Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.



Like dokumenter
HELSE OG LIVSSTIL BLANT PASIENTER I ET DPS IDENTIFIKASJON AV RISIKOPASIENTER.

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Hedmark fylke Helseundersøkelsen

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god

Livsstil og helse. Noen overordnede tema

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Brukermedvirkning ved behandling av overvekt-endring. endring av holdninger/atferd knyttet til fedme

Frisklivssentraler treffer vi målgruppen og har tiltaket effekt?

PALLiON. Spørreskjema for pasient. Inklusjon

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet

Finnmark fylke Helseundersøkelsen

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Risør Frisklivssentral

Underernæring hos eldre personer

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Brukerundersøkelse på DPS Vinderen 2011 En pilotundersøkelse som en del av et prosjekt: Brukermedvirkning 2011 vi trapper opp

Utsyn over helsetjenesten Utgifter til helseformål Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Når og hvordan snakke om alkohol? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Aktivitet Motivasjon Helse Kvalitetsutviklingsprosjekt Forskningsprosjekt

Brukerundersøkelse i Medisinsk poliklinikk 2012

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid. Nytorget legesenter/uib/unihelse/korfor

Folkehelsen i Norge er generelt god

Bruk av folkehelsedata i kommuneplanarbeidet. Inger Marethe Egeland, kommunalsjef Silje D Gilje, Folkehelsekoordinator

Regional pasienterfaringsundersøkelse i Helse Vest

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

SENTER FOR ELDREMEDISIN

Samhandling mellom fastlege og DPS

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Alkohol og folkehelse - på leveren løs? Svein Skjøtskift Overlege, avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

PBU i EBU. Forskning på fysisk aktivitet i forhold til utredning og behandling av psykiske lidelser hos Barn og Unge

Somatisk helse og levevaner -hva blir ny praksis?

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Hvordan finner man de som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat UIB/Korfor

Innlegg fra AUV for Temagruppen Psykisk Helse Norsk HPH. Tirsdag, den

Skal fastlegen finne alle som drikker for mye? Torgeir Gilje Lid Fastlege Nytorget legesenter Stipendiat ISF/UIB Arbeidssted Korfor

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Effekten av Grete Roede kurs på. karsykdom. Kine Tangen

VEILEDET INTERNETTBEHANDLING

Rusens rolle og veien inn i rusbehandling. Ann Helen Midtlid

Pasientforløp skadelig bruk/avhengighet av alkohol

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Nyreerstattende behandling i Helse-Nord resultater, mulige forklaringer og aktuelle tiltak

The International ADHD in Substance use disorders Prevalence (IASP) study

Vurderinger ved en psykiatrisk poliklinikk - et nyttig tilbud for pasient og fastlege? Overlege Ingrid Østby-Deglum Sykehuset Innlandet HF Sanderud

Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016

Du er kommet til rett sted...

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Ernæringssvikt hos gamle

Eldre med skadelige rusmiddelvaner Hvilke utfordringer møter familie og hjelpetjeneste? Hva kan vi gjøre?

Folkehelseprofil Helse- og omsorgskomite

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016

Formidling av resultater fra Ungdata

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

«Mitt bidrag som ortopedisk sykepleier til bedre folkehelse»

Tema i undersøkelsen:

Helseteam for eldre. Forebyggende hjemmebesøk. Dag-Helge Rønnevik Prosjektleder. Forskningskonferanse Haugesund

HELSEFREMMENDE HJEMMEBESØK

Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen

Organisering av kommunale øyeblikkeleg hjelp døgnopphald Haugalandet

God helse - gode liv! Verdien av tilrettelagt fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Assisterende helsedirektør Øystein Mæland

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Samarbeid frisklivssentral og FYSAK Hva kan FYSAK bidra med?

Smerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist

Nittedal Frisklivssentral. Kari Sellæg 24. august 2017

innlandet.no ROP-retningslinjen

Erfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS

Digital dialog. Veiledet internettbehandling

Registreringsskjema. 1. Konsultasjonsdato (innleggelsesdato ved innleggelser) (dd.mm.yy):

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Transkript:

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke

Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter i et DPS- identifikasjon av risikopasienter ( Løvbrekke & Nesvåg, 2010) Helsedøgnet ( Oppedal et al., 2010) Psykiatrisk sitt medlemskap i Norsk nettverk for helsefremmende sykehus (HPH). Strategi og handlingsplan for SUS, 2010 2012 (Korfor, 2010) og videre St.meld. 47(2008-2009).

Modell: Helse og livsstil i et DPS HELSE OG LIVSSTIL 5 enkelt helsedeterminant Fysisk helse Psykisk helse

Hensikten med studien Identifisere forekomsten av pasienter med risikofylt livsstil som daglig røyking, fysisk inaktivitet, overvekt, underernæring og skadelig alkoholforbruk blant pasienter i et utvalgt DPS Undersøke om metoden er anvendbar til å bruke blant pasienter i en psykiatrisk setting

Metode Kvantitativ tverrsnittsundersøkelse i et lite oversiktelig DPS Intervju ved hjelp av et tilpasset spørreskjema validert og brukt i Helsedøgnet Intervjuerne var fire utvalgte ansatte ved DPS Fem ukedager ble brukt til undersøkelsen

Grenseverdiene for de enkelte helsedeterminantene Under- ernæring: KMI 20,5kg/m2, ned i vekt siste tre måneder, spist mindre enn vanlig den siste uka og stressmetabol grad 3 Pasienten ble registrert for å være i risiko dersom det var svart ja på minst et av punktene

Grenseverdiene forts Overvekt: Livvidde 80 cm (K) / 94 cm (M) og KMI 25 kg / m2 Pasienten er registrert for å være i risiko dersom det er svart ja på et av punktene Fysisk aktivitet : 1/2 time daglig ( den siste måneden). Sum av daglig aktivitet med pulsstigning (arbeid eller fritid)

Grenseverdien forts.. Røyking: Daglig røyking. Pasienter som helt nylig har sluttet å røyke er ikke daglige røykere Alkohol: 14 enheter forbruk (K) 21enheter (M). Basert på Ukentlig forbruk Supplerende opplysninger om alkohol: 9 (K) og 14 (M). Hvor ofte drukket 5 enheter alkohol eller mer siste måneden. Audit C: Ofte drukket alkohol siste året, mange enheter vanligvis en dag siste året, hvor ofte mer enn 6 enheter siste året Positiv test ved 3 (K) og 4 (M)

Utvalg pasienter 110 pasienter inngikk i analysen (149 fylte inklusjonskriteriene) 39 pasienter som ikke deltok i undersøkelsen (9 inneliggende og 30 på poliklinikken, 34 som ikke ønsket å delta) 6 av spørreskjemaene var registrert med ikke komplette opplysninger

Karakteristika ved pasientgruppen 9 døgnpasienter og 101 pasienter på poliklinikken 69 kvinner og 41 menn Gjennomsnittsalderen 39 år Diagnosene depresjoner og angst var de mest fremtredende

Hovedresultatene Risiko for overvekt 70,8 % 67,5% (H) Risiko for underernæring 58,9 % 43,4% Fysisk inaktivitet 40,9 % 37,7% Daglig røyking 42,7 % 19,3% Over 14 /21 alkohol enheter i uka 2,8 % 3,5 % Minst en risikofaktor 97 % 91 % Mer enn en risikofaktor 70 % 57 %

Sammenligninger med Helsedøgnet Gjennomsnittsalderen Kvinner og menn Poliklinikk kontra døgnpost Sykehustilbud kontra DPS tilbud Opplæringsmetoden av intervjuerne og øvrige behandlere, mer øvelse og trygge omgivelser Inklusjonskriterier og ekskluderingskriteriene

Konklusjon Det var høyere forekomst av pasienter med risiko for minst en av fem helsedeterminanter sammenlignet med undersøkelsen i Helsedøgnet. Den største forskjellen var å finne i forhold til røyking 29 pasienter hadde en risikofaktor, 35 to, 29 tre, 7 fire og en fem Det var en høy forekomst av pasienter i dette DPS med risikofylt livsstil Ingen tradisjon i å kartlegge livsstilen i dette DPS

Konklusjon forts Det er behov for sekundærforebyggende arbeid blant pasienter i dette DPS Behov for intervensjonsstudier på adferdsendring blant annet innenfor områdene ernæring, røyking og fysisk aktivitet i dette DPS Det er behov for å se mer på alkohol vanene hos pasientene i dette DPS et

Veien gikk videre DPS dag den 23.9. 2010, der dataene ble lagt frem for ansatte, samarbeidspartnere både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten. Konklusjonen ble her; Endring av livsstil påvirker behandlingsresultatet og må anses som kjernen av det vi jobber med. Det er også planlagt et åpent seminar der dataene legges frem for pasientene våren 2011 Vil publisere dataene i form av en artikkel våren 2011

Planlagte samarbeidsprosjekter med bakgrunn i resultatene. Prosjekt planlagt i døgnposten, poliklnikken og blant ansatte på Dalane DPS 2011. Prosjekt: Opp og ut! Samarbeidsprosjekt på området røyking, ernæring, fysisk aktivitet og alkohol. Kartleggingsverktøy, utprøving og systematisering av allerede etablerte og nye tiltak. Helsekort Plakater for å informere om helse og livsstil