INNHOLD Forord s. 3 De grafiske teknikkene s. 4 Bildene i utstillingen s. 9 Oppgaver og spørsmål s. 18 Linker s. 19 Litteratur s. 19 2
FORORD Vandreutstillingen Blikk på grafikk og det tilhørende veiledningsheftet er laget av en gruppe studenter ved Statens Lærerhøgskole i Forming (SLFO). Billedutvalget og forslagene til elevoppgaver er rettet mot ungdomsskolen og den videregående skolen. Utstillingen gir en innføring i de ulike grafiske teknikkene og demonstrerer de store uttrykksmessige variasjonene bruken av dem åpner for. Blikk på grafikk består av ti bilder laget av norske grafikere etter år 1900. I lærerveiledningen finnes en presentasjon av hvert av verkene, og av de ulike grafiske teknikkene og deres redskaper. I heftet finnes også spørsmål og oppgaver elevene kan arbeide med i relasjon til utstillingen, for å trenes i muntlig og skriftlig omgang med ulike billeduttrykk. Heftet inkluderer også en liste med linker til nyttige nettsteder om grafiske teknikker. Arbeidet med utstillingen behøver ikke begrenses til de estetiske fagene, men kan også være fruktbart i relasjon til andre fag. Kunst kan åpne for nye perspektiver på for eksempel norsk eller samfunnsfaget, og åpenbare sammenhenger og forhold elevene ikke kjente til fra før. Flere av oppgavene i veiledningsheftet er beregnet på slik tverrfaglig aktivitet. Kunst stimulerer både til refleksjon, sansning og kreativitet. Målet med utstillingen er å vekke elevenes interesse og nysgjerrighet, og å utfordre dem til tenkning om kunstneriske teknikker og motiver. Samtidig som elevene lærer å se, forstå og vurdere bilder, vil de forhåpentligvis også inspireres til selv å uttrykke seg gjennom linjer, form og farge. 3
DE GRAFISKE TEKNIKKENE Hva er grafikk? Grafikk er et kunstnerisk billeduttrykk som lar seg reprodusere i flere eksemplarer. Et grafisk blad er et avtrykk fra en bearbeidet treplate, metallplate, stein eller annet materiale. Det råder usikkerhet om grafikkens opprinnelse, men man vet at kineserne produserte tresnitt allerede på 700-tallet. I Europa ble de første grafiske bladene trykket først på 1400-tallet, som illustrasjoner til religiøse skrifter. Mens disse første trykkene var enkle og illustrative, utviklet de grafiske bladene seg etter hvert til kunstverk i seg selv. Grafiske blad har sjelden trykket signatur. Det vanlige er at kunstneren signerer og nummererer hvert enkelt grafisk blad med blyant. Dersom trykket er nummerert 10/15, betyr det at verket er nr. 10 i en serie på totalt 15 trykk. Står det "prøvetrykk", er trykket laget før platen eller steinen var ferdig bearbeidet. Grafikk kan deles inn i fire hovedgrupper: høytrykk, dyptrykk, plantrykk og stensiltrykk. Ved høytrykk legges trykksverten på de høyeste partiene i trykkplaten, ved dyptrykk i de nedsenkede partiene. I plantrykket ligger de fargede og ufargede partiene på samme plan. Stensiltrykksteknikken minner om plantrykk, men for stensiltrykk skiftes trykkplaten ut med en duk eller sjablong. Innenfor hver av disse kategoriene finnes det flere ulike teknikker. Den følgende delen vil presentere de vanligste blant disse. Høytrykk Høytrykk er den eldste formen for grafikk. Når man arbeider med denne teknikken, påfører man sverte på de høyeste partiene på en trykkplate eller blokk. De partiene som er skåret bort vil ikke gi avtrykk når man så presser platen eller blokken mot et papir eller lerret. I svart-hvite trykk bruker man bare én blokk eller plate, men i fargetrykk bruker man én for hver farge. Platen eller blokken kan være i stein, tre, linoleum, plast, metall, papp, potet, tekstil eller et annet materiale. De vanligste høytrykksteknikkene er tresnitt, linoleumsnitt og trestikk (xylografi). Tresnitt For å lage et tresnitt behøves en flat treplate, et treskjærerjern, trykksverte, papir og valse. Først males treplaten med vanlig vannfarge. Deretter skjæres motivet inn i platen og platen påføres sverte. Sverten overføres så til arket ved å presse platen mot arket i en valse, eller ved å gni arket mot platen ved hjelp av en avrundet gjenstand. Til slutt fjernes arket forsiktig fra platen og legges til tørk. Det ferdige 4
trykket blir speilvendt i forhold til motivet som er skåret ut i platen. Bruker man massive heltreplater kan treets naturlige årringer gi et fint spill i flaten. Dette ser vi utnyttet blant annet i flere av Edvard Munchs tresnitt. Kniver til lino- og tresnitt (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Linoleumsnitt Når man arbeider med linoleumsnitt, benytter man gjerne samme redskaper og fremgangsmåte som for tresnitt, men man kan også bruke spinklere spesialverktøy. Ved tresnitt er man avhengig av retningene i veden når man skjærer ut motivet i platen. Men i linoleum kan kunstneren skjære fritt og spontant i alle retninger, fordi linoleum er et langt mykere og smidigere materiale. Linovalser (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Trestikk (xylografi) Trestikk lages ved at man skjærer ut et mønster i en hard tretype, ofte buksbom. Trestikket skiller seg fra tresnittet ved at mønsteret skjæres ut i endeveden (trykkplaten er kuttet på tvers av treets vekstretning), og ikke i langveden (trykkplaten er kuttet i treets vekstretning). Da er man ikke avhengig av retningene i veden på samme måte, og kan arbeide med tynnere og finere linjer. Stikler til trestikk (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) 5
Dyptrykk Når man arbeider med dyptrykk legges fargen i fordypninger i en trykkplate av metall, vanligvis i kobber eller sink. Fordypningene i platen lages enten for hånd, ved hjelp av ulike redskaper, eller ved å påføre etsende væske. Trykkingen foregår ved at platen gnis inn med trykkfarge slik at fordypningene fylles. Deretter gnis overflaten ren for farge med en klut, og man legger et fuktet papir over platen. Det er viktig å bruke papir med god absorberingsevne. Med et beskyttende lag filt over papiret presses platen og papiret mot hverandre mellom valsene i en stor presse. Slike presser er svært kostbare og de fleste kunstnere som arbeider med dyptrykksteknikker er derfor avhengige av tilgang til et grafisk verksted. Når platen blir utsatt for stort press vil det oppstå en nivåforskjell mellom trykkflaten og margen, feltet utenfor det trykte motivet. Den kalles for platerand og kjennetegner alle dyptrykksteknikkene. Ved dyptrykk ser man ofte også at fargen har lagt seg i forhøyninger i papiret. De ulike formene for høytrykk er kobberstikk, koldnål, mezzotint, etsning, streketsning og akvatint. Kobberstikk Ved utformingen av kobberplaten drives et skarpt verktøy, stikkelen, ned i metallet som en plog. Stikkelen lager en fure i platen og etterlater spon som må fjernes. Når furen fylles med farge og platen trykkes mot papir, lages et bilde bestående av tynne streker som begynner spisst, men som blir bredere frem til de ender i en ny spiss. Koldnål Koldnål er en enkel og anvendelig teknikk som blir mye brukt i dag. Når man arbeider med denne teknikken tegner man direkte i metallplaten med en nål som holdes som en blyant. Når man arbeider med kobberstikk må graden, det vil si sponkanten, fjernes. Det er ikke nødvendig når man jobber med koldnål. Det gjør at strekene blir myke og liksom lodne. Den lodne streken er koldnålsteknikkens hovedkjennetegn. Mezzotint I mezzotint arbeider man ikke med streker, men med flater og valører. Utgangspunktet er en metallplate med tett i tett med små fordypninger. Fordypningene lages med et bredt, taggete redskap som kalles for en rokker. Mezzotintteknikken gir en dyp, mørk og fløyelsaktig fargetone. Ønsker man lysere toner, oppnår man det ved å polere platen slik at sverten ikke får festet seg skikkelig. Slik arbeider man seg fra det mørke og opp til det lyse. Streketsning Ved streketsning må platen først beskyttet med en etsegrunn, et syrebestandig voksbelegg, før streken etses inn i platen ved hjelp av en syreholdig væske. Så tegner man i etsegrunnen med et spisst redskap som avdekker metallet. Deretter legges platen i et syrebad, slik at syren etser seg inn i metallet på de avdekkede partiene. Ønsker man streker i ulike valører, må det etses i flere omganger. Etsning er en friere teknikk enn for eksempel kobberstikk og gjør man feil kan de lett dekkes over igjen ved å påføre mer etsegrunn. Den etsede streken har en annen karakter 6
enn den som er risset inn med stikkel eller nål. Den har en småknudrete kant, og begynnelsen og slutten av linjen er mer butt. Akvatint Akvatint er en etsemetode som gir valører i flatene. Først drysses det harpikskorn over partiet som skal overføres. Når platen varmes opp, smelter de og fester seg til metallet. Harpikskornene fungerer som små øyer av dekkgrunn som det etses fordypninger rundt. Det ferdige trykket får en mørk flate full av hvite prikker. Flatens mørkhetsgrad er avhengig av harpikskornenes størrelse, og av hvor lang etsetid platen har vært utsatt for. Akvatint kombineres gjerne med streketsning. Man kan skravere inn detaljer med stikker og nål på et etset plate, eller man kan strø harpikskorn på en kobberstikkplate for å få frem valører. Verktøy for dyptrykk (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Plantrykk I plantrykk er trykkflaten helt slett, og partiene som avgir farge og de som ikke gjør det ligger på samme plan. De vanligste plantrykksteknikkene er litografi, monotypi og stensiltrykk. Litografi Bunnmaterialet i litografi er stein, og det er mest vanlig å bruke en bestemt type kalkstein. Litografiet utnytter det naturlige motsetningsforholdet mellom fett og vann. Motivet tegnes eller males på steinen med en fettstift eller fet tusj, før hele steinen fuktes med en våt svamp. Når den fete trykkfargen blir valset over steinen, vil den 7
feste seg til de fete partiene. Presser man et papirark mot overflaten vil man derfor få et avtrykk som tilsvarer bildet man påførte steinen. Teknikkens maleriske egenskaper innbyr til bruk av farge. Som dyptrykket må også litografiet trykkes i en spesiell presse, og som for de andre teknikkene, krever også litografiet én plate for hver farge. Monotypi Mono betyr én, og som navnet tilsier produseres monotrykket i bare ett eksemplar. For å lage slike engangstrykk behøves en plate med glatt overflate, for eksempel i plast eller skai. Helst bør det være et mykt lag av for eksempel skumgummi eller stoff mellom platen og plasten. Malingen påføres med en pensel eller fingrene, og trykket lages ved å presse et papir mot platen. Trykket blir speilvendt. Dersom man ønsker flere like trykk må motivet tegnes opp på nytt for hvert bilde. Grafisk presse (bilde gjengitt med tillatelse fra forhandleren KEM) Stensiltrykk Stensiltrykk er den fjerde av de grafiske hovedteknikkene. Den er ikke representert i utstillingen Blikk på grafikk. Teknikken minner om plantrykk, men trykkplaten er skiftet ut med en duk eller sjablong. Man bruker et bunnmateriale med både åpne og tette partier som henholdsvis slipper og ikke slipper trykkfarge igjennom. Bunnmaterialet består av en finmasket duk som er spent opp på en ramme av tre eller metall. Duken er vanligvis laget av et syntetisk materiale og den dekkes til på de stedene der man ikke ønsker farge. Til det kan man benytte lim, lakk, plastfilm eller sjablonger. Innfarging og trykking foregår i én operasjon. Et papirark legges under rammen med den ferdig bearbeidede duken. Deretter legges trykkfargen langs innsiden av den ene rammekanten og duken dras over med en rakel. Slik presses fargestoffet igjennom dukens åpne partier. De vanligste formene for stensiltrykk er silketrykk (serigrafi) og sjablongtrykk. 8
BILDENE I UTSTILLINGEN Ridley Yngvar Borchgrevink, Jegeren, 1960 Tresnitt større plass i produksjonen hans. Ridley Borchgrevinck (1898 1981) ble født i England, men vokste opp i Norge. Han begynte med arkitektstudier ved Norges Tekniske Høgskole (NTH) i Trondheim, men valgte deretter å studere kunst i Paris. Omkring 1940 begynte han med grafikk; først tresnitt og siden også radering og litografi. Borchgrevinck har illustrert flere bøker, blant annet Asbjørnsens huldreeventyr. Etter en reise til Østen fikk dyremotiver en stadig Jegeren er et av disse dyremotivene. Det er et tresnitt, og en sort-hvit fremstilling av jegeren og hunden hans som tar en hvil under jakten. På himmelen ser vi to fugler fly forbi, likevel lar jegeren geværet ligge urørt på bakken ved siden av ham. Jegeren ligger på bakken, og han og hunden utgjør hovedtyngden i bildet. Komposisjonen balanseres av fuglene oppe i venstre hjørne av bildet. En rekke vannrette linjer i bildet gir komposisjonen ro. Den sittende hunden krysser de vannrette aksene, og gjær komposisjonen harmonisk. Bevegelsen i bildet leder mot venstre: både geværmunningen, fuglenes flukt og mannens blikk. Spørsmål: Hvordan bidrar linjene i bildet til tolkningen av bildet? Hviler jegeren eller sover han tungt? Er han avslappet eller spent? Drømmer han? Kan du gi en forklaring på hvorfor fuglene er med i bildet? 9
Terje Grøstad, Vårnatt i Dyrlandsdalen, 1984 Fargetresnitt Som Ridley Borchgrevinks Jegeren er også Terje Grøstads (f. 1925) Vårnatt i Dyrlandsdalen et tresnitt. Mens Grøstads trykk er i farger, det vil si at han har benyttet flere plater én for hver farge. Grøstad er utdannet ved Statens Håndverksog Kunstindustriskole (SHKS), ved Bjarne Engebrets malerskole og Statens Kunstakademi. Han har illustrert flere romaner, blant annet Johan Falkbergets Den fjerde nattevakt. I begynnelsen var Grøstad mest opptatt av maleri og tegning, men i 1950 begynte han også med tresnitt. Det er også denne teknikken han har høstet mest anerkjennelse for. Motivene hentet han fra hjemstedet sitt i Telemark, men også i Danmark og Italia, og på det norske vestlandet og Jæren. Vårnatt i Dyrlandsdalen er et eksempel på Grøstads heimstadsmotiver. I bildet ser vi en bondegård med beitende sauer. I forgrunnen renner en elv, og i bakgrunnen ser vi fjell, åkre og enger. Bildets hovedfarger er grønt og blått. Spørsmål: Hvilken stemning tror du Grøstad ønsket å formidle? Hvordan bidrar fargene og linjene i bildet til bildets stemning? Hva er motivets blikkfang? 10
Erik Werenskiold, Vinter, 1912 Streketsning Erik Werenskiold (1855 1938) var tegner, maler og grafiker, utdannet i Norge, Tyskland og Frankrike. I årene frem til 1913 gjennomførte han en rekke studiereiser til byer som Paris, Roma og Berlin, og fant inspirasjon og motiver i de europeiske storbyene. Men han reiste også mye rundt i Norge, og det var på turene på den norske landsbygda han hentet inspirasjon til bildene som skulle bli det store gjennombruddet hans som kunstner, illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes folkeeventyr. StreketsningenVinter er et av Werenskiolds norske motiver, og viser et grantre tungt av sne. I forgrunnen av bildet er det sterke kontraster mellom lyse og mørke partier, og treet er skulpturert med skyggelagte partier med mørk krysskravering. Forgrunnen av bildet er klart og tydelig gjengitt, mens bakgrunnen av bildet fremstår som i en dis. Jo lenger inn i bildet vi ser, jo mer uklar er gjengivelsen av den snødekte skogen. Dette kalles luftperspektiv, og gir dybde til bildet. Spørsmål: Tenk deg at du går innover i skogen i bildet. Hvilke lyder hører du? Er du trygg eller litt engstelig? Er du i den virkelige verden eller i en eventyrskog? Kjenner du lignende motiver av andre norske kunstnere? 11
Anders Svarstad, Parken, 1920 Koldnål/radering Anders Svarstad (1869 1943) var både maler og grafiker. Han reiste mye og var fascinert av byarkitektur. Svarstad fant motiver både i utenlandske byer og i den norske hovedstaden, og lagde bilder både av Youngstorvet, Gassverket og Tøyenhagen. Noen av disse bildene viser rene arkitektoniske fantasier, det vil si bilder der han fremstilte byen slik han mente at den burde vært. Det er derfor usikkert om koldnålstrykket/raderingen Parken er en nøyaktig skildring av en reell park, eller om den helt eller delvis er et produkt av kunstnerens egen fantasi. Parken viser et gresslagt område omgitt av et jernstakitt med ornamenter. Rundt gjerdet står en ring av lyktestolper. Plasseringen av dem gir perspektiv og romfølelse til bildet. Innenfor smijernsstakittet ser vi en skulpturgruppe basert på sagnet om Europa og oksen, fra den greske mytologien. Europa var en fønikisk kongsdatter. Hun ble bortført av guden Zevs, som hadde tatt en okses skikkelse og bar henne på ryggen over havet til øya Kreta. Skulpturene som omkranser skulpturen av Europa og oksen, er små havnymfer (nereider) og havguder (tritoner). Som i Werenskiolds Vinter, er det også benyttet luftperspektiv i Svarstads trykk. Bildet er delt i to plan. Mens forgrunnen er klart gjengitt, er bakgrunnen utvisket, som om den lå i en dis. Kontrasten mellom de to nivåene gir dybde til bildet. I bakgrunnen kan vi derfor bare skimte en havn med seilskip, bygninger og en liten kirke. Spørsmål: Fra hvilket land/område tror du motivet er hentet? Hvorfor tror du Svarstad har valgt å gjengi akkurat Europa og oksen? Kan du se hvor kunstneren har benyttet koldnål og hvor han har brukt raderingsteknikk? 12
Oddbjørn Stølen, Moloen, 1989 Akvatint Oddbjørn Stølen (f. 1937) er utdannet grafiker ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). I 1970 begynte han å arbeide med fargetrykk og etter 1972 ble kystlandskapet hovedmotivet hans. Stølen benytter en særegen trykketeknikk som gir bildene en porøs kvalitet som kan minne om akvarellmaling. Moloen er typisk for Stølens kunstnerskap, og er eksempel på bruk av den grafiske teknikken akvatint. Bildet er en malerisk fremstilling av et lite tettsted ved kysten. De små husene ligger tett sammen, og i vannkanten ser vi noen båthus og en brygge med fortøyde båter. Ute i havet er det bygget en molo som beskytter bygda mot sterk sjø. Horisontlinjen deler bildet i to nesten like deler. Himmelen fyller hele den øverste delen. Den er mørk av skyer. Bildet er figurativt, men enkelte steder løser motivet seg opp. Hovedfargene er brunt, blått, grønt, svart og hvitt, og de store kontrastene mellom de lyse og mørke partiene i bildet gir en dramatisk virkning. Spørsmål: Hva er bildets blikkfang? Hvilken stemning er det i bildet? Er det noe som skal skje? Opplever du at motivet er tilknyttet et bestemt område i Norge? Forsøk å legge hånden over det røde taket og se hvordan bildet forandrer seg. Gir de andre fargene et annet inntrykk når det røde er borte? Hvordan opptrer de andre fargene når det røde er borte? 13
Dagfinn Knudsen, Klovn, 1991 Koldnål Dagfinn Knudsen (f. 1953) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS). Han har hatt en rekke utstillinger både i inn- og utland, og er innkjøpt av anerkjente kunstinstitusjoner som blant annet Nasjonalmuseet, Norsk kulturråd og Gøteborg kunstmuseum. Et av Knudsens hovedmotiver er det ensomme mennesket. Utgangspunktet for Klovn er et koldnålstrykk i sort-hvitt. Etterpå er trykket håndkolorert, det vil si at kunstneren har lagt på farger for hånd. Trykket viser et klovnehode i profil. Bildet er figurativt og det er lett å se hva det forestiller, men klovnen er ikke helt realistisk gjengitt. De underlige ansiktstrekkene og det store bakhodet kunne ikke tilhørt en virkelig person. Spørsmål: Knudsens bilde er både dekorativt og fortellende, og uttrykket originalt og dristig utformet. Legg merke til hvordan motivet sprenger rammen og kontrastene som oppstår mellom de sterke, klare fargene og det svarte og hvite trykket. Hvilken sinnsstemning ser klovnen ut til å være i? Hvordan trives han i rollen sin? Hvilken type klovn er avbildet? 14
Carl von Hanno, Arbeidshær, 1937 Litografi Carl von Hanno (1901 1953) var maler og grafiker. Han er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og Statens Kunstakademi, og studerte også ved Hans Hoffmanns malerskole i München og under kunstneren Marcel Gromaire i Paris. Fra 1926 drev han også selv en tegneskole i Oslo, og mellom 1937 og 1951 var han overlærer ved SHKS. Tiden hos Marcel Gromaire betydde mye for von Hannos kunstneriske utvikling. Gromaire introduserte ham for et kubistisk formspråk og for en moderne motivkrets befolket av arbeidere fra den på 30-tallet raskt voksende industristanden. Von Hannos litografi Abeidshær er et bilde i denne tradisjonen. Bildet er komponert rundt en midtakse, med to håndverkere i forgrunnen og et hav av arbeidere bak dem. De er på vei nedover en trapp og bærer på verktøy, lykter og hakker. Motivet er abstrahert, det vil si at virkeligheten er sammenfattet i enkle former, og bildet tegnet med røff strek. De to figurene i forgrunnen ser nærmest ut som om de er hugget i sten, mens figurene bak dem bare er antydet ved omriss. Spørsmål: Hva slags arbeid tror du håndverkerne i bildet skal gjøre eller har utført? Hvorfor tror du Von Hanno valgte å bruke den kubistiske fremstillingsmåten til dette motivet? Hva er bildets budskap? 1930-tallet var en krisetid i Norge, og omtales gjerne som "de harde 30-åra". Drøft bildet i relasjon til denne historiske perioden, gjerne i en historie- eller samfunnsfagstime. 15
Else Hagen, Hedvig og havsens bund, år ukjent Silketrykk Else Hagen (f. 1914) arbeidet som maler, grafiker og materialkunstner. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og Statens Kunstakademi, og deltok i en studiegruppe ledet av Jean Heiberg. I løpet av karrieren bodde hun og arbeidet både i Paris, København og Stockholm, i tillegg til Oslo. Motivet i silketrykket Hedvig og havsens bund er hentet fra Henrik Ibsens teaterstykke Vildanden (1884). Bildet viser hovedpersonen Hedvig sammen med villanden som bor på loftet i huset der hun bor med familien sin. Da Else Hagen arbeidet med dette trykket, var hun særlig opptatt av den konflikten mellom drøm og virkelighet som stykket tematiserer. Bakgrunnen i bildet er oppdelt i felter av ulik størrelse. Bakerst i bildet aner vi en horisontlinje som skiller himmel og hav. Denne linjen kontrasteres av vertikale linjer som skaper dybde i havet. Mot den abstrakte, forenklede bakgrunnen fremstår Hedvigs ansikt som underlig naturalistisk, på tross av at heller ikke det er realistisk gjengitt. Spørsmål: Kjenner du til andre kunstnere som er blitt inspirert av litteratur? Fortell om kunstverkene. Hvordan kan du se at Else Hagens grafikk er preget av arbeidet hennes med materialbilder? Sammenligne Hedvig og havsens bund med et av Hagens materialbilder. 16
Kjell Thorjussen, Blåveis, 1989 Litografi Kjell Thorjussen (f. 1942) er utdannet grafiker og maler ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (SHKS) og Statens Kunstakademi i Oslo. Thorjussens bilder har gjerne enkle, beskrivende titler og naturmotiv. Et annet hovedmotiv er gamle bygninger. Gjengivelsen av indirekte lys er et karakteristisk trekk ved Thorjussens bilder. Han er opptatt av hvordan lys filtreres gjennom bladverk og grener, og hvordan lys og skygge leker om hverandre på bakken eller på en husvegg. I litografiet Blåveis ser vi en blåveiseng og et gammelt hus. I utkanten av engen og bak huset er det mørke trestammer. I bakgrunnen er solen på vei opp og vi kan fornemme morgendisen som ligger over landskapet. Bildet er konstruert slik at huset danner midtpunkt i komposisjonen. Fargen fra den blå himmelen over huset går igjen i blåveisen vi ser i forgrunnen av bildet. Spørsmål: Selv om huset er plassert i sentrum av bildet, har kunstneren valgt å kalle verket for Blåveis. Hvorfor tror du han valgte denne tittelen? Hva ville du kalt bildet? I det øverste vinduet i huset ser vi et underlig lys. Hva tror du det er? Hvilken stemning er det i bildet? Forsøk å legge hånden over trestammene på hver side av huset. Hvilken effekt har dette for bildets uttrykk? Er bildet realistisk? 17
OPPGAVER OG SPØRSMÅL 1. Kjenner du de grafiske teknikkene? a) Forklar forskjellen på høytrykk og dyptrykk. b) Finn eksempler på disse teknikkene i utstillingen. c) Hva er plantrykk? d) Hva er stensiltrykk? e) Hva er forskjellen på et maleri og et grafisk blad? f) La deg inspirere av et av bildene i utstillingen og lag ditt eget kunstverk. Forsøk å abstrahere og forenkle virkeligheten, og utfør bildet som tresnitt, linoleumsnitt, monotypi, maleri eller tegning. I heftet Idébok for linosnitt, som følger med utstillingen, er de ulike graiske fremgangsmåtene beskrevet. 2. Bildene i utstillingen er svært forskjellige i uttrykk og teknikk. Finn likheter og ulikheter i utførelse mellom disse bildene: a) Vårnatt i Dyrlandsdalen og Hedvig og havsens bund. b) Jegeren og Parken. 3. Vi har alle forskjellig smak når det gjelder billedkunst: a) Velg ett bilde du liker og ett du ikke liker. Kan du begrunne valget? b) Skriv et dikt eller en historie til et av bildene. c) Er det ett av bildene i utstillingen som setter deg i en særlig sinnstilstand som gjør deg trist eller glad eller nysjerrig? Beskriv stemningen i dette bildet. 18
LINKER Slik lages grafikk (animasjon): http://www.moma.org/interactives/projects/2001/whatisaprint/flash.html På YouTube finner du også korte videroer som viser ulike teknikker, f eks: http://www.youtube.com/watch?v=rmyi1ycza28&feature=related http://www.youtube.com/watch?v=qowdjgh3oz4&feature=related http://www.munch.museum.no/grafikk/ Grafikernes fagorganisasjon heter Norske Grafikere. Her finner du et stort utvalg av verk og teknikker: http://www.norske-grafikere.no LITTERATUR Helliesen, Sidsel: Norsk grafikk gjennom 100 år. Oslo: Aschehoug & CO, 2000. Degerud og Anderssen: Idébok i linotrykk. Oslo, 2000. Woodford, Susan: Se på kunst. Saltrød: Forsythia, 1992. Amundsen, Britt Ring: Tegning, form, farge. Oslo: Aschehoug, 1991. Fure, Paula: Forming : Et kunst- og kulturfag. Oslo: Gyldendal, 1989. Helliesen, Sidsel: Vi ser på grafikk. Oslo: C. Huitfeldts forlag A/S, 1987. Østbye, Leif (red.): Norsk kunstnerleksikon. Oslo: Universitetsforlaget, 1982. Breivik, Anne: Om grafikk. Oslo: Tiden norsk forlag, 1977. Granum, Einar: Vi ser på kunst. Oslo: Aschehoug, 1976. 19