Vil gjøre en. forskjell i verden FREMTIDENS INGENIØR. Sivilingeniørstudent Lotte Løland sikter høyt innenfor grønn kompetanse

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Nr 1 MARS 2014 FREMTIDENS INGENIØR LES OM OPPFYLLER BEHOV Subseabransjen og høgskolen i tett samarbeid VI TAR MILJØENDRINGER PÅ ALVOR På fagskolene utdannes fremtidens fagfolk 4 TIPS TIL UNGE INGENIØRER Vil gjøre en FOTO: SHUTTERSTOCK / MARIA HENDEN KJETSÅ LES MER PÅ WEB forskjell i verden Sivilingeniørstudent Lotte Løland sikter høyt innenfor grønn kompetanse

2 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER Norge har et stort behov for ingeniører, både i dag og i fremtiden. Ingeniørene trengs for å holde samfunnet i gang, og vil være avgjørende for Norge som verdens fremste kunnskapssamfunn. VI ANBEFALER Norge trenger fremtidens ingeniører Steinar Pedersen Leder NITO Studentene FOTO: NITO Du kan altså bli ingeniør innen nesten hva du vil, og muligheten er stor for å jobbe med det du selv synes er spennende. Har du vurdert å bli romreiseingeniør eller kanskje ferskvannsingeniør? Sannsynligvis har du ikke engang hørt om slike ingeniører, for de er fremtidens ingeniører. Ingeniørkompetanse blir stadig mer spisset, og behovet for ingeniører er fortsatt stort. Få, om noen andre yrkesgrupper er i en slik situasjon at kompetansen deres er så etterspurt, og med en rapportert mangel fra NAV på over 4300 ingeniører i Norge, er vi langt fra å mette behovet. Et hav av muligheter Se deg om, og plukk ut en ting som er i nærheten. Studer den, og prøv å se for deg hvem som har laget gjenstanden. Enten det er en DVD, en blyant, eller en skyskraper, så er sjansen stor for at blikket ditt falt på noe som er laget av en ingeniør. Alt vi omgir oss med står det minst én, eller flere ingeniører bak. Alt du tar for gitt, som strøm, internett, mobildekning, vann og ikke minst klær, er det ingeniører som står bak, og sørger for at du har til en hver tid. Det er ikke uten grunn at ingeniøren er etterspurt, for den danner grunnlaget for det meste av samfunnet slik vi kjenner det i dag. Det finnes altså alle mulig slags ingeniører, og med det, blir utdanningsmulighetene mange og varierte. Du kan altså bli ingeniør innen nesten hva du vil, og muligheten er stor for å jobbe med det du selv synes er spennende. Med dagens behov for ingeniører, vil det nesten garantert være behov for kompetansen du har etter en ingeniørutdanning, også i fremtiden. Sannsynligvis har du, som de fleste ingeniørstudenter, fått jobb innen det siste året på studiet er fullført. Med det har du også sikret deg en stabil fremtid, for ingeniørene vil det alltid være bruk for. Flere veier til samme mål Mange tror at ingeniøryrket og utdannelsen kun er for de smarteste med karakter 6 i matte og fysikk. Heldigvis er det ikke slik! Godt er det at vi alle er forskjellige, og at alle kan bli ingeniører. Vi lærer på ulike måter, vi tar ulike valg når vi starter på videregående, og det store spørsmålet er: skal jeg gå allmenn eller yrkesfag? Uansett hva du velger og hva du blir fortalt om din fremtid, finnes det alltid en mulighet for å bli ingeniør, hvis du vil. Det finnes gode opptaksordninger som Y-vei, tresemester og forkurs. Ordningene hjelper deg med de nødvendige matematikkog fysikkunnskapene du trenger for å starte på en ingeniørutdanning. Faktisk vil jeg påstå at en ingeniør med fagbrev i bunn er like mye, om ikke mer attraktiv på arbeidsmarkedet enn en med allmennbakgrunn. Uansett er de matematiske og fysiske prinsippene, gjerne kombinert med en praktisk forståelse for ingeniørfaget, en kompetanse som vil ta deg langt. Fremtidens ingeniører Det er vanskelig å spå det nøyaktige behovet for ingeniørkompetanse i fremtiden, for kompetansen som trengs om 10 år, er ikke nødvendigvis den samme som i dag. Men den trengs. Selv i 2020 vil det være behov for hus, veier og samferdsel. Norge er stadig i utvikling, og for å klare kampen etter oljen, er vi nødt til å briljere i andre fagfelt, og en nyskapning og videreføring av kompetanse i andre ingeniørkunster vil være nødvendig. Men du som fremtidens ingeniør vil danne grunnlaget for denne utviklingen, og må tilegne deg nye kunnskaper for å holde Norge i tet på utvikling og kompetanse i fremtiden. Jesper Graff Prosjektleder FOTO: MEDIAPLANET Jeg anbefaler spesielt saken om Lotte Løland som vil utgjøre en forskjell i verden. LES MER DIGITALT! www.fremtidensingenior.no Vi hjelper våre lesere til å lykkes! FREMTIDENS INGENIØR MARS 2014 Ansvarlig for denne utgaven: Prosjektleder: Jesper Graff Telefon: 22 593 002 / 92 830 197 E-post: jesper.graff@mediaplanet.com Adm.dir.: Sebastian Keta Design: Vratislav Pecka Korrektur: Slett og Rett Distribusjon: Dagbladet Trykkeri: A Media Repro: Bert Lindevall Kontakt Mediaplanet: Telefon: 2259 3001 E-post: synspunkter@mediaplanet.com Siter oss gjerne, men angi kilde. Mediaplanets mål er å skape nye kunder til våre annonsører. Gjennom interessante artikler med høy kvalitet, motiverer vi våre lesere til å handle.

Check out the opportunities at: www.hydro.com/careers Some images gain immortality. Just like aluminum which can be recycled again and again, without losing its qualities. Just like our employees who remain thirsty for new knowledge and new experiences, long after they re finished with their studies. Just like you... www.hydro.com Masterstudier i teknologi Toårige påbyggingsstudier i: Bygg Mekatronikk Fornybar energi Industriell økonomi og teknologiledelse IKT Multimedia and Educational Technology Campus Grimstad landets mest moderne universitetscampus. På campusområdet er 3000 studenter, universitet, næringsliv, studenthus og hybler samlet på ett sted. Universitetet i Agder har et tungt forskningsmiljø innen teknologi og samarbeidet tett med store nasjonale og internasjonale teknologiselskaper. Universitetet har også relevante doktorgradsprogrammer For mer informasjon og søknad: uia.no/studier Kontaktpersoner: magnus.ingvaldsen@uia.no, tlf 37 23 32 38 ase.l.berntsen@uia.no, tlf 37 23 32 21 catherine.e.svendsen@uia.no, tlf 37 23 32 76 Søknadsfrist 15. april. Nettsøknad er mulig etter 15. april dersom det fortsatt er ledige plasser.

4 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Ingeniørene spiller i dag en viktig rolle i å skape innovative løsninger som bidrar til et bærekraftig samfunn, og de er fremtidens fellesskapsbyggere. Flere elever og studenter trenger å vite hvilke fremtidige muligheter som tilbys en ingeniør og hva en ingeniør egentlig gjør. 1 BLI INSPIRERT AV SVERIGE ARBEIDER FOR ET BÆREKRAFTIG SAMFUNN INNSIKT Hvordan kan bedrifter jobbe for å skape bærekraft og hvordan kan det kobles sammen med fremtidens ingeniør? Nyamko Sabuni er sjef for bærekraft i rådgivningsselskapet ÅF. Hun svarer raskt: Det ligger i ingeniørens natur å hele tiden utvikle teknologien og finne nytenkende løsninger på problemer. Ingeniørene er noen av de viktigste aktørene i arbeidet med å finne de varige løsningene til de utfordringene samfunnet står overfor. Vi tar vårt ansvar av det man kaller «Teknologispranget» i samarbeidet med IVA. Vi må ta tak i situasjonen i skolen. Elever og studenter har ikke noe presist bilde av hva en ingeniør gjør, og matematikkundervisningen i skolen fungerer ikke som den skal. Man må i tillegg tenke på hvordan man for fremtiden verdsetter den kunnskapen som en ingeniør besitter. I dag betaler man en PR-konsulent mer pr. time enn man betaler en ingeniør, og det blir litt feil. Om vi ser på fremtiden for de ingeniørene som står i startblokkene, klare for å komme ut i yrkeslivet: Hvordan vil du beskrive den situasjonen de er i? For dem er markedet veldig godt. Spørsmålet er heller hvilke selskaper som kan klare å lokke dem til seg. Jeg tror at de selskapene som tar bærekraft- og likestillingsspørsmål på alvor kommer til å være attraktive for fremtidens ingeniører. Jeg vil se ingeniørene som samfunnsutviklere! Hvilken rolle spiller de fremtidige ingeniørene for Sveriges fremtidige konkurransedyktighet på internasjonalt nivå? Den er avgjørende. Det er land med spesialkompetanse som kommer til å hevde seg i verden. Vi ser at verdens episentrum flyttes fra Europa til USA, fra USA til Asia og muligens også til Latin-Amerika og Afrika. Skal vi i Europa og Sverige kunne hevde oss med disse forandringene, er det essensielt at vi har et land som får frem mange ingeniører. Hvilken rolle spiller ingeniøren for at Sverige skal opprettholde en bærekraftig samfunnsutvikling? En stor rolle! Vi må diskutere hvordan vi bygger samfunnet, infrastrukturen, hvordan livet overhodet kan effektiviseres. Svarene kan kun komme fra ingeniørene. Hva ser du som de største utfordringene for fremtidens ingeniører? Henry Ford sa: «Spør mine kunder hva de vil ha, så svarer de: en hurtigere hest. Men jeg tilbyr dem en bil.» Når offentlige innkjøp gjøres i dag, presenteres det et problematisk bilde og «sånn her vil vi at dere løser dette». Jeg tror at man i stedet må tenke: Dette er vårt problem. Hvem har den beste løsningen, og en varig løsning? Så får man ingeniørene til å konkurrere om å utvikle den beste innovasjonen som vil løse problemet best mulig. Pr. dags dato tvinger vi ingeniørene til å tilby en raskere hest i stedet for å tilby en bil som løsning, noe som er helt bakvendt når vi vet at vi behøver innovative løsninger for å møte fremtidens problemer. Jeg vil se ingeniørene som samfunnsutviklere! SOFIE AF EKENSTAM Gjennom NITO har jeg utvidet nettverket mitt betraktelig. Silje, petroleumsstudent Medlemskap i NITO lønner seg. Ikke bare blir du en del av Norges største nettverk av ingeniører og teknologer, du kan også nyte godt av våre mange medlemsfordeler. Gjør som Silje, bli medlem! Les mer på www.nito.no/medlem Foto: Tom Haga

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS 2014 5 5 TIPS TIL UTDANNING FOTO: SHUTTERSTOCK ÅF er et teknisk rådgivningsselskap med ca. 7000 ansatte i 20 land. ÅF arbeider innen infrastruktur, industri og energi. Gardermoen er vårt største oppdrag i Norge. FOTO: CAROLINA MARTINSON Bruk tid Finn ut av hvilke muligheter som finnes og hva 1 du har lyst til. Skaff deg informasjon Gå på nettet, snakk med rådgiver på skolen. Gå 2 også på utdanningsmesser og åpen dag ved skolene. Kjenn deg selv Still deg selv spørsmål. Hva er jeg flink til? Hva 3 ønsker jeg å jobbe med? Liker jeg best teorifag eller praksis? Lytt til tips og erfaringer Snakk med familie, venner og bekjente 4 men husk på at det er ditt valg. Det er ditt valg Velg det du har lyst til og som motiverer deg. Det 5 kan være tøft å gjennomføre en utdannelse men velger du en som du ikke er motivert for, er det nesten umulig. Har din bedrift riktig kompetanse? Prime People Velg riktig rekrutteringspartner, vi rekrutterer og leier ut mennesker med ambisjoner Ledere - spesialister - nøkkelpersonell Telefon: 21 42 06 20 Oslo - Trondheim - Stavanger - Bergen

6 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 2 ENGASJER DEG PÅ CAMPUS har de fjernvarmeanlegg som skal fyres med flis og leverer fjernvarme i Ås. FOTO: HÅKON SPARRE - NMBU Vil gjøre en forskjell i verden 6 TIPS OM JOBBSØKING Miljøengasjementet startet i tenårene, og har bare blitt sterkere og sterkere. Utdanningen som sivilingeniør i miljøfysikk og fornybar energi kunne ikke vært mer perfekt. FOTO: SHUTTERSTOCK Lotte Løland Master Student, Environmental physics and renewable energy - NMBU FOTO: MARIA HENDEN KJETSÅ Jeg vil jo redde verden. Det er kanskje i overkant høye ambisjoner, men vi har det så godt her i Norge at vi har de aller beste forutsetninger for å tenke større. Hun har alltid visst at hun måtte velge en utdanning som ga henne en meningsfull jobb. Lotte Løland (22) går nå fjerde året av den femårige utdannelsen ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås. Når hun er ferdig utdannet, håper hun å få jobbe med fornybar energi, og hun sikter høyt. - Jeg vil jo redde verden. Det er kanskje i overkant høye ambisjoner, men vi har det så godt her i Norge at vi har de aller beste forutsetninger for å tenke større. Jeg har alltid hatt gode karakterer, og jeg har lyst til å bidra så godt jeg kan etter mine evner. Blir bare morsommere og morsommere Fysikk var et av favorittfagene på videregående, og hun synes ikke det er blitt mindre morsomt nå når hun kan gå enda dypere inn i materien. - Energifagene blir bare gøyere og gøyere med årene, nå når vi kan gå mer spesifikt inn i de ulike temaene. Vi lærer alt fra vann- og vindkraft til stråling og kjernekraft. Jeg lærer også mye om solkraft, og her er det mye man kan bygge videre på. Vannkraften er såpass utbygget her i Norge, vi kan mye om det, men det er mange muligheter for forbedring innen vind- og solkraft. Jeg er veldig opptatt av at vi kommer oss videre i de prosessene, og jeg har lyst til å jobbe med noe nyskapende, noe som kan brukes til å ta oss et steg videre. I tillegg har hun fag som elektronikk, elektroteknikk, hun lærer om strøm, motorer og generatorer. - Vi har en stor valgfrihet, vi kan sette sammen den fagkombinasjonen vi ønsker. Jeg har i tillegg valgt noe mikroøkonomi, jus og energipolitikk. Jeg har også et eget fag om batterier, det er veldig spennende, fortsetter 22-åringen. - Jeg er veldig fornøyd med valget, jeg stortrives. Faktisk tar jeg 10 studiepoeng for mye dette semesteret, fordi jeg ikke klarte å velge bort ett av fagene. Og det må jo være en god ting. Hun er også glad for at hun studerer på et lite sted fremfor i en storby. - Nesten alle som studerer her kommer fra et annet sted, så det er veldig lett å få nye venner. Vi har ett utested her, så alle går jo dit. Det er i det hele tatt et veldig godt studiemiljø her, vi er blitt veldig knyttet til hverandre. Forundret over mannen i gata Miljøengasjementet kom litt etter litt i ungdomsårene, etter som hun så forandringene som skjedde i miljøet. Hun lurte på hvorfor ingen gjorde noe med det. - Jeg vil gjøre noe med det, jeg vil gjøre så godt jeg kan. Vi er så bortskjemte her i Norge, det hjelper jo ikke at strømprisene er så lave. Vi lar lyset stå på for å gjøre det koselig for naboen, sånt er helt utenkelig i andre land. Under utvekslingsåret hun hadde i Tyskland, opplevde hun en helt annen mentalitet enn vi har her hjemme. - Der trengte du ikke å studere miljø for å være opptatt av det. På forelesningene, for eksempel, satt vi uten lys hvis det var dagslys ute. Folk tok dessuten helst tog fremfor fly, fordi de tok hensyn til miljøet. Det er en stor forskjell på hvordan folk tenker, og nordmenn har en del å gå på når det gjelder bevisstheten i hverdagen, avslutter Lotte Løland. PIA BEATE PEDERSEN Søk riktig jobb 1 Søk jobb som passer deg. Tenk på hvem du er og hva du liker å gjøre. Søk mange nok jobber 2 Ikke gi opp. Det er masse tilfeldigheter i jobbsøking. Vær tålmodig. Ha en tydelig CV 3 Arbeidsgiver skal på få sekunder kunne se hva du har gjort og kan. Vise hvem du er 4 Skriv en søknad med din egen stemme, bruk ditt eget språk. Forbered deg godt 5 Vis at du vet noe om jobben. Tenk på hva arbeidsgiveren trenger. Oppsøk jobbene 6 Store deler av jobbmarkedet i Oslo kommer aldri opp på Internett.

Studere på Svalbard? Foto: Nils Petter Dale UNIS utdanner morgendagens arktiske eksperter innen biologi, geologi, geofysikk og teknologi. Søknadsfrister: 15. april og 15. oktober www.unis.no NMBU utdanner ingeniører for en bærekraftig verden Byggeteknikk og arkitektur (siv.ing) Geomatikk (siv.ing) Industriell økonomi (siv.ing) Maskin, prosess- og produktutvikling (siv.ing) Miljøfysikk og fornybar energi (siv.ing) Vann- og miljøteknikk (siv.ing) Kjemi og bioteknologi (siv.ing) Bachelor energi- og miljøfysikk Bachelor geomatikk Lektorutdanning i realfag Lektorutdanning i naturbruk Praktisk-pedagogisk utdanning Mer informasjon: www.nmbu.no

8 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Fornybarnæringen skal investere opp mot 200 milliarder kroner i utslippsfri kraftproduksjon og forsterket kraftnett de kommende årene. Behovet for unge, kreative ingeniører er stort. GJØR ET GRØNT YRKESVALG! Verden står midt i en energirevolusjon. Fossile energikilder erstattes gradvis med fornybare løsninger, og det klekkes stadig ut nye ideer for hvordan klimautfordringene kan løses. Mer fornybar energi og dyktige problemløsere er nødvendig for å løse klimautfordringene. Mange av kraftnæringens kunnskapsrike ingeniører nærmer seg pensjonsalderen, så derfor er det behov for nye ingeniører og sivilingeniører. Vi skal øke den utslippsfrie energibruken både i Norge og resten av verden. Vi skal bygge fremtidens strømnett og forske frem nye klimavennlige og energieffektive teknologier. Det blir både krevende og givende, sier kompetanserådgiver Brynhild Totland i Energi Norge. Organisasjonen representerer over 280 bedrifter som produserer, frakter og selger strøm og varme. Bedriftene har ca. 15 000 ansatte over hele landet og omsetter for 75 80 milliarder kroner årlig. Verdensledende Nær 100 prosent av kraftproduksjonen i Norge kommer fra fornybar vannkraft. Norge har dessuten halvparten av den samlede magasinkapasiteten i Europa. Det betyr at vi har mulighet til å lagre fornybar energi, noe som gir et betydelig konkurransefortrinn. Vi er også verdensledende innen vannkraftforskning og satser tungt på kompetanseutvikling innen feltet, blant annet gjennom Norsk Vannkraftsenter som nylig ble etablert med base ved NTNU i Trondheim, forteller Totland. I tillegg har Norge betydelige vindkraftressurser fra nord til sør i landet som kommer til å bli utnyttet i stadig større grad. Sammen med Sverige har vi etablert et markedsbasert støttesystem som skal øke produksjonen av fornybar energi i de to landene med rundt 10 prosent innen 2020. Det drives også betydelig forskning på andre fornybarteknologier i Norge. Store investeringer De nærmeste årene skal alle landets husstander få automatiske strømmålere, såkalt smart strøm. Dette vil på sikt gi strømkundene bedre mulighet til å styre forbruket sitt. Det gir også et sikrere og mer effektivt kraftnett. Totalt skal det investeres opp mot 100 milliarder kroner i kraftnettet de kommende årene for å styrke forsyningssikkerheten og legge til rette for mer produksjon og bruk av fornybar energi. Fremtiden er både fornybar og elektrisk, noe som gir gode jobbmuligheter både for ingeniører og montører som velger energi- og elektrofag, fastslår Totland. ASLAK ØVERÅS 3 VÆR KREATIV Dfind Engineering gjør jobben du ikke har tid til å ikke ha tid til! Selvfølgelig kunne du vært med i et hundretalls ingeniør-nettverk, men likevel er ikke alltid det nok for å rekruttere den riktige kompetansen på rett sted. Vi rekrutterer ledere og spesialister i ingeniørmarkedet. Rekrutteringskonsulentene våre har bakgrunn fra ingeniørmarkedet, og har de beste forutsetninger for å lykkes med din rekruttering. Uavhengig av om behovet er midlertidig eller permanent. Vi jobber for tiden med stillinger innfor flere ulike fagområder for norske og internasjonale kunder. Blandt annet kan vi nevne: Rådgivende Ingeniører Bygg for Moe AS Prosjektingeniører for Goodtech Project & Services AS Salgs/markedsdirektør for Tronrud Engineering AS Besøk vår hjemmeside for mer informasjon rundt alle våre stillinger: www.dfindengineering.no Vi ansetter bare engasjerte mennesker med den rette innstillingen som støtter opp om verdigrunnlaget vårt. Relasjonen mellom kundene og konsulentene våre er basert på profesjonalitet, respekt, tillit og langsiktighet. Ønsker du å komme i kontakt med oss? Ring +47 400 21 400 eller send oss en mail på info@dfindengineering.no Passion & Simplicity

DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET MARS 2014 9 BAKGRUNN FOTO: SHUTTERSTOCK MULIGHETENE er store for de som velger en karriere innenfor energi. FOTO: KATRINE LUNKE - ENERGI NORGE Ordet ingeniør er avledet av ingenium, som på latinbetyr «begavelse, oppfinningsevne» og i middelalderlatin «(krigs)maskin». Ingeniør er en yrkestittel som brukes av de som har høyere teknisk utdannelse i ingeniørfag som bygg, data, elektro, kjemi og maskin. Innenfor disse fagfeltene tilbyr utdanningsinstitusjonene ulike studieprogram. Det er også mulig å utdanne seg som bioingeniør. Ingeniør Begrepet ingeniør er kjent fra 1500-tallet i Italia og Spania, og ble den gang brukt om militære spesialister som bl.a. forsto byggverk. Mot slutten av 1700-tallet oppsto det et sivilt ingeniøryrke med bakgrunn i en teoretisk, teknisk utdanning. Den klassiske oppdelingen av ingeniører var i følgende grupper: bergingeniører, bygningsingeniører, elektroingeniører, maskiningeniører og kjemiingeniører. Ved Norges tekniske høgskole utdanner man i tillegg skipsingeniører, databehandlingsingeniører og sivilingeniører med teknisk fysikk som hovedfag. Beskyttet tittel Det finnes i tillegg flere andre yrkestitler for ingeniører som henviser til hvilke arbeidsoppgaver man har fremfor typen utdanning, selv om de fleste i slike stillinger også har utdanning innen et ingeniørfelt. En rådgivende ingeniør er en som gir råd til en oppdragsgiver (byggherre) innen virksomhet med bygg og anlegg eller andre typer prosjekter. Også betegnelsen konsulent blir brukt om ingeniører og arkitekter som bistår byggherrer. I motsetning til sivilingeniør og høgskoleingeniør, er betegnelsen ingeniør ikke en beskyttet tittel. Sivilingeniør er en profesjon og en tidligere akademisk grad. Tittelen, som er beskyttet, er en person som har studert teknologi til tilsvarende mastergrad ved universitet eller høyskole. Følgende høyskoler og universiteter tilbyr ingeniørutdanning i Norge: Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Bergen Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Narvik Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold Høgskolen Stord/Haugesund Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger UiT Norges arktiske universitet PIA BEATE PEDERSEN Kilde: Wikipedia, Samordna opptak Foto: Monica Larsen Rett person på rett sted? Spør de rette om råd. Mosaique ble etablert i 2001 og tilbyr hele spekteret innen headhunting og rekrutteringstjenester. Vi bidrar med våre tjenester til olje- & gassindustrien og til IT- & konsulentselskapene. Våre tjenester varierer fra direkte søk og headhunting av ledere på alle nivå til bistand med rekrutteringen av fagspesialister - og vi finner motivert kompetanse for de fleste fagområdene. STAVANGER: Reidar Berges gate 9, 4013 Stavanger. OSLO: Dronning Eufemias gate 16, Vismabygget 0191 Oslo. BERGEN: Lars Hilles gate 19, 5008 Bergen. mosaique.no Headhunting

10 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN AVIS EN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON FOTO: STUART CONWAY - FMC TECHNOLOGIES Spørsmål: Hva kan en næring gjøre hvis de ser behov for mer kompetanse innen visse felt? Svar: Finne partnere i samme næring og invitere høgskolemiljøene til samarbeid. Næringslivets behov skapte nytt studie Andreas Helgesen Communications Manager Subsea Services Global - FMC Technologies FOTO: FMC TECHNOLOGIES Den tradisjonelle og mest utbredte metoden som har blitt benyttet for å utvinne olje og gass, har vært å benytte overflatefartøy og plattformer. Men utviklingen går stadig i retning av at produksjonen flyttes fra plattformer til installasjoner på havbunnen. I takt med denne utviklingen, så oljebransjen på Ågotnes et stadig større behov for ny kompetanse på undervannsteknologiområdet. I Norge fantes det ingen utdanning som var spesifikt rettet mot undervannsteknologi. For oss i Bergen, som er hovedkontor for det operasjonelle miljøet i FMC, så vi etter hvert at vi hadde litt spesielle behov behov for spesiell kompetanse som passer for de operasjonelle miljøene. Akkurat den kompetansen vi var ute etter, og studenter med helt riktig fagsammensetning, var det nesten umulig å få tak i, sier kommunikasjonssjef Andreas Helgesen i FMC Technologies. Tok skjeen i egne hender FMC brukte uforholdsmessig mye tid på intern opplæring for å øke kompetansen og for å skaffe riktig kompetanse. Det var den direkte årsaken til at de sammen med de øvrige bedriftene i den såkalte undervannsklyngen på Ågotnes kontaktet Høgskolen i Bergen. Det førte til at den første bachelorgraden i Norge innen undervannsteknologi ble opprettet ved høgskolen i 2007, og 53 studenter ble tatt opp det første året. Etter at dette studiet kom på plass, har vi fått studenter som har den helt riktige fagsammensetningen i forhold til vår arbeidshverdag, sier Helgesen. Tett kontakt med næringslivet Erfaringene er svært gode. Bransjen selv sier at de har fått ekstremt kompetente studenter som har kunnet gå rett inn og gjort en god jobb fra dag én. Og ikke nok med det: Studiet har blitt det mest populære ingeniørstudiet i Norge, og det var mer enn 1000 søkere til de 96 plassene studiet hadde i 2013. Subsea er nok generelt litt i vinden, men det er nok også veldig positivt for dette studiet at de har den tette relasjonen med næringslivet. For eksempel er vår egen opplæringsavdeling inne og holder en rekke kurs på studiene, og på den måten blir dette veldig praktisk og knyttet opp mot arbeidshverdagen. Dette tette og gode samarbeidet med næringslivet tror jeg har bidratt til at studiet har blitt interessant, lærerikt og populært, avslutter Helgesen. TOM BACKE TENK DYPERE Ved å studere undervannsteknologi får du kompetanse og praksiserfaring i noen av verdens fremste subsea-bedrifter. hib.no Kompetanse i praksis

FRAMTIDSRETTEDE STUDIER ETTERSPURT KOMPETANSE Studiet gir oss tilgang til kompetanse innenfor logistikk og prosjektledelse, som vårt ekspansive engineering- og industrimiljø etterspør. KRISTOFFER B. JENSSEN Daglig leder Linjebygg Offshore AS MASTER OF SCIENCE IN ENGINEERING LOGISTICS (2 ÅR) -master i logistikk for ingeniører Høgskolen i Molde - Vitenskapelig høgskole i logistikk, tilbyr fra høsten 2014 et nytt internasjonalt masterstudium i logistikk. Opptakskravet er bachelorgrad i ingeniørfag. Vi holder til i en region med internasjonalt sterke bedrifter innen olje, gass og maritim industri og studiet er utviklet i samarbeid med disse. Næringslivet etterspør kandidater med høy kompetanse innen teknologi, logistikk og prosjektledelse. Denne utdanningen vil gi deg nettopp denne kompetansen. Noen av våre samarbeidende bedrifter: UTVIKLING. Med teknologien kommer det behov for mer spesialisering. Dette åpner opp for nye stillinger på markedet. FOTO: SHUTTERSTOCK Søknadsfrist 15. april www.himolde.no

12 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON ERFARINGER Fv. student Magnus Tausvik, lektor Ola E. Skrautvol og student Lasse V. Gjeitnes. FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS KEM: Klima, miljø og energi i bygg Vi tar miljøendringer på alvor En faglig høyt kompetent arbeidsstyrke er viktig for å imøtekomme klimautfordringer og nye tekniske krav. På Gjøvik og i Oslo utdannes fagskoleingeniører som har bred sammensatt kompetanse. Ola Skrautvol faglærer ved Fagskolen Innlandet, Gjøvik. FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS Kompetansen som studentene fra KEM-utdanningen sitter inne med er uvurderlig for framtidens byggeprosjekter. Skal du installere oljefyr i dag? Trolig ikke. Klimaforliket mellom regjeringen og opposisjonen fra 2012 medfører forbud mot fyring med fossil olje i 2020. Da er det viktig at utdanningssystemet produserer kompetente fagarbeidere som er i stand til å oppfatte endringer raskt og som også er i stand til å tilegne seg ny kunnskap for å møte endrede krav. De vi utdanner her er det et skrikende behov for i markedet, forteller faglærer Ola Skrautvol på Gjøvik. Passivhus I løpet av de siste årene har passivhus blitt mer og mer populært i Europa. Strenge krav til prosjektering og utførelse har ført til at passivhus anerkjennes som moderne, miljøvennlige bygninger med meget høy kvalitet, godt inneklima og ekstremt lavt energibehov. En samlet norsk byggenæring står bak kriteriene for passivhus som nå er fastsatt i Norsk Standard. Passivhusstandardene omfatter bl.a. krav til varmetap, oppvarmingsbehov, kjølebehov, energibehov til belysning og energiforsyning. Standardene setter også krav til lekkasjetall, prøvingsprosedyrer, målemetoder og rapportering av energiytelsen ved ferdigstillelse. Den tverrfaglige kompetansen som er nødvendig, er en sentral del av KEM-faget. Kompetansen som studentene fra KEM-utdanningen sitter inne med er uvurderlig for framtidens byggeprosjekter, forteller Ola Skrautvol. Han oppfordrer næringen til å se framover og ansette folk med riktig kompetanse. Økte vannmengder Men det er ikke bare innen bygningsprosjektering at KEM-faget er sentralt. De forventede økte nedbørsmengdene i Norge vil føre til kraftige belastninger på rørnettene rundt om i norske kommuner. Feil og mangler med avløpsnettet KEM I BYGG Det vil i framtiden være viktig med et generelt høyt bevissthetsnivå om miljø- og klimaendringer hos befolkningen, både for å sikre miljøbevisste samfunnsborgere, men også med tanke på rekruttering til kompetanseområder innenfor miljø. KEM (Klima, energi og miljø i bygg) er en fagskoleutdanning som produserer fagskoleingeniører med sterk kompetanse innen energi og miljø i bygg, kjøle- og oppvarmingssystemer, inneklima- og ventilasjonsteknikk, sanitærprosjektering, elektro og automasjon, byggesak, ledelse og økonomistyring. 4TENK LANGSIKTIG kan igjen føre til forurensing av drikkevannskilder, tilbakeslag og kjelleroversvømmelser samt skader på veier og hager. Vi ser at studenter som er utdannet hos oss får ledende stillinger rundt omkring. Blant annet er nåværende driftsleder for vann og avløp i Hamar kommune utdannet her på Gjøvik, forteller Skrautvol. Rett folk på rett plass Skrautvol mener at utdanningen ved fagskolen går rett inn i kjerneutfordringene til dagens Norge. Vi må ha inn mennesker med den rette kompetansen. Den yrkesfaglige bakgrunnen kombinert med teoretisk påbygging gir arbeidstakere som kan gå rett inn i utfordrende arbeidsoppgaver, understreker han. Han får støtte av leder for arbeidslivspolitikk i Hovedorganisasjonen Virke, Inger Lise Blyverket, som etterlyser en nasjonal kompetansepolitikk som gjør arbeidsplassene i stand til å spille en sentral rolle i nasjonal kompetansebygging. «Kompetanse handler om det vi faktisk er i stand til å gjøre i møte med de arbeidsoppgaver vi er satt til å løse», skriver hun i en kronikk i Dagens Næringsliv i januar. PÅL MUGAAS Millimeterpress Trond Lommerud Øverby var fagskole et klart førstevalg FOTO: TERJE HEIESTAD / MILLIMETERPRESS Et klart førstevalg En naturlig vei For Trond Lommerud Øverby (31) fra Elverum var KEM-linja ved Fagskolen Innlandet i Gjøvik et naturlig valg etter syv år i arbeidslivet. Lommerud Øverby gikk allmennfag på videregående før han ble voksenlærling og tok fagbrev. Deretter jobbet han i VVS-yrket en del år, før han bestemte seg for å bygge på med mer kunnskap. Han har ikke angret et sekund, og har allerede jobb å gå til etter at studiene avsluttes til sommeren. Går i dybden Passivhus og lavenergihus, ventilasjon og varme. Lommerud Øverby er opptatt av de endringene som tvinger seg fram innenfor bransjen. Det er interessant å gå mer i dybden etter å ha jobbet praktisk med dette noen år. Jeg var veldig nysgjerrig på teorien bak det vi har gjort på byggeplassen, forteller Lommerud Øverby. I undervisningen diskuteres bl.a. de håndverksmessige kravene som følger av den nye byggetekniske forskriften TEK10. Jo mindre energi et hus bruker, desto bedre, men denne typen konstruksjoner kan fort bli for tette. De stiller høye krav til ventilasjon og riktig prosjektering, forklarer han. Oppfordring Lommerud Øverby har en klar oppfordring til politikere og skoleverket om å satse mer på teknologisk og realfagbasert utdanning. Norge trenger denne typen arbeidskraft, men vi trenger ikke bare teoretiske ingeniører. Når jeg er ute og snakker med bedriftsledere som kjenner til hva vi lærer her på fagskolen, opplever jeg dem som veldig positive til utdanningen. Da må vi utdanne flere, avslutter han. PÅL MUGAAS Millimeterpress

På jakt etter folk som kan BIM, KEM, FDV, bygg og anlegg, elkraft, automatisering, bygningsautomasjon, logistikk eller mekatronikk? Sikre deg arbeidstakere med praktisk kompetanse! Ansetter du en som har gått på en av fagskolene på Østlandet, får du en arbeidstaker som kan gå rett inn i stillingen og er utfakturerbare fra dag én. Gratis studier Lyst til å videreutdanne deg hos oss? Husk søknadsfrist 15. april! www.fagskolene.no Vi utdanner mennesker Norge trenger. OSLO PORSGRUNN GJØVIK FREDRIKSTAD HORTEN KONGSBERG

14 MARS 2014 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Store prosjekter betyr store muligheter for fremtidens ingeniører. FOTO: JBV INNSIKT Anne Siri Haugen Prosjektdirektør JBV FOTO: THOR ERIK SKARPEN Storsatsing skaper behov for ingeniører Det vil bli mange spennende arbeidsoppgaver nå som det skal satses milliarder på utbygging av nye toglinjer på Østlandet. Digitale tog skaper nye behov for ingeniører Spørsmål: Hvorfor kan Jernbaneverket være en interessant arbeidsplass for ingeniører i fremtiden? Svar: Nå skjer det en revolusjon innen hvordan togtrafikken skal styres, og dette skaper mange fremtidsrettede jobber. Eivind Skorstad Prosjektsjef ERTMS FOTO: JBV Her er det behov for ingeniører som kan spesifisere tekniske løsninger mot hvordan vi kjører tog i Norge. Jernbaneverket er i gang med modernisering av jernbanens signalanlegg. Dette skal føre til mer effektiv togfremføring og færre signalfeil. Systemet som nå innføres heter ERTMS, og står for European Rail Traffic Management System. Det er et felleseuropeisk system for å styre togtrafikken. Dette er et meget spennende prosjekt med en helt ny generasjon av signalanlegg. Dagens relébaserte signalanlegg bruker utvendige lyssignaler for å styre togene. ERTMS-systemet sender informasjon og kjøretillatelser via en monitor plassert i lokomotivet. De utvendige lyssignalene blir derfor overflødige, sier prosjektsjef for ERTMS i Jernbaneverket, Eivind Skorstad Nye arbeidsoppgaver Det skal etableres en ny teknisk plattform for hele landet. Dette vil medføre helt nye måter å gjøre ting på. Her er det behov for ingeniører som kan spesifisere tekniske løsninger mot hvordan vi kjører tog i Norge. I utgangspunktet er ERTMS en europeisk standard, men det er forskjellige måter å håndtere standarden på. Her blir det mange interessante arbeidsoppgaver i årene fremover. Nettet vil være ferdig utbygget i hele landet i 2030, med en prislapp på mellom 15 og 20 milliarder kroner. I 2015 går vi over i en designfase, og tre år senere inn i en engineeringsfase. Første delstrekning tas i bruk i 2019. I disse periodene vil vi trenge mye folk. I tillegg vil det bli behov for mange til forvaltning når systemet er tatt i bruk. Alt skal fjernstyres Moderniseringen av jernbanen vil også påvirke mange av dagens ansatte. Måten å fremføre tog på ligger fortsatt i bunn, men mange vil trenge ny kompetanse. Blant annet skal vi fjernstyre deler av nettet som ikke er fjernstyrt i dag, og dette vil medføre omstilling for mange. Det blir en revolusjon i måten å jobbe på, sier Skorstad. Togoperatørene har også en stor jobb foran seg. Opp mot 600 tog må moderniseres med ERTMS ombordutstyr for å kunne ta i bruk det nye systemet. Tog til Roma ERTMS skal bli et signalsystem for jernbaner i store deler av Europa. I dag har hvert land sitt eget signalsystem. ERTMS er designet for toghastigheter opp til 500 km/t. Standarden vil dekke tre nivåer. Norge har valgt nivå 2, hvor de faste signalene langs linjen blir borte. Man skal kunne kjøre tog fra Oslo til Roma og bruke det samme systemet hele veien, sier Skorstad. I nivå 3 vil ethvert tog ha en sone foran og bak. Disse sonene beveger seg i takt med toget. Sonens utstrekning er blant annet avhengig av togets hastighet. Kommer togets sone i kontakt med sonen til et tog foran i sporet, vil lokfører få beskjed. Nivå 3 vil gi økt kapasitet, men er ikke ferdig standardisert per i dag. Ansetter folk nå Jernbaneverket leter for tiden etter personer med riktig kompetanse til utviklingen av ERTMS i Norge. Vi driver og ansetter folk nå, forteller Skorstad. I tillegg til folk som skal bidra til å finne de riktige tekniske løsningene for de ulike systemene, trengs det personer innen bygg og anlegg. Vi må gjøre en god del ombygginger, blant annet på stasjonene. RAGNAR LERFALDET Jernbaneverket skal i årene fremover bygge ut Inter City-strekningene mellom Halden, Lillehammer og Skien til moderne dobbeltspor. Før jul ble det besluttet at ny bane til Hønefoss, Ringeriksbanen, innlemmes i prosjektet. Prosjektet er beregnet å koste om lag 100 milliarder kroner. Vi fikk en tydelig bestilling av Stortinget nå i siste Nasjonal transportplan. Strekningene skal bygges ut trinnvis frem til 2030, sier prosjektdirektør Anne Siri Haugen i Jernbaneverket. Trenger ingeniører De neste årene vil det bli gjennomført et omfattende planleggingsarbeid før selve utbyggingen kan starte. Oppgavene vil kreve stor innsats innen mange fagfelt. For ingeniører vil det blant annet være spennende oppgaver innen prosjektledelse, geoteknikk, geologi og konstruksjoner. Vi vil også ha stort behov for de som kan typiske jernbanefag som signal, elektro, tele og spor, sier Haugen. I tillegg skal det jobbes mye med knutepunktutvikling. Og så blir det mange spennende konstruksjoner, både broer og tunneler. Blant de mest utfordrende oppgavene er en undersjøisk tunell mellom Tønsberg og Stokke. Oppfordring Haugen jobber for tiden med å bygge opp organisasjonen som skal være ansvarlig for planleggingen. Vi er i ferd med å intervjue og ansette folk nå. Vi skal ansette mange hos oss, og i tillegg sette ut mye av planleggingen. Dermed blir det mange spennende oppgaver både hos oss og hos konsulentfirmaene som får oppdrag fra oss. RAGNAR LERFALDET

Bedre kundeopplevelseie I over 25 år har Enghouse Interactive (tidligere Trio) vært opptatt av en eneste ting: Å bedre kundeopplevelsen gjennom å gjøre det enklere å få folk i kontakt med hverandre. Og det gjør vi mesterlig, sier administrerende direktør, Sten Vikland. Enghouse Interactive utvikler kontaktløsninger for bedrifter, organisasjoner og Kommuner, som ønsker å ta kunder og brukere på alvor. Og med over 3.000 kunder i Norden i porteføljen, har selskapet vist at de vet hva som skal til for å lykkes. Det handler igjen om tilgjengelighet. Det vil si å gjøre det enkelt å både bli, og fortsette å være kunde, sier Sten Vikland. Multikanals kontaktsenter Trio Enterprise er et multikanals call- og kontaktsentersystem som sørger for at alle typer henvendelser til din organisasjon samles i ett system. Deretter fordeles henvendelsen til den kundebehandler som er best i stand til å besvare. Se på systemet som en stor «trakt», som samler opp telefonsamtaler, e-post, fakser, talemeldinger, chatdialoger fra eksempelvis hjemmesiden din. Alle disse kommunikasjons kanalene samler vi i inn til vår løsning, forklarer han Kompetansebasert ruting Vikland forteller at hans løsninger inneholder blant kompetansebasert ruting. Dette betyr at den kundebehandler med høyest kompetanse i første omgang skal få henvendelsen. Alternativt kan systemet rute henvendelsen til den kundebehandler som kunden sist var i kontakt med, da det er sannsynlig at denne kundebehandleren vil bidra til å hjelpe kunden bedre. Ved høy trafikk og mange henvendelser, kobler systemet automatisk inn flere medarbeidere, sier han. Hva med dagens tradisjonelle sentralbord system? Vi ser at kundesenter medarbeidernes funksjon ofte smelter sammen med sentralbord funksjonen i organisasjonen. Løsningen vår inneholder derfor og så markedets komplette sentralbord løsning, med kobling til blant annet Microsoft Outlook og Lotus Notes for fraværregistrering, integrasjon av mobile (GSM) brukere, eksempelvis Mobilt Bedriftsnett. Mer som et callsenter Vikland tror kravene til de tradisjonelle sentralbord løsningene går mer i retning av callsenter funksjonalitet. Disse funksjonene er to viktige enheter i en kundefrontløsning hos en organisasjon, sier han. Hva kan Enghouse bidra med i en Unified Communication løsning? Egentlig er det jo bare sammensetningen av produkter og økt fokus på samhandlingen i mellom ulike typer verktøy/produkter for å bedre utføre en eller flere bestemte oppgaver. Det er for så vidt ingenting nytt, forteller han. Unified Communication løsninger innebærer at personer, grupper og bedrifter nå kan samhandle og utføre oppgaver på en bedre og mer rasjonell måte enn tidligere. IP telefoni, Presence, mobil telefoni, e-post, talepost, video/webkonferanser, lynmeldinger med mer, spiller nå sammen i et felles grensesnitt. Trio Enterprise integrert mot for eksempel Microsoft Lync, muliggjør dette, samtidig som organisasjonen ivaretar de tradisjonelle tjenestene som sentralbord, callsenter, og kontaktsenter. Organisasjonen vil oppleve lavere kostnader, økt effektivitet og flere og bedre tjenester med Trio Enterprise integrert mot eksempelvis Microsoft Lync, avslutter han. FAKTA Enghouse Interactive Antall ansatte: 110 Omsetning: ca 170 M Kjerneområde: kommunikasjonsløsninger Lokasjon: Norge, Sverige og Danmark Kunder: Over 3.000 kunder i Norden Enghouse Interactive Fornebuveien 46, Postboks 493 1327 Lysaker, Norge Tel: +47 67 83 00 80 E-post: infonorge@enghouse.com