Katedral, paviljong og børs En evaluering av UDs delegerte støtteordninger og av støtten til Music Export Norway Ole Marius Hylland og Ola K. Berge
Mandat og utgangspunkt En evaluering av UDs delegerte støtteordninger og UDs støtte til Music Export Norway. Gjennomgå avtaler Innhente og oppsummere erfaringer; brukergrupper, UD, ulike aktører fra relevante bransjer Kartlegge geografiske fokusområder, samarbeidspartnere, resultater m.m. Anbefalinger for informasjonsflyt Evt. tiltak for bedre kunstnerisk og utenrikspolitisk måloppnåelse
Mandat, forts. Mandat for evalueringen av UDs støtte til MEN: Brukes UDs midler innenfor opptrukne rammer? Erfaringer med bruk av midlene Geografiske områder, samarbeidspartnere, gjennomføringsevne m.m. Vurdering av behovet for fortsatt støtte Indikasjoner på omdømmeeffekt Utenriksstasjoners deltagelse i konkrete prosjekter
Bakgrunn Utenriksdepartementet: Kulturarbeid: Utenrikspolitiske, kulturpolitiske og utviklingspolitiske mål En utenrikspolitisk og en kulturpolitisk aktør: Arbeidet skal ha en verdi for norsk kulturliv og støtte opp under norske interesser Også en næringspolitisk aktør? Arbeidsdeling mellom UD og Kulturdepartementet, beskrevet bl.a. i siste kulturmelding.
Metode og empiri Vektlegging av det kvalitative: erfaringer, vurderinger, tekst. Kvantitative deler: tildelingsbeløp, antall søknader, bruk av tall i vurderinger m.m. Intervjuer, feltarbeid, survey- og epostundersøkelser, dokumentstudier.
Dokumenter: Metode og empiri, forts. Avtaleverk, årsmeldinger, tildelingsbrev, relevante stortingsmeldinger m.m. Tilgang til tall og rapporter fra stikk.no-systemet Surveyundersøkelse og epostundersøkelse: 1) Støttemottagere 2) UD-ansatte ved utenriksstasjoner 3) Bransjeaktører fra organisasjoner, utgivere, fagpresse, utdanningsinstitusjoner m.m. Intervjuer: To runder med til sammen 38 informanter, fordelt på 25 intervjuer
Struktur og innhold Avtaler, organisasjoner og ordninger Ordningene i tall Erfaringer, brukere forvaltere UD bransjen Støtte til MEN Oppsummering konklusjoner, anbefalinger og mulige tiltak
Ordningene og avtalene Syv forvalterorganisasjoner: MIC Norsk musikkinformasjon Norsk Form (NF) Danse- og teatersentrum (DTS) Office for Contemporary Art Norway (OCA) NORLA senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet, Norsk Filminstitutt (NFI) Norske Kunsthåndverkere (NK)
Hovedsakelig likelydende avtaler for de syv organisasjonene definerer et delt mål: Å bygge opp under et positivt norgesbilde internasjonalt. Å bidra til å internasjonalisere norsk kunst (da spesifikt det enkelte kunstfelt som omtales i avtalen). Det blir her pekt på tre viktige delmål: a) man ønsker særlig økt kontakt, b) økt samarbeid og c) økt kunnskapsformidling mellom fagmiljøer og andre relevante grupper i inn- og utlandet. UD ønsker at den samlede effekten av de to nevnte målsetningene skal bidra til å bygge opp under bildet av Norge som en interessant og nyskapende kulturnasjon.
Fordeling på kunstområder 3 2,5 2 2,3 2,618 2,8 Samlede midler fra UD til ordningene 1,5 1,334 1 0,78 0,593 0,5 0,3 0 NF OCA DTS NFI NK NORLA MIC
Hvor store tildelinger? 30000 25000 20000 15000 22460 26613 12782 12833 Gj.snitt Median Gjennomsnitt og median av alle tildelinger i 2010 10000 8996 8259 5000 4310 0 NF OCA DTS NFI NK NORLA MIC
Ordningene i tall Store forskjeller i tildelingsprosent mellom delfeltene Forskjeller i størrelse på gjennomsnittlig tildeling Land som peker seg ut: Tyskland, UK, Frankrike, Norden, Baltikum, i tillegg til USA og Japan
Erfaringer fra støttemottagere Stor generell tilfredshet Ingen åpenbare svakheter ved ordningen vurdert fra brukersynspunkt Ønske om økning av rammene, men uenighet om ordningen skal fordele litt til mange eller mye til noen få Mer blandet vurdering av forvalterorganisasjonene. Mest kritisk på billedkunstfeltet, som av noen oppleves som lukket og eliteorienterte
Erfaringer fra forvalterorganisasjonene Velfungerende ordning, dekker et reelt behov og stor etterspørsel Samarbeidet med UD er gjennomgående bra. Mange er fornøyd med UDs innsats og etterlyser at UD i større grad tar ansvar for sektoren. Et unntak er OCA, som tidvis har kommunisert dårlig med UD. Svak politisk forankring av UDs kulturarbeid (Stortinget) og med det en viss politisk sårbarhet Flere av forvalterne ønsker en styrking av ordningen økonomisk, noen forvaltere mener den er tilstrekkelig. Forvalterne opplever få eller ingen habilitetsproblemer Fornøyde med ekspertbesøkordningen Påpeker vansker med å påvise konkrete (og langsiktige) effekter, men i den lille skalaen: en rekke kulturarrangement, turneer, utstillinger m.m. (2010: over 700)
UD og utenriksstasjoners erfaringer Våre informanter fra UD er overveiende fornøyd med samarbeidet med forvalterorganisasjonene og ordningen generelt. Potensielt dilemma mellom armlengdes avstand og politisk plassering: hva skal UD forvalte og ikke påvirke? UD: forståelse av at god kulturpolitikk er god omdømmepolitikk UD savner ikke kontroll over kunstfaglig vurderte støtteordninger forventes ikke lenger at UD skal ha kunstfaglig kompetanse Få tilfeller av aktiv rolle for UD i fagutvalgene Det er større tiltro til kulturpolitisk enn utenrikspolitisk nytte av støtteordningene blant informantene fra UD og utenriksstasjonene.
Ulike andre aktørers erfaringer Ordningene oppfattes som små, og av og til som å ha relativt liten betydning i det store bildet av kulturstøtteordninger Eksterne bransjeaktører har likevel gjennomgående positive vurderinger av forvalterorganisasjonene Noen unntak: særlig for DTS og OCA. Kritiske merknader til disse to: representasjon og legitimitet (DTS), og forvaltningspraksis og transparens (OCA). Variasjoner i syn på kultureksport og støtteordninger variasjoner som følger både tilknytning til kulturområde og til plassering i en verdikjede. Divergerende synspunkter på formål og bruk av virkemidler. Ulike syn på hva som er gode kriterier og hvordan disse bør 1) måles og 2) vektes i forhold til hverandre
Andre aktørers vurdering forts. Områdespesifikke vurderinger av hva som bør prioriteres Store variasjoner i hvordan infrastruktur fungerer på de ulike områdene Ansvarsfordeling er et sentralt tema: 1) mellom ulike departement, og 2) mellom private og offentlige aktører Behov for avklaring og tydeligere samarbeid mellom UD, KUD og også NHD Generell enighet om at privat og offentlig kapital /aktører må samvirke på dette feltet Kultureksport og utveksling er preget av blandingsøkonomi og kryssubsidiering
UDs støtte til MEN #1 MENs arbeid vurderes positivt av mange av informantene, samtidig som det er enkelte tydelig kritiske røster. Flere peker på et behov for en rolleavklaring for MEN: i forholdet til MIC og MICs støtteordning, i forholdet til genrebredde, i forholdet til musikk som næring osv. MEN har i stor grad hatt et positivt samarbeid med utenriksstasjonene, og samarbeidet i London peker seg ut som spesielt tett. Det finnes samtidig en potensiell utfordring i forholdet mellom utenriksstasjonenes arbeid med omdømme og MENs arbeid med næring, som i noen tilfeller blir synliggjort.
UDs støtte til MEN #2 Et fortsatt økonomisk og faglig engasjement fra UD forutsetter: En (fortsatt) god dialog En klargjøring av UDs ambisjoner og formål i forhold til sitt økonomiske engasjement En revidering/klargjøring av de punktene som UD legger inn som føringer for sitt tilskudd ( norsk produksjonsbase, prosjektmidler m.m.) En interesse fra UD i å følge opp egne målsettinger En tettere dialog mellom de ulike aktørene i eksportfeltet: både UD og KUD, MIC og MEN, og også øvrige støtteordninger og -organer: Norsk kulturråd, Fond for utøvende kunstnere m.fl. Å utnytte et potensial for tilkobling til annen type eksport og/eller annen type utenlands-rettet kulturarbeid
UDs støtte til MEN #3 UDs midler ser ut til å benyttes innenfor de opptrukne rammene. Samtidig inngår UDs finansiering i en helhetlig prosjektfinansiering, noe som gjør at det ikke nødvendigvis er relevant å spørre etter hvilke penger om finansierer hvilke tiltak. Det er uklart hvorvidt UDs kriterium om produksjonsbase i Norge er oppfylt i alle sammenhenger. Men er dette et godt kriterium for denne virksomheten? Erfaringene med MENs virksomhet er for mange aktørers del svært god. Dette gjelder for eksempel utenriksstasjoner, plateselskap og enkeltartister.
Samtidig er det også enkelte som retter kritikk mot MENs virksomhet. Dette gjelder primært tre områder: Problemer i forhold til å dekke hele bredden av musikalske genre At MEN kunne vært enda mer fokusert på næring Behov for samarbeid med flere aktører (for eksempel MIC). Det er et behov for et fortsatt økonomisk engasjement fra UD, men dette behovet er i større grad motivert i et behov for en utenrikskulturell forankring enn i et rent økonomisk behov.
Konklusjoner, anbefalinger og tiltak
Arbeid og praksis Arbeidet som gjøres i ordningen, av organisasjonene, utvalg, utenriksstasjoner og UD virker i all hovedsak å være av god kvalitet og i tråd med intensjonene. Avtaleverket virker velfungerende, men man bør vurdere en tilpasning etter fagfelts særbehov. I tillegg bør man åpne for at også næringspolitiske målsetninger kan inkluderes. På noen av områdene er det behov for å øke rammene: musikk, scenekunst, visuell kunst. Samarbeidet mellom UD og forvalterorg. er gjennomgående godt, men forholdet mellom UD og OCA har til tider vært preget av manglende dialog. En armlengdes avstand mellom UD og kunstfaglig vurdering ser ut til å være godt ivaretatt. Ekspertbesøk: gjennomgående håndtert bra, men forbedringspotensial i forhold til innhold, omfang og sjangerbredde.
Resultater Årlig fører UDs midler til at et stort antall formidlings- og kunstprosjekter blir realisert. For tildelingsåret 2010 var dette tallet på over 700. Skal man tro støttemottagerne selv, ville mange av disse ikke blitt realisert uten reisestøtten. Det er vår oppfatning at brukerne ser støtten som svært verdifull og at dette, sammen med andre funn, peker i retning av en velfungerende ordning som bør videreføres. Det er også forvalterorganisasjonenes oppfatning at arbeidet med reisestøtte gir gode og varige resultater. Samtidig understreker de fleste at konkretisering av effekt er en utfordring også for deres interne arbeid Vi vurderer på samme måte ordningen til å være velfungerende ut fra et forvalterorganisasjonsståsted, men anbefaler UD å be de enkelte organisasjonene å utarbeide målbare kriterier for effekt av reisestøtten på sine respektive områder. Dette bør nedfelles i avtaleverket UD har med forvalterorganisasjonene. I forlengelsen av resultatproblematikken bør det utvikles et arbeid med en standardisering for hvordan et vellykket utenrikspolitisk arbeid kan dokumenteres, uten at man legger en for stor byråkratisk bør verken på mottagere eller forvaltere av midler. Her er det igangsatt et arbeid på noen områder, som kanskje kan sees i bedre sammenheng.
Mulig utvikling Tydeliggjøring av avtaleverk på enkelte punkter: fagutvalgets varighet og oppnevning. Tilpasning til faglige vilkår og infrastruktur. Det bør åpnes for at UD også har/kan ha næringspolitiske målsettinger som en del av sitt kulturarbeid. Eksportkontor på scenekunst- og design/ arkitekturfeltet bør utredes og vurderes UD bør søke et klarere politisk mandat og retningslinjer for sitt kulturoppdrag bl.a. av hensyn til kontinuitet.
Mulig utvikling, forts. Åpning for institusjoner med statsstøtte om å kunne søke. Åpning for i noen tilfeller å kunne søke om/benytte midler til produksjonsstøtte, særlig der produksjon og verksvisning er vanskelig å skille. Støtte innenfor visuell kunst bør også kunne gis til prosjekter i samarbeid med kommersielle gallerier og visningssteder. Det er behov for en bred utredning av hele det utenrikskulturelle feltet.
Takk for oppmerksomheten! hylland@tmforsk.no berge@tmforsk.no