Kommunevegdagene Voss 2014!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) IVAR FAKSDAL
VEGFORSTERKNING Forsterkning er aktuelt dersom man ønsker å:! Øke tillatt aksellast! Forlenge dekkelevetid! Behov for geometrisk oppretting (tverrfall/lengdeprofil)! Overgang fra grusdekke til fast dekke! Breddeutvidelse! Kantforsterkning STV Håndbok 018, kap 53 (2011) Forsterkningsveileder (kommer)
AKTUELLE TILTAK Aktuelle tiltak for forsterkning kan være: Drenering Breddeutvidelse Dekke Dekke + bærelag Dekke + bærelag + forsterkningslag Separasjonslag og filterlag Armering Frostsikring
AKTUELLE TILTAK - TABELL HB 018 (2011)
DRENERING Høy grunnvannstand eller tilsig av vann fra sideskjæring er ofte et hovedproblem for vegens bæreevne. Drenering med åpen sidegrøft eller lukket drensgrøft er en viktig del av forsterkningen. Åpen sidegrøft kan medføre behov for grunnerverv. Ved drenering vil det i mange tilfeller oppstå setninger når vegkroppen tørker. Drenering bør utføres minst ett år før øvrige tiltak vurderes/ iverksettes.
BREDDEUTVIDELSE På veger med liten bredde vil svake vegkanter kunne gi tilsvarende problemer som dårlig bæreevne Breddeutvidelse, ensidig eller tosidig, kan da være et forsterkningselement. Ved breddeutvidelse bør endelig slitelag legges 1-2 år etter at forsterknings-/bærelagsarbeidene er avsluttet. Innspenning av breddeutvidelsen ved bruk av armeringsnett og/ eller fiberduk, kan være en aktuell metode.
BREDDEUTVIDELSE
ASFALTDEKKE På veger med akseptabel dekkelevetid kan nytt asfaltdekke være nok for å bedre dekketilstanden, og samtidig øke bæreevnen Et dekke på 4 cm øker bæreevnen med ca 1-2 tonn På høytrafikkerte veger bør det brukes stive bituminøse dekker, f.eks. asfaltbetong (Ab) eller skjelettasfalt (Ska) På lavtrafikkerte veger med dårlig grunn, bør det brukes mykere dekker, f.eks. mykasfalt (Ma), emolusjonsgrus (Eg) eller dobbel overflatebehandling (Dog) Gjenbruk av asfalt fra Rv til Fv/Kv
ASFALTDEKKE
ASFALTDEKKE
ASFALTDEKKE Gjenbruksasfalt direkte på tidligere grusveg uten bærelag, kun 5 cm avretting. Skader etter 1 år. Senere forsterket med pukk
ASFALTDEKKE (BITUMEN) Asfalt består av ca 5 % bindemiddel og ca 95 % steinmaterialer. Tilsetningsstoffer Riktig konsistens for å unngå plastisk deformasjon, lavtemperatursprekker og utmatting Polymermodifiserte bindemidler for bedre bestandighet Vedheftmiddel - aminer Fiber hindre avrenning Filler - blødning Voks lettere blanding
DEKKE + BÆRELAG For å bedre framkommeligheten og/eller øke bæreevnen, samt ved overgang fra grusdekke til fast dekke, kan det være nødvendig med en forsterkning som i tillegg til nytt dekke innbefatter et bærelag. Bærelag direkte på dårlig fundamentert grusveg eller på veg med sterkt krakelert og/eller oppsprukket asfaltdekke skal være drenerende
MEKANISK STABILISERTE BÆRELAG Mekanisk stabiliserte bærelag: Knust grus (Gk) Knust fjell (Fk) Forkilt pukk (Fp) Knust betong (på gang- og sykkelveger) Fordeler: Gode drenerende egenskaper Enkelt å variere tykkelse etter bæreevne Ulemper: Vegbredde reduseres Støv før dekke legges Kan kombineres med armering Rimelig
BITUMENSTABILISERTE BÆRELAG Bitumenstabiliserte bærelag : Asfaltert grus (Ag) Asfaltert sand (As) Asfaltert pukk (Ap) Penetrert pukk (Pp) Emulsjonsgrus (Eg) Emulsjonspukk (Ep) Skumgrus (Sg) Bitumenstabilisert grus (Bg) Knust asfalt (Ak) Ag er ofte bærelag på høytrafikkert veg eller avretting/bærelag på eksisterende asfaltdekke Ap, Pp og Ep kan brukes som drenerende bærelag. Pp må avrettes med asfalt for å få god nok jevnhet
BITUMENSTABILISERT GRUS (BG) Bitumenstabilisert grus produseres på vegen ved fresing av eksisterende grus, sammen med eventuell asfalt eller tilførte materialer, ved tilsetting av bindemiddel Aktuelt på veger med: Tilfredsstillende drenering Tynt asfaltdekke Mye finstoff i grusdekke/bærelag Ikke vannømfintlig forsterkningslag Ikke aktuelt hvis bæreevne er meget dårlig, f.eks på myr Ikke aktuelt på mindre jobber pga høy riggkostnad
BITUMENSTABILISERT GRUS (BG)
FORSTERKNINGSLAG Ved forsterkning, primært av hovedveger med liten bæreevne, kan det være behov for forsterkningslag i tillegg til bærelag og dekke. Forsterkningslagsmateriale: Pukk/kult Sand/grus Sprengt stein Gjenbruksbetong Sand og grus mere ustabilt
FORSTERKNINGSLAG Pukk 20-120 mm i 30 lags tykkelse + fiberduk
SEPARASJONSLAG OG FILTERLAG Når forskjellen mellom korngraderingen til materialet i grunnen og i forsterkningslaget er så stor at det er fare for at finstoff kan trenge opp i forsterkningslaget og gjøre dette mindre bæredyktig, er det nødvendig med filterlag. Filterlaget skal være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen så det kan føres ut i grøftene. I dagens vegbygging brukes i hovedsak fiberduk som filter mellom undergrunnen og forsterkningslag, men sand/grus som oppfyller filterkriteriene, kan også brukes. Styrke på fiberduk er avhengig av undergrunn og steinstørrelse, sjekk derfor bruksklasse
FIBERDUK Ca 40 cm pukk over siltige masser. Trafikk på fiberduk er uheldig!!
ARMERING På nyanlegg kan det være aktuelt å benytte armeringsprodukter ved veg på bløt grunn. På forsterknings- og utbedringsprosjekter kan armeringsprodukter benyttes for å redusere faren for oppsprekking ved breddeøkning, frostnedtrengning og refleksjonssprekker samt å gi et visst bidrag til bæreevnen. Armering kan legges under asfaltdekke eller under bærelag/ forsterkningslag. Armeringsprodukter nett duk kompositter
ARMERING (ASFALT) Kompositt (duk+nett). Legges i bitumen. For store jobber. Selvklebende armering av glassfiber.
ARMERING (BÆRELAG/FORSTERKNINGSLAG)
FROSTSIKRINGSLAG! Hensikten med frostsikringslag er å hindre at frostnedtrengning skal medføre skader på veg eller andre konstruksjoner som følge av telehiv eller reduserte bæreevneegenskaper i teleløsningsperioden.! Materialer til frostsikring! Sand, grus- og steinmaterialer! Isolasjonsmaterialer! Plater av ekstrudert polystyren (XPS)! Lettklinker! Skumglass
GRUSDEKKER Statens vegvesen Håndbok 018, kap. 61 Et grusdekke består av mekanisk stabilisert grus (knust fjell eller knust grus)
TILSTANDSKRAV Tverrfall: 4 % på rettstrekning, minst 5,5 % i kurver (maks 8%) Vegkant: Skal ikke samle vann i vegbanen Ujevnheter og hull: Jevn og fast uten slaghull og vaskebrett Løs grus: Minimalt Støv: Skal ikke virvles opp
DRIFT OG VEDLIKEHOLD Høvling. Minimum 2 ganger pr år, vår/høst Støvbinding: Kalsiumklorid (CaCl2) Magnesiumklorid (MgCl2) Dustex (biprodukt fra celluloseproduksjon) Rensk av grøfter og stikkrenner. Høst og/ eller vår Oppgrusing: Minimum 2 ganger pr år, vår/ høst. 30 % av veglengde pr år, dvs 100 % hvert 3. år.
DRIFT OG VEDLIKEHOLD
MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG Spor- og jevnhetsmåling Nedbøyningsmåling med fallodd DCP- måling Oppgravingsprøver Georadar-måling Registrering av skader på skjema Andre informasjonskilder
SPOR- OG JEVNHETSMÅLING Målebilen brukes til å måle spor, jevnhet, tverrfall, makrotekstur Målebil finnes i alle regioner hos Statens vegvesen, Rambøll AS og Veiteknisk Institutt Brukes mest i bykommuner som har høy andel fastdekke Målinger utføres jevnlig for å beregne tidspunkt for tiltak Registrerer tilstand, men ikke årsak Ikke egnet for grusveger
NEDBØYNINGSMÅLING MED FALLODD Brukes til å måle bæreevne og finne svakhet i vegkroppen Måleutstyr finnes hos Statens vegvesen (3 stk) og Rambøll AS Måling foretas som oftest hver 25. meter. Godt egnet for å finne bæreevne på grusveg Video
NEDBØYNINGSMÅLING MED FALLODD Bæreevne (tonn) 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 Rostadvegen, Inderøy Snitt bæreevne (50/50) = 9,5 tonn Strekningsbæreevne (90/10) = 6,2 tonn 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Nedbøyning G65/G90 (mm) 0 0,0 0,000 0,100 0,200 0,300 0,400 0,500 0,600 0,700 0,800 0,900 1,000 Profil (km) Bæreevne Aksellast G45 G65 G90
DCP-MÅLING DCP står for Dynamic Cone Penetrometer. DCP er en stålstang som slås ned gjennom vegkonstruksjon (ca 100 cm) vha et lodd. Motstanden i nedtrengningen betegner styrken i vegkonstruksjonen. Deretter beregnes nødvendig forsterking og bæreevne i tonn. Vegene blir normalt undersøkt med intervall på max 200 meter. DCP gir best resultat når man har grusbærelag og relativt finkorninge masser i vegkroppen. Utstyr finnes i Rambøll AS, Statens vegvesen og SINTEF.
DCP-MÅLING Kv 029 Hernes - Hummelvik 0 ANTALL SLAG 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 10 20 30 DYBDE (CM) 40 50 60 70 80 90 100 125 250 375 550
OPPGRAVINGSPRØVER Oppgravingsprøver kan tas for å finne materialtype og lagtykkelser Prøvene analyseres i laboratorium Oppgravingsprøver er tidkrevende og lite brukt på kommunale veger
GEORADARMÅLING Georadarmåling registrerer til en viss grad lagtykkelser og materialtyper i overbygningen fortløpende langs en veg Slike målinger er lite brukt på veger til nå, men har vist seg velegnet for å registrere lagtykkelser der hvor man har klare forskjeller mellom lagene i vegkroppen (for eksempel overgang asfalt/grus) Rambøll AS, SINTEF
REGISTRERING AV SKADER PÅ SKJEMA
ANDRE INFORMASJONSKILDER Lokal kunnskap om vegen og svakheter Telehiv og sammenbrudd i teleløsning Klimadata Drensforhold Bilder av vegen
VEGBILDER
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!