MERÅKER KOMMUNE Økonomiplan 2018-2021 2018 Ta kontroll over økonomien. Rådmannens forslag av 13.11.2017
Innholdsfortegnelse Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging... 1 0.2 Økonomiplanens enkelte deler... 1 0.3 Ansvarsforhold... 2 0.4 Økonomiplanen og forholdet til årsbudsjettet og annen komm. planlegging... 2 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Regnskapsresultatet... 4 Positivt regnskapsresultat... 4 Driftsinntektene... 4 Driftsutgiftene... 5 Avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett... 5 Investeringene... 7 Finansiering av investeringene... 7 Balanse pr. 31.12.... 8 Langsiktig lånegjeld pr. 31.12.... 8 Nøkkeltall... 8 Fond pr. 31.12.... 8 Finansutgifter/inntekter... 9 Flere nøkkeltall... 10 Likviditet... 10 Oppsummering... 11 Den økonomiske utviklingen så langt i 2016... 11 Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2. Statsbudsjettet kommunal og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer... 13 2.1 Innledning... 13 2.2 Prioriteringer i budsjettet for 2018... 13 2.3 Levende lokaldemokrati... 15 2.4 En enklere hverdag for folk flest... 17 2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett... 25 3. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren... 26 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2017... 26 3.2 Kommunesektorens inntekter i 2018... 27 3.3 Aktuelle saker med betydning for kommunesektoren... 30 4. Kommunens rammebetingelser... 32 4.1 Befolkningsutvikling... 32 4.1.1 Utviklingen i befolkningen siste 22 år... 33 4.1.2 Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden... 33 4.2 Frie inntekter... 35 4.2.1 Skatt og rammetilskudd... 35 4.2.2 Eiendomsskatt... 36 4.2.3 Konsesjonskraftinntekter... 38 4.2.4 Utbytte fra NTE... 39 4.2.5 Rentekompensasjon for investeringer... 40 4.2.6 Statstilskudd flyktninger... 41 4.2.7 Vertskommunetilskudd... 41 4.3 Konsesjonsavgifter... 41 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift... 42 4.5 Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter... 43 4.6 Disposisjonsfond... 45 4.7 Konsekvensjusterte korrigert netto driftsresultat... 46
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning... 49 5.2 Overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk politikk... 49 5.3 Mål- og strategidokumentet for økonomiplanperioden 2018-2021... 50 5.4 Sentraladministrasjonen og politiske organer... 51 5.5 Sektor skole, oppvekst og kultur... 58 5.6 Sektor helse, pleie og omsorg... 76 5.7 Sektor kommunal utvikling... 85 5.8 Meråker menighet... 102 5.9 Kommunal kraftlinje... 104 5.10 Søknad om tilskudd til rulleskianlegg i Grova skistadion... 105 5.11 Søknad om tilskudd og garanti til ombygging av motorsportbanen på Stordalen... 105 5.12 Tilskudd til utbygging av bygdefiber... 105 5.13 Søknad om tilskudd til utbygging av fiber i Grova... 106 5.14 Søknad om tilskudd til forprosjekt for hydogenproduksjon i Meråker... 107 5.15 Søknad om tilskudd til markering av karolinernes hærtog gjennom Meråker... 109 5.16 Arbeidet med fengsel... 109 5.17 Profilering... 110 5.18 Grenseløse Meråkerdager... 110 5.19 Oppsummering bruk av kraftfondet... 110 5.20 Utlån av startlån... 112 5.21 Langsiktig gjeld... 114 5.22 Driftsbelastende finansutgifter... 115 5.23 Oppsummering... 115 5.24 Saldering av budsjettet for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021... 116 6. Kommunale avgifter og gebyrer... 119 6.1 Oversikt over foreslåtte endringer for 2017... 119 6.2 Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO)... 120 6.3 Betalingssatser for kulturskolen... 121 6.4 Betalingssatser for opphold i barnehage... 122 6.5 Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester... 125 6.6 Renovasjon avgiftsgrunnlag og gebyrer... 127 6.7 Vann, avløp og slam - avgiftsgrunnlag og gebyrer... 129 6.8 Avgiftsgrunnlag og gebyrer for feiing og tilsyn... 135 6.9 Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling... 137 6.10 Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg... 145 6.11 Betalingssatser for husleie... 147 DEL IV skjemaer Hovedoversikt drift... 148 skjema 1A... 149 Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A... 149 skjema 1B... 150 Hovedoversikt investering... 151 skjema 2A... 152 skjema 2B... 153 Vedlegg 2017 og økonomiplan 2018 2021 for Meråker menighetsråd Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2018 for kontroll og tilsyn all fra Værnesregionen Innspill til budsjettarbeid Meråker Idrettsråd Søknad om fritak av halleie i Meråkerhallene IL Varden Meråker Søknad om økning av det årlige driftstilskuddet Stiftelsen Meråker-Musea Søknad om tilskudd til utbygging av fiber i Grova IL Varden Meråker Finansiering av prosjekt hydrogenproduksjon Meråker Næringspark AS Søknad om støtte til markering av Karolinernes hærtog Meråker Utvikling AS
Generelt om økonomiplanen Generelt om økonomiplanen 0.1 Hensikten med økonomiplanlegging Hovedhensikten med økonomiplanlegging er å få kartlagt den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram de økonomiske rammer som de kommunale virksomhetene skal forholde seg til. Ved en stabil utvikling i de økonomiske rammene vil en kunne bidra til en rasjonell og effektiv kommunal forvaltning. I denne forbindelse er det vesentlig at kommunen opparbeider seg økonomiske buffere i økonomisk gode år som kan benyttes i år hvor de økonomiske vilkår er mindre gunstige. Det er også vesentlig at en på forhånd har utarbeidet strategier for hvilke tiltak som skal settes iverk dersom ulike plan-/budsjettforutsetninger ikke viser seg å bli oppfylt. Økonomiplanprosessen skal ende opp i et plandokument hvor det framgår hvordan de økonomiske rammer er fordelt på formål/rammeområder. 0.2 Økonomiplanens enkelte deler Økonomiplanen skal utarbeides etter bestemte retningslinjer og inneholder 4 hoveddeler: 1. Økonomisk statusbeskrivelse - Under del 1 skal det gis en verbal framstilling av hvordan kommunen ser på den økonomiske stillingen pr dags dato. En kan her ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (årsregnskapsdokumentet og årsmeldinga). Den verbale framstillingen skal baseres på så oppdaterte opplysninger som mulig, dvs. en skal kommentere eventuelle endringer i den økonomiske situasjonen fra foregående års regnskap og fram til dags dato. Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlingsfrihet med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. 2. Konsekvensjustert budsjettoversikt - Under del 2 skal det for å få en oversikt over den økonomiske handlingsfriheten for økonomiplanperioden utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års gjeldende budsjett skal en se på konsekvenene av å opprettholde dagens driftsaktivitet. 3. Økonomisk handlefrihet - Når den konsekvensjusterte budsjettoversikten er satt opp, skal det foretas en gjennomgang/vurdering av de økonomiske utgiftsrammene til de ulike kommunale virksomhetene. En skal også ha med en vurdering av inntektspotensialet for kommunen. Spesielt skal det foretas en drøfting knyttet til den avgifts- og egenbetalingspolitikk som har vært ført. Siktemålet er å få fram den faktiske økonomiske handlefriheten. 4. Endelig budsjettoversikt - Gjennom analyser og drøftinger som er skissert foran under del 1-3, har en fått kartlagt de politiske prioriteringer, den økonomiske handlefriheten og behovene for økonomisk tilpasning. Dette skulle således gi et godt utgangspunkt for utarbeiding av den endelige budsjettoversikten. 1
Generelt om økonomiplanen 0.3 Ansvarsforhold 44 nr 1 i kommuneloven fastslår en plikt for kommunestyret til å utarbeide økonomiplan. Økonomiplanen skal være rullerende og skal vedtas en gang i året. Økonomiplanen utarbeides samtidig med budsjettet. Det er formannskapet som skal fremme innstilling om økonomiplan til kommunestyret, jfr. lovens 44 nr 6. Med bakgrunn i innstillingen skal kommunestyret behandle økonomiplansaken. Formannskapets innstilling til økonomiplan og årsbudsjett skal legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret, jfr. 44 nr 7 og 45 nr 3 i kommuneloven. Kravet i kommunelovens 44 nr 7 og 45 nr 3 om utlegging til alminnelig ettersyn gjelder bare innstillingen i forbindelse med den ordinære, årlige behandlingen av økonomiplanen og årsbudsjettet. Det er således ikke noe krav om utleggelse til ettersyn for innstillinger hvor en foreslår endringer i økonomiplanen eller årsbudsjettet. 0.4 Overordnede bestemmelser for utarbeidelse av økonomiplan og budsjett Økonomiplanen er en pliktig plan på samme måten som årsbudsjett og regnskap. I det ligger også at økonomiplanen for hvert budsjettår i planperioden må tilfredsstille de krav kommuneloven stiller til årsbudsjettet, og de krav budsjett- og regnskapsforskriftene stiller til hvordan ulike typer midler kan disponeres. De nærmere bestemmelsene vedr. oppsetting av økonomiplan og budsjettet fremgår av kommunelovens 44-47 med forskrifter gitt i medhold av 46 nr. 8. Økonomiplanen og budsjettet skal vedtas av kommunestyret på bakgrunn av formannskapets innstilling innen årets utgang, jfr. 44 nr. 6 og 45 nr. 2. Formannskapets innstilling skal i henhold til kommunelovens 44 nr. 7 og 45 nr. 3 legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i kommunestyret. Hovedkravene til årsbudsjettets innhold fremgår av kommunelovens 46: - Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen kan forvente i budsjettåret. - Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. - Kommunestyret skal ved budsjetteringen påse at det til enhver tid er tilstrekkelige midler til å dekke løpende utbetalinger. - Midler som innkommer ved salg av fast eiendom eller av andre større kapitalgjenstander kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. et er en bindende plan for kommunens inntekter og anvendelsen av disse. et er inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Grunnlaget for budsjettet legges gjennom behandlingen av økonomiplanen. I Meråker utarbeides økonomiplanen og budsjettet parllelt og skal behandles samtidig av kommunestyret. All planleggingsvirksomhet i kommunen skal ses i sammenheng med økonomiplanen, jfr. kommunelovens 5 nr. 2, 44 nr. 1, 48 nr. 4 og 50 nr. 7 a. Dette innebærer at de hovedpremissene som ligger til grunn i økonomiplanen, ikke kan fravikes i andre planer (årsbudsjett, sektorplaner, kommuneplaner etc.) uten at konsekvensene er vurdert i økonomiplansammenheng. Spesielt viktig er forholdet til låneopptak og gjeldsbyrde. Det er en forutsetning at rente- og avdragsbelastninger er innarbeidet i økonomiplanen. Drifts- og 2
Generelt om økonomiplanen investeringstiltak kan heller ikke igangsettes før de er fullfinansiert. Kommunestyret har for øvrig plikt til å påse at den samlede gjeldsbyrde holdes på et forsvarlig nivå. Dersom konsekvensene for økonomiplanen av de øvrige planene er begrensede, i den forstand at det ikke har nevneverdig betydning for kommunens økonomiske handlefrihet, er det ikke et krav at økonomiplanen tas opp til særskilt revidert behandling. Dette gjelder også for behandling av f.eks. sektorplaner, hvor de økonomiske konsekvenser kan være betydelige, men i første rekke fremmes for å få politiske signaler om hvilke retningslinjer kommunen skal arbeide etter i den videre konkrete planlegging. Det forutsettes at det her ikke er snakk om å fatte bindende vedtak som båndlegger økonomiske ressurser. Selv om det ikke kreves revidert behandling av økonomiplanen, bør det som hovedregel være slik at kommunestyret blir orientert om antatt effekt i forholdet til gjeldende økonomiplan. Hensikten er at kommunestyret alltid skal ha opplysninger om de økonomiske konsekvenser av de sakene de behandler. Dersom planene har nevnevedige økonomiske konsekvenser og innebærer konkrete vedtak som binder opp ressurser, kreves det at økonomiplanen tas opp samtidig til revidert behandling. Dersom det i innstillinger til kommunestyret ikke legges opp til endringer som medfører endringer i de obligatoriske tabelloversikter i økonomiplanen, men at kommunestyrebehandlingen fører til endringer, skal som hovedregel kommunestyret raskt bli gjort oppmerksom på hvilke endringer dette har medført for årsbudsjett og økonomiplan. Det vises i denne forbindelse til det som er sagt foran vedrørende endringer som ikke krever revidert behandling av økonomiplanen. 3
Del I Økonomisk statusbeskrivelse Hovedhensikten med statusbeskrivelsen er å få en bakgrunn for å vurdere den økonomiske handlefriheten med sikte på å få fram hvilke tilpasningsbehov eller økonomiske frihetsgrader som foreligger. Statusbeskrivelsen vil bli basert på så oppdaterte opplysninger som mulig og vil ta utgangspunkt i sist avlagte årsoppgjør (regnskapsdokument og årsmeldinga for 2016) samt endringer etter den tid. I noen grad vil det for å se utvikllingen over tid bli foretatt sammenligninger med tidligere år (perioden fra 2000). Statusbeskrivelsen vil bli prensentert ved hjelp av tabeller og forskjellig grafikk samt kommentarer til disse. Positivt regnskapsresultat Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 6.421.343,54. Sektorene har til sammen et netto merforbruk med ca. 0,3 mill. kr. Pensjonskostnadene er ca. 1,6 mill. lavere enn budsjettert. Summen av skatter, rammetilskudd, konsesjonskraftinntekter og finansposter ble 3,6 mill. kr. bedre enn budsjett. I tillegg kommer utbetalt vertskommune- og integreringstilskudd med nesten 1,6 mill. kr. over budsjett. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr 31.12.16. For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2016 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. 7.111.000,-. Regnskapsresultatet Tall i 1.000 kr 2016 2015 Sum driftsinntekter -274 292-261 345 Sum driftsutgifter 265 247 248 298 Brutto driftsresultat -9 045-13 047 Netto finansutgifter 14 095 16 116 Motpost avskrivninger -14 582-14 984 Netto driftsresultat -9 532-11 915 Netto avsetninger 1 736-1 289 Finan. invest. regnsk. 1 375 1 079 Overskudd/underskudd -6 421-12 125 Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Bto.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj. 12 124 Bto.dr.innt. i sekt. høyere enn budsj. -11 805 Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj. 319 Nto. lavere pensjonskostnad enn budsj. -1 613 Høyere skatteinnt. og rammetilskudd enn budsj. -575 Høyere vertskommune og integreringstilskudd enn budsj. -1 564 Lavere fin.utg. enn budsjettert -2 115 Motpost kalk. Avskrivninger -510 Diverse fin. trans. -363 Resultat -6 421 Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene 1.000 kr % Type inntekt 2016 2015 2016 2015 Rammetilsk. fra staten -101 487-96 589 37,0 37,0 Skatt på innt. og formue -46 954-44 883 17,1 17,2 Eiendomsskatt -12 409-12 085 4,5 4,6 Konsesjonskraftinntekter -10 290-12 634 3,8 4,8 Sum frie inntekter -171 140-166 191 62,4 63,6 Brukerbetalinger -11 608-10 643 4,2 4,1 Andre salgs- og leieinnt. -37 940-38 423 13,8 14,7 Overf. m/krav til motyt. -35 348-34 319 12,9 13,1 Andre statlige overf. -16 254-14 435 5,9 5,5 Andre overføringer 7 613 12 115-2,8-4,6 And. dir. og indir. skatter -9 615-9 449 3,5 3,6 Sum driftsinntekter -274 292-261 345 100,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i 2016 54,1 % av brutto driftsinntekter. Fra 2015 til 2016 økte disse inntektene med 7,0 mill. kr (4,93 %) til ca 148,4 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntekts-utjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønnsog prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2016 utgjorde 16,6 mill. kr. eller 6,1 % av driftsinntektene. Det er en nedgang på 2,5 mill. kr eller 13,2 % fra 2015. I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på nesten 10,0 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 12,1 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,2 mill. kr. i samme periode. 4
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Driftsutgiftene 1.000 kr % Type utgift 2016 2015 2016 2015 Lønnsutgifter 133 439 127 737 50,3 51,4 Sosiale utgifter 31 620 31 196 11,9 12,6 Kj. va./tj. i kom. tj. pr. 43 227 40 565 16,3 16,3 Kj. tj. som erst. kom. tj. 26 000 19 007 9,8 7,7 Overføringer 21 066 19 063 7,9 7,7 Avskrivninger 14 582 14 984 5,5 6,0 Fordelte utgifter -4 686-4 254-1,8-1,7 Sum driftsutgifter 265 248 248 298 100,0 100,0 Utgifter fordelt etter sektor FINANS 5% SKU 21% SHPO 37% SEN 8% SSOK 28% Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2016 gikk 165,1 mill. kr eller 62,2 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 6,1 mill. kr eller 3,71 % fra 2015. Lønn uten sosiale kostnader er økt med 5,7 mill. kr. eller 4,46 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 0,4 mill. kr (1,36 %) til 31,6 mill. kr. i 2015. Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 170,0 mill. kr eller 65,5 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (netto rente- og avdragsutgifter) utgjør 14,1 mill. kr eller 5,4 % av brutto driftsutgifter. Avvik mellom utgifter og inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett Kommunestyret vedtar budsjettet på overordnet nivå på budsjettskjema 1A og 1B for drift og 2A og 2B for investeringer. Det redegjøres under tabellene for vesentlige avvik over 10% mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett for de enkelte linjene i regnskapsskjemaene (markert grått i tabellene) for de avvik som ikke er kommentert eller forklart andre steder i denne delen av dokumentet. Regnskapsskjema 1A drift 5 Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 Reg. budsj. 2016 Avvik kr. Avvik % Skatt på inntekt og formue 46 954 54 422-7 468-13,72 % Ordinært rammetilskudd 101 487 100 080 1 407 1,41 % Skatt på eiendom 12 409 12 400 9 0,08 % Andre direkte eller indirekte skatter 9 615 2 735 6 880 251,56 % Andre generelle statstilskudd 16 254 14 286 1 969 13,78 % Sum frie disponible inntekter 186 720 183 923 2 797 Renteinntekter og utbytte 2 537 1 957 580 29,63 % Gevinst finansielle instrumenter (omløpsm.) 0 0 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 7 359 8 933-1 574-17,62 % Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 Avdrag på lån 9 773 9 818-45 -0,46 % Netto finansinnt./utg. -14 595-16 794 2 199 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 Til ubundne avsetninger 10 876 10 876 0 0,00 % Til bundne avsetninger 7 326 3 618 3 708 102,50 % Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 12 126 12 126 0 0,00 % Bruk av ubundne avsetninger 836 860-24 -2,80 % Bruk av bundne avsetninger 3 504 4 069-564 -13,87 % Netto avsetninger -1 736 2 561-4 297 Overført til investeringsregnskapet 1 375 1 375 0 0,00 % Til fordeling drift 169 014 168 314 700 0,42 % Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 162 593 168 314-5 721-3,40 % Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 6 421 0 6 421
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Avvik når det gjelder skatt på inntekt og formue og andre indirekte skatter skyldes at naturressursskatten ikke er skilt ut i budsjettet, men er ført på korrekt kostraart i regnskapet. Netto er det små avvik. Avviket på andre generelle statstilskudd skyldes høyere vertskommune- og integreringstilskudd enn i revidert budsjett. Renteinntekter og utbytte er høyere enn budsjettert grunnet gjennomgående høyere renteavkastende beholdning enn forutsatt. Renteutgifter er lavere enn revidert budsjett da rentebanen ble noe lavere enn budsjettert samt at et fastrentelån gikk over til flytende rentevilkår. Avsetning og bruk av bundne avsetninger har fått avvik hovedsakelig grunnet større avsetning til selvkostfond og lavere kraftfondsbruk enn budsjettert. Regnskapsskjema 2A investering Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 Reg. budsj. 2016 Avvik i kr Avvik i % Investeringer i anleggsmidler 9 782 9 643 139 1,44 % Utlån og forskutteringer 11 975 15 000-3 025-20,17 % Kjøp av aksjer og andeler 723 723 0 0,01 % Avdrag på lån 9 742 3 306 6 436 194,69 % Dekning av tidligere års udekket 2 054 2 054 0 0,00 % Avsetninger 2 101 0 2 101 Årets finansieringsbehov 36 377 30 726 5 651 Finansiert slik: 0 0 0 Bruk av lånemidler 20 122 23 989-3 867-16,12 % Inntekter fra salg av anleggsmidler 1 227 1 227 0 0,00 % Tilskudd til investeringer 993 821 173 21,05 % Kompensasjon for merverdiavgift 701 114 587 514,75 % Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 5 522 3 200 2 322 72,58 % Andre inntekter 0 0 0 Sum ekstern finansiering 28 565 29 351-785 -2,68 % Overført fra driftsregnskapet 1 375 1 375 0 0,00 % Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 Bruk av avsetninger 6 436 0 6 436 Sum finansiering 36 377 30 726 5 651 Udekket/udisponert 0 0 0 Avviket på Utlån og forskutteringer kommer av at deler av innvilget ramme på startlån ikke var utbetalt ved årsskiftet. Når det gjelder avvik på linjen for Avdrag på lån fremkommer ved at enkelte startlån er innfridd av låntakere og etter regelverket innbetalt videre til husbanken. Samme årsak forårsaker avviket på linjene Mottatte avdrag på utlån og refusjoner og Bruk av lånemidler. Det framkommer at avvik på linjen Kompensasjon for merverdiavgift da vedtatt budsjett er satt opp uten merverdiavgift på både inntekts- og utgiftssiden. REGNSKAPSSKJEMA 1B Tall i hele 1000 kr Regnskap Rev. budsj. Avvik Avvik 2016 2016 i kr i % Sentraladm. sektor 1 Netto utg./innt. 17 396 17 970-574 -3,19 % Skole, oppvekst og kultur sektor 2 Netto utg./innt. 54 553 53 111 1 442 2,72 % Helse, pleie og omsorg sektor 3 Netto utg./innt. 75 591 75 493 98 0,13 % Kommunal utvikling sektor 4 Netto utg./innt. 19 197 19 834-637 -3,21 % Meråker sokn sektor 5 Netto utg./innt. 2 767 2 775-8 -0,29 % Fellesområde sektor 6 Netto utg./innt. 277 1 883-1 606-85,29 % Selvkost VA sektor 7 Netto utg./innt. -132 3-135 -4500,00 % Korr. for avskrivn./kalk.renter med mer -7 055-2 756-4 299 155,95 % 6
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Avviket på Fellesområde (sektor 6) fremkommer som et resultat av lavere pensjonskostnader enn budsjettert. For Selvkost VA (sektor 7) er avviket prosentvis stort, men ubetydelig i kronebeløp. Avviket på linjen avskrivninger/kalk. renter med mer framkommer hovedsakelig som summen av merinntekt på skatt, lavere finansutgifter og motpost kalkulatoriske kostnader i selkostområdet. REGNSKAPSSKJEMA 2B Regnskap Rev. budsj. Avvik Avvik Tall i hele 1000 kr 2016 2016 i kr i % Sentraladm. sektor 1 Netto utg./innt. 50 0 50 - Skole, oppvekst og kultur sektor 2 Netto utg./innt. - 33-33 - Helse, pleie og omsorg sektor 3 Netto utg./innt. - 0 0 - Kommunal utvikling sektor 4 Netto utg./innt. -830-822 -8 - Selvkost VA sektor 7 Netto utg./innt. 135 135 0 - Finans m.m. sektor 9 Netto utg./innt. 645 654-9 - Total - - - - For regnskapsskjema 2B er det ingen vesentlige avvik som kommenteres. Investeringene Tall i 1.000 kr 2016 2015 Investeringer i anleggsmidler 9 081 15 815 Merverdiavgift utenfor mva. loven 701 777 Utlån og forskutteringer 12 698 20 869 Avdrag på lån 9 742 2 721 Avsetninger 2 101 4 335 Dekning av tidligere års merforbruk 2 054 1 686 Årets finansieringsbehov 36 377 46 203 Bruk av lånemidler 20 122 31 934 Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån 7 217 8 550 Inntekter salg anleggsmidler m.m. 1 227 791 Egenkapital 7 811 2 874 Udekket 0 2 054 Sum finansiering 36 377 46 203 Finansiering av investeringene 60,0 50,0 40,0 % 30,0 20,0 10,0 0,0 2016 Lån Tilsk/ref. EK Udekket I år 2016 ble det finansieringsbehov i investerings-regnskapet på 36,4 mill. kr. Det er ca 9,8 mill. kr lavere enn i 2015. Av disse 36,4 mill. kr. er knappe 9,8 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved utbygging av VA-anlegg på Teveldalen, utbytting av anleggsmaskiner, asfaltering av veier, oppgradering av teknisk utstyr i auditoriet, oppussing av bolig kjøpt for bosetting samt kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen. Investeringene er finansiert med 55,3 % eksterne lån (20,1 mill. kr). Låneandelen i 2015 var på 69,1 %. Egenkapitalandelen utgjør 24,8 % (7,8 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i 2016 19,8 % (7,2 mill. kr). For 2016 er investeringsregnskapet gjort opp i balanse. I regnskapet for 2016 ble det gjennomført inndekking av underskudd fra 2015 med kr. 2.053.549,35. Innskjerping av regnskapsregler for investerings-regnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil 7
langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. Balanse pr 31.12 Tall i 1.000 kr. 2016 2015 Eiendeler Omløpsmidler 110 104 87 522.- herav kortsiktige fordr. 21 838 23 581 premieavvik 11 488 10 728 Anleggsmidler 743 466 729 485.-herav pensjonsmidler 280 667 268 599 herav utl., aksjer og and. 89 385 82 088 Eiendeler i alt 853 570 817 007 Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld -46 910-39 827.- herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser -378 673-352 865 Annen langsiktig gjeld -309 860-299 631 Gjeld i alt -735 443-692 323 Bokført egenkapital -118 127-124 684.- herav fond -34 885-25 359 likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet 0 2 054 regnskapsmessig mindreforbruk -6 421-12 126 Gjeld og egenkap. i alt -853 570-817 007 Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2016 økt. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og langsiktig gjeld på passivasiden. På aktivasiden har både omløpsmidler og anleggsmidler vokst. Langsiktig lånegjeld pr 31.12 Del I - Økonomisk statusbeskrivelse forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån og veier og anlegg (omsorgsbygg). Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 155,4 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften er pr. 31.12.2016 på omlag 154,5 mill. kr (blå strek), økende til omkring 208,1 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for 2017-2020. Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene 2016 2015 2014 2013 Netto lånegjeld 84,7 % 88,2 % 97,0 % 100,2 % Netto lånegjeld (dr.b.) 56,9 % 59,4 % 65,4 % 71,6 % Disp. fond 5,0 % 1,4 % 3,5 % 3,9 % Akk. resultat 2,4 % 4,7 % 0,0 % 0,0 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra 31.12.15 til 31.12.16 med 3,5 prosentpoeng til 84,7 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 2,5 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlåns-ordningen. Sammenligning av den totale gjelds-belastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Mill. kr 350 300 250 200 150 100 50 0 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 309,9 mill. kr (rød strek) inkl. 79,9 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 10,3 mill. kr. Store investeringer gjorde at gjelda ble doblet i perioden fra 2005 til 2011, men har de senere år vært stabil. Lånegjelda vil øke kraftig i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 391,7 mill. kr ved utgangen av 2020, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/- År Fond pr 31.12 Disp. fond Akk. res. 35 30 25 Mill. 20 kr 15 10 5 0 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 År 8
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 34,9 mill. kr. Dette er en økning på 9,5 mill. kr. i forhold til 2015. En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) og resultat for 2016 utgjorde ved utgangen av året 7,3 % av driftsinntektene eller 20,0 mill. kr. Integreringstilskuddet utgjorde netto 12,2 mill. kr. i 2016. Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integrerings-tilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Tidspunkt for utbetaling av tilskuddene sammenfaller ikke med perioden vi pådrar oss tilhørende utgifter til integreringsarbeidet. Derfor er det viktig å ha oversikt over svingningene slik at en ikke bruker opp de utbetalte tilskuddene i et budsjettår når en vet at kostnadene vil komme de påfølgende år. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt. 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Renteutgifter 6 404 7 279 3 348 3 245 4 515 7 422 10 853 5 973 6 770 8 366 9 581 9 256 8 869 8 311 7 359 - Renteinntekter -3 632-2 932-1 456-1 303-1 970-3 430-4 556-2 626-2 618-3 801-2 941-2 475-2 380-2 415-2 537 = Netto renteutg. 2 772 4 347 1 892 1 942 2 545 3 992 6 297 3 347 4 152 4 565 6 640 6 781 6 489 5 896 4 822 Avdrag lån 6 866 9 594 8 660 5 667 6 307 6 651 7 193 7 666 9 061 10 215 11 003 11 003 10 566 10 786 9 773 Netto finansutg. 9 638 13 941 10 552 7 609 8 852 10 643 13 490 11 013 13 213 14 780 17 643 17 784 17 055 16 682 14 595 Brutto finansutgifter Renteutgiftene ble redusert med 0,9 mill. kr til 7,4 mill. kr i 2016. Reduksjonen følger av et noe lavere rentenivå, utsatt låneopptak samt utløp av fastrenteavtale.. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått 9 16 15 14 13 12 11 10 09 08 07 06 05 04 03 02 Renteutg. Avdr. lån 0 2 4 6 8 10 12 ut. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, aksepabelt lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 42,49 % og andelen innlån til flytende rente 57,51 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 0,87 år. Netto finansutgifter Mill. kr 18 15 12 9 Nto. gjeldsavdr. 6 Nto. 3 renteutg. 0 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 År Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,15 %, mens effektiv rente for året ble 2,41 %. Renteinntektene utgjorde siste året 2,5 mill. kr som er 0,1 mill kr mer enn i 2015. Selv om referanserenten (NIBOR)
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse for våre bankinnskudd i 2016 var synkende, ble avkastningen lik forrige år grunnet gjennomgående høyere beholdning i bank gjennom året. Gjeldsavdragene i 2016 er 1,0 mill. kr. mindre enn 2015 og ble 9,8 mill. kr. et for 2017 viser at det vil reduseres til 9,45 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 10,8 mill. kr. i 2020. Av samlede finansutgifter på 17,1 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 8,8 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gå noe ned i 2017 og 2018 for så å øke til 10,0 mill. kr. i 2020. Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden 2008-2011. Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt vesentlige driftsbelastende investeringer slik at den driftsbelastende gjelda vil øke da låneavdragene overstiger nye låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene 2016 2015 2014 2013 Netto driftsres. 2,6 % 3,3 % 0,3 % -0,5 % Brutto driftsres. 8,0 % 10,0 % 7,3 % 7,0 % Renter- og avdrag 5,4 % 6,7 % 7,0 % 7,4 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -67,2 % -67,4 % -95,9 % -106,6 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2016 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 6.421 kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2016 på 2,6 %, en reduksjon på 0,7 %-poeng fra 2015. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2016 på 8,0 % som er en nedgang fra 2015 (2,0 prosentpoeng). Nedgangen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var større enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2016 var andelen 5,4 % som er en bedring på 1,3 prosentpoeng fra 2015. Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for de to siste årene, 2015 og 2016, både resultatene og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som har hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Likviditet Likvidet i % driftsinntektene 2016 2015 2014 2013 Arb.kap.dr.del 9,4 % 7,4 % 5,1 % 5,5 % 25 20 15 10 5 0 Arbeidskapitalens driftsdel i % 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 9,4 % av korrigerte driftsinntekter pr 31.12.16. Dette er en bedring på 2,0 prosentpoeng fra 2015. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2014 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel ble redusert med ca. 9,0 mill. kr til rundt 12,5 mill.kr. I 2015 og 2016 er den økt med 13,1 mill. kr. til 25,6 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 15,7 mill. kr. For å møte det framtidige investeringsbehovet i omsorgsbygg. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til 10
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Det er da meget gledelig at tallene for de to siste årene, 2015 og 2016, både resultatene og nøkkeltallene viser at den foretatte omstrukturering av tjenestetilbudet og fokuset på løpende økonomistyring er tiltak som har hjulpet til med å snu den negative økonomiske utviklingen. Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 2,6 % og et korrigert brutto driftsresultat på 8,0 %. Drifts-regnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 6.421.343,54. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 10,0 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,2 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2015 er netto reduksjon på 2,5 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2016 var folketallet pr. 1.7.2015. Vi var da 2539 personer. 1.7. 2016 var vi 2518, som er grunnlaget for innbygger-tilskuddet i 2017. Det er utfordrende med reduksjon i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker vel så mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet i tillegg av redusert innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste år har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011 gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det i liten grad lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil reduseres gradvis da avdragene er større enn låneopptakene. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av 2013-2016 og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. Den økonomiske utviklingen så langt i 2017 Gjennom økonomiplanen for perioden 2017 2020 og budsjettet for 2017 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. et for 2017 inneholdt noe høyere ressurstilgang til sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur. Sektor kommunal utvikling fikk økt sin nettoramme som et resultat av inntektsbortfall på utleie, nye oppgaver og spesielle enkeltvise driftstiltak, spesielt rettet mot vedlikehold av eiendomsmassen. Det ble i budsjettmøtet i desember vedtatt å utvide eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer og boliger og hytter fra og med 2017. For 2017 er det beregnet konsesjonskraftinntekter og eiendomsskatt på til sammen ca 23,2 mill. kr. Disse midlene går inn i driftsbudsjettet og finansierer et høyere aktivitetsnivå enn kommunen ellers kunne ha hatt. Vi vet nå at inntektene på eiendomsskatt vil bli ca. 1,3 mill kr lavere enn budsjettert, dette må det finnes dekning for i år. Tilpasningen av driftsnivået som er gjort de senere årene og vedtaket om utvidelse av eiendomsskatt har ført til at vi er i ferd med å gjenvinne vår økonomiske handlefrihet. Det er i budsjettet for 2017 frigjort driftsmidler slik at vi er i posisjon til å avsette fondsmidler til egenkapital til fremtidige påkrevde, større investeringer. En større andel av konsesjonskrafta selges nå til fastpris enn tidligere. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært gunstige og markedet forventer fortsatt greie priser i store deler av 2017, slik at budsjettmålet for inneværende år for konsesjons-kraftinntektene vil oppnås og vel så det. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende høye priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettogevinsten blir marginal. Selv om kommunen leverer et godt resultat ett enkelt regnskapsår, endrer det lite på den langsiktige utviklingen vi har i våre økonomiske rammebetingelser. Det gode resultatet for 2016 skyldes i stor grad sammenfallende heldige omstendigheter og gir ikke et reelt bilde av vår langsiktige økonomiske status. Ingen av forutsetningene som lå til grunn i gjeldende økonomiplan er endret til det bedre, snarere tvert om. Vi ser at innbyggertallet er redusert, noe vi vet vil gi utslag i rammeoverføringene. Den nylige beskjeden om nedlegging av Nustadbo mottak vil gi oss utfordringer vi i skrivende stund ikke vet det økonomiske omfanget av. Det vil fortsatt være nødvendig å tilpasse driftsnivået for i årene framover for å få en sunn kommuneøkonom. 11
Del I - Økonomisk statusbeskrivelse Sist avlagte tertialrapport pr. 31.8.2017 konkluderte med at sektorene antydningsvis kommer ut med et merforbruk på mellom 2,2 3,0 mill. kr. Dette motvirkes av innsparinger på finansområdet m.m. slik at totalt vil kommunen komme ut i regnskapsmessig balanse i forhold til budsjett. 12
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Del II - Konsekvensjustert budsjett For å få en bedre oversikt over den økonomiske handlefriheten for økonomiplanperioden skal det utarbeides en konsekvensjustert budsjettoversikt. Med utgangspunkt i inneværende års budsjett skal en se på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet uten at det settes i gang nye driftstiltak og nye investeringer. I konsekvensjustert budsjett for årene 2018-2021 sier handlingsrommet noe om hvilke muligheter kommunen har til å påta seg nye driftsutgifter/investeringer, dvs. om kommunen har økonomisk handlefrihet eller ikke. 2. Statsbudsjettet kommunal- og moderniseringsdepartementet Hovedmål og prioriteringer Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag til kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2018: 2.1 Innledning Regjeringen vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt ut åtte satsingsområder, og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse: Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at sterkere kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet. En enklere hverdag for folk flest. Regjeringen vil fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil regjeingen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter. I tillegg har departementet gjennom boligpolitikken ansvar for viktige områder knyttet til satsingsområdet Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Målet er at alle skal ha et trygt og godt sted å bo. Departementet arbeider både med disse og øvrige ansvarsområder for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. 2.2 Prioriteringer i budsjettet for 2018 Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Levende lokaldemokrati. En enklere hverdag for folk flest. Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. For å bidra til et levende lokaldemokrati og styrke det kommunale velferdstilbudet, legger regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. 13
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner. Realveksten i frie inntekter anslås til knapt 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå for 2017 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2017. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med knapt 3,6 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner med tidlig innsats i barnehage og skole og 200 mill. kroner med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene. Regjeringen fortsetter arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Målet er en enklere hverdag for folk flest. Digitalisering av offentlige tjenester og arbeidsprosesser skal sørge for at ansatte i staten jobber enklere og mer effektivt, og at innbyggere og næringsliv får gode og enkle tjenester. Regjeringen foreslår 588 mill. kroner til nye statlige IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. For å øke digitaliseringstempoet foreslår regjeringen blant annet 120 mill. kroner til utvikling av ny digitalisert skattemelding og 121 mill. kroner til medfinansieringsordningen for lønnsomme digitaliseringsprosjekter. Det foreslås også 13 mill. kroner for å heldigitalisere den offentlige anskaffelsesprosessen, slik at det blir enklere og mer attraktivt for næringslivet å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. I 2017 har kommunesektoren fått 25 mill. kroner til kommunale IKT-prosjekter. I 2018 tas det sikte på å tildele ytterligere 100 mill. kroner. Regjeringen viderefører arbeidet med forenkling og digitalisering av plan- og byggesaksprosessene, samt arbeidet med å utvikle hensiktsmessige IKT-verktøy og digitale søknads- og saksbehandlingssystemer for byggesaker. Moderniseringen av Husbankens IKT-systemer (SIKT) fortsetter med en bevilgning på om lag 30 mill. kroner i 2018. E-søknad for grunnlån skal ferdigstilles, og det skal utvikles et nytt forvaltningssystem for lån og tilskudd. Utviklingen av en nasjonal detaljert høydemodell for hele landet videreføres med en samlet statlig innsats på om lag 60 mill. kroner i 2018. Den skal gi bedre beslutningsgrunnlag for blant annet klimatilpasning, beredskap, ras og flomsikring, naturressursforvaltning og sikrere boligbygging, og vil også gi besparelser knyttet til planarbeid og infrastrukturutbygging. For å bidra til økt kvalitet på det offentlige datagrunnlaget, foreslås det også en økning på 15 mill. kroner for å videreutvikle matrikkelen. Overgangen fra papirbasert til digital post fra det offentlige vil være forenklende for innbyggerne og næringslivet, og gi besparelser for statlige virksomheter. Regjeringen foreslår å realisere deler av gevinstene gjennom å redusere budsjettene for statlige virksomheter med om lag 50 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på knapt 200 mill. kroner i 2017. Dette gir rom for andre, prioriterte satsinger. Byggeaktiviteten i statlige byggeprosjekter opprettholdes på et høyt nivå også i 2018. De to store byggeprosjektene Campus Ås og nytt nasjonalmuseum på Vestbanen foreslås videreført med en samlet bevilgning på om lag 3,2 mrd. kroner. Videre foreslås oppstart av nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo. Regjeringen vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet ved å legge til rette for at vanskeligstilte skal få hjelp til å skaffe seg og bli boende i en egnet bolig. Regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonen for uførereformen i bostøtten også i 2018. Samarbeidet med kommunene om områderettet innsats i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer, styrkes. Samlet øker den statlige innsatsen med knapt 40 mill. kroner. Regjeringen foreslår en låneramme for Husbanken på 17 mrd. kroner i 2018. Dette er en reduksjon på 1 mrd. kroner, som gjenspeiler at det har vært lavere etterspørsel etter lån de senere år. 14
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Samlet foreslår regjeringen å bevilge 41 mrd. kroner under politikkområder som enten er begrunnet i regional- og distriktspolitiske mål eller som har stor betydning for regional utvikling. Dette er en vekst på 0,2 pst. fra 2017. Regjeringen fortsetter å vri den distriktspolitiske innsatsen i retning av generelle virkemidler. Programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk foreslås redusert med vel 300 mill. kroner i 2018. Dette gir rom for økte bevilgninger til samferdsel, kompetanse og innovasjon som vil bidra til å styrke vekstkraften i hele landet. 2.3 Levende lokaldemokrati Regjeringen vil spre makt, og bygge samfunnet nedenfra. Kommuner og lokalsamfunn skal få mer rom for å styre saker som angår dem selv, og deres samfunnsutvikling. Sterkere kommuner med flere oppgaver Regjeringen har gjennomført en kommunereform som gir større og sterkere velferdskommuner som er rustet for å utvikle sine lokalsamfunn og levere gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Stortinget har behandlet Prop. 96 S (2016 2017) Endringer i kommunestrukturen, jf. Innst. 386 S (2016 2017), hvor 111 kommuner ble vedtatt slått sammen til 43 nye kommuner. Totalt i kommunereformen er 121 kommuner vedtatt slått sammen til 47 nye kommuner. Dette vil gi 354 kommuner 1. januar 2020. Nesten en tredjedel av innbyggerne i Norge vil få en ny kommune gjennom reformen. Flere oppgaver til kommunene gir økt makt og myndighet og dermed økt lokalt selvstyre. Stortinget har behandlet Prop. 91 L (2016 2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport og gjort vedtak i samsvar med forslagene. Nye oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helthetlig og sammenhengende tjenestetilbud til innbyggerne, samtidig som det bidrar til å flytte makt fra staten til lokalsamfunnene, og dermed også skape større interesse for lokalpolitikken. Med kommunereformen har regjeringen lagt et grunnlag for sterkere velferdskommuner hvor kommunene har stort ansvar og stort handlingsrom. Det er likevel gjenstående utfordringer knyttet til kommunestrukturen. Fortsatt er det en heterogen kommunestruktur med små og sårbare kommuner og uhensiktsmessige grenser særlig rundt flere av våre storbyer. Regjeringen ønsker å opprettholde den norske tradisjonen med sterke velferdskommuner med stort og reelt lokalt selvstyre, og mener at dette forutsetter endringer i kommunestrukturen også framover. Regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget er enige om at kommunereformen skal fortsette. I Kommuneproposisjonen 2019, som legges fram våren 2018, vil derfor regjeringen komme nærmere tilbake til hvordan det videre arbeidet med endringer i kommunestrukturen kan legges opp. Gjennom å forenkle og effektivisere plan- og byggesaksprosesser har regjeringen lagt til rette for økt lokalt selvstyre. I innsigelser til kommunale planer behandlet i departementet har kommunene fått helt eller delvis medhold i om lag åtte av ti saker i denne regjeringsperioden, mot fire av ti saker under Stoltenberg II (2005 2013). Fylkesmannen er bedt om å legge økt vekt på kommunalt selvstyre i plansaker. Innsigelser skal begrenses til saker av nasjonal eller viktig regional karakter der dialog ikke har ført fram. Fylkesmannen i tolv fylker inngår i en forsøksordning der de samordner og kan avskjære statlige innsigelser til kommunale planer. Departementet vil høsten 2017 vurdere videre oppfølging av samordningsforsøket. Regionreform Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som møter framtidens utfordringer, og der de ulike delene fungerer godt sammen. I forbindelse med behandlingen av Prop. 95 S (2013 2014) Kommuneproposisjonen 2015, der departementet la fram rammene for kommunereformen, tok Stortinget initiativ til en regionreform for å få en fylkesinndeling bedre i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Stortinget har behandlet Prop. 84 S (2016 2017) Ny inndeling av regio- 15
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt nalt folkevalt nivå og fattet vedtak i samsvar med Innst. 385 S (2016 2017). Stortingets vedtak innebærer at det i 2020 vil være en ny fylkesinndeling med elleve fylker inkludert Oslo. Fylkesinndelingen vil da være bedre tilpasset de samfunnsutfordringene vi står overfor og legge til rette for en styrket samfunnsutviklerrolle for fylkeskommunene. Fylkeskommunene vil få nye oppgaver innen sentrale deler av samfunnsutviklingen. Den regionale planleggingen er et viktig virkemiddel for å fylle samfunnsutviklerrollen. Det skal legges til rette for at denne rollen styrkes gjennom bedre dialog i arbeidet med regionale planstrategier, mer forpliktende regional planlegging og regionale avklaringer som grunnlag for statlig planlegging. Regjeringen vil utrede ulike løsninger som kan bidra til et mer effektivt arbeid med areal og transport i hovedstadsregionen. Dette skal involvere de store kommunene rundt Oslo i større grad enn i dag. Regjeringen har også satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere ytterligere oppgaveoverføring til de nye fylkeskommunene. Bærekraftige byer og sterke distrikter Meld. St. 18 (2016 2017) Berekraftige byar og sterke distrikt ble behandlet i Stortinget våren 2017. Hovedbudskapet i meldingen var at bærekraftige byer og sterke distrikter kan og bør dra nytte av hverandre. Regjeringen vil sikre sterke distrikter og levende lokalsamfunn i hele landet. Regjeringens brede satsing på samferdsel, forskning, innovasjon og vekstfremmende skattelettelser er noen av de viktigste tiltakene for å bidra til vekst og utvikling i både byer og distrikter. Stortingets anmodningsvedtak nr. 709 og 710 av 29. mai 2017 er omtalt nærmere under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata. I meldingen la regjeringen til grunn at det vil bli økende konkurranse om arbeidskraft mellom både næringer og regioner framover, sammen med et økende trykk på effektivisering i arbeidslivet gjennom automatisering og bruk av IKT. Regjeringen vil derfor bidra til utvikling av langsiktig omstillingsevne for et konkurransedyktig næringsliv i alle deler av landet, gjennom styrket satsing på blant annet samferdsel, forskning, utvikling og innovasjon, vekstfremmende skatteletter og regionale strategier for vekst og tilgang på kompetanse. Regjeringen vil føre en aktiv lokaliseringspolitikk for statlige virksomheter, og la fram en egen plan for dette arbeidet sammen med stortingsmeldingen om byer og distrikter. Målet er en mer balansert fordeling av statlige virksomheter som kan bidra til utvikling av sterkere arbeidsmarkeder i hele landet. Planen redegjør for konkrete nyetableringer og omlokalisering av virksomheter som bidrar til dette. Som et ledd i planen er så langt over 700 arbeidsplasser vedtatt lokalisert eller nyetablert utenfor Oslo. I perioden 2009 2013 ble om lag 240 statlige arbeidsplasser lokalisert utenfor Oslo. Små lokale markeder og lange avstander, færre næringsaktører og mangel på finansinstitusjoner og kompetansemiljø gjør omstilling i mindre arbeidsmarkeder særlig utfordrende. Regjeringen viderefører ekstrainnsatser for å styrke grunnlaget for næringsvirksomhet og kommunene sin rolle som samfunnsutvikler i slike områder, i tråd med strategiene i meldingen. I meldingen vektla regjeringen videre behovet for en bærekraftig arealbruk og transportsystemer som medvirker til økonomisk aktivitet, sikrer klima- og miljøhensyn og fremmer sosial integrasjon. Bedre arealbruk og miljøvennlig transport ble også trukket fram som sentrale elementer i det grønne skiftet i byene. Her vil byvekstavtalene være et viktig virkemiddel i oppfølgingen. Regjeringen er opptatt av å medvirke til gode og inkluderende lokalsamfunn. I meldingen la regjeringen vekt på hvordan staten kan støtte opp om kommunenes ansvar for utforming av fysiske omgivelser i byer og tettsteder. Det handler om gode offentlige rom og møteplasser, grønne områder og korridorer som åpner for rekreasjon, fysisk aktivitet og naturopplevelser, bruk av kulturarven som ressurs og midlertidig bruk av tomme lokaler. Områdesatsinger er et viktig tiltak for å bidra til inkludering og likeverdige levekår i utsatte byområder. Regjeringen vil derfor fortsette å støtte dette samarbeidet med kommunene. 16
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i arbeidet med å utvikle attraktive, bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder Befolkningsvekst, arealkonflikter, press på infrastruktur og klimautfordringer krever en samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging på tvers av kommunale grenser. Departementet har i 2016 og 2017 hatt dialog med kommunene og fylkeskommunene i de fire største byområdene om byutviklingsavtaler. Byutviklingsavtalene ivaretar arealdimensjonen i bymiljøavtalene. Bymiljøavtalene følger opp målet fra klimaforliket om at vekst i persontransport i byområder skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. I tillegg skal løsningene som velges bidra til bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil. Det er besluttet at bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler skal samordnes til en felles byvekstavtale. I en overgangsfase vil avtaleformene overlappe hverandre. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en tilskuddsordning rettet inn mot kommunenes og fylkeskommunenes arbeid med arealtiltak i disse avtalene. For 2018 foreslås det en bevilgning på 20,1 mill. kroner, jf. kap. 590, post 61 Byutviklings- og byvekstavtaler. Tilskuddsordningen supplerer bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett til bymiljøavtaler, byvekstavtaler og Belønningsordningen der det for 2018 er foreslått om lag 2,5 mrd. kroner. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Samferdselsdepartementet under kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveiinvesteringer og kap. 1330 Særskilte transporttiltak, post 61 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport mv. i byområdene, post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter og post 64 Belønningsmidler til bymiljøavtaler. For Oslo og Akershus er det inngått en bymiljøavtale og en byutviklingsavtale. Byvekstavtaler er inngått for Bergen og Nord-Jæren. Disse avtalene ivaretar både transportsiden og arealdimensjonen. For Trondheim er arealforpliktelsene ivaretatt gjennom den inngåtte bymiljøavtalen, og disse vil konkretiseres nærmere ved reforhandling av avtalen til en byvekstavtale. Bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler vil bli samlet i byvekstavtaler for hver enkelt byregion. Reforhandling av de inngåtte avtalene vil kunne skje i 2018. Formålet med byutviklingsavtalene og arealdimensjonen i byvekstavtalene er å sikre en effektiv og forutsigbar oppfølging av regionale og interkommunale areal- og transportplaner. Det skal sikres et forpliktende samarbeid om utvikling av kollektivknutepunkter med høy arealutnyttelse, samtidig som by- og bokvaliteten ivaretas. Det er viktig at staten følger opp sin lokaliseringspolitikk aktivt og tydelig i storbyområdene hvor den inngår byutviklings- og byvekstavtaler. Staten forplikter seg til å legge statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging til grunn for lokalisering av statlige virksomheter. Avtalene skal sørge for en arealbruk som bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange. I Nasjonal transportplan 2018 2029 framgår det at staten vil legge til rette for at forhandlinger om byvekstavtaler med Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Nedre Glomma-regionen, Grenland og Tromsø kan komme raskt i gang. For disse øvrige fem byområdene vil innføring av byvekstavtaler skje på bakgrunn av erfaringene fra inngåelse av avtalene med de fire største byområdene. 2.4 En enklere hverdag for folk flest Fornye, forenkle og forbedre I årene framover må det norske samfunnet gjennom en betydelig omstilling for å møte utfordringene med fallende oljeinntekter, færre yrkesaktive bak hver pensjonist og behovet for et grønt skifte. Offentlig forvaltning må være omstillingsdyktig og bruke ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov. Siden den tiltrådte, har regjeringen arbeidet med konkrete tiltak for å øke kvaliteten på styring og ledelse i offentlig sektor, gjøre forvaltningen mer brukerorientert og legge til rette for en mer effektiv bruk av ny teknologi. Sammen med viktige strukturreformer skal dette omstillingsarbeidet gi effektivitet og gjennomføringskraft i offentlig sektor. 17
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt I stortingsperioden 2013 2017 har regjeringens satsingsområde En enklere hverdag for folk flest vært fellesnevner for en rekke tiltak for å fornye, forenkle og forbedre forvaltningen. En rekke 18 Prop. 1 S 2017 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet forenklinger i lover, forskrifter og annet regelverk er gjennomført. En viktig del av forenklingsarbeidet er å fjerne tidstyver og sørge for at forvaltningen bruker et tydelig og forståelig språk. Effektivisering og fornyelse av offentlig sektor stimuleres ved bruk av innovativ metodikk og innovative anskaffelser. Nedenfor gjøres det rede for noen av departementets konkrete tiltak for å fremme denne utviklingen. I tillegg vil det være satsinger og tiltak på andre departementers områder som er sentrale for dette. Offentlig forvaltning skal jobbe kontinuerlig med fornying og innovasjon Arbeidet med å fjerne tidstyver i statlig forvaltning leder over til et arbeid for kontinuerlig fornying og innovasjon i offentlig sektor. Tidstyvprosjektet har gitt ledere og ansatte større legitimitet til å arbeide med forenkling og forbedring, og det har bidratt til økt faglig samarbeid og bedre koordinert arbeid i forvaltningen. Tidstyvprosjektet har skapt et godt grunnlag for fortsatt forbedringsarbeid. I et samfunn i rask endring blir det stadig viktigere at forvaltningen har høy bevissthet om hvordan prosesser og tjenester kan forbedres. Staten og kommunesektoren samarbeider i 2017 om å fjerne tidstyver i kommunesektoren. Resultatene av dette samarbeidet vil vurderes tidlig i 2018. Designmetodikk er særlig interessant for å utvikle løsninger som er tilpasset brukernes behov. Eksempelvis har Ullevål sykehus ved bruk av tjenestedesign redusert ventetiden for utredning av brystkreft med 90 pst. I design- og tidstyvprosjektet «Hjelp meg, det haster! Veien inn til behandling for alvorlig psykisk syke», satte Oslo Universitetssykehus (OUS) alvorlig psykisk syke i sentrum. Pasienter, pårørende og fastleger kan nå, helt uten ventetid, få snakke med en spesialist når de mistenker alvorlig psykisk sykdom. En felles telefontjeneste, betjent av spesialist, sørger for en vei inn og rask vei til rett behandling. Tidspunkt for konsultasjon gis innen 48 timer og konsultasjon gis innen 14 dager. Dette kan bedre prognosene for alvorlig psykisk syke, og redusere de betydelige samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med slik sykdom. Prosjektet ble støttet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Design og arkitektur Norge (DO- GA). Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har i 2016 og 2017 gitt støtte til prosjekter i statlige virksomheter som bruker tjenestedesign som metode til å oppnå mer effektive og brukervennlige tjenester. Ordningen foreslås videreført og styrket i 2018, jf. omtale under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk. Departementet har lansert et inspirasjonshefte for kommuner og statlige virksomheter om hvordan offentlig sektor kan samarbeide mer med sosiale entreprenører. Erfaring viser at slikt samarbeid øker innovasjonskraften også i det offentlige, og samarbeidet har potensial i seg til å forbedre tjenestene, ikke minst på tvers av sektorene. Et klart og brukertilpasset språk er en viktig forutsetning for at forvaltningens brukere forstår sine rettigheter og plikter, og for at digitale tjenester blir tatt i bruk. Vegvesenets revisjon av purrebrevet «Har du glemt EU-kontrollen?» førte til 40 pst. færre henvendelser om EU-kontroll. Omskriving av brevet til klart og tydelig språk har dermed spart Vegvesenet for vesentlig tid og penger. Departementet har i årene 2014 2016 via Difi blant annet delt ut 1 mill. kroner i støtte til tekstrevisjon til 19 statlige virksomheter. I tillegg er det gjennomført flere kompetansebyggende tiltak og tiltak knyttet til klart lovspråk. Det er også gitt støtte til klarspråkarbeidet i kommunene i 2015, 2016 og 2017. Program for bedre styring og ledelse i staten Regjeringens program for bedre styring og ledelse i staten ble etablert i 2014. Programmet har iverksatt flere tiltak innenfor fem områder: ledelse, styring, samordning, IKT og beslutningsgrunnlag. Tiltakene skal hver for seg og i sum bidra til bedre resultatorientering og gjennomføringskraft i statsforvaltningen. Hovedmålgruppen for programmet er toppledere i departementene og underliggende statlige virksomheter. Programmet avsluttes i 2017, men flere av tiltakene vil videreføres i 2018 for å få mest mulig effekt av 18
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt programmet også etter programperioden. Se nærmere omtale under programkategori 13.40 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk. Bedre bruk av arbeidskraft ny statlig arbeidsgiverstrategi Statens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at virksomhetene rekrutterer, utvikler og beholder kompetente medarbeidere slik at staten kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. En hovedstrategi er å gi virksomhetene økt innflytelse på utformingen og gjennomføringen av arbeidsgiverpolitikken. For å oppnå dette har departementet våren 2017 opprettet statens arbeidsgiverråd, med 15 virksomhetsledere som medlemmer. Departementet vil legge til rette for støtte og rådgivning til virksomhetene, særlig knyttet til omstilling. En ny digital, statlig arbeidsgiverportal planlegges etablert i januar 2018. Ny lov om statens ansatte trådte i kraft 1. juli 2017. Adgangen til midlertidige ansettelser i staten er strammet inn, og loven er forenklet og modernisert. Tilliten til forvaltningen ivaretas blant annet gjennom at rekruttering av statens ansatte skjer etter åpen konkurranse og en etterprøvbar prosess. Den nye loven vil også legge til rette for gode prosesser ved de omstillingene som gjennomføres i forvaltningen. Tariffoppgjøret 2016 markerte starten på arbeidet med å modernisere lønns- og forhandlingssystemet i staten. En betydelig andel av lønnspotten er satt av til lokale forhandlinger, slik at lokale parter har mulighet for å rekruttere, utvikle og beholde gode medarbeidere. Dette arbeidet ble videreført i 2017. I de to hovedtariffavtalene er det avtalt at arbeidet med å videreutvikle lønns- og forhandlingssystemet i staten skal fortsette. Departementet har iverksatt flere tiltak for å utvikle godt lederskap i staten, blant annet gjennom lederplakaten, revidert lederlønnssystem og Difis arbeid med gjennomføring og utvikling av kompetansetiltak for ledere og ledergrupper. «På nett med læring» er en fireårig satsing for å etablere et felles digitalt læringstilbud og stimulere til kunnskapsdeling og gjenbruk i staten. Satsingen omfatter nå mer enn 20 kurs som er tilgjengelig på en felles digital læringsplattform (laeringsplattformen.difi.no/). Ny fylkesmannsstruktur I sammenheng med den pågående kommune- og regionreformen har regjeringen også gjennomgått fylkesmannsembetenes struktur. Agderembetene er slått sammen med virkning fra 1. januar 2016, og embetene i Trøndelag er vedtatt sammenslått med virkning fra 1. januar 2018. Ytterligere fem sammenslåinger av fylkesmannsembeter ble besluttet våren 2017 med virkning fra 1. januar 2019. Se nærmere omtale under programkategori 13.25 Fylkesmannsembetene. Det vil etter dette være ti fylkesmannsembeter, og den geografiske inndelingen sammenfaller i stor grad med landets fylkeskommuner. Ny struktur vil effektivisere arbeidet i embetene, styrke kompetansen og gi bedre tjenester. Etablering av Fylkesmannens fellesadministrasjon Regjeringen har besluttet at det etableres en ny enhet, Fylkesmennenes fellesadministrasjon (FMFA), med virkning fra 1. januar 2019. FMFA vil få ansvar for styrings-, drifts- og utviklingsoppgaver innen det administrative området. Organisasjonen vil ha hovedsete i Arendal, mens storparten av medarbeiderne vil ha kontorplass ved embetene rundt i landet som i dag. Etablering av FMFA innebærer å samle og styrke kompetansemiljøer og tydeliggjøre styringslinjer og ansvar innen det administrative området. Målet er kostnadseffektive administrative tjenester for embetene til riktig kvalitet, økt fokus på fornying og forenkling, og redusert sårbarhet innen det administrative området. Nytt rammeverk for styring av fylkesmannen Rammeverket ble innført med virkning fra og med budsjettåret 2016. Tiltaket gir økt oppmerksomhet om mål- og resultatstyring og fører til mindre aktivitetsstyring. Styringssignaler til embetene er fra 2016 samlet i ett tildelingsbrev og én virksomhets- og økonomiinstruks. Nettportalen for styringsdokumenter til Fylkesmannen (styringsportalen.no) er en digital løsning som ble innført fra 2016. Årsrapporten for 2016 var første gang embetene leverte sine rapporter samlet via Styringsportalen. 19
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Styrking av fylkesmannens digitale tjenester Sommeren 2017 offentliggjorde departementet den nye IKT-strategien for fylkesmennene, hvor formålet er å skape sikrere og mer effektive tjenester for embetene og å øke brukerkompetansen og digitaliseringsnivået. Strategien gjelder for perioden 2017 2022 og identifiserer tidsløp, ansvar og ressursbehov for konkrete aktiviteter. Det legges opp til større grad av felles rutiner og avtaler, likere arbeidsprosesser og forbedret internkontroll i tilknytning til sikkerhet for IKT-tjenestene. Tettere oppfølging i store statlige byggeprosjekter Departementet har etablert et nytt system for å styrke kostnadsstyringen i prosjektenes tidligfase. En revidert Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor ble fastsatt ved kongelig resolusjon 13. januar 2017. Etter konseptvalg skal det nå gjennomføres en avklaringsfase, hvor man skal avklare ambisjons- og kostnadsnivå samt øvrige kritiske faktorer og komme fram til et kostnadsestimat, med angitt usikkerhet, som grunnlag for kostnadsstyrt prosjektutvikling. Etter avklaringsfasen er det innført et nytt beslutningspunkt, kalt oppstart forprosjekt (OFP), der det skal tas stilling til om man skal gå videre med prosjektet eller ikke. For prosjekter med antatt investeringskostnad over 750 mill. kroner er det regjeringen som tar stilling til dette. I den påfølgende forprosjektfasen er det krav om å føre endringslogg med kostnadsberegning av vesentlige endringer. Eventuelle senere forslag til større endringer skal legges fram for regjeringen. Prosjekter mellom 300 og 750 mill. kroner forelegges Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den nye modellen skal gi sterkere kostnadsstyring i forprosjektfasen, samtidig som fagdepartementenes ansvar som oppdragsgivere for prosjektene er tydeliggjort. Database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler Departementet arbeider med å utvikle en database med nøkkeltall over statlige eiendommer og leide lokaler. Formålet er å skaffe til veie en helhetlig oversikt for å sikre mer effektiv arealbruk. Erfaringer fra Storbritannia viser at slike oversikter øker bevisstheten om leieutgifter. Over en femårsperiode ble kostnader til lokaler i Storbritannia redusert med 15 pst., mens arealene ble redusert med om lag 28 pst. Dersom arealet staten leier kan reduseres med én prosent, kan statens utgifter til lokaler årlig reduseres med om lag 175 mill. kroner. Databasen skal etter planen være operativ innen utgangen av 2018. Bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet Med utgangspunkt i Strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester i departementsfellesskapet 2016 2020 er det utarbeidet forslag til tiltak. Noen av tiltakene kan gjennomføres raskt, mens andre først er aktuelle ved innflytting i et nytt, samlet regjeringskvartal. Regjeringen har også besluttet at alle departementene, Statsministerens kontor og Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon skal benytte felles IKT-løsning. Oversikt over styrer, råd og utvalg i staten Departementet skal lansere en ny database for styrer, råd og utvalg. Denne vil gi en bedre oppdatert oversikt enn tidligere løsning over hvem som sitter i styrer, råd og utvalg og hvilke slike organer som til enhver tid finnes. Den nye løsningen har gode søkefunksjoner og blir en del av regjeringen.no. Dette vil være til nytte både for forvaltningen og for publikum og media. Etablering av felles innkjøpsavtaler i staten Felles innkjøpsavtaler for statlige virksomheter skal skape enklere og mer effektive innkjøpsprosesser og forventes å gi vesentlige innsparinger for staten. De første samordnede innkjøpsavtalene er utlyst av Statens innkjøpssenter i Difi i 2017. De første avtalene som inngås, for forbruksmateriell og reisebyråtjenester, viser et betydelig innsparingspotensial. Gjennom den første avtalen om forbruksmateriell er det anslått at staten samlet sett kan spare ca. 20 pst. årlig i rene innkjøpskostnader. Det tilsvarer en besparelse på ca. 88 mill. kroner i året. I tillegg kommer sparte transaksjonskostnader i virksomhetene. 20
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Styrking av grønne anskaffelser i staten Difi har i 2017 styrket sitt anskaffelsesfaglige miljø for å drive aktiv rådgivning, utarbeide maler mv. for å bidra til at offentlige anskaffelser ivaretar miljøhensyn. Bedre og mer effektive tjenester i Husbanken Høsten 2016 satte departementet ut en ekstern utredning av Husbankens organisering, oppgaveløsning og departementets styring av etaten. Utredningen ble offentliggjort 1. juni 2017, og gir et innspill til hvordan Husbanken og departementet kan oppnå mer effektiv ressursbruk og økt måloppnåelse. En evaluering av resultater og effekter av de boligsosiale virkemidlene som Husbanken forvalter er også gjennomført. Regjeringen vil legge til rette for at Husbanken i 2018 kan videreutvikle sin organisering og oppgaveløsning for å sikre høy kvalitet og effektiv ressursbruk på det boligpolitiske området. Regjeringen vil også legge til rette for at Husbanken kan videreføre moderniseringen av IKTsystemene sine i 2018. Arbeidet med e-søknad for grunnlån vil fortsette, og det arbeides med modernisering av Husbankens låneforvaltningssystemer og ekstern tilgang til Husbankens statistikkbank. Lettere tilgjengelig oversikt over regelverk og veiledere om plan- og bygningslovgivning Departementet arbeider med å gjøre lover, forskrifter, veiledere og rundskriv som gjelder plan- og bygningslovgivningen i perioden 1965 2017 mer brukervennlig, oversiktlig og lettere tilgjengelig på regjeringen.no, slik at man skal kunne finne og ta i bruk dette materialet samlet fra ett sted. IKT for produktivitet og bedre tjenester Digitalisering handler om å tilby nye og bedre tjenester som er enklere å bruke, og som bidrar til å gjøre offentlig sektor mer effektiv. I april 2016 la regjeringen fram en melding om IKT-politikken, jf. Meld. St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Meldingen beskriver hvordan IKT kan benyttes for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor og understøtte økt verdiskaping. Hovedbudskapet er at Norge må utnytte potensialet for effektivisering og bedre tjenester ved digitalisering og bruk av IKT, noe som igjen skal kunne gi produktivitetsgevinster. Som en del av dette omtaler meldingen prinsipper for utvikling av digitale tjenester og tiltak for bedre utnyttelse av ressurser og samarbeid på tvers i forvaltningen. Arbeidet med målsetningen «kun én gang» er et eksempel på et langsiktig mål som vil kreve innsats over lengre tid. Difi har utarbeidet en strategi som skal bidra til å løse de viktigste tverrgående utfordringene i offentlig sektor. Difi skal i løpet av høsten 2017 iverksette arbeidet med å implementere de høyest prioriterte tiltakene. Det ble bevilget 1,2 mrd. kroner til nye digitaliseringsprosjekter i 2017. Regjeringen har blant annet startet arbeid med nytt saksbehandlingssystem for Brønnøysundregistrene, og utvikling av IKT-løsning og arbeidsprosesser i NAV for brukerdialog og saksbehandling av søknader om foreldrepenger og engangsstønad. Det er blant annet igangsatt arbeid med IKT-modernisering i Utlendingsdirektoratet (UDI), digitalisering av domstolens tjenester og arbeidsprosesser og utvikling av digital fellestjeneste for byggesøknader. Disse tiltakene vil gi mer brukervennlige tjenester, effektivisere arbeidsprosesser, legge til rette for framtidige digitaliseringsinitiativ og styrke sikkerheten i samfunnet. Kommunesektoren har fått 25 mill. kroner i 2017 til å finansiere kommunale IKT-prosjekter. I 2018 tar departementet sikte på å tildele ytterligere 100 mill. kroner til formålet. Det er en forutsetning for støtten at kommunesektoren bidrar med egne midler. Det legges til rette for bedre og enklere prosesser for utveksling av eiendomsinformasjon. Elektronisk tinglysing ble innført i 2017, og har ført til mer effektive prosesser for håndtering av dokumenter knyttet til eiendomsoverdragelser og pantsettelser. Dette gir blant annet mindre tidsbruk og porto for brukerne. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er anslått til 1,3 mrd. kroner, mest i privat sektor. Allerede ved innføring ble saksbehandlingstiden i Kartverket redusert fra fire til to dager. På sikt vil det være mulig å redusere bemanningen til tinglysing i Kartverket med 40 årsverk. For å få digital tilgang til alle vesentlige dokumenter har det vært arbeidet med å digitalisere panteboken. Dette gir bedre og mer tilgjengelige eiendomsdata. Se nærmere omtale under programkategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata. 21
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Forenkling og digitalisering av plan- og byggesaksprosessene skal bidra til økt produktivitet og bedre offentlige tjenester. Det offentlige datagrunnlaget vil bli bedre gjennom videreutvikling av matrikkelen og arbeidet med en nasjonal detaljert høydemodell. I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner. Hvorvidt man lykkes med digitalisering i offentlig sektor må måles i hvilke effekter digitaliseringstiltak gir. Regjeringen har iverksatt flere tiltak for å bedre styringen av statlige digitaliseringsprosjekter og understøtte realiseringen av de forventede gevinstene av prosjektene. Digitaliseringsrådet og medfinansieringsordningen er eksempler på slike tiltak. Digitaliseringsrådet har ved utgangen av august 2017 behandlet 24 prosjekter. I 2017 er 14 prosjekter igangsatt med midler fra medfinansieringsordningen. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. Prosjektet plan- og geodata for selvbetjeningsløsninger i regi av Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for e-helses prosjekt digital innbyggertjenester hjemmebaserte tjenester er eksempler på prosjekter som har fått støtte gjennom medfinansieringsordningen i 2017. Disse skal bidra til framtidige gevinster gjennom effektivisering av arbeidsprosesser og bedre brukertjenester. Gevinstene gjelder primært kommunene. Overgangen fra papirbasert til digital post til innbyggere og næringsliv er et tverrgående tiltak som vil gi besparelser for statlige virksomheter, blant annet i form av reduserte portokostnader. I 2017 ble det vedtatt en samlet budsjettreduksjon på 196,3 mill. kroner på grunn av overgangen til digital post. For å realisere en større del av gevinstene som følger av overgangen til digital post, foreslår regjeringen en ytterligere samlet reduksjon på 49,8 mill. kroner i 2018. Dette gir rom for andre, prioriterte satsinger. Kompetanse er helt sentralt for å lykkes i å utnytte mulighetene ved digitalisering på lang sikt, også i næringslivet. Alle skal ha mulighet til å delta i det digitale samfunnet. Derfor etablerte regjeringen i 2015 et program for økt deltakelse og kompetanse Digidel 2017. Programmet var et samarbeid mellom det offentlige, IKT-næringen og frivillige organisasjoner, og utviklet opplæringsmoduler i digitale verktøy. Kommunal- og moderniseringsdepartementet og KS har blitt enige om jobbe for å videreføre et veiledningstilbud i kommunene. Målet er at det skal være tilbud om veiledning i grunnleggende digital kompetanse i alle kommuner. Det vises her også til tiltak på Kunnskapsdepartementets område, og opptrapping av 500 nye studieplasser i IKT og fortsatt satsing på koding i skolen. Økt satsning på muliggjørende teknologier, herunder IKT, i oppfølgingen av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning er også viktig forutsetning for digitalisering. 588 mill. kroner til nye digitaliseringstiltak i 2018 Regjeringens forslag til satsinger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 vil gjøre det mulig å realisere flere nye IKT- og digitaliseringstiltak. Dette vil bidra til at flere lønnsomme og innovative prosjekter blir gjennomført, slik at digitaliseringstempoet i offentlig sektor økes. Inkludert nye digitaliseringsprosjekter som vil få finansiering gjennom medfinansieringsordningen for lønnsomme IKT-prosjekter i 2018, vil regjeringens budsjettforslag innebære om lag 588 mill. kroner til nye IKT- og digitaliseringstiltak i 2018. Regjeringen foreslår 120 mill. kroner til utvikling av ny digitalisert skattemelding. Næringsdrivende møter i dag om lag 50 ulike skjemaer ved rapportering av grunnlag for skatt på formue og inntekt. Disse skjemaene vil med ny digitalisert skattemelding erstattes av en løsning som ligger tett opp til næringslivets egne regnskapssystemer. Dette vil redusere rapporteringsbyrden for næringslivet og gi betydelige innsparinger i 22
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt privat sektor. Rapportering vil også bli enklere for vanlige lønnstakere og pensjonister og dermed gi gevinster for hele samfunnet. Regjeringen foreslår 13 mill. kroner til digitalisering av offentlige anskaffelser. Tiltaket vil bidra til å effektivisere og forbedre offentlige anskaffelser gjennom å etablere «Program for digitale anskaffelser». Tiltaket vil gi store gevinster for næringslivet i form av mindre dokumenthåndtering og økt gjenbruk. Tiltaket er estimert å gi gevinster på 3,6 mrd. kroner i løpet av programperioden. Regjeringen foreslår 55 mill. kroner til utvikling av ny tjenesteplattform i Altinn. Plattformen vil gi mer forutsigbarhet for offentlige etater som bruker Altinn, mer brukerorientering og økt fleksibilitet til å tilpasse Altinn til brukernes behov. Regjeringen foreslår at bevilgningene til Arkivverket økes med 15 mill. kroner. Av økningen skal 10 mill. kroner benyttes til å gjennomføre tiltak for å sikre avlevering til depot av digitalt skapt arkiv fra offentlige virksomheter. 5 mill. kroner skal benyttes til samarbeid med Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana om langtidslagring og digitalisering av papirarkiv. Regjeringen foreslår 7,2 mill. kroner til etablering av felles integrasjonspunkt for sikker utveksling av brev og dokumenter mellom offentlige etater. I tillegg videreføres allerede vedtatte IKT-satsinger på flere sentrale områder, og en rekke prosjekter blir gjennomført innenfor gjeldende rammer. Dette gjelder blant annet store prosjekter som NAV IKTmodernisering og utvikling av nytt registersystem for Brønnøysundregistrene. Det vises til omtale i de enkelte departementenes fagproposisjoner. Bedre og enklere prosesser for plan- og byggesaker Departementet vil videreføre arbeidet med å legge til rette for enklere og mer effektive plan- og byggesaksprosesser, slik at boliger, infrastruktur og næringsområder kan bygges ut raskere og rimeligere. Med et mer oversiktlig og forutsigbart regelverk, og med klarere og mindre strenge krav, legger departementet også til rette for økt produktivitet i næringen. Bygg21 er et samarbeid mellom bygg- og eiendomsnæringen og statlige myndigheter. Målet for samarbeidet er å legge til rette for at næringen bedre kan løse utfordringer innenfor bærekraft, produktivitet og kostnadsutvikling. Etter forslag fra regjeringen har Stortingetvedtatt endringer i plan- og bygningsloven både i 2014, 2015 og 2017. Blant annet er femårsfristen for bygging etter detaljregulering opphevet og det er innført nye, veiledende saksbehandlingsfrister for innsigelsessaker. Flere viktige effektiviserings- og forenklingstiltak, som i hovedsak omhandler lovens plandel, ble iverksatt 1. juli 2017. Kommunen har fått hjemmel til å stoppe private planinitiativ allerede i oppstartfasen av planarbeidet. Oppstartfasen er blitt mer formalisert for å gi økt forutsigbarhet. Det skal nå føres en mer forpliktende dialog i oppstartmøtet og alle viktige avklaringspunkter skal framgå av referatet. Eventuelle uenighetspunkter mellom forslagsstiller og kommunen kan forslagsstiller kreve at blir forelagt kommunestyret til vurdering. Kommunen kan dermed ta en mer aktiv koordinerende rolle tidlig i planprosessen, blant annet for å avklare motstridende interesser. Planprosessen blir mer strukturert, og partene blir enige om målet tidligere og hvordan man kommer dit. Lovendringene medfører også at flere planendringer kan gjennomføres uten at det er nødvendig med full planbehandling. Reglene for oppheving av reguleringsplaner er også forenklet. Det er tillatt med tidsbegrenset bruksendring av bygg. Reglene for konsekvensutredninger er endret. Det er innført lovpålagt krav om regionalt planforum, og satt krav til enklere og bedre tilgang til opplysninger om infrastruktur i grunnen. Fristen for å behandle søknad om rammetillatelse og søknad om endring av byggetillatelse er klargjort. Samlet sett blir planprosessen mer effektiv og smidigere. Reglene blir enklere, næringen sparer tid på byggesøknader og kommunene kan prioritere ressursene sine annerledes. Regjeringens arbeid med planprosessene har ført til at terskelen for innsigelser er hevet og antall planer møtt med innsigelser har gått ned. Det tas nå større hensyn til lokaldemokratiet. Regjeringen vil høsten 23
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 2017 vurdere videre oppfølging av forsøket hvor fylkesmannen i tolv fylker er gitt myndighet til å samordne og avskjære statlige innsigelser til kommunale planer. Regjeringen har også bedt fylkesmennene og andre innsigelsesmyndigheter om å gi innspill om viktige nasjonale interesser tidlig i planprosessene og legge økt vekt på kommunens vurderinger. Dette skal bidra til å sikre raskere prosesser og redusere konflikter. Regjeringen vil bruke statlig plan på flere prosjekter av nasjonal betydning. Det skal blant annet bidra til effektivisering av store samferdselsprosjekter. Regjeringen har gjennomført flere forenklinger for å gjøre det enklere og raskere å bygge. I 2015 gjorde regjeringen unntak fra søknadsplikt og gebyrer for mindre garasjer, uthus o.l. og innførte nye tidsfrister for saksbehandling i kommunene. I 2015 lempet også regjeringen på tilgjengelighetskravene i byggteknisk forskrift for halvparten av leilighetene med ett eller to rom inntil 50 kvadratmeter. Samme år ble kravene til løfteinnretninger forenklet, og er nå jevnstilt med EUkrav. I 2016 ble energikravene revidert, og de nye kravene gir blant annet økt mulighet til å bruke elektrisitet til oppvarming. Det er også økt fritak fra energikrav for små boliger og fritidsboliger. Overgangsordningen utløp 1. januar 2017. 1. juli 2017 innførte regjeringen en ny og forenklet byggteknisk forskrift (TEK17). Med TEK17 har regjeringen bidratt til å redusere byggekostnadene, uten at dette går på bekostning av viktige kvaliteter og sikkerhet. Forenklingene innebærer at byggekostnadene kan reduseres med 100 000 kroner per bolig. Sentral godkjenning av byggeforetak er endret for å styrke dette som virkemiddel for kvalitet i byggetiltak. Endringene trådte i kraft 1. juli 2017. I byggesaksforskriften er det gjort forenklinger i saksbehandlingsreglene der bygg er skadet etter brann, naturskade, ulykke etc. Samtidig med forenklingene i regelverket, arbeides det med å utvikle gode digitale løsninger for de involverte parter i alle faser av arealplanleggingen, byggesaksprosessen og forvaltningen av byggverket. Arbeidet med å gjøre planlegging enklere og mer effektiv gjennom utnyttelse av IKT-verktøy vil bli videreført i 2018, blant annet gjennom programmet Digitalisering og forenkling av plan- og byggesaksbehandlingen. Regjeringen foreslår at arbeidet med å gi hele landet en nasjonal detaljert høydemodell videreføres med en bevilgning på 36 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, og en samlet årlig statlig innsats på om lag 60 mill. kroner. Prosjektet forlenges fram til 2021 og inkluderer bidrag fra flere departementer. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) skal gjennom oppfølging av ByggNett-strategien være en pådriver for at aktørene i markedet utvikler gode verktøy og tjenester i plan- og byggesaker. I 2017 har prosjektet ebyggesak resultert i at tre store IT-leverandører på markedet tilbyr nye digitale støtteverktøy for kommunenes byggesaksbehandling. I 2017 startet DiBK arbeidet med utviklingen av Fellestjenester BYGG på Altinn-plattformen. Fellestjenester BYGG skal sikre enhetlig innsending og kvalitetskontroll av byggesøknader, automatisk regelsjekk i byggesaker, og at informasjon i bygningsinformasjonsmodeller (BIM) hentes automatisk ut og gjenbrukes i søknadene. DiBK skal videreføre arbeidet med å implementere ByggNett i 2018, gjennom gradvis å utvide funksjonalitet i FellestjenesterBYGG, stimulere flere kommuner til å ta i bruk ebyggesak samt følge opp IT-leverandørene i utviklingen av gode digitale søknadsløsninger for byggesøknader. Bedre arealutnyttelse og redusert reisetid gir mer effektiv ressursbruk for samfunnet. Samordning og god oppfølging av bolig-, areal- og transportplanleggingen er viktig, særlig i de store byområdene. Det er nødvendig for å nå regjeringens klimamål, og for å sikre at store investeringer i transport sikres samfunnsmessig avkastning gjennom helhetlige og forpliktende løsninger for arealplanlegging og boligutvikling. Det vises til omtalen av arbeidet med byutviklingsavtaler og byvekstavtaler i pkt. 2.3. 24
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Regjeringen vil framover vurdere blant annet følgende tiltak: Utrede forenklinger og effektivisering av planlegging som gjelder fortetting og transformasjon i byområder. Reglene legger i dag opp til tidkrevende og kostbare prosesser, ikke minst når det gjelder eiendomsdannelse og kostnadsdeling. Gi oppdatert veiledning om hvordan kommunene kan ta i bruk virkemidlene i loven, slik at effektiviserings- og forenklingstiltak vil få virkning for eksisterende boliger i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder. Styrke samordningen mellom plan- og bygningsloven og tilgrensende sektorlovverk. Vurdere forenklinger når det gjelder planprogram, for eksempel om det kan innføres enklere varianter av planprogram ved delrevisjoner. Departementet har satt i gang et arbeid med å revidere plan- og bygningslovens kapittel 31 om krav til eksisterende bygg. Målet er et enklere og tydeligere regelverk. Dette kan bidra til mer likebehandling, bedre og mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, og at det blir rimeligere og mer forutsigbart å endre bygget sitt. I tillegg kan det bli flere boliger og bygg der kvaliteter som brannsikkerhet, inneklima, energieffektivitet og tilgjengelighet blir bedre ivaretatt enn i dag. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017 varslet regjeringen at den vil opprette et Seriøsitetsregister. Etter planen skal registeret være i drift fra 1. januar 2018, og administreres av Direktoratet for byggkvalitet. Registeret skal være en måte for foretak å dokumentere at de er seriøse og driver lovlig. Dette vil gi forbrukerne bedre mulighet for å velge seriøse leverandører. 2.5 Et sterkere sosialt sikkerhetsnett Egnede boliger for alle Selv om samfunnet vårt har godt utbygde velferdsordninger, er det fortsatt mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å tette hullene i sikkerhetsnettet for grupper som i dag faller gjennom, blant annet ved å forsterke innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og familier som ikke har mulighet til å skaffe seg eller opprettholde tilfredsstillende boforhold på egenhånd. Disse kan være uten egen bolig, stå i fare for å miste boligen sin eller bo i uegnet bolig eller bomiljø. Formålet med den nasjonale strategien for boligsosialt arbeid Bolig for velferd (2014 2020) er at kommunene skal møte en samordnet stat og få bedre rammebetingelser i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kriminalomsorgsdirektoratet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har ansvaret for å gjennomføre strategien på statlig nivå. Direktoratene lager hvert år en felles tiltaksplan. I 2016 ferdigstilte direktoratene prosjektet Bedre styringsinformasjon. Prosjektet har ført til at det blir enklere å måle resultater og effekter av innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet. 1. november 2016 lanserte direktoratene Veiviser Bolig for velferd (veiviseren.no), det største tiltaket i strategien. Veiviseren samler alt fagstoff om boligsosialt arbeid på ett sted og blir løpende oppdatert. I 2016 gjennomførte By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) den sjette nasjonale kartleggingen av bostedsløse. Siden forrige kartlegging i 2012 er antallet bostedsløse redusert med over en tredjedel, til 3 909 personer. Endringen har vært særlig stor blant barn som er bostedsløse sammen med sine foreldre, en nedgang på 65 pst. Regjeringen vil sørge for en god og fleksibel bostøtte. Ordningen er styrket ved at boutgiftstaket er hevet slik at flere, og særlig barnefamilier, kan få økt støtte. Fra 1. januar 2017 teller ikke lenger barns inntekt med i beregningen av husstandens bostøtte. Ordningen er utvidet, slik at flere beboere i bokollektiv kan motta bostøtte. Systemet for prisjustering er i 2017 lagt om for å sikre at realverdien av bostøtten opprettholdes år for år. Samtidig legger Husbanken inntektsdata for den enkelte måneden til grunn for bereg- 25
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt ningen av bostøtte, istedenfor likningsinntekten for et tidligere år. Dette gir en mer fleksibel bostøtte og reduserer feilutbetalinger. Regjeringen vil sørge for at bostøtten opprettholdes som et viktig virkemiddel for å sikre vanskeligstilte en egnet bolig. Regjeringen foreslår å videreføre kompensasjonen for uførereformen i bostøtten også i 2018. Vista Analyse AS har evaluert resultater og effekter av de boligsosiale virkemidlene under departementets ansvarsområde. I evalueringen er det lagt vekt på å dokumentere effekter for sluttbruker. Vista konkluderer med at sammensetningen av virkemiddelpakken på et overordnet nivå er god. Samtidig har de flere anbefalinger om endringer i virkemidlene. Departementet vurderer nå anbefalingene i evalueringen. Etterspørselen etter tilskudd til utleieboliger har vært høy de siste årene. Departementet vurderer hvordan tilskuddet mer effektivt kan bidra til egnede utleieboliger til vanskeligstilte. Dette innebærer tiltak som gir mer målrettet og effektiv tildeling av tilskudd, forhindrer lekkasjer i ordningen, samt bedre statistikk. Departementet har sendt forslag til ny forskrift på høring. Områderettet innsats Staten bidrar til områdesatsing i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer. Satsingene har ulik innretning, men skal bidra til forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst. Flere beboere i disse områdene skal bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid og aktiv deltakelse i lokalsamfunn og storsamfunn. Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslås det å styrke innsatsen for 2018 med om lag 10 mill. kroner, til en samlet innsats på om lag 52 mill. kroner. Totalt for departementene foreslås det om lag 170 mill. kroner til områdesatsinger i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim og Stavanger i 2018. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i 2017 innledet dialog med Oslo kommune om å fornye og forlenge en satsing i Oslo Sør. Satsingen skjer i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Kommunal og moderniseringsdepartementet vil saman med Oslo kommune utvikle og konkretisere tiltak i satsingen. Forebyggende arbeid, tidlig innsats i barnehage, skole og arbeid er trukket fram som viktige tema. Et sterkere samarbeid med sosiale entreprenører i området kan også bidra til å løse konkrete utfordringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samarbeid med relevante departementer utrede hvordan staten best mulig kan legge til rette for effektiv innsats i byområder med særlig store utfordringer. Det skal også utredes hvordan departementene kan samarbeide med og spre erfaringene til flere byer. Det vises til omtale under kategori 13.90 Planlegging, byutvikling og geodata. 3. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren 3.1 Kommunesektorens inntekter i 2017 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2017: I Meld. St. 2 (2016 2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 anslått til 2,3 mrd. kroner. Veksten i frie inntekter var på samme tidspunkt anslått til -1,5 mrd. kroner. Den relativt beskjedne inntektsutviklingen som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett må ses i lys av at kommunesektoren fikk betydelige ekstra skatteinntekter i 2016 av engangskarakter. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter ble i Revidert nasjonalbudsjett 2017 nedjustert med 0,85 mrd. kroner. Vel 160 mill. kroner av nedjusteringen skyldtes endringer i skatteopplegget og ble kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Den øvrige nedjusteringen skyldtes lavere anslag for lønnsveksten i 2017. Av samme grunn ble den samlede pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren (kommu- 26
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt nal deflator) nedjustert fra 2,5 til 2,3 pst. Isolert sett bidro dette til en besparelse for kommunesektoren på om lag 0,9 mrd. kroner. Ny informasjon om skatteinngangen i 2017 tyder på at kommunesektorens skatteinntekter i 2017 blir 4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2017. Bakgrunnen er ekstraordinært store uttak av utbytter til personlige skattytere for inntektsåret 2016, som trolig skyldes tilpasninger til skattereformen. Den samlede pris- og kostnadsveksten anslås til 2,3 pst., den samme som i Revidert nasjonalbudsjett 2017. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2017 anslås nå til 6,4 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 pst. Realveksten i de frie inntektene anslås til 2,5 mrd. kroner, tilsvarende 0,7 pst. Veksten er vesentlig sterkere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2017. 3.2 Kommunesektorens inntekter i 2018 Regjeringen Solberg sier dette i sitt forslag om kommunesektorens inntekter i 2018: En god og forutsigbar kommuneøkonomi er viktig for at kommunene og fylkeskommunene skal kunne ivareta sine oppgaver. Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2018 legger til rette for at kommunesektoren kan tilby flere og bedre tjenester. I kommuneproposisjonen for 2018 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4,3 og 5,3 mrd. Kroner i 2018. Det ble varslet at mellom 3,8 og 4,3 mrd. kroner av inntektsveksten ville være frie inntekter. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på om lag 4,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,9 pst. Videre legger regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd. kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,0 pst. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,6 pst. Fra 2017 til 2018. Inntektsveksten i 2018 er regnet fra inntektsnivået i 2017 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2017. Det innebærer at oppjusteringen av anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2017 med 4 mrd. kroner ikke påvirker nivået på sektorens inntekter i 2018. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med knapt 3,6 mrd. kroner til kommunene og 200 mill. kroner til fylkeskommunene. Av veksten i frie inntekter til kommunene begrunnes 300 mill. kroner med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill. kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill. kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene foreslås det at 100 mill. kroner gis med en særskilt fordeling til ferjefylkene. Veksten i frie inntekter i 2018 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter som følge av befolkningsutviklingen. I Kommuneproposisjonen 2018 ble det vist til beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) som viste merutgifter for kommunesektoren i 2018 på 2,7 mrd. kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette ble det anslått at om lag 2,2 mrd. kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Hele økningen kan tilskrives kommunene. De anslåtte merutgiftene er et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å opprettholde tjenestetilbudet i blant annet skole, barnehage og omsorgstjenesten med uendret standard og produktivitet i tjenestene. 27
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt I kommuneproposisjonen for 2018 ble veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader anslått til i størrelsesorden 350 mill. kroner i 2018, ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Regjeringens budsjettopplegg for 2018 gir kommunesektoren handlingsrom og legger til rette for fortsatt vekst og styrking av kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet. Etter at det er tatt hensyn til merutgifter for kommunesektoren som følge av den demografiske utviklingen og pensjonskostnader, innebærer regjeringens budsjettopplegg i alt 0,8 mrd. kroner til satsinger finansiert innenfor veksten i frie inntekter og økthandlingsrom på 0,4 mrd. kroner til ytterligere styrking av tjenestene. Figur 3.1 illustrerer veksten i kommunesektorens frie inntekter etter at beregnede utgifter knyttet til befolkningsutviklingen og pensjonskostnader er trukket fra. Figuren viser at det i årene 2014 2018 er en betydelig økning i kommunesektorens handlingsrom og i midler til satsingsområder finansiert innenfor veksten i frie inntekter, sammenliknet med årene 2011 2013. Selv om kommunene får økt handlingsrom, er det fortsatt nødvendig å prioritere og sikre god ressursbruk. Analyser fra Senter for økonomisk forskning av data fra 2015 anslår et samlet potensial for effektivisering innenfor sektorene barnehage, skole og pleie og omsorg på 12 pst., under forutsetning av at alle kommuner blir like effektive som den mest effektive av sammenliknbare kommuner. En bedre organisering av tjenestene kan dermed frigjøre betydelige midler til bedre tjenester. Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren setter et effektiviseringskrav til egen virksomhet på 0,5 pst., tilsvarer det 1,2 mrd. kroner i 2018 som kan brukes til styrking av tjenestene i tillegg til det som følger av inntektsveksten, jf. tabell 3.1. Beregningsgrunnlaget er den delen av de frie inntektene utenom eiendomsskatt som går til å dekke driftsutgiftene. 28
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Nærmere om realveksten i samlede inntekter I tabell 3.2 er realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på 4,6 mrd. kroner dekomponert. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, blir kommunesektoren kompensert eller trukket i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Reduksjonen i 2018 på om lag 0,3 mrd. Kroner er i hovedsak knyttet til økt maksimal foreldrebetaling i barnehagene. Øremerkede tilskudd øker netto med 0,5 mrd. kroner. Blant annet øker tilskudd til ressurskrevende tjenester reelt med vel 0,2 mrd. kroner, investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser øker med vel 0,5 mrd. kroner og tilskudd innen samferdsel (blant annet til kollektivtransport) øker netto med vel 0,2 mrd. kroner. Reduksjon i distrikts- og regionalpolitisk begrunnede tilskudd trekker ned veksten i øremerkede tilskudd. Nærmere om realveksten i frie inntekter Tabell 3.3 viser at den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens frie inntekter var henholdsvis 1,8 pst. i perioden 2005 2013 og 1,9 pst. i perioden 2013 2017. Målt per innbygger var den gjennomsnittlige årlige realveksten 0,6 pst. I perioden 2005 2013 og 0,9 pst. i perioden 2013 2017. I tallene for perioden 2013 2017 er det tatt hensyn til at skatteanslaget for inneværende år er oppjustert med 4 mrd. kroner, jf. avsnitt 3.1. Tallene er foreløpige, siden endelige skattetall for 2017 ikke er kjent. Den foreslåtte veksten i frie inntekter i 2018 på knapt 3,8 mrd. kroner er regnet fra inntektsnivået i 2017 slik det ble anslått etter stortingsbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2017. Oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 2017 med 4 mrd. kroner i denne proposisjonen er dermed ikke medregnet ved beregning av veksten. Når veksten i 2018 regnes fra anslått inntektsnivå i 2017 i denne proposisjonen, det vil si at oppjusteringen av skatteinntektene i 2017 medregnes, blir inntektsveksten tilsvarende lavere. Inntektsnivået for kommunesektoren i 2018 påvirkes imidlertid ikke av hvordan veksten beregnes. 29
3.3 Aktuelle saker med betydning for kommunesektoren Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Nedenfor presenteres et utvalg aktuelle saker med betydning for kommunesektoren på ulike departementers budsjetter. Innlemming av boligsosiale tilskudd i rammetilskuddet til kommunene Som ledd i arbeidet med redusert statlig detaljstyring ble en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd igangsatt i statsbudsjettet for 2017. Innlemmingen av tilskuddene øker det lokale handlingsrommet for å finne gode tilpassede løsninger for den enkelte i samarbeid mellom ulike kommunale tjenester. Dette vil også redusere kommunenes administrative arbeid knyttet til søknader og rapportering og dermed frigjøre kapasitet til tjenesterettet arbeid. I statsbudsjettet for 2017 ble 10 mill. kroner fra det boligsosiale tilskuddet på kap. 621, post 63 på Arbeidsog sosialdepartementets budsjett innlemmet i rammetilskuddet. Det foreslås at 28,5 mill. kroner innlemmes i 2018. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2019 ettersom igangsatte forsøk/igangsatt arbeid i kommunene avsluttes. Etter 2019 vil det bli videreført midler på posten for å bidra til utviklingen av de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Arbeids- og sosialdepartementet. Fra det boligsosiale kompetansetilskuddet på kap. 581, post 78 på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett ble det innlemmet 5,7 mill. kroner i statsbudsjettet for 2017. Det foreslås å innlemme 15,5 mill. kroner i 2018. Det tas sikte på å innlemme ytterligere midler i 2019 etter hvert som gitte tilsagn løper ut. Den delen av tilskuddet som har gått til andre mottakere enn kommunene, videreføres i en ny ordning. Se nærmere omtale under programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg. Tilskudd til frivilligsentraler De øremerkede midlene til frivilligsentraler ble overført fra Kulturdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene i 2017. Midlene er gitt en særskilt fordeling i en overgangsperiode på fire år. Rapportering fra kommunene viser at det er etablert 18 nye frivilligsentraler i 17 kommuner i 2017. Det foreslås å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i 2018, inkludert 6,6 mill. kroner til kommuner med nyetablerte frivilligsentraler. Den kommunevise fordelingen av midlene går fram av tabell C-k i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017 2018) (Grønt hefte). Se også nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Kulturdepartementet. Opptrappingsplanen for rusfeltet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) skal bidra til en forbedret, forsterket, tverrsektoriell og samordnet innsats på rusfeltet. Hovedfokus er på kommunesektoren. Regjeringen vil styrke innsatsen på rusfeltet med 2,4 mrd. kroner i planperioden 2016 2020. Det er i 2016 og 2017 bevilget til sammen 986,8 mill. kroner knyttet til oppfølging av planen. For 2018 er 300 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser har i perioden 2014 2017 blitt styrket betydelig for å gi kommunene bedre muligheter til å fornye og øke tilbudet av omsorgsplasser for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilsagnsrammen de siste fire årene har ligget høyt med henholdsvis 2 500 plasser per år i perioden 2014 2016 og 3 100 plasser i 2017. I årene som kommer vil det være behov for å øke kapasiteten av heldøgns omsorgsplasser i kommunene. Stortinget har derfor vedtatt å endre investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser fra og med 2021 til kun å omfatte plasser som gir netto tilvekst. Det er vedtatt en overgangsordning for perioden 2017 2020. I denne perioden kan deler av tilskuddet også benyttes til å fornye eksisterende bygningsmasse gjennom utskifting eller renovering. Bevilgningsforslaget for 2018 på Helse- og omsorgsde- 30
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt partementets budsjett (kap. 761, post 63) innebærer en tilsagnsramme på om lag 3 050 mill. kroner. Rammen gir rom for tilskudd til om lag 1 800 heldøgns omsorgsplasser. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Dagaktivitetstilbud for personer med demens Regjeringen vil, som oppfølging av Stortingets behandling av Dok. 8:53 S (2014 2015), jf. Innst. 221 S (2014 2015), fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven som fastsetter en plikt for kommunene til å tilby et aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens gjeldende fra 1. januar 2020. Som del av Demensplan 2020 videreføres tilskuddsordningen (kap. 761, post 62) til dagaktivitetstilbud for personer med demens. Det foreslås å legge til rette for 350 nye plasser i 2018. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Grunn-, videre- og etterutdanning i omsorgstjenestene Regjeringen vil styrke grunn-, videre- og etterutdanningen av ansatte i omsorgstjenestene. Det foreslås å øke den delen av bevilgningen på kap. 761, post 21 og post 68 som går til dette formålet med 25 mill. kroner til totalt 350 mill. kroner i 2018. Med dette vil regjeringen ha økt bevilgningen med om lag 185 mill. kroner i perioden 2014 2018. Økt kompetanse er viktig for å utvikle god praksis og sikre trygge og gode tjenester tilpasset den enkeltes behov. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Helse- og omsorgsdepartementet. Tidlig innsats i barnehage og skole Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tidlig innsats i barnehagen og i skolen for å fange opp utfordringer tidlig og følge dem opp raskt. Det foreslås at 200 mill. kroner av veksten i kommunesektorens frie inntekter begrunnes med en økt satsing på tidlig innsats i 2018. 100 mill. kroner foreslås fordelt etter delkostnadsnøkkelen for barnehage, mens delkostnadsnøkkelen for grunnskole legges til grunn for fordelingen av de resterende 100 mill. kronene. For å legge til rette for at alle barn kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole, har regjeringen sendt på høring et forslag om å lovfeste en plikt for barnehageeiere og skoleeiere til å samarbeide om denne overgangen. Kommunesektoren kompenseres for lovendringen gjennom en økning i rammetilskuddet på 20 mill. kroner i 2018. Videre foreslår regjeringen å innføre en tilskuddsordning som har til hensikt å støtte kommuner som har mange minoritetsspråklige barn som ikke går i barnehage. Tilskuddet skal gå til ulike typer informasjonsog rekrutteringsarbeid, slik at barnehagedeltakelsen blant barn med minoritetsspråklig bakgrunn øker. Det foreslås bevilget 20 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett (kap. 231, post 66) til formålet i 2018. Se Prop. 1 S (2017 2018) fra Kunnskapsdepartementet for en nærmere omtale av regjeringens satsing på tidlig innsats. Tilskudd til fagskoleutdanning I dag bevilges det midler til fagskoleutdanning på budsjettene til Kunnskapsdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Regjeringen foreslår å samle finansieringen av fagskolene i én felles tilskuddsordning på Kunnskapsdepartementets budsjett fra 2018 (kap. 240, post 60). Fylkeskommunene vil være tilskuddsmottakere og ansvarlig for videre forvaltning av midlene. Det følger av dette at finansieringen av fagskolene på Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett trekkes ut av rammetilskuddet til fylkeskommunene og overføres til Kunnskapsdepartementets budsjett. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Kunnskapsdepartementet. Barnevern 200 mill. kroner av forslaget til vekst i frie inntekter til kommunene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier. Dette vil være med på å ruste kommunene for et større ansvar på barnevernsområdet i forbindelse med barnevernreformen. Samtidig underbygger det regjeringens prioriterte satsinger in- 31
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt nenfor arbeid med psykisk helse, rus og opptrappingsplanen mot vold og overgrep, og det åpner også for at kommunene kan prioritere ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten i 2018. Midlene fordeles etter samlet kostnadsnøkkel. Kommunene skal forberedes på økt ansvar gjennom en langsiktig kompetansestrategi der bedre videreutdanning er et av satsingsområdene. Tilskudd til barnevernsfaglige videreutdanninger på kap. 854, post 62 økes fra 6,2 mill. kroner til 19,7 mill. kroner i 2018. Tilskuddet skal dekke deler av kommunenes kostnader når ansatte deltar i videreutdanning. I tillegg settes det av 9,5 mill. kroner til tjeneste- og tiltaksutvikling i kommunale barnevernstjenester på kap. 854, post 61. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) for Barne- og likestillingsdepartementet. Kommunale vigsler I Prop. 91 L (2016 2017) Endringer i ekteskapsloven og bustøttelova m.m. (oppgaveoverføring til kommunene) og lov om overføring av ansvar for kollektivtransport ble det foreslått å overføre myndighet til å foreta vigsel fra domstolene til kommunene. Forslaget ble vedtatt av Stortinget i juni 2017. Overføringen av oppgaven fra domstolene til kommunene vil skje fra 1. januar 2018. Som følge av dette foreslås det å overføre 3 mill. kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets budsjett (kap. 410, post 01) til rammetilskuddet til kommunene. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2017 2018) fra Barne- og likestillingsdepartementet. Båt og ferje I forslaget til statsbudsjett for 2018 gis 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene til fylkeskommunene en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene. Dette skal bidra til å sikre en god infrastruktur for folk og næringsliv langs kysten, og for å legge til rette for investeringer i miljøvennlig teknologi. Fordelingen vises særskilt i tabell C-fk i Berekningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2017 2018) (Grønt hefte). Det tas sikte på at midlene videreføres også i 2019 og deretter vurderes nærmere i forbindelse med gjennomgangen av inntektssystemet for fylkeskommunene. 4. Kommunens rammebetingelser I konsekvensjustert budsjettoversikt legges det en hel rekke forutsetninger til grunn som prisvekst, lønnsvekst, arbeidsgiveravgift, pensjonskostnader, anslag på skatteinntektene og anslag på rammeoverføringene herunder befolkningsutviklingen, konsesjonskraftinntekter, eiendomsskatt, finanskostnader m.m. i planperioden. 4.1. Befolkningsutvikling Til grunn for kommunens økonomiplan må det ligge en befolkningsprognose. En god prognose for utviklingen i folketallet og de ulike aldersgruppene er helt nødvendig for å kunne gi realistiske anslag for inntektene og utgiftene i årene som kommer. Utgangspunktet for å planlegge omfanget og innretningen av tjenestene i kommunene er avhengig av hva prognosene sier om vekst eller nedgang i befolkningstallet i kommunen, og hvordan befolkningssammensetningen forventes å endre seg. Befolkningsvekst og befolkningsnedgang gir ulike utfordringer i den økonomiske planleggingen og må håndteres på forskjellige måter, både på driftssiden og investeringssiden. 32
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.1.1. Utviklingen i befolkningen siste 22 år Tabellen under viser utviklingen av folketallet de siste 22 årene. Tallene er hentet fra statistikkbanken hos SSB. Alder 1995 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 0-1 år 214 191 166 51 54 48 57 52 43 42 49 2-5 år 73 66 87 92 105 105 108 104 6-15 å r 326 337 346 304 302 300 277 278 268 267 257 16-66 å r 1622 1541 1564 1581 1606 1636 1654 1638 1634 1601 1572 67-79 å r 390 357 284 258 280 272 271 294 306 332 346 80-89 å r 162 181 165 162 145 148 143 137 137 120 113 90 - over 21 30 35 47 48 43 45 42 46 48 44 Totalt 2735 2637 2560 2476 2501 2534 2539 2546 2539 2518 2485 1) Innbyggertall pr 01.07. f.o.m 2008. Folketallet i Meråker ble redusert siste året med 33 personer til 2485 (01.07.16 01.07.17). Siden 2014 er reduksjonen på 61 personer (2,4 %) Sett i forhold til 2000 har folketallet blitt redusert med 152 personer (5,8 %). Mest bekymringsfull er utviklingen i gruppene 6-15 år og 80 89 år, som til sammen hadde en nedgang på 17 personer fra 2016 til 2017. Disse aldersgruppene teller mye i beregningen av rammeoverføringene og en så kraftig nedgang har stor innvirkning på disse. Etter flere år med relativt stabilt elevtall i grunnskolen har det vært en betydelig nedgang på 43 elever i perioden 2012 til 2017 og det har aldri vært så få grunnskoleelever. 4.1.2. Prognose for folketall for neste år og for økonomiplanperioden Fra 2003 ble innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen beregnet med utgangspunkt i befolkningstall per 1. januar i budsjettåret. Dette innebar en ordning med oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret, i henhold til befolkningstall pr. 1. januar i budsjettåret. Fra og med 2009 ble denne ordningen avviklet for kommunene, og innbyggertilskuddet, inkludert utgiftsutjevningen, baseres på befolkningstall pr. 1. juli året før budsjettåret. Det er kun for befolkningstallene og alderskriteriene at telledatoen endres. For de andre kriteriene er telledato som tidligere. Dette betyr at oppdateringen av rammetilskuddet til kommunene gjennom budsjettåret avvikles. Endringene er positive da det vil gi mer forutsigbarhet i kommunens inntekter. Når budsjettprosessen starter er man kjent med befolkningstallet. Det blir ikke lenger noen oppdatering av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen midt i budsjettåret. Fra 01.07.16 01.07.17 gikk folketallet ned med 33 personer. Nedgang i folketallet fører normalt til redusert rammetilskudd (innbyggertilskudd) og motsatt, men slik behøver det ikke alltid være. Det er ikke bare folketallet som påvirker disse inntektene, men også befolkningssammensetningen. Kommunene mottar størst inntekt for de gruppene av befolkningen som det er mest utgifter med. Det er barnehagebarn og grunnskolebarn samt de eldste eldre. Det er svært viktig å ha innsikt i, og formening om demografiske data, slik at tjenestetilbudet tilpasses behovet i befolkningen og de økonomiske rammebetingelsene. Et annet viktig element i beregningen av rammeoverføringene er vår utvikling i innbyggertall sett i forhold til utviklingen for landet samlet. En reduksjon i innbyggertall hos oss samtidig som innbyggertallet i landet som helhet øker, vil medføre en større reduksjon i rammeoverføringene enn den lokale nedgangen isolert sett skulle tilsi. 33
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Til hjelp i vurderingen av befolkningsutviklingen har vi hentet tall fra statistikkbanken hos SSB. Det er sett på et framskrivingsscenarie som kan være aktuelt for Meråker som SSB benevner Lav nasjonal vekst. Prognosene baserer seg på metoder utarbeidet av SSB for landet sett under ett. Framskrivingene avhenger av fruktbarhet, dødelighet, inn- og utvandring og flytting. Disse tallene må i tillegg bearbeides med lokal kunnskap. SSBs prognoser treffer rimelig godt med tanke på den eldre delen av befolkningen. Denne gruppen er forholdsvis stedbunden og flytter lite på seg. SSB sine metoder er imidlertid lite treffsikre for den yngre del av befolkningen i små kommuner utenfor vekstområde, og da særlig de under 16 år, og tallene er derfor korrigert med lokale forhold som har innvirkning på folketallsutviklingen. Tabellen og figuren under viser forventet befolkningsutvikling fremover. Prognosen for befolkningsutvikling er fordelt på aldersgrupper. Alder 1995 2000 2005 2010 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2025 2030 2035 0-1 år 214 191 166 51 43 42 49 41 40 40 40 38 37 37 2-5 år 73 105 108 104 95 94 89 87 89 84 81 6-15 år 326 337 346 304 268 267 257 261 278 283 276 261 246 236 16-66 år 1622 1541 1564 1581 1634 1601 1572 1594 1579 1579 1573 1560 1550 1506 67-79 år 390 357 284 258 306 332 346 360 376 382 393 419 408 414 80-89 år 162 181 165 162 137 120 113 117 111 111 112 133 176 205 90 - over 21 30 35 47 46 48 44 45 45 43 40 30 27 32 Totalt 2735 2637 2560 2476 2539 2518 2485 2513 2523 2527 2521 2530 2528 2511 Befolkningsframskriving antall pr. aldersgruppe 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 49 419 408 414 382 346 283 257 261 246 236 205 176 133 104 113 111 89 89 84 81 40 38 37 37 44 43 30 27 0-1 år 2-5 år 6-15 år 67-79 år 80-89 år 90 - over 32 2017 2020 2025 2030 2035 Sammenlignet med befolkningstallet pr 01.07.17 viser befolkningsframskrivingen en svak økende tendens utover i planperioden. Aldersgruppen 6 15 år som er den gruppen som går i grunnskolen, vil øke litt i planperioden. I aldersgruppen 16 66 år er det bare små endringer. Aldersgruppen 67 79 år viser en stor økning ved utgangen av planperioden i 2021, en økning som fortsetter mot 2025. Aldersgruppene 80 89 år vil være stabilt i planperioden, men vil øke merkbart fra 2025 og utover. Gruppen 90 forventes å synke litt i planperioden før den ser ut til å falle kraftig fra 2022 og videre utover før den jevner seg ut mot 2030. På lang sikt vil aldersgruppen 67 79 år som øker sterk utover mot 2020 og 2025 komme inn i aldersgruppene 80 89 år og 90 og over. 34
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.2 Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra private og kraftanlegg), eiendomsskatt, konsesjonskraft og andre ikke øremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. 4.2.1. Skatt og rammetilskudd Kommunesektorens rammebetingelser styres i vesentlig grad av de bevilgninger som Stortinget vedtar. Som utgangspunkt for budsjettarbeidet har man hatt Kommuneproposisjonen (Kprp) som kom i mai og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 (Prop. 1 S). Statsbudsjettet er i skrivende stund ikke vedtatt så det er i en viss grad usikkerhet som berører kommuneøkonomien. Fra og med 2017 ble det et nytt inntektssystem for kommunesektoren. Målet med omleggingen har fra staten sin side vært å sikre gode og likeverdige tjenester i hele landet. Endringene i det nye inntektssystemet medførte at Meråker kommune fikk drøyt 2,1 millioner mer i overføringer fra staten for 2017 enn vi ville fått med det gamle inntektssystemet. Nesten 1,3 mill kr av dette kan henføres til endrede kostnadsnøkler og resten skyldes resultatet av at vi er definert som «ufrivillig liten» kommune og blir kompensert via det graderte basistilskuddet. Det som i utgangspunktet kan se ut som en liten vekst på kr. 560.000,- fra 2017 til 2018, blir påvirket av en rekke faktorer når makrotall brytes ned. For Meråker kommune ser vi bl.a. følgende: Forventet lønns- og prisvekst (deflator) på 2,6 %. Økte pensjonskostnader som følge av lønnsøkning og regulering av grunnbeløpet (G) i folketrygden må dekkes innenfor veksten i rammeoverføring. Dette motvirkes av utviklingen i beregnet premieavvik og amortisert premieavvik som gir positivt utslag i 2018. Finanskostnadene er betydelig i handlingsplanperioden. Anslag på nominell vekst i regjeringens forslag til statsbudsjett i våre frie inntekter ligger på 1,1 prosent. Korrigert for deflator, økte pensjonskostnader og noen få oppgaveendringer har vi fra 2017 til 2018 realnedgang på godt over 2 % i de frie inntektene. Kommunesektorens organisasjon (KS) har utviklet et verktøy (prognosemodell) for beregninger av de frie inntektene. Dette verktøyet blir oppdatert jevnlig basert på ny informasjon om inntektsrammene og befolkningsutvikling, og innarbeider blant annet også beregningene som departementet gjør i Grønt hefte. KS prognosemodell er et godt utgangspunkt for å beregne kommunenes frie inntekter. Den er også nyttig for kommunen å bruke til å utarbeide anslag på de frie inntektene utover i økonomiplanperioden. Kommunen må legge inn egne prognoser på befolkningsutvikling, både for landet som helhet og i egen kommune, samt justere forventet vekst for skatt og rammetilskudd på nasjonalt nivå i økonomiplanperioden. Den enkelte kommune kan vurdere om den vil legge til grunn egne befolkningsprognoser basert på lokal kunnskap eller benytte SSBs befolkningsprognoser. Ved å legge inn SSB sin befolkningsprognose for utviklingen av befolkningen for landet, vil en kunne få et rimelig godt anslag på utviklingen i frie inntekter for egen kommune. Når det gjelder hvilken inntektsvekst på nasjonalt nivå som det vil være rimelig å legge til grunn i økonomiplanen, vil det sjeldent være gitt klare signaler om hvilken inntektsvekst som kan forventes utover det første året fra sentralt hold. 35
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd for 2018 og i økonomiplanen fremkommer i tabellen nedenfor. Tabellen er hentet fra prognosemodellen som er utarbeidet av KS på bakgrunn av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 og befolkningsprognosene for Meråker. De frie inntektene vil bli ganske like de første to årene i planperioden for så å øke noe de to siste årene i planperioden. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage- og grunnskolealderen. Det har sammenheng med at kostnadene er størst med å gi tjenestetilbudene til disse aldersgruppene. For 2018 har Meråker kommune en utgiftsbehovsindeks på 1,18702, dvs. at vi er vurdert å være 18,70 % dyrere å drifte enn gjennomsnittet av kommunene i Norge. Indeksen vil være stabil i hele planperioden. 4.2.2. Eiendomsskatt Meråker kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk i mange år. Satsen er 7 promille som er maksimalsatsen. Eiendomsskattetaksten fastsettes av kommunen med unntak av for kraftanleggene hvor den fastsettes av ligningsmyndighetene. Kommunestyret fattet i sak FO 17/17 den 30.10.17 følgende vedtak omkring eiendomsskatt: «Rådmannen får til oppgave å utforme et budsjett uten eiendomsskatt på næring, hus, fritid og hytter (eiendomsskatt på verker og bruk skal bestå) for året 2018 og i økonomiplanen 2018 2022. forslaget skal ivareta pålagte kommunale oppgaver.» I økonomiplanens del 2, konsekvensjustert budsjett, og økonomiplanens del 3, økonomisk handlefrihet, er kommunestyrets vedtak ivaretatt. Det innebærer et stort inntektsbortfall. 36
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Avsetning av eiendomsskatten fra næringseiendommer til næringsfond I kommunestyrets vedtak i sak 105/16 den 19.12.2016 ble det vedtatt at eiendomsskatten skulle utvides til å omfatte bolig- og fritidseiendommer samt næringseiendommer fra og med 2017. Utvidelse av eiendomsskatten til å omfatte næringseiendommer har ikke vært ønskelig fra kommunens side. Imidlertid er loven utformet slik at skal kommunen ha eiendomsskatt på verk og bruk (herunder kraftverkene) og bolig- og fritidseiendommer må det også skrives ut på næringseiendommer minst fra samme tidspunkt (2017). Utskriving av eiendomsskatt på næringseiendommer er altså helt nødvendig for å kunne utskrive eiendomsskatt på boliger og hytter. Siden dette ikke var ønskelig ble det i samme sak vedtatt at eiendomsskatten fra næringseiendommene (ca. 0,7 mill. kr) avsettes til næringsfond (disposisjonsfond). På denne måten kommer disse inntektene tilbake til næringslivet. Kommunestyrets vedtak den 30.10.17 om at rådmannen skal legge frem et budsjett og økonomiplan uten eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer samt næringseiendommer, får da den konsekvens at det fra og med 2018 ikke kan avsettes eiendomsskatt fra næringseiendommene til næringsfond. Eiendomsskatt fra kraftanleggene (verk og bruk) Anslaget på eiendomsskatt for kraftanleggene er redusert i forhold til 2017 med knappe 0,5 mill. kr. Siden 2014 har eiendomsskattene fra kraftanleggene sunket med 2,2 mill. kr. Eiendomsskatten på kraftanleggene vil i 2018 utgjøre 9,5 mill. kr. Etter tidligere bestemmelser hadde vi nådd opp i maksimal utbetaling hva angår Meråker kraftverk. Gjennom Landssammenslutningen av vasskraftkommuner (LVK) er det over lengre tid jobbet mot Regjering og Storting for å få endret reglene. Selv om vi ikke fikk gjennomslag for fjerning av makstakreglene, er det gjennom flere statsbudsjett vedtatt endringer som ga oss litt merinntekter. Reduksjonen fra 2014 og framover skyldes innfasing av tidsserier med lavere kraftpriser enn de som fases ut som legges til grunn ved beregning av eiendomsskatten på kraftverk. I tillegg er satsen for den statlige grunnrenteskatten økt og siden grunnrenteskatten kommer til fradrag i kommunens eiendomsskattegrunnlag, skjer det en forskyvning av skattegrunnlaget fra kommunene til staten. Vi har ikke grunnlag for å gjøre vurderinger etter år 2018. Skattetakstgrunnlaget offentligjøres omkring 20. oktober året forut før skatten utskrives. Eiendomsskatt fra andre verk og bruk Det er gjennomført omtaksering av verk og bruk (unntatt kraftverkene) i 2016. Det ga oss ca. 1,0 mill. kr i økt eiendomsskatt på øvrige verk og bruk. Eiendomsskatt fra øvrige verk og bruk vil i 2018 totalt utgjøre ca. 1,5 mill. kr. Av dette utgjør eiendomsskatt på el- og teleinstallasjoner drøyt 1 mill. kr. For økonomiplanperioden kan eiendomsskattene anslås slik i mill. kr: 37
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Eiendomsskatt i det nye statsbudsjettet I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått omfattende endringer i regelverket om eiendomsskatt. Selv om kommunestyret vedtar at det kun skal skrives ut eiendomsskatt kun på verk og bruk (eiendomskattelovens 3c) blir vi påvirket av forlaget til endringer. Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak for vindkraftverk og de delene av petroleumsanlegg for olje og gass som omfattes av petroleumsskatteloven. Teknisk gjøres dette ved at eiendomskategorien «verk og bruk» fjernes fra eiendomsskatteloven, og at særreglene for verk og bruk videreføres kun for vannkraftverk, samt «vindkraftverk og anlegg omfatta av særskattereglane for petroleum». Alle andre typer anlegg som i dag er verk og bruk, vil etter forslaget være alminnelig næringseiendom. Forslaget innebærer at alle infrastrukturanlegg (kraftnett, telenett, bredbåndsnett, fjernvarmenett osv) i all hovedsak fritas for eiendomsskatt, og at størsteparten av skattegrunnlaget i industrielle anlegg vil bli borte. Det er foreslått overgangsregler som skal gi en trinnvis reduksjon i skatteinntektene over 5 år fra 2019. Dersom regjeringens forslag til endringer i eiendomsskatteloven blir vedtatt må alle kommuner som vil videreføre skatteplikten på de eiendommene som i dag defineres som «verk og bruk» omtaksere eiendommene etter verdsettelsesreglene for alminnelig eiendom. Siden kategorien «verk og bruk» er foreslått fjernet vil det for vår del medføre at valget for 2019 vil være å enten (re)utvide skatteplikten til å omfatte all næringseiendom fra 2019, eller avstå fra beskatning av all næringseiendom. Også for å dra nytte av overgangsreglene, som skal gi en gradvis reduksjon av skatteinntektene fra produksjonsutstyret i verk og bruk i fem år, er det et vilkår at kommunen i overgangsperioden skriver ut eiendomsskatt på all næringseiendom. Endringene i eiendomsskatteloven foreslås trådt i kraft fra og med eiendomsskatteåret 2019. Endringene for kommunene vil følgelig først få virkning fra og med 2019. Både KS og LVK anser at forslaget har så store virkninger både for kommunenes økonomi og for det lokalpolitiske handlingsrommet, at det ikke bør gjennomføres utelukkende på grunnlag av en utredning i Finansdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet. De mener det bør nedsettes et bredt sammensatt lovutvalg hvor også kommunesektoren er representert, før så vesentlige endringsforslag fremlegges for Stortinget. Eventuelle endringer i regelverket rundt eiendomsskatt som reduserer våre inntekter er ikke innarbeidet i økonomiplanen. 4.2.3. Konsesjonskraftinntekter I vedtak datert 04.11.11 regulerte NVE kraftgrunnlaget, konsesjonsavgifter og kraft for konsesjon av 17.4.09. Dette medfører at konsesjonskraftmengden har blitt vesentlig redusert og at vi har nådd taket i tilgjengelig mengde som kan selges. Totalt for Stjørdalsvassdraget og Nea er mengden nå om lag 46,4 GWH. 38
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt For økonomiplanperioden kan konsesjonskraftinntektene anslås slik i mill. kr: Siden 2006 og fram til og med 2012 har all kraft vært solgt til spotpris. Det har ført til at inntektene fra salg av konsesjonskraft har svingt mye fra år til år med en topp i 2010 på 16,4 mill. kr og en foreløpig bunn i 2016 på 4,1 mill. kr. Årsaken til svingningene skyldes tilbud og etterspørsel herunder finanskrise samt tilgang til kraft og kapasitetsutnytting i nettet. 2011 ble også et godt år med 12,8 mill. kr i inntekter. For å redusere risikoen ved salg av konsesjonskraft ble det besluttet at for 2013 skulle ca 34 GWh selges til fastpris og 12,5 GWh selges til spotpris. Samme modell ble brukt i 2014 og 2015. For 2016 ble andelen solgt til fast pris økt til 38 GWh og andel på spot redusert til 8,5 GWh. Samme modell ble valgt for 2017 og 2018. Konsesjonskraften for 2018 er solgt, og gitt at prisen vi må betale for konsesjonskraften (OEDprisen) samt innmatingskostnader ikke endres vesentlig, kan det anslås en netto inntekt på 6,0 mill. kr i 2018. For årene 2019 2021 er det lagt til grunn samme inntektsnivå som 2018. Ved å selge mesteparten av krafta til fastpris vil risikoen for store avvik mellom regnskap og budsjett være betydelig mindre. 4.2.4. Utbytte fra NTE I forbindelse med sammenslåingen av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune ble det i april 2016, på nærmere bestemte vilkår, besluttet å overføre eierskapet til aksjene i Nord- Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS vederlagsfritt fra Nord-Trøndelag fylkeskommune til kommunene i Nord-Trøndelag fra 01.01.18. Meråker kommune har sammen med de øvrige kommunene truffet vedtak i kommunestyret hvor vilkårene for overdragelsen av aksjene ble akseptert, jfr. kommunestyrets vedtak i sak 14/17 den 27.02.17. På denne bakgrunn har eierkommunene forpliktet seg til å forholde seg til en vedtatt utbytteplan i ti år fra overtakelsen av aksjene i selskapet. Utbytteplanen fremgår av overdragelsesavtalen og innebærer bl.a. at selskapet årlig skal utbetale utbytte til aksjonærene innenfor rammen av gjeldende bestemmelser i aksjeloven og overdragelsesavtalen. Utbytte fra selskapet, fra og med regnskapsåret 2017 (utbetalt i 2018) og for senere år, skal være basert på selskapets årsresultat. 39
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Før det kan utbetales utbytte, skal det aktuelle årsresultatet for vedkommende år reduseres med et beløp som tilsvarer inflasjonsjustert (i henhold til endringene i konsumprisindeksen for det samme år) egenkapital (med tillegg for ansvarlig lån) for selskapet samme år. Etter at årsresultatet er justert i henhold til foregående setning, er utbytteforventningen at det skal kunne utdeles minimum 25 % utbytte av det overskytende årsresultatet. Illustrerende eksempel: Årsresultat (etter skatt) for inntektsåret 2018 = kr 500.000,- Endringer i konsumprisindeksen for 2018 = 3 % Bokført egenkapital (inkl. ansvarlig lån) 31. desember 2018 = kr 5.000.000,- Inflasjonsjustert egenkapital = kr 150.000,- Utbytteforventning = kr 87.500,- Utbytte for regnskapsåret 2017, utbetalt i 2018, skal tilfalle Trøndelag fylkeskommune. Kommunene forplikter seg frem til og med 10 år etter gjennomføringsdatoen til å forholde seg til den vedtatte utbyttestrategien. Meråker kommunes eierandel er på 4,64 %. Kommunene får utbetalt utbytte første gang i 2019 på bakgrunn av selskapets årsresultat i 2018. Det er lagt til grunn et årlig utbytte på 1 mill. kr i planperioden. Av overdragelsesavtalen fremgår det at utbyttemidlene forutsettes å inngå som del av hver enkelt kommunens virksomhet, brukes til utviklingstiltak og forvaltes atskilt fra kommunenes øvrige midler. Utbyttemidlene skal i henhold til dette legges over i kommunale/regionale næringsfond og/eller egne kommunale fond for samfunnsutvikling med definerte formål og vedtekter. Det innebærer at midlene ikke kan brukes til ordinær drift. 4.2.5. Rentekompensasjon for investeringer Skole I forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen dekker staten renteutgiftene for til sammen 11,6 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Beregningen av det årlige kompensasjonsbeløpet er basert på serielån med avdragsåtid på 20 år for bygg og 10 år for inventar og utstyr. Det er beregnet en kompensasjon på kr 243.500,- for 2018. Beløpet vil øke litt hvert år i planperioden selv om beregningsgrunnlaget reduseres årlig da det lagt inn en forventning om økt rentenivå. Beregnet kompensasjon vil være kr 267.500,- i 2021. Eldreomsorg I forbindelse med gjennomføringen av «Handlingsplan for eldreomsorgen» kunne kommunene, etter visse betingelser, oppnå både oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd ved investeringer knyttet til omsorgsboliger og sykehjem. Meråker kommune har til sammen fått tilsagn (og utbetalt) ca 12,6 mill. kr i oppstartingstilskudd til tiltak i eldreplanen. For disse tiltakene mottar vi også kompensasjonstilskudd til dekning av renter og avdrag på lån på 11,1 mill. kr. På bakgrunn av forannevnte er det beregnet at kommunen i planperioden vil få kr 1.053.000,- i kompensasjonstilskudd fra Husbanken i 2018. Beløpet endres litt hvert år i planperioden da beregningsgrunnlaget reduseres årlig og det lagt inn en forventning om økt rentenivå. Beregnet kompensasjon vil være kr 1.049.000,- i 2021. Kirkebygg I forbindelse med renovering av Meråker kirke dekker staten renteutgiftene for til sammen ca. 1,7 mill. kr for Meråker kommunes vedkommende. Det er beregnet at kommunen vil få kr 29.500,- i kompensasjons- 40
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt tilskudd fra Husbanken i 2018. Grunnlaget for kompensasjonen reduseres i planperioden samtidig som det er antatt at rentenivået økes slik at beregnet kompensasjon i 2020 er på kr. 29.000,-. Beløpene vil også endre seg utover i planperioden for alle de tre kompensasjonsordningene hvis rentenivået avviker fra rentebanen som husbanken har lagt til grunn ved beregningene. 4.2.6. Statstilskudd flyktninger Statstilskudd flyktninger (integreringstilskudd) ytes de 5 første årene flyktningene er bosatt i kommunen. For 2018 er inntektene beregnet til 11,2 mill. kr. Det er lagt til grunn samme beløp de øvrige årene i planperioden. Det betinger ny årlig bosetting av ca. 10 flyktninger. Skulle det bli vesentlig lavere bosetting vil inntektene bli lavere og kostnadene må reduseres. Etter at kommunen har bosatt flyktninger i nærmere 25 år, med varierende størrelse på tilskuddene, er det nå ikke mulig å si hvilke inntekter som finansierer hvilke stillinger fullt ut. Hvis det blir vesentlig lavere bosetting av flyktninger i årene fremover er det ikke mulig å ta ned aktivitet innenfor de områdene som integreringstilskuddet skal dekke i det omfang som inntektene faller bort. Det vil påvirke budsjettbalansen negativt. Slik som situasjonen er i Norge med svært lave asylankomster, og derpå mange færre som skal bosettes, er det sannsynlig at dette etter hvert vil påvirke Meråker kommune også. De områdene i kommunen som har aktiviteter som omhandler bosetting er tilført de nødvendige ressurser og inntektene vil dekke de budsjetterte utgiftene. 4.2.7. Vertskommunetilskudd Vertskommunetilskuddet skal dekke vertskommunens gjennomsnittlige utgifter til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med at det drives et statlig asylmottak i kommunen. Satsene fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet. UDI orienterte kommunen den 21.03.17 om at Nustadbo asylmottak blir nedlagt med siste driftsdag 31. juli 2017. Kontrakten som UDI har med Nustadbo asylmottak omfatter 150 plasser. Den 22.09.2017 ble kommunen orientert om at Meråker mottakssenter (mottaket for enslige mindreårige) blir nedlagt med siste driftsdag 31.12.17. Kontrakten som UDI har med EM-mottaket omfatter 30 plasser. Nedleggelsene innebærer at kommunen minster til sammen ca. 2,5 mill. kr i vertskommunetilskudd og vil ikke motta vertskommunetilskudd fra og med 01.01.18. I konsekvensjustert budsjett er bemanningen tatt ned så mye som man mener det er forsvarlig uten at det får dramatiske konsekvenser for tjenestene. Etter at kommunen har vært vertskommune for asylmottak i nærmere 25 år, med varierende størrelse på tilskuddene, er det nå ikke mulig å si hvilke inntekter som finansierer hvilke stillinger fullt ut. Det er ikke mulig å ta ned stillingsressurser innenfor de områdene som vertskommunetilskuddet skal dekke i det omfang inntektene har falt bort. Mange av mulighetene for stordriftsfordeler faller dessverre bort og det påvirker budsjettbalansen negativt i betydelig grad. 4.3 Konsesjonsavgifter Konsesjonsavgiften er budsjettert med kr 2.980.000,-. Konsesjonsavgiften reguleres med 5 års mellomrom, sist i 2015. Konsesjonsavgiftene avsettes til kraftfondet og tas inn i budsjettet til bruk i kommunens næringsarbeid og til finansiering av felleskommunale tiltak og infrastruktur. 41
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Fondsbeholdningen var pr 31.12.16 på 9,8 mill. kr. Vedtatt bruk for 2017 er på ca. 6 mill. kr, men noen av prosjektene er forsinket slik at saldoen blir høyere enn forutsatt. Belastningen vil bli tilsvarende høyere i 2018. 4.4 Lønns- og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift Lønns- og prisvekst I statsbudsjettet anslås prisveksten for kommunale varer og tjenester (kommunal deflator) fra 2017 2018 til 2,6 %. Kommunenes lønns- og prisvekst kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Med samlede lønnskostnader herunder sosiale omkostninger på ca. 160 mill. kr vil selv små lønnstillegg utgjøre store beløp. En årslønnsvekst på 1 % vil utgjøre 1,6 mill. kr, 2 % 3,2 mill. kr osv. Meråker kommune har avsatt 3,48 mill. kr i 2018 for å finansiere neste års lønnsoppgjør herunder økning i sosiale utgifter som en følge av lønnsoppgjøret. Vi antar at det vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene. Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene Kommunens pensjonsleverandør er for lærerne Statens pensjonskasse (SPK) og for øvrige ansatte Kommunal landpensjonskasse (KLP). I budsjettforslaget er normalpremien for pensjonsutgiftene, basert på aktuarberegninger av KLP og SPK lagt til grunn. Beregningene gir følgende beregningssatser for 2018: KLP Fellesordningen KLP Sykepleierordningen SPK 10,72 % av brutto lønnsutgift 11,14 % av brutto lønnsutgift 13,09 % av brutto lønnsutgift Tidligere var det et eget område for folkevalgtordningen. Etter endring i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte opphørte denne ordningen fra 1.1.2014. Meråker kommunestyre vedtok (i KS 27/14) at vi fremdeles skulle ha pensjonsordning for folkevalgte og at ordføreren skulle innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Reguleringspremien kommer i tillegg til satsene ovenfor for KLP. Reguleringspremien bestemmes av utfallet av lønns- og trygdeoppgjørene, og kan derfor først fastsettes når lønns- og trygdeoppgjøret er avsluttet våren/sommeren 2018. Med stort forbehold kan reguleringspremien anslås til ca. 9,95 mill. kr. Alle som har offentlig tjenestepensjon i KLP må skyte inn et egenkapitalinnskudd. Dette innebærer at vi også er eiere av selskapet. Hvis KLPs styre krever ytterligere egenkapitalinnskudd plikter vi som eier å skyte inn dette. Egenkapitalinnskudd i KLP skal føres i investeringsregnskapet. Egenkapitalinnskuddet skal føres i regnskapet som kjøp av andeler og kan ikke lånefinansieres. Beregninger fra KLP viser at egenkapitalinnskuddet for 2018 kan anslås til kr. 850.000,-. Dette beløpet videreføres i planperioden og finansieres med overføring fra driftsregnskapet. Arbeidsgiveravgift Kommunen har et samlet budsjett på ca. 14,0 mill. kr i arbeidsgiveravgift for 2018. Dette inkluderer ikke beløp for neste års lønnsoppgjør samt avgift av reguleringspremie. 42
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt 4.5 Langsiktig lånegjeld, finanskostnader- og inntekter Langsiktig lånegjeld For økonomiplanperioden kan utviklingen i den langsiktige lånegjelda anslås slik i mill. kr pr 31.12: Ved utgangen av 2018 vil kommunen ha ca. 340 mill. kr i langsiktig lån. Deretter vil lånegjelda synke ned til ca. 296 mill. kr ved utgangen av 2021 forutsatt at det ikke blir tatt opp nye lån i perioden. Med så stor langsiktig gjeld blir finanskostnadene høye. I 2018 skal kommunen etter gjeldende låneavtaler betale til sammen omtrent 16,7 mill. kr. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme på lån til sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg samt startlån (husbank), og lån i avgiftssektorene på til sammen ca 189 mill. kr, belaster ikke kommunens netto driftsresultat. Restgjelden som påvirker driften vil pr. 31.12.18 være på omlag 151 mill. kr, synkende til 129 mill. kr. i slutten av planperioden. Dette er fremdeles et høyt tall. Finanskostnader For økonomiplanperioden kan finanskostnadene anslås slik i mill. kr: 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Renteutgifter 6,7 8,3 9,7 9,5 8,8 8,3 8,9 7,3 7 7,2 8,3 9,1 Avdragsutg. (eks. startlån) 9,1 10,2 11,0 11,0 11,7 10,8 10,2 9,5 9,7 9,7 9,7 9,7 Sum finansutg. 15,8 18,5 20,7 20,5 20,5 19,1 19,1 16,8 16,7 16,9 18,0 18,8 43
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Avdrag I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005 og økonomiplanen for 2005 2008 ble det vedtatt å forlenge avdragstiden maksimalt på den langsiktige gjelda. De første årene ga det en bedring av budsjettbalansen på årlig ca. 3 mill. kr. Baksiden av dette er at senere nedbetaling av lånene fører til at man kan oppta vesentlig mindre nye lån og at renteutgiftene vil gå litt opp de første årene. I planperioden 2018 2021 blir avdragene på ca. 9,7 mill. kr. Årlig. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Renteutgifter For 2018 anslås renteutgiftene til 7,0 mill. kr og de øker gradvis til 9,1 mill. kr i 2021. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Driftsbelastede finansutgifter 44
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Av de totale finansutgiftene på 16,7 mill. kr i 2018 utgjør de driftsbelastede finansutgiftene ca. 7,4 mill. kr. Andelen øker gradvis i planperioden og vil i 2021 utgjøre ca. 8,2 mill. kr. Det er disse utgiftene som påvirker kommuneøkonomien. Dette er situasjonen før nye investeringer (og lån) i planperioden tas med. Mer om renteutgifter Hovedstyret i Norges Bank valgte i sitt møte 26. oktober å holde styringsrenten uendret på 0,50 prosent. Siste pengepolitiske rapport fra Norges Bank (september 2017) har forventninger om at styringsrenten vil heves gradvis til opp mot 1,5 prosentpoeng mot slutten av 2020. Rentenivået i norsk økonomi fastsettes med bakgrunn i flere momenter enn styringsrenten, og markedet og forventningene til aktørene der tilsier at rentenivået vil heve seg noe i planperioden. Med noen små unntak har Meråker kommune kun hatt flytende rente på sine innlån. Man utsetter seg da for stor usikkerhet i forhold til renteutgiftene. For å redusere renterisikoen ble det høsten 2011 foretatt binding til fastrente på innlånene som pr 31.08.17 utgjør ca. 40 %. Ønsket om forutsigbarhet og stabilitet gjorde dette helt nødvendig. Historisk lavt nivå på fastrenter gjorde at det ble foretatt binding av en relativt større andel av lånemassen. Pr 31.08.17 er vektet gjenværende bindingstid 7 mnd. og gjennomsnittlig vektet innlånsrente 2,04 %. At vi har valgt å gjøre dette betyr ikke at risikoen er fjernet, men tilsier at risikoen for store svingninger i renteutgiftene er redusert. Bindingstiden på lånene varierer mellom 2 til 10 år. I økonomiplanen er det lagt til grunn et svakt stigende rentenivå i planperioden. Det fordrer god og proaktiv finansforvaltning slik at vi ikke eksponeres for kortsiktige svingninger i markedet, men opprettholder finanskostnadene med en stabil rentefot. Renteinntekter Renteinntektene er oppført i henhold til gjeldende avtaler og rentenivå på forventet likviditetsbeholdning. Avkastningen på de likvide midlene herunder fondene kan anslås til ca. 0,7 mill. kr hvert av årene i planperioden. 4.6 Disposisjonsfond Disposisjonsfondene er de mest anvendelige fondene. De kan benyttes til det formålet som kommunen selv ønsker, både driftstiltak og investeringer. Imidlertid er det vanlig å foreta lokal øremerking. Det er gjort i Meråker hvor vi bl.a. har opprettet rentereguleringsfondet og egenkapitalfondet. Akkumulert driftsoverskudd kan benyttes på samme måten som disposisjonsfondene. Saldoen på disposisjonsfondene var pr 31.12.16 på 13,5 mill. kr. I forbindelse med behandlingen av årsregnskapet for 2016, jfr. kommunestyrets sak 17/50 den 19.06.17, ble det vedtatt å sette av 3,6 mill. kr fra det regnskapsmessige mindreforbruket til disposisjonsfondet. Saldoen på fondet er nå på ca. 17 mill. kr eller ca. 6 % (regnet etter anslåtte driftsinntekter på 260 270 mill. kr). Overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk politikk I kommunestyrets sak 52/17 den 19.06.17 ble det vedtatt følgende overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk utvikling. Det ble bl.a. vedtatt at: Det er et mål at kommunen til enhver tid har et disposisjonsfond på minst 10 % av budsjetterte brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd. Disposisjonsfond er viktig å ha som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd, svingninger i økonomien og som egenkapital i investeringer. Med budsjetterte brutto driftsinntekter på ca. 260 mill. kr utgjør målet for 45
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt fondet ca. 26 mill. kr. Den nye beholdningen på ca. 17 mill. kr (ca. 6,5 %) kr gjør at man nå er over halvveis for å nå dette målet. 4.7 Konsekvensjustert korrigert netto driftsresultat Konsekvensjustert korrigert netto driftsresultat viser store negative handlingsrom hvert år i planperioden (2018 2021) med 9,1 mill. kr i 2018 økende til 14,3 mill. kr i 2021. Det er da forutsatt at man opprettholder dagens driftsnivå uforandret og uten nye finanskostnader. Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid må kommunens netto driftsresultat være positivt for å sikre en bærekraftig økonomi og en effektiv ressursbruk. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med 15 20 mill. kr for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca. 19 mill. kr. Konsekvensjustert korrigert netto driftsresultat viser at det er stort behov for å bedre budsjettbalansen ytterligere med 13 mill. kr i 2018 økende opp mot 20 mill. kr ved utgangen av planperioden i 2021. Bakgrunnen for den dårlige kommuneøkonomien skyldes først og fremst følgende forhold: Stor nedgang i antall grunnskolebarn. Stor nedgang i antall eldre i aldersgruppen 80 89 år. Stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Det har over tid vært en meget stor nedgang i antall barn i grunnskolen og eldre i aldersgruppen 80 89 år. Antallet barn i grunnskolen har siden 2005 sunket med utrolige 89 (26 %) ned til 257 pr 01.07.17. I følge de nyeste prognosene fra SSB vil barnetallet bare endre seg beskjedent de nærmeste årene. På lengre sikt er det atskillig mer usikkerhet da det i hovedsak er fødselstallet i Meråker som avgjør hvor mange grunnskolebarn det blir. Blir det født i gjennomsnitt 20 barn i året blir det etter hvert bare 200 barn i grunnskolen. Antallet eldre i aldersgruppen 80 89 har siden 2005 sunket med 52 (32 %) ned til 113 pr 01.07.17. Antallet vil fortsatt synke litt de synke de kommende årene og gå ned til 111 i 2019. Da har antallet sunket med nesten 33 % på 12 år. Deretter viser prognosene en økning utover 2020-tallet med stor økning opp mot år 2030. 46
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Den store nedgangen i både barn i grunnskolen og eldre i aldergruppen 80 89 år de ti siste årene gjør at kommunen nå har reelt anslagsvis ca. 16 mill. kr årlig lavere inntekter for disse aldersgruppene. En annen viktig årsak til den dårlige kommuneøkonomien er størrelsen på konsesjonskraftsinntektene. I 2018 kan disse inntektene anslås til ca. 6 mill. kr. Det er over 10 mill. kr lavere enn i 2010. Med den strømbalansen som er i dag er det små utsikter til at konsesjonskraftinntektene vil kunne øke vesentlig. I positiv retning trekker fortsatt lavt rentenivå. De senere årene har det vært gjennomført mange tiltak for å tilpasse aktiviteten til kommuneøkonomien. Tiltakene har kommet i de fleste virksomhetene. Sektor skole, oppvekst og kultur og sektor helse, pleie og omsorg har fått betydelig reduserte budsjettrammer da førstnevnte sektor nå har 26 % færre elever enn for 10 år siden og sistnevnte sektor nå har 32 % færre eldre i aldersgruppen 80 89 år. Tilpasningen som har vært gjennomført de senere årene har vært helt nødvendig. Bortfallet av eiendomsskatt fra bolig- og fritidseiendommer på ca. 6 mill. kr (målt mot budsjettet for 2017) fra og med 2018 gjør at behovet for å redusere driften forsterkes ytterligere. Tallene som presenteres her hensyntar dette inntektsbortfallet. Eiendomsskatten vil i 2018 utgjøre ca. 4,2 % (ca. 11,1 mill. kr) av kommunens totale driftsinntekter på ca. 260 mill. kr. I forhold til budsjettet for 2017 er det nedgang på ca. 7,1 mill. kr Sammen med konsesjonskraftinntektene er disse inntektene i 2018 beregnet til ca. 17,1 mill. kr eller ca. 6,5 % av driftsinntektene. Det er en nedgang på ca. 6,1 mill. kr. Til sammenligning utgjorde eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter i 2010 ca. 26,5 mill. kr eller ca. 12,3 % av driftsinntektene. I kr er det et bortfall på hele 15,4 mill. kr tilsvarende 58 %. UDI orienterte kommunen den 21.03.17 om at Nustadbo asylmottak blir nedlagt med siste driftsdag 31. juli 2017. Kontrakten som UDI har med Nustadbo asylmottak omfatter 150 plasser. Den 22.09.17 ble kommunen orientert om at Meråker mottakssenter (mottaket for enslige mindreårige) blir nedlagt med siste driftsdag 31.12.17. Kontrakten som UDI har med EM-mottaket omfatter 30 plasser. Nedleggelsene av asylmottakene innebærer at kommunen mister til sammen ca. 9,2 mill. kr i tilskudd til opplæring til asylsøkere og vertskommunetilskudd. I konsekvensjustert budsjett er bemanningen tatt ned så mye som man mener det er forsvarlig uten at det får dramatiske konsekvenser for tjenestene. Etter at kommunen har vært vertskommune for asylmottak i nærmere 25 år, med varierende størrelse på tilskuddene, er det i nå ikke mulig å si hvilke inntekter som finansierer hvilke stillinger fullt ut. Det er ikke mulig å ta ned stillingsressurser i skolen i det omfang som inntektene har falt bort. Mange av mulighetene for stordriftsfordeler faller dessverre bort og det påvirker budsjettbalansen negativt i betydelig grad. Konsekvensjustert korrigert netto driftsresultat målt mot overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk politikk I kommunestyrets sak 52/17 den 19.06.17 ble det vedtatt følgende overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk utvikling. Det ble bl.a. vedtatt at: Det er et mål at det over driftsbudsjettet årlig avsettes et beløp til disposisjonsfond/egenkapital i årets/ fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum utgjøre 1,75 % av budsjetterte brutto driftsinntekter for kommunen. Målet innebærer at det årlig må avsettes ca. 4,5 mill. kr med budsjetterte brutto driftsinntekter på 260 mill. kr (2018). 47
Del II - Konsekvensjustert budsjettoversikt Konsekvensjustert korrigert netto driftsresultat er negativt hvert år i planperioden med 3,6 % i 2018 økende til hele 5,7 % i 2021. Det innebærer at man er langt unna å nå målet om å frigjøre 1,75 % av budsjetterte brutto driftsinntekter for kommunen. Negativt netto driftsresultat fører til at det ikke er mulig å sette av til disposisjonsfond. Over tid må kommunens netto driftsresultat være positivt for å sikre en bærekraftig økonomi og en effektiv ressursbruk. Ved å gjennomføre det vil man sikre at det ikke oppstår ubalanse i økonomien. Vedtaket som kommunestyret fattet i sak FO 17/17 den 30.10.17, hvor det bl.a. ble vedtatt at rådmannen skal legge fram et budsjett uten eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendom, fører til at netto driftsresultat forverrer seg årlig med ca. 1,7 prosentpoeng. Det er omtrent tilsvarende det årlige målet om netto driftsresultat. Kommuneøkonomien må bedres. Det vil gjøre kommunen mer robust i forhold til valg man har tatt med å bestå som egen kommune. Det gir større muligheter til å møte fremtidens utfordringer gjennom vekst og utvikling. Samtidig gir det muligheter til større grad av vedlikehold av bygg og anlegg samt å realisere nødvendig infrastruktur i det kommunale tjenestetilbudet. I økonomiplanens del III ser vi på hvilke disposisjoner og driftsendringer som gjøres i planperioden. 48
Del III - Økonomisk handlefrihet Del III - Økonomisk handlefrihet 5.1 Innledning Del III økonomisk handlefrihet er en videreføring av del II konsekvensjustert budsjett som fokuserte på konsekvensene av å opprettholde dagens driftsaktivitet i økonomiplanperioden. Del III er en analyse av dagens utgiftsrammer med hensyn på hvilke bindinger som ligger i disse. Siktemålet med analysen er å få fram den faktiske/reelle økonomiske handlefriheten. Spørsmål det er naturlig å stille seg i den forbindelse er: - Samsvarer dagens ressursfordeling med de politiske prioriteringer og vurderinger av de ulike behov? - Benyttes tildelte ressurser til ulike formål på en rasjonell og effektiv måte? - Oppnår en de resultater som en forventet ved ressurstildelingen til ulike formål? - Samsvarer dagens subsidiepolitikk (f.eks. avgifts- og egenbetalingspolitikk) med de politiske prioriteringer? Analysen vil skje ved en drøfting av hver enkelt sektors rammer og vil så langt det er mulig inneholde opplysninger om mulige reelle innsparinger og inntektsøkninger. Som vi så i del II konsekvensjustert budsjett vil det å videreføre dagens driftsnivå uforandret få betydelige uheldige følger med store driftsunderskudd hvert år i planperioden. 5.2 Overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk politikk I kommunestyrets sak 52/17 den 19.06.17 ble det vedtatt følgende overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk utvikling: Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet). Det er et mål at det over driftsbudsjettet årlig avsettes et beløp til disposisjonsfond/egenkapital i årets/- fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum utgjøre 1,75 % av budsjetterte brutto driftsinntekter for kommunen. Målet innebærer at det årlig avsettes ca. 4,5 mill. kr med budsjetterte brutto driftsinntekter på 260 mill. kr (2018). Det er et mål at kommunen til enhver tid har et disposisjonsfond på minst 10 % av budsjetterte brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd. Målet innebærer at kommunen skal ha 26 mill. kr i disposisjonsfond (2018). Kommunen skal ha en driftsbelastende lånegjeld som ikke overstiger gjennomsnittet for norske kommuner og samtidig ivaretar generasjonsprinsippet. 49
Del III - Økonomisk handlefrihet Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov kommunen vil ha i et perspektiv på inntil 8 år. 5.3 Mål- og strategidokumentet for økonomiplanperioden 2018-2021 Gjennom kommunestyrets sak 21/17 den 27.02.17 om prosess omkring kommunens økonomiarbeid ble det vedtatt at det i juni skal gjennomføres en mål- og prioriteringsdebatt. Der vil kommunestyret kunne debattere på overordnet nivå om prioritering av ressurstilgangen til kommunens virksomheter, investeringer og finansiering av disse. Denne behandlingen kan benevnes mål- og prioriteringsdebatt. Til grunn for behandlingen er det utarbeidet et mål- og strategidokument for økonomiplanperioden 2018 2021. Gjeldende økonomiplan (for perioden 2017 2020) ble vedtatt av kommunestyret i sak 105/16 den 19.12.16. Til grunn for mål- og prioriteringsdebatten ligger gjeldende økonomiplan, siste årsoppgjør, rapportering etter 1. tertial og regjeringens forslag til kommuneproposisjon og revidert nasjonalbudsjett. Mål- og prioriteringsdebattens tidspunkt gjør at store deler av statens styringsdokumenter som påvirker kommuneøkonomien ikke er kjent når debatten finner sted da disse dokumentene først kommer utover høsten. Det gjør at bl.a. kommunens inntekter for påfølgende år ikke er fullt ut kjent da man først får kunnskap om disse når regjeringen legger fram statsbudsjettet i oktober. Mål- og prioriteringsdebatten vil gjennom vedtak i kommunestyret kunne gi føringer for det videre arbeidet med budsjettet og økonomiplanen som f.eks. endret ressurstilgang i forhold til gjeldende økonomiplan til noen av kommunens virksomheter, spesielle investeringer som skal gjennomføres og finansiering av disse m.m. Det opplegget som er lagt i mål- og strategidokumentet er ikke fullt ut i samsvar med de overordnede målene og rammene for ønsket økonomisk utvikling i Meråker kommune, men det ivaretar langt på vei målene. Kommunestyret behandlet i sak 53/17 den 19.06 mål- og strategidokument for økonomiplanperioden 2018 2021 med slikt vedtak: 1. Mål- og strategidokument for økonomiplanperioden 2018 2021, datert 07.06.17, legges til grunn for det videre arbeidet med økonomiplanen for perioden 2018 2021. 2. I budsjettarbeidet må det avsettes midler til å stimulere til sentrumsutvikling, til forskjønnelse i sentrum og til gjennomføring av konkrete tiltak i sentrum, f.eks. elvepromenade. 3. Det må iverksettes innløsning/riving av «Meieriet» for å få bedre arealutnyttelse til veiløsninger/rundkjøring i området og for adkomst til skoleområdet. 4. Bygningene på kommunens eiendom Dalset gnr/bnr 4/10, må rives, dette senest i 2018. 5. Arbeidet med budsjett og økonomiplan må sette fokus på tiltak rettet mot næringsutvikling og bosetting. Dokumentet som ble utarbeidet til mål- og prioriteringsdebatten trekker opp de store linjene og kommunestyrets prioriteringer for de kommende 4 årene. 50
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.4 Sentraladministrasjonen og politiske organer Kommunen godtgjør ordfører på heltid og samt varaordfører i 10 %. Sentraladministrasjonen og politiske organer omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, IKTtjenesten (Varit) og revisjonen (KomRev Trøndelag IKS), sekretariat kontrollutvalget (KomSek Trøndelag IKS). Lærlingeordningen er også lagt under sentraladministrasjonen. Bemanningen er for tiden på 7,5 årsverk til sammen på kommunekassen og rådmannskontoret. drift sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum kostnader 21 047 19 140 19 355 18 828 18 638 18 638 Sum inntekter -3 650-1 429-1 484-1 484-1 444-1 444 Nettoutgifter 17 397 17 712 17 872 17 344 17 194 17 194 sentraladministrasjonen for planperioden Sentraladministrasjonen Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 8 150 8 235 8 470 8 442 8 447 8 447 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 3 979 4 536 4 134 3 784 3 589 3 589 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 6 687 6 285 6 671 6 521 6 521 6 521 Overføringer 2 230 84 81 81 81 81 Sum kostnader 21 047 19 140 19 355 18 828 18 638 18 638 Salgsinntekter -207-190 -185-185 -185-185 Overføringer med krav om motytelse -181-112 -172-172 -172-172 Overføringer uten krav til motytelse -2 135 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 128-1 127-1 127-1 127-1 087-1 087 Sum inntekter -3 650-1 429-1 484-1 484-1 444-1 444 Nettoutgifter 17 397 17 712 17 872 17 344 17 194 17 194 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer endringer for sentraladministrasjonen. Følgende driftstiltak endrer driftskostnadene i planperioden: Driftsendringer sentraladministrasjonen Oppfølging organisasjon og ledelse 2018 2019 2020 2021 500 000 Nettverkselektronikk IT 150 000 Endret politisk organisering -500 000-500 000 Redusert sykefravær (gjelder alle virksomheter) -150 000-300 000-600 000-1 000 000 Sum driftsendringer 350 000-150 000-1 100 000-1 500 000 51
Del III - Økonomisk handlefrihet Stabs- og støttefunksjoner i sentraladministrasjonen Stabs- og støttefunksjonene er samlet direkte under rådmannen. En slik organisering gir best utnyttelse og samordning av disse ressursene. Stabs- og støttefunksjonene omfatter 6,5 årsverk fordelt på overordnet plan/økonomi, post/arkiv, personal, HMS, kommuneregnskap og skatteregnskap. Sektorene har verken tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å håndtere de samlede oppgavene innenfor plan, økonomi, arkiv og personal. Å splitte opp disse ressursene vil gi vesentlig dårligere utnyttelse av ressursene. Utvikling av stillingsressurser i sentraladministrasjonen Bemanningen i sentraladministrasjonen har blitt redusert betydelig de senere årene og er gjennomført ved naturlig avgang. Effektivisering har medført en reduksjon i ca. 4,5 årsverk hvor de siste 0,4 årsverk ble tatt bort fra 01.04.15. Følgende stillinger er borte: Lønningsmedarbeider, 100 % stilling. Regnskapsmedarbeider/informasjonstjenesten, 80 % stilling. Ass. rådmann/rådgiver næring, 100 % stilling. HMS-medarbeider, 50 % stilling. Stillingen kom inn i budsjettet igjen i 2017. Informasjonstjenesten, 40 % stilling. Meråker utvikling, 75 % stilling (kjøp av tjenester). Til sammen blir dette ca. 4,5 årsverk. Ett årsverk ble for noen år siden omdisponert til plan- og økonomiarbeid. Denne omdisponeringen var helt nødvendig for å kunne håndtere kommunens økonomiske utfordringer. Økt fokus på økonomiarbeid har gitt merkbare positive effekter. Etter de senere årenes nedbemanning sitter kommunen nå igjen med et minimum av stabs- og støttefunksjoner for å kunne drive kommunen. Innenfor disse fagfeltene er også kommunen svært sårbar ved fravær. Spesielt gjelder dette innenfor områdene kommuneregnskap og skatteregnskap. Interkommunalt samarbeid som føres innen sentraladministrasjonen Kommunen er med i det interkommunale samarbeidet Værnesregionen innenfor områdene sekretariat, IKT og innkjøp. Videre deltar kommunen i IKA Trøndelag IKS (interkommunalt selskap for arkiv), KomSek (interkommunalt selskap for sekretariatstjenester for kontrollutvalgene) og KomRev (interkommunalt selskap for revisjon) samt arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag. Disse samarbeidene sikrer kommunen tilgang til effektive tjenester med høy kompetanse. Tjenester i Værnesregionen Under sentraladministrasjonen sorterer følgende tjenester i Værnesregionen budsjettmessig: Tjeneste Andel drift Andel investering 2018 2019 2020 2021 2018 2019 2020 2021 Sekretariat 213 000 213 000 213 000 213 000 0 0 0 0 Innkjøpssamarbeid 481 000 481 000 481 000 481 000 0 0 0 0 Personvernombud 50 000 100 000 100 000 100 000 0 0 0 0 VarIT 3 828 000 3 828 000 3 828 000 3 828 000 1 134 000 1 134 000 1 134 000 1 134 000 Sum 4 572 000 4 622 000 4 622 000 4 622 000 1 134 000 1 134 000 1 134 000 1 134 000 52
Del III - Økonomisk handlefrihet ene for 2018 for ovennevnte samarbeidsområder er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen. Kommunen er også med i det interkommunale samarbeidet innenfor arbeidsgiverkontroll (Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag). Dette samarbeidet omfatter langt flere kommuner enn Værneskommunene. Kommunens andel for 2018 anslås til kr 145.000,-. Værnesregionen IT (VarIT) ble fra 01.05.10 etablert som et interkommunalt vertskommunesamarbeid med Stjørdal kommune som vertskommune. VarIT skal bidra til at kommunene får økt kompetanse og redusert sårbarhet. Enheten skal legge til rette for at kommunene utnytter og utvikler eksisterende og nye digitale verktøy. Dette for å oppnå effektiviseringsgevinster og bedre ressursutnyttelse. Enheten har som mål å framstå som dyktig, pålitelig og serviceinnstilt. Enheten skal levere stabil og sikker drift. I tillegg til kostnadene med VarIT har alle samarbeidskommunene lokale kostnader for å kunne levere ITtjenester. Disse kostnadene utgjør i 2018 om lag 0,4 mill. kr og er drifting av kritisk nettverksinfrastrutkur. I 2016 ble det lagt fiberkabel til branngarasjen, renseanlegget, Tollmoen barnehage og de nye lokalene til voksenopplæringa. Det fører til at driftskostnadene årlig reduseres med ca. kr 190.000,-. Innkjøpssamarbeidet i Værnesregionen driver fortløpende konkurranseutsetting av de største produktgruppene for kommunene i Værnesregionen. Videre driver enheten med rådgivning og bistand hos kommunene i forbindelse med utarbeidelse av konkurransedokumenter. Konkurransegjennomføring, kontraktsledelse og oppfølging er de aktivitetene som preger hverdagen. Rådgivning er en økende aktivitet for innkjøp, i tillegg til komplekse anskaffelsesprosesser. Det gode arbeidet som gjøres fører til innsparinger i alle enheter. Sekretariatet i Værnesregionen skal bl.a. ivareta deltakerkommunenes og regionens interesser for å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne, styrke og ivareta eksisterende arbeidsplasser og initierer nye prosjekter som kan gi et bredere og mer variert sysselsettingstilbud i regionen. Personvernombud i Værnesregionen Værnesregionen hadde, fra 2011 frem til 2015, felles personvernombud for kommunene Stjørdal, Selbu, Meråker, Frosta og Tydal. Ordningen ble etablert etter en god prosess i regionen og i kommunene. Den personalmessige situasjonen medførte at stillingen var vakant i lengre tid, og de budsjettmessige midlene ble tilslutt overført til styrking av VR Innkjøp. Behovet for stillingen var åpenbart da, og med en ytterligere forsterkning av lovverket som regulerer dette, er det viktig at VR snarest mulig gjenoppretter funksjonen. Manglende personvernombud vil fra mai 2018 kunne føre til store sanksjoner og overtredelsesgebyr også for offentlige etater selv om det ennå ikke er klart størrelsen på disse. Personvernombudet vil under nytt lovverk få et noe annet innhold enn tidligere, men med forsterket fokus på koblingen lovverk og IT (dataregistrering). Personvernombudet skal gi råd til den behandlingsansvarlige eller databehandleren og til de ansatte som utfører behandlingen av personopplysninger om de forpliktelsene virksomheten har etter personvernlovgivningen. Ombudet skal kontrollere overholdelsen av forordningen og andre relevante regelverk med personvernbestemmelser, samt virksomhetens egne interne retningslinjer for personvern. 53
Del III - Økonomisk handlefrihet Kontroll og tilsyn Kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet har en ramme på kr 735.000,- for 2018. Rammen er tatt inn i rådmannens forslag. Størstedelen av rammen går til dekning av kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget. For nærmere informasjon om kontrollutvalgets budsjettforslag vises det til utvalgets behandling som følger som vedlegg til dette dokumentet. Næringsarbeide Kommunen har ikke egne ressurser innenfor næringsutvikling unntatt på landbruksområdet (sektor kommunal utvikling). Som en følge av at omstillingsperioden er over har de lokale økonomiske virkemidlene blitt kraftig redusert. Kommunen kjøper næringsutviklingstjenester tilsvarende 0,75 årsverk. Kostnadene vil utgjøre kr 950.000,- i 2017. I tillegg kommer kjøp av turistinformasjonsfunksjon fra Merut innenfor en årlig ramme på kr 130.000,-. Kjøpet skal finansieres ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Fondet vil kunne finansiere kjøpet i 2017 og 2018. Fondet vil da være tomt og ny finansiering må på plass. I omstillingsperioden fram til juni 2014 hadde Merut 1,5 årsverk. Fra og med 2019 legges det grunn at denne tjenesten finansieres av kraftfondet. Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen er nedfelt i en rammeavtale om levering av næringsutviklingstjenester. Avtalen omhandler førstelinjetjeneste og etablerermottak, andrelinjetjeneste, oppfølging av etablerere og veiledning, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekt der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk og turistinformasjonsfunksjonen. Dagens ressurstilgang på kjøp av 0,75 årsverk er meget knapp. Samtidig med at kommunen selv ikke har egne ressurser innenfor området gir det begrensede muligheter innenfor dette arbeidsområdet. Sommerjobb for skoleungdom Tilbudet sommerjobb for skoleungdom har kommunen hatt i mange år og kostet i 2017 ca. kr 150.000,-. Tilbudet foreslås videreført med omtrent samme kostnadsomfang i 2018. Dette tilbudet er ikke lovpålagt. Konsekvensene av bortfall av dette tilbudet blir at de aktuelle skoleungdommene ikke får tilbud om sommerjobb i ca. 1 uke. Mulig innsparing allerede i 2018. Lærlingeordningen Ordningen med lærlinger er beregnet til ca. 0,7 mill. kr i 2018. Når lærlingene har gjennomført læretiden er det mulig å slutte å ta inn lærlinger. Konsekvensene er meget uheldige og fører til at ungdommen vil få det vanskeligere å finne læreplass og fullføre utdanningen. Videre vil det føre til mindre rekruttering til ledige stillinger, også hos kommunen. Det vil ta ca. 2 år før kostnadene faller bort. Takstutvalget I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden 2017 2020 og budsjettet for 2017, ble det vedtatt å utvide eiendomsskatten til å omfatte alle eiendommer. Utvidelsen har medført et meget omfattende arbeid i administrasjonen. Arbeidet med taksering har vært konkurranseutsatt og gjennomført med ekstern bistand. I 2016 ble den eksterne ressursbruken på 1,6 mill. kr, 0,2 mill. kr lavere enn budsjettert. I 2017 forventes den eksterne ressursinnsatsen å bli på om lag 0,3 mill. kr som er det samme som budsjettet. På budsjettet for 2018, og videre framover i planperioden, er det 54
Del III - Økonomisk handlefrihet avsatt kun kr 180.000,- som en følge av vedtaket som kommunestyret fattet i sak FO 17/17 den 30.10.17, hvor det bl.a. ble vedtatt at rådmannen skal legge fram et budsjett uten eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendom. Kommunereformen I kommunestyrets sak 55/16 den 20.06.16 ble det fattet vedtak om at Meråker kommune skal bestå som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værneseregionen. Videre ble det vedtatt at det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen skal styrkes og videreutvikles. Med dette vedtaket har kommunen tatt sitt retningsvalg i kommunereformen. Kommunen fikk gjennom arbeidet med kommunereformen utarbeidet en rapport fra Trøndelag forskning og utvikling (TFoU). Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper på lang sikt ved fortsatt selvstendighet for Meråker kommune. Med lang sikt menes at man prøver å se 20 30 år fram i tid. Hovedproblemstillingene er å belyse hvordan selvstendighet og sammenslåing står seg mot nasjonale kriterier fra Ekspertutvalget og de lokale mål man har i hver enkelt kommune. Kriteriene fra Ekspertutvalget er knyttet til fire overordnede oppgaver og funksjoner som kommunene er ment å ivareta av samfunnsmessige hensyn. Det gjelder kommunenes rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratiforvalter. De lokale mål gjelder bl.a. det å tilby innbyggerne gode tjenester og å bidra til positiv utvikling i ulike deler av kommunen. Kommunene vil få mange og store utfordringer i framtida, og det gjelder å stå best mulig rustet til å møte disse utfordringene. Utfordringsbildet for Meråker kommune ser vi tydelig gjennom rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. De vurderinger som de gjør opp mot målene for kommunereformen og ekspertutvalgets kriterier kjenner rådmannen seg godt igjen i. TFoU peker i sin rapport på at om Meråker kommune velger å fortsette som selvstendig kommune trenger kommunen å styrke arbeidet rundt den interne samfunnsutviklerrollen. Rådmannen er enig i det da samfunnsutviklerrollen de senere årene ikke har vært høyt nok prioritert. I forbindelse med budsjettbehandlingen ble det vedtatt å opprette hel stilling innenfor området. Videre peker TFoU i sin rapport på at kommunens hovedutfordring ved selvstendighet er økonomiske rammebetingelser. I økonomiplanen for perioden 2016 2019, del III har rådmannen redegjort for en stor nedgang i ressursene til styring og utvikling av Meråker kommune. Kommunen må ha faglig og administrativ kraft til å utrede og framstille saker slik at det klargjør mulige valg og gjøre rede for konsekvensene. Videre må det være en kompetent organisasjon som har kraft til å sette de politiske valgene ut i konkrete tiltak. Dette er en forutsetning for å kunne ha et sterkt lokaldemokrati slik at det er gode rammevilkår for det politiske arbeidet. Slike rammebetingelser må være på plass som grunnlag for en sterk lokalpolitisk arena. Begge disse forutsetningene må, sammen med økonomiske ressurser, være til stede for å kunne holde fram som egen kommune. Kommunen må være styringsdyktig og ha utviklings- og omstillingskraft. Kommunen er nå nede på kritisk nivå når det gjelder slike ressurser. Alle kommunens enheter har de senere årene vært gjennom en kontinuerlig og stor omstilling og utvikling av tjenestene. Det har vært nødvendig for å møte nye oppgaver og større krav til kvaliteten på de tjenestene kommunen skal levere. Det har for noen av enhetene ført til redusert ressurstilgang. 55
Del III - Økonomisk handlefrihet Ekstern gjennomgang I forbindelse med behandlingen budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden 2017 2020, jfr. kommunestyrets sak 105/16 den 19.12.16, ble det bl.a. fattet følgende vedtak: «Ekstern gjennomgangen av kommunens totale organisering med tanke på effektivisering og innsparing, skal gjennomføres slik at sluttrapport kan legges fram for kommunestyret i juni 2017. Rapporten skal inngå i grunnlaget for en ny behandling i kommunestyret av eiendomsskatten på boliger, hytter og næringseiendommer. Den eksterne gjennomgangen skal være styrt av en tverrpolitisk gruppe nedsatt av kommunestyret. Gruppesammensetning, mandat og øvrige retningslinjer vedtas av kommunestyret på januarmøtet i 2017.» Til arbeidet ble det på budsjettet for 2017 bevilget 0,4 mill. kr. Selskapet PwC fikk oppdraget med å gjennomføre den eksterne gjennomgangen.. I oppstartsmøtet med styringsgruppa ble det avklart at det er et tydelig mål at omfang og kvalitet på tjenestene ikke skal påvirkes, men at det også er interessant med vurdering av tiltak der det fremstår som forsvarlig å redusere på tjenestene. I rapporten har PwC derfor synliggjort både mulige tiltak uten konsekvenser for tjenesteproduksjonen og tiltak som kan medføre lavere tjenestekvalitet eller service for innbyggerne. Rapporten er delt i to hoveddeler, organisasjon og ledelse samt økonomi. Felles for begge er at de baserer seg på en analyse av dagens situasjon i Meråker kommune, med mål om å vise det handlingsrommet kommunen har ved å skissere en rekke forbedringspunkter og tiltak som kommunen kan jobbe videre med. Rapporten tar derfor ikke stilling til hvilke tiltak som bør prioriteres og i hvilken rekkefølge, men gir gjennom å synliggjøre kommunens handlingsrom kommunestyret et viktig beslutningsgrunnlag. Tiltakene fremkommer i hvert av de to hovedkapitlene. Rapportens hovedmål er å finne utviklingsmuligheter og rom for effektivisering og innsparing. PwC har derfor primært fokusert på forbedringsområder og hva som kan bidra til å skape en enda bedre Meråker kommune, fremfor å beskrive det som allerede fungerer godt i dag. Rapporten vil være et viktig dokument i det videre arbeidet både med organisasjons- og ledelsesutvikling samt budsjettarbeidet. Det vises til rapporten for nærmere vurderinger. Enkeltelementer omkring økonomi vil bli kommentert under de ulike sektorene. I kommunestyrets møte den 06.11.17 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Kommunestyret ser PwCs rapport som en viktig kartlegging av dagens situasjon i Meråker kommune. Kommunestyret ønsker å følge opp rapporten med konkrete tiltak knyttet til organisasjon og ledelse. Et fokus for oppfølgingen vil være å utvikle en gjensidig tillit mellom administrasjonen og kommunestyret. Kommunestyret viderefører mandatet til styringsgruppa for den eksterne organisasjonsgjennomgangen til også å inkludere oppfølging av rapporten. Valg av tiltak og oppfølging av disse drøftes i en felles prosess mellom styringsgruppa og administrasjonen. Rådmannen bes gjøre en vurdering av tiltakene i rapporten og oppfølging av disse til neste møte i styringsgruppa. Rådmannen bes innkalle styringsgruppa til et møte medio januar 2018.» Til det videre oppfølgingsarbeidet er det avsatt inntil 0,5 mill. kr. 56
Del III - Økonomisk handlefrihet Politisk styringsstruktur Fra rapporten som PwC utarbeidet om ekstern gjennomgang av kommunens totale organisering med tanke på effektivisering og innsparing framkommer det at kommunen kan redusere utgiftene til politisk styring med 0,5 mill. kr. Ifølge rapporten kan kommunen redusere antall kommunestyrerepresentanter fra dagens 21. Videre kan kommunen også legge ned komiteene og overlate mer ansvar til formannskapet. En positiv effekt av det kan være et formannskap med mer overblikk, som kan sørge for en helhetlig og mindre fragmentert tilnærming i alle saker. En reduksjon i antall kommunestyrerepresentanter og antall komiteer kan gi noe redusert politisk engasjement, høyere arbeidsbelastning på medlemmene i formannskapet og lavere bredde i partienes representasjon. Det er i økonomiplanen inntatt at dette gjennomføres fra og med høsten 2019 etter kommunevalget. Skal dette gjennomføres kreves det ytterligere utredning og vurderinger. Redusert sykefravær PwC mener i rapporten som de har utarbeidet at det kan være mulig å reduseres sykefraværet ytterligere. I rapporten skriver PwC at en reduksjon i sykefraværet på to prosentpoeng eller nedgang i korttidsfraværet kan gi stor økonomisk effekt og antyder 2,5 mill. kr på sikt. Kommunen har gjennom lang tid jobbet målrettet og systematisk med sykefraværsarbeidet og kommunen har ikke høyt samlet sykefravær. Det anses lite realistisk å nå de mål som PwC skisserer. I økonomiplanen er det inntatt netto innsparing på sykefravær til sammen for alle kommunens virksomheter med kr 150.000,- i 2018 økende til 1 mill. kr i 2021. Det er usikkert om dette er gjennomførbart. 57
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.5 Sektor skole, oppvekst og kultur Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker grunnskole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, leirskolevirksomhet, logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, kulturskoleråd, ungdomsråd og innvandrerråd. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre og Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av de forskjellige avdelingene og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet med sektor for helse pleie og omsorg dreier seg i hovedsak om å få fram helhetlige tilbud for barn, unge og funksjonshemmede voksne og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Sektoren har totalt ca. 84 årsverk i inngangen til 2018, fordelt på de ulike avdelinger. Dette er en netto nedgang på 3 årsverk i forhold til 2017. Sektoren har store inntektsbortfall i forbindelse med reduserte statlige overføringer og nedleggelse av mottak, jfr. rådmannens økonomiske notat av 19.04.17. Det arbeides med å redusere kostnadsnivået betydelig for sektoren. Det er en klar målsetting at sektoren har 81 årsverk, innen 01.07.2018, jfr. det igangsatte arbeidet med kommunens plan for omstilling. Innenfor denne årsrammen er det foreslått en nyopprettet stilling som SLT-koordinator/miljøarbeider i totalt 100 % stilling. Målsettinger for sektoren: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at det vedtatte prioriteringer blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle «framtidas skole» med fokus på nytt skoleanlegg Sørge for den nødvendige og pålagte kompetanseheving innenfor skole- og barnehage satsinga, som følge av vedtatte reformer og endringer i forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat. Iverksette prioriterte saker fra kommunestyret, komitè skole, oppvekst og kultur, og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Sektorbudsjett drift for planperioden Tall i hele 1000 kr Sektor skole, oppvekst og kultur Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum kostnader 73 023 69 945 67 008 65 468 65 243 65 163 Sum inntekter -18 470-17 623-9 590-9 490-9 490-9 390 Nettoutgifter 54 553 52 322 57 418 55 978 55 753 55 773 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 for sektoren innebærer en reell reduksjon i ressurstilgangen i forhold til 2017. 58
Del III - Økonomisk handlefrihet Følgende driftstiltak endrer driftskostnadene i planperioden: Driftsendringer sektor skole, oppvekst og kultur 2018 2019 2020 2021 2100 Red. bemanning underv. 1 årsverk grunnskole -250 000-600 000-600 000-600 000 2100 Red. bemanning assistent 1 årsverk grunnskolen -210 000-500 000-500 000-500 000 2100 Reduert ledelsesressurs grunnskole -420 000-1 000 000-1 000 000-1 000 000 25 Redusert bemanning barnehagene 1 årsverk -210 000-500 000-500 000-500 000 2 SLT-koordinator/miljøarbeider 400 000 500 000 500 000 600 000 Sum driftsendringer -690 000-2 100 000-2 100 000-2 000 000 For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. Sektorkontoret for sektorkontoret for planperioden (ansvarene 2000, 2010, 2113, 2114, 2615, 2616, 2021, 2053) Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 2 559 2 241 3 032 3 032 2 875 2 875 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 590 369 347 347 338 338 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 1 025 862 740 740 740 740 Overføringer 30 112 112 112 112 112 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 100 0 0 0 0 0 Sum kostnader 4 304 3 584 4 231 4 231 4 066 4 066 Salgsinntekter -60 0 0 0 0 0 Overføringer med krav om motytelse -1 465-504 -519-419 -419-319 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner 0-450 -100-100 -100-100 Sum inntekter -1 525-954 -619-519 -519-419 Nettoutgifter 2 780 2 630 3 612 3 712 3 547 3 647 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer noen endringer for sektorkontoret. Ansvar 2000 Komite for skole, oppvekst og kultur Det forutsettes samme aktivitetsnivå og antall møter som i 2017. Det er avsatt møtegodtgjørelse etter satser vedtatt av kommunestyret. Målet er å skape et godt og målrettet samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen i skole, oppvekst og kulturspørsmål, inklusive arbeidet med flerspråklige barn og voksne, på bred basis. Ansvar 2010 Sektoradministrasjonen ert med 248 % stilling på dette ansvaret. 60 % sektorsjef, 80 % konsulent, 100 % SLTkoordinator/miljøarbeider, og 8 % hovedverneombud i kommunen. 59
Del III - Økonomisk handlefrihet Målet er at sektoren skal være et servicekontor for brukerne av tilbudet under SSOK, avdelingene, deres ansatte, lokalpolitikerne og publikum generelt, samt være ansvarlig for framtidsutviklingen av tilbudene innenfor de gitte rammene for virksomheten. Hovedoppgaven er å sikre kvalitet gjennom oppfølging av lover og forskrifter, og lokale planer. SLT-koordinator -Samordning av Lokale rus- og kriminalforebyggende tiltak Meråker kommune må ha økt fokus på forebyggende og oppsøkende arbeid blant barn, unge og unge voksne. Det foreslås derfor å opprette en SLT-koordinator/miljøterapeutstilling i hel stilling som kan jobbe med denne aldersgruppen. Ett årsverk utgjør en kostnad på ca. 0,5 mill. kr. Dette har vært etterspurt over lengre tid. Både politikere, foreldre/foresatte, ansatte på grunnskolen, på videregående, i barnevern, politi, PPT og helsesøstre, har uttalt sin bekymring over at det er mange barn og unge som har det vanskelig. Utfordringene for disse barn og unge er ofte sammensatte og krever en helhetlig kjennskap til utfordringene. UngData-undersøkelsen for 2017, gjennomført i uke 17, av elever ved Meråker skoles ungdomstrinn og videregående. For mer informasjon: https://www.meraker.kommune.no/aktuelt/sider/ungdata.aspx Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur vil samarbeide om å forebygge arbeid tidligst mulig jfr. «tidlig innsats.» Denne funksjonen skal jobbe i skolemiljøene, og skal eksempelvis ha enkeltoppfølging med de som trenger det, drive opplysende virksomhet, jfr. foreldremøter/temakvelder, arrangere trivselstiltak, ha tett samarbeid med alle som jobber med barn og unge jfr. helsesøster, politi, barnevern, skolene, ungdomsråd, elevråd, rus- og psykiatritjenesten o.l. Stillingen organiseres direkte under rådmannens ledergruppe og sektorsjef SOK har det daglige budsjettog personalansvar. Finansiering: Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Tilskuddsordningen har i flere år vært samordnet med Helsedirektoratets tilskudd til rusforebyggende arbeid. Denne samordningen fases ut i løpet av 2017-2018. Kommuner som ønsker å etablere SLT-koordinatorstilling i 2017 kan søke Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging om lønnstilskudd. Søknad om tiltak skal sendes til Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Denne søknaden vil bli sendt, umiddelbart etter at Kommunestyret har vedtatt budsjettet for 2018-2021. For nærmere informasjon: Kunngjøring av tilskuddsmidler til samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT) i kommunene (Kap. 474 post 60) Ansvar 2021 pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Her føres vår andel i Værnesregionen Pedagogisk-psykologisk tjeneste, avtale inngått 01.04.13. (ca. 100% stilling). ert med utgifter på kr. 720 000,-. Tjenesten er et samarbeid mellom Tydal, Stjørdal, Meråker, Selbu og Frosta. Dette ble gjort for å styrke den faglige kompetansen, og redusere sårbarheten i tjenesten. En ansatt er hovedkontakt for begge barnehagene, og en annen opp mot skolen. PPT-kontakt har en fast kontordag på skolen hver uke, og deltar i møter der det er behov. Målsettingen til PPT i samarbeid med lærerne/ledelsen/spes.pedkoordinator, er tidligst mulig innsats, og sørge for at skolen har satt inn all mulig tiltak, (tilpassa undervisning), før en skriver henvisning til PPT. Opplæringslovens 5-4 (av 01.08.13) er tydelig på at :» Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak 60
Del III - Økonomisk handlefrihet innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.» PPT har ansvaret for alle barn og voksne som treng spesialpedagogisk hjelp i kommunen. På nåværende tidspunkt er det ingen ventetid i Værnesregionen PPT. Ansvar 2053- Logopedtjenesten I budsjettet er det lagt inn 75 % stilling, hvorav 25 % benyttes til logopedtjeneste på Kurbadet, med årlig refusjon på kr. 200 000,-. Målet er at det skal settes inn tidlig tiltak i barnehagene og på skolen, til alle som har behov for hjelp. Fagkompetansen til logopeden er høy, og det jobbes fleksibelt og godt til det beste for barn og unge med språk,- lese og skriveproblemer. Ansvar 2113 Kompetanse for mangfold (KFM) Ansvaret ligger under sektorkontoret, Dette er et satsingsområde som omfatter mange avdelinger i sektoren, og vil fortsette ut 2018. Men det vil ikke avsettes midler på budsjettet, men avdelingene skal fortsette med arbeidet, innenfor egen bevilget ramme. Avdelingenes målsettinger: Grunnskolen: Stryke kompetansen i opplæringen i grunnleggende norsk og styrke kompetansen for å kartlegge elevenes norskferdigheter. Egga barnehage: Bedre språkinnlæringen for flerspråklige, og få bedre utnyttelse og bruk av språkgrupper i barnehagen. Tollmoen barnehage: Sikre forståelsen i foreldresamarbeidet med flerspråklige foreldre. Flyktningetjenesten og voksenopplæringa: Styrke innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Biblioteket: Øke kompetansen til alle som jobber med minoritetsspråklige. Sektorsjef søker i løpet av 2018 på ulike statstilskudd, jfr. satsingsområde kompetanse for mangfold. Ansvar 2114 Vurdering for læring (VFL)/Den nye kompetansemodellen (Meld. st 21) Kunnskapsdepartementet har startet omleggingen til en ny modell for kompetanseutvikling i grunnskolen. Gjeldende fra 01.01.2018. De store statlige satsingene fases ut, og midlene skal i størst mulig grad tilpasses kommunenes behov. Kommunen har etablert kompetansenettverk med kommunene i Værnesregionen. I skrivende stund er det ikke budsjettert med statstilskudd på dette ansvaret, pga. dette er uklart, men vi vil få statlig tilskudd. En orientering angående dette vil komme til politisk behandling, så snart det lar seg gjøre. Kompetansemidlene skal gå til å kompetanseheving innenfor satsingsområdet vurdering for læring, med følgende målsettinger: Elevene skal forstå hva de skal lære og vet hva som er forventet av dem. Elevene skal få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. 61
Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2116 Nasjonal tilskuddsordning for barn og unge Dette er øremerkede midler som skal gå til aktivitetstiltak for barn og unge for å bekjempe barnefattigdom. Midlene kommer fra BUFDIR, (Barne, Ungdom og Familie Direktoratet). Sektorsjef administrerer søknadsbehandling og det vil ikke være mulig å budsjettere med tilskudd, selv om det i statsbudsjettet vil bli økte bevilgninger innenfor dette ansvaret. Tilskuddet på dette ansvaret går i hovedsak til Nord-Trøndelag Røde Kors, til drift av ungdomskafeèn. Ansvar 2616 Svømmeopplæring Dette er øremerkede midler fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, som skal gå til å styrke svømmeopplæringa for barn i førskolealder, barn i grunnskolealder, samt barn med minoritetsspråklig bakgrunn. I de senere årene så har kommunen fått betydelige tilskudd på ansvaret. Det kan ikke budsjetteres med tilskudd for 2018, men får kommunen tilskudd vil vi tilby styrket opplæring i svømming. Meråker bibliotek (ansvar 2030) for Meråker bibliotek for planperioden Meråker bibliotek Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 1 404 1 263 1 302 1 302 1 302 1 302 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 462 410 378 378 378 378 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 12 7 5 5 5 5 Sum kostnader 1 878 1 680 1 685 1 685 1 685 1 685 Salgsinntekter -1 0 0 0 0 0 Overføringer med krav om motytelse -494-347 -347-347 -347-347 Sum inntekter -495-347 -347-347 -347-347 Nettoutgifter 1 383 1 334 1 338 1 338 1 338 1 338 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer ingen større endringer for biblioteket. Ansvar 2030 Meråker bibliotek ert med 230% stilling på dette ansvaret. Samarbeidsavtalen mellom Meråker kommune og Meråker videregående skole om åpningstider og bemanning ble underskrevet 29.09.14. Dagens refusjon fra Meråker videregående skole er på kr. 346 500,-. ramma fra 2017 er beholdt, til tross for at oppgavene på biblioteket er økende. I 2017 ble det innført «meråpent bibliotek». Dette er et tilbud til kunder ut over bibliotekets åpningstid. Dvs. at man har mulighet for å benytte seg av biblioteket 7 dager i uka. Dette forsøkes utvidet i løpet av 2018. Åpningstida på biblioteket for ordinært utlån er ca.42 timer i uka. Mulige innsparingstiltak er å begrense bibliotekets åpningstider. Målet er å skape biblioteket til en god arena for kunnskaps- og informasjonsformidling for alle i bygda. 62
Del III - Økonomisk handlefrihet Flyktningetjenesten (ansvarene 2011 og 2012) for flyktningetjenesten for planperioden Flyktningetjenesten Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 5 057 6 260 5 863 5 863 5 863 5 863 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 360 353 341 341 341 341 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0 50 50 50 50 50 Overføringer 1 042 700 630 630 630 630 Sum kostnader 6 459 7 363 6 884 6 884 6 884 6 884 Salgsinntekter -183-175 -175-175 -175-175 Overføringer med krav om motytelse -288 0 0 0 0 0 Sum inntekter -471-175 -175-175 -175-175 Nettoutgifter 5 988 7 188 6 709 6 709 6 709 6 709 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer ingen større endringer for flyktningetjenesten. Anmodning fra IMDI av 07.11.17 er på å bosette 10 flyktninger i 2018. Det anbefales at kommunen følger opp anmodning fra IMDI om å bosette 10 flyktninger i 2018, samt familiegjenforening i tillegg. erte utgifter på dette ansvaret dekkes opp av integreringstilskuddet. Ansvar 2011 Flyktningeadministrasjonen Det er budsjettert med 230 % stilling på dette ansvaret. En 150 % stilling som flyktningekonsulent/programrådgiver, 40% miljøarbeider, 20% sektorsjef og 20% konsulent. Det kjøpes i tillegg tjenester for ca. 10% stilling, når det er behov for hjelp, spesielt viktig i bosettingsfasen og i integreringsarbeidet og oppfølging av flyktningene med praktiske gjøremål. Ansvar 2012 tiltak flyktninger Alle utbetalinger av introduksjonsstønader lønn til deltakere i introduksjonsprogrammet utbetales her. Samt utgifter til bosetting og etablering, i forhold til kommunestyrevedtak, og tolketjenester. Forbruket av midler til flyktningetiltak dekkes over integreringstilskuddet. Målet med introduksjonsordningen er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. På ansvaret er det lagt inn kr. 50 000,- som er et treårig prosjekt med Nord-Trøndelag Idrettskrets, som heter «Sprek bosettingskommune.» Dagens situasjon: Det er 71 bosatte flyktninger i Meråker nå pr. 01.11.2017. (Innenfor 5-års perioden). I tillegg har vi 3 alternative bosettinger, finansiert av UDI. 63
Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker skole (ansvarene 2015, 2100, 2102, 2104 og 2111) for Meråker skole for planperioden Meråker skole Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 34 621 33 842 29 791 28 560 28 539 28 511 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 4 092 3 566 3 845 3 845 3 845 3 845 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 1 130 380 580 580 580 580 Overføringer 57 130 30 30 30 30 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 341 0 0 0 0 0 Sum kostnader 40 241 37 918 34 246 33 016 32 995 32 967 Salgsinntekter -537-695 -695-695 -695-695 Overføringer med krav om motytelse -10 218-11 077-3 607-3 607-3 607-3 607 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -390 0 0 0 0 0 Sum inntekter -11 145-11 772-4 302-4 302-4 302-4 302 Nettoutgifter 29 096 26 146 29 944 28 714 28 693 28 665 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018-2021 innebærer en stor redusering i ressurstilgangen for skolen. Det vil bli meget krevende å ta ned dette, og man er bekymret for forsvarligheten i undervisningen. For alle ansvarene er det budsjettert med 40,35 årsverk, fordelt på pedagogisk personale, samt merkantilt personale og fagarbeidere/assistenter. Det er en reduksjon på totalt 5 årsverk i forhold til 2017 (for alle ansvarene). Reduksjonen kommer som følge av nedleggelse av Nustadbo asylmottak, Meråker EM-mottak avdeling Fossen, samt at skolen må ta sitt nedtrekk med tanke kommunens reduksjon av inntekter. En betydelig nedgang i elevtall i de senere årene gjør at rammetilskuddet fra staten blir redusert. Status pr. 01.07.17 var at det er folkeregistrert 267 elever i Meråker. Det er dette som er grunnlaget for rammetilskuddet. Nedgangen i antall elever er på nesten 4 % fra 2014. Antallet elever har på 10 år gått ned med 78 elever. Det er en reduksjon på hele 23 %. I skrivende stund er elevtallet på 261 elever (GSI 01.10.17). Av disse er det 3 asylsøkere (de får vi ikke rammetilskudd for). Tallene for høsten 2017 viser at elevtallet vil stabilisere seg til rundt ca. 270, i de nærmeste årene. Det er likevel viktig å forstå at selv om elevtallet går ned (les gruppestørrelse), så skal elevene ha likt antall undervisningstimer. Ansvar 2015 «Alternativ opplæringsarena» Her føres lønn på til sammen 90 % stilling. Tilbudet skal benyttes av elever som trenger et alternativ læringsrom, og økt tilpasset undervisning, og en praktisk tilrettelagt undervisning, i tråd med skolens satsingsområder. Vi ser at mulighetene for «alternativ opplæringsarena» er blitt betraktelig redusert, dette pga. ordinær undervisning skal først håndteres. Kommunen har rustet opp Mekkeverkstedet, og ser at dette er en fin arena for «alternativ opplæringsarena». Det er også ønskelig at skolen benytter seg mer av leirskolen på Fersdalen. Ansvar 2100 Meråker grunnskole På dette ansvaret budsjetteres det med ca. 3515 % stilling. (pedagogisk personale, merkantilt, og assistenter/fagarbeidere.). Meråker grunnskole har en meget kostbar skoledrift. Elevtallet har nå stabilisert seg, men det er relativt få elever pr. trinn, dette er meget ressurskrevende. Opplæringsloven skal følges, og alle elever har krav på 64
Del III - Økonomisk handlefrihet tilpasset undervisning, samt timer knyttet opp mot enkeltvedtak til spesialundervisning og grunnleggende norsk for flerspråklige elever herunder samisk. Meråker skole må se på hele organiseringa av opplæringa, og må utnytte ressursene fleksibelt og godt. Det vil være hensiktsmessig at hele trinn blir slått sammen, i deler av undervisninga. Ressursbruk til kontaktlærere: i budsjett så legges det opp til å bruke 20 kontaktlærere, en kostnad på kr. 470 000,- Det vil ikke være mulig å bruke flere enn 2 kontaktlærere pr. trinn. I budsjett så ligger det inn en delvis finansiering av de som tar videreutdanning, som avsluttes skoleåret 2017/18. Det er lagt inn midler til delvis finansiering av videreutdanning for skoleåret 2018/19 for en pedagog. Det er avsatt kr. 140 000,- til kompetanseheving for alle ansatte. Skoleeier har fokus på at digitalisering skal bli gjennomgripende i alle fag i skolen. Derfor har Meråker skole tatt i bruk ny teknologi, og innført læringsbrett for alle elever. Det er avsatt kr. 725 000,- til finansiering av datautstyr for ansatte og elever, leasingavtaler på læringsbrett, interaktive tavler, smartboards etc. Dette er en økning på 325 000,- Viser til Kommunestyrets vedtak av 19.06.17 (PS 55/17) en økning med kr. 200 000 på konto 1221, samt at skolen har gjort interne prioriteringer ved å redusere posten for kompetanseheving med kr. 100 000,- og redusert kontoen for fritt undervisningsmateriell. Skoleskyss er lagt inn med midtskyss, som er beregnet totalt med en årlig kostnad på kr. 900 000,- Øvrige ekskursjoner/leid skyss budsjetteres med kr. 150 000,-. Leirskolen til Hitra er lagt inn i budsjett for 2018. Dette finansieres av statlig tilskudd (1/3), inntekter ved 17.mai arrangement (1/3), og kommunal andel (1/3). Svømmehallen vil være åpen fra høstferien, til vinterferien. Det vi har oversikt over av inntekter for gjesteelever i vår kommune, samt utgifter til fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner er lagt inn i budsjett. Her er det viktig at det vises forståelse for at på dette ansvaret kan det påløpe store uforutsette utgifter ved ytterligere fosterhjemsplasseringer fra våre kommune. Elevene på u.trinnet ved Meråker skole vil kun få mulighet til å velge 2 valgfag (lovpålagt), og 2 valg innenfor fordypningsfagene. Skoleeier er pålagt å legge fram en årlig tilstandsrapport for skoler basert på bl.a. nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen. Grunnskolen må ta ned kostnadsnivået i tråd med kommunens reduserte inntekter, dette kan forslagsvis gjøres på følgende måte: Ved naturlig avgang, 2 årsverk (anslagvis) pedagog/fagarbeider. Konsekvenser: Lavere lærertetthet og mindre muligheter for tilpasninger, faglig og sosialt, for hver enkelt elev. Styrkingstimer og delingstimer reduseres. Dette vil igjen kunne innvirke på prosentandelen elever som mottar spesialundervisning, som igjen vil kunne resultere i binding av ressurser fra den ordinære undervisningen. Skolen har elever med store og sammensatte behov, som må ha tilpasninger utover det skolen kan tilby innenfor den ordinære opplæringa. Her snakker vi om svært sårbare elever som krever spesielle tilnærminger og tett oppfølging både for egen utvikling, og for å sikre ivaretakelse av elevene og omgivelsene rundt. Økonomisk kan slike innsparinger fort ende med uforsvarlighet i den daglige oppfølgingen, og i neste rekke øke kommunens utgifter. 65
Del III - Økonomisk handlefrihet Skolen har alltid samordnet organiseringen av spesialundervisningen på en hensiktsmessig måte. Dette ut i fra elevenes enkeltvedtak. Ved reduksjon av årsverk, vil det gå ut over de elevene som har behov for spesialpedagogisk tilrettelegging. Skolen mister også fleksibiliteten til å kunne sette inn «tidlig innsats» så raskt som mulig. Dette gjelder tilpasninger innenfor det ordinære skoletilbudet, eks. lesekurs, regnekurs, undervisning mindre grupper, osv. Redusert lederressurs på skolen, med inntil 140 % stilling. Gjennomføres ved: naturlig avgang, samt endre skolens organisering. Dette er et omfattende arbeid, som må gjøres i forbindelse med kommunens omstillingsprosjekt. Her er det viktig at arbeidstakere blir ivaretatt, og at det kjøres en ryddig prosess i tett samarbeid med tillitsvalgte. Dette kan være: Funksjoner (i form av tidsressurs/funksjonstillegg) Teamorganisering/vikarbruk Skoleledernes arbeidstidsavtale Lærernes arbeidstidsavtale SFS 2213 Konsekvensen når vi reduserer i årsverk, er at det vil medføre økt arbeidsbelastning for de øvrige ansatte, som igjen kan føre til høyere sykefravær. Det vil blant annet bli mindre tid til ledelse, og til å ha fokus på skolens utviklingsarbeid i tråd med nasjonale føringer. Ansvar 2102 Undervisning grunnleggende norsk Under dette ansvaret så er det lagt inn 200% stilling. Undervisningstiltakene drives med bakgrunn i de nye bestemmelsene om morsmålsundervisning, tilleggsopplæring i norsk og to-språklig fagopplæring. Under dette ansvaret så føres det undervisning av bosatte flyktninger. Disse elevene har krav på særskilt norskopplæring (enkeltvedtak), og hvis det i tillegg blir behov for ytterligere enkeltvedtak, (spesialundervisning), så må det tas fra den avsatte budsjettramma. Ansvar 2104 SFO Her budsjetteres det med 230 % stilling. SFO har et åpningstilbud fra kl.06.45 til kl.16.30 hver dag. Avdelingen ledes av SFO-leder i 100% stilling. SFO-lederstilling, og innsparingstiltak, må sees i sammenheng med skolens øvrige omorganisering av lederressurs. SFO følger skoleruta. Dvs. stengt i alle ferier unntatt oppstart 01.08, hvert år. Satsene for foreldrebetaling ble redusert i 2015 med 10%. Det hadde da ingen effekt på om flere barn benyttet SFO-tilbudet. Men nå kan vi se at tilbudet er etterspurt, og i skrivende stund så er det 49 barn som benytter seg av SFO-tilbudet, (det har aldri vært så mange). Det budsjetteres med inntekter på 40 SFO-plasser med inntil 10 timer pr. uke og 5 med inntil 15 timer. Erfaringsvis så er det disse tilbudene som benyttes mest. I tillegg kommer økt foreldrebetaling på ca. 3% for å dekke kostnadsutviklingen. Det budsjetteres med økt foreldrebetaling på ca. 3% på dette ansvaret. 66
Del III - Økonomisk handlefrihet Nye satser fra 01.01.18: Inntil 5 timer pr. uke: kr 875,- pr. måned (gjeldende sats kr 850,-). Inntil 10 timer pr. uke: kr 1 705,- pr. måned (gjeldende sats kr 1.655-). Inntil 15 timer pr. uke: kr 2 130,- pr. måned (gjeldende sats kr 2070-). Over 15 timer pr. uke: kr 2 910,- pr. måned (følger makspris i barnehagen). Det kreves foreldrebetaling for 10. mnd. januar og juli er betalingsfrie måneder. Målet er å skape et trygt og godt SFO-tilbud som en integrert del av skolens øvrige virksomhet, og en må tilpasse aktiviteten og tilbudet etter de økonomiske rammene som er tilgjengelig. Alternativet til barn som trenger et tilbud på sommeren er «63 grader nord» og «superuka» i de 2 første ukene i skolens sommerferie. Ansvar 2111- skolemåltid. Alle grunnskoleelevene har i 2017 fått et tilbud om sunn skolefrokost, samt tilbud om å smøre seg matpakke til lunsj. Frokost blir servert i kantina på ungdomstrinnet, i murbygget på mellomtrinnet og i klasserommene på barnetrinnet. De aller minste har fått tilbud om frukt midt på dagen. Enkelte dager har det vært tilbud om varmmat. Dette har vært et meget populært lavterskeltiltak. Tilbakemeldingene fra elever, foreldre og lærere er meget positiv. Elevene sier at dette er en god start på dagen og elevene gleder seg til å starte dagen med en sunn, trivelig og sosial frokost. Helsedirektoratet har finansiert ordningen for 2017, men denne finansieringen vil ikke fortsette. I budsjettforslaget så legges det inn kr. 328 000,- slik at ordningen med gratis skolefrokost vil fortsette. Dette i samarbeid med Frivilligsentralen og Meråker pensjonistlag. Meråker voksenopplæring ansvar 2051: Grunnskole for voksne og ansvar 2052:Voksenopplæring for minoritetsspråklige Her er det budsjettert med 430% stilling. (Her er det et nedtrekk på ca.2 årsverk). Meråker Voksenopplæring vil fra 01.01.18 kun ha undervisning av personer med opphold/bosetting i Meråker. Voksenopplæringa skal tilby følgende: 1. Undervisning for bosatte flyktninger som går i introduksjonsprogram på fulltid (37,5 t/u) og helårlig (47 uker). I skrivende stund 33 elever. 2. Familiegjenforente med herboende borgere, har rett til undervisning på inntil 3000 timer. 3. Grunnskole for voksne; de fleste elevene får i dag dette som en del av introduksjonsprogrammet etter 4A-1. Det er totalt 4 elever som skal ha grunnskoleeksamen våren 2018/19. Disse elevene har undervisning i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk. 67
Del III - Økonomisk handlefrihet 4. Spesialundervisning for voksne, som har et enkeltvedtak om opplæring etter 4A-2. Dette gjelder elever med ervervet hjerneskade, språk-talevansker, syn-hørselshemming, lese og skrivevansker, matematikkvansker, mangelfull grunnskoleopplæring m.m. Årsverk på ansvarene er lagt som et minimum, vi ser at antall undervisningstimer må reduseres, samt at fagtilbudet vil blir dårligere. Dette gir mindre muligheter for tilpasninger/differensiering. Introduksjonsdeltagere skal ha 37,5 timer i uka, dette tallet kan ikke reduseres. Vi vil måtte operere med flere timer i en samlet introduksjonsgruppe der tilpasning for den enkelte vanskeliggjøres for å kunne gi det timetallet vi er lovpålagt å gjøre. Kommunen har også plikt til å gi et grunnskoletilbud til dem som søker og har rett til dette. En konsekvens av nedskjæring vil være at antall timer i de enkelte fag reduseres kraftig eller at man ikke underviser i alle de 5 fagene som grunnskolen består av. Vi har i dag to klasser i grunnskolen ei gruppe som skal ta eksamen våren 2018, mens ei gruppe startet i høst og primært jobber med fagene fra 8. - 9. klasse. Tilbudet delfinansieres med øremerkede statstilskudd, som for 2018 er anslått til ca. kr. 2 150 000,- Kort forklaring på øremerket statstilskudd, som overføres via IMDI: Grunntilskudd kr. 575 000,-. Per capita tilskudd: dette vil variere avhengig av hvor eleven kommer fra og i hvilket år de er i Norge. Mer penger for 2. år, enn 1. og 3. år. Det vil si at en analfabet og en elev med universitetsutdanning tilfører skolen samme sum, selv om den ene sannsynligvis vil ha et lengre skoleløp. De som blir bosatt kommer gjerne fra andre mottak og vil da starte rett på år 2. Kommunen mister da statstilskudd for år 1. Tilskuddssatsene er høyere for år 2 (kr. 62 300,-) enn for år 1 (kr. 31 900,-) og år 3 (kr 43 350,-) Utfordringer for voksenopplæringa: Mange analfabeter og lesesvake fører til et lenger løp for å kunne fungere i samfunnet. Storparten har ikke attester fra fullført utdanning, og har behov for å fornye grunnskolen. Meråker kommune oppfyller pr. i dag kravet om å kvalifisere deltakerne til videre utdanning eller arbeidsliv etter to år, men noen må bruke et ekstra år. Tidlig innsats er veldig viktig også på dette området. Vi ser et voksende behov for veiledning og rådgiving rettet mot elevene på tidspunkt utenom undervisningen, noe som krever personalressurser i entil- en situasjoner. Viktigheten av rådgiving kan ikke presiseres nok. Den kan øke mulighetene til å komme ut i arbeidslivet og ordinær utdanning mye. Programrådgiver på sektorkontoret tar en viktig del av dette arbeidet. 68
Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kulturskole for Meråker kulturskole for planperioden Kulturskolen Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 1 589 1 563 1 574 1 574 1 574 1 574 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 190 140 140 140 140 140 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 97 99 99 99 99 99 Sum kostnader 1 876 1 802 1 813 1 813 1 813 1 813 Salgsinntekter -414-421 -381-381 -381-381 Overføringer med krav om motytelse -137-115 -100-100 -100-100 Overføringer uten krav til motytelse -10 0 0 0 0 0 Sum inntekter -562-536 -481-481 -481-481 Nettoutgifter 1 314 1 266 1 332 1 332 1 332 1 332 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer ingen større endringer for kulturskolen. Kulturskolen kan redusere utgiftene, da ved å tilby et mindre tilbud til elevene. Det er et realistisk innsparingspotensiale på kr. 100 000,- ved å redusere tilbudet. Dette kapitlet er satt opp med bakgrunn i kulturskolerektor og kulturskolerådets forslag til budsjett. Kulturskolen har 2,48 årsverk. I tillegg kjøpes det tjenester for kr 100.000,-. Det er lagt til grunn en økning i kulturskoleavgifta med 3 % for 2018. Instrumentleie står uendret. Økningen vil gi en merinntekt på ca. kr. 15 000,-. Meråker kommune betaler 40 % av lønn til korpsdirigenten. (Tilsvarer 10% stilling). Fra budsjettmøtet i KSOK 06.09.2017 så ønsker medlemmene at: «Det legges inn en fast moderasjonsordning for de som starter i korpset, i årene framover. Dette for at det skal være lettere å rekruttere inn medlemmer. Utgifter dekkes innenfor kulturskolens eget budsjett.» Vedtektene må endres, hvis dette innspillet blir vedtatt. Målet er å gi alle som ønsker det ei tilpassa opplæring i kulturskolen, og gi de kulturelle opplevelser gjennom et organisert fellesskap. Barnehager (ansvarene 2500, 2530 og 2540) Ansvar 2500 Barnehageadministrasjon På dette ansvaret føres 20 % av lønn til konsulent, og 20% av lønn til sektorsjef. Ansvaret skal dekke en del fellesutgifter for barnehagedriften. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2014 og økonomiplanen for 2014 2017 ble det bl.a. vedtatt felles sommerstenging av barnehagene i 3 uker. Dette fortsetter. Konsekvensen her er at noen foreldre ikke opplever dette som brukervennlig, og at barnehagen «styrer» når både ansatte og foreldre/barn skal ta ut ferie. Ett argumentet for denne løsningen er at dette rammer få barn/familier. En får samlet ferie både til barna og til personalet, kontra at det vil være redusert bemanning 69
Del III - Økonomisk handlefrihet ved ferieavvikling, resten av året. Dette er en reell innsparing, og at utgifter til ferievikarer vil bli noe redusert. Det barnehagene ser er at mange barn bare tar ut 3 uker ferie, mens personalet tar ut 4 uker. Satsene for foreldrebetaling foreslås slik regjeringa har foreslått i statsbudsjettet for 2018. Makspris for fulltidsplass i barnehagen blir da kr. 2910,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er betalingsfri måned. Meråker kommune må dekke inn regjeringens vedtak til redusert foreldrebetaling. Dette innebærer at ingen familier betaler mer enn 6 % av samlet inntekt for barnehageplass. For 2018 vil husholdninger med inntekt under kr 500 500,- ha rett til redusert foreldrebetaling. Det budsjetteres med et inntektstap på anslagsvis 100 000,- (Avhengig av hvor mange som får innvilget søknad). Ordningen med gratis kjernetid for alle 3.-4.- og 5-åringer fra familier med lav inntekt vil også bli videreført. Fra 01.08.17. er inntektsgrensen satt til kr. 428 000,-. Kostpengesatsene ble endret i budsjett for 2013. Og det foreslås ikke endringer i 2018. For 2018 er det budsjettert med ca. 48 barn på Tollmoen og ca. 70 barn på Egga. Ut i fra beregninger, så ser det ut for at antallet barn i barnehagealder vil holdes stabilt i 2018. Barnehagene i Meråker (Egga og Tollmoen) har i 10-15 år hatt veldig gode KOSTRA-tall, de har vist at vi driver både effektivt og økonomisk godt. Tallene har vist at Meråker kommune har lavere utgifter enn sammenligningsbare kommuner. Dette gjelder både innenfor samme kostragrupper, og andre kommuner forøvrig. Barnehagene er kostnadseffektive og det vil få store konsekvenser hvis man sparer inn på årsverk her. Det er likevel foreslått å redusere bemanningen med 1 årsverk. Konsekvensene her er at det blir en meget utfordrende drift samt at det må innføres ventelister til barnehageopptakene og det blir slutt på løpende opptak. Det er 22 barn som skal starte på skolen til høsten, av de barna som går i barnehagen. Å innfri de pedagogiske kravene i lov om barnehager, rammeplanen for barnehagen og barnehagene egne årsplaner vil by på store utfordringer ettersom personalet er barnas viktigste ressurs. Vi skal stå inne for/kunne innfri barnehagens hovedmål: «Barna skal oppleve omsorg og trygghet som fører til vekst og utvikling» Ansvar 2530 Egga barnehage Forslaget til budsjett 2018 og økonomiplanen for perioden 2018-2021, innebærer noe økte ressurser for barnehagen. På dette ansvaret så er det 1742 % stillinger. (En økning på 400 % stilling siden 2015, dette pga. økning i antall barn, samt spesialpedagogiske tiltak i barnehagen). Den reduserte bemanningen på 1 årsverk som er omtalt ovenfor vil bli fordelt mellom begge barnehagene. Reduksjonen er ikke inkludert i årsverkene for Egga barnehage på 17,42 årsverk nevnt ovenfor. Barnehagen har plass til 100 barn fra de minste til de største. Fra 01.01.18 er det beregnet 70 barn. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere flerspråklige barn. 70
Del III - Økonomisk handlefrihet for Egga barnehage for planperioden Egga barnehage Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 10 090 9 359 9 676 9 490 9 466 9 434 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 296 375 372 372 372 372 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 14 0 0 0 0 0 Sum kostnader 10 400 9 734 10 048 9 862 9 838 9 806 Salgsinntekter -1 839-1 931-2 031-2 031-2 031-2 031 Overføringer med krav om motytelse -559-40 -40-40 -40-40 Sum inntekter -2 398-1 971-2 071-2 071-2 071-2 071 Nettoutgifter 8 002 7 763 7 977 7 791 7 767 7 735 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer noe reduserte ressurser for barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. Ansvar 2540 Tollmoen barnehage Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer noe reduserte ressurser for barnehagen. På dette ansvaret så er det 1070% stilling. (En økning på 170 % stilling siden 2015, dette, pga. økning i antall barn.) Fra 01.01.18 er det beregnet 48 barn i barnehagen. Den reduserte bemanningen på 1 årsverk som er omtalt ovenfor vil bli fordelt mellom begge barnehagene. Reduksjonen er ikke inkludert i årsverkene for Tollmoen barnehage på 10,7 årsverk nevnt ovenfor. for Tollmoen barnehage for planperioden Tollmoen barnehage Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 6 046 5 720 6 092 5 969 5 954 5 934 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 293 311 324 324 324 324 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 13 7 7 7 7 7 Sum kostnader 6 352 6 038 6 423 6 300 6 285 6 265 Salgsinntekter -1 353-1 453-1 353-1 353-1 353-1 353 Overføringer med krav om motytelse -366-80 -80-80 -80-80 Sum inntekter -1 719-1 533-1 433-1 433-1 433-1 433 Nettoutgifter 4 633 4 505 4 990 4 867 4 852 4 832 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer noe reduserte ressurser for barnehagen. Målet er å skape en kvalitativ god barnehage for alle- hvor barn blir sett. Og det skal legges vekt på å integrere minoritetsspråklige barn. 71
Del III - Økonomisk handlefrihet Kultur for kultur for planperioden (ansvarene 2600, 2603, 2605, 2607, 2610, 2612, 2630, 2631, 2632 og 2695) Kulturavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 513 626 649 649 649 649 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 226 317 305 305 305 305 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 138 21 71 71 71 71 Overføringer 636 861 653 653 653 653 Sum kostnader 1 513 1 825 1 678 1 678 1 678 1 678 Salgsinntekter -31-45 -80-80 -80-80 Overføringer med krav om motytelse -111-83 -83-83 -83-83 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -14-208 0 0 0 0 Sum inntekter -156-336 -163-163 -163-163 Nettoutgifter 1 357 1 489 1 515 1 515 1 515 1 515 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 for kultur innebærer kun noen få justeringer. Ansvar 2600 Kulturadministrasjonen Her føres lønn på til sammen 90% kulturkonsulent. Sektoren har sekretariatsansvaret for råd og utvalg: Meråker ungdomsråd. Meråker idrettsråd. Meråker sang- og musikkråd. Stadnamnutvalget. 17.maikomiteèn. Prosjektledelse av Vern Gilså, Lillefjell og gamle Stordalsvei. Videre deltar man sporadisk i styret for Stiftelsen Meråker-Musea, Samspell -91 m.fl. Sekretariatansvaret for Meråker idrettsråd og Meråker sang- og musikkråd. Kulturadministrasjonen ha ansvaret for større arrangement som konserter og tilrettelegging av kulturtilbud. Arbeidet styres etter vedtatt kulturplan. (K.sak 52/2013). Denne er nå lagt fram for ny rullering til Kommunestyret i november 2017. En av de største oppgavene kulturkontoret har ansvaret for er behandlingen av spillemiddelsøknadene for Meråker. Den ene kulturkonsulenten jobber nesten hele sin stilling på 40% med spillemidlene. Det vises for øvrig til egen sak om prioriteringer av spillemiddelsøknader 2018. Kinotilbudet synes å være populært og dette tilbudet fortsetter. Ansvar 2603 Øvrig kulturtiltak. Post 1470 Overføring til andre private: Totalt 170 000,- 72
Del III - Økonomisk handlefrihet Kulturmidler 2017 KSOK driftstilskudd kr. 165 000,- Kulturprisen kr. 5 000,- Kulturmidlene vil bli utdelt ved at det søkes hvert år 15. mars. Søknader mottatt etter frist vil ikke bli behandlet. Søkere som mottar støtte fra kommunen under andre ansvar, vil ikke bli prioritert. Søknad om fritak av halleie i Meråkerhallene, fra IL Varden, datert 11.10.17. Her søkes det om at all aktivitet innenfor fotball, håndball, ski, turn, allidrett innvilges fritak for halleie. Rådmannen ser at IL Varden Meråker er en viktig bidragsyter til at barn og unge deltar i alle typer aktiviteter, men basert på tidligere erfaringer, vises det til at gratis halleie ikke er utslagsgivende for at flere deltar i organisert idrett. Dette er et meget godt formål, men merutgifter til kommunen er anslagsvis ca. kr. 200 000,- (avhengig av aktivitet). Rådmannen har dessverre ikke funnet mulighet for å finansiere dette tiltaket, innenfor eksisterende budsjettramme. IL Varden Meråker mottar kommunal støtte via tildeling av kulturmidlene. Ansvar 2605 Folkehelse og kultur Her er det tilskudd fra NTFK med kr. 49.000,- Følgende tiltak videreføres som tidligere: Til Topps i Meråker kr. 8.000,- Ut i Meråker kr. 8.000,- Samefolkets jubileumsfeiring kr. 5.000,- Sum: kr. 21.000 Søknadsfrist for øvrige folkehelsetiltak settes til 1.mars 2018. Det er satt av kr. 50 000,- til tilrettelegging av turstier i kommunen, dette for å øke tilgjengeligheten for innbyggere og turister som ferdes i naturen (innspill fra KSOK-møte 06.09.17). Dette finansieres ved omdisponering av midler innenfor kulturbudsjettet. Målet er å gi et bredest mulig kulturtilbud til befolkningen i Meråker samt sørge for at Meråker kommune får sin rettmessige andel av offentlige tilskuddsmidler til kulturtiltak. Ansvar 2607 Kulturtiltak eldre eres med refusjoner fra Fylkeskommunen på kr. 34.000,- som går til kulturelle tiltak for eldre. Ansvar 2610 Stiftelsen Meråker-Musea: Driftstilskuddet til Stiftelsen Meråker-Musea var i årene 2014 og 2015 på kr. 350 000,-. I budsjett 2017 var det lagt inn et driftstilskudd på kr. 400 000. I tillegg fikk stiftelsen et tilskudd på kr. 160 000,- for å skifte ut brannvarslingsanlegget. For budsjett 2018 er driftstilskuddet lagt på kr. 400 000,-. Søknad om økning av det årlige driftstilskuddet, datert 16.10.17, med kr. 100 000,- er det dessverre ikke funnet midler til i budsjettet for 2018. 73
Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar 2612 Frivilligsentral Meråker kommune søkte om oppstartstilskudd for å etablere frivilligsentral. Søknaden fra Kulturdepartementet for 2014 ble innvilget. For 2018 så mottar kommunen rammetilskudd med kr. 244 000,- erte kostnader på ansvaret er kr. 378 000,- Kommunens reelle utgift på ansvaret er kr. 136 000,-. Frivilligsentralen har et høyt aktivitetsnivå med mange gode tiltak, som er positivt for kommunens innbyggere. Ansvar 2630 Ungdommens Kulturmønstring: Bevilgningen fra 2017 beholdes. De budsjetterte kostnader dekker kun den lokale mønstringen. Deltakelse i Fylkesmønstring må betales av deltakerne, ved hjelp av eksterne midler eller at man velger at Meråker ikke deltar i denne mønstringa. Målet er en bredest mulig presentasjon av kunstneriske uttrykksformer blant barn og unge lokalt. Ansvar 2631 Mekkeverkstedet Dette drives i kommunens lokaler på Nustadfoss. Dette tilbudet ble foreslått nedlagt i 2016. Politikerne valgte ikke å følge administrasjonen, men vedtok at drift skulle fortsette innenfor «sektorens rammer». Sektorsjefen søkte om midler gjennom BUFDIR, og kr. 100 000,- ble bevilget til å ruste opp Mekkeverkstedet, og dermed øke aktiviteten der. Det er planlagt mer aktivitet opp mot ungdommer i bygda, og det budsjetteres med kr. 50 000,- for 2018. Ansvar 2632 Ungdomstiltak-aktiv sommer Sommeren 2012 ble «aktiv sommer» satt i gang for elever på mellomtrinnet. Dette var ei ukes tilbud til de unge. Dette ble meget godt mottatt, og ble videreført med 2 uker kalt «63 grader-nord» sommeren 2013 og 2014. I 2015 så ble et nytt tilbud: «superuke» til elever fra. 1.- 4. trinn, istedenfor SFO- tilbud, i de 2 første ukene, og skal i prinsippet ikke innbefatte økte utgifter for kommunen. Viser til innspill fra KSOK sin budsjettdebatt: møtedato 06.09.17 «Det er ønskelig å videreføre tilbudet med «aktiv sommer, men da til lavest mulig egenandel for foreldre/foresatte». Det vil forsøkes å innføre lavest mulig egenandel på de ulike aktivitetene som tilbys sommeren 2018. Ansvar 2695 17.mai Det foreslås at denne dagen gjennomføres etter de retningslinjer og kommunale tilskudd som tidligere år. Renovering/nybygging ved Meråker skole Det ble vinteren 2017 nedsatt en arbeidsgruppe for utreding av rombehov og mulige planløsninger for renovering/nybygging ved Meråker skole. I den forbindelse er det innleidd arkitektbistand fra Arkideco AS. Arbeidsgruppen har i sin mulighetsanalyse konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å foreta renovering av murbygget og gymsalen til fortsatt skolebruk. Det er framlagt en skisse til bygging av nytt bygg med rom for skolekjøkken, kantine, gymsal/flerbruksrom, rom til formingsfag og natur- og miljøfag, kontorer og øvingslokaler til kulturskolen og rom for voksenopplæring mv. Mulighetsstudien er datert 28.08.2017. 74
Del III - Økonomisk handlefrihet Kommunestyret har i møte den 25.09.2017, K-sak 86/17, vedtatt at mulighetsstudien skal legges til grunn for det videre arbeidet med nybygg og oppgradering av Meråker skole, og at prosjektet skal innarbeides i økonomiplanen for 2018-2021. Kostnadsoverslaget framkommet i mulighetsstudien omfatter også renoveringsarbeider på de bygningene som fortsatt skal brukes. Det er estimert en prosjektkostnad på kr. 55.000.000,-. Da er påregnelige utomhuskostnader knyttet til omlegging av kommunal infrastruktur tatt inn. Rådmannen foreslår at det for 2018 avsettes kr 2.000.000,- til nærmere prosjektering, og at det for hvert av årene 2019 og 2020 avsettes kr 26.500.000,- til den fysiske investeringen. Det tas sikte på byggestart vinteren/våren 2019 og ferdigstillelse til skolestart høsten 2020. Oppsummering Dette viser et stramt driftsbudsjett for alle avdelinger i sektoren. Meråker kommune vil likevel ha et godt tilbud innenfor barnehage, skole, voksenopplæring, og bosetting av flyktninger, og et velutviklet kultur- og idrettstilbud, bibliotek og kulturskole. Merk at ved nedleggelsene av asylmottakene, så vil det bli meget krevende å justere ned driftsnivået i sektoren, da vi har kunnet nytt godt av flerdriftsfordeler i mange år. 75
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.6 Sektor helse, pleie og omsorg Sektor helse, pleie og omsorg omfatter bostøtteordninger, startlånsordningen, ulike tjenester for funksjonshemmede, legekontor og helsestasjon, psykisk helsevern, fysioterapitjeneste, institusjonsbasert omsorg som sykehjem, og hjemmebaserte tjenester som omsorgsboliger, kjøkken, dagsenter, hjemmehjelp og hjemmesykepleie. I tillegg kommer interkommunale tjenester innenfor helse, barnevern og NAV hvor Stjørdal kommune er vertskommune. Sektoren ledes av sektorsjefen og hver avdeling ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. Komité for helse, pleie og omsorg (KHPO) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. Sektorbudsjett drift for planperioden Sektor helse, pleie og omsorg Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum kostnader 96 980 89 154 87 958 86 133 85 530 85 210 Sum inntekter -21 390-15 261-17 161-17 161-17 161-17 161 Nettoutgifter 75 591 73 893 70 796 68 971 68 368 68 048 Forslaget til budsjett for år 2018 for sektoren legger opp til en nedgang i nettoutgiftene på ca. kr 3 mill. kr i 2018. Dette skyldes i hovedsak driftsendringene som er omtalt i tabellen nedenfor. For år 2019 og videre i planperioden viser budsjettet ytterligere reduksjon i nettoutgiftene på ca. 1,8 mill. kr. Årsaken til dette er at enkelte av tiltakene som iverksettes for å redusere kostnadene ikke vil få helårsvirkning før 2019. Sektoren vil i løpet av 2018 få redusert bemanningen ned til 88,71 årsverk. Dette er ca. 7,6 årsverk lavere enn i 2017. Dette skyldes avvikling av 4 døgnplasser ved sykehjemmet og reduksjon på psykiatrisk sykepleier og hjemmehjelp. et for år 2018 er ellers basert på samme aktivitetsnivå som for år 2017. Følgende driftstiltak endrer driftskostnadene i planperioden: Driftsendringer sektor helse, pleie og omsorg 2018 2019 2020 2021 3609 Samordning kantine og kjøkken -200 000-200 000-200 000 3610 Sykehjemmet, diverse utstyr 220 000 205 000 3610 Sykehjemmet, redusere med 4 plaser -1 430 000-2 860 000-2 860 000-2 860 000 3610 Sykehjemmet, selge plasser -1 300 000-1 300 000-1 300 000-1 300 000 3015 Desentralisert sykepleierutdanning 300 000 300 000 300 000 300 000 3619 Hjemmetjenestene, redusere 0,5 årsverk -180 000-240 000-240 000-240 000 3622 Omsorg funksjonshemmede, redusere 0,5 årsverk -252 000-252 000-252 000-252 000 3800 Psykiatri, redusere med 0,5 årsverk -295 000-295 000-295 000-295 000 Sum driftsendringer -2 937 000-4 642 000-4 847 000-4 847 000 For nærmere informasjon om de enkelte tiltakene se kommentarer under enhetene. 76
Del III - Økonomisk handlefrihet Sektorkontoret for sektorkontoret (fellestjenester) for planperioden Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 5 893 6 796 6 397 6 397 6 246 6 246 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 909 1 260 1 248 1 248 1 241 1 241 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 7 345 11 610 13 549 13 549 13 549 13 549 Overføringer 8 390 407 407 407 407 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 589 0 0 0 0 0 Sum kostnader 14 743 20 056 21 601 21 601 21 443 21 443 Salgsinntekter -655-708 -823-823 -823-823 Overføringer med krav om motytelse -1 112-836 -845-845 -845-845 Overføringer uten krav til motytelse -388 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -125 0 0 0 0 0 Sum inntekter -2 279-1 544-1 668-1 668-1 668-1 668 Nettoutgifter 12 464 18 512 19 932 19 932 19 774 19 774 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 for sektorkontoret inkludert fellestjenestene viser en økning i nettoutgiftene med kr 1.420.000,-. Dette skyldes i hovedsak økte utgifter til barnevern, NAV og helsesamarbeidet i Værnesregionen. Følgende ansvar inngår i fellestjenestene. 3000 komite for HPO, 3003 Værnesregionen, 3010 sektoradministrasjonen, 3015 Kompetansehevende tiltak, 3016 Refusjon lovpålagte tjenester, 3100 kantine, 3110 helsesøstertjeneste, 3300 fysioterapitjeneste, 3702 Brukerrådet og 3800 psykiatritjenesten. For nærmere kommentar om tjenestene se kommentarer under de enkelte ansvarene. 3000 Komite for HPO Her budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av komite for helse, pleie og omsorg. Det er i budsjettet for år 2018 lagt til grunn en aktivitet på linje med 2017 og det er således ingen endringer i budsjettet. et er ført opp med en nettokostnad på kr 53 452,-. 3003 Værnesregionen HPO De kostnadene som er budsjettert på dette ansvaret for år 2018 er Meråker kommunes andel av kostnadene til interkommunalt samarbeid om Værnesregionen DMS, plasser for øyeblikkelig hjelp døgnopphold i DMS, interkommunal samfunnsmedisinsk enhet, stillingen som samhandlingsleder, legevakt, interkommunalt forvaltningskontor. Alle kostnader til interkommunal barneverntjeneste og det interkommunale NAV tjenesteområdet er også ført på dette ansvaret. 77
Del III - Økonomisk handlefrihet Tabellen viser kommunens andel i de interkommunale tjenestene i sektoren. Interkommunal tjeneste 2018 2019 2020 2021 Samfunnsmedisinsk enhet 495 000 495 000 495 000 495 000 Legevakt 1 169 000 1 169 000 1 169 000 1 169 000 NAV bemanning 950 000 950 000 950 000 950 000 NAV kvalifiseringsstønad 153 000 153 000 153 000 153 000 NAV livsopphold m.m. 483 000 483 000 483 000 483 000 NAV boutgifter 1 825 000 1 825 000 1 825 000 1 825 000 Barnevern, bemanning m.m. 1 975 000 1 975 000 1 975 000 1 975 000 Barnevern, juridiske kostnader 50 000 50 000 50 000 50 000 Barnevern, flipover 16 000 16 000 16 000 16 000 Barnevern, miljøarbeider 203 000 203 000 203 000 203 000 Barnevern, tiltak i hjemmet 789 000 789 000 789 000 789 000 Barnevern, tiltak utenfor hjemmet 2 063 000 2 063 000 2 063 000 2 063 000 DMS, intermediær sengepost 521 000 521 000 521 000 521 000 DMS øyeblikkelig hjelp 707 000 707 000 707 000 707 000 Forvaltningskontor 867 000 867 000 867 000 867 000 Sum 12 266 000 12 266 000 12 266 000 12 266 000 Meråker kommunes andel i samarbeidene er satt opp i samsvar med behandlingen i Værnesregionen og er for 2018 budsjettert med kr 12.266.000,-. Dette er i tråd med behandlingen i de politiske nemndene i Værnesregionen Det er som vanlig usikkerhet omkring tiltaksbudsjettene til NAV og barnevern. For barnevern budsjetteres det med kjente forpliktelser. 3010 Sektoradministrasjonen På dette ansvaret budsjetteres utgifter til administrasjon av sektoren. Det er 2,75 årsverk fordelt på sektorsjef og konsulentstillinger. Det forventes også i 2018 et høyt aktivitetsnivå. Driftspostene på ansvaret er tatt ned til et absolutt minimum. et er satt opp med en nettokostnad på kr 2.629.625,-. Dette er en økning i forhold til budsjettet for år 2017 på ca. kr 250.000,- og skyldes korrigeringer av enkeltposter. 3015 Kompetansehevende tiltak På dette ansvaret er det for år 2018 budsjettert med kostnader til kompetanseheving for ansatte i sektoren. Det er budsjettert med kr 967.000,-. Det er også budsjettert med statlige tilskudd til kompetanseheving og hverdagsrehabilitering. Det er vanskelig å budsjettere eksakt beløp i tilskudd, da en ikke vet hvor mye som innvilges før i mars/april 2018. et er satt opp med inntekter (statlige tilskudd) på kr 420.000,- slik at nettokostnaden blir kr 547.000,- inkludert kostnadene til desentralisert sykepleierutdanning. 78
Del III - Økonomisk handlefrihet En vil utover våren 2018 jobbe for å få etablert desentralisert sykepleierutdanning i Meråker kommune fra høsten 2018. Dette for å sikre fremtidig tilgang på sykepleierkompetanse. Kostnadene knyttet til dette er svært usikre, men en har valgt å budsjettere med årlige kostnader på kr 300.000,- til desentralisert sykepleierutdanning. 3016 Refusjon lovpålagte tjenester På dette ansvaret er det budsjettert med Meråker kommunes andel av kostnadene til krisesenter, overgrepsmottak og incestsenter. Alle disse tjenestene er lovpålagte og løses i samarbeid med andre kommuner i Trøndelag. Videre er det på dette ansvaret budsjettert med kostandene til norsk pasientskadeerstatning og kostnadene ved gjesteinnbyggere i fastlegeordningen. et er satt opp med en nettokostnad på kr 512.000,-. Tabellen viser kommunens andel i de interkommunale tjenestene i sektoren. Diverse tilskudd 2 018 2 019 2 020 2 021 Interkommunalt samarbeid incest og overgrep 34 000 34 000 34 000 34 000 Interkommunalt krisesenter 108 000 108 000 108 000 108 000 Norsk pasientskadeerstatning 70 000 70 000 70 000 70 000 Gjesteinnbyggere fastlegeordningen 300 000 300 000 300 000 300 000 Sum driftsendringer 512 000 512 000 512 000 512 000 3110 Helsesøstertjeneste På dette ansvaret budsjetteres kostnader til 2,2 årsverk helsesøster inkludert koordinator og kjøp av jordmor ressurs tilsvarende 20 % stilling. et er satt opp med en nettokostnad på kr 1.716.848,- Dette er en reduksjon på kr 450 812,- i forhold til budsjettet for år 2017 og skyldes at en har redusert bemanningen med en 80 % stilling som helsesøster som følge av at asylmottakene ble lagt ned. Inntektene fra brukerbetaling og refusjoner utgjør kr 48.000,-. Dette er uforandret fra år 2017. 3300 Fysioterapitjeneste Her budsjetteres kostnader til kommunens fysioterapitjeneste. Det er for 2018 lagt til grunn en bemanning på 3 fysioterapeuter fordelt på 2 årsverk. Dette er uforandret fra tidligere år. et for år 2018 er satt opp med en nettokostnad på kr 1.110.501,-. Dette er en nedgang på kr 50.000,- og skyldes økt brukerbetaling. Pensjonistlaget har i forkant av budsjettbehandling kommet med et ønske om at det på nytt må opprettes stilling som turnusfysioterapeut. Det hadde vært ønskelig å kunne opprettet en stilling for turnusfysioterapeut, men en har ikke funnet midler til dette for år 2018. Sektoren vil søke å styre tjenesten slik at noe av ønskene fra pensjonistlaget kan imøtekommes uten turnusfysioterapeut. 3702 Brukerråd På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av brukerrådet som er anslått til kr 57.650 for år 2018. Dette er uendret fra år 2017. 79
Del III - Økonomisk handlefrihet 3800 Psykisk helsevern Psykiatritjenesten er et lavterskeltilbud til personer med psykiske lidelser som har behov for samtaler, følge til lege, butikk eller som har behov for hjelp til å administrere medisiner. På dette ansvaret budsjetteres kostnader knyttet til 1 årsverk som psykiatrisk sykepleier/vernepleier, og tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser. I det ligger en nedgang på 0,5 årsverk. En slik redusering av bemanningen vil medføre at tjenesten blir svært sårbar spesielt ved avvikling av ferier og ved sykdom o.l. Psykiatritjenesten vil ved en bemanningsreduksjon i praksis avvikles som et lavterskeltilbud, fordi det vil bli lengre ventetid for pasientene. Legekontoret for legekontoret for planperioden Legetjeneste Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 4 309 4 604 3 995 3 995 3 995 3 995 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 904 1 122 882 882 882 882 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 3 793 400 400 400 400 400 Sum kostnader 9 006 6 126 5 277 5 277 5 277 5 277 Salgsinntekter -723-710 -710-710 -710-710 Overføringer med krav om motytelse -1 658-1 190-1 190-1 190-1 190-1 190 Sum inntekter -2 381-1 900-1 900-1 900-1 900-1 900 Nettoutgifter 6 624 4 226 3 377 3 377 3 377 3 377 Tabellen viser budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 for legetjenesten. et er satt opp med en nettokostnad på kr 3.377.000. Dette er en reduksjon på kr 849.802,- i forhold til budsjettet for år 2017 og skyldes i hovedsak reduserte kostnader som følge av at stillingen som prosjektleder ved legekontoret avvikles. I tillegg til dette er det noe justeringer på enkeltposter. Alle kostnader til interkommunal legevakt føres på ansvar 3003. Inntektene fra brukerbetaling/statstilskudd utgjør kr 1.900.000,-. Dette er uforandret fra år 2017. Sykehjemmet for sykehjemmet for planperioden Meråker sykehjem Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 27 902 27 738 26 663 25 188 25 098 24 978 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 2 071 1 990 2 222 2 207 2 002 2 002 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 119 115 115 115 115 115 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 381 0 0 0 0 0 Sum kostnader 30 472 29 843 29 000 27 510 27 215 27 095 Salgsinntekter -5 567-5 300-6 800-6 800-6 800-6 800 Overføringer med krav om motytelse -1 374-495 -495-495 -495-495 Overføringer uten krav til motytelse -381 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -50 0 0 0 0 0 Sum inntekter -7 373-5 795-7 295-7 295-7 295-7 295 Nettoutgifter 23 099 24 048 21 705 20 215 19 920 19 800 80
Del III - Økonomisk handlefrihet Sykehjemmet omfatter 3 avdelinger med totalt 40 sengeplasser fordelt på 12 plasser på langtidsavdeling, 14 på korttidsavdeling og 14 på aldersdementavdeling. et er satt opp med en nettokostnad på kr 21.705.000,- hvor Inntektene utgjør kr 5.500.000,- Dette er en økning på kr 200 000,- i forhold til budsjettet for år 2017. Økningen skyldes økt brukerbetaling som følge av justeringer i grunnbeløpet i folketrygden. et viser en nedgang i nettokostnadene på ca. kr 2.343.000,-. Dette skyldes i hovedsak at 4 døgnplasser ved sykehjemmet avvikles fra 1.7.2018. Det er i dag ledige langtidsplasser ved sykehjemmet. Det er slikt sett mulig å avvikle 4 døgnplasser. Konsekvensene av dette er at det blir færre sykehjemsplasser, noe som vil kunne innebære at det blir vanskeligere å få sykehjemsplass. Dette vil også medføre at 4,3 årsverk blir overtallig ved sykehjemmet. Det er videre lagt til grunn i budsjettet for 2018 at en skal selge 2 døgnplasser til andre kommuner. Dette er beregnet til å gi en inntekt på kr 1.300.000,- Det er også lagt inn kr 220.000 til innkjøp av møbler og utstyr. Hjemmetjenestene for hjemmetjenesten i planperioden Hjemmetjenestene Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 19 827 15 491 14 586 14 281 14 191 14 071 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 4 019 2 936 2 900 2 900 2 900 2 900 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 516 250 250 250 250 250 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 30 0 0 0 0 0 Sum kostnader 24 392 18 677 17 736 17 431 17 341 17 221 Salgsinntekter -1 262-949 -825-825 -825-825 Overføringer med krav om motytelse -1 691-293 -293-293 -293-293 Overføringer uten krav til motytelse -67 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -22 0 0 0 0 0 Sum inntekter -3 042-1 242-1 118-1 118-1 118-1 118 Nettoutgifter 21 350 17 435 16 618 16 313 16 223 16 103 Tabellen viser budsjettet for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 for hjemmetjenesten som består av ansvar 3609, ansvar 3612 og ansvar 3619. For år 2018 viser budsjettet en reduksjon i nettoutgiftene for hjemmetjenestene på kr 817.000,-. Årsaken til dette er reduksjon på en 50 % stilling som hjemmehjelp i tillegg til reduksjon på enkelte driftsposter. Videre i planperioden er det budsjettert med en ytterligere reduksjon i nettoutgiftene fra år 2019. Dette som følge av besparelse ved bedre samdrift mellom kjøkken og kantine. 3609 Kjøkken På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av kjøkkenet. Ved kjøkkenet er det to personer i til sammen 1,3 årsverk. Disse smører frokost og kveldsmat til sykehjem og beboere i trygdeboliger til sammen 40 pasienter samt noe ekstra. Man har her et lager for tørrmat og en plass med ansvar for innkjøp og lagerhold av matvarer. 81
Del III - Økonomisk handlefrihet et er satt opp med en nettokostnad på kr 2.405.084,-. Dette er en økning på kr 14.347,- i forhold til budsjettet for år 2017. Dette skyldes justeringer som følge av lønnsoppgjøret og mindre endringer på enkeltposter. Brukerbetalingen er budsjettert til kr 90.000,- i 2018. 3100 Kantine På dette ansvaret budsjetteres kostnader knyttet til drift av kantinen på rådhuset. et for kantina består av kostnader til en 75 % stilling i tillegg til beregnede kostnader til innkjøp av mat og drikke samt salgsinntekter fra disse. Samordning kjøkken helsetun og kantine Fra rapporten som PwC utarbeidet for kommunen framkommer det at det kan være mulig å samordne kjøkken helsetun og kantine og derigjennom redusere kostnadene samlet med ca. 0,2 mill. kr. Det er allerede vedtatt etablering av varemottak med tørrlager og kjøle- og fryselager og nytt felles kjøkken for helsetunet og kantinedriften. Prosjektet vil bli ferdigstilt i 2018. Dagens handtering av mat til helsetunet medfører en tungvint logistikk og varemottaket er ikke tilfredsstillende med hensyn til kjøl og frys. Samkjøring av stillingsressurser som drifter matfunksjonen, vil bety fordeler for drifta i helsesektoren og større fagmiljø for kjøkkenpersonalet, og gi muligheter for overlapping i forbindelse med fravær ved sykdom og ferier. Det må være bemanning hver dag hele året gjennom for å smøre mat til beboerne på helsetunet og trygdeboligene. Når sammenslåingen gjennomføres vil det føre til noe lavere samlet bemanningsressurs og øvrige kostnader vil også bli redusert noe. Videre er det lagt til grunn økte priser i kantina. Samlet forventer man at nettokostnadene reduseres med ca. 0,2 mill. kr. 3612 Dagsenteret Dagsenteret har tilsatt to aktivitører i til sammen 100 % stilling. Dagsenteret har åpent fire dager per uke og har vært en viktig bidragsyter til at behovet for institusjonsplasser i kommunen er redusert. et er satt opp med en nettokostnad på kr 819.863,-, noe som er en økning på kr 52.400 i forhold til budsjettet for rå 2017. Dette skyldes i hovedsak en korrigering av brukerbetaling og økte kostnader til matvarer. Brukerbetalingen er budsjettert til kr 135.000,-. 3619 Hjemmebaserte tjenester På dette ansvaret budsjetteres kostnader til hjemmehjelp og hjemmesykepleie. et for hjemmebaserte tjenester er satt opp med en nettokostnad på kr 13.438.343,- for år 2018. Dette er en reduksjon på kr 131.837,- i forhold til budsjettåret 2017. Dette skyldes i hovedsak at bemanningen reduseres med en 50 % stilling ved hjemmehjelp fra 1.7.2018. Inntektene utgjør kr 600.000,-. Dette er en mindre nedgang fra 2017. Konsekvensene av å redusere med en 50% stilling som hjemmehjelp er at tjenesten blir mere sårbar og at det vil kunne medføre noe lengre ventetid for å få hjelp til praktisk bistand i hjemmet. 82
Del III - Økonomisk handlefrihet Omsorg funksjonshemmede for omsorg funksjonshemmede for planperioden Omsorg funksjonshemmede Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 14 782 13 200 13 187 13 157 13 097 13 017 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 649 476 381 381 381 381 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 527 562 562 562 562 562 Sum kostnader 15 958 14 239 14 131 14 101 14 041 13 961 Salgsinntekter -12 0 0 0 0 0 Overføringer med krav om motytelse -6 135-4 630-5 030-5 030-5 030-5 030 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -2 0 0 0 0 0 Sum inntekter -6 148-4 630-5 030-5 030-5 030-5 030 Nettoutgifter 9 809 9 609 9 101 9 071 9 011 8 931 Tabellen viser de budsjetterte kostnadene til drift av omsorg funksjonshemmet. For 2018 viser budsjettet en nettokostnad på kr 9.101.000,-. Dette er en reduksjon på kr 508.000,- og skyldes i hovedsak avvikling av betalt spisepause ved avdelingen og økt statlig tilskudd. Det foreslås i budsjettet at dagens ordning med betalt spisepause avvikles. Dette tiltaket er beregnet til å gi en besparelse på kr 251.988,-. 3622 Omsorg for funksjonshemmet På dette ansvaret budsjetteres alle kostnader knyttet til drift av Søgardsjale II og ellers alt tjenestetilbud til funksjonshemmede brukere. I budsjettet er det lagt til grunn at omsorg for funksjonshemmede har 18,26 årsverk. Dette er en reduksjon på en 50 % stilling i forhold til 2017 og har sammenheng med avviklingen av betalt spisepause. Investeringer i sektoren Det foreslås følgende investeringstiltak i sektoren i planperioden 2017 2020: Investeringer i sektor helse, pleie og omsorg Lån 3619 Hjemmetjenestene Bil 270 000 270 000 Sum investeringer 2018 270 000 270 000 3619 Hjemmetjenestene Bil 270 000 270 000 Sum investeringer 2019 270 000 270 000 3619 Hjemmetjenestene Bil 270 000 270 000 Sum investeringer 2020 270 000 270 000 3619 Hjemmetjenestene Bil 270 000 270 000 Sum investeringer 2021 270 000 270 000 83
Del III - Økonomisk handlefrihet Kommentarer til investeringstiltakene: 3619 Hjemmetjenestene, innkjøp av kjøretøy Det er i investeringsbudsjettet for år 2018 og hvert av årene i planperioden 2018-2021 lagt inn kostnader til en ny bil til hjemmetjenesten. Dette er helt nødvendig for å kunne bytte ut de eldste bilene som er i drift innenfor denne tjenesten. Kostnadene til innkjøp av bilen er budsjettert til kr 270.000,-. Nytt omsorgsbygg Det er tidligere gjort utreding er med tanke på etablering av nytt omsorgsbygg i tilknytning til helsetunet og dagens trygdeboliger øst for Aldersheimen. Det er driftsmessige fordeler på sikt å lokalisere evt. nye omsorgsboliger i nærheten av eksisterende omsorgsbygg/helsetunet. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for nytt omsorgsbygg ikke vil komme før etter 2025. Behovet for investering i skolebygg er vurdert mer akutt, og nytt omsorgsbygg er satt på vent. Det kan også bli ene løsning at eldre flytter inn i selveid tilpasset bolig som ligger i tilknytning til kommunens omsorgstjenester. Tilskuddsordningen til omsorgsboliger gjennom Husbanken er under endring, slik at det skal gis tilskudd bare til økt antall omsorgsboliger og ikke til fornying. Hvordan tilskuddsordningen er om noen år, når behovet for nytt omsorgsbygg kommer i Meråker, gjenstår å se. Utfordringer for sektoren i årene framover Den største utfordringen sektoren står ovenfor i 2018, og i årene fremover, er å tilpasse tjenestetilbudet til demografiske endringer og endrede rammebetingelser. Prognoser for befolkningsutviklingen viser at antallet personer i aldersgruppen 80 + vil fortsette å gå nedover frem til år 2022. Deretter vil antallet begynne å vokse og etter hvert utover mot 2030 vil det bli en dobling i antallet i aldersgruppen 80 +. Samhandlingsreformen videreføres i det som kalles pasientens helsetjeneste. Dette innebærer individuelt tilpassede tjenester, som skal ytes i pasientens hjemkommune så langt det er mulig. Dette betyr at det vil bli etablert nye og andre tjenester i kommunen utover i planperioden. Enhetene i sektoren og de enkelte ansatte innenfor disse enhetene vil stå ovenfor store faglige utfordringer i 2018 og i årene fremover. Det blir derfor viktig å få lagt rammer som gjør at de ansatte er trygge i sine roller, og at en får brukt den kompetansen som finnes blant sektorens ansatte. Skal en greie dette er en helt avhengig av å få til en god intern samhandling mellom ansatte ved sektorens ulike enheter. I 2018 og i årene videre fremover må en derfor prioritere å øke samhandlingen internt mellom de enkelte enhetene i sektoren. En klar forutsetning for å kunne utvide behandlingstilbudet i sektoren er at de enkelte enhetene samhandler godt slik at de støtter hverandre, og utnytter hverandres kompetanse på en fleksibel og god måte for å sikre et faglig forsvarlig behandlingstilbud til pasientene. 84
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.7 Sektor kommunal utvikling Sektor kommunal utvikling har ansvaret for et vidt spekter av arbeidsoppgaver innen kommunal drift og forvaltning. - Byggesak, plansak, kommuneplanlegging/samfunnsplanlegging, ROS-analyser, beredskap, skredsikring. Det tas kontakt utad mot NVE, NTE, Statens vegvesen, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Jernbaneverket m.fl. - Kart- og oppmåling, med tilhørende ajourhold av kartbaser, matrikkelføring, adressering, geovekstsamarbeid. - Jordbruk og skogbruk med lovforvaltning og forvaltning av økonomiske virkemidler inkl. kontrollfunksjoner og utviklingsarbeid/prosjekt. Autorisasjonsordningen når det gjelder bruk av plantevernmidler og handelsgjødsel. - Miljøforvaltning med arbeidsoppgaver knyttet til hjortevilt, fremmede og skadelige arter, motorferdsel i utmark, kommuneavtalen/jakt- og fiskekort, spredte utslipp, rovvilt, tapsstatistikk, forurensing, nedgravde oljetanker m.v. - Brann- og redningsvesen, inklusive feiervesen med grenseoverskridende beredskap, forebyggende brannvern og oppdrag relatert til ulykker og helse. - Maskinavdelingen, drift av kommunalt grustak og kommunale veier, og egne anleggstiltak, trafikksikkerhet. - Vann- og avløpssektor med produksjon av vann, drift og fornying av kommunalt ledningsnett, drift av renseanlegg, kontakt mot Innherred renovasjon i forhold til gjenbrukstorg, renovasjon og slamhandtering. - Kommunal eiendomsforvaltning, kjøp og salg av eiendom, drift av kommunal skog, det å være nabo i boligområder, kommunale friområder og «Grønt sentrum» - Kommunal bygningsforvaltning med en betydelig kommunal bygningsmasse med tilhørende vaktmester- og renholdstjeneste. - Administrativt arbeid knyttet til post og arkiv, datasystemer, meglerpakken, skranketjenester, gebyrhandtering og kommunens hjemmeside/web. Sektoren ledes av sektorsjefen. Avdelingene for vei/vann/avløp, FDV og brann ledes av en enhetsleder som er underlagt sektorsjefen. De øvrige fagenhetene er direkte underlagt sektorsjefen. Komité for kommunal utvikling (KKU) er overordnet organ for sektoren med formannskap og kommunestyret som overordnede. et og regnskapet for sektoren føres på hovedansvarsområdene 4 og 7 (vann/avløp og feiing). Årsverk i sektoren Sektoren har i konsekvensjustert budsjett for 2018 til sammen 34,81 årsverk. Stillingsandelene til deltidsbrannvesenet med tilsammen 0,16 årsverk kommer i tillegg. Dette er en oppgang på 1,0 årsverk sammenlignet med budsjettet for 2017. Stillingen som samfunnsutvikler er kommet i tillegg sammenliknet med 2017. Innlagte driftstiltak/ innsparinger som ligger i budsjettforslaget vil bety at antallet årsverk i sektoren må holdes innefor en redusert bemanningsramme på 33,47 årsverk på årsbasis i løpet av 2018.Tiltakene vil bli nærmere beskrevet senere i dokumentet, men omfatter redusert renhold, omorganisering av vaktmester- og vedlikeholdstjenesten med tanke på effektivisering og mindre innkjøp av tjenester. 85
Del III - Økonomisk handlefrihet Sektorbudsjett drift for planperioden Sektor kommunal utvikling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum kostnader 39 929 41 320 43 708 43 862 39 016 37 566 Sum inntekter -20 864-20 008-21 129-22 767-17 992-17 992 Nettoutgifter 19 065 21 312 22 579 21 095 21 024 19 574 Sektoren har hatt utfordringer de siste 3-4 årene på grunn av utskiftinger i bemanningen og vakanser i stillinger. Dette har forplantet seg utover i perioden. Det er fremdeles etterslep. I 2017 er det kjøpt oppmålingstjenester, men stillingen som fagansvarlig for kart og oppmåling vil bli besatt fra januar 2018. Framtidig utvikling i Meråker er avhengig av mer utadrettet virksomhet, mer aktivitet på planarbeid og tilrettelegging av infrastruktur, noe som er grunnleggende for næringsetableringer. Stillingen som samfunnsutvikler ble finansiert som egen sak i 2017, og denne stillingen vil bli besatt fra januar 2018. Stillingen er finansiert med mindre innkjøp av plantjenester, økte gebyrer for behandling av byggesaker og kart- og oppmålingssaker og fra kraftfondet. Kommunens har en stor bygningsmasse, og det vil etter hvert måtte brukes ressurser til en gjennomgang av tilstanden og drifta av denne, med utfordringer på kort og lengre sikt. Dette er tiltak som er foreslått i den planstrategien som er under behandling. Den boligpolitiske handlingsplanen som utarbeides høsten 2017 omhandler nærmere kommunens mål og utfordringer når det gjelder boligbygging i Meråker, herunder også kommunal boligforvaltning. I økonomiplanperioden 2018 2021 gjennomføres følgende driftstiltak som finansieres av kraftfondet: Driftsendringer sektor kommunal utvikling, kraftfond 2018 2019 2020 2021 4010 Sektorkontoret Scanning eiendomsarkivet 1 200 000 4301 Kart og oppmåling Adresseprosjektet 300 000 4301 Kart og oppmåling Geovekstplan 72 000 4310 Plansaksbehandling Kjøp av tjenester 250 000 250 000 250 000 250 000 4310 Plansaksbehandling 1 årsverk samfunnsutvikling 250 000 250 000 250 000 250 000 4310 Plansaksbehandling Reguleringsplan ny vei Egga 160 000 4310 Plansaksbehandling Kom.planens samfunnsdel 80 000 4310 Plansaksbehandling Strategisk næringsplan 80 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring - Kvernbekken 1 650 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring Flåtten Møllebakken 736 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring- Knippet 504 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring - Vollan 920 000 4714 Grova Vardetun Tilskudd snøproduksjon 50 000 50 000 50 000 50 000 Sum driftsendringer finansiert av kraftfondet 3 682 000 3 120 000 550 000 550 000 I økonomiplanperioden 2018 2021 gjennomføres følgende driftstiltak innenfor rammen av sektorens driftsbudsjett: 86
Del III - Økonomisk handlefrihet Driftsendringer sektor kommunal utvikling, drift 2018 2019 2020 2021 4431 Uteseksjonen teknisksamordning vaktfunksjoner sektoren -80 000-160 000-160 000-160 000 4431 Uteseksjonen tekniskvaktmesterpool -250 000-500 000-500 000-500 000 4441 Brannvesen Diverse iflg. lsite 200 000 284 000 389 000 399 000 4441 Brannvesen Brannordning kjøp av kompetanse 100 000 4460 Kommunale veier Lavere nivå brøyting -250 000-250 000-250 000 4705 Meråker helsetun Årlig vedlikehold 150 000 150 000 150 000 150 000 4705 Meråker helsetun Utvendig behandling ny del 110 000 4707 Søgardsjalet 1 Årlig vedlikehold 75 000 75 000 75 000 75 000 4710 Grunnskoleanlegget Reduserte driftsutgifter etter ny skole -500 000 4710 Grunnskoleanlegget Årlig vedlikehold 200 000 200 000 200 000 200 000 4710 Grunnskoleanlegget Reduksjon renhold 0,5 årsverk -110 000-225 000-225 000-225 000 4711 Meråkerhallen Armaturer i gangsone og nye dusjbatter 150 000 4711 Meråkerhallen Tetting lekkasje 600 000 4731 Legekontoret Diverse utbedringer 130 000 4740 Utleieboliger Riving Dalset 135 000 4740 Utleieboliger Oppgradering leiligheter 100 000 450 000 450 000 200 000 4741 Trygdeboliger Oppgradering leiligheter 100 000 100 000 100 000 100 000 Sum driftsendringer finansiert av driftsmidler 1 610 000 124 000 229 000-511 000 Sektorkontoret for sektorkontoret for planperioden Felles Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 5 767 5 503 5 997 5 702 5 538 5 538 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 1 237 2 089 2 356 1 731 1 714 1 714 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 834 2 919 3 149 1 857 937 937 Overføringer 656 70 70 1 720 70 70 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 441 439 439 2 639 439 439 Sum kostnader 8 935 11 020 12 010 13 648 8 697 8 697 Salgsinntekter -1 619-1 417-1 402-1 402-1 402-1 402 Overføringer med krav om motytelse -1 060-874 -955-2 055-950 -950 Overføringer uten krav til motytelse -84-229 -149-149 -149-149 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 225-3 232-4 110-4 648-978 -978 Sum inntekter -3 989-5 751-6 616-8 254-3 479-3 479 Nettoutgifter 4 946 5 268 5 395 5 395 5 218 5 218 Fellesområdet inneholder mange ulike ansvarsområder. Disse er i hovedtrekk: Administrasjon med post og arkiv og handtering av kommunale eiendomsavgifter, byggesak, plansak, kart og oppmåling, landbruk, miljø/utmark, tomteområder. Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 innebærer endringer for sektorkontoret ettersom stillingen som samfunnsutvikler vil bli tilknyttet. Det legges opp til 8,0 årsverk. Stillinger ved sektorkontoret er fordelt på flere ansvar og funksjoner i samsvar med arbeidsoppgavene som utføres. Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden 2018-2021 inneholder følgende driftstiltak: 87
Del III - Økonomisk handlefrihet 4010 Sektorkontoret Eiendomsarkivet/byggesaksarkivet fram til 2008 foreligger i hovedsak som papirarkiv. En del dokumenter fra perioden 2001 fram til 2008 finnes digitalt, men bygningstegninger er stort sett i papirformat også fra denne perioden. Dersom det skal etableres samarbeid i Værnesregionen på forvaltningsområdene plan, byggesak, landbruk, miljø kart og geodata og muligens også når det gjelder brann, redning og feiing, er det av avgjørende betydning at historikken vedrørende eiendommene foreligger digitalt. Også når det gjelder kommunens drift av vann- og avløpstjenester er det viktig med enkel tilgang til eiendomsopplysninger. Digitalisering av eiendomsarkivet vil uansett bidra til en klar effektivisering av kommunens virksomhet for framtida. Ved videre digitalisering av kontakten med publikum vil det måtte legges til rette for innsynsløsninger som forutsetter at eiendomsarkivet er digitalisert. Prosjektet ligger i budsjettet for 2017, og arbeidet er påstartet med rydding og systematisering av papirdokumentene. Det foreslås inntatt ekstrahjelp til ryddingen for å tilrettelegge for scanningen. Arbeidet vil bli utført i regi av IKA Trøndelag med oppstart scanning på vårparten 2018. På denne bakgrunn er det forslått avsatt kr 1.200.000,- til digitalisering av eiendomsarkivet i 2018. Tiltaket finansieres av kraftfondet. 4301 Kart og oppmåling Det er over flere år avsatt midler til gjennomføring av adresseringsprosjektet. Tildelinga av adresser vil være fullført i løpet av 2017, der veinavnene er på plass. Den fysiske skiltinga vil måtte gjennomføres senere. Det er kommunens ansvar å stå for skiltinga langs/fra vei. Det foreslås avsatt kr 300.000,- til prosjektet i budsjettet for 2018. Tiltaket finansieres ved bruk av kraftfondet. Det er foretatt omløpsfotografering i Meråker i 2017 i samsvar med Geovekstavtalen. Dette er en avtale der flere aktører som er brukere av kartdata, er med og spleiser på kostnadene. Her nevnes Statens Kartverk, Fylkesmannen, Fylkeskommunen, NTE, Statens vegvesen, Jernbaneverket, kommunene m.fl. Kart er et vesentlig grunnlag for det meste av kommunal planlegging og saksbehandling knyttet til enkeltsaker, arealforvaltning, og forvaltning av økonomiske virkemidler i landbruket osv. Nykonstruksjon og ajourhold av kartene, vei- og byggbaser, AR5 mv. gjøres på grunnlag av nyfotograferingen. Prosjektet går over 2 år der 2018 er siste året. Tiltaket gjennomføres med kjøp av ekstern tjeneste, og det avsettes kr 72.000,- i budsjettet for 2018, finansiert over kraftfondet. 4310 Plansaksbehandling Sektor kommunal utvikling har et ansvarsområde som omfatter et vidt spekter av oppgaver. Det er forvaltningsoppgaver, planoppgaver og kommunal drift av eiendom og infrastruktur. Sektoren har ei brei kontaktflate utad. På grunn av flere vakanser i de siste par årene og stor utskifting av arbeidstokken, har sektoren vært på etterskudd med planarbeidet. Inn under dette ansvarsområdet skal det i planperioden gjennomføres et betydelig arbeid ved bruk av egne ressurser. Ressursen som samfunnsutvikler ble forslått av administrasjonen i forbindelse med budsjettarbeidet for 2017, men kom da ikke med. På vinteren ble likevel vedtatt at en slik ressurs skulle innhentes. Stillingen vil bli besatt fra 01.01.2018 og delfinansieres over kraftfondet. 88
Del III - Økonomisk handlefrihet Reguleringsplan Pullen er gjort ferdig og vedtatt i 2017, likeså er endringsforslag for enkelte eiendommer innenfor Reguleringsplan Kopperå vedtatt. Flere private reguleringsplaner har vært til behandling. Det har vært kontakt med Bane Nor om planarbeidet i forbindelse med elektrifiseringa av Merakerbanen. Høringsutkastet for landbruksplan for Meråker er ferdigstilt og sendes nå på høring. Ferdigstillelse vil bli i begynnelsen av 2018. Arbeidet er finansiert på 2017. Det er i 2017 utarbeidd forslag til planstrategi for Meråker kommune. Formannskapet behandlet saken i møte den 19.10.2017, F-sak 100/17 og vedtok å legge planstrategien til høring. Dette arbeidet er gjort med egne ressurser. Kommuneplanens samfunnsdel og Strategisk næringsplan var opprinnelig prioritert på 2017, men er utsatt til 2018. Til dette planarbeidet er det åpnet for bruk av tilsammen kr 160.000 i eksterne tjenester. Planarbeidet finansieres over kraftfondet. Det er budsjettet for 2017 vedtatt igangsatt arbeidet med reguleringsplan ny vei til Vardetun/Egga. Det er innhentet pristilbud på planarbeidet. Kostnadene med grunnundersøkelser og arkeologiske undersøkelser ble høyere enn tidligere antatt, og administrasjonen har gått tilbake til formannskapet med spørsmål om en tilleggsfinansiering på kr 400.000,- for å dekke disse arbeidene, med tanke på både reguleringsplanen og tekniske planer for den nye veien. Dersom det ikke er politisk flertall om bygging av veien, så man det uforsvarlig å bruke betydelige summer på unødvendig plan- og utredningsarbeid. Midler avsatt i budsjettet for 2017 til utarbeiding av reguleringsplanen for ny vei Vardetun/Egga foreslås videreført i 2018 med kr 160.000,-, finansiert over kraftfondet. Til eksternt kjøp i forbindelse med planarbeid generelt i planperioden 2018-2021, er det forslått årlige beløp på kr. 250.000,- i hele planperioden og finansiert over kraftfondet. 4312 Stedsutvikling NVE har utarbeidd planer for skredsikring i Meråker sentrum. Planen er utlagt på høring høsten 2016, og har vært til politisk behandling. Prosjektet omfatter 3 delområder Flåtten/Møllebakken, Knippet og Vollan der Meråker kommune skal være byggherre. Det er søkt om tilskudd fra NVE til 2 av disse 3 prosjektene. NVE har gitt tilsagn om tilskudd på 80 % av kostnadene for tiltak med avlasting 1 og 2, dvs. til sikringsarbeidet i området Knippet og Flåtten/Møllebakken. Tilsagnet omfatter ikke de arbeidene som skal gjøres på sørsida, på Vollan. NVE sin andel er oppad begrenset til kr 1 890 000,-. Det er i budsjett og økonomiplan tatt høyde for at tiltakene på nordsida av elva skal gjennomføres i 2018 og at prosjektet på sørsida skal gjennomføres i 2019. Det forslås at kommunens egenandel i disse prosjektene dekkes av kraftfondet med henholdsvis kr 1.240.000,- i 2018 og kr 920.000,- i 2019 og finansieres over kraftfondet. NVE har prosjektert sikringsarbeidene i Kvernbekken. Dette prosjektet skal de selv gjennomføre. Kommunestyret har behandlet saken og gått inn for at kommunen skal dekke distriktsandelen på 20 % - beløp stort kr 1 650 000,-. Dette er tatt inn i økonomiplanen for 2019 og foreslått finansiert over kraftfondet. Videre utvikling av arealene i Meråker sentrum forutsetter at disse sikringsarbeidene blir gjennomført. Det er planlagt koordinering av de prosjektene som kommunen har ansvar for og det som NVE skal gjennomføre i Kvernbekken. Dette kan gjøre at prosjektene kommer rimeligere ut totalt sett. 89
Del III - Økonomisk handlefrihet 4715 Tråkkemaskin I samsvar med avtale mellom Meråker kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune om utskifting av løypeprepareringsmaskin avsettes det i økonomiplanen kr. 2.200.000,- til formålet i 2019. Hvor mye utskifting av løypemaskinen vil beløpe seg til er avhengig av kronekursen i forhold til Euroen. Investeringen dekkes av 50 % tilskudd fra Fylkeskommunen og tilsvarende beløp ved bruk av disposisjonsfond. Bygg- og eiendomsavdelingen (FDV) for bygg- og eiendomsavdelingen for planperioden Bygg- og eiendomsavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 9 020 8 837 9 197 8 755 8 755 8 279 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 11 091 11 384 12 139 11 364 11 364 10 380 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 222 170 220 220 220 220 Overføringer 75 0 0 0 0 0 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 3 0 0 0 0 0 Sum kostnader 20 411 20 391 21 556 20 339 20 339 18 879 Salgsinntekter -10 022-9 531-9 715-9 715-9 715-9 715 Overføringer med krav om motytelse -1 395-873 -932-932 -932-932 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -961-20 -20-20 -20-20 Sum inntekter -12 377-10 424-10 667-10 667-10 667-10 667 Nettoutgifter 8 033 9 967 10 889 9 672 9 672 8 212 Bygg- og eiendomsavdelingen omfatter drift av alle kommunale bygg for tjenesteproduksjon på andre sektorer, og utleiebygg til ulike formål. Enheten har i konsekvensjustert budsjett tilsammen 16,64 årsverk som renholdere og vaktmestere /vedlikeholdsarbeidere. Tiltak som er lagt inn i budsjettet og økonomiplanen vil bety reduksjon av renholdsressursen og omorganisering av vaktmester- og vedlikeholdstjenesten, herunder vaktordningene i teknisk sektor. Meråker kommune har gjennom de siste 25 årene holdt en høy aktivitet på utbygging av kommunale bygg og anlegg. Kommunens samlede areal når det gjelder bygningsmassen er på vel 33.000 m 2. Dette krever betydelige vedlikeholdsmidler årlig, for å sikre at verdiene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Aldershjembygget må holdes frostfritt selv om det ikke skal brukes til boligformål, da deler av bygget brukes til kontorer, garderober for hjemmetjenesten mv. Så lenge bygningen skal stå, vil det påløpe driftsutgifter til forsikring, kommunale avgifter og oppvarming mv. Samordning av kantinedriften og mathandteringen for Helsetunet gjør det mulig å kutte ut kjøkkenfunksjonen i Aldersheimen, og kan bidra til å redusere FDV-kostnadene på dette bygget. Ny FDV-leder tiltrådte i juni 2016 og vil etter hvert måtte bruke ressurser til en gjennomgang av kommunens bygningsmasse og drifta av denne, med utfordringer på kort og lengre sikt. I forslaget til kommunal planstrategi er også behovet for en plan for drift av bygningsmassen påpekt. Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden 2018-2021 inneholder følgende driftstiltak: 90
Del III - Økonomisk handlefrihet 4431 Uteseksjonen teknisk vedlikehold Vaktmestertjenesten har vært organisert med stedlige vaktmestre, og vedlikeholdsarbeidere i tillegg. Det foreslås i budsjettet for 2018 og økonomiplanen for 2018-2021 at tjenestene organiseres i et fellesskap (vaktmester-pool) og at dette på sikt skal kunne gi innsparinger på årsbasis tilvarende kr 500.000,-, med halvårsvirkning i 2018. Mer effektiv utnyttelse av den enkelte sin kompetanse er en del av dette. Det er i budsjettet lagt inn et tiltak som omfatter samordning av vaktordninger under kap. 4 (FDV-vakt, brøytvakt og brannvakt). Inkludert i tiltaket er også en analyse av mengden arbeidsoppdrag og fastsetting av høyere terskel for utrykking på FDV-vakt. Mange oppdrag er ikke akutte og kan utsettes for å bli utført innenfor ordinær arbeidstid. Denne samordningen er ment å gi en innsparing på kr. 160.000,- på årsbasis, med halvårsvirkning for 2018. Ansvar 4705 Helsetunet Den nyeste delen av bygningene trenger nå utvendig behandling. I budsjettet for 2018 er det foreslått avsatt kr 110.000,- til dette formålet. Det er ytterligere for årene 2018 til 2021 lagt inn kr 150.000,- pr år til ekstra ikke-spesifiserte vedlikeholdstiltak. Dette synliggjør at det må forventes vedlikeholdsbehov også lenger ut i planperioden. Beløpet er likevel bare halvparten sammenliknet med tidligere år. Bygningen har en tvilsom konstruksjon, noe er uten takutstikk, delvis flate tak og tekking med papp. Det er antydning til mosegrodd treverk. 4707 Søgardsjalet 1 Bygningsmassen i Søgardsjalet 1 er ikke lenger ny. Bygget har en enkel standard, og det melder seg nå behov for forsterket vedlikehold. Det er 20 utleieenheter i Søgardsjalet 1, samt fellesareal. Det foreslås å avsette kr. 75.000,- årlig i planperioden til vedlikehold. Dette er halvparten av det som tidligere har vært avsatt til vedlikehold, og innkjøpte varer og tjenester må begrenses. Arbeidene gjennomføres i størst mulig grad i forbindelse med skifte av leietakere. Det kan diskuteres om bygningen er godt nok tilpasset de beboerne som bor der i dag. 4710 Grunnskoleanlegget Meråker skole «nyskola» er ikke lenger ny. Det ble foretatt utvendig maling av ytterpanel i 2017. Dette ble gjennomført med egne mannskaper, sommervikarer med kompetent ledelse og godt innenfor budsjett. Det er dessuten foretatt noe innvendig vedlikehold. Det avsettes i økonomiplanen et årlig beløp på kr 200.000,- til vedlikehold ved grunnskolen. Dette er halvparten av tidligere års midler til vedlikehold. Innkjøpte varer og tjenester må begrenses. I 2021 som er siste året i planperioden, er det lagt inn lagt inn forslag til innsparing på drifta på bygningene på grunnskolen, beløp stort kr. 500.000,-. Da skal nytt skolebygg være ferdigstilt, og det må forventes enklere drift og redusert behov for vedlikehold i en periode. Se nærmere om nytt skolebygg under investeringer. 4711 Handballhallen Meråkerhallen er et viktig anlegg for Meråker vgs. med tilknyttet virksomhet og for idrettsaktiviteten lokalt/regionalt. Det har meldt seg behov for utskifting av dusjbatterier i dusjene i handballhallen og diverse belysning i gangsonen utenfor tribunene. Til dette vedlikeholdsformålet er det foreslått avsatt et budsjett på kr 150.000,- for 2018. 91
Del III - Økonomisk handlefrihet Det ble i 2016 registret lekkasjeproblemer med overlysvinduene i korridoren i Meråkerhallen. I økonomiplanen for 2017-2020 var det avsatt kr 180.000,- i 2018 til denne utbedringen. Ved nærmere ettersyn i 2017 er det avdekket store fuktskader i tilgrensende tak og ventilasjonsjakt. Ca. halvparten av taket er reparert i 2017 som akuttiltak på grunnlag av avtale med Fylkeskommunen og ved omfordeling av egne vedlikeholdsmidler. Gjenstående arbeider vil med en 50/50-fordeling mellom Fylkeskommunen og Meråker kommune beløpe seg til kr 600.000,- for kommunen. Dette beløpet forslås avsatt i budsjettet for 2018. Ansvar 4731 Legekontoret Det ble foretatt utvendig maling av legekontoret i 2017, ellers også noe utbedring av tak. Det forslås for 2018 avsatt midler til diverse utbedringstiltak, herunder ytterdører, lydisolert dør innvendig og benkeløsning på spiserommet, samlet sum kr. 130.000,-. 4737 Lokaler til voksenopplæring (VOX) Næringsbygget FDV-avdelingen har driftsansvaret for lokalene som voksenopplæringen bruker i Næringsbygget, ca 450 m 2. Leieavtalen går ut 1. juli 2018. Den må da eventuelt sies opp før nyttår 2017. Driften av disse lokalene omfatter husleiekostnader, strøm og renholdstjenester mv. Behovet for lokalene til voksenopplæring er ikke det samme som for 2 år siden. Dersom utbyggingen av grunnskolen blir vedtatt med byggestart våren 2019, kan det være forsvarlig å videreføre leieforholdet i Næringsbygget for å sikre alternative lokaler i en byggeperiode. 4740 Boliger til utleie Meråker kommune har mange utleieenheter utover de som kan betraktes som omsorgsboliger/institusjonsbygg. De fleste er av eldre dato og har behov for renovering. Det budsjetteres med ekstra vedlikeholdskostnader på i gjennomsnitt 2 boenheter pr år i hele planperioden. Avsatt ramme til ekstra vedlikehold er kr 100.000,- i 2018, deretter kr. 450.000,- i 2019 og 2020 og kr. 200.000,- i 2021. Kommunens eiendom Dalset gnr/bnr 4/10 i Gudå ble opprinnelig kjøpt med tanke på omregulering til næringsformål. Bygningsmassen har i ettertid vært brukt til brann- og røykdykkerøvelser for brannvesenet. Det er tidligere vedtatt at eiendommens bygninger skal saneres. Det er inntatt kr 130.000,- i budsjettet til dette tiltaket. Det er eternitt til ytterkledning, og det må kjøpes tjenester fra saneringsfirma i den forbindelse. 4741 Trygdeboliger Dagens strømforsyning til trygdeboligene øst for Aldersheimen går igjennom Aldersheimen. Hovedfordelingen i Aldersheimen er bare godkjent på nåde. Dersom der er behov for nye kurser, vil det komme krav om utskifting. Dersom Aldersheimen skal rives og tomta brukes til nytt omsorgsbygg, må hovedfordelingen flyttes i den forbindelse. I økonomiplanen for 2017-2020 var tiltaket foreslått gjennomført i 2018, men ligger i den nye økonomiplanen som et uprioritert tiltak. Trygdeboligene består av 12 utleieenheter og noe fellesareal. Det som tidligere var fellesareal i 2. etasje, er tatt i bruk av hjemmetjenesten, til kontorer. Det er ikke funnet plass til utskifting av vinduer på kontorene til hjemmetjenesten. De 12 enhetene (trygdeboligene) er bygd for ca. 40 år siden. For å ivareta bygningsmassen må vedlikeholdet økes. Det foreslås avsatt kr 100.000,- årlig i hele planperioden til ekstra vedlikeholdstiltak. 92
Del III - Økonomisk handlefrihet Brann- og redningsvesenet for brann- og redningsvesenet for planperioden Brann- og redningsvesenet Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 1 717 1 613 1 684 1 684 1 684 1 684 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 480 636 676 760 865 875 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 6 0 120 20 20 20 Overføringer 162 165 180 180 180 180 Sum kostnader 2 364 2 414 2 660 2 644 2 749 2 759 Salgsinntekter -14-10 -20-20 -20-20 Overføringer med krav om motytelse -26-5 -5-5 -5-5 Sum inntekter -40-15 -25-25 -25-25 Nettoutgifter 2 324 2 399 2 635 2 619 2 724 2 734 Brann- og redningsvesenet omfatter drift av brannkorps på beredskapsområdet og tilsyn i private boliger og 13-tilsyn på særskilte brannobjekt på forbyggendeområdet. Enheten har hatt til sammen 95 % stilling. Inkludert her er deltidsmannskapene med ca.16 %. Brannmannskapene som ikke har annen stilling i Meråker kommune har en stillingsandel, hver på 0,96 %. De som har 100 % jobb i Meråker kommune får tilsvarende som tillegg i lønn. Fra 2018 forslås at de små stillings andelene som 2 av vedlikeholdspersonalet har på dette ansvaret for brann og redningstjeneste, tilbakeført til FDV-avdelingen. Slik vil si at enheten for 2018 vil ha en stillingsresurs på 76 %. I tillegg kommer 25 % stilling på forebyggende brann som ligger inn under stillingen som byggesaksbehandler. Det nye nødnettet er tatt i bruk. Driften av brann- og redningsvesenet avstedkommer betydelige årlige utgifter til lisenser på sambandsutstyr og tilknytning til 110-sentralen som må dekkes over drifta. Det foregår i 2017 bygningsmessige utbedringer på brannstasjonen for å bedre garderobeforholdene og arbeidsforholdene for brannmannskapene. Dette kommer inne under ansvaret for FDV-avdelingen. Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen er styrende for driften av brann- og redningsvesenet. Det vil være behov for kursing av mannskaper i forbindelse med nyrekruttering av brannkonstabler og befal. Likeså vil det være behov for bekledning, verneutstyr og fornying av annet lettere utstyr. Til formålet avsettes det kr. 200.000,- i 2018 og henholdsvis kr. 284.000,-, 389.000,- og 399.000,- for de neste årene i planperioden. Det har pågått arbeid med utredning om samarbeid på fagområdet brann og redning, forebyggende arbeid og feiing i Værnesregionen. Det forventes ikke noe endelig resultat av utredningene før ut i neste år. Eventuelt oppstart av et samarbeid vil komme senere. Uansett vil et brann- og redningsvesen måtte være stasjonert lokalt, med lokalt mannskap og utstyr, og det må være en lokal leder. Brannordningen/plan for brannberedskapen i Meråker skulle ha vært rullert for et par år siden. Kommunens arbeid med ny plan for brannordningen vil avklare nærmere om framtidig organisering og behov for kompetanse og utstyr. Det foreslås avsatt driftsmidler til ekstern bistand i forbindelse med dette planarbeidet med en ramme på kr 100.000,- for 2018. 93
Del III - Økonomisk handlefrihet Veiavdeling for veiavdelingen for planperioden Veiavdeling Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 2 436 2 225 2 311 2 311 2 311 2 311 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 5 305 5 000 4 850 4 600 4 600 4 600 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 478 270 320 320 320 320 Sum kostnader 8 219 7 495 7 481 7 231 7 231 7 231 Salgsinntekter -4 458-3 817-3 821-3 821-3 821-3 821 Sum inntekter -4 458-3 817-3 821-3 821-3 821-3 821 Nettoutgifter 3 761 3 678 3 660 3 410 3 410 3 410 Veiavdeling omfatter drift av egen maskinavdeling, kommunale veier og grustaket. Enheten hadde i 2017 til sammen 3,45 årsverk. Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018-2021 inneholder ingen endringer i dette. Av større utstyr har kommunen 2 lastebiler med henger, veihøvel, hjulgående gravemaskin med henger og hjullaster og dessuten kantklipper og feieaggregat som ved bruk, monteres på hjullasteren. Nytt kaldtlager for lagring av teknisk utstyr og materialer er ferdigstilt. Maskinparken slik den er sammensatt, betyr at avdelingen har stor fleksibilitet når det gjelder drift av kommunale veier. Behovet for innkjøpte tjenester blir mindre. Totalt betyr dette reduserte veikostnader. Maskinavdelingen utfører også tjenester opp mot andre drifts- og anleggstiltak i kommunens regi. Det kjøpes tjenester til snøbrøyting i Teveldalen, Kopperå og i sentrum. Investeringene som er gjort i kommunale veier de senere årene har bidratt til å løfte standarden og økt fremkommeligheten. Kommunen har til sammen ca. 69 km med kommunal vei hvor bare en liten andel har hatt fast dekke. Flere strekninger har fått asfaltdekke i 2017. Veiene i boligområdene ble da prioritert. Det anbefales at ytterligere kommunale veier får fast dekke i årene framover. Dette er synliggjort i investeringsbudsjettet. Det foreslås i driftsbudsjettet at det skal gjøres innsparinger på vintervedlikeholdet, og at dette må gi en innsparing på kr. 250.000 på helårsbasis. En budsjettert netto driftsutgift på kommunal vei på vel kr 3.400.000,- med helårsvirkning fra 2019 betyr en netto driftsutgift på ca. kr 49.000,- pr km vei. Drifta av grustaket i Tømmeråsegga, betyr at arealer i størrelsesorden 5-7 dekar årlig må tilbakeføres til landbruksareal. Disse kostnadene dekkes innenfor det ordinære driftsbudsjettet for grustaket. Arbeidet forgår nå i mindre etapper, og det kan oppnås gode logistikkløsninger med hensyn til masseforflytting. 94
Del III - Økonomisk handlefrihet Enhet for vann og avløp og feiing for vann og avløp og feiing for planperioden Sektor selvkost VA Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Sum kostnader 14 688 10 785 10 866 10 866 10 866 10 866 Sum inntekter -14 688-10 785-10 866-10 866-10 866-10 866 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021 inneholder ingen større endringer for enheten, bortsett fra videreføring av vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen med etablering av ny vannkilde. Den samlede vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen kan bety at vaktordningen på helg ikke kan knyttes opp mot brannvakta på grunn av kravet til responstid, og at dagens vann- og avløpsvakt på ukedager må utvides til også å gjelde helg. Samlet vil vann- og avløpsdrifta ha 5,12 årsverk i 2018 inklusive deltstillinger knyttet til administrasjon og gebyrforvaltning. Vann selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 1 239 1 207 1 295 1 295 1 295 1 295 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 1 393 1 507 1 371 1 371 1 371 1 371 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 61 170 67 67 67 67 Overføringer 0 20 20 20 20 20 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 3 947 1 784 1 740 1 740 1 740 1 740 Sum kostnader 6 640 4 688 4 493 4 493 4 493 4 493 Salgsinntekter -5 437-4 244-3 876-3 876-3 876-3 876 Overføringer med krav om motytelse -3 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 200-444 -617-617 -617-617 Sum inntekter -6 640-4 688-4 493-4 493-4 493-4 493 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. Avløp selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 1 819 1 884 1 957 1 957 1 957 1 957 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 1 965 1 673 1 790 1 790 1 790 1 790 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 664 570 755 755 755 755 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 3 008 1 384 1 207 1 207 1 207 1 207 Sum kostnader 7 455 5 511 5 709 5 709 5 709 5 709 Salgsinntekter -6 836-5 474-5 543-5 543-5 543-5 543 Overføringer med krav om motytelse -61 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -558-37 -166-166 -166-166 Sum inntekter -7 455-5 511-5 709-5 709-5 709-5 709 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Avløp selvkost omfatter innsamling av avløpsvann og rensing av avløpsvann. 95
Del III - Økonomisk handlefrihet Fra 2016 er innsamling av septikslam og slambehandlingen overlatt til Innherred Renovasjon, dette i samsvar med kommunestyrets vedtak i budsjettsaken i desember 2015. Avvatnet slam fra Meråker renseanlegg leveres nå til Innherred Renovasjon sitt driftsselskap ECOPRO i Verdal, og anlegget på Grønberg vil kunne avvikles. Det vil påløpe driftskostnader med deponiet i avviklingsperioden, så som flis, omblanding/lufting og istandsetting av arealet til slutt. Det er regnet med at avviklingen skal kunne skje over 3-4 år. VA-anleggene i Meråker innehar en forholdsvis bra kvalitet sammenlignet med resten av kommune-norge. Dette har sammenheng med at mesteparten er av relativt nyere dato. Det er de siste årene arbeidd systematisk med lekkasjesøk og bedret overvåking. Det har vært en del driftsproblemer ved avløpsrenseanlegget, og det er foretatt en ekstern gjennomgang. I de siste 2 årene har det foregått en storstilt vann- og avløpsutbygging i Teveldalen. Regnskapet vedrørende anleggsbidragene fra de som ble tilknyttet anlegget, er oppgjort. ene for vann og avløp anses ellers som tilstrekkelige for en tilfredsstillende håndtering av tjenestene i dag. Selvkostberegningene og selvkostfondet på vannområdet åpner for en reduksjon på 10 % i abonnements- og forbruksgebyret på både vann og avløp. Feiing selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 469 448 515 515 515 515 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 74 86 96 96 96 96 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0 25 25 25 25 25 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 50 28 28 28 28 28 Sum kostnader 593 586 664 664 664 664 Salgsinntekter -549-578 -655-655 -655-655 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -44-8 -9-9 -9-9 Sum inntekter -593-586 -664-664 -664-664 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Feiing selvkost omfatter feiing og kontroll av ildsteder i tilknytning til dette. Feiing selvkost omfatter feiing og kontroll av ildsteder i tilknytning til dette. Enheten har hatt 0,9 årsverk. I budsjettet foreslås det økning til 1,0 årsverk fra 2018. Forskriftsendringer pålegger kommunen å innføre feiing også i fritidsboliger. Dette må utredes nærmere i 2018. Det må foretas ROS-analyse i den forbindelse, og denne vil være bakgrunn for framtidig praktisk opplegg for feiinga. Feierne vil være en sentral person i dette arbeidet. For å dekke inn den økte stillingen foreslås det en økning i feiegebyrene på 15 %, fra kr 450,- til kr 520,- pr pipe. 96
Del III - Økonomisk handlefrihet Investeringer i sektoren nye prosjekter Investeringene er delt opp mellom investeringer på selvkostområdet og øvrige investeringer. Investeringer i selvkostområdet Investeringer i selvkostområdet omfatter tjenesteområdene vann, avløp, renovasjon og feiing med hvert sitt selvstendige selvkostregnskap. Alle utgiftene skal dekkes inn gjennom inntekter (gebyrer) fra brukerne av tjenestene. Den ordinære merverdiavgiftslovgivningen gjelder for drift og investeringer i disse områdene. Det vil således ikke oppstå merverdiavgiftskompensasjon. Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i budsjettet for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018 2021: Investeringer selvkost Anleggsbidr. Tilskudd Lån Vann Ny vannkilde Teveldalen 1 700 000 - -1 700 000 Vann Hovedvannledning fra ny vannkilde Teveldalen 500 000 - -500 000 Avløp Pumpeledning Turifoss 765 000 - -765 000 Avløp Tangdalen - Tronseth 1 350 000-1 350 000 Avløp Krogstadåa 1 000 000 - -1 000 000 Sum investeringer 2018 5 315 000 0-5 315 000 Vann Blæstervolden - Tangen 520 000 - -520 000 Avløp Blæstervolden - Tangen 800 000 - -800 000 Avløp Plulen - Meraker mellom 1 100 000-1 100 000 Sum investeringer 2019 2 420 000 0-2 420 000 Sum investeringer 2020 0 0 0 - - - - - Sum investeringer 2021 0 0 0 7500 Produksjon av vann og 7501 Vann Ledningsnett I økonomiplanen er det tatt høyde for fullføring av investeringene i Teveldalen i 2018, da med etablering av ny vannkilde og nytt hovednett i Tevellia nord innenfor en kalkulert kostnad på henholdsvis kr 1.700.000,- og kr 500.000,-. Dette prosjektet var opprinnelig tenkt gjennomført i 2017, men man har avventet den nye reguleringsplanen for Tevellia, da ledningstraséen vil være avhengig av veier og tomteplasseringer. Vann og avløp Blæstervolden /Tangen er flyttet ut til 2019 og tatt inn med kr. 1.320.000,-. 7510 Avløp ledningsnett Sanering av spredte avløp anses nødvendig av hensyn til vannkvaliteten i vassdraget. Avløpssaneringen i Turifoss og i Krogstadåa er oppstartet høsten 2017, og vil bli fullført i 2018. Det som er inntatt i budsjettet for 2018, er restbeløp med henholdsvis kr. 765.000,- og 1.000.000,-. 97
Del III - Økonomisk handlefrihet Framføring av avløpsnett Tangdalen-Tronset er inntatt i budsejttet for 2018 med kr. 1.350.000,-. Dette vil muliggjøre sanering av eksisterende spredte utslipp og muliggjøre utbygging i det nylig regulerte Tronsetbakken boligområde. Bevilgningen til nytt hovednett for vann og avløp til nedre deler i Tollmoen er ikke videreført. I henhold til avtale mellom grunneier og Meråker kommune i forbindelse med etableringen av Tollmoen Barnehage har kommunen allerede gjort det som kommunen skal gjøre av vann- og avløpsinvesteringer i området. Sanering av avløp i området Pulden er lagt inn i økonomiplanen med kr 1.100.000,- utifra at tiltaket skal gjennomføres i 2019. Prosjektet legger til rette for ny avkloakkering for eksisterende bebyggelse som i dag har for mangelfulle avløpsanlegg. Øvrige investeringer Øvrige investeringer omfatter investeringer på alle andre tjenesteområder enn selvkostområdene. Alle prosjektene vil i større eller mindre grad belaste kommuneøkonomien. Det foreslås følgende investeringstiltak på disse områdene i planperioden 2018 2021: Tilskudd/ Øvrige investeringer Lån Dr.m 4710 Kom. eiendommer Gatelys/utelys LED 300 000 300 000 4710 Grunnskolen Nytt skolebygg 2 000 000 2 000 000 4460 Kommunale veier Opprusting vei Tangdalen 1 050 000 1 050 000 4460 Kommunale veier Opprusting bru Ivarsmyra 600 000 600 000 4460 Kommunale veier Ny vei Egga 1 200 000 1 200 000 4441 Brannvesen Diverse investeringer 1 500 000 1 500 000 4460 Kommunale veier Asfaltering Brennbakkan 1 300 000 1 300 000 Sum investeringer 2018 7 950 000 0 7 950 000 4710 Grunnskolen Nytt skolebygg 26 500 000 26 500 000 Leriskolen Diverse utbedringer 390 000 390 000 4460 Kommunale veier Ny vei Egga 11 200 000 11 200 000 4460 Kommunale veier Rest asfaltering Krogstadmarka 800 000 800 000 4441 Brannvesen Divverse investeringer 3 800 000 3 800 000 Sum investeringer 2019 42 690 000 0 42 690 000 4710 Grunnskolen Nytt skolebygg 26 500 000 26 500 000 4705 Meråker helsetun Utfasing av oljefyring/inn med gass 800 000 800 000 4710 Meråker skole Utfasing av oljefyring/inn med gass 700 000 700 000 4706 Søgardsjalet 2 Utfasing av oljefyring/inn med gass 700 000 700 000 Flerbruksløype Reasfaltering 1 100 000 1 100 000 4460 Kommunale veier Bruer Teveldalen 1 200 000 1 200 000 4460 Kommunale veier Asfaltering veier 1 000 000 1 000 000 Sum investeringer 2020 32 000 000 0 32 000 000 4441 Brannvesen Vaktbil 760 000 760 000 4460 Kommunale veier Asfaltering kommunale veier 1 000 000 1 000 000 Sum investeringer 2021 1 760 000 0 1 760 000 98
Del III - Økonomisk handlefrihet Samtlige investeringsprosjekter lånefinansieres etter fradrag for merverdiavgiftskompensasjonen, egenkapital og tilskudd. Kommentarer til investeringstiltakene: 4441 Brannvesen Kjøretøyene og utstyret som brukes til utrykking begynner å nærme seg grensen i forhold til hensiktsmessighet og alder. Det blir fort vedlikeholdskostnader som man ikke kan forutse størrelsen av. Tankbilen er avskiltet da den ikke passerte EU-kontrollen. I budsjettet for 2018 er det lagt inn kr 1.500.000,- for etablering av en «Vannløsning» for brannvesenet. Dette er pålagt for å sikre slokkevann der det ikke er ledningsnett for dette. Videre i økonomiplanperioden er det tatt inn utskifting av brannbilen med kr 3.800.000,- i 2019 og investering i vaktbil og tilhengerpumpe i 2021 med til sammen kr.760.000,-. Det er også kommet ny kompetanse og ny teknologi når det gjelder brannvern og slokking av brann, som tilsier at utstyret kanskje må ha en annen sammensetting. Kommunens arbeid med ny plan for brannordningen vil avklare nærmere om framtidig behov for utstyr. 4460 Kommunale veier Meråker har tilsammen ca. 69 km med kommunal vei hvor bare en liten andel har hatt fast dekke. I de siste årene er det lagt asfalt for ca. kr. 1.000.000,- pr år. Flere veistrekninger fikk asfaltdekke i 2017. Veiene i boligområdene ble da prioritert. Det anbefales i budsjettet og økonomiplanen at ytterligere kommunale veier får fast dekke. I investeringsbudsjettet for 2018 er det avsatt kr 1.300.000,- til asfaltering av Brennbakkan. Videre er asfaltering av gjenværende strekning i Krogstadmarka tatt inn med kr 800.000,- i 2019. Det er også inntatt asfaltering av kommunal vei i 2020 og 2021 med kr 1.000.000,- hvert år. Det er ikke nærmere konkretisert hvilke veier. Sektoradministrasjon har rett så ofte fått kritikk for mangelfunn drift av gatelysene langs kommunale veier. I budsjettsaken høsten 2016 ble det vedtatt utskifting av gatelys til «intelligente» LED-armaturer. Dette ser ut til å bli en suksess. Det blir lys, og reduserte strømutgifter skal dekke kapitalkostnadene. I kjølvatnet av denne investeringen ser man at offentlige plasser, parkeringer osv. har for dårlig belysning. Det er i budsjettet for 2018 forslått en investering på kr. 300.000,- til utskifting av lys på disse stedene. Det er kommet opp 2 akutte saker på kommunal vei. Disse gjelder brua over jernbanen ved Ivarsmyra og Torsbjørkveien opp Tangdalen. Ved Ivarsmyra har vangene på fyllinga opp mot brua på begge sider mer eller mindre har kollapset og må fornyes. Rekkverket på vangene og på brua er ødelagt. Prosjektet er beregnet å koste kr 600.000,- og er lagt inn i budsjettet for 2018. Brua er høg nok i forhold til at Merakerbanen skal elektrifiseres, så det er ikke aktuelt for Bane NOR å gjøre noe i den forbindelse. Kommuneveien opp Tangdalen er utsatt i forhold til graving i Tangbekken. Veien er stedvis undergravet. Det mangler rekkverk. Det foreslås utvidelse av veien inn i skråningen, tilkjøring av nytt bærelag og fortsatt toppdekke av grus. Utbedringen har en kostnad på kr. 1.050.000,- som er lagt inn i budsjettet for 2018. Legging av nytt avløpsnett opp Tangdelen kan koples opp mot prosjektet. Mot slutten av planperioden er det lagt inn prosjekt med utbedring av bruer i kommunal vei i Teveldalen med kr 1.200.000,- i 2020. Bruene skal kontrolleres og beregnes og vurderes i 2018. 99
Del III - Økonomisk handlefrihet I budsjettet for 2018 er det tatt inn kr.1.200.000,- til grunnundersøkelser, arkeologiske undersøkelser som grunnlag for reguleringsplan og prosjektering av ny vei opp til Vardetun/Egga. Videre er veien tatt inn som byggeprosjekt i økonomiplanen med en kostnad på kr.11.200.000,- og med gjennomføring av prosjektet i 2019. Tiltaket omfatter ny vei til Klekkeriet som dag har adkomst fra Meråker videregående skole. Den nye veien vil knytte sammen sentrumsområdene på sørsida av elva, og åpne for mindre bruk av bil ved ferdsel opp til Vardetun og til barnehagen. Det vil også bli kortere avstand opp til avsatte områder til boligbebyggelse på sørsida. Dagens vei opp Tømmeråsegga er ikke tilfredsstillende med hensyn trafikksikkerhet. Avstanden langs vei opp til anleggene på Vardetun blir såpass stor at dette betyr at folk velger å bruke bil. Asfaltering av kommuneveien i Fagerlia, med en anslått kostnad på kr 3.500.000,-, ble inntatt i økonomiplanen for perioden 2017 2020 på året 2020. Tiltaket er nå tatt ut da rådmannen har fått i oppdrag å legge frem et budsjett uten eiendomsskatt fra bolig- og fritidseiendommer samt næringseiendommer. Skal det gjennomføres må det utredes nærmere i forhold til omlegging av kommuneveien på den første strekningen ovenfor jernbaneundergangen. 4705 Helsetunet Det er vedtatt etablering av varemottak med tørrlager og kjøle- og fryselager og nytt felles kjøkken for helsetunet og kantinedriften. Prosjektet vil bli ferdigstilt i 2018. Dagens handtering av mat til helsetunet medfører en tungvint logistikk og varemottaket er ikke tilfredsstillende med hensyn til kjøl og frys. Samkjøring av stillingsressurser som drifter matfunksjonen, vil bety fordeler for drifta i helsesektoren og større fagmiljø for kjøkkenpersonalet, og gi muligheter for overlapping i forbindelse med fravær ved sykdom og ferier. Fyringsanlegget ved Meråker Helsetun er basert på 3 energikilder (olje, strøm og jordvarme). Oljen er i dag brukt for å ta toppen i kalde perioder. Olje til oppvarming skal fases ut i offentlige bygg innen 2020. Det er innhentet pris på ombygging til bruk av gass til oppvarmingen. Det er antydet kr. 700.000,- pr. enhet. Ettersom oljetanken ligger upraktisk til for sanering er det som kostnad med omlegging av oppvarmingen på Helsetunet lagt inn kr. 800.000,-. Det legges ikke opp til forsering av utfasingen av oljebrenneren. Dersom bioolje blir godkjent i stedet for mineralolje og ikke endrer driftskostnadene i vesentlig grad, kan dette være et alternativ til utskifting/ombygging av dagens utstyr. Tiltaket er derfor inntatt i økonomiplanen for 2021. 4706 Omsorgsboliger Søgardsjale 2 Fyringsanlegget ved Søgradsjalet 2 er basert på 3 energikilder (olje, strøm og jordvarme). Oljen er i dag brukt for å ta toppen i kalde perioder. Olje til oppvarming skal fases ut i offentlige bygg innen 2020. Det er innhentet pris på ombygging til bruk av gass til oppvarmingen. Det er antydet kr. 700.000,- pr. enhet. Det legges ikke opp til forsering av utfasingen av oljebrenneren. Dersom bioolje blir godkjent i stedet for mineralolje og ikke endrer driftskostnadene i vesentlig grad, kan dette være et alternativ til utskifting/ombygging av dagens utstyr. Tiltaket er derfor inntatt i økonomiplanen for 2021. 4708 Nytt omsorgsbygg Det er tidligere gjort utreding er med tanke på etablering av nytt omsorgsbygg i tilknytning til helsetunet og dagens trygdeboliger øst for Aldersheimen. Det er driftsmessige fordeler på sikt å lokalisere evt. nye omsorgsboliger i nærheten av eksisterende omsorgsbygg/helsetunet. Den demografiske utviklingen tilsier at behovet for nytt omsorgsbygg ikke vil komme før etter 2025. Behovet for investering i skolebygg er vur- 100
Del III - Økonomisk handlefrihet dert mer akutt, og nytt omsorgsbygg er satt på vent. Det kan også bli ene løsning at eldre flytter inn i selveid tilpasset bolig som ligger i tilknytning til kommunens omsorgstjenester. Tilskuddsordningen til omsorgsboliger gjennom Husbanken er under endring, slik at det skal gis tilskudd bare til økt antall omsorgsboliger og ikke til fornying. Hvordan tilskuddsordningen er om noen år, når behovet for nytt omsorgsbygg kommer i Meråker, gjenstår å se. 4710 Grunnskoleanlegget Fyringsanlegget ved Meråker skole er basert på 3 energikilder (olje, strøm og pellets). Oljen er i dag brukt for å ta toppen i kalde perioder eller dersom kjelkrafta blir koplet ut. Olje til oppvarming skal fases ut i offentlige bygg innen 2020. Det er innhentet pris på ombygging til bruk av gass til oppvarmingen. Det er antydet kr. 700.000,- pr. enhet. Det legges ikke opp til forsering av utfasingen av oljebrenneren. Dersom bioolje blir godkjent i stedet for mineralolje og ikke endrer driftskostnadene i vesentlig grad, kan dette være et alternativ til utskifting/ombygging av dagens utstyr. Tiltaket er derfor inntatt i økonomiplanen for 2021. Det ble vinteren 2017 nedsatt en arbeidsgruppe for utreding av rombehov og mulige planløsninger for renovering/nybygging ved Meråker skole. I den forbindelse er det innleidd arkitektbistand fra Arkideco AS. Arbeidsgruppen har i sin mulighetsanalyse konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å foreta renovering av murbygget og gymsalen til fortsatt skolebruk. Det er framlagt en skisse til bygging av nytt bygg med rom for skolekjøkken, kantine, gymsal/flerbruksrom, rom til formingsfag og natur- og miljøfag, kontorer og øvingslokaler til kulturskolen og rom for voksenopplæring mv. Mulighetsstudien er datert 28.08.2017. Kommunestyret har i møte den 25.09.2017, K-sak 86/17, vedtatt at mulighetsstudien skal legges til grunn for det videre arbeidet med nybygg og oppgradering av Meråker skole, og at prosjektet skal innarbeides i økonomiplanen for 2018-2021. Kostnadsoverslaget framkommet i mulighetsstudien omfatter også renoveringsarbeider på de bygningene som fortsatt skal brukes. Det er estimert en prosjektkostnad på kr. 55.000.000,-. Da er påregnelige utomhuskostnader knyttet til omlegging av kommunal infrastruktur tatt inn. Rådmannen foreslår at det for 2018 avsettes kr 2.000.000,- til nærmere prosjektering, og at det for hvert av årene 2019 og 2020 avsettes kr 26.500.000,- til den fysiske investeringen. Det tas sikte på byggestart vinteren/våren 2019 og ferdigstillelse til skolestart høsten 2020. 4713 Flerbruksløype Øvre standplass og skiveriggen der er utbedret i 2017. Det er signalisert behov for reasfaltering av hele flerbruksløypa. Tiltaket har en kostnad på kr. 1.100.000,- og er i økonomiplanen lagt inn i 2020. 4728 Leirskolen Det foreslås i økonomiplanen at det skal kunne foretas en del oppgradering av leirskolen på Fersdalen, med flere tiltak som til sammen kommer på en investering på kr 390.000,- i 2019. Tiltaket omfatter ombygging av inngangsparti, nytt vedlager, nytt dieselaggregat, andel i veilag/utbedring av vei. Nevnte tiltak må ses i sammenheng med skolenes bruk av anlegget, og/eller muligheter for utleie. 101
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.8 Meråker menighet Ny kirkelov og gravferdslov trådte i kraft 1. januar 1997. Kommunen har fortsatt det økonomiske ansvaret for den kirkelige virksomheten i kommunen, og vil være forpliktet til å dekke utgifter til formål i samsvar med kirkelovens 15. Kommunen skal utrede følgende utgifter: a) Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker. b) Utgifter til anlegg og drift av kirkegårder. c) Utgifter til stillinger for kirketjener, klokker og organist/kantor ved hver kirke, og til daglig leder av kirkelig fellesråd. d) Driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, herunder utgifter til administrasjon og kontorhold. e) Utgifter til lokaler, utstyr og materiell til konfirmasjonsopplæring. f) Utgifter til reiser, kontorhold og boligtelefon for prester. Kommunens økonomiske ansvar for den kirkelige virksomhet er uttømmende gjengitt i kirkelovens 15 bokstav a) - f). Kirkeloven åpner for at menighetsrådet også kan be om midler til tiltak som kommunen ikke har økonomisk ansvar for. Slike tiltak kan være: Utgifter til kirkelig undervisning. Diakoni- og menighetssekretærstillinger. Utgifter til bygging, drift og vedlikehold av andre bygninger enn selve kirkebygningene, f.eks soknestue/kirkestue, bårerom/hus. Andre kirkelige tiltak i soknene. Tabellen viser utviklingen i tilskuddene til menighetsrådet de senere årene og rådets budsjettforslag for 2018. Rådmannens forslag til tilskudd for 2018 står i kolonnen ut til høyre. Tilskudd til Meråker menighet Tilskudd 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018MBF % 2018RBF % Drift Kirk. adm. 805 000 827 000 839 000 911 000 895 000 920 000 915 000-0,5 915 000-0,5 Konf. oppl. 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 30 000 0,0 30 000 0,0 Kirker 879 000 914 000 945 000 979 000 979 000 1 003 000 967 000-3,6 967 000-3,6 Gravlunder 919 000 720 000 774 000 835 000 835 000 883 000 894 000 1,2 844 000-4,4 Sum drift 2 633 000 2 491 000 2 588 000 2 755 000 2 739 000 2 836 000 2 806 000-1,1 2 756 000-2,8 Investering Kirk. adm. 0 0 0 0 0 0 0 Kirker 240 000 70 000 0 0 148 000 98 000 0 Gravlunder 0 0 291 000 0 0 0 97 000 97 000 Sum invest. 240 000 70 000 291 000 0 148 000 98 000 97 000 97 000 Sum total 2 873 000 2 561 000 2 879 000 2 755 000 2 887 000 2 934 000 2 903 000 2 853 000 Tabellen viser de ulike tilskuddstyper til drift av menighetsrådet. Kolonne 2 7 viser henholdsvis regnskap for perioden 2012 2016 og budsjett 2017. Kolonne 8 og 9 viser menighetsrådets budsjettforslag i kr for år 2018 og økning i prosent fra år 2017. Kolonne 10 og 11 viser rådmannens budsjettforslag i kr for år 201 og endring i prosent fra år 2017. 102
Del III - Økonomisk handlefrihet Driftsbudsjettet Menighetsrådet fremmer et budsjettforslag med en reduksjon i driftstilskuddet for 2018 på kr 30.000,- eller 1,1 %. Reduksjonen kommer som en følge av bl.a. lavere pensjonsutgifter. Rådmannens forslag for 2018 er en nedgang i driftstilskuddet på kr 80.000,- tilsvarende 2,8 %. Fra rapporten som PwC utarbeidet om ekstern gjennomgang av kommunens totale organisering med tanke på effektivisering og innsparing framkommer det at kommunen kan redusere utgiftene med 0,1 mill. kr gjennom økt samarbeid med Meråker sokn om drift av grøntareal og vaktsamarbeid. Bedre samarbeid om bruk av mannskap kan bidra til mer effektiv løsning av oppgaver. Tiltaket forventes ikke å gi betydelige konsekvenser. Det er lagt inn halvårsvirkning i 2018 og helårsvirkning fra og med 2019. Siden 2006 har rådet hatt en midlertidig økning på 10 prosentpoeng i saksbehandlerstillingen for å intensivere arbeidet med kirkegårdsregistrene. Merkostnadene utgjør ca. kr 50.000,- pr år. Den økte stillingsandelen videreføres inntil videre også for 2018. Dette har vært et viktig arbeide som har gitt grunnlag for innkreving av festeavgift for eldre gravsteder. Arbeidet har resultert i merkbare merinntekter for menighetsrådet. Når året 2017 er omme har kommunen bevilget budsjettmidler tilsvarende 2.550 timer. Rådet opplyser at de til sammen har 3,55 årsverk finansiert av kommunen fordelt på følgende stillinger: Administrasjon: Kirkeverge 70 % Menighetssekretær 20 % Kirker: Organist 50 % Klokker 15 % Renholder 35 % Kirketjener 10 % Gravlunder: Kirkegårdsarbeidere 125 % Saksbehandler kirkegårdsdrift 30 % De foreslåtte bevilgningene til drift for 2018 gir menighetsrådet rammer til å videreføre dagens driftsnivå. Investeringsbudsjettet Menighetsrådet ber om bevilgninger til følgende investeringstiltak i planperioden: Tiltak 2018 2019 2020 2021 Plenklipper kr 97.000,- Minigraver kr 200.000,- Traktor kr 400.000,- Arbeidsbil kr 180.000,- Det foreslås at det gis bevilgninger til de ovennevnte tiltakene som omsøkt. For nærmere begrunnelse vises det til menighetsrådets budsjett. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 103
Del III - Økonomisk handlefrihet Menighetsrådet skrev følgende i sitt forslag til budsjett for 2015 og økonomiplanen for perioden 2015 2018 om framtidig vedlikeholdsbehov: Det har vært gjort mye vedlikehold og oppussingsarbeid utvendig på de kirkelige byggene i de senere årene. Nytt tak og maling av Meråker kirke, nytt tak, nye vindu og ombygging av kjøkken i Soknestua, nytt tak og pussing av murene utvendig på Kopperå kapell, restaurering av Stordalen kapell. Innvendig vedlikehold har det vært mindre av og det bærer alle byggene preg av. Menighetsrådet ønsker derfor å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsbehovet. Meråker kirke bærer preg av at det er 40 år siden restaureringen. Det ikke vært noe oppussing/maling innvendig siden 1974. Malingen flasser under galleriet, på galleriet og i taket over orgelpipene. Hele gulvet må males og veggene trenger også et malingsstrøk. På de kaldeste dagene vinterstid er det nesten umulig å holde kirken varm. En vedlikeholdsplan vil derfor også omfatte enøktiltak. Stordalen kapell ble pusset opp i 1995. Deler av inventaret trenger nå oppussing. Malingen flasser bl.a. av kirkebenkene. Oppussing av Kopperå kapell har stått på økonomiplanen i flere år. Det er usikkert når det sist ble foretatt noe innvendig opppussingsarbeid i Kopperå. Her trengs bl.a. maling av de gulnede veggene. Det er positivt at menighetsrådet ønsker å utarbeide en helhetlig plan over vedlikeholdsarbeidet. Det vil gi en mye bedre oversikt over vedlikeholdsbehovet og overslag av kostnadene. Menighetsrådet opplyser den 20.10.17 at de tar sikte på at planen vil være i løpet av 2018. De siste årene har det til sammen vært gitt millionbevilgninger for opprusting av kirkebyggene og soknestua. Det er gjennomført omfattende vedlikehold på soknestua og Meråker kirke med nytt tak i 2010 som det største enkeltprosjektet. På budsjettet for 2013 ble det bevilget midler til nytt inngangsparti på soknestua og nytt elektrisk anlegg på Stordalen kapell. På budsjettet for 2017 ble det bevilget midler til asfaltering av gangvei til kirka og parkeringsplassen ved soknestua. Alle disse tiltakene er gjennomført og flere til. 5.9 Kommunal kraftlinje Den kommunale kraftlinja ble kjøpt i 2007 fra NTE. Linja strekker seg fra Meråker kraftstasjon til Meråker næringspark i Kopperå. Meråker grønt og flere bedrifter i Kopperå kjøper strømmen sin via denne kraftlinja. Krafta som forbrukes skal i 2018 kjøpes i markedet til spotpris. Dette kan medføre til dels store svingninger i utgiftsnivå. For å korrigere for disse svingningene er det vedtatt at deler av konsesjonskrafta som tilsvarer antatt forbruk på linja skal selges til spotpris. Kjøp og salg av kraft vedrørende linja følger da samme markedssvingninger og det er ventet at det gir et tilnærmet økonomisk nullspill. Salget av kraft reguleres av lengre avtaler med abonnenter knyttet til linja. Dette skaper forutsigbarhet for de som er tilknyttet linja, noe som også var et av argumentene for å erverve linja i sin tid. Isolert sett vil linja gå med underskudd i hele planperioden. Dette underskuddet dekkes av at den mengde kraft som forbrukes på linja øker vår mengde konsesjonskraft som vi igjen kan selge i markedet. Salg av dette merforbruket som konsesjonskraft gir inntekter til kommunen. Etter det nye vedtaket om konsesjonsmengde som NVE fattet i 2011 kan vi miste deler av denne merinntekten da alminnelig forbruk i kommunen, inklusiv forbruket på den kommunale linja er tilnærmet lik tildelt konsesjonsmengde. 104
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.10 Søknad om tilskudd til rulleskianlegg i Grova skistadion I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017, jfr. kommunestyrets sak 105/16 den 19.12.17, ble det bevilget et tilskudd på inntil 1,5 mill. kr til finansiering av bygging av rulleskiløype i Grova finansiert av kraftfondet. Videre ble det fattet slikt vedtak omkring forskuttering av 9 mill. kr: «Meråker kommune forskutterer inntil 9 mill. kr til IL Varden Meråker i forbindelse med utbygging av rulleskianlegg i Grova. Første delutbetaling kan tidligst skje 01.05.17. Forskutteringen forutsetter at prosjektet er bekreftet fullfinansiert før anleggsarbeidet starter. Utbetaling av spillemidler og programsatsningsmidler skal i sin helhet gå til løpende tilbakebetaling av forskutteringen. Det skal inngås særskilt låneavtale som omhandler de nærmere forhold omkring forskutteringen. Avtalen skal godkjennes av kommunestyret. Forskutteringen forutsetter at: Prosjektet er bekreftet fullfinansiert før anleggsarbeidet starter. Idrettslaget skriftlig forplikter seg i henhold til beitenæringas behov når det gjelder oppsetting og fremtidig vedlikehold av gjerder. Kostnadene må inngå i finansieringsplanen. Utbygging må skje i samråd med reindriftsnæringa.» IL Varden Meråker opplyser at de tar sikte på at prosjektet skal gjennomføres i 2018. Kommunens tilskudd vil da komme til utbetaling neste år. Forskutteringen vil også forskyve seg. For nærmere informasjon om prosjektet vises det til økonomiplanen for perioden 2017 2020. 5.11 Søknad om tilskudd og garanti til ombygging av motorsportbanen på Stordalen I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2017, jfr. kommunestyrets sak 105/16 den 19.12.17, ble det bevilget et tilskudd på inntil kr 126.000,- til finansiering av utbygging av motorsportbanen på Stordalen. Videre ble det fattet slikt vedtak omkring kausjon for et beløp inntil kr 230.000,-. «Meråker kommune stiller simpel kausjon for et beløp på inntil kr 230.000,- til Meråker motorsportklubb i forbindelse med lån til utbygging av motorsportbanen på Stordalen. Lånet skal være nedbetalt senest 1. mai 2018. Långiver sørger for at Meråker kommune sitt garantiansvar opphører når Meråker motorsportklubb har innfridd lånet.» Motorsportklubben opplyser at de tar sikte på at prosjektet skal gjennomføres i 2018. Kommunens tilskudd vil da komme til utbetaling neste år. Garantiansvaret vil også forskyve seg. For nærmere informasjon om prosjektet vises det til økonomiplanen for perioden 2017 2020. 5.12 Tilskudd til utbygging av bygdefiber NTE Marked AS har i samarbeid med Meråker kommune sett på muligheten for å utvide dekning av bredbånd/fiberutbygging i kommunen. Det er sett på 3 områder som til sammen dekker om lag 345 husstander. Områdene er ikke kommersielt utbyggingsbare, utbyggingen er derfor forutsatt gjennomført iht. til NTE s Bygdefibermodell. Det er bedt om en kommunal medfinansiering på kr. 850.000,-. 105
Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kommune har ved to tidligere anledninger vært inne og finansiert tilsvarende utbygginger. Utbygging i Kopperå (ca. 80 oppkoblinger) fikk innvilget en støtte på kr. 500.000,- (ca. kr 6.250,- pr. husstand). Senere fikk en utbygging i Meråker sentrum/stasjonsgrenda (ca. 190 oppkoblinger) innvilget kr. 700.000,- (ca. kr 3.700,- pr. husstand). Dette prosjektet hadde ikke forhøyet egenandel. De nye prosjektene vil med en antatt deltakelse på ca. 80% (275 kontrakter) få en støtte på ca. kr 3.100,- pr. husstand. Det er forutsatt en forhøyet egenandel i prosjektet på kr. 3.400,- pr. oppkobling samt noe dugnad. I den stadig mer digitaliserte hverdagen vi lever i er en nettforbindelse med god kapasitet viktig. Det er viktig at det digitale klasseskillet mellom by og land utjevnes. God bredbåndsdekning er en av nøklene til bosetting og næringsutvikling, man gir befolkning et reelt valg når bosted skal velges. Det er også en nøkkel i digitalisering av det kommunale tjenestetilbudet, både med selvbetjeningsløsninger og ikke minst velferdsteknologi. Vi er kjent med at det er flere utbygginger som er under planlegging og for å kunne imøtekomme søknader om kommunal medfinansiering er det avsatt 1,2 mill. kr. for å støtte bygdefiberprosjekter. Tiltaket finansieres av kraftfondet. 5.13 Søknad om tilskudd til utbygging av fiber til Grova IL Varden Meråker søker i brev av 23.10.17 om tilskudd på kr 200.000,- til finansiering av utbygging av fibernett til Grova skistadion. Idrettslaget har nå fått tildelt både NM på Ski del i 2019 og World Cup i 2020, gjennom Storlirennet, og ser at de må fortsette anleggsutviklingen for å kunne være en like aktuell arrangør av store arrangement som dette. Det er stilt krav om en kapasitet på nettet på minimum 100 Mbs til NM på ski del 1 i 2019. Idrettslaget ser det som svært hensiktsmessig at det i denne forbindelse bygges ut med fiber til Grova. Det vil da bli gjort en investering som er nødvendig for fremtidige arrangement. Idrettslaget tar utgangspunkt i prosjektet i allerede eksisterende fibernett i stasjonsgrenda. Den første strekningen vil gå gjennom bebygd område og kan dermed være utløsende i forhold til det pågående bygdefiberprosjektet i Meråker, for TM Slungård og beboerne i området. Videre vil fiber i Grova kunne gi en mulighet for videreføring av fiber mot Funnsjø/Ferenområdet. Da fylkesvegen forbi Grova ble opprustet med asfalt, ble det ikke som det gjøres i dag lagt med trekkrør for fiber. Det legges også opp til at kommunen kan koble seg på fiber på renseanlegget på Jamtåsen. Det er forespurt entreprenør om legging av trekkrør på 3850 lm. Delvis gjennom den gamle råvannsledningen fra Jamtåsen til kryssing av vegen til Litjåa. Derfra krysses Litjåa og kommer over myrene til utkanten av Grova skistadion. Herfra er det fra tidligere av lagt ned trekkrør til tidtakerbygget. Strekningen er befart av entreprenør. NTE er forespurt om pris på fiber og blåsning av denne. IL Varden Meråker vil gjøre dugnadsarbeid i form av rydding av trase for graving, samt kjøre ut trekkrør. 106
Del III - Økonomisk handlefrihet og finansiering Kostnader Kr Finansiering Kr Graving/trekkrør 435.000,- Dugnad 25.000,- Fiber/blåsing av fiber 108.000,- Meråker kommune 200.000,- IL Varden Meråker dugnad 25 000,- Nord-Trøndelag fylkeskommune 250.000,- Regionalt næringsfond 50.000,- IL Varden Meråker egenkapital 43.000,- Sum totale kostnader ekskl. mva. 568.000,- Sum finansiering 568.000,- Rådmannens vurdering Gjennomføring av TV-sendte arrangement har svært av stor betydning for Meråker. Dette er både en markedsføring for Meråker Videregående skole/nord Universitet, hytteturisme på kort og lang sikt, og ikke minst den lokale omsetningen vi får i forbindelse med arrangementet med henhold til overnatting/bespisning og hos handelsstanden. En utbygging av fibernett vil også gjøre idrettslaget i stand til å levere trådløst nett til deltakere, støtteapparat og ikke minst publikum. Forhåpentligvis har både Telenor og Telia gjort sine utbedringer innen den tid, men trådløst nett vil være en stor fordel under arrangementet. Ikke minst for pressen. Rådmannen støtter planene om utbygging av fiber til Grova. Rådmannen foreslår at IL Varden Meråker sin søknad på kr 200.000,- imøtekommes på budsjettet for 2018. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 5.14 Søknad om tilskudd til forprosjekt for hydrogenproduksjon i Meråker Meråker Utvikling AS og Meråker Næringspark AS har, sammen med Meråker kommune, vært initiativtakere til å sette i gang en prosess med langsiktig mål å etablere arbeidsplasser gjennom oppstart av hydrogenproduksjon i Meråker. Sammen med rådgivingsselskapet Proneo ble det gjennomført en workshop i august 2017 som belyste status og muligheter for hydrogenproduksjon. Partene har nå - med basis i gjennomført workshop tatt initiativ til å etablere et forprosjekt for å utvikle ideene videre og å finne mulige finansieringskilder for dette arbeidet. De langsiktige ambisjonene med arbeidet er at det etableres produksjon av Hydrogen i Meråker. På denne måten vil arbeidet bidra til verdiskaping og sysselsetting i kommunen. Videre vil prosjektet kunne bidra til økt produksjon av en miljøvennlig energibærer og drivstoff. Forprosjektets mål er å: Framskaffe beslutningsgrunnlag for realisering av hydrogenproduksjon i form av en forretningsplan og investorpresentasjon som inneholder hovedpunktene: o Markedskartlegging o Investeringsbehov og -modell o Driftsøkonomi Utarbeide et kompetansegrunnlag for valg av teknologi og lokalisering (dokumenteres gjennom fagrapporter). 107
Del III - Økonomisk handlefrihet Utrede muligheter for å etablere en testlab tilknyttet et produksjonsanlegg for hydrogen. Testlaben vil ha fokus på uttesting av nye teknologier for hydrogenproduksjon. Identifisere potensielle eiere og investorer. og finansiering Forprosjektet skal gjennomføres innenfor en tidsramme på seks måneder. Økonomisk ramme er estimert til 1,7 millioner kr. Kostnader Kr Finansiering Kr Prosjektledelse 96.000,- Nord-Trøndelag fylkeskommune 300.000,- Utførelse hovedaktiviteter 864.000,- Sør-Trøndelag fylkeskommune 200.000,- Reiser 30.000,- Innovasjon Norge 100.000,- Møter, seminar o.l. 20.000,- SIVA 100.000,- Innleie konsulenter 350.000,- NTE 100.000,- Diverse 40.000,- Meråker utvikling AS 100.000,- Egeninnsats 300.000,- Meråker næringspark AS 400.000,- Trondheim kommune 100.000,- Egeninnsats 300.000,- Sum totale kostnader ekskl. mva. 1.700.000,- Sum finansiering 1.700.000,- Styret i næringsparken har behandlet saken i sitt møte den 03.11.17 hvor det ble fattet slikt vedtak: «Næringsparkens formål er å forvalte eiendommen i Kopperå, se nedenfor stående utskrift fra firmaattest. Eie og forvalte infrastruktur i næringsparken. I dette ligger drift og vedlikehold av bygninger og uteområder i næringsparken. Tilrettelegge lokaler og uteområder for potensielle nyetablerere. Styret finner det derfor vanskelig å avsette 10% av fondets verdi til et utviklingsprosjekt av denne type. Styret henstiller derfor til kommunen å finansiere forprosjektet over kommune budsjettet for 2018 eller endre formålsparagraf for Meråker Næringspark AS ved ekstraordinær generalforsamling. Torfinn Krogstad tar ansvar for å få denne saken behandlet i de kommunale organer (budsjettmøte). Hvorvidt Meråker Næringspark AS kan stille med prosjektansvarlig må også vurderes på samme måte som prosjektmidler fra fond. Nytt styremøte vil bli avholdt umiddelbart etter kommunens budsjettmøte eller på anmodning fra eier (Meråker Kommune).» Rådmannens vurdering Rådmannen støtter planene om å gjennomføre et forprosjekt for hydrogenproduksjon i Meråker. Rådmannen foreslår at det bevilges kr 400.000,- i 2018 som er oppsatt som finansiering fra næringsparken. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 108
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.15 Søknad om tilskudd til markering av karolinernes hærtog gjennom Meråker Meråker utvikling søker om kr 25.000,- til delfinansiering av prosjektet «Markering av karolinernes hærtog gjennom Meråker. Meråker utvikling ønsker å markere Karolinernes hærtog gjennom Meråker 3.-4. august 2018. Dette skal i all hovedsak skje i Guddingsvika ved Feren der General Armfelt hadde opp til 10.000 mann i aug.-sept. 1718. Dato for den lokale markeringen vil være sammenfallende med gjennomføring av NM i Terrengultra 2018 (Norges Friidrettsforbund). Det vil bli gjennomført en historisk marsj frem til startområdet, og det bygges opp en militær leirplass på området. Båtskyss til Guddingsvika er nødvendig for de fleste besøkende. Merut opplyser i sin søknad om at det er ønskelig å få til en markering av 300 års jubileet også her i Meråker. Karolinerne kom over fra Sverige direkte til Guddingsvika ved Feren og ble liggende der noen dager i påvente av videre fremrykking. Vi ser at det å kunne få denne markeringen samtidig med at det blir arrangert et Norgesmesterskap i samme område vil medføre ekstra stor oppmerksomhet omkring Karolinernes historie. Det overordnede målet med markeringen er bevisstgjøring av historien fra 300 år tilbake. Relatert til det som faktisk skjedde i Meråker. og finansiering Prosjektet har en økonomisk ramme på kr 220.000,- med følgende kostnadsoversikt og finansieringsplan: Kostnader Kr Finansiering Kr Dugnadsarbeid frivillige 105.000,- Egeninnsats frivillige 105.000,- Innkjøpte presentasjoner/materiell 25.000,- Meråker kommune 25.000,- Innkjøpte tjenester 30.000,- Sør-Trøndelag fylkeskommune 90.000,- Leie av båtskyss 35.000,- Prosjektledelse 25.000,- Sum totale kostnader ekskl. mva. 220.000,- Sum finansiering 220.000,- Rådmannens vurdering Rådmannen foreslår at tiltaket støttes med inntil kr 25.000,- i 2018 omsøkt under forutsetning av at tiltaket blir fullfinansiert. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 5.16 Arbeidet med fengsel Til det videre arbeidet med å få etablert fengsel i Meråker er det avsatt kr 200.000,- i 2018. Beløpet er et anslag på kostnader for videre oppfølging i 2018. For ytterligere informasjon vises det til tidligere politiske behandlinger og senest rapporten fra Avantas. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 109
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.17 Profilering Det er avsatt kr 200.000,- hvert av årene i planperioden til profilering av Meråker. Profilering kan skje på ulike måter og steder. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 5.18 Grenseløse Meråkerdager Meråker kommune deltok på messen Grenseløse Meråkerdager 2017. Til bruk på messen ble det innkjøpt en god del utstyr. Mye av utstyret kan brukes ved senere messedeltakelser. Det er avsatt inntil kr 75.000,- hvert av årene i planperioden til formålet. Finansiering skjer ved bruk av kraftfondet. 5.19 Oppsummering bruk av kraftfondet Konsesjonsavgiften som for tiden utgjør knappe 3 mill. kr årlig avsettes til kraftfondet og tas inn i budsjettet til bruk i kommunens næringsarbeid og til finansiering av felleskommunale tiltak og infrastruktur. Fondsbeholdningen var pr 31.12.16 på 9,8 mill. kr. Vedtatt bruk for 2017 er på ca. 3,3 mill. kr, men forsinkelser i prosjekter gjør at forbruket i 2017 blir på ca. 2 mill. kr. Anslått saldo pr. 31.12.17 blir da ca. 10,8 mill. kr. For planperioden 2018 2021 er det planlagt slik bruk av kraftfondet: Se neste side. 110
Del III - Økonomisk handlefrihet Ansvar Tekst Tiltak Beløp kr 2018 2019 2020 2021 1304 Tiltaksformål Driftstilskudd Naboer AB 40 000 40 000 0 0 1304 Tiltaksformål Finansiering av næringsarb. 1 080 000 1 080 000 1 080 000 4010 Sektorkontoret Scanning eiendomsarkivet 1 200 000 4301 Kart og oppmåling Adresseprosjektet 300 000 4301 Kart og oppmåling Geovekstplan 72 000 4310 Plansaksbehandling Kjøp av tjenester 250 000 250 000 250 000 250 000 4310 Plansaksbehandling 1 årsverk samfunnsutvikling 250 000 250 000 250 000 250 000 4310 Plansaksbehandling Reguleringsplan ny vei Egga 160 000 4310 Plansaksbehandling Kom.planens samfunnsdel 80 000 4310 Plansaksbehandling Strategisk næringsplan 80 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring - Kvernbekken 1 650 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring Flåtten Møllebak 736 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring- Knippet 504 000 4312 Stedsutvikling Skredsikring - Vollan 920 000 4714 Grova Vardetun Tilskudd snøproduksjon 50 000 50 000 50 000 50 000 5003 Gravlunder Plentraktor, minigr., traktor 97 000 200 000 400 000 180 000 6100 Kraftfondet Grenseløse Meråkerdager 75 000 75 000 75 000 75 000 6100 Kraftfondet Grova skistadion 1 500 000 6100 Kraftfondet Bidrag bygdefiber 1 200 000 6100 Kraftfondet Fiber til Grova 200 000 6100 Kraftfondet Motorsportbanen 126 000 6100 Kraftfondet Hydrogenprosjektet 400 000 6100 Kraftfondet Fengsel 200 000 6100 Kraftfondet Profilering 200 000 200 000 200 000 200 000 6100 Kraftfondet Karolinerjubileum 25 000 6100 Kraftfondet Anslått øvrig aktivitet 400 000 400 000 400 000 400 000 Sum bruk av kraftfond 8 145 000 5 115 000 2 705 000 2 485 000 Anslått saldo på kraftfondet pr. 31.12.17 10 800 000 Avsatte konsesjonsavgifter 2 980 000 2 980 000 2 980 000 2 980 000 Anslått saldo på kraftondet pr 31.12. hvert år i plan 5 635 000 3 500 000 3 775 000 4 270 000 For nærmere kommentarer om bruken til de enkelte formålene se under kapitlene 5.4 5.18. 111
Del III - Økonomisk handlefrihet Ved den bruken som det er lagt opp til i planperioden vil saldoen på kraftfondet gå ned i 2018 med ca. 5,1 mill. kr til ca. 5,7 mill. kr. I 2019 vil saldoen synke med ytterligere ca. 2,2 mill. kr ned til ca. 3,5 mill. kr. Saldoen vil så øke litt i de øvrige årene i planperioden da det planlegges lavere bruk enn den årlige avsetningen av konsesjonsavgiftene. 5.20 Utlån av startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Ordningen fungerer slik at Husbanken etter søknad fra kommunene tildeler den enkelte kommune et lån for videre utlån til vanskeligstilte grupper. Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i kommunen. Kommunestyret vedtok i sak 20/10 den 22.03.10 boligsosial handlingsplan for Meråker. Sammen med kommunes retningslinjer for tildeling av startlån som ble vedtatt av kommunestyret i sak 70/15 den 28.09.15 gir det et godt grunnlag for kommunens vurderinger og prioriteringer på området. Boliger som finansieres med startlån skal være nøkterne og tilpasset husstandens behov. I tillegg til en forsvarlig kredittvurdering, skal kommunene gjøre boligsosiale vurderinger ved tildelinger av startlån. Formålet er å hjelpe de som sannsynligvis verken nå eller senere vil kunne få finansiert et boligkjøp på annen måte enn med bistand fra kommunen. Startlånet er et viktig virkemiddel for å tilby boligfinansiering til lånsøkere som omfattes av tverrfaglig samarbeid og oppfølging i kommunen, og å hjelpe lånsøkere som er i ferd med å miste bolig og søker refinansiering. Viktige målgrupper er eneforsørgere, barnefamilier, funksjonshemmede, flytninger, økonomisk vanskeligstilte, og lånsøkere som bor i kommunal bolig som ønsker å anskaffe egen eid bolig. For å få startlån må du kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold og andre økonomiske utgifter. Boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået på stedet der man skal bo. Videre må boligen ligge i den kommunen som gir lån. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om man får lån, og eventuelt hvor stort lån man kan få. Mange kommuner har utarbeidet egne retningslinjer. 112
Del III - Økonomisk handlefrihet Meråker kommune gir vanligvis lån til toppfinansiering etter at ordinær bank har gitt 1. prioritetslån, men kommunen kan også fullfinansiere i særskilte tilfeller. Diagrammet viser netto utlånsvolum og saldo i mill. kr pr 31.12. Meråker kommune har vært svært aktiv i bruken av startlån og har fått hjulpet mange familier og enslige til et mer egnet botilbud og verdigere liv. Bruken av startlån har også ført til at enkelte har bosatt seg i kommunen eller unnlatt å flytte ut av kommunen. Det er også tilfeller der hvor bruk av startlån har ført til at man ikke lenger av avhengig av støtte fra NAV. Ved utgangen av 2016 hadde kommunen 79,6 mill. kr i utlån. Det er en netto økning på ca. 7,5 mill. kr. i forhold til utgangen av 2015. Netto utlånsøkning har siden 2008 vært på nesten 69 mill. kr. Antallet utlån har også økt mye de siste årene, men kan variere en god del fra år til år. I 2016 var det 20 utlån. I 2017 ser det ut at antallet utlån kan bli ca. 35 og utbetalt utlånsbeløp hele ca. 40 mill. kr. Netto utlånte midler pr 31.12.17 er beregnet til ca. 115 mill. kr. Diagrammet viser antall utlån og gjennomsnittlig utlånsbeløp pr. utlån i kr. Ved utlån følger renta Husbankens rentevilkår med et lite tillegg på 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader. Husbankens rentesatser er svært gunstige. Flytende rente utgjør for tiden 1,6 % og 113
Del III - Økonomisk handlefrihet fastrente 5 år ca. 1,9 %. Avdragsprofil på utlånene fastsettes etter en konkret vurdering av de enkelte sakene. Kommunens egen nedbetaling av sitt låneopptak følger kommunens avdragsplan og kan avvike fra avdragsplanene på utlånene. Det gjør at avdrag innlån og avdrag utlån har ulike størrelser enkeltår. Over tid vil dette jevne seg ut og har liten innvirkning på kommuneøkonomien. Kommunen har svært gode erfaringer med ordningen og har ikke hatt tap på utlån på mange år. Hvis det oppstår tap på utlån av startlån har kommunen tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Kommunen har de senere årene tatt opp 15 mill. kr årlig i startlån og hele 40 mill. kr i 2017. Årsaken til den store økningen i 2017 er at kommunen har finansiert leilighetskjøp på både Tollmoen 1 og 2 som kommer til utbetaling samme året. Etterspørselen etter startlån har vært jevnt stigende med en svært stor økning i 2017. I 2018 og de øvrige årene i planperioden må aktiviteten bli lavere og det foreslås at det opptas 15 mill. kr hvert år i planperioden. Samtidig legges det til grunn at det gjøres en innstramming i gjennomsnittlig utlån. For stor aktivitetsvekst vil kunne føre til at de ordinære bankene tar for lite ansvar for boligfinansieringen og det er ikke ønskelig. 5.21 Langsiktig lånegjeld Den totale lånegjelda vil stige til ca. 354 mill. kr ved utgangen av 2018. For 2020 og 2021 vil den øke kraftig til hhv 381 mill. kr og 408 mill. kr. Endringen skyldes hovedsakelig opptak av startlån, lån til investeringer i kommunale veier og lån til nytt skolebygg fratrukket årlige avdrag. Ettersom deler av disse midlene lånes ut og tilbakebetales eller finansieres gjennom selvkostområdet, vil ikke netto finansutgifter som påvirker kommuneøkonomien få hele belastningen med den økte gjelden. De langsiktige lånene som påvirker kommuneøkonomien går fra ca. 145 mill. kr ved utgangen av 2018 til ca. 179 mill. kr ved utgangen av planperioden. 114
Del III - Økonomisk handlefrihet 5.22 Driftsbelastede finansutgifter De nye låneopptakene som er foreslått i planperioden gjør at de totale finansutgiftene blir 16,8 mill. kr i 2018 for så å øke jevnt og utgjøre 23,6 mill. kr i 2021. Andelen av finansutgiftene som belaster kommuneøkonomien er beregnet til 6,9 mill. kr i 2018 og øke til 10,3 mill. kr i 2021. Finansutgiftene er beregnet med utgangspunkt i gjeldende avtaler og estimert rentebane i årene 2018 2021. 5.23 Oppsummering Som tidligere omtalt har Meråker kommunes økonomiske situasjon vært vanskelig gjennom lang tid. I 2010 ble det klart at driftsnivået burde tas ned med 15 20 mill. kr årlig for å skape økonomisk balanse i kommuneøkonomien. Det ble det tatt tak i med èn gang. Driftsnivået har siden 2010 reelt blitt redusert med ca. 19 mill. kr. Bakgrunnen for den reduserte ressurstilgangen til kommunen skyldes først og fremst stor folketallsnedgang over tid i aldersgruppene 6 15 år og 80 89 år samt stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Rentekostnadene på den langsiktige gjelda har vi nå så god kontroll på som det er mulig å få. Ca. 40 % av låneportefølgen har pr. 31.08.17 fastrente med lengde fra 2 10 år. Det skaper mer forutsigbarhet i rentekostnadene og gir mindre risiko. Med høy lånegjeld er dette viktig. De siste årene har det blitt investert lite i prosjekter som belaster kommuneøkonomien. Det har ført til en merkbar reduksjon i netto lånegjeld samt lavere rentekostnader. Videre har gjeldsavdragene sunket merkbart. Gjeldsavdragene vil i 2018 være 1,2 mill. kr lavere enn i 2013. Gjeldsavdragene og renteutgiftene vil øke betydelig i 2020 og 2021 som følge av investeringene som er inntatt i økonomiplanen. Forslaget til budsjett for 2018 og økonomiplan for perioden 2018 2021 har reelt lavere ramme for alle sektorene som en følge av omstillingsbehov. Sektor skole, oppvekst og kultur får lavere rammer som en følge av bl.a. nedlegging av begge asylmottakene. Sektor helse, pleie og omsorg får lavere ramme som en følge av nedgang i eldre i aldersgruppen 80 89 år over flere år. Sektor kommunal utvikling får også lavere ramme som en følge av reduserte bevilgninger til vedlikehold. I investeringsbudsjettet er det for 2018 avsatt bare beskjedne budsjettmidler. I 2019 og 2020 er det foreslått betydelig større investeringer med 11,2 mill. kr til ny vei til Egga. Nytt skolebygg er satt opp over 2 år i 115
Del III - Økonomisk handlefrihet 2019 og 2020. Skoleutbyggingen er en stor investering som vil få store årlige finansutgifter med full belastning i 2021. Gledelig er det at vann- og avløpsavgifta reduseres med 10 %. Det er andre året på rad at vannavgifta går ned med 10 %. Ellers er det noen endringer i betalingssatsene som får store prosentvise økninger, men i kr blir det beskjedne beløp. Kommunens virksomheter vil merke den reduserte ressurstilgangen godt og det er ikke til å unngå at tjenestetilbudet på enkelte områder kan få både lavere kvalitet og omfang. Rådmannen mener det på nåværende tidspunkt vil gi for alvorlige konsekvenser å ta ned drifta ytterligere. 5.24 Saldering av budsjettet for 2018 og økonomiplanen for perioden 2018-2021 Rådmannens forslag til korrigert netto driftsresultat viser følgende størrelser: Netto driftsresultat er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommuner og fylkeskommuner har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Over tid må kommunens netto driftsresultat være positivt for å sikre en bærekraftig økonomi og en effektiv ressursbruk. et for 2018 er saldert med bruk av disposisjonsfond, 2019 og 2020 med avsetning til disposisjonsfond og 2021 med bruk av disposisjonsfond slik: År Bruk av disposisjonsfond Avsetning til disposisjonsfond 2018 Kr 1.600.000,- 2019 Kr 1.100.000,- 2020 Kr 600.000,- 2021 Kr 1.200.000,- Salderingen ivaretar balansekravet som kommuneloven med forskrifter stiller. 116
Del III - Økonomisk handlefrihet Korrigert netto driftsresultat målt mot overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk politikk I kommunestyrets sak 52/17 den 19.06.17 ble det vedtatt følgende overordnede mål og rammer for ønsket økonomisk utvikling: Kommunens langsiktige planlegging skal ha mål om en bærekraftig økonomisk utvikling som ivaretar nåtidens behov uten å stå i veien for at fremtidige generasjoner klarer å ivareta sine (generasjonsprinsippet). Det er et mål at det over driftsbudsjettet årlig avsettes et beløp til disposisjonsfond/ egenkapital i årets/ fremtidige investeringer. Beløpet skal minimum utgjøre 1,75 % av budsjetterte brutto driftsinntekter for kommunen. Målet innebærer at det årlig avsettes ca. 4,5 mill. kr med budsjetterte brutto driftsinntekter på 260 mill. kr (2018). Det er et mål at kommunen til enhver tid har et disposisjonsfond på minst 10% av budsjetterte brutto driftsinntekter som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd. Målet innebærer at kommunen skal ha 26 mill. kr i disposisjonsfond (2018). Kommunen skal ha en driftsbelastende lånegjeld som ikke overstiger gjennomsnittet for norske kommuner og samtidig ivaretar generasjonsprinsippet. Kommunens økonomiplan for de fire neste årene skal ses i lys av det investerings- og driftsbehov kommunen vil ha i et perspektiv på inntil 8 år. Målet om korrigert netto driftsresultat på minimum 1,75 % Målet innebærer at det årlig må avsettes ca. 4,5 mill. kr med budsjetterte brutto driftsinntekter på 260 mill. kr (2018). Korrigert netto driftsresultater er negativ for 2018 med 1,9 mill. kr tilsvarende -0,8 %. For 2019 og 2020 er det henholdsvis positivt med 1,5 mill. kr og 1 mill. kr. I prosent utgjør det henholdsvis 0,6 % og 0,4 %. Bedringen skyldes at mange av de tiltakene som er foreslått for å bedre budsjettbalansen først vil få helårsvirkning i 2019. Siste året i økonomiplanen er netto driftsresultat negativt med 0,9 mill. kr tilsvarende -0,4%. Forverringen i 2021 skyldes at finanskostnadene på bl.a. skoleutbyggingen da kommer inn med helårsvirkning. I forhold til det mål som kommunestyret har vedtatt for netto driftsresultat er det et godt stykke igjen til måloppnåelse. Over tid må kommunens netto driftsresultat være positivt for å sikre en bærekraftig økonomi og en effektiv ressursbruk. Ved å gjennomføre det vil man sikre at det ikke oppstår ubalanse i økonomien. Vedtaket som kommunestyret fattet i sak FO 17/17 den 30.10.17, hvor det bl.a. ble vedtatt at rådmannen skal legge fram et budsjett uten eiendomsskatt på boliger, hytter og næringseiendom, fører til at netto driftsresultat forverrer seg årlig med ca. 1,7 prosentpoeng. Det er omtrent tilsvarende det årlige målet om netto driftsresultat. Målet om 10 % disposisjonsfond Målet innebærer at kommunen skal ha minst 26 mill. kr i disposisjonsfond med brutto driftsinntekter på 260 mill. kr (2018). Disposisjonsfond er viktig å ha som buffer ved et eventuelt driftsunderskudd, svingninger i økonomien og som egenkapital i investeringer. Avsetninger til disposisjonsfond kan kun skje hvis det er positivt netto driftsresultat. Som vi ser ovenfor er netto driftsresultat så vidt positiv i 2019 med 0,6 % og 0,4 % i 2020 og negativ i 2018 og 2021. 117
Del III - Økonomisk handlefrihet Ved utgangen av 2017 er disposisjonsfondene anslått til ca. 21 mill. kr forutsatt at budsjetterte avsetninger kan gjennomføres. Det utgjør ca. 8 % av driftsinntektene. Størrelsen på netto driftsresultat i planperioden gjør at fondsbeholdningen vil synke med ca. 1 mill. kr til ca. 20 mill. kr som utgjør ca. 7,7 % ved utgangen av planperioden i 2021. I forhold til det mål som kommunestyret har vedtatt er det ca. 5 mill. kr tilsvarende 2,3 % igjen for å nå målsettingen. Kommuneøkonomien må bedres ytterligere. Det vil gjøre kommunen mer robust i forhold til valg man har tatt med å bestå som egen kommune. Det gir større muligheter til å møte fremtidens utfordringer gjennom vekst og utvikling. Samtidig gir det muligheter til større grad av vedlikehold av bygg og anlegg samt å realisere nødvendig infrastruktur i det kommunale tjenestetilbudet. et er meget stramt og har ingen reserver. Ved å ha økonomisk handlefrihet kan man over tid gi det beste tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. 118
Del III - Økonomisk handlefrihet 6 Kommunale avgifter og gebyrer 6.1 Oversikt over foreslåtte endringer for 2018 Betalingssatsene for kommunale tjenester foreslås regulert slik for 2018: Type tjeneste Endring Sats Sektor skole, oppvekst og kultur Skolefritidsordning (SFO) Økning 3,0 % Kulturskole Økning 3,0 % Barnehageopphold Økning 6,5 % Barnehage kost Uforandret 0,0 % Sektor helse, pleie og omsorg Hjemmetjenester, praktisk bitand Økning 0-15 % Hjemmetjenester, trygghetsalarm Økning 11,0 % Tørrmat trygdebolig Økning 37,5 % Treningskort fysioterapilokaler Økning 30,0 % Sektor kommunal utvikling Renovasjon, vanlig abonnement, IR Uforandret 0,0 % Renovasjon, fritidsabonnement, IR Uforandret 0,0 % Vann, abonnement Reduksjon -10,0 % Vann, forbruk Reduksjon -10,0 % Vann, tilkoblingsavgift Uforandret 0,0 % Avløp, abonnement Reduksjon -10,0 % Avløp, forbruk Reduksjon -10,0 % Avløp, tilkoblingsavgift Uforandret 0,0 % Slam (overført IR fra 01.01.16) Uforandret 0,0 % Feiing Økning 15,0 % Plan, byggesak, kart og oppmåling (STKI) Økning 1,4 % Skolelokaler, idrettshallen m.m. (KPI) Økning 1,6 % Husleie utleieboliger, leiligheter, budsjettvedtak 2015 Økning 1,6-11,6 % om oppjustering til gjengs leie følges opp i 2018 og KPI For nærmere omtale av betalingssatsene vises det til etterfølgende kapitler. 119
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.2 Betalingssatser for skolefritidsordningen (SFO) Gjeldende betalingssatser Satsene for SFO ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2017, og ble da gjennomsnittlig økt med 3%. Gjeldende satser fra 01.01.17 er: Timer Inntil 5 t/u 5 10 t/u Månedsbeløp Kr 850,- Kr 1.655,- 10 15 t/u Kr 2.070,- Over 15 t/u * Kr 2.730,- Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder. *) Følger maksimalprisen i barnehagen. I tilbudet ligger servering av enkle måltider med drikke, og dette inngår i foreldrebetalinga. Det serveres frokost hver morgen, på ettermiddagen serveres drikke og frukt hver dag, tirsdag og onsdag og torsdag serveres måltid etter skoleslutt. De fleste brukerne er på tilbudet 5 10 t/u. Svært få benytter tilbud over 15 t/u. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2015 ble satsene redusert med 10 % samt at det ble innført et nytt tilbud på inntil 5 timer. Reduksjonen i satsene førte ikke til at flere barn benyttet SFO-tilbudet. Fra og med skoleåret 2016/2017 ser vi at tilbudet er mer etterspurt. Nye betalingssatser fra 01.01.18 For å finansiere kostnadsveksten foreslår rådmann at betalingssatsene økes med ca. 3 % i 2018. Merinntektene vil beløpe seg til ca. kr 20.000,-. Nye satser for bruk av SFO ved Meråker skole blir med virkning fra 01.01.18 da slik: Timer Inntil 5 t/u 5 10 t/u Månedsbeløp Kr 875,- Kr 1.705,- 10 15 t/u Kr 2.130,- Over 15 t/u * Kr 2.910,- Det betales ordinært for 10 måneder pr. år. Januar og juli er betalingsfrie måneder. * Følger maksimalprisen i barnehagen. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i SFO og endringer i det vises det til kapittel 5.5. 120
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.3 Betalingssatser for kulturskolen Gjeldende betalingssatser Semesteravgifta for kulturskolen ble sist regulert i forbindelse med budsjettet for 2017 og ble da gjennomsnittlig økt med 3 %. Gjeldende satser er: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.840,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 675,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. Kommunene er gjennom opplæringslovens 13 6 pålagt å ha et musikk- og kulturskoletilbud: Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet elles. Som måltall for aktiviteten opererer departementet og Stortinget med at 1/3 av grunnskoleelevene skal ha et slikt tilbud. Dette har Meråker kommune oppfylt ved at vel 50 % av elevene i grunnskolen benytter ett eller flere kulturskoletilbud. Vi har et godt utbygd og velfungerende kulturskoletilbud med høy kvalitet. Nye betalingssatser fra 01.01.18 For å finansiere kostnadsveksten foreslår rådmann at betalingssatsene økes med ca. 3 % i 2018 unntatt instrumentleie som holdes uforandret. Merinntektene vil beløpe seg til ca. kr 10.000,-. Nye satser i kulturskolen blir med virkning fra 01.01.18 da slik: Tilbud Semesterbeløp Instrumentalopplæring, drama og tegning Kr 1.895,- Barnekor, lei, dans og rytme Kr 695,- Leie av instrument Kr 150,- Det gis 50 % søskenmoderasjon. Elever som har korpsinstrument som andrevalg gis 10 % rabatt på korpsinstrumentet. Meråker skolekorps skal betale 60 % av kulturskolens utgifter i forbindelse med lønn til korpsdirigenten. Deltakeravgifta for tilbud i kortere tidsrom som weekender og lignende fastsettes av rådmannen i hvert enkelt tilfelle. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i kulturskolen vises det til kapittel 5.5. 121
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.4 Betalingssatser for opphold i barnehage Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for opphold i barnehage har i flere år vært på statens maksimalpriser. Betaling for kost ble økt med kr 50,- pr måned fra 01.01.13. Gjeldende satser for opphold fra 01.01.17 er: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.530,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 2.145,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke * Kr 2.470,- Kr 2.730,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30% søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. * Følger statens maksimalpris. Barnehagesatsene i Meråker er i tråd med de nasjonale maksimalsatsene som er kr 2.730,- pr heldagsplass pr måned. Videre gis det 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Normalt er juli måned betalingsfri, fordi de fleste barn har ferie i denne måneden. Kostpenger Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold og gode kostvaner i barnehagene. Moderasjonsordninger Flere barn i barnehagen Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. Lav inntekt Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai 2015. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 % av 122
Del III - Økonomisk handlefrihet inntekten sin til barnehagen. Fra 01.05.17 gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kr 500.500,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Gratis kjernetid for 3 5-åringer Fra 1. august 2015 har alle 3 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Fra 01.08.17 gjelder ordningen for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 428.000,-. Nye betalingssatser fra 01.01.18 I forslaget til statsbudsjett for 2018 øker regjeringen Solberg maksimalsatsen for opphold i barnehage med kr 180,- til kr 2.910,- pr heldagsplass pr måned fra 01.01.18. Økningen utgjør ca. 6,5 %. Meråker kommune øker satsene for 2 4-dagersplass tilsvarende med samme prosentsats. Kostpengene bør økes for å finansiere en større del av kommunens kostnader forbundet med ordningen. Det er imidlertid ikke forslag om det for 2018. Nye satser i barnehagene blir med virkning fra 01.01.18 slik: Tilbud Månedsbeløp opphold Månedsbeløp kost 2-dagersplass pr uke Kr 1.630,- Kr 150,- 3-dagersplass pr uke Kr 2.285,- Kr 200,- 4-dagesplass pr uke 5-dagersplass pr uke * Kr 2.630,- Kr 2.910,- Kr 250,- Kr 300,- Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det betales for 11 måneder. Juli måned er normalt betalingsfri mnd. Ved kjøp av enkeltdager ut over avtalt barnehagetilbud betales en avgift på kr 300,- pr. dag. Det gis 30 % søskenmoderasjon for barn nr. 2 og 50 % søskenmoderasjon for barn nr. 3. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpengene. * Følger statens maksimalpris. Kostpenger Inntektene fra kostpengene skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). I tillegg kan den mannskapsressursen som barnehagen bruker i forhold til måltidene tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til mannskapsressursens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Det settes også fokus på at barnehagene kan tilby varmmåltid en gang i uka. Fokus på godt kosthold og gode kostvaner i barnehagene. Moderasjonsordninger Flere barn i barnehagen Hvis man har mer enn ett barn i barnehage i samme kommune, skal kommunen sørge for at man får reduksjon i foreldrebetalingen. Det kalles søskenmoderasjon. Man skal få søskenmoderasjon uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager, og i barnehager med forskjellige eiere. Reduksjonen for det andre barnet er minimum 30 prosent, og for det tredje barnet og oppover er det 50 prosent reduksjon. 123
Lav inntekt Det er to moderasjonsordninger for familier eller husholdninger med lav inntekt. Del III - Økonomisk handlefrihet Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen Hvis maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til familien eller husholdningen, skal man ha en redusert pris. Det ble innført 1. mai 2015. Ordningen går ut på at ingen skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin til barnehagen. Fra 01.05.17 gjelder det for husholdninger som har samlet inntekt som er lavere enn kr 500.500,-. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunene har ansvaret. Det har så langt vi er kjent med ikke kommet ny inntektsgrense for 2018. Gratis kjernetid for 3 5-åringer Fra 1. august 2015 har alle 3 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i husholdninger med lav inntekt rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. Fra 01.05.17 gjelder ordningen for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr 428.000,-. Det har så langt vi er kjent med ikke kommet ny inntektsgrense for 2018. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i barnehagene og endringer i det vises det til kapittel 5.5. 124
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.5 Egenandeler for pleie- og omsorgstjenester Hjemmehjelp er en lovpålagt tjeneste ut i fra Lov om sosiale tjenester. Hvis søker fyller vilkårene i loven er kommunen pliktig til å utføre tjenesten ut i fra søkers hjelpebehov. I forskriften om vederlag for sosiale tjenester gis kommunene adgang til å kreve egenbetaling. Satsen på egenbetalingen regnes ut i fra husstandens inntekt før særfradraget. I de tilfeller der timesatsen blir det billigste alternativet for innbyggerne er kommunen pålagt å regne vederlaget ut i fra denne. Gjeldende betalingssatser Betalingssatsene for hjemmehjelp og annen praktisk bistand og opplæring, herunder hjelp til rengjøring, vasking av klær og tilrettelegging for riktig ernæring ble sist regulert i januar 2016. Betalingssatsene er i dag lavere enn betalingssatsene i de andre kommunene i nærområdet. En har derfor valgt å justere betalingssatsene noe for 2018. Betalingssatser fra 01.01.18 Inntektsgrunnlag Månedsbeløp kr Årsbeløp kr Endring fra 2017 Inntil 2 G 200,- 2.400,- Kr 10,- 2 3 G 659,- 7.908,- Kr 9,- 3 4 G 1.400,- 16.800,- Uforandret 4 5 G 2.000,- 24.000,- Uforandret Over 5 G 3.000,- 36.000,- Kr 400,-. Betalingssatsen for inntil 2 G fastsettes av departementet i medhold av forskrift til sosialtjenesteloven og Meråker følger denne. Beløpet som er angitt her er gjeldende sats. I de tilfeller vederlaget etter timepris er lavere enn abonnementet, settes timesatsen til kr. 340,- pr. time. Betalingen skjer etter faktisk medgått tid, avrundet til nærmeste halve time. Egenandel for trygghetsalarm økes fra kr 180,- kr.200,- pr måned. Det betales for alle tjenester fra første dag. 1 G (grunnbeløpet i folketrygden) pr 01.05.17 = kr 93.634,-. Betalingssatsene regnes ut fra husstandens inntekt før særfradrag. Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter maksimale egenandeler for korttidsopphold på sykehjem. Kommunen har gjennom mange år fulgt disse satsene og vil fortsette med det. Det er sannsynlig det blir en liten endring vinteren 2018. Gjeldende egenandeler er slik: Tilbud Korttidsopphold Dagopphold Sats pr døgn kr 155,- 80,- For transport av brukere av helse- og sosialtjenester med kommunalt kjøretøy er dagens sats lik statens satser for kjøregodtgjørelse. Det legges til grunn at dette videreføres også i 2017. 125
Del III - Økonomisk handlefrihet Tørrmat til beboerne som bor på trygdebolig De fleste av beboerne som bor på trygdeboligene kjøper i dag tørrmaten sin av kjøkkenet, og spiser felles måltid. De har igjennom flere år betalt kr. 40,-/dag. Dette innebærer frokost, kveldsmat og to serveringer med kaffe og kaffebrød. Forslaget er nå å øke prisen til kr. 55,-/dag. Ennå vil dette være et billig alternativ for beboerne. Endringene gjøres gjeldende fra 01.01.18. Treningskort Meråker kommune har siden fysioterapitjenesten fikk nye lokaler i høsten 2009 gitt treningstilbud uten instruktør som et lavterskeltilbud til kommunens innbyggere. Siden oppstarten har treningskortet kostet kr 500,- for halvåret, dvs. kr 83,- pr måned. Prisen er svært lav og det legges til grunn at den økes til kr 650,- for halvåret. Månedsprisen blir da kr 108,-. Da kan man trene så mye man ønsker. Endringene gjøres gjeldende fra 01.01.18. For nærmere informasjon om tjenestetilbudet i pleie- og omsorg vises det til kapittel 5.6. 126
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.6 Renovasjon - avgiftsgrunnlag og gebyrer I henhold til Lov om vern mot forurensing og avfall (forurensningsloven) 34 skal kommunen fastsette gebyr til dekking av kostnader forbundet med avfallssektoren. Vanlige husstander og fritidsboliger omfattes av denne bestemmelsen. Vedtakene om størrelsen på gebyrene gjøres i tilknytning til budsjettarbeidet. Innherred Renovasjon IKS (IR) driver i dag hele renovasjonsordningen i Meråker både praktisk og økonomisk. Dette har selskapet gjort siden 1998. Her i Meråker er renovasjonen organisert med noe kildesortering, ukentlige ruter, gjenbrukstorg, returpunkt for glass og metall og avfallsbuer for hytterenovasjon. Det er representantskapet i Innherred Renovasjon IKS som skal fatte det endelige vedtaket om avgiftsgrunnlaget. I selskapsavtalen er det lagt opp til lik pris i alle medlemskommunene. I dette ligger at alle kostnader Innherred Renovasjon har, det vil si prisen som abonnentene skal betale, fordeles likt uavhengig av kommune. Gebyrforslaget er basert på dette. For 2018 er det ingen endring i forslaget til gebyr, med unntak av en nedgang for bunntømte og nedgravde tanker. I tillegg er det lagt opp til et modernisert differensieringstilbud for hytte- og fritidsrenovasjon. Alle typer abonnement gis adgang til rabatt for samarbeid, med unntak for hytte/fritidsabonnement. For slam er prisene de samme som i 2017. Nytt fra 2018 er at det innføres rabatt for de som har felles tank/minirenseanlegg. Kommunespesifikke kostnader, som f.eks. etterdrift av gamle deponi, må legges til og beregnes særskilt. Meråker kommune har ikke avfallsdeponi som betyr driftskostnader framover. For alle kommuner er det lagt inn et administrasjonshonorar som skal dekke kommunens egne administrative kostnader innen renovasjon. Vurdering En ordning der flere kommuner samarbeider fører til en kvalitetsmessig rimelig og god løsning for alle brukerne i området. Ordningen i Meråker fungerer utmerket. Styret i Innherred Renovasjon IKS foreslår et totalt avgiftsgrunnlag for 2018 på kr 116 844 900,- med følgende gebyrsatser for 2018: 127
Del III - Økonomisk handlefrihet Konklusjon Satsene innebærer ingen endring i renovasjonsgebyrene for 2018. Rådmannen tilrår at det avgiftsgrunnlaget som styret i Innherred Renovasjon IKS har foreslått, godkjennes og at gebyrsatsene, herunder rabatter og tilleggsgebyrer som vist ovenfor, blir vedtatt. 128
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.7 Vann, avløp og slam avgiftsgrunnlag og gebyrer Lov og forskrift: Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg av 16. mars 2012 nr. 127. Forurensningsforskriftens kapittel 16, Kommunale vann- og avløpsgebyrer Loven slår fast at det skal være et engangsgebyr for tilknytning og et årsgebyr. Forurensningsforskriftens kap.16 1 fastsetter rammene for gebyrene: Vann- og avløpsgebyrer fastsatt i medhold av lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren. Ved beregning av selvkost bør de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester legges til grunn. Kommunen fastsetter i forskrift regler for beregning og innkreving av vann- og avløpsgebyrene, samt gebyrenes størrelse, innenfor rammene av denne forskriften. Før kommunen gjør vedtak om gebyrenes størrelse, skal det foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drifts-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren for de nærmeste tre til fem år. Overslaget skal så vidt mulig utarbeides i sammenheng med kommunens rullerende økonomiplan. Det skal også foreligge et overslag over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. Kommunestyret har tidligere vedtatt at avregningsperioden skal være på 5 år. Dette er lagt til grunn som avregningsperiode også her. Det er pr i dag 1 269 (1 245) abonnenter på avløp, og 1 407 (1 383) abonnenter på vann, fjorårets antall i parentes. Økningen på antall abonnenter på vann og avløp skyldes nybygging av boliger og fritidsboliger. Vurdering Nedenfor er selvkostfondene for vann og avløp i avregningsperioden vist, utregnet ihht selvkostveilederen. Beregningene er utarbeidet ihht forslag til avgiftsgrunnlag og gebyrer. Vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen i 2016 medførte påkoplingsgebyrer som styrket selvkostfondene i 2016. Rentesatsen for kalkulatorisk rente på selvkostområdene skal fra 2015 settes ut i fra en SWAP-rente med et tillegg på 0,5 prosentpoeng. (Rentekurven «swap-renten» viser hvilke faste renter som gjør markedsaktørene indifferente mellom å motta fast rente eller flytende markedsrente i den aktuelle perioden). I budsjettet for selvkostområdene er det gått ut i fra en SWAP-rente på 1,5 % med et tillegg på 0,5 prosentpoeng, dvs. 2,0 % totalt. Selvkostfond vann 129 År Rente / Akkumulert bundet regnskap driftsfond Renter Saldo Selvkostfond 2015 1,94 % -193 628-1 197 634-21 636-1 219 270 2016 1,90 % -1 085 608-2 283 242-33 068-2 316 310 2017 2,00 % 443 954-1 839 288-35 797-1 803 491 2018 2,00 % 616 833-1 222 455-30 975-1 191 480 2019 2,00 % 616 332-606 123-18 596-587 527 2020 2,00 % 616 332 10 209-6 145 16 354 2021 2,00 % 616 332 626 541 6 306 620 235 2022 2,00 %
Del III - Økonomisk handlefrihet Selvkostfondet for vann er i utgangspunktet på i underkant av kr 2.300.000,- fra utgangen av 2016. Vannog avløpsutbyggingen i Teveldalen i 2016 har medført tilknytningsgebyrer som styrket selvkostfondet for vann i 2016. Gebyrene for vann ble i redusert fra 2016 2017 med 10 %. Med utgangspunkt i selvkostfondet foreslås også reduksjon med 10 % i gebyret på vann også for 2018. Gebyrene må forventes en økning i gebyrene igjen fra 2020 Rådmannen foreslår å reduseres abonnementsavgiften og forbruksavgiften på vann med 10 % fra 01.01. 2018. Tilknytningsgebyret beholdes uendret. Likeså beholdes også tilleggsgebyret for abonnentene i Teveldalen uendret. Forslaget vil bety at det forbrukes av selvkostfondet først i perioden, og at det mot slutten av planperioden må forventes en økning i gebyrene igjen, for å kunne opprettholde en buffer, alt dette under forutsetning av at renteutviklingen blir som antatt. Selvkostfond avløp År Rente / Akkumulert bundet regnskap driftsfond Renter Saldo Selvkostfond 2015 1,94 % 200 096 24 932 2 474 27 406 2016 1,90 % -795 223-820 155-7 824-827 979 2017 2,00 % 37 231-782 924-11 947-794 871 2018 2,00 % 166 042-616 882-14 118-631 000 2019 2,00 % 698 347 81 465-5 495 75 970 2020 2,00 % 698 347 779 812 8 558 788 370 2021 2,00 % 698 347 1 478 159 22 665 1 500 824 Selvkostfondet for avløp er i ved utgangen av 2016 på kr. 820.154. Da var det i budsjettet for 2016 vedtatt en gebyrøkning på 10 %. Vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen i 2016 er i hovedsak årsaken til styrking av selvkostfondet for avløp i 2016. Avløpsgebyret ble holdt uendret fra 2016 til 2017. Gebyrinntektene i 2017 er likevel ca. 10% over budsjettet. Det kan derfor synes forsvarlig å redusere satsene for forbruksgebyrene med 10 % for kommende år. Da vil det forbrukes av fondet de første par årene. Det må forventes gebyrøkninger senere i perioden. Når det blir bygging av nytt avløpsrenseanlegg, vil dette bety et høyere avskrivningsgrunnlag og økte kapitalkostnader. Et fond i størrelsesorden 1 mill. kr er et minimum for å kunne fange opp uforutsette hendelser og utvikling i rente- og kostnadsnivå for øvrig. Total avskrivningssaldo for vannområdet vil være ca. 17,5 mill. kr ved utgangen av 2017, og for avløp ca. 24,4 mill. kr. Kapitalkostnadene for selvkostområdet vil sterkt påvirkes av rentenivået. 130
Del III - Økonomisk handlefrihet Vann selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 1 239 1 207 1 295 1 295 1 295 1 295 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 1 393 1 507 1 371 1 371 1 371 1 371 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 61 170 67 67 67 67 Overføringer 0 20 20 20 20 20 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 3 947 1 784 1 740 1 740 1 740 1 740 Sum kostnader 6 640 4 688 4 493 4 493 4 493 4 493 Salgsinntekter -5 437-4 244-3 876-3 876-3 876-3 876 Overføringer med krav om motytelse -3 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -1 200-444 -617-617 -617-617 Sum inntekter -6 640-4 688-4 493-4 493-4 493-4 493 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Vann selvkost omfatter produksjon og distribusjon av vann. Avløp selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 1 819 1 884 1 957 1 957 1 957 1 957 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 1 965 1 673 1 790 1 790 1 790 1 790 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 664 570 755 755 755 755 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 3 008 1 384 1 207 1 207 1 207 1 207 Sum kostnader 7 455 5 511 5 709 5 709 5 709 5 709 Salgsinntekter -6 836-5 474-5 543-5 543-5 543-5 543 Overføringer med krav om motytelse -61 0 0 0 0 0 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -558-37 -166-166 -166-166 Sum inntekter -7 455-5 511-5 709-5 709-5 709-5 709 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 Avløp selvkost omfatter ledningsnett og avløpsrenseanlegg. Kapitalkostnadene for vann og avløp har økt i takt med økte investeringer på områdene. Vann- og avløpsutbyggingen i Teveldalen har vært prioritert de siste par årene og vil bli fullført med etablering av ny vannkilde i 2018. Dette prosjektet er blitt forsinket. Det har ellers vært en del rehabilitering av eksisterende anlegg. Et jevnt vedlikehold og fornying er nødvendig for å holde driftssikkerheten. Det legges vekt på tilrettelegging for overvåking av de tekniske anleggene, og det å finne og utbedre lekkasjer på vann, og tilsvarende avdekke og utbedre innlekk på kommunalt avløpsnett. Det foreslås fullføring av påbegynte tiltak og iverksetting av nye tiltak for sanering av avløp, der det utifra forurensingshensyn anses mest akutt. Ellers legges det opp til utbygging av vann og avløp for å legge til rette for utvikling av ny boligbygging. Med bakgrunn i avgiftsgrunnlaget forslås følgende gebyrsatser for 2018: 131 - Tilknytningsgebyrer for vann og avløp ingen endringer. - Abonnementsgebyret for vann reduseres med 10 % til kr 1.140,- eks MVA. - Abonnementsgebyret for avløp reduseres med 10 % til kr 1.780,- eks MVA. - Forbruksgebyret for vann reduseres med 10 %, dette gjelder pris pr m 3 eller stipulert gebyr etter størrelsen på bygg.
Del III - Økonomisk handlefrihet - Forbruksgebyret for avløp reduseres med 10 %, dette gjelder pris pr m 3 eller stipulert gebyr etter størrelsen på bygg. Knyttet til områdeutbyggingen på Teveldalen ble det vedtatt et tilleggsgebyr fra og med 2014 som videreføres uendret i planperioden slik: - Abonnementsgebyr vann tillegg Teveldalen: kr 850,-. - Abonnementsgebyr avløp tillegg Teveldalen: kr 800,-. Man ser for seg avgiftsøkninger mot slutten av planperioden. Renteutviklingen framover vil være avgjørende for utvikling av gebyrene. Kapitalkostnader knyttet til bygging av nytt avløpsrenseanlegg vil med stor sannsynlighet bety økte avløpsgebyrer helt i slutten av denne planperioden eller årene like etterpå. Utifra at man på nåværende tidspunkt ikke har noe godt estimat for byggekostnadene eller tidspunkt for bygginga, er dette prosjektet ikke lagt inn i planen. Avgiftsgrunnlaget og beregning av selvkostfond er i samsvar med forslag til budsjett 2018 og økonomiplanen for perioden 2018-2021. Konklusjon Rådmannen anbefaler at gebyrsatser for 2018 og avgiftsgrunnlag som vist her vedtas. Gebyrsatser vann, avløp og slamtømming - 2018 1. Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyr betales ved tilknytning til offentlig vann- og/eller avløpsnett i henhold til vedtatt lokal forskrift for Meråker kommune. 1.1 Tilknytningsgebyr for boliger, leiligheter, hytter/fritidshus, driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg inn til 500 m 2 : Tilknytningsgebyr vann kr 8.000 eks mva Tilknytningsgebyr avløp kr 13.200 eks mva 1.2 For driftsbygninger, forretningsbygg og industribygg over 500 m 2 : For bygningsarealer ut over 500 m 2 betales et tillegg i tilknytningsgebyret på: Tillegg tilknytning vann 20 kr/m 2 Tillegg tilknytning avløp 35 kr/m 2 Gebyret kan skjønnsvurderes. 1.3 Annet - Dersom avstanden ved tilknytning til offentlig vann- eller avløpsledning er relativt stor, kan tilknytningsgebyret vurderes etter skjønn. 2. Årsgebyr 2.1 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret er et fast årlig gebyr og betales i henhold til 5 og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune. Abonnementsgebyr vann kr 1.140 eks mva Abonnementsgebyr avløp kr 1.780 eks mva 132
Del III - Økonomisk handlefrihet For Teveldalen Abonnementsgebyr vann - tillegg Abonnementsgebyr avløp - tillegg kr 850 eks mva kr 800 eks mva 2.2 Forbruksgebyr Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk, begge basert på en kubikkmeterpris og betales i henhold til 5, og 7 i gjeldende lokal forskrift for Meråker kommune. 2.2.1 Forbruksgebyr målt forbruk (vannmåler) Kubikkmeterpris vann Kubikkmeterpris avløp kr 7,20 eks mva kr 11,25 eks mva 2.2.2 Forbruksgebyr vann stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr 864 eks mva Gruppe B fra 51-80 m² BA 180 m 3 kr 1.296 eks mva Gruppe C fra 81-110 m² BA 240 m 3 kr 1.728 eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr 2.160 eks mva 2.2.3 Forbruksgebyr avløp stipulert forbruk etter BA Gruppe A inntil 51 m² BA 120 m 3 kr 1.350 eks mva Gruppe B fra 51-80 m² BA 180 m 3 kr 2.025 eks mva Gruppe C fra 81-110 m² BA 240 m 3 kr 2.700 eks mva Gruppe D fra 111 m² og over BA 300 m 3 kr 3.375 eks mva 2.2.4 Fritidsboliger gis i medhold av lokal forskrift 50 % reduksjon av gebyrene i pkt 2.2.2 og 2.2.3 3. Tømmegebyr for slamavskillere m.m. 3.1 Innsamling og behandling av avløpsslam fra spredte utslipp er overført til Innherred renovasjon fra 01.01.16. Satsene følger det som vedtas av representantskapet i Innherred Renovasjon som vist nedenfor: Avgifter tømming slam 2018 eks mva 2018 Årlig avgift pr boenhet tilknyttet septiktank kr 1 265 Avgiften dekker årlig tømming av små tanker (under 3 m 3 ) og tømming annethvert år for store tanker opp til 7 m 3 Årlig avgift pr boenhet tilknyttet minirenseanlegg kr 1 265 Avgiften dekker årlig tømming av små tanker (under 3 m 3 ) og tømming annethvert år for store tanker opp til 7 m 3 Årlig avgift pr. hytte/fritidsbolig tilknyttet septiktank/ minirenseanlegg kr 598 Avgiften dekker tømming 3. hvert år. 133 Tømming av store slamavskillere (over 7 m 3 ) kr 493
Del III - Økonomisk handlefrihet Avgift etter antall m 3 tømt Tømming av tette tanker, pr m 3 tømt (bolig og hytte) kr 326 Avgift etter antall m 3 tømt Rabatt for samarbeid når flere benytter samme tank/minirenseanlegg, under 7 m 3 Rabatt pr husstand pr. år -kr 225 Rabatt pr. fritidsbolig pr. år -kr 105 134
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.8 Avgiftsgrunnlag og gebyr for feiing og tilsyn Ved behandling av budsjettet skal det legges fram grunnlag for beregningene av de gebyrer kommunen krever inn. Et av disse er gebyret for feiing. Feiing og tilsyn med fyringsanlegg er tjenester som kommunen kan kreve gebyr for til dekking av utgiftene forbundet med ordningen. Det vises til: - LOV 2002-06-14 nr 20: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker m.v. 28 og - FOR 2002-06-26 nr 847: Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 7-5. Det vises også til Kommunal forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg og gebyr for slike tjenester vedtatt av kommunestyret den 20.12.2004, K-sak 140/04. Denne forskriften fastsetter hvilke eiendommer som omfattes av feierordningen i Meråker og om hvordan gebyret for den enkelte abonnent blir fastlagt. Heri ligger også at det for pipe nr. 2 på samme tak skal betales halvt gebyr. For bygninger og fyringsanlegg i helårs bruk skal det foretas feiing 1 g. pr. år. Hvert 4. år skal det foretas tilsyn med anleggene. Hytter og fritidseiendommer har hittil ikke vært omfattet kommunens feie- og tilsynsordning, men har hittil fått utført feiing mot betaling etter medgått tid, etter kommunens satser for fagarbeider med tillegg for anvendt utstyr. Ny forskrift om brannforebygging (FOR-2015-12-17 nr 1710) som trådte i kraft fra 01.01.2016 fastslår at det nå også skal foretas feiing i fritidsboliger. På grunn av kapasitetsproblemer fikk ikke Meråker kommune gjennomført den pålagte risikovurderingen rundt dette i 2017. Dette må gjøres i 2018. Stillingen som feier er foreslått utvidet til 100 % i 2018, da hans kompetanse og kjennskap til fyringsanleggene er viktig i risikokartleggingen. Det må ses på om det skal gjøres endringer i feie- og tilsynsopplegget fra og med 2019. I tillegg må også spørsmålet om et eventuelt samarbeid i Værnesregionen på dette tjenesteområdet avklares. Pr. i dag er det 1173 bygninger der det feies, og som det føres tilsyn med. Vurdering Avgiftsgrunnlaget for feietjenesten og saldo selvkostfond for feiing framkommer som følger: Feiing selvkost Tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Lønn og sosiale kostnader 469 448 515 515 515 515 Kjøp som inngår i kommunal tjenesteproduksjon 74 86 96 96 96 96 Kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 0 25 25 25 25 25 Finansieringsutgifter, finansieringstransaksjoner 50 28 28 28 28 28 Sum kostnader 593 586 664 664 664 664 Salgsinntekter -549-578 -655-655 -655-655 Finansinntekter, finansieringstransaksjoner -44-8 -9-9 -9-9 Sum inntekter -593-586 -664-664 -664-664 Nettoutgifter 0 0 0 0 0 0 135
Del III - Økonomisk handlefrihet År Rente / regnskap Akkumulert bundet driftsfond Renter Saldo Selvkostfond 2016 1,90 % 21 827-28 241-742 -28 982 2017 2,00 % 8 389-19 852-481 -20 333 2018 2,00 % 9 070-10 782-306 -11 088 2019 2,00 % 9 070-1 712-125 -1 837 2020 2,00 % 9 070 7 358 56 7 415 2021 2,00 % 9 070 16 428 238 16 666 2022 2,00 % - Konklusjon Rådmannen tilrår at avgiftsgrunnlaget for feietjenesten i Meråker fastsettes som vist over og at feiegebyret økes med 15 % for 2018 til kr. 520,- eks mva. pr. pipe for å holde tjenesten i selvkost. For pipe nr. 2 på samme tak betales halv avgift. Selv med en økning på 15 % i 2018 ser det ut til at det må brukes av selvkostfondet i de to første årene. Det kan bli påkrevet med ytterligere gebyrøkninger i 2020. 136
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.9 Gebyr for byggesak, plansak og oppmåling Statsbudsjettet 2018 legger opp til en lønns- og prisvekst for kommunal sektor (deflator) på 2,6 % og dette er også lagt til grunn for rammene Staten tildeler kommunen. Gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling har tidligere vært regulert i samsvar med Statens Kartverks indeks for kart og oppmålingsarbeider pr. september måned. Økningen for disse tjenestene er i henhold til denne indeksen på 1,4 %. Vurdering Byggesak, plansak og oppmåling er relativt like tjenestetilbud, og gebyrene bør reguleres derfor etter samme prinsipp. Gebyrene for behandling av byggesak, plansak og oppmålingssaker tar utgangspunkt i den arbeidsmengde som behandlingen og kontrollen tilknyttet den enkelte saken medfører for kommunen som forvaltningsmyndighet. Gebyrene skal dekke de kostnader som kommunen har med tjenestene, og kan ikke settes så høgt at det genereres et overskudd på tjenesten (selvkostprinsippet). I budsjettet for 2018 og økonomiplanen for kommende periode ligger ny stilling som samfunnsutvikler med helårsvirkning. Stillingen er delvis finansiert med kraftfond og ellers med gebyrer for behandling av byggesak, plansak og oppmåling. Det var opprinnelig tenkt at denne stillingen skulle besettes fra september 2017, og gebyrene for tjenestene ble økt med 10 % i 2017. Stillingen blir nå besatt fra 01.01.2018. Det foreslås ikke ytterligere økning utover det som tilsvarer Statens Kartverks sin indeks for kart- og oppmålingstjenester, dvs. STKI på 1,4 %. Konklusjon Rådmannen tilrår at gebyrsatsene for byggesak, plansak og oppmåling bare justeres opp i samsvar med økningen i Statens Kartverk sin indeks for kart- og oppmålingsarbeider. Satsene blir som vist i egne tabeller. Gebyrendringene gjøres gjeldende fra og med 01.01.18. Gebyr etter matrikkelloven - 2018 Gebyrer for arbeider etter Matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) og Eierseksjonsloven (lovens 15) - vedtatt av Meråker kommunestyret xx.12.17, K.sak xxx/17. Gebyret gjelder fra 01.01.18. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Tomt til utbyggingsformål: areal fra 0 2000 m² kr 17.250,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.520,- 137 Tilleggsareal til bestående eiendom: Areal fra 0-500 m 2 kr 8.720,- Areal fra 501 m 2 økning pr. påbegynt 500 m 2 kr 1.520,- Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av overstående fra og med tomt nr. 3.
Del III - Økonomisk handlefrihet 1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra 0 500 m² kr 8.720,- areal fra 501 2000 m² kr 17.250,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 1.520,- 1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² kr 5.880,- areal fra 51 250 m² kr 8.720,- areal fra 251 2000 m² kr 11.660,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt da. kr 920,- 1.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra 0 2000 m³ kr 17.250,- volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000 m 3 kr 1.520,- 1.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid - minstegebyr : kr. 4.260,-. 1.1.6 Oppmålingsforretning over punktfeste Oppmålingsforretning over punktfeste kr. 8.720,- For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 65 % gebyr. 1.1.7 Oppmålingsforretning over større sammenhengende arealer For oppmålingsforretninger som gjelder større sammenhengende arealer til landbruks-, allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales gebyr etter medgått tid. Minstegebyr er 50 % av gebyr etter pkt. 1.1.1. og 1.1.2. 1.1.8 Seksjonering av eiendom Gebyr betales etter medgått tid minstegebyr kr. 4.260,- 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålings-forretning For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, faktureres kr. 2.540,-. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning, jfr. 1.1.1-1.1.6. 1.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 1.2. 1.3 Grensejustering 1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid 138
Del III - Økonomisk handlefrihet ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra 0 250 m² kr 5.370,- areal fra 251 500 m 2 kr 6.690,- 1.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Gebyr for grensejustering av anleggseiendom, faktureres etter medgått tid - Minstegebyr: kr 4.260,-. 1.4 Arealoverføring 1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. areal fra 0 500 m² kr 8.720,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 1.520,- 1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra 0 500 m³ kr 8.720,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr 1.520,- 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning Faktureres etter medgått tid. 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter Faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale Faktureres etter medgått tid. 1.8 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 350,- Gebyret er bestemt i «Forskrift om eiendomsregistrering» (matrikkelforskriften) 16. 139
Del III - Økonomisk handlefrihet 1.9 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven kr 900,- 1.10 Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent. 1.11 Urimelig gebyr Rådmannen, (eller den han/hun har gitt fullmakt) kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt. 1.12 Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriftens 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftens 18, 3. ledd. Meråker kommune definerer vintertiden til å vare fra 15. november til 1. mai påfølgende år. 1.13 Betalingstidspunkt Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis. 1.14 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 1.15 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer i gebyrregulativet vedtas av kommunestyret. Prisene i regulativet er pr. januar 2018. Senere reguleres prisene i regulativet med utgangspunkt i Statens kartverks indekstall for kart og oppmålingsarbeider for september måned hvert år i forhold til pr september måned for forrige år. Gebyr for Plansakbehandling - 2018 Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx.12.17 i K-sak xxx/17, og gjelder fra 01.01.18. Nr: Innhold: Gebyr: 1. GENERELT Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 140
Del III - Økonomisk handlefrihet 141 1.1 Private planer Private planer defineres som alle planer hvor kommunen ikke er oppdragsgiver 1.2 Krav til den private planen For at en privat planforslag skal bli tatt opp til behandling i det faste utvalget for plansaker skal følgende være oppfylt: - Forslagsstiller skal ha hatt en avtalt forhånd konferanse med Meråker kommune. - Forslagsstiller skal ha gjennomført en forhåndshøring hos: Sektormyndighetene (avklares ved forhånd konferansen) Parter (grunneiere/naboer) Aktuelle kommunale komiteer Barnerepresentanten i Meråker kommune - Plan oppstart skal være annonsert i minst to leste aviser i Meråker. - Samtlige nødvendige forundersøkelser (sektormyndighetene, kommunen, etc.) skal være utført og betalt av den private forslagsstilleren. - Innkommende merknader og uttalelser samt en revidert reguleringsplan, som er utarbeidet i henhold til veilederen T-1226 skal leveres Meråker kommune. 1.3 Fritak fra gebyr/reduksjon av gebyr Det kan etter søknad gis redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 1.4 Beregningsgrunnlag Beregningsgrunnlaget er det arealet av planområdet som fremmes for 1. gangs behandling i det faste utvalg for plansaker. Dersom det faste utvalg for plansaker pålegger forslagsstiller å gjøre tillegg eller fradrag i det areal planområdet omfatter gir ikke dette grunnlag for å endre gebyret. Følgende arealer er unntatt gebyrberegning: Landbruksområder Trafikkområder Friområder Spesialområder for bevaring og vern Annen arealbruk som ikke er tenkt til utbyggingsformål 1.5 Tilbaketrekking av sak Ved skriftlig tilbaketrekking av en sak før den legges ut til offentlig ettersyn, skal det betales 50 % av fullt gebyr. Nr: Innhold: Gebyr: 1.6 Avvisning av planforslaget Dersom planutvalget avviser planforslaget, vil forslagsstiller etter søknad få redusert gebyret. Ved avvisning ved 1. gangs behandling, betales: 50 % Kreves saken lagt fram for kommunestyret, og den blir avvist der, skal gebyret ikke tilbakebetales. 2. GEBYRSATSER 2.1 Forslag til reguleringsplan / endring av reguleringsplan Behandlingsgebyr etter planområdets areal:
Del III - Økonomisk handlefrihet Areal inntil 10 dekar kr 28.400,- Tillegg pr. påbegynt dekar over 10 daa kr 860,- Unntak: a) Fritidsbebyggelse Inntil 10 enheter kr 28.400,- Tillegg pr. enhet over 10: kr 2.640,- b) Spesielle arealkrevende formål Inntil 50 daa kr 28.400,- Tillegg pr. påbegynt 10 dekar over 50 daa kr 2.640,- 2.2 Mindre og små endringer For behandling av søknad om mindre og små endringer kr 8.620,- 2.3 Endring av reguleringsbestemmelser For behandling av søknad om endring av reguleringsbestemmelser kr 8.620,- 2.4 Dispensasjoner Tiltak som krever dispensasjoner. For hver SAK som krever dispensasjon fra plan/lov/forskrift betales et gebyr på: kr 5.780,- 2.5 Bearbeidingsgebyr planer ikke levert til gjeldende SOSI-standard For analoge planer som ikke er utarbeidet digitalt i henhold til gjeldende SOSI-standard, kreves i tillegg til planbehandlingsgebyret et tillegg på 50 % av samlet behandlingsgebyr. 2.6 Tilleggsareal Arealer som tas med i planforslaget etter ønske fra kommunen, belastes ikke med gebyr 2.8 Tilleggskostnader I tillegg til gebyret kommer kostnader til behandling i organer utenfor kommunen, eksempelvis fylkeskonservator dersom denne finner det nødvendig med befaring/utgraving Nr: Innhold: Gebyr: 3. KONSEKVENSUTREDING I de tilfeller kommunen er ansvarlig godkjenningsmyndighet for søkers konsekvensutredninger, (jfr. forskrift om konsekvensutredning etter PBL kap. VIIa), skal det for kommunens arbeid betales et gebyr på: kr 28.400,- Utgifter som kommunen måtte ha til ekstern faglig bistand kommer i tillegg. 4. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 900,- 142
Del III - Økonomisk handlefrihet Gebyr for byggesaksbehandling - 2018 Jfr. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Regulativet ble vedtatt den xx.12.17 i K-sak xxx/17, og gjelder fra 01.01.18. GENERELLE BESTEMMELSER: 1. Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. 2. Behandlingsgebyret skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. 3. Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en tilfredsstillende søknad. 4. Gebyrene avkreves etter endt saksbehandling. 5. Rådmannen kan etter søknad gi redusert gebyr eller fritak for gebyr i konkrete saker, dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, eller det er samfunnsinteresser av vesentlig betydning. 6. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette gebyrregulativet Nr: Innhold: Gebyr: 1. GODKJENNING AV ANSVARSRETT (Pbl. 22-3 og 23-3) Utgår 2. SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK (Pbl. 20-1 og kap 25) 2.1 Boliger/fritidsboliger a. Pr. selvstendig boenhet/hytteenhet inntil 5 enheter kr 11.860,- b. Pr. enhet over 5 kr 7.300,- c. Enebolig med sokkelleilighet eller hybler med tekjøkken: kr 12.570,- 2.2 Andre større bygg og tilbygg For alle andre kategorier nybygg, samt tilbygg/påbygg/underbygg og hovedombygging betales gebyr etter tiltakets bruksareal: a. 0 30 m 2 kr 2.940,- b. 31 200 m 2 kr 85,- /m 2 c. 201 400 m 2 kr 74,- /m 2 d. 401 600 m 2 kr 63,- /m 2 e. Alt over 600 m 2 kr 52,- /m 2 f. g. For søknadspliktige tiltak som kan foretas av tiltakshaver etter 20-4: beregnes 1/2 gebyr etter pkt b - e med en minstetakst kr. 3.040,-. For allminnelige driftsbygninger i landbruket (som kan foretas av tiltakshaver etter 20-4) Kr 5.580,- 143
Del III - Økonomisk handlefrihet Nr: Innhold: Gebyr: 2.3 Konstruksjoner, anlegg, o.l. Lednings- og kabelanlegg, støyskjermer, fasadeendringer på næringsbygg, riving av større bygg, byggtekniske installasjoner (separat søknad) i næringsbygg (heis, ventilasjonsanlegg, fyringsanlegg m.m.), større terrenginngrep, veger, parkeringsplasser og andre større tiltak som ikke kan måles i areal: kr 5.580,- 2.4 Andre tiltak Mindre søknadspliktige tiltak enn nevnt i 2.1, 2.2 og 2.3 som ikke kan beregnes etter areal Terrasser kr 2.640,- kr 2.640,- 2.5 Godkjenning av tekniske installasjoner For saksbehandling for ildsted, montering av pipe og fyringsanlegg etter Pbl. 20-2 c kr 850,- 2.6 Deling av eiendom For behandling av sak om deling av eiendom etter plan- og bygningslov: kr 2.540,- (Gebyr for evt. jordlovsbehandling, jfr. sentral forskrift, kommer i tillegg med p.t. kr 2.000,- i arbeidskrevende saker) 2.7 Endring av godkjent søknad Basisgebyr For større endringer beregnes gebyr som for nytt tiltak 3. DISPENSASJONER For hver sak som krever dispensasjon fra plan/lov/forskrift betales et gebyr på: - uten høring - med høring kr 1.370,- kr 2.940,- kr 5.880,- 4 GEBYR FOR SAKKYNDIG BISTAND I særlige tilfeller kan bygningsmyndigheten kreve ekstra gebyr for sakkyndig bistand. Gebyret skal dekke kostnadene. 5 UTSLIPPSSØKNADER For søknader om spredt utslipp etter Forurensningslovens 9, 52a og 81, og forurensningsforskriften kap. 12, er gebyret: kr 4.660,- 6 FORESPØRSLER/ATTESTASJONER For rene forespørsler betales ikke gebyr 7 ULOVLIG BYGGEARBEID For behandling av søknader/meldinger som fremmes etter pålegg fra kommunen, eller tiltak som oppstartes før søknad/melding er innsendt/godkjent beregnes etter medgått tid. 8. TJENESTER For gebyr som skal beregnes etter medgått tid, jf. regulativet, skal en bruke følgende timesats: kr 900,- 144
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.10 Utleiesatser for skole- og idrettsanlegg Utleiesatsene for skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg har nå et 1-prissystem. Dersom det skal gis rabatt til enkelte grupperinger som driver organisert aktivitet for barn og unge, må det fattes eget vedtak om dette, og det må framskaffes den nødvendige finansiering av rabatten. Fra tidligere år er det vedtatt å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen pr. september måned. Fra september 2016 til september 2017 er denne prisstigningen 1,6 %. Vurdering Man foreslår å justere utleieprisene etter endringene i konsumprisindeksen for disse lokalene. Utleiesatsene for 2018 foreslås regulert etter konsumprisindeksen pr. september måned som gir en økning på 1,6 % fra september 2016 til september 2017 Konklusjon Rådmannen anbefaler at forslag til utleiepriser som vist i saksframlegget vedtas, dvs. slik at utleieprisene justeres opp med endringene i konsumprisindeksen pr. september måned. Utleiesatser skoleanlegg, samfunnshus og idrettsanlegg 2018 SKOLEANLEGG Utleie gymsal: Kr. 227,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 84,- pr time Utleie svømmehall: Kr. 337,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Kun dusj/garderobe kr. 84,- pr time Utleie av spesialrom: Kr. 126,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Utleie av klasserom: Kr. 68,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Overnatting i lokalene: Kr. 53,- pr person pr døgn Lag og foreninger fra Meråker får leie gratis møterom til styremøter, utvalgsmøter og lignende på hverdager på Meråker skole frem til kl 22. Utleie av auditorium: Kr. 142,- pr time, makssats pr. døgn = 5 x timepris. Leirskolen på Fersdalen: Kr. 1.420,- i grunnhonorar 1. døgn, deretter kr. 710,- pr døgn. I tillegg betales en døgnpris pr. person på kr. 37,-. Grunnskolen inklusive SFO og voksenopplæringa og de to barnehagene samt kommunens egne aktiviteter innenfor administrasjon/informasjon og kulturaktiviteter kan benytte leirskolen uten leiekostnader. 145
Del III - Økonomisk handlefrihet IDRETTSANLEGG Håndballhall: Leie av 1/1 hall m/ 1 garderobe Leie av 2/3 hall m/ 1 garderobe Leie av 1/3 hall m/ 1 garderobe Grunntreningsrom m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Fotballhall: Leie av hall m/ 1 garderobe Ekstra dusj/garderobe Flerbruksløype: Utleie til organisert aktivitet i løype, pr utøver Leie av skyterigg, pr bane/skive kr. 295,- pr time kr. 227,- pr time kr. 167,- pr time kr. 221,- pr time kr. 58,- pr time kr. 726,- pr time kr. 58,- pr time kr 12,- pr time kr 12,- pr time Felles for idrettsanlegg: - Utleie til andre formål eller øvrige brukere: Pris og leieforhold avtales med driftsansvarlig. - Meråker skole belastes en årlig leie på vel kr. 300.000,- for bruk av idrettsanlegg til kroppsøvingsaktiviteter m.v. Felles for skole og idrettsanlegg: Innenbygds lag og foreninger som tilbyr organisert aktivitet for barn/ungdom under 19 år gis 30 % rabatt på tildelte timer etter søknad. Søknadsfristene settes til 1. august for høstsesongen og 1. desember for vårsesongen. Meråker samfunnshus Offentlig fest: kr. 4.060,- Lukkede fester: kr. 3.380,- Helgeleie: (gjelder for stevner, premieutdelinger, festivaler/ messer) kr. 4.520,- Kulturkvelder/konserter: kr. 2.370,- Annen type leie som faste øvingskvelder: Leie av sal og scene: Tillegg for kjøkken: kr. 183,- pr time kr. 71,- pr time Godkjente studieorganisasjoner med aktiviteter etter Opplæringsloven og Voksenopplæringsloven betaler ingen leie ved bruk av Samfunnshuset. Fastsetting av husleiesats for utleie til ordinær undervisning i regi av Meråker skole og/eller Meråker videregående skole gjøres gjennom egne avtaler basert på bruksfrekvens, behov for renhold/vaktmestertjeneste m.v. Generelt Det kan også inngås særskilte avtaler med kulturaktører om bruk av enkeltrom. Meråker skolekorps skal ikke betale leie for gymsal og musikkrom ved Meråker skole. 146
Del III - Økonomisk handlefrihet 6.11 Betalingssatser for husleie Husleiene i kommunale boliger har ligget lavere enn markedsleien i Meråker, anslagsvis ca. 10-15 %. Kommunestyret besluttet i forbindelse med behandling av budsjettsaken i desember 2015 at husleiene i kommunale boenheter skulle justeres opp til gjengs leie, så snart det etter husleielovens bestemmelser kunne gjøres. Generell økning i husleiene skulle gjøres på grunnlag av økningen i konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen pr. september måned er et praktisk utgangspunkt da dette er den siste som foreligger før budsjettet skal settes opp. Konsumprisindeksen pr september har hatt en økning på 1,6 % fra september 2016 til september 2017. Vurdering Husleien i kommunale boliger i Meråker er låge sammenliknet med markedspris. Husleieloven legger begrensinger på muligheten til å øke husleiene utover det som er konsumprisindeksen (KPI). Husleieøkning utover KPI feks. til markedspris/gjengs pris - kan bare gjøres i forbindelse med inngåelse av nye leiekontrakter eller når det er gått mer enn 2,5 år siden avtalen ble inngått. Økte husleier i kommunale boliger vil styrke drifta totalt sett. Men virkningen av at husleiene skal økes til gjengs leie, kommer ikke før etter noen tid. For boenheter som allerede har fått justert opp leien til gjengs leie i løpet av 2016 og 2017, er det ikke grunnlag for ny vurdering i forhold til gjengs leie i 2018. For disse skal husleiene for 2018 bare økes i forhold til økningen i konsumprisindeksen. Konklusjon Rådmannen foreslår at budsjettvedtaket fra desember 2015 videreføres, og husleiene i kommunale boliger økes til gjengs leie i Meråker. Økningen gjennomføres etter hvert som Husleieloven åpner for dette. For boenheter som allerede har fått justert opp leien til gjengs leie i løpet av 2016 og 2017, økes husleiene for 2018 i forhold til økningen i konsumprisindeksen. pr. september måned. 147
Del IV - skjemaer Hovedoversikt drift Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Meråker Brukerbetalinger -11 608 409-11 286 800-12 712 800-12 712 800-12 712 800-12 712 800 Andre salgs- og leieinntekter -37 939 603-35 038 874-36 409 291-36 409 291-36 409 291-36 409 291 Overføringer med krav til motytelse -35 348 110-27 202 181-20 341 738-21 341 738-20 237 238-20 137 238 Rammetilskudd -101 486 746-104 285 000-104 971 000-104 759 000-106 146 000-105 503 000 Andre statlige overføringer -16 254 009-13 896 700-12 561 000-12 587 000-12 585 000-12 582 000 Andre overføringer -2 676 429-138 520-138 520-138 520-138 520-138 520 Skatt på inntekt og formue -46 954 400-55 255 000-55 129 000-55 541 000-55 754 000-55 897 000 Eiendomsskatt -12 409 382-18 240 000-11 085 000-11 085 000-11 085 000-11 085 000 Andre direkte og indirekte skatter -9 615 251-2 980 000-2 980 000-2 980 000-2 980 000-2 980 000 SUM DRIFTSINNTEKTER (B) -274 292 339-268 323 075-256 328 349-257 554 349-258 047 849-257 444 849 Lønnsutgifter 133 439 384 131 205 499 126 777 229 123 423 181 122 782 398 122 048 579 Sosiale utgifter 31 620 068 23 578 283 21 943 531 22 556 229 19 526 443 22 399 804 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm 43 226 546 42 770 829 43 430 553 41 499 561 41 176 561 40 202 363 tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm 26 000 164 25 051 600 27 944 495 26 402 495 25 482 495 25 482 495 tjprod Overføringer 21 065 446 34 667 050 34 923 000 32 965 000 34 667 000 32 777 000 Avskrivninger 17 926 579 15 696 330 15 475 684 15 475 684 15 475 684 15 475 684 Fordelte utgifter -4 686 342-4 335 062-4 371 807-4 371 807-4 371 807-4 371 807 SUM DRIFTSUTGIFTER (C) 268 591 845 268 634 529 266 122 685 257 950 343 254 738 774 254 014 118 BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) -5 700 494 311 454 9 794 336 395 994-3 309 075-3 430 731 Renteinntekter, utbytte og eieruttak -2 536 801-1 846 000-2 908 000-4 292 000-4 802 000-5 260 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -535 409-100 000-100 000-100 000-100 000-100 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) -3 072 210-1 946 000-3 008 000-4 392 000-4 902 000-5 360 000 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 7 358 930 7 350 120 7 103 439 7 894 264 9 882 690 11 117 189 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 9 772 508 9 450 238 9 700 000 10 116 650 11 440 150 12 459 650 Utlån 35 609 0 0 2 200 000 0 0 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) 17 167 047 16 800 358 16 803 439 20 210 914 21 322 840 23 576 839 RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGS- 14 094 837 14 854 358 13 795 439 15 818 914 16 420 840 18 216 839 TRANSAKSJONER Motpost avskrivninger -17 926 579-15 704 719-15 475 684-15 475 684-15 475 684-15 475 684 NETTO DRIFTSRESULTAT (I) -9 532 236-538 907 8 114 091 739 224-2 363 919-689 576 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk -12 125 606 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond -835 915-150 000-1 882 523-1 100 000 0-818 856 Bruk av bundne fond -3 504 186-8 735 613-10 565 088-6 455 088-4 045 088-3 825 088 SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) -16 465 707-8 885 613-12 447 611-7 555 088-4 045 088-4 643 944 Overført til investeringsregnskapet 1 375 300 1 556 000 850 000 850 000 850 000 850 000 Dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 10 875 606 4 300 000 0 1 482 344 1 075 487 0 Avsetninger til bundne fond 7 325 696 3 568 520 3 483 520 4 483 520 4 483 520 4 483 520 SUM AVSETNINGER (K) 19 576 602 9 424 520 4 333 520 6 815 864 6 409 007 5 333 520 REGNSKAPSMESSIG MER- MINDREFOR- BRUK (L = I+J-K) -6 421 341 0 0 0 0 0 148
Del IV - skjemaer skjema 1A Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Meråker Skatt på inntekt og formue -46 954 400-55 255 000-55 129 000-55 541 000-55 754 000-55 897 000 Ordinært rammetilskudd -101 486 746-104 285 000-104 971 000-104 759 000-106 146 000-105 503 000 Skatt på eiendom -12 409 382-18 240 000-11 085 000-11 085 000-11 085 000-11 085 000 Andre direkte eller indirekte skatter -9 615 251-2 980 000-2 980 000-2 980 000-2 980 000-2 980 000 Andre generelle statstilskudd -16 254 009-13 896 700-12 561 000-12 587 000-12 585 000-12 582 000 Sum frie disponible inntekter -186 719 788-194 656 700-186 726 000-186 952 000-188 550 000-188 047 000 Renteinntekter og utbytte -2 536 801-1 846 000-2 908 000-4 292 000-4 802 000-5 260 000 Gevinst på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter 7 358 930 7 350 120 7 103 439 7 894 264 9 882 690 11 117 189 Tap på finansielle instrumenter 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 9 772 508 9 450 238 9 700 000 10 116 650 11 440 150 12 459 650 Netto finansinntekter/-utgifter 14 594 637 14 954 358 13 895 439 13 718 914 16 520 840 18 316 839 Dekning av tidl års regnskm merforbruk 0 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 7 325 696 3 568 520 3 483 520 4 483 520 4 483 520 4 483 520 Til ubundne avsetninger 10 875 606 4 300 000 0 1 482 344 1 075 487 0 Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk -12 125 606 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger -835 915-150 000-1 882 523-1 100 000 0-818 856 Bruk av bundne avsetninger -3 504 186-8 735 613-10 565 088-6 455 088-4 045 088-3 825 088 Netto avsetninger 1 735 595-1 017 093-8 964 091-1 589 224 1 513 919-160 424 Overført til investeringsbudsjettet 1 375 300 1 556 000 850 000 850 000 850 000 850 000 Til fordeling drift -169 014 256-179 163 435-180 944 652-173 972 310-169 665 241-169 040 585 Sum fordelt til drift fra skjema 1B 162 592 915 179 163 435 180 944 652 173 972 310 169 665 241 169 040 585 Merforbruk/mindreforbruk -6 421 341 0 0 0 0 0 Noter til driftsbudsjettet vedlegg til budsjettskjema 1A 1. Grunnlaget for skatteanslaget og anslått beløp for inntektsutjevningen. Grunnlag i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 og KS rammetilskuddsmodell. 2. Andre forventede fiskale inntekter, for eksempel konsesjonsavgifter. Konsesjonsavgifter er inntektsført på ansvar 6100. 3. Forventede generelle statstilskudd. Integreringstilskudd, kompensasjonstilskudd sykehjem, omsorgsboliger, grunnskole m.m. er inntektsført på hhv. Ansvar 8500 og 8406. 4. Forventet utbytte fra kommunalt eide selskaper. Det forventes utbytte fra kommunens eierandel i NTE i årene 2019-2021. Inntektsført på ansvar 9000. 5. Bundne avsetninger og bruk av slike avsetninger. Dette er ført under sektorenes ansvar samt hovedansvar 9. 149
Del IV - skjemaer skjema 1B Meråker Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Til fordeling fra skjema 1A 162 592 915 179 163 435 180 944 652 173 972 310 169 665 241 169 040 585 Virksomhetsområder: Sektor 1, Sentraladm. Br. utg. 21 046 858 19 140 144 19 355 437 18 827 787 18 637 787 18 637 787 Br. innt. -3 650 359-1 428 500-1 483 500-1 483 500-1 443 500-1 443 500 Netto innt./utg. 17 396 499 17 711 644 17 871 937 17 344 287 17 194 287 17 194 287 Sektor 2, Skole, oppvekst og kultur Br. utg. 73 022 623 69 795 435 67 008 300 65 468 300 65 242 835 65 162 834 Sektor 3, Helse, pleie og omsorg Sektor 4, Kommunal utvikling Sektor 5, Meråker Sokn Sektor 6, Fellesområde Sektor 7, Selvkost VA Br. innt. -18 469 826-17 473 300-9 590 300-9 490 300-9 490 300-9 390 300 Netto innt./utg. 54 552 797 52 322 135 57 418 000 55 978 000 55 752 535 55 772 534 Br. utg. 96 980 310 89 153 561 87 957 534 86 132 534 85 529 599 85 209 600 Br. innt. -21 389 656-15 260 681-17 161 401-17 161 401-17 161 401-17 161 401 Netto innt./utg. 75 590 654 73 892 880 70 796 133 68 971 133 68 368 198 68 048 199 Br. utg. 39 902 764 41 319 634 43 707 563 43 862 063 39 015 963 37 566 486 Br. innt. -20 705 531-20 007 510-21 128 916-22 766 916-17 992 416-17 992 416 Netto innt./utg. 19 197 233 21 312 124 22 578 647 21 095 147 21 023 547 19 574 070 Br. utg. 2 891 543 2 981 000 2 900 000 2 953 000 3 153 000 2 933 000 Br. innt. -125 000-98 000-97 000-200 000-400 000-180 000 Netto innt./utg. 2 766 543 2 883 000 2 803 000 2 753 000 2 753 000 2 753 000 Br. utg. 6 205 972 18 582 889 17 703 051 15 415 859 15 668 790 17 013 611 Br. innt. -5 929 371-7 889 000-9 389 000-5 738 000-5 738 000-5 738 000 Netto innt./utg. 276 601 10 693 889 8 314 051 9 677 859 9 930 790 11 275 611 Br. utg. 14 715 099 10 785 448 10 866 127 10 866 127 10 866 127 10 866 127 Br. innt. -14 847 347-10 785 448-10 866 127-10 866 127-10 866 127-10 866 127 Netto innt./utg. -132 248 0 0 0 0 0 Korr. for avskrivn./kalk.renter mm -7 055 168 347 763 1 162 884-1 847 116-5 357 116-5 577 116 Nettorammer fordelt til drift 162 592 915 179 163 435 180 944 652 173 972 310 169 665 241 169 040 585 150
Del IV - skjemaer Hovedoversikt investering Meråker Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Salg av driftsmidler og fast eiendom -1 227 005-1 380 000 0 0 0 0 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse -1 448 000 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift -700 814 0 0 0 0 0 Statlige overføringer -993 459 0 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 0 0 0 0 0 0 SUM INNTEKTER (L) -4 369 278-1 380 000 0 0 0 0 Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal 9 081 170 12 426 000 14 669 000 46 230 000 33 120 000 2 880 000 tj.prod. Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal 0 0 0 0 0 0 tj.prod Overføringer 700 814 0 0 0 0 0 Renteutg, provisjoner og andre finansutg 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 SUM UTGIFTER (M) 9 781 984 12 426 000 14 669 000 46 230 000 33 120 000 2 880 000 Avdragsutgifter 9 742 408 3 808 000 5 143 600 5 646 000 6 147 600 6 587 100 Utlån 11 975 000 15 785 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 723 061 0 850 000 850 000 850 000 850 000 Dekning tidligere års udekket 2 053 549 0 0 0 0 0 Avsetning til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 2 100 774 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) 26 594 792 19 593 000 20 993 600 21 496 000 21 997 600 22 437 100 FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) 32 007 498 30 639 000 35 662 600 67 726 000 55 117 600 25 317 100 Bruk av lån -20 121 527-25 275 000-29 669 000-61 230 000-48 120 000-17 880 000 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -4 074 466-3 808 000-5 143 600-5 646 000-6 147 600-6 587 100 Overføringer fra driftsregnskapet -1 375 300-1 556 000-850 000-850 000-850 000-850 000 Bruk av tidligere års overskudd 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond -6 436 205 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 SUM FINANSIERING (R) -32 007 498-30 639 000-35 662 600-67 726 000-55 117 600-25 317 100 UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) 0 0 0 0 0 0 151
Del IV - skjemaer skjema 2A Regnskap 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Meråker Investeringer i anleggsmidler 9 781 984 12 426 000 14 669 000 46 230 000 33 120 000 2 880 000 Utlån og forskutteringer 11 975 000 15 785 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 15 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 723 061 0 850 000 850 000 850 000 850 000 Avdrag på lån 9 742 408 3 808 000 5 143 600 5 646 000 6 147 600 6 587 100 Dekning av tidligere års udekket 2 053 549 0 0 0 0 0 Avsetninger 2 100 774 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 36 376 776 32 019 000 35 662 600 67 726 000 55 117 600 25 317 100 Bruk av lånemidler -20 121 527-25 275 000-29 669 000-61 230 000-48 120 000-17 880 000 Inntekter fra salg av anleggsmidler -1 227 005-1 380 000 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer -993 459 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift -700 814 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -5 522 466-3 808 000-5 143 600-5 646 000-6 147 600-6 587 100 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering -28 565 271-30 463 000-34 812 600-66 876 000-54 267 600-24 467 100 Overført fra driftsregnskapet -1 375 300-1 556 000-850 000-850 000-850 000-850 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger -6 436 205 0 0 0 0 0 Sum finansiering -36 376 776-32 019 000-35 662 600-67 726 000-55 117 600-25 317 100 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 152
Del IV - skjemaer skjema 2B brutto utgift tilskudd/ref./ dr.m komp. for mva egenfinans./ fond lån 1 - Sentraladm. 1 134 000-1 134 000 0 2 - Skole, oppvekst og kultur 3 - Helse, pleie og omsorg 270 000-270 000 0 4 - Kommunal utvikling 7 950 000-7 950 000 0 5 - Meråker sokn 6 - Fellesområde 850 000-850 000 0 7 - Selvkost VAF 5 315 000-5 315 000 0 9 - Startlån 20 143 600-5 143 600-15 000 000 0 Sum 2018 35 662 600-5 993 600 0 0-29 669 000 0 1 - Sentraladm. 850 000-850 000 0 2 - Skole, oppvekst og kultur 3 - Helse, pleie og omsorg 270 000-270 000 0 4 - Kommunal utvikling 42 690 000-42 690 000 0 5 - Meråker sokn 6 - Fellesområde 850 000-850 000 0 7 - Selvkost VAF 2 420 000-2 420 000 0 9 - Startlån 20 646 000-5 646 000-15 000 000 0 Sum 2019 67 726 000-6 496 000 0 0-61 230 000 0 1 - Sentraladm. 850 000-850 000 0 2 - Skole, oppvekst og kultur 0 3 - Helse, pleie og omsorg 270 000-270 000 0 4 - Kommunal utvikling 32 000 000-32 000 000 0 5 - Meråker sokn 0 6 - Fellesområde 850 000-850 000 0 7 - Selvkost VAF 9 - Startlån 21 147 600-6 147 600-15 000 000 0 Sum 2020 55 117 600-6 997 600 0 0-48 120 000 0 1 - Sentraladm. 850 000-850 000 0 2 - Skole, oppvekst og kultur 3 - Helse, pleie og omsorg 270 000-270 000 0 4 - Kommunal utvikling 1 760 000-1 760 000 0 5 - Meråker sokn 6 - Fellesområde 850 000-850 000 0 7 - Selvkost VAF 9 - Startlån 21 587 100-6 587 100-15 000 000 0 Sum 2021 25 317 100-7 437 100 0 0-17 880 000 0 Netto 153
MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 022/17 KONTROLL OG TILSYN - FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT 2018 Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 13.09.17 Paul Stenstuen 022/17 414-1711-5.5 Kommunestyret Kontrollutvalgets vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2018 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 735 000. forslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg.
SAKSBEHANDLING/SAKSGANG Saksbehandlers forslag til vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2018 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 735 000. forslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Kontrollutvalgets behandling Sekretær ga en orientering og svarte på spørsmål. Forslag til vedtak i møte Ingen Avstemming Enstemmig Endelig vedtak 1. Kontrollutvalget slutter seg til det framlagte forslag til driftsbudsjett for 2018 for kontrollutvalget - med en total ramme på kr. 735 000. forslaget tar ikke høyde for et eventuelt ekstraordinært ressursbehov i kontrollsammenheng. 2. Forslaget oversendes rådmannen for videre behandling i samsvar med 18 i forskrift om kontrollutvalg. Vedlegg Ingen Ikke trykte vedlegg 1. vedtak i representantskapet for 2018 for KonSek Trøndelag IKS den 28.08.2017 2. Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner av 16.6.2004. 3. Forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner av 15.12.2000. 4. Veileder for rapportering om ressursbruk og tjenesteproduksjon i kommuner og fylkeskommuner. 2
Saksopplysninger Kontrollutvalget skal årlig utarbeide forslag til budsjett på bakgrunn av ressursbehovet knyttet til kontroll- og tilsynsarbeidet overfor kommunestyret. En viser her til forskriftens 18 som regulerer saksbehandling og saksgang for budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet: Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og tilsynsarbeidet skal følge formannskapets/kommunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget. Utvalgets ansvar i første rekke et påseeransvar, og utvalgets oppgaver er i det alt vesentlige lovregulert. Utvalgets ansvarsområde kan deles inn i tre områder, kjøp av revisjonstjenester, kjøp av sekretariatstjenester samt kontrollutvalgets egne aktiviteter. De vesentligste budsjettpostene er således kjøp av henholdsvis revisjons- og sekretariatstjenester. Fra og med 01.01.2018 blir sekretariatsselskapene slått sammen til KonSek Trøndelag IKS, og revisjonsselskapene blir slått sammen til Revisjon Midt-Norge SA. et for KonSek Trøndelag IKS ble vedtatt på selskapets representantskapsmøte den 28.08.17.med en kostnadsøkning på 5 % i forhold til forrige år. I representantskapssaken fremgår det at det er knyttet mange usikkerhetsforhold til fremtidig driftsnivå og således ikke er gjort noen grundig ny vurdering av fremtidige budsjetter. De øvrige kostnader er godtgjørelser mv. for kontrollutvalgets medlemmer og andre kostnader i forbindelse med møteavvikling. I tillegg er det tatt høyde for at kontrollutvalgets medlemmer skal kunne holde seg faglig oppdatert. Satsene for godtgjøring til folkevalgte mv. fastsettes av kommunestyret. Det er lagt til grunn samme møteaktivitet i 2018 som for tidligere år. På bakgrunn av dette har en satt opp følgende forslag til budsjettramme og økonomiplan for perioden 2018-2021 (alle tall i 2018 kr.): og økonomiplan Forslag Anslag Anslag Anslag 2018-2021 2018 2019 2020 2021 Kontrollutvalget: Utgifter ifm møteavvikling, faglig oppdatering mv. 77 000 77 000 77 000 77 000 Kjøp av sekretariatstjenester 165 000 165 000 165 000 165 000 Kjøp av revisjonstjenester 493 000 493 000 493 000 493 000 Total ramme kontrollutvalget 735 000 735 000 735 000 735 000 Det legges opp til at kontrollutvalget selv fordeler tildelt ramme - etter at total ramme for kontroll og tilsynsarbeidet er blitt fastsatt av kommunestyret. I forslaget til total ramme er det ikke lagt opp til endringer i det samlede aktivitetsnivå. Alle kostnader mht. kontroll og tilsyn skal for øvrig føres på funksjon 110. 3
Vurdering Kontrollutvalget har et vidt arbeidsfelt og er kun underordnet kommunestyret. Kontrollutvalgets tilsyn er ikke avgrenset til økonomiske forhold. Kontrollutvalget skal også påse at saksforberedelse og beslutningsprosess, både i administrasjonen og i de øvrige politiske organer, fungerer på en måte som garanterer oppfyllelse av alle faglige krav og ivaretar grunnleggende rettsikkerhetshensyn overfor kommunens innbyggere og andre som måtte bli berørt av vedtakene. Kontrollutvalgets ansvar er i første rekke et påseeransvar, og utvalgets rolle vil først og fremst være bestiller rollen. En viktig del av dette ansvaret vil være å påse at bestillingen til revisor tilfredsstiller kommunens behov til enhver tid. Kontrollutvalget har over tid hatt en spesiell oppmerksomhet rettet mot kommunens internkontroll. I forslaget til budsjett og økonomiplan blir det forutsatt at fortsatt fokus på kommunens internkontroll kan løses innenfor den foreslåtte ramme. Saken legges med dette frem for kontrollutvalget til en diskusjon knyttet til kontrollutvalgets anbefaling til kommunestyret for kommende års ramme for kontroll og tilsyn. 4
z! m? * " * F"? ' ' i,; ] lat!? 253; Meråker Idrettsråd, Mt,,.. ; v/leder Anne Karin Langsåvold N jfseptembäf 2017 Meråker kommune, KSOK v/ Sektorsjef Gunhild Warø Innspill til budsjettarbeidet i sektoren I møte i Idrettsrådet 23. august 2017 kom det et innspill til budsjettarbeidet i kommunen. Vår vakre natur brukes mer og mer gjennom et aktivt friluftsliv i kommunen. Det er helsebringende og som den idretts og reiselivskommunen vi ønsker å være, så har det skjedd mye positivt. Toppturer, Ut i Meråker, Setertramper og arrangement gjennom lag og foreninger bruker naturen mye. Det har blitt utført mye god merking av turmål i det siste året. Vårt innspill er at kommunen bør sette av kr. 50 000 pr. år til vedlikehold merking, rydding, benker, rasteplasser postkasser m.m.) av stier og turmål (bruer, Lag og foreninger kan søke på midlene og utføre arbeidet, mens kommunen utarbeider en plan for vedlikeholdet. Grunneier Meråker Bruk bør vel også være en samarbeidspart. M h i. ' «>. 4W - (&m 5 nkcg Anne-Karin La ngsåvold Leder Meråker IR
Søknad om øking av det årlige driftstilskuddet med kr 100 000,- Med tanke på det foreliggende budsjettarbeidet ønsker jeg, på vegne av stiftelsen Meråkermusea, å legge inn en søknad for å få økt det årlige tilskuddet med kr 100 000,-. I 2017 mottok musea et tilskudd på kr 400 000,- av Meråker kommune. Over 90% av dette går direkte til lønn, forsikring og revisor. Så selv med en økning på 50 000 kr fra to år siden, kan en si at dette gir lite rom for utvikling. Prisutviklingen stiger, samtidig som vedlikeholdsbehovet øker. I denne søknaden ønsker jeg derfor også å informere om Meråker-museas situasjon, våre utfordringer i forhold til vårt ansvar som museum, etter de statlige føringer og perspektiv som er gitt oss i St. meld. nr.49 (2008-2009). Meråker-museas situasjon Meråker-musea har som kjent tre museumsenheter, som er bygdemuseet, industrimuseet og Gilså. Til sammen så forvalter dermed museet hele 18 bygninger. Egentlig er det eksakte tallet 19, for selv om NTE eier bygget som rommer industrimuseet, har vi ansvaret for alt innvendig vedlikehold. I tillegg har musea også et bevaringsansvar for 5000 gjenstander, fotografier, malerier, bøker m. m, som samlet er med på å formidle en lang, rik og variert historie om bygda Meråker. Pulden og Industrimuseet holder åpent hver søndag i sommermånedene, og ellers ved etterspørsel/behov. Musea har per dags dato ingen ansatte museumsverter, alt baseres på frivillig arbeid utført av styremedlemmer, bestyrer eller medlemmer i nemda. Annen utadrettet formidling er tiltak for skolen, i samarbeid med DKS, tilbud til barnehager og diverse arrangement i løpet av året. Meråker-musea er en offentlig stiftelse, eid av Meråker kommune. Flertallet i styret er dermed oppnevnt av kommunen. Dette har sine fordeler med at vi får et årlig tilskudd fra kommunen, som i de to siste årene har vært på 400 000 kr. Tilskuddet fordeles slik at over 90% av dette går
direkte til lønn, forsikring og revisor. En kan derfor si at dette gir oss lite rom for utvikling. Prisutviklingen stiger, samtidig som vedlikeholdsbehovet øker. Bakdelen med å være en offentlig stiftelse er at musea ekskluderes fra flere støtteordninger som kunne vært aktuelle, for å sette i stand bygninger, drive med samlingsforvaltning, forskning, utvikling, markedsføring, utadrettet formidling o.l. slik statlige føringer pålegger museum. Slike støtteordninger vi ekskluderes ifra er blant annet SMIL-midler, og Norsk Kulturminnefond. Hos kulturminnefondet står det tydelig på deres nettsider «Museum som mottar statlig eller kommunalt driftstilskudd prioriteres ikke». Meråker-musea er derfor i langt større grad avhengig av kommunen en andre private museumsstiftelser. Meråker-musea er også et u-konsolidert museum, som betyr at en ikke konsolidere seg i større museum slik som f.eks. Stjørdal museum når museumsreformen tok til. Vi får dermed ikke statlige overføringer, men vi får en viss sum av timer fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Meråker-musea har altså en avtale med SNK angående bidragsytelse inntil en viss størrelse. Vi er uten tvil det største ukonsoliderte museet i Nord-Trøndelag, og skal dermed få omtrent 270 timer fra Stiklestad. Det skal nevnes at det sjeldent blir brukt så mange timer, for SNK oppfylle ikke kravene, og ressurspersonene er ofte opptatt i andre prosjekt. I 2014 fikk vi kun 47 timer, i 2016, 42 timer og 2017, 0 timer. Med andre ord så er dette ingen fordelaktig avtale for Meråker-musea. Tilstanden på bygninger forverres gradvis på grunn av manglende vedlikehold. Til alt dette arbeidet har altså Meråker-musea to ansatte, en bestyrer i en 30% stilling, og vaktmester i en 25 % stilling. Tilsammen utgjør dette i overkant av et halvt årsverk. For å skape en forståelse av hvor lite dette egentlig er i forhold til andre museum så har Stjørdalsmuseet, som har det samme antall bygninger og gjenstander som oss: 4,7 årsverk. Altså over åtte ganger så mange arbeidstimer til disposisjon. Hvis behov, kan jeg ettersende en fullstendig oversikt over hvor mange frivillige arbeidstimer som går med hvert år for at arbeidet skal gå rundt. Meråker-museas utfordringer Mye av Meråker-museas utfordringer ligger, som nevnt tidligere, på vedlikehold. Vi har et stort etterslep som bare øker. I 2012 gjorde ingeniørfirmaet Sagen en undersøkelse over mangler i Pulden. Firmaet slo fast at det den gang gjenstod reparasjoner for ca. 300 000 kr. Samtidig er ikke NTE sitt ansvar bevist når det gjelder utvendig vedlikehold ved industrimuseet. Den 102 år gamle kraftstasjonen er i dag i en skjemmende tilstand med flere knuste ruter.
Avtalen er gjort mellom Meråker kommune og NTE, og det er derfor viktig at kommunen tar dette opp på et høyere nivå. I tillegg har musea en rekke andre utfordringer som også krever tid og ressurser. Det er derfor viktig at Meråker-musea og kommunen sammen tenker langsiktig, og tar innover seg at problemene kommer til å øke ettersom årene går. Nedenfor skisseres noen av de problemene Meråker-musea står ovenfor. - Magasiner og utstillingslokaler har for høy luftfuktighet, noe som i stor grad påvirker gjenstand samlingen. Jern bør helst ligge på rundt 30-40%, i industrimuseet er det nylig blitt målt til 87%. - Vi har en del rot, der mange gjenstander er stablet uten system. Å få ryddet opp krever mye ressurser. I tillegg er systemene ordnet i protokoller som både er mangelfulle, uoversiktlig, og sårbare. - Meråker-musea opplever svikt i besøkstall, noe som blant annet kommer av lite fornying i utstillingene. Det er begrenset hvor ofte noen besøker et museum hvor utstillingene ikke fornyes. - Vi er svært lite synlig som kulturtilbud, men har ikke økonomiske ressurser til å markedsføre oss på linje med andre aktører. Det begrenser seg med hvor langt man når ut med plakater på butikker og facebook og egen nettside. Her er det også forbedringspotensialer. - Det er også innlysende, som nevnt flere ganger tidligere, at det nærmest er umulig å drive profesjonell drift med en bestyrer på kun 30%. Meråker-museas potensiale Meråker-musea har, lik alle andre museer, som oftest tre fokusområder. Formidling, eller publikumsrettet tiltak, som innebærer utstillingsarbeid, spesialopplegg for skoleklasser, eldre, personer med spesielle behov, digitalformidling o.l., er et fokusområde. Meråker- musea, som forvalter en spennende og omfangsrik del av Norges bygdehistorie, har mange formidlingsarenaer å spille på. Under de rette forutsetninger kan musea derfor tilby både innholdsrike og opplevelsesrike tilbud. Selve bygningene gir grobunn for mange minner og fortellinger, der blant annet Kopperå m/ Industrimuseet står i en særstilling fordi bygget står i sitt naturlige element, noe som gjør at det skiller seg ut i forhold til andre museumstilbud ellers i distriktet, da byggene skaper godt grunnlag for aktiviteter. Den svært omfattende gjenstandssamlingen er også et godt utgangspunkt for en historie vi ønsker å formidle.
Det andre fokusområdet er forvaltning som innebærer innsamling av gjenstander, bygg, historier eller andre former for materiell og immateriell kulturarv. Og sikre at disse gjenstander blir bevart for framtiden er selve ryggraden til museet, og som er grunnlaget for all annen virksomhet. Det siste er forskning, innenfor sitt fagfelt. Meråker-musea driver ikke målrettet forskning på grunn av manglende ressurser. Av disse tre fokusområder, er den viktigste forvaltningsdelen, som gjør at også neste generasjon vil kunne oppleve levninger av Meråkers lange historie. Formidling er andreprioritet. Et fungerende museum tilfører med andre ord samfunnet mer enn en kan måle, og gir sosiale og kulturelle fordeler. Det er med på å styrke stedsidentiteten, det gir mange mennesker en direkte kobling med fortiden. De museer som har tilstrekkelige ressurser, har også vært en viktig aktør og bidragsyter inn i integreringsprosessen. Veien videre For å best oppfylle Meråker-museas formålsparagraf, som går ut på å bevare og formidle Meråkers historie for ettertiden, må man heve interessen og kvaliteten over det Meråker-musea tilbyr. Med det potensialet Meråker-musea har, så er ikke dette umulig å oppnå. Men det krever langsiktig tenking, ressurser og engasjement fra både politikere og privatpersoner. Vi håper derfor at Meråker kommune ser med velvilje på vår søknad. Med vennlig hilsen Silje-Margrethe Bruaset Bestyrer Meråker-musea
IL Varden Meråker v/øyvind Slungård 7530 Meråker Meråker kommune Formannskapet Meråker 23.oktober 2017 SØKNAD OM TILSKUDD TIL UTBYGGING AV FIBER TIL GROVA I drettslaget Varden Meråker søker Meråker kommune om kr 200.000, - til utbygging av fibernett til Grova skistadion Idrettslaget har nå fått tildelt både NM på Ski del i 2019 og World Cup i 2020, gjennom Storlirennet, og vi ser at vi må fortsette vår anleggsutvikling for å kunn e være en like aktuell arrangør av store arrangement som dette. Det er stilt krav om en kapasitet på nettet på minimum 100 Mbs til NM på ski del 1 i 2019. Vi ser det som svært hensiktsmessig at det i denne forbindelse bygges ut med fiber til Grova. Det vil da bli gjort en investering som er nødvendig for fremtidige arrangement. Gjennomføring av TV - sendte arrangement har svært stor betydning for Meråker. Dette er både en markedsføring for Meråker Videregående skole/nord Universitet, hytteturisme på kort og lang sikt og ikke minst den lokale omsetningen vi får i forbindelse med arrangementet mht overnatting/bespisning og hos handelsstanden. En utbygging av fibernett vil også gjøre oss i stand til å levere trådløst nett til deltakere, støtteapparat og ikke min st publikum. Forhåpentligvis har både Telenor og Telia gjort sine utbedringer innen den tid, men trådløst nett vil være en stor fordel under arrangementet. Ikke minst for pressen. Prosjektet tar utgangspunkt i allerede eksisterende fibernett i stasjonsgrenda. Den første strekningen vil gå gjennom bebygd område og kan dermed være utløsende i forhold til det pågående bygdefiberprosjektet i Meråker, for TM Slungård og beboerne i området. Videre vil fiber i Grova kunne gi en mulighet for videreførin g av fiber mot Funnsjø/Ferenområdet. Da fylkesvegen forbi Grova ble opprustet med asfalt, ble det ikke som det gjøres i dag lagt med trekkrør for fiber. Det legges også opp til at kommunen kan koble seg på fiber på renseanlegget på Jamtåsen. og finansiering: Det er forespurt entreprenør om legging av trekkrør på 3850 lm. Delvis gjennom den gamle råvannsledningen fra Jamtåsen til kryssing av vegen til Litjåa. Derfra krysses Litjåa og
kommer over myrene til utkanten av Grova skistadion. Herfra er d et fra tidligere av lagt ned trekkrør til tidtakerbygget. Strekningen er befart av entreprenør. N TE er forespurt om pris på fiber og blåsning av denne. IL Varden Meråker vil gjøre dugnadsarbeid i form av rydding av trase for graving, samt kjøre ut trekkrør. Finansiering Graving/Trekkrør 435.000, - Fiber/blåsing av fiber 108.000, - I L Varden Meråker - dugnad 25.000, - 68.000, - Meråker kommune 200.000,- Nord - Trøndelag Fylke RU P 250.000,- Regionalt Næringsfond 50.000,- SU M 568.000, - 568.000,- Med sportslig hilsen Vedlegg: Enkelt kart over prosjektet