninger Vestfold har planer om å etablere et forsknings- og innovasjonssenter innen mikro- /nanoteknologi som har 50-60 forskerårsverk innen 2-5 år. Dette miljøet vil gi en stabil plattform for forskningsbasert utdanning og forskerutdanning for høgskolen. 2.4 Utfordringer for teknologiutdanningen Denne utredningen vil påpeke følgende sentrale utfordringer for videreutvikling av teknologiutdanningen: o Finansiering. Fremtidens endringer vil skje raskere og være langt mer kunnskapsbaserte innen teknologi enn dagens. Dette krever en større dynamikk enn dagens finansiering gir. Svakheter med dagens finansiering Produksjonsorientert Ikke lagt opp til store satsinger Utvikling er basert på omstilling Høgskolen har fått universitetenes regionale roller som kunnskapsaktør uten midler (utstyr, studieplasser på master, stipendiater) nasjonal utfordring. o Prioritering/ Realiseringskompetanse; Høgskolens målsettinger og ambisjoner er mye større enn evne / modenhet til å ta de vanskelige prioriteringer i høgskolen og samarbeidspartnere. o Rekruttering Medarbeidere Konkurransefortrinn: Attraktive utviklingsmuligheter Ulemper: lav lønn. Studenter Lav andel studenter som har tatt spesiell studiekompetanse (3MX og 2 FY) på videregående skole. Dette er en nasjonal utfordring Flere alternative rekrutteringsordninger som forkurs og realfagkurs (halvårlig forkurs), Y-vei. - side 6 av 36 -
2.5 Konkurransesituasjonen for teknologiutdanningen generelt og HiBu /HVE spesielt Perspektivene sett fra utsiden er at ingeniørutdanningene er bedre enn noen gang. Med de bevilgningene som er nå er det vanskelig å få til en god utvikling samtidig som man skal tilby utdanning på høyere nivå enn dagens. Samspillet/dynamikken mellom utdanning/næring vil være en helt avgjørende forutsetning for at ingeniørutdanningene skal være kunnskapsskaperen og tilby utdanninger, FoU og oppdrag. Begge ingeniørutdanningene er godt posisjonert i denne utviklingsstrategien. NCE-statusene er vårt felles konkurransefortrinn. Klyngedynamikk tilsier at høgskolene kan være den viktigste kunnskapsaktøren. Spørsmålet er da om høgskolen makter å ta vare på muligheten. Teknologimiljøet ved HVE har jobbet etter denne strategien og kan vise til en eventyrlig vekst fra en omsetning under 1 mill i 2002 til ordrebacklog på 85 mill. ved utgang av 2006. En tilsvarende utviklingstrend er potensialet for teknologimiljøet ved HiBu i løpet av de nærmeste årene. - side 7 av 36 -
3. Dagens situasjon aktivitet og ressurser 3.1Utdanningstilbudene ved de to høgskolene En oversikt over tilbudene ved HVE: Bachelorutdanningene o Datateknikk (avd. RI) og informatikkutdanning (avd. SA) - fokusering teknisk programvareutvikling og tjenester) o Maritim elektro-automasjon (kombinasjon for maritim og landbasert industri - elkraft, sterkstrøm, automasjon og datateknikk) o Elektronikk og Mikrosystemteknologi (3-årig). Studiene er spesialisert og har som mål å gi den tverrfaglige kompetanse og spisskompetanse innen IKT og Mikro/Nano. o Produktdesign. Studiet utdanner kandidater som er kvalifisert til å delta i aktiviteter knyttet til utvikling og formgivning av industrielle produkter. Det legges stor vekt på å utvikle ferdigheter i å omsette teoretisk kunnskap til praktiske løsninger og produkter. Mastergradsutdanning og PhD-utdanning Kvalifiserende studier/rekrutteringstiltak En oversikt over tilbudene ved HiBu: Bachelorutdanningene Masterutdanning: o Mikrosystemteknologi. Masterstudiet er spesialisert innen mikrosystemteknologi og har som mål å gi en god basis innen fagfeltet og en spesialisering tilpasset industriens krav. Språket er engelsk. Studiet bygger på Bachelorutdanningen i mikroteknologi og elektronikk. o HVE har inngått en avtale med UiO som åpner muligheten for at HVE kan tilby PhD utdanning. Kandidatene får arbeide nært industri og veiledere (HVE). o 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim utdanning. o ½-årig realfagkurs. o Tresemestersordningen. Bachelorutdanningen har per i dag tre linjer: Systems engineering, Audio, Industriell datateknikk. Systems engineering har tilfredstillende søkning, det samme kan ikke sies om audio og datateknikk. Vi gjennomfører i disse dager en omlegging til kun studieretninger istedenfor linjer. Systems engineering består av studieretningene systemdesign, mekatronikk og kybernetikk, mens de andre kun består av en studieretning med samsvarende navn, dvs. Audio og Industriell datateknikk. Fra høsten 2007 tilbyr vi følgende studier: Data (spesialiseringer: Simulering og spillutvikling, embedded systems), Maskin (spesialisering: Produktutvikling), Elektro (spesialiseringer: Kybernetikk og mekatronikk). Dette samsvarer bedre med strukturen i Vestfold. HiBu har to masterutdanninger: o Systems Engineering med tre fordypninger: Kontroll- og signalbehandling, produktdesign, systems engineering. Denne masterutdanningen tildeles i samarbeid med Stevens - side 8 av 36 -
Kvalifiserende studier/rekrutteringstiltak University of Technology. o IMPACTS International Master Program Advanced Computing Technology Systems, en joint master sammen med Universitetet i Porto. o 1-årig forkurs. o Tresemestersordningen En mer detaljert oversikt finnes i vedleggene 3.2 Likheter og forskjeller mellom utdanningsløpene. Bachelor i ingeniørfag er regulert av rammeplan for ingeniørutdanning, Det er derfor mange likheter. Det er noen få forskjeller på organisering av utdanningsprogrammene. HVE gjennomførte en omfattende omlegging for 4 år siden slik at det har blitt mer samkjøring i studieretningene Det har vært en felles revisjon for studieår 2006/2007. HiBu arbeider med omlegging av studiene som skal gjelde fra 2007/2008. Arbeidet vil styrke mobilitet for studenter. Begge høgskoler tilbyr data og embedded systems, men i helt forskjellige områder. HiBu tilbyr større fordypninger innen mekatronikk, audio og kybernetikk. HVE tilbyr større fordypninger innen mikrosystemteknologi, maritim elektro-automasjon og produktdesign. I tillegg har HVE en master i Mikrosystemteknologi og HiBu har masterutdanning innen Systems Engineering og Data/IMPACTS. 3.3 De ansattes kompetanse. En samlet oversikt over de ansattes formelle kompetanse ved teknologiutdanningene ved HVE og HiBu er gitt i tabellen. Oversikten er basert på opplysninger i statuskartleggingen per oktober 2006. HiBu/årsverk HVE/årsverk Professor 1,5 4 Professor II 0,4 0,6 1. amanuensis 6 14,6 1. amanuensis II 0 0,2 1.lektor 4 3 Høgskolelektor 5,75 17,5 Høgskolelærer/cand.mag 3 Stipendiater 2 8 Overingeniør 9 6 Avdelingsingeniør 2 4 Administrasjon 2 5 Avd.ledelse 3 4 Totalt antall årsverk 35,65 69,9 Vurderingen av sterke og svake sider relateres til NOKUT s krav ift hva som kreves for å få et universitet. Sterke og svake sider I tradisjonelle teknologiområder har HiBu og HVE kompetente medarbeidere, men antall er på kritisk sårbart nivå. HVE har fått tilført flere faglige ansatte, bl.a. professorer gjennom EFV-virksomhet og oppdragsforskning. HiBu har en betydelig faglig tyngde i realfagene. Kombinasjonen av disse to fagmiljøene vil gi en god base for grunnforskning og anvendt forskning med tanke på phd-utdanning. - side 9 av 36 -
Forholdet til nasjonale krav som stilles til et universitet. HiBu mangler akkreditering for egne masterutdannelser. Fagmiljøet bør styrkes med 1-2 professorater til dette formålet. For å få akkreditering i phd-utdanning på et område bør antall professorater ligge minimum på 5-7, i tillegg til de andre kravene innen forskning. Mikro-/nanoteknologi har per d.d. 4 professorer og 3 professorer II. 3 førsteamanuensis er i kvalifiseringsløp. Fagmiljøet mangler 1-2 professorater for å kunne sende en søknad for egen phd-utdanning. En slik søknad vil bli betydelig styrket dersom fagmiljøene innen teknologi- og realfag ved HiBu også er en del av grunnlaget for den totale kompetansebasen. 3.4 Regionalutvikler og samarbeid med næringslivet For å oppfylle rollen som regional utvikler, har HVE sammen med næringslivet bygd opp utdannings- og forskningsaktiviteter på Høgskolens campus som består av master-, PhDutdanning, forskning, oppdragsforskning og inkubatorvirksomhet. I dag representerer miljøet landets største akademiske miljø innen mikrosystemteknologi og et av de største forskningsmiljøene innen mikro- og nanoteknologi. Fagmiljøet har nå over 25 forskere hvorav 7 er professorer og over halvparten av de andre har PhD-grad. Høgskolen vil innen utgangen av 2006 rekruttere ytterligere 12 forskere til satsingen. 3.5 Fagområdets FoU profil i tilknytning til satsingsområdene HiBu satser på systems engineering, og det er i gang en oppbygging på området. Forøvrig samsvarer FoU-profilen til HiBu heller dårlig med satsningsområdene. Dette er igjen på grunn av få fagfolk innen fagfeltene. HiBu vil utvikle en tilsvarende strategi som HVE har med omliggende næringsliv. På områder der begge institusjoner er svake, burde det være mulig å se til hverandre ved nytilsettinger og opprettelse av nye prosjekter slik at vi til sammen kan skape grobunn for å kvalifisere oss til universitetsstandard. Dagens teknologiske profil ved HVE er konsentrert rundt mikrosystemteknologi, med klart definerte satsingsområder. En rekke prosjekter er under gjennomføring, og fagmiljøet har en solid plattform for videreutvikling. Både personale, nettverk, internasjonal tilknytning og infrastruktur har en kvalitet og omfang som vil kunne sikre fagmiljøet som et fremtidig nøkkelpunkt på universitetsnivå både nasjonalt og internasjonalt. Andre aktuelle fagområder for videreutvikling av FoU på postgraduate-nivå er i første rekke: - maritim elektro-automasjon - produktdesign rettet mot teknologibasert verdiskapning Begge disse områdene har til nå hatt en beskjeden FoU-virksomhet, som er økende gjennom BTV-teknologiprosjektet og NFR-Mobi. Det trengs en løfting av både personale og aktivitetsnivå for å kunne operere som faglige satsingsingsområder på universitetsnivå, og for å kunne støtte opp under master -og Ph.D.-utdanning. HVE er inne i en prosess for å styrke disse to fagområdene med tanke på fremtidig satsing ut over bachelor-nivå. 3.6 Internasjonal profil/ allianser HiBu har i lang tid hatt avtaler med utenlandske universiteter om forskningsprosjekter og student/lærer-utveksling. De engelske universitetene er omstrukturert og samarbeidet med dem har blitt betraktelig tynnere. HiBu har derfor i den senere tid fått til gode samarbeid med Europeiske og Amerikanske universiteter. For HiBu er Stevens University per i dag ansvarlige for masterutdannelsen i Systems Engineering. - side 10 av 36 -
HVE har i en årrekke vært aktive i SEFI (Europeisk samarbeid om teknologisk utdanning) og har mange avtaler som gjelder studentutveksling, lærerutveksling og FoU-samarbeid. Det er også deltakelse i flere av SEFI s arbeidsgrupper som gjelder utvikling av ingeniørutdanning i Euopa. Avdelingen deltar pr i dag i flere EU-prosjekter innen mikroteknologi. Ansatte og stipendiater øker nå antall publikasjoner kraftig. En oversikt over avtalene er gitt i statuskartleggingen. Alle Erasmus-avtalene er aktive og studentinnvekslingen fra Europa øker. Avdelingen må arbeide for at flere studenter skal reise ut og gjennomføre deler av utdanningen i utlandet. I NordPlus- samarbeidet er det felles gjennomføring av aluminiumskurs for studenter fra alle land i Norden og et samarbeide om felles studieprogram innen produktdesign er under utvikling. Gjennom de 3 bilaterale avtalene i Kina og Vietnam rekrutterer HVE hvert år flere studenter til Mastergradsutdanningen i mikrosystemteknologi. 3 PhD- studenter fra Xiamen vil gjøre deler av sitt dr.gradsarbeid ved HVE fra 2006/2007. 3.7 Andre aktiviteter Norge sliter med realfag fra grasrota. Det er manglende kapasitet og kompetanse i samfunn og utdanningssystem: Dette gjelder også i regionen Realfag-miljøet på HiButeknologiavdelingen er det største realfagmiljøet i regionen. Det er naturlig å få til et samarbeid mellom lærerutdanningene og de teknologiske utdanningene ved HiBu og HVE. Dette må i tilfelle utredes nærmere. En annen aktivitet som begge høgskoler har lagt betydelig innsats i og har fått gode tilbakemeldinger på, er innen entreprenørskapssatsing, blant annet innen inkubatorvirksomhet. Et enda tettere og forpliktende samarbeid vil gi et bedre tilbud og åpner for videreutvikling. 3.7 Forholdet til BTV prosjekter og Høgskolen i Telemark (HiT) Prosjektet BTV Teknologi har sitt utgangspunkt i avtaler som er inngått mellom høgskolene i Telemark, Buskerud og Vestfold i 2004, det arbeid som er gjennomført i ARENAprosjektene Inno-tech i Buskerud og Vestfold og MiljøEnergi i Telemark, samt offentlige prioriteringer og strategi for utvikling i regionen. Prosjektet er planlagt i perioden 2005 til 2008. Hvert delprosjekt er planlagt over en tre års periode men noe forskjøvet i forhold til hverandre i tid. BTV regionen har tidligere vedtatt å støtte samarbeidet mellom de tre høgskolene i regionen innen teknologi og er innstilt på å stille ressurser til rådighet til felles utviklingsprosjekter. Fagområder: Multifunksjonelle sensorsystemer Leveranser: Tjenester Alternative energisystemer FoU prosjekter Kurstilbud Industriell modellering og simulering Evt. nye Master/Dr. prog Kunder: Partnere: Regional industri Nasjonal industri Regionale Nettverk Nasjonale universiteter Internasjonale universiteter Finansiering: Industrien ARENA (2005) nhs BTV Regionrådet KD - side 11 av 36 -
3.7.1 Målsetting Prosjektet skal bidra til at de tre høgskolene i fellesskap utvikler sin teknologiske kompetanse og sine organisasjoner slik at næringslivet i større grad kan dra nytte av høgskolenes tjenester som et middel til å fremme industriell vekst og innovasjon. I tillegg skal det fungere som en plattform for utvikling av ytterligere samarbeid de tre høgskolene imellom. 3.7.2 Status Teknologiprosjektet Multifunksjonelle sensorsystemer og Alternative Energisystemer finansieres av BTV Regionrådet samt høgskolene i fellesskap. Totalt sett er prosjektet på 6 MNOK per år hvor BTV Regionrådet og høgskolene finansierer 50% hver. I tillegg har prosjektet blitt tildelt 750.000 NOK fra Kunnskapsdepartementet for å styrke samarbeidet spesielt innenfor utdanning. Organisasjonen er definert med en flatest mulig struktur for å holde administrasjonsutgiftene nede og det er definert så langt 12 delprosjekter hvorav 8 av disse nå er finansiering. Prosjektledelse Paal Aamaas Multifunksjonelle sensorsystemer Finansiert Alternative energisystemer Finansiert Industriell modellering og simulering 1.1 Sensorsystemer Sigmund Gudvangen, HiBu 2.1 Energihøsting fra bevegelse Einar Halvorsen, HVE 3.1 Embedded Systems Øystein Ra, HiBu 1.2 Sensorsyst. mikrosens. Hans Jørgen Alker, HVE 2.2 Numerisk og eksperimentelt strømningslaboratorium Morten Melaaen, Dag Bjerketvedt, 3.2 Matematisk modellering Kjell Enger, HiBu 1.2 Sensornetworking. Saba Mylvaganam, HiT 2.3 Utvikling brenselceller Øivind Johanssen, HiBu 3.3 Produkt design Marius Imset, HVE 2.4 Anv. av brenselcelle i båt Per Jørgensen, HVE 3.4 Embedded Systems Morten Borg, HiT 3.7.3 Multifunksjonelle sensorsystemer Initielle møter er avholdt etter at prosjektet ble godkjent i mars, og prosjektene er under oppstart og de enkelte prosjektdeltakerne er i gang. Etter ytterligere dypere diskusjoner ser de ulike høgskolenes kompetanse ennå mer komplementær ut og man ser nå på ytterligere samarbeid og mulighet for å trekke andre av høgskolenes miljøer inn. I samarbeid dekker de enkelte høgskolenes ansvar og arbeidsfordeling slik at følgende FoU tjenester kan tilbys industrien for en mer komplett leveranse: Mikrosensor og mikrosystem design og utvikling Signalbehandling og analyse System design ved bruk av mikrosystemer/-sensorer (embedded systems) Mikrosystem programmering Kommunikasjon og bruk av mikrosystemer i nettverk - side 12 av 36 -
Tett samarbeid mellom høgskolene forutsettes og en av mulighetene er at det tas utgangspunkt i blant annet et mikrosystem som HVE skal utvikle spesielt med tanke på medisinsk bruk og som HiT/HiBu skal forsøke å sette i system i ulike praktiske anvendelser innen andre segmenter/nisjer. HiT og HiBu kan også bistå HVE på flere områder for å optimalisere HVEs bruk av mikrosystemer i deres prosjekter mot industrien. Prosjektet har god progress og antas å følge tidsplan som oppsatt og konkludere ultimo 2008 som forutsatt. 3.7.4 Alternative energisystemer Prosjektet er i gang men har noe ulik progress på de 3 høgskolene. HiT har valgt å fokusere på to eksisterende områder for å styrke og videreutvikle dette mot industrien. HiBu videreutvikler muligheten til å virkelig kunne satse innenfor et av deres mest spennende områder brenselceller med en kobling av dette prosjektet med labutstyr opp mot en ny stipendiat for å kunne gjøre det mulig å få til en del spennende leveranser mot industrien innen et relativt jomfruelig område innen norsk industri. HVE ønsker å få på plass en ny maritim satsning hvor en bytter ut framdriftssystemet i en småbåt med et brenselcelle basert system. Dette delprosjektet er tett koblet mot HiBus miljø på brenselceller og vil få en tett kobling mot spesielt hydrogensikkerhetsmiljøet på HiT. I tillegg ser HVE på et helt nytt og spennende område som grenser over mot teknologiprosjektet Multifunksjonelle sensorsystemer, nemlig små mikrosystemer som skal være selvforsynte med energi ut i fra bevegelse. Dette har medført at Telemark og Buskerud allerede startet sitt hovedprosjekt høsten 2005 mens Vestfold kom noe forsinket over i hovedprosjekt i januar 2006. 4 av de 5 prosjektene er direkte knyttet sammen på en spennende måte og en ønsker her utvidet samarbeid i forhold til de initielle diskusjonene. Karakterisering av brenselcelle Hydrogen transport og sikkerhet Anvendelse av brenselcelle i båt Utvikling og implementering av brenselcelle system Som vist i figuren så kompletterer de ulike miljøene såpass at en kan se på komplette brenselceller med basis i hydrogen som drivstoff, hvor også sikkerhetsaspektene rundt dette blir ivaretatt. - side 13 av 36 -
4.Vurdering av muligheter ved samarbeid på kort og lang sikt. 4.1 Muligheter for utvidelse av området for teknologiutdanning Denne vurderingen tar utgangspunkt i to akser eller perspektiver, hvor det er behov for å knytte miljøer sammen. Den ene aksen representerer eksisterende teknologiutdanninger ved HiBu og HVE mens den andre aksen er knyttet til å koble teknologibasert verdiskaping sammen med andre fagretninger som helse og økonomi/administrasjon/ledelse. Den ene aksen dekker spekteret fra mikrosystemer/ mikro/nanoteknologi til store og komplette systemer (teknologiaksen). Høyskolene satser tungt på hver sin ende av denne aksen, HVE med mikrosystemer/mikro/nanoteknologi på den ene siden, og HiBu med store og komplekse systemer på den andre siden. Begge satsingene vil medføre endring av høgskolenes rolle som kunnskapsaktør og kunnskapsformidler. I Vestfold har bedriftene gitt HVE rollen å ta fram nye teknologier (kunnskapskaper). Bedriftene har prioritert høgskolen som FoU-aktør i flere NFRs brukerstyrte prosjekter. På den bakgrunnen får satsingen 16 phdstudenter i inngangen av 2007. I Buskerud, vil bedriftene i første omgang at høgskolen utdanner flere kunnskapsmedarbeidere med bachelor- og mastergrad. Begge disse tunge satsingene vil medføre Phd-utdanninger i regionen. På bakgrunn av kvaliteten på fagmiljøet og kvantiteten på antall Phd-studenter, kan det forventes akkreditering av Phd-utdanninger innen mikroteknologi innen en 1-3 års periode og innen system engineering innen en 3-5 års periode Mellom disse to tunge satsingene ligger mange tverrfaglige næringsområder. Høgskolene utdanner disiplinorienterte ingeniører til disse områdene. En styrket satsing/master innen design og uvikling av produkt og system som bygger på disse disiplinorienterte fagmiljøene, kan bidra til å skape fellesnevnere mellom disse miljøene. Det er mulig å ta fram 2 3 egne mastergradsutdanninger i disse områdene innen 3-5 år. Tabellen på neste side, viser utviklingsmuligheter og ambisjoner som et samarbeid mellom teknologiutdanningene på HiBu og HVE kan utløse: Områder 1-2 år 2-5 år 5-10 år Egne Master - Mikrosystemstekn. - Systems Engineering - IMPACTS /Data - Systems Engineering - Kontroll og Signalbehandling - Produktdesign - Maritime elektroautomasjon og IKT - Tverrfaglig master Flere industrielle tekno.mastere Samarbeidsmastere - Flere samarbeidsmastere som o En fase før egen master o Økning av tilgang av kompetanse fra samarbeidsinstitusjoner utenfor regionen Phd - Mikro/ nanosystemsteknologi - System engineering Samordning av lavere grad FoU og oppdrag Et bedre tilbud for studenter: - Kan gjennomføre en del tilpassing slik at studenter kan legge opp et utdanningsplan basert på fagporteføljene fra begge høgskolene. - Valgfagstilbud Et felles miljø vil stille sterkere FoU- og oppdragsaktør. Grunnforskning og anvendt forskning vil i overtid ha ca 50% av total aktivitet. Dette vil gi grunnlag for å være kunnskapsaktør i et universitetsmiljø - side 14 av 36 -
Den andre aksen dekker aktiviteter knyttet til teknologibasert verdiskaping fra god idé/teknologi og nye anvendelser til god økonomi. Her har høgskolene gode miljøer både på teknologi, helse og økonomi/administrasjon, men lite aktiviteter og ingen studier som binder disse sammen. Dette er en barriere for å kunne realisere det faglige og kommersielle potensialet, som ligger i de tekniske og helsefaglige prosjektene som miljøene jobber med. I tillegg til opplagte utviklingsmuligheter innen helseteknologi og realfag i lærerutdanning, er det derfor rom og behov for et fagmiljø og utdanning innen teknologibasert verdiskaping og entreprenørskap, som også kan bidra til å styrke høyskolene som innovasjonsaktører. Et slikt fagmiljø vil styrke høgskolenes utviklinger i begge aksene. Sentralt i dette forslaget er at innovasjons- og entreprenørskapsrelaterte fag ikke skal være generelle, men kobles direkte inn mot markeder, bransjer, produkter og teknologier som allerede er etablerte fokusområder for høyskolene og industrien. Figuren nedenfor illustrerer hvordan en slik masterutdanning plasseres inn i disse to aksene. HiBu, HVE MULIGHETSROM FOR NY MASTER HiBu, HVE SPESIALISERING MOT MARKEDER / BRUKSOMRÅDER MARITIM/ OLJE HELSE MILJØ Mikro- nanotekn.: HVE-master i mikrosystemer INTRA- OG ENTREPRENØR- SKAP FORRETNINGS- UTVIKLING TEKNOLOGIBASERTE IDEER OG MULIGHETER Produktnivå: Markedsorientering, design / løsninger for mennesker, integrasjon av elektronikk og mekanikk ADMINISTRATIVE FAG: ØKONOMI, LEDELSE, ORGANISASJON, SALG Systemnivå: HiBu-master i systems engineering V E R DI S K A PI N G S A K S E TEKNOLOGIAKSE: STYRKING AV PRODUKTNIVÅ BIDRAR TIL SAMMENHENG MELLOM MILJØER PÅ TEKNOLOGI OG SYSTEMNIVÅ Illustrasjon av PI-teamleder Marius Imset, HVE Muligheter for forskningsaktiviteter og innhold i nytt masterstudium eksempler: - Verdikjeder og innovasjonssystemer - utfordringer knyttet til technology push og market pull-strategier - Ny teknologi (mikrotek) gir nye produktmuligheter hvordan finne dem og utnytte dem på best mulig måte? - side 15 av 36 -
- Hvordan komme fra FoU-utgifter til salgsinntekter? Muligheter for gode synergieffekter med NCEs mål om å bidra til nyetableringer og omsetningsvekst. - Tekniske utfordringer knyttet til miniatyrisering - tett integrasjon av elektronikk og mekanikk - Økoinnovasjon store utfordringer, klart samfunnsmessig behov. Hvordan skape nye produkt- og forretningsideer som bidrar til en bedre miljøsituasjon? - Stimulere til nye teknologibaserte forretningsideer, integrasjon med gründerprogrammer, inkubatorordninger etc. - Attraktive (og funksjonelle) teknologiprodukter. Design kommer for fullt også i teknologitunge, profesjonelle markeder. Hvordan kan disse kvalitetene styrkes i norske teknologiprodukter? - Fokus på produktnivået som bindeledd mellom komponenter og større systemer - Sterkt fagmiljø på HVE knyttet til Studentbedrift, inkubator og innovasjon. HiBu har også miljøer på dette. For å skape kontinuitet og kvalitet i dette arbeidet er det behov for en forankring i konkrete studietilbud. - Immaterielle rettigheter, beskyttelse, lisensiering Norges nye olje? 4.2 Nytt tverrfaglig masterprogram og styrket forskning innen teknologibasert innovasjon Med utgangspunkt i det faglige rommet som beskrevet over, foreslås utarbeidet grunnlag for etablering av et nytt masterstudium med arbeidstittel teknologibasert innovasjon. Det er igangsatt et forskningsprosjekt i MOBI-programmet som har til hensikt å kartlegge innovasjonsbarrierer og beste praksis i teknologibaserte innovasjonsprosjekter, noe som også vil kunne gi stor synergi med målsetningene innen NCE mikrosystemer. MOBI-prosjektet vil i stor grad gi et grunnlag for studiets faglige innhold og videre forskningsoppgaver. En av målsetningene i prosjektet er å legge frem en plan for et nytt masterstudium som skissert over. Med en slik plattform ligger det til rette for å utvikle et tilpasset, spesialisert og attraktivt nytt studium. Med utgangspunkt i den tverrfagligheten som ligger i innovasjonsbegrepet, vil det være naturlig å vurdere denne masteren både i forhold til våre fagmiljøer både på ingeniørutdanningen og på samfunnsfag/økonomi. Følgende prosjekter hos HVE og HiBu vil bidra til denne utviklingsstrategien for et nytt masterprogram: Prosjekt Målsetting Status NFR - MOBI FORNY 2006 (HVE/HiBu) NCE Mikrosystemer NCE Systems Engineering Styrke innovasjonsevnen i utvalgte bedrifter Styrke høyskolenes evne til å frembringe og kommersialisere nye ideer og produkter Øke omsetning i eksisterende og nye bedrifter i løpet av en 10-årsperiode Fordoble omsetningen,1-2 nye industrilokomotiv og etablere et utdanningstilbud i verdensklasse ved HiBu. Pågår Pågår Pågår Pågår - side 16 av 36 -
FORNY 2007 (HVE/HiBu) MTI - SIVA inkubator DRIV SIVA inkubator HVE Studentpatent HVE Studentbedrift HiBu Studentbedrit Målet er å stimulere til økt idétilfang for kommersialisering av gode forretningsidéer fra studenter og ansatte. Prosjektet har til hensikt å bygge et fagmiljø for å drive regelmessige aktiviteter. Dette miljøet vil også kunne fungere som en arena for utforming av nytt studium. Bidra til idetilfang og videreforedling av nye ideer og prosjekter Etablere en distribuert inkubator, i samarbeid med bla MTI SIVA inkubator. En aktivitet under HiBu Innovasjon. Styrke undervisningen innen IPR, og gi nye muligheter innen Studentbedriftopplegget Økt entreprenørskapskompetanse og flere reelle nyetableringer Entreprenørskap inn i alle studieretninger Søknadene er sendt Søknad er sendt Søknad er sendt Prosjektforslag til vurdering hos Patentstyret og NHD Kjøres både på avdeling IR og SA Studentbedrift kjøres ved alle tre studiesteder i dag, men foreløpig ikke alle studieretninger. - side 17 av 36 -
5. Videreføring av samarbeidsprosessen Det er etter prosjektpruppens syn særdeles viktig at samarbeidsprosessen som er startet opp videreføres. Det blir viktig for den videre prosess at fagmiljøene ved begge høgskolene bringes inn i prosessen så raskt som mulig for å bidra med ideer og faglig funderte innspill for å utvikle det faglige fundamentet som økt forpliktende samarbeid og universitetsidéen skal utvikles på. Dette gjelder både eksisterende samarbeidsprosjekter og nye tiltak for samarbeid i 2007 som angitt i anbefalingen. Dette vil gi et økende forpliktende samarbeid som vil være grunnlaget for gradvis realisering av universitetsidéen. Det anbefales derfor at samarbeidet (jmf. anbefalinger i kap. 1) innen teknologiutdanningen i 2007 bør skje gjennom: 5.1 Koordinering av samarbeidet innen teknologiutdanning Eksisterende prosjektgruppe evt. med noe justert deltagelse videreføres. Det opprettes grupper innen de anbefalte samarbeidsområder som bør ha som mål å utveksle ideer og kompetanse for å styrke disse emnene i utdanningene. 5.2 Felles FoU fora Det bør opprettes et felles FOU forum for faggrupper fra begge høgskolen som skal utveksle og utvikle kompetanse, lage strategi for felles forskning og utviklingsarbeid. 5.3 Potensial for nye tilbud Det bør opprettes grupper for å utvikle de planlagte master- og phd-utdanningene og for å utrede potensielle master- og phd-utdanninger. 5.4 Økonomi For at det faglige samarbeid skal videreføres med tyngde, må det gis en økonomisk ramme fra institusjonsnivå av et visst omfang, i tillegg til det avdelingene selv bidrar med. Det bør prioriteres følgende ressurser samlet fra begge høgskolene for utvikling av teknologiområdet: 200.000 kr i 2007 fra sentralt nivå for oppfølging av anbefalt felles plattform (anbefalingene i kap 1.1) og anbefalingene om møteplasser (deler av kap. 1.2). 1,5 mill. hvert år fra sentralt nivå for oppfølging av anbefalingene innen videreutvikling av master og phd utdanningene og FoU (anbefalingene i kap. 1.2) Vedlegg. Statuskartlegging teknologiutdanningen. Vedlegg 1. Fagmiljø, undervisningstilbud og FoU virksomhet HVE Vedlegg 2. Fagmiljø, undervisningstilbud og FoU virksomhet HiBu - side 18 av 36 -
VEDLEGG 1. Statusbeskrivelse av fagmiljø, undervisningstilbud og FoU-virksomhet høsten 2006 Teknologiutdanning. (versjon høsten 2006 dtd) HVE, Bakkenteigen. Kommentar til Andel FoU % : - består av planlagte timer til oppdrag, faglig oppdatering og FoU - også lab ing er beregnet, selv om de i mange av prosjektene bidrar kun med labstøtte til oppdrag/fou 1. Fagmiljø (pr. høsten 2006) Faggruppe /seksjon eller lignende Navn Formal-kompetanse (Kun høyeste grad angis. Msc, PhD el.l) Stillingsbetegnelse Stillingsbrøk Andel FoU % Merknader Mikrotekn og Elektronikk Jakobsen, Henrik MSc Professor 100 50 Instituttsleder Mikrotekn og Elektronikk Chen, Xuyuan Phd Professor 100 50 Ansvar også Kina-relasjon Mikrotekn og Elektronikk Hansen, Stein Ivar Phd Professor 100 75 NCE-satsing Mikrotekn og Elektronikk Øhlckers, Per Msc Professor 100 50 Ledelse på EU-prosjekter Mikrotekn og Elektronikk Berg, Yngvar Phd Prof II 20 100 Utviklingsarbeid med PhD Mikrotekn og Elektronikk Karlsen, Frank Phd Prof II 20 100 FoU-strategi i BioMems Mikrotekn og Elektronikk van Rheenen, Arthur D. Phd Prof II 20 3 FFI - Mikrotekn og Elektronikk Halvorsen, Einar Phd 1. amanuensis 100 62 Mikrotekn og Elektronikk Hanke, Ulrik Phd 1. amanuensis 100 65 Mikrotekn og Elektronikk Hoff, Lars Phd 1. amanuensis 100 88 Mikrotekn og Elektronikk Husa, Svein Phd 1. amanuensis 100 44 Mikrotekn og Elektronikk Häflinger, Philip Phd 1. amanuensis 100 100 Plassert på IFI, UiO
Mikrotekn og Elektronikk Vo, Nhon Van Phd 1. amanuensis 100 12 Mikrotekn og Elektronikk Westby, Eskild Phd 1. amanuensis 50 Timelærer Mikrotekn og Elektronikk Aasmundtveit, Knut Phd 1. amanuensis 100 79 Mikrotekn og Elektronikk Lia, Hermann Phd 1. amanuensis 100 7 Mikrotekn og Elektronikk Husa, Ellen Marie Msc Høgskolelektor 100 19 Mikrotekn og Elektronikk Brovig, Nina Bjerkebo Msc Høgskolelektor 100 - Permisjon Mikrotekn og Elektronikk Austenå, Halvor Msc Høgskolelektor Permisjon rektor Mikrotekn og Elektronikk Do, Duy-Tho Msc Høgskolelektor Permisjon dekan Mikrotekn og Elektronikk Berger, Tor Olaf Ing Overingeniør 100 16 Mikrotekn og Elektronikk Kaasa, Øivind Ing Avd.ingeniør 100 8 Mikrotekn og Elektronikk Lunde, Arnfinn Msc Høgskolelektor 100 8 Teamleder for elektronikk-studiet Mikrotekn og Elektronikk Horntvedt, Jan Erik Ing Overingeniør 100 15 Mikrotekn og Elektronikk Vinsand, Tormod Ing Overingeniør 100 15 Mikrotekn og Elektronikk Ramic, Zekija Msc Avd.ingeniør 100 9 Mikrotekn og Elektronikk Azadmehr, Mehdi Msc Stipendiat 100 75 Mikrotekn og Elektronikk Blystad, Lars-Cyril Msc Stipendiat 100 75 Mikrotekn og Elektronikk Bjørnsen, Geir Msc Stipendiat 100 75 Mikrotekn og Elektronikk Dalsrud, Vegar Msc Stipendiat 100 75 Mikrotekn og Elektronikk Mikrotekn og Elektronikk Fleischer, Lars Albert Grinde, Christopher Msc Msc Stipendiat Stipendiat 100 75 100 75 - side 20 av 36 -