Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdghet

Like dokumenter
Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdighet

Never hold your farts in. They travel up your spine, into your brain, and that's where shitty ideas come from.

Lesing og læringsstrategier

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

STYRE 2004/05 FORMANN STEINAR RØSTAD Tlf: MOVEIEN 4 Tlf: VERDAL steinarr@vktv.no

Bruk av lesekartleggingsprøver som utgangspunkt for veiledning

Systematisk Observasjon av Lesing

Multimodalitet og sammensatte tekster i engelskfaget. Lærerkurs, Porsgrunn 23. november 2009 andreas lund@uv.uio.no

Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst

PISA i et internationalt perspektiv hvad der er idegrundlaget og hvad kan den bruges til? Júlíus K. Björnsson November 2012

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Nasjonalt leseår og bibliotekene

Kartleggingsprøvene på 1. og 2. trinn som pedagogisk verktøy

Hva strever elever på 4. og 5. trinn med? - fokus på avkodingsferdigheter

Grunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:

Hvorfor satse på lesing?

Program for betre gjennomføring 2015 Fagovergripande og fagspesifikk lesing

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

SOL systematisk observasjon av lesing

Lesing som grunnleggende ferdighet. Karmøy y 05.januar 2010 Åse Kathrine Gjestsen, Lesesenteret

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

God begynneropplæring i lesing

Å arbeide med språk ungdomstrinn og videregående Samling for språkkommuner dag

Forskning på voksnes leseferdigheter

Elever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011

VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Kartleggingsprøve i lesing Vg1

Ordavkoding og leseferdighet i PIRLS

Lese- og skrivevansker metodiske grep

PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE klasse

Hvordan står det til med lesingen?

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Lesing i yrkesfag LYF. Modulplan for hele kurset Sentral idé: Å lese for å lære - alle lærere er leselærere

MASTERGRADSOPPGAVE. Opplæringen av språklige ferdigheter på andrespråket. Mari Nyland Finne

Kartleggingsprøve i lesing 2. trinn

Lesing og skolens satsingsområder

Kva vil det seia å vera leselærar i alle fag? Anne Håland Noles, 1. feb., 2011

Meir om lesing i eit heilskapleg perspektiv. Margunn Mossige

Gjør rede for språkproblemer som elever med lesevansker kan ha, og drøft hvordan disse vanskene må tas hensyn til i undervisningen.

Om kartlegging og vurdering

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Å styrke leseferdigheten i elektrofag er å styrke elevenes faglighet

Viktig å lykkes med lesingen: Nesten alle former for arbeid krever god leseferdighet, og stadig flere yrker krever jevnlig videreutdanning.

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Forskjellen mellom staving og avkoding

Tempolex S T A S. Bokmål. Veilederversjon Ottestad Tlf.:

1 LESETEORI LESEFORMLER UTROLIG HVA SOM ER LESBART! Lesing = Avkoding x Forståelse

KONSONANTFORBINDELSER

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

LeseLOS i Halden kommune. NAFO-konferansen 15. mai 2012 Elin Lande

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Lesing i matematikken. NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT

Kartleggingsprøve i lesing 1. trinn

Dina Dalaaker STL+ konferansen, Drammen 5.mai

Et intensivt lesetreningstiltak for to elever med lærevansker

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn

Refleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing

Forskning på voksnes leseferdigheter

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Grunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Prosedyre for innøving av bokstavlydene. innlæring av lyderingsprinsippet. ved hjelp av

Klubbavis for Fontenehuset Hønefoss nr OA-Plass hos RIK. Gøy med grilling. De deiligste oppskrifter Tur til Akershus Festning

Oppfølging etter kartleggingsprøver i norsk

Lesing som grunnleggende ferdighet i design og håndverk

Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet - hva gir grunn til bekymring?

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet. - et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

Hva sier egentlig prøveresultatene noe om?

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Levanger kommune. Prosedyrer for kartlegging og tiltak innen lese- og skriveopplæring i Levanger kommune

Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole

ÅRSPLAN NORSK Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.

Lesing som grunnleggende ferdighet i Restaurant og matfag og Naturbruk

Datainnsamling høsten et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Stavanger og Stavanger kommune

LESING I NATURFAG. Marianne Ødegaard Naturfagsenteret Universitetet i Oslo

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Minoritetsspråklige barns leseforståelse

Funksjonell bokstavlæring

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Bjarte Furnes Førsteamanuensis, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Begynneropplæring i lesing i norske skoler. - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg. Annelin Rasmussen

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

Transkript:

Kartleggingsprøver i lesing og lesing som grunnleggende ferdghet Margunn Mossige LYF

Spørsmål Hva må du kunne for å bruke kartleggingsprøvene som grunnlag for tiltak for dine elever?

Hva tester kartleggingsprøvene? Kartleggingsprøvene er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk, men også i andre fag der mål for lesing er integrert.

Hva tester kartleggingsprøvene? Takeffekt: mange lette oppgaver få middels eller vanskelige oppgaver Bekymringsgrense: 20% laveste på hver delprøve (hele elevgruppa) lite informasjon om middels og gode lesere

Bekymringsgrenser Ordkjedeprøve: 41 rette kjeder Tekster: Antarktis 11 rette svar Coriander 9 rette svar Begge til sammen 20

Definisjoner av lesing: The simple view of reading: avkoding x forståelse (Gough & Tunmer, 1986) Reading literacy is understanding, using, reflect on and engaging with written texts, in order to achieve one s goals, to develop one s knowledge and potential, and to participate in society (PISA - OECD, 2009, s. 23).

Hva kartleggingsprøvene skal måle Avkoding Hastighet Nøyaktighet Forståelse Fagtekst og skjønnlitterær tekst Spørsmål til teksten

Del 1 AVKODING

Avkoding: Ordkjedeprøve på fem slå ost Bekymringsgrense: 41 9

Hva er det vi måler i en ordkjedeprøve? 10

Bokstavgjenkjenning

Fonologisk lesing KJØPE - Hvilke lyder? k j ø p e kj ø pe Å trekke sammen lyder til ord (lydpakke) Åse Kathrine Gjestsen -08

Bokstavkunnskap og fonologi 1. Må kjenne tegnene 2. Må kunne bokstavlydene 3. Må kunne sette dem sammen til ord. Knekke lesekoden er å forstå dette 4. Automatisering à Konsekvenser for eleven i ditt fag?

Fra Høien og Lundberg (1997) Dysleksi. Fra teori til praksis

Ortografisk lesing Er det å lese ortografisk, det samme som helordslesing? sj a f s`j`i`r`a`f`f` Åse Kathrine Gjestsen -08

Hvordan leser vi non-ord og nye ord Aravindhan Suremkumar Thiruvalliore Thattai Røfgekkele Udnerrøksles Uinevrisett Fonologisk eller ortografisk eller en mellomting?

16-åringer bør avkode ortografisk kunne veksle til fonologisk avkoding når nødvendig ha automatisert avkoding hvis ikke à tiltak

Tiltak krykker elle lære å gå? Lære avkodingen Bokstaver, lyder, trekke sammen, automatisere Teknologisk støtte Lydstøtte, skrivestøtte (litt om dette senere) Pedagogisk støtte God undervisning med fokus på strategier (mye om dette senere)

Del 2 FORSTÅELSE

Oppgave: Hva må til for at en skal kunne lese dette? Death Knight (Wrath of the Lich King) er en Hero Class, altså en helt. Man kan kun ha en Death Knight per realm. Før en ny patch måtte man ha ihvertfall 1 level 55 på realmen man laget en DK på. Dette er også grunnen til at de starter i 55 (ikke 1 som de andre klassene), derfor anses de også som mer avansert enn de tidligere ni klassene. Death Knight vil utfylle roller som tank og melee DPS/AOE. fra Wikipedia

Ordforståelse hva vil det si? Å kunne ord: Melee - Tank - Realm - Patch - sammenstøt, trefning beholder, stridsvogn verden, rike, dataområde lapp, del

Bakgrunnskunnskap ß à ord Death Knight (Wrath of the Lich King) er en Hero Class, altså en helt. Man kan kun ha en Death Knight per realm. Før en ny patch måtte man ha ihvertfall 1 level 55 på realmen man laget en DK på. Dette er også grunnen til at de starter i 55 (ikke 1 som de andre klassene), derfor anses de også som mer avansert enn de tidligere ni klassene. Death Knight vil utfylle roller som tank og melee DPS/AOE.

Matteuseffekt: Sammenheng mellom stort ordforråd og god leseforståelse lesemengde vokabular leseforståelse Stanovich, K.E. (1986) Matthew effects in reading: Some consequences of individual differences in the acquisation of literacy. Reading Research Quarterly 21, 360-407

I tillegg: Personer med stort ordforråd er flinkere til å finne fram til hva et ukjent ord i en tekst betyr enn personer med lite ordforråd. (McKeown 1985) Men: Alle lærer noe om ukjente ord hvis de får en tekst de kan forstå (Cunningham & Stanovich 1997)

Utvidelse av ordforrådet Amerikanske elever lærte ca. 32.000 ord fra 1st til 12th grade Dette innbærer mellom 8 og 12 ord hver dag Viktig at eleven oppfordres til selv å lære seg nye ord Nagy & Anderson (1984)

For eleven Lete etter ord som hindrer forståelse Ha strategier for å gjøre noe med det Flytskjema fra Leselos à

Oppsummering muntlig 1. Sammenheng mellom ordkunnskap og bakgrunnskunnskap 2. Hvilken betydning har de for leseforståelse

Å bruke kontekst for å forstå

Hvordan kan du raskt finne svar på dette spørsmålet i Antarktisteksten?

Røfgekkele Udnerrøksles Uinevrisett

Hvordan leser du dette? Ifgøle en udnerrøksles ved Cmarbigde Uinevrisett sipller det ignen rlloe i hvliken røfgekkele boktsvanee er. Det estnee som er vkitig er at fstøre og stise boksatv er på rktiig setd, retsen kan vræe hltuer til bluter og du kan ftotsart lsee uetn prblomeer. Dtete er frodi den mnesnekliege hrjene ikke lseer hevr boksatv for seg slev, men odret i sin hleeht. Mrekleig ikke snat? Men er det som står her hele sannheten?

Å bruke kontekst for å forstå oppsummering Overskrifter Bilder Forklaringer i tekst og utenfor Sammenhengen i teksten For å: A. Aktivere bakgrunnskunnskap B. Støtte for å trekke slutninger, gjøre inferenser

Inferenser For å forstå

Vi må alltid legge til informasjon En fortelling må være dynamisk. Det vil alltid forekomme netter og reiser som ikke blir beskrevet, begivenheter som ikke blir fortalt og mennesker som handler uten at årsakene til deres handlinger forklares. Bjorvand, A.M. og Tønnesen, E.S. (2002) Den andre leseopplæringa: Utvikling av lesekompetanse hos barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Inferens Å lage sammenheng 1. Legge til 2. Knytte sammen det som står

Inferens ikke bare verbaltekst men også illustrasjoner, grafer, bilder, arbeidstegninger

Inferenser inne i teksten sammenhengen?

DEL 3 KOMMER IGJEN PÅ SLUTTEN AV DAGEN OPPGAVE - KARTLEGGING

TILTAK I KLASSE X Navn Ordkjede Teks.orståelse Ole Under Under Jon Under Over Kari Over Under Anna Under Under Jens Over Over Ane=e Over Under Hu Over Under Carla Over Over Tonje Under Under ChrisCan Over Over Petar Over Under Jimmy Under Under Magnus Over Over Frank Over Over Kommentar I Norge i tre år. Polsk 2. gen innvandrer I Norge i seks år, Bosnisk Så vidt under på begge Andrea Over Under

TILTAK I KLASSE Y Navn Ordkjede Teks.orståelse Ole Under Under Jon Under Over Kari Over Under Anna Under Under Jens Over Over Ane=e Over Over Silje Over Over Kommentar I Norge i tre år. Polsk Carla Over Over Tonje Over Over ChrisCan Over Over Pe=er Over Over Sindre Over Over Magnus Over Over Ella Over Over Andrea Over Over