Rapport fra prosjektet «Nettverksbygging, kompetanse- og studietilbudsutvikling innenfor innovasjon og entreprenørskap i Oslo-, Akershus- og Hedmarksregionen» NU E15 1
Generell prosjektinformasjon Målet med dette prosjektet var å utvikle felles opplæringsmoduler og etablere et faglig forum for lærekreftene innen innovasjon og entreprenørskap i U & H-sektoren i Oslo, Akershus og Hedmark. Bakgrunnen for prosjektet: 1. Handlingsplanen for entreprenørskap i utdanningen (tiltak 1, 3 og 5). 2. Implementering av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning som skaper et behov for å øke kompetansen hos det faglige personalet. 3. Forskriften for den nye lærerutdanningen som viser til følgende målsetting: Kandidaten kan legge til rette for utvikling av kompetanse i entreprenørskap og for at lokalt arbeids- og samfunnsliv involveres i opplæringen (Forskrift, 2010: 3). Handlingsplanen legger vekt på økning i studietilbud i entreprenørskap og innovasjon i sektoren. Dette medførte et behov for økt kompetanse hos det faglige personalet i innovasjon og entreprenørskap hos det personalet som ikke til daglig underviser i innovasjon og entreprenørskap. Handlingsplanen etterlyser flere studietilbud hvor opplæring i entreprenørskap integreres i lærerutdanningen hvor pedagogiske prinsipper og egnede verktøy vektlegges. Prosjektet var strategisk forankret hos partnerne, både hos ledelsen og i strategiplaner og handlingsplaner. Partnerne i dette prosjektet var Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) (før 1. august 2011 Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus(HiAK)), Høgskolen i Hedmark (HH), Hovedorganisasjonen for handel og tjenester (HSH) (nå Hovedorganisasjonen Virke), Ungt Entreprenørskap Oslo (UE Oslo) og Handelshøyskolen BI samt Universitetet i Oslo ved Senter for entreprenørskap («stille» partner i prosjektet). Disse institusjonene tilbyr studiepoenggivende kurs på feltet, på bachelornivå ved HiOA, og også på masternivå ved HH, BI og UiO. BI tilbyr også doktorgradsutdanning på entreprenørskaps- og innovasjonsområdet. Presentasjon av prosjektmedlemmene: Hovedorganisasjonen Virke: Seniorrådgiver Anne K. Eggen Lervik Ungt Entreprenørskap Oslo: Rådgiver Ellen Sethov og daglig leder Siv Elin Dammen Høgskolen i Hedmark: Høgskolelektor Elisabeth Rønnevig Handelshøyskolen BI: Professor Heidi Wiig Aslesen, førsteamanuensis Benedicte Brøgger og førsteamanuensis Thomas Hoholm Universitet i Oslo: Prosjektleder Daniel Leunbach og høgskolelektor Silvia Tofte Høgskolen i Oslo og Akershus: Førsteamanuensis Knut Boge (tidligere HiAk), dekan Petter Øyan (tidligere HiAk), professor Åge Garnes (tidligere HiO), høgskolelektor Liv Oddrun Voll (tidligere HiO), høgskolelektor Liv Klakegg Dahlin (tidligere HiO), skriftserieredaktør June Tolsby (tidligere HiAk) og seniorrådgiver Brita Børve (tidligere HiO) Prosjektansvarlig for prosjektet har vært seniorrådgiver Brita Børve ved HiOA, og June Tolsby skriftserieredaktør ved HiOA har fungert som prosjektmedarbeider. 2
Måloppnåelse Dette prosjektet har hatt følgende 3 mål: A) Utvikle en basiskompetanse i innovasjon og entreprenørskap for det faglige personalet, (kortnavn basiskompetansemodul). B) Utvikle et studietilbud som bygger på basiskompetanse modulen i del A (etterutdanningsmodul) for lærerutdannere ved lærerutdanningene. C) Etablere et faglig forum for kompetanse og ressursmiljøer innenfor entreprenørskap og innovasjon i høyre utdanning i regionen. Målet med del A (basiskompetansemodul) var å gi en innføring i perspektiver, definisjoner, metoder innen innovasjon og entreprenørskap. Del A ble gjennomført som et seminar over 2 dager (19. 20.mai 2011) med totalt 39 deltakere (deltakere 5 fra HiHm, 14 fra HiAk og 20 fra HiO). På seminaret ble det arbeidet med spørsmål om hva innovasjon og entreprenørskap er, hvorfor slik kompetanse vektlegges i vår tid og hvordan den kan læres. I tillegg fikk seminardeltakerne en innføring i hvordan entreprenørskap bør forankres i kvalifikasjonsrammeverket. (Program vedlegg 1). Denne modulen var gjenstand for vurdering og diskusjon om den kunne innlemmes som en modul «innovasjon og entreprenørskap» i HiOs førstelektorprogram. Målet med del B var å få pedagogisk entreprenørskap inn i lærerutdanningen. Del B presenterte hvilke pedagogiske prinsipper og verktøy som bidrar til å integrere entreprenørskap i utdanningen. Del B bygget videre på innføringsmodulen (Del A) og deltakelse på del A var en forutsetning for å delta på del B. Del B hadde fokus på de samme temaene, som i del A, men knyttet til grunnopplæringen; hvorfor, hva og hvordan kommer kompetanse i entreprenørskap og innovasjon inn i grunnopplæringen. Seminaret i del B, ble holdt 6. 7. september 2011. Det var 15 påmeldte til denne samlingen; 5 fra HiAk og 9 fra HiO (program http://hioe15.wikispaces.com/kursinformasjon+og+pamelding). (Program vedlegg 2). Målet med del C var å etablere et felles faglig forum for alle som underviser på formelle studieløp innen entreprenørskap og innovasjon i regionen. I denne delen ble det gjennomført et endagsseminar 15.februar 2011 (antall deltakere var 36 faglige/vitenskapelig ansatte fra 9 U&H - institusjoner i regionen (Westerdals School of Communication, Markedshøyskolen, Musikkhøyskolen, UiO, UMB, HIAK, HIO, HIHM og HiVe ). (Program vedlegg 3). Studietur samt deltakelse på konferansen From Thinking In to Acting Out: Entrepreneurship in Action ved København Universitet (KU) 28.april 2011. Her deltok 6 fra prosjektgruppen og gjennom deltakelse på konferansen i København fikk deltakerne innsikt i blant annet CIEL (Copenhagen Innovation and Entrepreneurship Lab) en tversgående aktivitet ved KU, DTU og CBS. I tillegg har prosjektet gjennomført en internasjonal konferanse ved HiOA 2. desember 2011, «Conference on Entrepreneurship in Higher Education». Målet med konferansen var å få kjennskap til hvordan andre land arbeider med innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning. Konferansen hadde to internasjonale keynote-speakere, en fra Finland og en fra USA. Antallet deltakere var totalt 74 (her var det deltakelse fra hele landet). Etter lunsj var det tre workshops: Effectuation, pedagogisk entreprenørskap og sosialt entreprenørskap. (Program vedlegg 4 og http://hioe15.wikispaces.com/conference). 3
Læring og kunnskap Resultatet fra prosjektet er økt kunnskap om teori og praksis innen innovasjon og entreprenørskap. I tillegg viser tilbakemelding fra målgruppen for prosjektet at det er behov for et tettere samarbeid mellom de ulike utdanningsinstitusjonene, næringslivet og arbeidslivet innen innovasjon og entreprenørskap. Erfaringene fra delprosjekt A viser at spredning av kunnskap om hvordan undervisningen kan organiseres slik at det blir mulig å integrere innovasjon og entreprenørskap i utdanningstilbudet i høyrere utdanning. Seminardeltakerne var spesielt fornøyd med de praktiske eksemplene på entreprenørskap, teorien innen entreprenørskap, og gruppearbeidet som ble presentert i Del A og B i dette prosjektet. Diskusjonene viste at det er behov for en begrepsavklaring i forhold til hva entreprenørskap og innovasjon betyr. De ulike fagmiljøer har ulik modenhet til hva de legger i forskjellige definisjoner, eks ingeniør- og pedagogiske miljøer. Det er behov for mer eksemplifisering av hvordan man får til entreprenørskap i praksis. Videre må det arbeides med hvordan fagene kan implementeres hos undervisningsinstitusjonene på en mer helhetlig måte enn i dag. Tilbakemeldingene fra deltakerne på del B var at det var veldig nyttig og lærerikt med begrepsavklaringene og diskusjonene knyttet til entreprenørskapsbegrepet og hvordan dette har relevans i en pedagogisk sammenheng Tilbakemeldinger fra deltakerne viser og bekrefter behovet for å få entreprenørskap og innovasjon integrert i lærerutdanningene. Spesielt er det et ønske om mer teori og flere praktiske eksempler fra innovasjon og entreprenørskap inn i lærerutdanningene. Dessuten må lærerutdanningene kobles tettere sammen med og ta i bruk næringslivet. Erfaringene fra dette prosjektet viser at det er behov for en ny pedagogikk i lærerutdanningene som tar hensyn til betydningen av innovasjon og entreprenørskap. Dette må også inkludere muligheter for erfaringsdeling mellom ulike fagområder innen universitet, høgskolesektoren, næringslivet og arbeidslivet. Erfaringene fra delprosjekt C er at de som underviser i innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning kan ha nytte av ulike typer møteplasser for å utveksle erfaringer, utvikle metoder og innhold sammen med andre innen feltet. Tilbakemelding fra seminardeltakerne viste også at de som har arbeidet med innovasjon og entreprenørskap over lang tid trenger faglig påfyll, og å få en bekreftelse på sitt eget arbeid med entreprenørskap. Etablering av et felles fagforum for de som underviser i innovasjon og entreprenørskap på formelle studieforløp oppleves som positivt. Et slikt eksempel er hvordan København Universitet (KU) har arbeidet med innovasjon og entreprenørskap. Erfaringene fra KU/DTU/CBS og deres CIEL- tiltak viser at entreprenørskap bør betraktes som empowerment av studentene og at endring og entreprenøriell virksomhet kommer innenfra den enkelte. CIEL bidrar til at innovasjon og entreprenørskap blir implementert i studiene og øvrig faglige aktiviteter ved universitetet. I tillegg kobler CIEL teori og praksis ved hjelp av samarbeid med arbeidsliv, næringsliv og offentlig forvaltning. Erfaringene fra det finske «Laurea University of Applied Sciences» er at det er fullt mulig å la entreprenørskap være et strategisk valg som gjennomsyrer hele utdanningsprogram, der studentene utvikles gjennom å anvende teoriene i praktiske prosjekter. Prosjektenes evne til å tåle møtet med virkeligheten er en av målestokkene på studentenes læring. 4
Evaluering Evalueringen viser at det skapes bevisstgjøring. De som var til stede var stort sett fornøyd, selv om av ingeniørutdannerne ikke var så interessert i pedagogisk entreprenørskap og forlot seminarene når det temaet kom opp. Presenterte vi og fikk vi formidlet i rett kanal? Lå vi på et riktig faglig nivå i forhold til målgruppen? Problemet er at vi ikke nådde helt fram i.f.t. rekruttering, særlig på del B som var rettet mot lærerutdannerne. Invitasjonene ble sendt ut via personlige nettverk, via postlister til ledere, via nettsider. Hvordan ble de distribuert videre i systemene? Var tidspunktet en hindring? Til lærerutdanningen kom invitasjonen som en e- post både til dekan, studieleder og de enkelte. Det rapporteres stadig flere som kan noe om entreprenørskap. Vi er fornøyd med oss selv, kurset ble bra og kan videreføres. Kan vi kontakte de som var til stede og spørre: er det noe vi kan gjøre for å hjelpe deg til å implementere entreprenørskap i din undervisning har kurset påvirket din pedagogiske tenke- og handlemåte Erfaringene fra prosjektet er at de ulike leirene innenfor entreprenørskapsfeltet (tradisjonelt vekstentreprenørskap, pedagogisk entreprenørskap og sosialt entreprenørskap) i mange tilfeller har ulike faglige ståsteder, ulike virkelighetsforståelser og ulik begrepsbruk. Dette kan gjøre det utfordrende når representanter for de ulike leirende innenfor entreprenørskapsfeltet skal snakke sammen eller gjennomføre prosjekter sammen. Formidlingsaktivitet Formidlingen i prosjektet har skjedd på følgende måter: 1. Tre seminarer 2. Web-sider (HiOA, UE Oslo og Virke) 3. Spredning av informasjon om prosjektet via den enkeltes organisasjonskanaler og kontaktnettverk 4. Konferanse (egen konferanse og INOVUS 2011) Eksempel fra Virke: http://www.virke.no/eway/default.aspx?pid=302&trg=left_8983&main_8836=9057:0:10,3869 &Content_9057=8983:0:10,3968:1:0:0:::0:0&9495=8991:7&Left_8983=8889:374435::1:8991:81: ::0:0& tag=374435 http://www.virke.no/eway/default.aspx?pid=302&trg=left_8983&main_8836=9057:0:10,3869 &Content_9057=8983:0:10,3968:1:0:0:::0:0&9495=8991:4&Left_8983=8889:414251::1:8991:37: ::0:0& tag=414251 I prosjektet vurderte vi å bruke «NoddlePod» (utviklet og under testing av en unge gründere) som er et prosess-verktøy som støtter oppunder sosial læring og samarbeid mellom deltakerne av et opplærings-/utviklingsnettverk. Verktøyet er i følge gründerne designet for å øke deltakernes felles nytte 5
av hverandres kunnskap, ressurser, læring og aktivitet som del av en felles utviklingsprosess, selv der deltakerne har individuelle mål og ulike læringsbehov. Etter gjennomgang ble det bestemt at vi ikke ønsket å benytte «Noddlepod» fordi det ville med føre ulemper å være med i testperioden. I tillegg hadde vi en gjennomgang om bruk av Fronter lokalisert ved HiO kunne fungere som et prosessverktøy for prosjektmedlemmene. Vi valgte å benytte en wiki for å presentere prosjektet. Lenker til prosjektets nettsider http://hioe15.wikispaces.com/hovedside Videre drift Erfaringene i dette prosjektet viser at det er behov for mer teori, flere praktiske eksempler og flere muligheter for erfaringsutveksling med andre faglige i U&H-sektoren i regionen. Utdanningsinstitusjonene trenger å løfte frem enkelt områder og begreper som fortsatt er uklare for mange. Dette gjelder blant annet tema som sosialt entreprenørskap, teorien rundt begrepet entreprenørskap, tetter kobling mellom kreativitet og innovasjon, mer fokus på å eksponere studenter for virkelighets krav og mer samarbeid på tvers av fag og institusjoner. Det er også nødvendig med en bedre forankring av innovasjon og entreprenørskap fagene hos ledelsen på alle nivå utdanningsinstitusjonene. Som et resultat av prosjektet er det ved HiOA økt kontakt mellom prosjektmedarbeiderne og de institusjoner som var involvert. Bedrede relasjoner og et økt nettverk er eksempler på resultat av seminarer, og konferansen i prosjektet. Diskusjonene rundt definisjoner og innhold har bidratt til større bredde og innsikt i andres ståsted og er starten på nettverksbygging i et nytt fagfellesskap. Et eksempel er utarbeiding i fellesskap av to søknader til Norgesuniversitetets utlysning høsten 2011 på entreprenørskapsområdet. Prosjektets vil nå videreføres gjennom de kanaler og kontaktnettverk som er etablert. Gjennom prosjektet er det i tillegg etablert Web-sider med verdifull informasjon som kan anvendes og videreutvikles. Man bygger blant annet på kompetanse opparbeidet i prosjektet i det videre arbeidet med å integrere entreprenørskap i grunnskolelærerutdanningen ved HiOA, dette gjelder både for barne- og ungdomsskoletrinnet. Aktivitetene og tiltakene er økt siden prosjektstart for to år siden. Målsettingen er at alle studenter på grunnskolelærerutdanningen skal få kjennskap til begrepet pedagogisk entreprenørskap og erfaring med entreprenørielle arbeidsmetoder. Erfaringer fra prosjektet er også videreført i det strategiske arbeidet ved HiOA for å utforme veien videre på området innovasjon og entreprenørskap. Hvordan rekruttere / implementere entreprenørskap og innovasjon i lærerutdanningen? En viktig erfaring var at det er vanskelig å få deltakerne til å prioritere deltakelse, lederne var ofte positive, men la ingen føringer. Vi i prosjektet opplevde at ledelsen sier de ønsker entreprenørskap (uten at de har en plan og mål?), og det er lite tradisjon i sektoren for å pålegge de ansatte prioriteringer. Hvordan drive strategisk påvirkningsmakt? Dette er for så vidt moderne ledelse med ansvarliggjorte medarbeider som styrer dagen sin selv. En mulig måte er at utdanninger/institutter/seksjonene blir ansvarliggjort gjennom at 6
alle skal ha kjennskap til entreprenørskap (blant annet ved å understreke at det er kvav om dette i KRV) i tillegg til å sette av tid på planene. I fasen for påmeldinger var høgskolene i en stor omstrukturering og sammenslåing, noe som trakk mye ressurser og oppmerksomhet og ga et ledelsesvakuum. Hvor kan temaet omtales? (Store fakulteter: dekan/rektor- prodekan og prorektorer instituttledere og gjerne 4 studieledere per institutt) Implementering av kvalifikasjonsrammeverket hvem skal arbeide med dette? Personalmøter på enkelte institutter går nå mer på faglige tema, mens møtene for fagakademier er veldig store og ofte med formaliteter som tema. Rekrutteringen henger på direkte relevans, kvalifikasjonsrammeverket (krv) angår ikke den enkelte pedagog i særlig grad. Det er ingen snakkis. Et eksempel er rammeplan for naturfag og fagplan for faget er det mest nærliggende. Dette skal inn i 3. året, og da vil det bli etterspørsel etter hvordan kan jeg legge dette inn i min fagplan helt konkret. En god metode kan være å få tid på personalseminaret. Kulturen ligger i to søyler; du skal utdanne til et yrke som samfunnet har bruk for og den andre søylen er dannelse til gangs mennesker. En invitasjon kunne gå til ledelsen der deltakere kun ble akseptert dersom avdelingen kunne vise til at kompetansen skulle brukes til en samlet strategi. Ledelsen kan plukke ut og ansvarliggjøre utvalgte deltakere med en forpliktelse på levering i etterkant. Vi savner å få en tydelig ledelsesgrep. Et tydelig signal til alle. Det er avstand mellom ledelsens oppfatning av om temaet er på dagsordenen eller om de ulike pedagogene faktisk føler seg involvert og forpliktet til å arbeide med temaet. Vi er fortsatt på ildsjelsnivå. Hvordan skape en møteplass for de som underviser om og forsker på innovasjon og entreprenørskap? Nettverksmøtet, Københavnturen til KUs konferanse og konferansen på HiOA 2. desember 2011 viser at det er behov for en faglig møteplass for de som underviser om og forsker på innovasjon og entreprenørskap. De som underviser om og forsker på organisasjonsfag har laget en slik nasjonal møteplass gjennom NEON (Nettverk for organisasjonsforskning i Norge) og den årlige NEONkonferansen som går på rundgang mellom universitetene og høgskolene. Er det mulig å få etablert noe til noe tilsvarende for de som underviser om og forsker på ulike sider ved innovasjon og entreprenørskap? 7
Vedlegg 1 VELKOMMEN TIL KURS I INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP Hva er innovasjon og entreprenørskap? Hvordan integrere det i min undervisning? Velkommen til et kurs som gir deg basiskompetanse i innovasjon og entreprenørskap. Målet er å gi deg innføring i perspektiver, definisjoner, metoder innen innovasjon og entreprenørskap. I tillegg beskriver kurset hvordan entreprenørskap bør forankres i kvalifikasjonsrammeverket. Bakgrunn: Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning setter krav om at alle kandidater skal ha kompetanse i innovasjon og nyskaping. Det er derfor et behov for å øke kompetansen på området blant det pedagogiske personalet i U/H-sektoren. For å imøtekomme dette behovet tilbys et introduksjonskurs for alle faglige medarbeidere og et påbygningskurs særlig for lærerutdannerne. Utdanningen skal øke kvaliteten og tilbudet av undervisning i entreprenørskapsrelaterte emner innen høyere utdanning. I introduksjonskurset (del A) arbeider vi med spørsmål om hva innovasjon og entreprenørskap er, hvorfor slik kompetanse vektlegges i vår tid og hvordan kan den læres. I program del B vil fokus være på de samme temaene, men knyttet til grunnopplæringen; hvorfor, hva og hvordan kommer kompetanse i entreprenørskap og innovasjon inn i grunnopplæringen. Kurset er gratis (også reise og opphold) og finansieres via egenandeler fra de arrangerende institusjoner og gjennom midler fra Norgesuniversitetet. Målgruppe: Faglig ansatte ved HiO, HiAk, HiHm (BI og UiO) Sted: Holmenkollen Park Hotel Påmeldingsfrist: 3.mai 2011 Dette utdanningsprogrammet er et ledd i et samarbeidsprosjekt mellom HiO, HiAk, HiHm, UiO, BI, Ungt Entreprenørskap og Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH). Prosjektet er del-finansiert av Norgesuniversitetet og skal vare ut 2011. Målet er å øke kompetansen om entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning. Prosjektet har tre delmål: 1. å utvikle en basismodul i innovasjon og entreprenørskap for faglige medarbeidere ved institusjonene 2. å utvikle etablere et studietilbud for lærerutdannere som bygger på basismodulen 3. å etablere et faglig forum for kompetanse i entreprenørskap og innovasjon i regionen. 8
Tidspunkt: 19. mai 20. mai (lunsj til lunsj/ kl: 1500) DEL A - PROGRAM FOR DEL A Program: 19. mai 11:30 LUNSJ 12:00 Velkommen og praktiske opplysninger v/elisabeth Rønnevig, Avdeling for lærerutdanning, (HiHm) Åpning ved Prorektor v/trine B. Haugen, (HiO) Modul 1 Inspirasjon og motivasjon; Innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning Motivasjonsforedrag v/camilla Tepfers Hva er viktig kompetanse i framtidas arbeidsliv? Entreprenørperspektiv v/christer Westerlund - Entreprenøriell læring en pedagogisk måte å drive undervisning på? Diskusjon / gode eksempler? Pause Modul 2 Hva er innovasjon og entreprenørskap? Hvordan lede en innovasjonsprosess? Entreprenørskap og innovasjon - begreper og modeller v/åge Garnes, Avdeling for ingeniørutdanning, (HiO) Den gode kombinasjonen mellom forretningside, ressurser og transaksjonsarenaen Konfrontasjonen med brukere/kjøpere Min-baby-syndromet, presentasjonsfokus, stayerevner, dialog Gruppearbeid 09:00 Oppstart dag 2 20.mai Modul 3 Praktiske teknikker og metoder som du kan bruke i egen undervisning (3 timer) Om Ungt Entreprenørskap (UE) og UEs pedagogiske programmer. Verdiskaping i lys av sosialt, økonomisk og kulturelt entreprenørskap. Praktiske eksempler på entreprenørskap i utdanning og samarbeid mellom skole og næringsliv. v/ellen Sethov, (UE Oslo) + student Legge rammer og skape godt samarbeidsmiljø bli kjent øvelser v/ellen Sethov Kreativitetsøvelser. Gode problemstillinger, gode ideer og veien til gjennomføring v/ellen Sethov 9
Entreprenørskap i lærerutdanning v/halvor E. Spetalen, Avdeling for yrkesfaglærerutdannelsen (HiAk) Why rock the boat? v/jorid Grimeland, Avdeling for helsefag (HiO) Hvordan være forandringsagent? (Change agent)? Egen endring vs. ytre/organisatorisk endring i HiOA. Hva finnes allerede av gode tilbud? v/knut Boge, Avdeling for helse-, ernæring og ledelse, (HiAk) Framtidens arbeidsliv v/inger Lise Blyverket, (HSH) Oppsummering og avslutning v/elisabeth Rønnevig, Avdeling for lærerutdanning, (HiHm) (Slutt kl: 13:00 med lunsj. Antatt avreise kl: 14:00). Påmeldingsfrist: 3.mai 2011 For påmelding (https://web.questback.com/hiosu/yifltoacbp/) og mer informasjon kontakt june.tolsby@hiak.no eller brita.borve@hio.no Ta gjerne en kikk på prosjektets wikispace-sider: www.hioe15.wikispaces.com Påmeldingsfrist: 3.mai 2011 Utvikles i samarbeid: Knut Boge (HiAk), Liv Klakegg Dahlin (HiO), Siv Elin Dammen (UE Oslo), Anne K Lervik (HSH), Daniel Leunbach (UiO), Liv Oddrun Voll (HiO), Elisabeth Rønnevig (HiHm) og Ellen Sethov (UE Oslo). Foredragsholdere Elisabeth Rønnevig, høyskolelektor, Avdeling for Lærerutdanning ved Høgskolen i Hedmark og leder videreutdanningen Entreprenørskap for lærere og skoleledere entreprenørskap i utdanningen som arbeidsfelt siden tidlig 90-tall tatt del i nasjonale og internasjonale prosjekter om temaet arbeidet i Utdanningsdirektoratet med implementering av Strategi for entreprenørskap i utdanningen medredaktør for boka "Vilje til endring, Sosialt entreprenørskap på norsk". Camilla Tepfers er gründer med 15 års erfaring som rådgiver, fagbokforfatter og leder for innovasjonsenhet. Hennes spesialfelt er fremtidsvurderinger, Innovasjon, Elektronisk forretningsdrift. Christer Westlund driver organisasjonen Me University og er en mye brukt kurs- og foredragsholder om temaet entreprenørskap i skolen. Han har vært med og forfatte boka «Slik tennes ildsjeler en introduksjon til entreprenøriell læring», som har vært en stor suksess i Sverige. Åge Garnes førsteamanuensis, har ansvar for det ettårige studiet i Prosjektledelse og entreprenørskap på Avdeling for ingeniørutdanning ved Høgskolen i Oslo. Fagområdet til Åge var opprinnelig kalt bedriftslære i dag bruker man navn som strategi, organisasjonsteori og ledelse. Doktorgraden til Åge er innenfor området entreprenørskap. 10
Ellen Sethov, rådgiver og faglig ansvarlig høyere utdanning, Ungt Entreprenørskap i Oslo. Erfaring som lærer og klassestyrer i grunnskolen, Grefsen skole. Erfaring fra studieadministrasjon, prosjektstyring og etter- og videreutdanning ved Høgskolen i Oslo. Ansvarlig for entreprenørskap i utdanning og samarbeid mellom skole og næringsliv for høyere utdanning, UE Oslo. Halvor E. Spetalen, høgskolelektor, Avdeling for yrkesfaglærerutdanningen ved Høgskolen i Akershus. Underviser i yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag. Arbeider med et Ph.d prosjekt med arbeidstittelen "Yrkesforankring som mål og middel i yrkesfaglærerutdanningen". Jorid Grimeland, prosjektkoordinator, Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo. Knut Boge førsteamanuensis, Avdeling for helse, ernæring og ledelse, Høgskolen i Akershus. Statsvitenskap og økonomisk-administrative fag (Bedriftsøkonomi, innovasjon, entreprenørskap, offentlig politikk, forhandlinger, prosjektledelse, forskningsdesign og -metode). Emneansvarlig i regnskap og bedriftsøkonomisk analyse, samt i innovasjon og prosjektledelse på HUSL og KOST Inger Lise Blyverket, Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon. Leder HSHs arbeid med arbeidslivspolitiske saker innenfor områdene arbeidsmarked, utdanning/kompetanse, miljø og samfunnsansvar. 11
Vedlegg 2 DEL B - PROGRAM FOR DEL B Målet med denne delen er å utvikle et studietilbud for lærerutdanningene hvor opplæring i entreprenørskap med fokus på pedagogiske prinsipper og egnede verktøy integreres i utdanningen. Del B bygger på innføringsmodulen (Del A) og utvikler en modul som er spesielt tilpasset lærerutdannere. Organisering: Samling 6.-7. september Dagskurs 19. september, eventuelt i forbindelse med Inovus-konferansen i Bodø 20 21 september Deltakere: Undervisningspersonell på lærerutdanningene på HiO, HiAk og HH Innhold Dag 1: Tema pedagogisk entreprenørskap, hva og hvorfor Hva er entreprenørskap i forhold til andre elevaktive metoder? Hvorfor er entreprenørskap viktig kompetanse for skolen? Hva innebærer det når skolen tar i bruk entreprenørielle metoder. Dag 2: Hvordan kan man praktisere entreprenørskap i skolen Eksempel og utprøving av konkrete arbeidsmetoder Dag 3: Entreprenørskap i egen lærerutdanning Oppsummering i lys av inspirasjonsforedragene i del A Refleksjon over entreprenørskap som metode Hvordan integrere entreprenørskap i lærerutdanningen 12
Vedlegg 3 Hei Vi innbyr med dette til etablering av et nettverk for alle som underviser i innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning i regionen. Tid: Tirsdag 15. februar kl: 15 18. Sted: Handelshøyskolen BI, Nydalen, rom B2-045. Høgskolen i Oslo (HiO), Høgskolen i Akershus(HiAk), Høgskolen i Hedmark (HiHm), Hovedorganisasjonen for handel og tjenester (HSH), Ungt entreprenørskap Oslo (UE), Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo, senter for entreprenørskap (UiO) fikk medio 2010 tildelt midler fra Norgesuniversitetet til kompetanseutvikling i nettverk og utvikling av utdanningsmoduler for oppbygging av entreprenørskapsog innovasjonskompetanse hos faglig personale (Norgesuniversitetets prosjekt E15). NU E15 består av tre delprosjekter: A: Utvikling av en basismodul som introduserer entreprenørskap og innovasjon B: Utvikling av en utdanningsmodul rettet mot det faglige personalet i lærerutdanningene og C: Støtte til nettverksoppbygging og kompetanseutvikling i det faglige nettverket for alle som underviser i entreprenørskap og innovasjon i høyere utdanning i regionen. Agenda for møtet 15. februar: Heidi Wiig Aslesen, Handelshøyskolen BI, og Knut Boge, Høgskolen i Akershus. Velkommen og info om prosjekt NU-E15 Magnus Aronsson, ESBRI. ESBRIs erfaringer som koblingsboks i Sverige Thomas Brekke, leder for tidl. Senter for regional innovasjon Høgskolen i Vestfold og tidligere næringssjef i Horten kommune. Hvordan skape koblingsbokser? Pause med mat, drikke og mingling Hvordan få etablert en koblingsboks for de som underviser om innovasjon og entreprenørskap i region Stor-Oslo? Hvilke funksjoner skal nettverket ha? Hvordan kan det organiseres? Hvem er målgruppene? Konferanse i desember 2011 om undervisning i innovasjon og entreprenørskap. Oppsummering og avslutning Vennligst videresend denne invitasjonen til andre du mener kan ha interesse av arrangementet. Dersom du vil melde deg på møtet eller på nettverkets e-postliste så bruk linken under. Frist for påmelding er torsdag 10. februar. MVH Heidi Wiig Aslesen og Knut Boge 13
14
Vedlegg 4 Conference on Entrepreneurship in Higher Education Oslo, December 2nd 2011 Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Pilestredet 46 (P46), Oslo, Auditorium Athene 1 and 2 Programme: 0830-0900: Registration and coffee/tea 0900-0915: Welcome address Rector Kari Toverud Jensen and Prorector Education and Regional Cooperation Olgunn Ransedokken, Oslo and Akershus University of Applied Sciences. 0915-0930: Introduction The need for competencies about innovation and entrepreneurship in higher education Associate Professor Knut Boge, Oslo and Akershus University of Applied Sciences 0930-1030: Keynote 1 Laurea s Lessons in Learning Entrepreneurship Passion, Inspiration, Networks and a little bit of LbD, Dr Vesa Taatila, Special Advisor at Laurea University of Applied Sciences, Finland 1030-1045: Break 1045-1130: Students in the workplace; how to combine working and learning? Senior Adviser Tormod Skjerve, Virke Federation and Rector Bjørn Jarle Hanssen, The Norwegian School of Information Technology, NITH 1130-1230: Keynote 2 What works? Effectuation, Dr Saras Sarasvathy, research Associate Professor, University of Virginia, Darden School of Business, USA 1230-1315: Lunch 1315-1500: Workshops A. Effectuation (in English) (with Dr. Saras Sarasvathy). B. Pedagogisk entreprenørskap (in Norwegian) (Chair: Elisabeth Rønnevig, Hedmark University College). C. Hvordan undervise i sosialt entreprenørskap? (in Norwegian) (Chair: Benedicte Brøgger, Work Research Institute/BI Norwegian Business School). 15
Workshop A: B: C: Topic Effectuation Pedagogisk entreprenørskap Hvordan undervise i sosialt entreprenørskap? Room Athene 1 and 2,P46 Room 308 Prolab, P46 Room 314, P46 Chair/moderator Heidi Aslesen Wiig, BI Elisabeth Rønnevig, Benedicte Brøgger, AFI and Knut Boge, OAUC Høgskolen i Hedmark Saras Sarasvathy Anne K. Eggen, Lervik, Paneldiskusjon og Virke/Inspiro innledning ved: Effectuation is a logic used by expert entrepreneurs to solve problems in highly uncertain market environments. Entrepreneurs can learn to think and act effectually, thereby increasing their ability to create successful ventures. Elisabeth Rønnevig, Høgskolen i Hedmark. Siv-Elin Dammen, JA-YE Oslo/Ungt Entreprenørskap Oslo. Unni-Beate Sekkesæter, Mikrofinans Norge. Jan-Urban Sandal, Entrepreneurship Summit, Norway. Jorid Grimeland, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Keynote speakers: Dr Vesa Taatila (Ph.D.) is a Special Advisor at Laurea University of Applied Sciences, Helsinki, Finland. His tasks include development of Laurea's international strategy as well as support of entrepreneurial learning initiatives. Before starting in this position Dr. Taatila worked for eight years as the principal lecturer of innovation management supporting the learning of his students in entrepreneurship, innovation, pedagogy and leadership. He has published several textbooks and articles on these topics, focusing mainly on creative and innovative learning processes. Previously Dr. Taatila has made a long industry career in executive positions in Metso, Talent Partners and Sonera. Laurea University of Applied Sciences is a service innovation -oriented higher education institution in Helsinki metropolitan region. Laurea's strategic focal areas are student entrepreneurship, service business, expertise in nursing and coping at home, and security and social responsibility. At the core of all Laurea's operations is Learning-by-Developing (LbD) operational model, which integrates education, regional development and R&D&I activities. Laurea employs approximately 500 personnel and has app. 8 000 students in seven regional campuses. Dr Saras Sarasvathy, Isadore Horween Research Associate Professor, University of Virginia, the Darden School, USA. A leading scholar on the cognitive basis for high-performance entrepreneurship, Sarasvathy serves as advisor to entrepreneurship education and doctoral programs in Europe and Asia. Her scholarly work has been published in economics, ethics and management and has won several awards including the 2001 Newman Award from the Academy of Management, the 2009 Gerald E. Hills Best Paper Award from the American Marketing Association. Her book Effectuation: Elements of Entrepreneurial Expertise was nominated for the 2009 Terry Book Award by the Academy of Management. 16
Effectuation is widely acclaimed as a rigorous framework for understanding the creation and growth of new organizations and markets. The research program based on effectuation involves scholars from around the world who s published and working papers can be found at www.effectuation.org. The site also provides a wide variety of teaching materials including an introduction to a textbook on Effectual Entrepreneurship. 17