Volum 8 NR. 2 Juni 2003 Småfe Mædi i Verdal Testresultater CAE besetninger Avhandling om sjodogg Gris Purke med uterusprolaps og rectumprolaps Veterinæren som smittespreder? Helse hos slaktegris Storfe Kalve- og ungdyrhelse i Norge Klauvfrisk strømpa Årsmøte i PVF 2003 PVF Medlemsblad for PVF - Produksjonsdyrveterinærers forening. Bladet sendes til medlemmene fire ganger i året. I redaksjonen Samordner Per Nordland tlf 7288 4760 mob 9524 8373 per.nordland@geno.no Storfe Gunnar Øvernes tlf 5375 4530 mob 9066 0894 oevernes@online.no Gris Bjørn Moen tlf 6281 6011 mob 9517 8110 bjo-moen@online.no Småfe Synnøve Vatn tlf 2209 2244 mob 9011 9695 synnove.vatn@fagkjott.no Kontaktadresse: DNV ved Fagsjef Ellef Blakstad ellef.blakstad@vetnett.no P.b. 6781 St. Olavs pl. 0130 OSLO tlf 2299 4600 fax 2299 4601 dnv@vetnett.no Praksisnytt trykkes hos Stokke Trykk Tlf. 33 39 79 09 Fax. 33 39 78 59 ISSN 0807-6219 1
Ta en titt på vår hjemmeside www.orionpharma.no/ah Animal Health Postboks 52 Økern, 0508 Oslo Telefon: 22 88 73 20 Telefaks: 22 65 33 78 2
Innhold Alment Side Premiering av innlegg i praksisnytt 4 Skriveregler for Praksisnytt 4 Lederen har ordet Gunvald Mosdøl 5 Praksisnytt på nett Arne Oftedal 6 Småfe Mædi i Verdal Odd Nestvold 7 Testresultater CAE besetninger Nils Leine 9 Avhandling om sjodogg Snorre Stuen 11 Leverikter et økende problem Synnøve Vatn 12 Tanker om børslyng hos sau Asle Bjørgaas 14 Kommentar om børslyng Synnøve Vatn 15 Hjernemark hos sau Synnøve Vatn 15 Lengre slaktefrister på noen anthelmintika Synnøve Vatn 16 Gris Purke med uterusprolaps og rectumprolaps Kjell Grude 18 Veterinæren som smittespreder? Bjørn Lium 21 Helse hos slaktegris Oddbjørn Kjelvik 23 Svinedysenteri øker Bjørn Lium 26 Skuldersår på purke Bjørn Lium 28 Kurs i reproduksjons hos gris i høst Børge Baustad 29 Ny forskrift om hold av svin Børge Baustad 31 Referat om halthet hos slaktegris Bjørn Lium 33 Cl. perfringens og smågrisdødelighet Børge Baustad 35 Storfe Kalve- og ungdyrhelse i Norge Olav Østerås 37 Registreringsaksjon med premiering Olav Østerås 41 Klauvfrisk strømpa Terje Fjeldaas 44 Tiltak mot S.aur i småskalaproduksjon Magne Skjervheim 45 PVF Årsmøte i PVF 2003 Ellef Blakstad 48 Styremøte PVF Ellef Blakstad 50 3
Premiering av innlegg i praksisnytt Et viktig mål med praksisnytt er å være et forum for utveksling av erfaringer og meninger mellom produksjonsveterinærer. I dette nummeret som i de fleste andre så er det lite slikt stoff. Godt stoff kan være så mangt, det er rom for både de strengt faglige erfaringene og for erfaringer som for eksempel går mer på forholdet til myndigheter, kunder, m.v. For å stimulere til litt mer aktiv journalistikk der ute så regner vi med at PVF bevilger kr 5000.- til premiering av innlegg i praksisnytt også i 2003. 1. Alle innlegg fra praktiserende veterinærer premieres med 5 flaxlodd a. Du kan beskrive faglige opplevelser b. Stille fagspørsmål som vi skaffer ekspertsvar på c. Ta opp andre spørsmål som kan ha interesse for flere praktiserende veterinærer 2. Resten av premiepotten fordeles etter skjønn når nummer 4 2003 er ferdig Så kom igjen skriv til praksisnytt når du har noe som kan interessere andre. Innlegg som skal rekke neste nummer må komme inn til oss før den 10.09.2003. Skriveregler for Praksisnytt Skrift/trykking: Bruk skrifttype Times New Roman størrelse 12 dersom du har den på maskinen. Overskriften Skrifttype 16 og uthevet (helst ikke bare store bokstaver). Forfatternavn, titel, arbeidssted og adresse 12 kursiv Innsending av artikler o Papirkopi skrevet på laserskriver (kopigrunnlag) o File på diskett eller som vedlegg til Epost. Send artikkelen med bilder og tabeller/grafer innmontert og i tillegg tabeller/grafer som egne filer Marger: Standardmargene i Word 2,5 cm topp-, bunn- og sidemarger Illustrasjoner: o Sett bilder inn i en tabeller, det letter redigeringen o Ønsker du illustrasjoner og ikke får lagt disse inn i manuskriptet, kan du sende dem på eget ark - sett av plass i manuskriptet ditt, slik at vi kan montere dem inn. Bildetekst og plassering må gjøres klart for slike bilder. o Vi trykker fotografier i svart/hvitt. De må være av god kvalitet. o Bilder kan også sendes på fil eller som bilde (vi skanner dem inn og bearbeider dem i et bildebehandlingsprogram. Forfatter: Skriv minst navn og arbeidssted. Sidenummerering: Ikke nummerer sidene. Det gjør vi i forbindelse med trykkingen. Innleveringsfrister: o NR 1: 10 februar, NR 2: 10 mai, NR 3: 10 september, NR 4: 10 november 4
Lederen har ordet Gunvald Mosdøl Et nytt styre i PVF er nå på plass. Synnøve Vatn er nytt fast styremedlem og skal ta seg av småfe, mens Gunnar Øvernes skal nå ta seg av grisen. Det nye styret står overfor en del utfordringer i tiden framover. Produksjonsdyrveterinærers forening skal representere veterinærer som arbeider med produksjonsdyr. Det er ikke tvil om at medlemstallet har gått ned de siste årene. Ved siste årsskifte hadde PVF knapt 500 medlemmer. Den reelle nedgangen er vanskelig å fastslå på grunn av et litt uoversiktlig medlemsregister, men nå er i alle fall registreringssystemet oppegående slik at det nevnte tallet er reelt. Tallet på nyutdannede veterinærer er nå mye høyere enn tidligere. De fleste hadde nok tenkt til å starte med praksis etter endt studium da de begynte på studiet, men i mellomtiden har det skjedd store endringer både i bruksstruktur, dyretall og behandlingsstrategier. Dette har gjort sitt til at praksisjobbene på produksjonsdyr ikke vokser på trær lenger. Samtidig er Mattilsynet under etablering. Dette medfører sikkert at en del av de som tidligere drev vanlig stordyrpraksis, trolig får jobber i dette nye tilsynet. Om vi beholder dem som medlemmer, blir det da interessant å se. Det er ikke tvil om at dagens medlemmer stiller store krav til hva medlemskapet gir dem. De vil ha konkrete resultater for pengene ganske raskt. For å opprettholde eller øke medlemstallet må vi synliggjøre oss for studenter og nyutdannede veterinærer. Som første steg har vi sendt et gratis abonnement av Praksisnytt til alle utdanningssteder for norske veterinærstudenter i Europa. Vi håper på at dette kan gi en økende bevissthet om hva medlemskap gir. Samtidig tror og håper vi at en del av dem som skifter arbeidsområde, fremdeles ønsker å følge med i det som skjer på fjøsgolvet. Praksisforholdene har endret seg radikalt de siste årene. Mer spesialisert husdyrproduksjon med større besetninger og endrede rammebetingelser for husdyrprodusentene medfører at den enkelte dyrlege både må etterutdanne seg og eventuelt spesialisere seg for tilfredsstille de krav dagens virkelighet krever. Alt er ikke helsvart, for nye arbeidsoppgaver som helsetjeneste og grisekastrasjon er nå i ferd med å gå seg til. I tillegg må vi holde fast på kunstig inseminasjon slik at det kan bli levebrød for praktikere ute i distriktene over hele landet. PVF vil samarbeide med Geno og de ulike helsetjenester for at det stadig blir tilbudt kurs både som videre- og etterutdanning, som er aktuelle for praktikere som skal takle dagens utfordringer. Praksisnytt tar opp aktuelle emner på storfe, gris og småfe som er praktisk vinklet og dermed til god hjelp i den praktiske hverdag. I tillegg vi nå startet opp et nettbasert diskusjonsforum der aktuelle kasus eller temaer kan diskuteres daglig. Det skjer stadig spennende ting i praksis som er interessante å diskutere med kolleger. PVF vil også arbeide for bedre inntjening i klinisk praksis og for skikkelig godtgjørelse for deltaking i klinisk vakt. I den forbindelse er det viktig at alle som deltar i klinisk vakt, rapporterer månedlig til DNV slik at forhandlerne har dokumentasjon ved evalueringen av dagens kliniske vaktordning. Vi håper på god oppslutning om og bruk av diskusjonsforumet for produksjonsdyr som nå er på lufta; web-adresse: www.praksisnytt.com Praksisnytt- nå på Internett. 5
Arne Oftedal Web-ansvarlig I mai blir en hjemmeside for praksisnytt lagt ut på Internett med adresse http://www.praksisnytt.com Denne siden er et bibliotek over tidligere nummer av tidsskriftet, og til nå er artikler fra 10 av de 13 siste utgavene bearbeidet og lagt ut på siden. Siden vil også inneholde andre tilbud til medlemmene. Det første jeg vil nevne er to muligheter til kontakt eller diskusjon med andre medlemmer. Siden inneholder en mail-liste som alle kan abonnere på ved å sette inn mail-adressen sin i et skjema på forsiden av hjemmesiden. Denne heter stordyrvet@yahoo.com. Når du så skriver en mail vil alle abonnenter få den tilsendt. Hver enkelt kan da lese den, vurdere om han vil svare deg direkte eller sende et svar som alle abonnenter kan lese. På denne måten er det muligheter å føre diskusjoner via mail. Det andre tilbudet er et diskusjonsforum som en kommer til med å trykke på forum i venstre marg på hjemmesiden. Her kan man da skrive innlegg eller kommentere og svare på innlegg som allerede er der. Forskjellen blir at her må man gå til siden for å delta i diskusjonene. Jeg har også lyst til å lage en oversikt over lenker eller pekere til sider av interesse for stordyrpraktikere. Jeg ser for meg at det vil være faglige sider, adresser til organisasjoner og firma osv. Jeg har lagt ut noen av mine favoritter, men jeg vil som web-redaktør oppfordre alle brukere til å tipse meg om nettadresser de har kommet over på mail til oftedal@online.no, gjerne med en liten kommentar. Så samler jeg dem og presenterer dem på siden vår. Siden slik den framstår nå er under utvikling. Jeg tok jobben med å lage denne siden fordi jeg hadde lyst til å lære å lage hjemmesider. Jeg er derfor takknemlig for tips og forslag til hvordan denne siden kan utvikles. 6
UTBRUDD AV SAUESJUKDOMMEN MÆDI I VERDAL Av Odd K. Nestvold, Distriktsveterinær i Verdal Det kom som en meget stor overraskelse da en oppdaget mædi i distriktet. En var dårlig forberedt på hvordan en skulle takle en slik situasjon. I Verdal hadde man hatt et utbrudd i en spelbesetning i 1973-74. Denne gangen kunne en fastslå at smitten var kommet via overføring av en texelvær fra Østlandet som igjen var avkom etter en dansk import. Utbruddet denne gangen oppstod først i en besetning med et meget godt avlsmateriale, god foring og godt stell. Oppstallingsforholdene er meget gode. I ettertid har jeg sammen med eier gått igjennom de helsemessig registreringer som er gjort. De siste 2 åra har det vært en del hoste i besetningen særlig om høsten, men fôropptaket har vært tilfredsstillende. Snyltebehandlingen har hele tiden vært optimal. Antall dødfødte lam har auka, samstundes med at mastittfrekvensen har auka. I februar 2002 ble et lam sjukt med feber. Behandlet 2 ganger med antibiotika for senere å krepere. Det ble da foretatt en obduksjon hvor en fant bl. a. væske i brysthulen med fibrintråder og knuter i lungelappene. Sauen ble sendt til Veterinærinstituttet. Diagnosen derfra var verminøs pneumoni. Senere ble en del lam og enkelte søyer behandlet for symptomer fra lungene. På vårparten ble 2 søyer sjuke med pustebesvær. De ble behandlet med antibiotika med noe bedring. Begge søyene lammet om våren. Den ene kreperte på beite, mens den andre ble slaktet om høsten. I midten av november kom ei ny søye under behandling. Den hadde gått på heimebeite. Den var afebril med pustebesvær, stenoselyder over lungene. Almentilstanden var ellers god, den var i godt hold. For å komme nærmere en diagnose ble det bestemt at søya skulle heimslaktes. Jeg var til stede for å se nærmere på respirasjonsorganene. Lungeforandringene var store med nydannelser aderanser og forandringer i lymfekjertlene. Lungene ble sendt til Veterinærinstituttet med antydning om at det kunne være mædi. En hadde da utbruddet i 74 som en bakgrunn for det. Svaret vi fikk gikk ut på at funnene var forenlig med mædi. Det ble tatt ut blod fra 30 søyer for serologisk testing. 19 november forelå den endelig diagnose for besetningen. 16 av 30 blodprøver var positive. Dette sammen med den histopatologiske undersøkelsen ga grunnlag for diagnosen mædi / visna. Senere ble samtlige sauer i besetningen undersøkt serologisk. Da viste seg at 110 av sauene i flokken på 165 dyr var seroposetive. Interessant var det å registrere at nesten samtlige lam etter seroposetive søyer var posetive. Besetningen ble båndlagt. Oppgaven i første omgang ble nå planlegge arbeidet for å få avdekket omfanget av mædi i distriktet og å få klargjort kontaktbesetninger i eget og andre distrikt. Det ble dannet en koordineringsgruppe med utgangspunkt i Verdal. Med i denne gruppe var alle distriktsveterinærene i avlsområde sør, representant fra fylkesveterinæren og 2 representanteer fra næringen. 7
Å ha med folk fra næringen var et meget klokt trekk. Det gav oss innsyn i avlsarbeid, og fikk dermed også næringsutøverne til å spille på lag med oss distriktsveterinærene i det omfattende arbeidet som lå framfor oss, både når det gjaldt utredningsarbeidet og senere bekjempingen av sjukdommen. De oversikter vi fikk for å kartlegge kontaktbesetninger var oversiktlige, presise og uvurderlige for at kom i gang så raskt og effektivt. Samtidig fikk vi en auka forståelse for de utfordringer og problemer vi sto overfor og tiltak vi måtte sette i verk. 10 januar var vi full gang med blodprøvetakingen, som kom til å strekke seg over 2mnd. Forøvrig bør nevnes at vi hadde et utmerket samarbeid med Veterinærinstituttet Oslo. Koordineringsgruppen hadde 4 møter hvor spørsmål om samordning,tolking av testresultat etc var tema. Gruppen gjorde flere innspill overfor de sentrale myndigheter i dyrehelsetilsynet. Et viktig resultat var at en fikk en endret adgang til beiteslipp for flokker med 1 til 2 positive dyr. Videre har en hatt synspunkter på det videre avlsarbeid. Et annet innspill er at man ønsker neste prøvetaking høsten 2003 etter utslakting og klipping, men før parringen starter. Dette ut ifra praktiske årsaker og at en eventuell utslakting kan skje før dyra bli høgdrektige. I hele avlsområde sør er det testet i overkant av 150 besetninger og ca 10. 000 sau er undersøkt serologisk. I Verdal veterinærdistrikt er 60 besetninger båndlagt på mistanke,. 5 Besetninger slaktet ut. I tillegg er det så langt 6 besetninger som er erklært smittet med 1 til 2 positive dyr. Slik som kartet over smittet besetninger er blitt, så er usikkert om besetningen hvor mædi først ble oppdaget er primærbesetningen. Mædi tror jeg vi har hatt i lengre tid. Sjukdommen tror jeg er blitt oversett. Vi må nok ta inn over oss at kompetansen på mædi ikke har vært god nok. Det er nok blitt slaktet en god del sau med lunger som har vært mædiinfisert. Jeg heller til den oppfatning at viruset kan ha ligget her siden utbruddet 74, eventuelt at kom inn i området med overføringer værer i slutten 80 tallet. Utbruddet av sauesjukdommen mædi kom overraskende og sendte sjokkbølger inn i næringen. Det var et stort behov for saklig informasjon om den kunnskap en så langt har. Dette har skapt, på tross av den situasjon en er i, en positiv holdning til saueholdet og at en skal lykkes i få distriktet om en tid erklært for et mædifritt område. Utbruddet av mædi har vært en stor utfordring for dyrehelsetilsynet og den enkelte distriktsveterinær, men samtidig interessant og ikke minst lærerikt. 8
Testresultat av CAE i saneringsprosjektet Friskere geiter Nils Leine, Prosjektleder Friskere geiter, Vang i Valdres Det er no litt over eitt år sidan smittesaneringsprosjektet Friskere geiter starta. Målet er å få 23 buskapar fri for CAE, byllesjuke og paratuberkulose. I dei buskapane som har vore med sidan starten er det ikkje påvist korkje byllesjuke eller paratuberkulose siste året. Det har vore hyppig prøvetaking for CAE. I Figur 1. ser vi litt av situasjonen ved oppstart. Det viste seg at det i fem buskapar ikkje var nokon av dei sjukdommane vi skulle nedkjempe. Dei hadde sett inn tiltak tidlegare. Dei andre 14 buskapane som er med no, hadde meir eller mindre CAE. I Figur 2. ser vi at situasjonen er endra. Hjå 2-3 av dei som ikkje har berre CAE-negative geiter, er det noko usikkert enno. Men med den prøvetakinga og oppfylginga av lokal veterinær som vi har, reknar vi med at vi har kontroll med situasjonen hjå alle. Det blir også rapportert om til dels høge ytingar på fyrstegongskjearane. Dette vil vi koma tilbake til seinare. 120 Prosent "Friskere geiter" Resultat frå testing av CAE ved oppstart (2002) 100 96 97 100 100 100 100 100 80 60 40 20 8 19 20 27 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Gard nr Figur 1. Vi ser kor mange prosent negative prøver det er i kvar buskap på den loddrette aksen. Det er med 11 buskapar på dette diagrammet. I fire buskapar tok vi ikkje prøver då vi starta, då vi visste at det var mykje CAE der. 9
Deltakarar i prosjektet "Friskere geiter" % negative CAE-prøver pr buskap siste prøvetakingsår (2002 eller 2003) % negative geiter 120 100 80 60 40 20 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 99 99 95 92 80 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 Gard nr Figur 2. I april 2003 er det 14 buskapar som ikkje har påvist CAE ved siste års blodprøvetaking. Tre av dei som har nokre få positive no, er truleg fri ved neste prøvetaking. Fire buskapar startar sanering til hausten. Så langt er prosjektet vellukka. Trivsel for eigar og dyr er aukande. Dyrevelferden og helsetilstanden hjå geitene er mykje betre. Produksjonen aukar. Det som vi no meir og meir er opptekne av er korleis vi skal få med resten av geitene. Vi arbeider med planer for dette, og har nær kontakt med næringa i dette arbeidet. Det går fyrst og fremst ut på å få gehør hjå styresmaktene for at det trengst å setjast inn ressursar slik at vi kan får gjort så mykje som råd er dei næraste åra. Foto: Nils Leine 10
Ny avhandling Anaplasma phagocytophilum (formerly Ehrlichia phagocytophila) infection in sheep and wild ruminants in Norway Snorre Stuen, Institutt for småfeforskning, NVH, Sandnes Sammendrag Denne avhandlingen omhandler Anaplasma phagocytophilum infeksjoner (sjodogg) hos sau og ville drøvtyggere. Ved eksperimentell poding er det vist at sau kan bli klinisk syke av infeksjonen, med feber, rickettsemi og neutropeni. Imidlertid vil den variant som fremkaller sykdom på menneske (human granulocyttær ehrlichiose) kun forårsake subklinisk infeksjon hos lam. Undersøkelsene tyder også på at det ikke er noen direkte sammenheng mellom feber, rickettsemi og neutropeni hos infiserte lam. Ved eksperimentell undersøkelse ble det vist at de kliniske symptomene ved en A. phagocytophilum infeksjon ikke er dose-avhengig, og at en enkelt infisert celle som blir overført er nok til å framkalle sykdom hos lam. Serologisk undersøkelse med hensyn på antistoffer mot A. phagocytophilum viser at infeksjonen er utbredt hos sau i flått (Ixodes ricinus) områder langs kysten av Sør-Norge. Undersøkelsen tyder imidlertid på at infeksjonen er underdiagnostisert her i landet. Ved forsøk ble det vist at sau kan være persistent infisert med A. phagocytophilum i flere måneder. Infeksjonen varierer i blodet, men blodet er ikke alltid infektivt hos smittede dyr. Ved eksperimentelle undersøkelser ble det også vist at svært unge lam blir persistent infiserte. Det ble vist at sau kan være infisert med A. phagocytophilum gjennom vinterhalvåret her i landet og på den måten bære smitten med seg fra en beitesesong til en annen. Dette arbeidet viser at lammetapet på flåttbeite kan være svært stort. I en flokk døde omtrent en tredjedel av lammene, høyst sannsynlig som følge av infeksjon med A. phagocytophilum og sekundærinfeksjoner. Det ble også vist at PCR-teknikk fra vev kan brukes for å verifisere en A. phagocytophilum infeksjon ved obduksjon. Videre ble det påvist en klar sammenheng mellom en forstørret milt og PCR-Anaplasma positive dyr. I dette arbeidet ble det funnet 4 varianter av A. phagocytophilum hos sau, basert på sekvensering av 16S rrna genet. Tre av disse variantene har ikke tidligere blitt påvist på sau og to av disse igjen var ikke tidligere blitt påvist hverken hos dyr eller menneske. Forskjellige varianter av A. phagocytophilum ble funnet i samme flokk og til og med hos samme dyr. To av disse variantene synes å være ulikt patogene for sau. Serologisk undersøkelse med hensyn på antistoffer mot A. phagocytophilum viser at infeksjonen er utbredt hos elg, hjort og rådyr i flåttområder langs kysten av Sør-Norge. Ved eksperimentelle podinger er det vist at rein kan bli klinisk syke av en A. phagocytophilum infeksjon, mens hjort bare ble subklinisk, men persistent infisert. 11
Leverikter - et økende problem? Av Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau Det finnes to typer leverikter hos sau, en stor og en liten. Den store kan gi store problem mens den lille stort ser gir lite klinisk sjukdom. Som omtalt av Harald Waldeland ved ISf i forrige nummer av Praksisnytt, kan det synes som om den store leverikten er et økende problem. Den store leverikten Prepatens: 2-2,5 mnd > 10 0 C Ferskvann Infektive stadier: min. 2 mnd, ofte lengre Fasciola hepatica kan gi klinisk sjukdom og føre til dødsfall hos sau. Den er avhengig av en mellomvert, sneglen Lymnea truncatula, som kun lever i fuktige områder. Iktene trenger relativt høye temperaturer over litt tid (>10 O C døgnmiddeltemperatur) for å utvikle seg, og er derfor vanligst forekommende i kyststrøk i sørlige deler av Norge. Den finnes imidlertid helt opp til Lofoten. Den er først og fremst et problem for sau som beiter i lavlandet. Smittepresset stiger utover sommeren og høsten, og ikten er i stand til å overvintre i sneglen. Smitte og symptomer Avhengig av hvor mange iktelarver som tas opp, utvikler dyra akutt, subakutt eller kronisk fasciolose. Hos sau er kronisk fasciolose seint på vinteren eller tidlig på våren med submandibulært ødem, anemi og avmagring vanligst. Dette er også typiske symptomer ved tilfeller av sjukdom pga reaktivering av hypobiotiske Haemonchus contortus i sørlige deler av landet om våren (se figur). Sau utvikler ikke immunitet mot leveriktene og voksne dyr blir ofte sterkere smittet enn yngre. Ved 12
akutt sjukdom må dyrene behandles med et preparat som virker på de juvenile larvene. Det er ikke registrert slike preparater i Norge, de må tas inn på registreringsfritak. Den store og lille leverikten. Den store er ca. 2-3 cm lang, mens den lille er ca 1 cm lang. Foto: B. Gjerde Diagnose I tillegg til evt. kliniske symptomer vil leverforandringer kunne sees ved slakting eller obduksjon. Eggtellinger med bruk av spesielle flotasjonsvæsker er aktuelt for påvisning av egg. Prepatenstiden er imidlertid lang (2-2,5 mnd.) så aktuelt prøvetidspunktet vil vanligvis være om vinteren. Forebygging Søye med submandibulært ødem pga H. contortus om våren. Søya har også ødem nedover halsen. Symptomene og tidspunktet kan være sammenfallende med kronisk fasciolose. Foto: O. Helle Ved kronisk fasciolose vil Valbazen være det beste valget. Preparatet har kun effekt på voksne ikter, slik at behandling har best effekt i november til januar, men i økt dose (2,5 ml/10 kg). I utsatte områder er det imidlertid viktig å forebygge nå i beiteperioden. Viktigste forebyggende tiltak er drenering av beitene eller å gjerde av fuktige områder. Da smittepresset er økende utover sommeren er dette særlig viktig i siste halvdel av beitesesongen. Den lille leverikten Dicrocoelium dendriticum gir sjelden kliniske symptomer, men fører til leverkassasjon. Den har en landsnegl og maur som mellomverter, og den finnes overalt. For å øke sannsynligheten for å bli spist invaderer noen iktelarver maurhjernen og kommanderer mauren til å klatre opp på gresstrå!! D. dendriticum overvinter både i sneglen og som egg i det fri. Dessverre begrenser aktuell profylakse seg til medikamenter. Behandlingen vil imidlertid koste mer enn verdien av levra, og anbefales kun ved klinisk sjukdom. Også her anbefales evt. bruk av Valbazen, men i en dose på 5,3 ml/10 kg, som gjentas etter en uke. 13
Nokre tankar omkring børslyng hjå søye Asle Bjørgaas, 5707 Evanger Ein av dei mest vanlege komplikasjonane ved fødsel hjå søye er torsjon av uterus. Eit svært vanleg spørsmål som vert stilt av saueeigaren er på kva tidspunkt av drektigheita torsjonen oppstår. Det virkar som om dei fleste trur at børslyngane oppstår som eit resultat av klyppinga. Eg tillet meg å stilla eit stort spørsmålsteikn ved dette. Erfaringsmessig veit ein at dersom ein lukkast å få ut lamma enten ved hjelp av rulling eller keisersnitt, så vil i mange høve eit eller fleire av lamma vera i live og vera fullt levedyktige. Er det sannsynleg at dette ville vore tilfelle dersom torsjonen hadde oppstått fleire veker tidlegare? Ville det ikkje då ha vore så store sirkulasjonsforstyrrelsar i uterus med nedsett blodtilførsle og ødem at placenta hadde løysna? Dersom ein tek keisarsnitt ser ein i nokre høve at det ikkje er ødem i uterus. I slike høve er lamma ofte i live. I andre høve er det store ødem i uterus og lamma er døde. Torsjonen har då truleg vore manifest kanskje nokre dagar. Min påstand er difor at dei fleste tilfeller av uterustorsjon oppstår tidleg i fødselen, mest truleg i oppblokkingsfasen. Søya er då uroleg, ho reiser seg og legg seg og lamma byrjar å retta seg opp til fødsel. Desse faktorane fører til at torsjonen oppstår. Eit anna faktum som støttar oppunder denne påstanden, er at cervix ofte er delvis oppblokka dersom ein ved hjelp av rulling har fått retta torsjonen. Ville ein hatt ein delvis oppblokka cervix dersom torsjonen hadde vore tilstades i fleire veker? Desse faktorane er grunnlaget for min påstand. Men det fins sjølvsagt unntak frå regelen her og. Ein eldre kollega lærte meg ein gong at dei precervicale torsjonane, dvs. dei som har torsjonspunkt på corpus uteri, ofte oppstår dagar, kanskje fleire veker før lammingsdato. Desse torsjonane er svært vanskelege å diagnostisera. Søya har ingen eller berre svake symptom på fødsel rundt lammingsdato men sluttar ofte å eta. Dersom ein undersøkjer vaginalt, vil ein ikkje kjenna folder i vagina og cervix er heilt lukka til forskjell frå tilfellet beskreve tidlegare. Ved å palpera veggen i vagina cranialt mot uterus, vil ein få ein følelse av at det er ein torsjon lenger framme. Eg har aldri heilt fått det klart for meg kva det er ein kjenner gjennom veggen i vagina, om det til dømes er ligamenta til uterus som er stramma pga torsjonen. Med ein del trening klarer ein å danna seg eit bilete av kva veg torsjonen går. Denne typen torsjonar er svært vanskeleg å retta ved hjelp av rulling, truleg fordi dei har vore manifeste fleire dagar og kanskje veker. I fylgje min eldre kollega er det i desse tilfella ofte eit stort daudt lam. Dette har svært ofte synt seg å vera tilfelle der ein etter mi tilråding har skote søya og teke ut lammet før avbløding. Kanskje kan det at det er berre eit lam vera ein del av årsaka til at desse torsjonane er så vanskelege å retta ved rulling? Når det er berre eit lam er det svært vanskeleg å få kontakt med dette lammet på utsida av bukveggen. Uterus fyller lite i bukhola når det berre er eit lam, difor er det vanskeleg å klara å halda lammet igjen når ein ruller sauen. Dette var nokre av mine tankar og erfaringar omkring torsjon av uterus hjå søye. Det hadde vore fint å få kommentarar på desse tankane. 14
En liten kommentar til Asle Bjørgaas sitt innlegg Av Synnøve Vatn, HT-sau I følge "Lehrbuch der Schafkrankheiten" kan årsakene til uterustorison være følgende: kun ett lam, dårlig fixering av den gravide uterus, dorsokonveks uterusform eller ugunstig bevegelse av søya. Eksempler på sistnevnte kan være jaging, ulendt lende og ryggleie. Også reflexbevegelser hos fosteret og inntak av svært kaldt vann nevnes som mulige årsaker. Når det gjelder tidspunkt for opptreden står det ingenting. I "Buiatrik" står imidlertid at hos ku er torsion det vanligst forekommende under "åpnings og utvidelsesstadiet, sjeldnere under forberedelsesstadiet. Hos ku nevnes predisponerende uterusrelaterte faktorer som hovedsakelig samsvarer med det som er nevnt hos sau. I tillegg nevnes lite fostervann i slutten av drektigheten, da det gjør at fosterbevegelsene lettere overføres til selve uterus. Svært fylt vom og slapp bukmuskulatur hos eldre dyr nevnes også. Elaphostrongylus hjernemark- hos sau Av Synnøve Vatn, HT-sau Det har de siste år vært enkelte rapporter om tilfeller av hjernemark hos sau som beiter i områder med mye hjort. Jeg har fått forespørsel ang. hvordan en kan behandle forebyggende mot dette. Kjell Handeland ved VI, Oslo, disputerte i 2002 med en avhandling som omhandlet Elaphostrongylus infections in cervid, sheep and goat. Han kommer til å lage en oversiktsartikkel myntet på norske veterinærer om ikke så lenge. I påvente av en slik artikkel kommer derfor kun noen ord om mulig behandling i særlig utsatte flokker. Dessverre sier litteraturen lite om forebyggende behandling, og erfaringer fra Norge gir oss heller ikke tilstrekkelig kunnskap til å kunne gi gode velfunderte råd. I de smitteforsøkene som ble gjennomført i forbindelse med nevnte doktoravhandling utviklet kune et lite antall av forsøksdyrene sjukdom. Anbefaling fra Kjell Handeland er å slakte slike dyr. Han sier også at det ser ut for at dyrene kan smittes fra juli/august og utover under naturlige forhold. Larvene vandrer stort sett til CNS i løpet av 1-2 uker etter infeksjon. Ut fra ovenforstående kunne en derfor i situasjoner der det er ønskelig å prøve å forebygge pga hyppig forekomst tenke seg et opplegg der en fra slutten av juli foretok jevnlige behandlinger. Det vil kun være mulig der dyr går på et område der de lett kan sankes. Ut fra teorien bør alle preparat ha god effekt mot parasitten. En må imidlertid huske på slaktefristene. Ved tunge og godt funderte argumenter kunne en i enkelte besetninger prøve ut bolus, som ble tatt inn i et begrenset antall i år (Ivomec). De har imidlertid lang slaktefrist (128 dager) og kan kun legges ned på dyr som veier over 20 kilo. Uansett valg av strategi, skifte av preparatgruppe hver 2.-3. år er svært viktig for å unngå resistens, og jo flere behandlinger jo større seleksjonspress. Praktikere som har erfaringer med sjukdom og forebygging av hjernemark oppfordres herved til å dele disse gjennom Praksisnytt. 15
Nye og lengre slaktefrister for preparater aktuelle til sau. Synnøve Vatn, Helsetjenesten for sau Det skjer stadig endringer av tilbakeholdelsesfrister og det er enhver veterinær sitt ansvar å holde rede på disse. Generelt blir mange frister lenger pga. faren for restkonsentrasjoner / krav om dokumentasjon (MRL-verdier). Her nevnes noen endringer som på ingen måte er ment å være fullstendig. Ved å gå inn på sidene til legemiddelverket (http://www.legemiddelverket.no/spc/spc.htm) kan man søke i databasen og finne oppdaterte preparatomtaler, da vi dessverre må innse at Felleskatalogen ikke strekker til for oppdateringer. En rask titt i Nytt omlegemidler anbefales også. Baycox, som av mange brukes for å forebygge koksidiose hos lam, har fått ny slaktefrist. Den nye slaktefristen er 77 dager (gjelder også gris). Minner om at Baycox skal gis ca. 1 uke etter utslipp da smitten i de aller fleste tilfeller skjer på vårbeite. Det er viktig at lammet har vært smittet en viss tid slik at immuniteten har blitt stimulert. Behandling ved utslipp har vanligvis ingenting for seg, men enkelte saueprodusenter har gjort en vri for å spare seg arbeid. Dersom behandling ved utslipp virker like godt som behandling etter en uke, tyder det på at koksidiose ikke er et stort problem, og pengene kunne vært brukt på noe annet! Unntaket kan være besetninger med talle. Coopersect hadde før tilbakeholdelse for slakt på 3 døgn, denne er nå 28 døgn. Også nye frister for storfe: melk fortsatt 0 døgn, slakt 14 døgn. Bayticol hadde før ingen tilbakeholdelse men har nå følgende: Sau: slakt 10 døgn. Storfe: slakt 10 døgn og melk 7 døgn. 16
17
PURKE MED UTERUSPROLAPS OG RECTUMPROLAPS SAMSTUNDES RETT ETTER FØDSEL. Kjell Grude, Varhaug veterinærkontor, 4360 Varhaug. kjell.grude@hesbynett.no Dobbelamputasjon. Drensrøyrmetoden ved rectumprolaps. Tidlegare erfaringar med enkeltamputasjonar. Innleiing. Ung smågrisprodusent med 60 årspurker byrja med nytt moderne grishus for 3-4 år sidan. Stor, fin purke griste andre kullet hjå han, 17 levande og 2 dødfødte ungar. Eigar var til stades under grisinga. Rett etter siste unge kom livmora ut saman med restane av etterbyrd. Rett før grisinga hadde purka tendens til rectumprolaps. Då livmora vrengde seg var rectumprolapset ca. 10 cm langt. Ein må anta at det er dei same fysiske og-eller hormonelle årsakene som har gitt både rectum og uterusprolaps. Denne bonden hadde ikkje hatt uterusprolaps på garden før, men hadde sett rectumprolaps rundt fødsel tidlegare. Men det har ikkje vore noko problem hjå han. Vanlegvis kjem begge deler sporadisk, også vaginalprolaps. Underteikna veterinær var til stades ca. 15-20 minutt etter uterusprolapset. Purka var lite påkjent, og det var lite sirkulasjonsforstyrrelsar. Det var 17 fine, levande ungar. Purka hadde fint jur med mykje mjølk slik at nødslakting var eit dårleg alternativ. I fødebingen var det brukt sagespon/flis. Dette har ein tendens til å kleba seg til alt fuktig under ein fødsel, i dette tilfellet livmor, rectum, hender, utstyr og grisungane sine nasar og navlar. Strøet vart skylt og skrapa vekk bak purka. Purka sin bakdel med livmor og rectum vart vaska med lunka grønnsåpevatn, og det vart lagt fleire, tømte kraftforsekkjer under prolapsa. Etter reingjeringa fekk purka 10 ml Stresnil i.m. til smertelinding. Som ved harde fødslar, var det dyrevennleg å gje Stresnil. Amputasjon av uterus. Tok denne fyrst for lettare å koma til ved rectum etterpå. Spalta opp livmora midt på. Undersøkte med handa at prolapset var utan unormalt innhald (t.d. vesica og tarmar). 3-4 cm caudalt for vulva danner det seg ei fure. Der har prolapset minst diameter, og der blei det lagt to sirklar med middels tjukk latexslange, strama til så hardt ein kunne og knyta. Dette vart gjort to gonger til, slik at det vart 6 sirklar (suturar) og tre knutar ulike stader på same latexslangen. Ca 10 cm bak suturen vart livmora klyppa av. Stumpen vart ganske forsiktig vrengt inn i bekkenet. Denne metoden har me utført i mange år ved vårt kontor, og har god erfaring med den, dersom ein kjem til i tide og knyter skikkeleg harde latexsuturar, og er forsiktig ved vrenging av stumpen. Er det blitt store sirkulasjonsforstyrrelsar, og/eller er purka sløv og bleik, må ein enten nødslakta eller gje fleire liter kroppsvarm Ringers løysing i.v. eller i.p. ved eventuell amputasjon. Likevel går det ofte galt då. Er det bukholeorgan inni prolapset, må ein sjølsagt slakta umiddelbart. 18
Amputasjon av rectum ved hjelp av Drensrøyrmetoden. Det vart brukt ein metode som me pleier å kalla for Drensrøyrmetoden. Den er omtala i ein artikkel i N.V.T. 1994 nr 10, side 731. Rectumprolaps hos gris, av Arne Kolden, Lom. Han hadde metoden frå ein artikkel av Douglas i 1985. I dette aktuelle tilfellet vart det brukt plastdrensrøyr av rifla type, diameter 5 cm. 30 cm vart saga til, og ved spikking med kniv vart skarpe kantar unngått. (Har alltid drensrøyr, lita sag og kniv i bilen). Ein smurde røyret godt med glidemiddel og førde det forsiktig inn sentralt i prolapset ved å dreia det innover til det var 15 cm innafor sphincter ani og det same utanfor. Middels tjukk latexslange la ein cranialt på prolapset sin mucosa så nært anus som mogeleg. Suturen stramde ein så hardt ein kunne, dobbelligatur. Prinsippet er då at sirkulasjonen vert avsnørt og prolapset nekrotiserar, samstundes med at hinnene sakte gror fast cranialt for suturen. Det vart gitt klyster som såpevatn gjennom drensrøyret dei fyrste dagane. Ellers kan det lett verta forstoppelse i overgangen til røyret. Ein kan også bruka ein lang trepinne (litt lengre enn drensrøyret) som ein kan leda eventuelt harde avføringsknollar inn i drensrøyret med. Men ver forsiktig så ein unngår skade på tarmen. Eit anna problem kan vera at drensrøyret kan koma borti metallrøyr i fødebingen og skada tarmen. Litt rikk er kanskje bra for at prolaps og røyr skal falla av saman i løpet av ca. ei veke. (Normalt). Eit absolutt must er at drensrøyret har riller, slik at ligaturen ikkje glir i høve til røyren. (Glatt tarmvegg og glidemiddel på hender og røyr). Ligaturen må vera svært stram slik at blodsirkulasjonen vert borte. Drensrøyrmetoden er enkel, lett å gjennomføra og ganske sikker. Kirurgiske metodar (Strikkepinnemetoden o.l ) krev erfaring og trening, det er tidkrevande og vanskeleg å utføra. Nødslakting er oftast dårleg økonomi rundt fødsel. 19
Tidlegare erfaringar med Drensrøyrmetoden. Ved Varhaug veterinærkontor har me brukt Drensrøyrmetoden til ca. 4-6 rectumamputasjonar årleg f.o.m. 1995 t.o.m. i dag. Til saman ca. 40-50 purker. Me har ikkje nedteikna resultata, men tilbakemeldingane frå bøndene er gode. Det er få uhell, og rectum fell som regel av etter 7-10 dagar. Purkene vert vanlegvis slakta ved avvenning. Me rår ikkje til at desse purkene vert bedekka p.g.a. fare for strikturdanningar, sår eller infeksjonar ved anus seinare. Avslutning. Det omtala tilfellet er det fyrste me har hatt med dobbelt prolaps og amputasjon samstundes. Purka fekk oxytocin, fluvet og tribrissen i.m. etter operasjonen. Heile arbeidet tok i underkant av ein time. Rectum med røyr datt av etter 8 dagar. Purka var frisk heile tida, og såg ikkje ut til å ha smerte. Av hennar 17 grisungar døde 7 før avvenning av ulike årsaker. 4 ungar vart for sikkerhets skuld omplasserte til ei purke med få ungar (Puljedrift). 6 ungar vart avvende etter 5 veker. Purka vart slakta avvenningsdagen, og godkjend til menneskemat. Bonden var fornøgd med resultatet. 20