VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Læreverk: Gaia 6, Dagny Holm, Ole Røsholdt, Anne-Elisabeth Utklev, Gyldendal.

Like dokumenter
Årsplan i samfunnsfag for 6. klasse

Årsplan i samfunnsfag for 6. klasse

Årsplan i. samfunnsfag 6. klasse

Årsplan Samfunnsfag 6B og 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan i samfunnsfag, 5. klasse

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2013/14. RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Samfunnsfag årsplan for 6.klasse Kaldfjord skole.

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN

HALVÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, HØSTEN 2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan 2015/16 Samfunnsfag, 6. trinn

Årsplan 2016/17 Samfunnsfag, 6. trinn

Årsplan samfunnsfag 6.trinn

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Samfunnsfag for trinn 2015/16 TI D TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDS- METODER

Årsplan samfunnsfag 6.trinn 2016/2017

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2016/2017 Læreverk: MIDGARD MÅL (K06) TEMA/DELMÅL ARBEIDSFORM VURDERING

Oppgaver/Aktiviteter/lærestoff (Hvordan sjekke måloppnåelse) Undersøk påstanden: Elever blir kjørt til skolen fordi de har lang vei.

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN, SKOLEÅRET

Årsplan i samfunnsfag 7. trinn

i Årsplan Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2014/2015 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

i Årsplan Samfunnsfag

Uke Emne Kompetansemål L06 VÅGSBYGD SKOLE. Årsplan i samfunnsfag. Klasse 5.trinn.

Årsplan Samfunnsfag 6.trinn 2017/18 -

Årsplan Samfunnsfag

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 6.trinn Unni Soltun Tveit

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2016/17 Trinn: 6.trinn Fag: Samfunnsfag. Kompetanse- mål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier SA55 SA59

Fag: Samfunnsfag Trinn: 6. Tema: Bestemme sammen Tidsperiode; Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Delmål Aktivitet for å oppnå målet

LOKAL LÆREPLAN. FAG: Samfunnsfag. Klasse: 6. trinn. Skule: Gol skule Revidert: Haust Gol skule. Tema: KAP 1: SAMFUNN MED OG UTAN DEMOKRATI

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2013/2014 Læreverk: Midgard Lærer: Anne Marte Urdal Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Samfunnsfag TRINN: 6. Timefordeling på trinnet: 2 timer pr. uke.

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 7. årstrinn Hanna Guldhaug og Ulla Heli

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 6. TRINN UKE TEMA MÅL INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING Høsten Bestemme sammen

Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Samfunnsfag. 7. trinn 2016/2017. Revidert av: Hilde Sollie Dato, sist revidering: august Fagbøker: Midgard 7

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Fag: Samfunnsfag Skoleåret: Uke Emne Kompetansemål Læremål Grunnleggende ferdigheter 35- Bli kjent i ny bok/ nytt verk.

ÅRSPLAN Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring

Fag : SAMFUNNSFAG Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 2-3 Tema: På flukt Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i samfunnsfag 2017/2018

Samfunnsfag 7. trinn

Overordna *Å kunne uttrykkje seg skriftleg og munnleg *Å kunne lese *Å kunne rekne *Å kunne bruke digitale verkty

TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER

Årsplan Samfunnsfag 5.trinn

Samfunnsfag 6.trinn Høst 2017/vår 2018

Samfunnsfag. 5. trinn 2016/2017. Revidert av: Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 5. Nettressurser: Tverrfaglighet: Naturfag Norsk Musikk

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

TEMA KOMPETANSEMÅL KRITERIER

Årsplan i samfunnsfag 4.trinn

Årsplan i samfunnsfag 2018/2019

Årsplan i samfunnsfag 2016/2017

SAMFUNNSFAG ÅRSPLAN 6.TRINN

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til medverknad

Årsplan - Samfunnsfa g moglegheiter, plikter og rettar barn og unge har til

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan - Samfunnsf ag

Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i samfunnsfag 5.-7.trinn Fagertun skole

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan 2016/2017 Fag: Samfunnsfag 7.klasse Lærer: Aleksander Wahlø

Årsplan i samfunnsfag for 5. og 6. trinn 2015/2016

Mange av temaene kobles mot. Bli kjent Vennskap Klasseregler Skoleregler Friminutt Mobbing Familier Før og nå. Du store verden

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

gjere greie for sentrale trekk ved tidsepoken mellomalder i Europa og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga

Samfunnsfag 7. trinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 1. TRINN

ÅRSPLAN SAMFUNNSFAG

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Samfunnsfag. 6. trinn 2016/2017. Revidert av: Linda Prestegård Dato, sist revidering: Fagbøker: Midgard 6. Nettressurser:

Årsplan i samfunnsfag, 7.trinn

LOKAL LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN RYE SKOLE 2018/2019

Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/ tema Læremidler Vurdering

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG, 7. KLASSE

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 7. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR SINSEN SKOLE Sist revidert: av Randi Bakke

Årsplan i samfunnsfag for 7 trinn

Midgard: Mesopotamia, livet ved de store elevene Hellas i antikken Romerriket Relevante tekster/utdrag. O ppslagsverk biblioteket Internett

Årsplan i samfunnsfag for 7. klasse

Årsplan Samfunnsfag Årstrinn: 4. årstrinn

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 4. trinn Lærer: Selma Hartsuijker, Åshild Ruud

Årsplan i samfunnsfag, 7.trinn

Lenke til læringsressurser Ikt: Elevene skal vurdere troverdighet på nettsider med rammeverket TONE.

Fagplan i Samfunnsfag, 4. trinn 2016/2017

Innhold samfunnsfag Grunnleggende G1 G2. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Samfunnsfag

Årsplan i samfunnsfag for 7. klasse

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG 7. TRINN

Lokal læreplan «Samfunnsfag»

Lokal læreplan samfunnsfag 6. trinn

Transkript:

VÅGSBYGD SKOLE Varme Vekst Vennskap Årsplan i samfunnsfag 6.trinn Læreverk: Gaia 6, Dagny Holm, Ole Røsholdt, Anne-Elisabeth Utklev, Gyldendal. Nettsteder: www.gyldendal.no/gaia/gaia6 www.globalis.no snl.no Grunnleggende ferdigheter: De grunnleggende ferdigheter i samfunnsfag er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Kunne uttrykke seg muntlig: Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne forstå, beskrive, sammenlikne og analysere kilder og problemstillinger ved å bruke fakta, teorier, definisjoner og faguttrykk i innlegg, presentasjoner og meningsytringer. Kunne uttrykke seg skriftlig: Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne uttrykke, begrunne og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftlig. Kunne lese: Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å utforske, tolke og reflektere over faglige tekster for å forstå eget og andre samfunn og andre tider, steder og mennesker. Det innebærer òg å kunne behandle og bruke informasjon fra bilder, film, tegninger, grafer, tabeller og kart. Kunne regne: Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne hente inn, arbeide med og vurdere tallmateriale om faglige tema, og å framstille dette i tabeller, grafer og figurer. Kunne bruke digitale verktøy: Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å utforske nettsteder, søke etter informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon om samfunnsfaglige tema.

Uke Fag 34 Si det med symboler - om symboler - om identitet - om kultur 35 36 37 38 39 De som styrer Norge - om Stortinget, regjeringen og domstolene - om Sametinget - om politiske partier VALG Likestilling i Norge Kompetansemål L06 Gi forslag på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepet identitet og kultur. Gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge og deres hovedoppgaver og diskutere ulikheter mellom å leve i et demokrati og et samfunn uten demokrati. Gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge. Konkrete læringsmål (aktivitet og læringsmål) -Kunne forklare hva et symbol er. -Kunne komme med eksempler på symboler. -Kunne lage et våpenskjold som forteller en del om hvem du er. -Kunne forklare forskjellen mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati. -Kunne fortelle hva som er de viktigste maktinstitusjonene i Norge. -Kunne fortelle hva kongen, statsministeren og sametingspresidenten i Norge heter. -Kunne fortelle hva ordføreren i Kristiansand heter. -Kunne si noe om likestilling for kvinner og Verktøy/hjelpemidler/ metoder Gaia s. 6-15 Arbeidsboka s. 3-7 Arbeidsark 1-2 -Læreren viser flagg, kommune våpen og skolens fane. Snakk om disse symbolene og kapittelbildet. -Elevene lager sitt eget våpenskjold -2 og 2 elever lager symbol-memory. -Lage tankekart på I-Pad om seg selv Gaia s. 16-29 Arbeidsboka s. 8-9 Arbeidsark 3-6 Jobbe med valget. -Ta med foto av konge, statsministeren, sametingspresidenten og ordføreren. Hvilke titler har de? Hva bestemmer de? Samtal hvem som bestemmer hva. -Arbeid med aviser -Besøk på Rådhuset -Intervjue en politiker?? -Oppgaver fra boka, hvor du må bruke nettet for å

40 Høstferie 41 Vikingtiden -Vikingferder -Hverdagsliv -Språket -Guder -Funn fra vikingtiden 42 43 FN 24.oktober FN dagen 44 Internasjonalt samarbeid - Hvorfor det er lurt å 45 samarbeide. - De forente nasjoner - Hvem samarbeider Beskrive utviklinga i levekår for kvinner og menn og utviklinga av likestilling i Norge. Kunne fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra Vikingtiden til slutten av dansketiden og gjøre nærmere greie for et sentralt tema denne perioden. Gjøre greie for hvilke muligheter, plikter og rettigheter barn og unge har medvirkning i. Diskutere formålet med FN og annen internasjonalt samarbeid, også urfolksamarbeid, og gi eksempler på den rollen Norge har i menn i Norge. -Kunne fortelle hva vikingene gjorde på vikingferdene. -Kunne fortelle hvor vikingene dro på vikingferd. livet var på vikinggårdene. -Kunne fortelle hvilket språk vikingene snakket og skrev. -Kunne fortelle tre fakta om gudene Odin og Tor. -Kunne forklare hva Ragnarok er. -Kunne fortelle om hva som ble funnet i Osebergskipet. -eleven skal kunne gjøre greie for hvafn står for, hvorfor vi feirer FN dagen og hva står i barnas rettigheter. -Kunne forklare hva internasjonalt samarbeid er. -Kunne forklare hvorfor internasjonalt samarbeid er viktig. finne svaret Gaia s. 30-45 Arbeidsboka s. 10-14 Arbeidsark 8-12 - Studer kapittelbildet (Nå skal vi lære om hvordan det geografiske Norge ble en stat). -Salaby: http://kanals.salaby.no/forsiden/samfunnsfag/historien-omnorge -Rollespill -Skriv en faktabok på I-Paden om Harald Hårfagre eller Olav den Hellige -Bruk kapittelbilde Fagplanleggingsskjema 1 Fagplanleggingsskjema 2 Fagplanleggingsskjema 3 Fagplanleggingsskjema 4 Bruk internett. FN.no Gaia s. 146-157 Arbeidsboka s. 39 Arbeidsark 45-47 FLUKT serie på nrknett-tv som er tidsaktuell.

Norge med. - Hvordan 46 Kongeriket Norge -Harald Hårfagre -Tinget -Gammel og ny tro -Kong Olav Haraldsson som ble Olav den Hellige -Kristendommen 47 forandret folks tro og dagligliv 48 Høymiddelalderen i 49 Norge - Dagligliv i bygd og by - Kirkens makt og betydning 50 - Viktige konger - Svartedauden - Hvordan Norge ble avhengig av samarbeid. Registrere flyktningstrømmer, forklare hvorfor noen rømmer fra hjemlandet sitt, og drøfte hvordan det kan være å komme til et fremmed land som flyktning. Kunne presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning. Plassere ei hendelsesrekke i historie og samtid på tidslinje og kart. -Kunne fortelle hvem Norge samarbeider med. -Kunne fortelle hva Norge samarbeider med andre om. -Kunne navnene på tre viktige organisasjoner som Norge samarbeider med. Harald Hårfagre ble nordmennenes konge. -Kunne fortelle hva som skjedde i slaget på Hafrsfjord. Norge ble kristnet. Kong Olav Haraldsson ble Olav den Hellige. -Kunne gi eksempler på hvordan kristendommen forandret folks tro og dagligliv. folk levde i bygder og i byer. om kirken i middelalderen. -Kunne navnet på den første norske kongen som ble kronet. -Kunne fortelle hva birkebeineren Sverre -Snakk om kapittelbildet Hvordan synes du en god nabo skal være? Snakk om naboforhold mellom land. -Se på Fn sin hjemmeside www.fn.no -Lag presentasjoner av ulike organisasjoner (bok på I-Pad, veggavis eller pp-presentasjon) -Skriv en kort tekst om hvorfor internasjonalt samarbeid er viktig Gaia s. 46-59 Arbeidsboka s. 15-17 Arbeidsark 13-16 - Studer kapittelbildet (Nå skal vi lære om hvordan det geografiske Norge ble en stat). -Salaby: http://kanals.salaby.no/forsiden/samfunnsfag/historien-omnorge -Rollespill -Skriv en faktabok på I-Paden om Harald Hårfagre eller Olav den Hellige -Bruk kapittelbildet til oppsummering Fagplanleggingsskjema 1 Fagplanleggingsskjema 2 Gaia s. 60-75 Arbeidsboka s. 18-21 Arbeidsark 17-26 -Forklar begrepet middelalder. -Tidslinje -Midgard 6. trinn: Middelalderen i Norge (internett) -Gruppeoppgaver om Svartedauden (tegneserie, dramatisering, PP-presentasjon eller bok på I- Paden)

nabolandene 51 TRYGG/kjønnsroller Beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter seg til disse rollene. gjorde. -Kunne minst fem fakta om Svartedauden. -Kunne forklare hva det betyr at Norge var i union med nabolandene. -Oppsummer emnet ved hjelp av kapittelbildet Fagplanleggingsskjema 52 Gi forslag på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir fremstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape. 1 Fremmedstyre - Forholdet mellom Danmark-Norge og Sverige - Den lutherske kirke - Heksetro og heksejakt - Næringsveier som 2 fiske, trelasthandel og bergverksdrift Diskutere samfunnsfaglige spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse. -Kunne fortelle hvilket land som styrte over Norge fra 1387 til 1814. -Kunne fortelle når grensene mellom de nordiske landene ble fastlagt. -Kunne forklare hva reformasjonen var. -Kunne fortelle hva som skjedde med tørrfisken i Nord-Norge. -Kunne fortelle hvilken ny oppfinnelse som gjorde trelasthandel til en viktig Gaia s. 76-85 Arbeidsbok s. 22-24 Arbeidsark 27-28 -Tidslinje -Finn ut mer om reformasjonen og sølvgruvene i Kongsberg enn det som står i boka. Lag en presentasjon og presenter den for klassen. http://norsk-bergverksmuseum.no/ -Jobbe med Faktaspørsmålene på side 84.

næringsvei. -Kunne fortelle minst fem fakta om sølvgruvene i Kongsberg 3 Europa 4 - Geografiske 5 hovedtrekk i Europa 6 - Naturressurser og næringsveier i Europa - Hvordan folk bor og lever i Europa - Sammenligne land i Europa - Planlegge reiser i Europa 7 Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett. Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved å søke i digitale kilder, vurdere funna og følge regler for nettvett og nettetikk. Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommuner, fylker i Norge, de tradisjonelle samiske områdene og de største landa i verden på kartet. -Kunne plassere 20 land riktig i Europa. -Kunne plassere 20 europeiske flagg riktig. -Kunne fortelle hvilke land som ligger i Norden. -Kunne fortelle om minst tre forskjeller på det å bo i Vest-Europa, Øst-Europa, Sør-Europa og Mellom- Europa. -Kunne planlegge en reise i Europa (fly, overnatting, og finne fakta om hovedstedene) Gaia s. 158-203 Arbeidsboka s. 40-44 Arbeidsark 48-56 -Studer Europakartet -Konkurranser quiz om Europa -Plassere land og flagg http://www.geognos.com/geo/en/region/europe.html -Arbeid på Salaby: http://kanals.salaby.no/forsiden/samfunnsfag/kart -Arbeid med temakart. Finn fotballag/bilmerker/sangere fra så mange land i Europa som mulig. -Vi reiser ut i Europa: http://www.norsknettskole.no/student07/107brigittel/ -Midgard 6: «Naboer i nord» (internett) -Arbeid 2 og 2: En reise i Europa. Fagplanleggingsskjema 1 Fagplanleggingsskjema 2 Fagplanleggingsskjema 3 Fagplanleggingsskjema 4 Fagplanleggingsskjema 5 Fagplanleggingsskjema 6 Fagplanleggingsskjema 7 Fagplanleggingsskjema 8 Fagplanleggingsskjema 9 Mål og kriterier for presentasjon Vurdering presentasjon

8 Vinterferie 9 Forts. EUROPA 10 11 12 13 PÅSKE 14 Ressurser fra andre land - Hva er en ressurs? - Hvilke varer og tjenester importerer vi fra andre land? - Hvordan bruker vi noe av det vi importerer Beskrive hvordan Norge bruker ressursene fra andre steder i verden. Forklare sammenhenger mellom naturressursene, næringer, bosetninger og levevis. -Vite hvilket ord vi kan bruke i stedet for å «kjøpe fra andre land» -Kunne fortelle hvilken verdensdel vi importerer mest fra. -Kunne komme med 10 eksempler på ting vi importerer til Norge. -Kunne forklare hvorfor det er viktig at vi har utenlandsk arbeidskraft i Norge. Gaia s. 204-213 Arbeidsboka s. 45-47 Arbeidsark 57-60 Snakk om hvorfor vi importerer. Lag tankekart. Hvilke varer importerer vi? Hvilke varer ville du savnet mest hvis vi sluttet å importere de? Lag en spørreundersøkelse. Fagplanleggingsskjema Målark 15

16 Forbruk og miljø 17 - om hvordan vi forurenser - hvordan skader i naturen kan repareres - å spare på ressursene - om viktige miljømerker 18 19 Reklame - Hvilke virkemidler reklamen bruker for å påvirke oss 20 Gjennomføre og presentere undersøkelser som krever telling og regning, ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram. Beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan forhindres og repareres. Formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse. Gi eksempler på, og diskutere hvordan kommersiell påvirkning fra ulike medier kan virke inn på forbruksvaner og personlig økonomi. Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved å søke i -Kunne fortelle hva som er ulempen ved at vi blir rikere og kjøper flere varer. -Kunne fortelle hvor det meste av forurensningen kommer fra. -Kunne forklare hvordan vi kan hindre at naturen blir forurenset. -Kunne fortelle hva vi kan gjøre med skader i naturen som følge av forurensing. -Kunne forklare hvorfor det er viktig at alle land samarbeider om miljøspørsmål. -Kunne fortelle hva jeg kan gjøre for å forurense mindre. -Kunne forklare hvorfor det blir laget reklame. -Kunne forklare hva man må tenke på når man lager en reklame. -Kunne fortelle hvilke virkemidler som blir brukt i en reklame. Gaia s. 86-107 Arbeidsboka s. 25-28 Arbeidsark 29-33 -Snakk om kapittelbildet -Bruk aktuelle saker fra nærmiljøet -Vis bilder -Gå igjennom søppelet i klasserommet. -Bruk sidene til Renovasjon i Grenland http://rig.no/ -Ekskursjon til matbutikk for å finne varer uten miljømerke Fagplanleggingsskjema 1 Fagplanleggingsskjema 2 Målark Gaia s. 108-119 Arbeidsboka s. 29-33 Arbeidsark 34 -Samtal om kapittelbildet -Lån følgende bøker på biblioteket: Vesle-Hjalmar og kilden av Britt Karin Larsen, Liv Borge og Torill Marø Henrichsen. Flukten til Havet av Hans Kr. Eriksen Skogfinner og finnskoger av Trygve Christensen Posene på gjerdestolpen, Jødisk sagn og eventyr av Eva Scheer. -Lag Venn-diagram om Taterne og skogfinnene.. -Lag rollespill hvor fakta om de ulike minoritetsgruppene blir presentert. -Bruk tidslinje

digitale kilder, vurdere funna og følge regler for nettvett og nettetikk. Fagplanleggingsskjema Målark 21 Nasjonale minoriteter i Norge - om hva en nasjonal minoritet er - om hvilke nasjonale minoriteter vi har i Norge -litt om historien til de nasjonale minoritetene 22 Lese tekster om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelsene ulikt. Gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor menneske søker sammen i samfunn. Gjøre greie for nasjonale minoriteter som fins i Norge, og beskrive hovedtrekk ved rettene, historie og levekåra til de nasjonale minoritetene. -Kunne forklare hva en nasjonal minoritet er. om kvenene. om skogfinnene. om jødene. om Sigøynere. om tatere. Gaia s. 132-145 Arbeidsboka s. 37-38 Arbeidsark 36-44 -Samtal om kapittelbildet -Lån følgende bøker på biblioteket: Vesle-Hjalmar og kilden av Britt Karin Larsen, Liv Borge og Torill Marø Henrichsen. Flukten til Havet av Hans Kr. Eriksen Skogfinner og finnskoger av Trygve Christensen Posene på gjerdestolpen, Jødisk sagn og eventyr av Eva Scheer. -Lag Venn-diagram om Taterne og skogfinnene. -Lag rollespill hvor fakta om de ulike minoritetsgruppene blir presentert. -Bruk tidslinje Fagplanleggingsskjema 1 Fagplanleggingsskjema 2 Forklare sammenhenger mellom naturressursene, næringer, bosetninger og levevis. Målark 23 Samene 24 - Samene i dagens 25 Norge Gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag. -Kunne forklare hvorfor samene blir kalt urfolk. Gaia s. 120-131 Arbeidsboka s. 34-36

- Hvordan samefolket har levd opp gjennom tidene - Samenes gamle tro - Forholdet mellom samer og nordmenn i eldre tid - Kampen om de samiske områdene Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved å søke i digitale kilder, vurdere funna og følge regler for nettvett og nettetikk. Gjøre greie for hvordan de nordiske statene og Russland trakk grensene på Nordkalotten mellom seg frem til første halvdelen av 1800-tallet, og hvordan dette påvirket kulturen og levekårene til samene og forholdene samene hadde til statene. -Kunne fortelle ca. hvor mange samer som bor i Norge og hvor de bor. -Kunne fortelle hvilke språk samene bruker. -Kunne tre fakta om samenes tro. samene har blitt behandlet av nordmenn i eldre tid. Arbeidsark 35 -Studer Europakartet -Konkurranser quiz om Europa -Plassere land og flagg http://www.geognos.com/geo/en/region/europe.html -Arbeid på Salaby: http://kanals.salaby.no/forsiden/samfunnsfag/kart -Arbeid med temakart. Finn fotballag/bilmerker/sangere fra så mange land i Europa som mulig. -Vi reiser ut i Europa: http://www.norsknettskole.no/student07/107brigittel/ -Midgard 6: «Naboer i nord» (internett) -Arbeid 2 og 2: Planlegg en reise i Europa Fagplanleggingsskjema Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommuner, fylker i Norge, de tradisjonelle samiske områdene og de største landa i verden på kartet. Mål og kriterier