DIALOGMØTE OM ENDRINGENE I NORSK KULTURRÅD

Transkript

1 Referat Du store verden!s temasamling 2011 DIALOGMØTE OM ENDRINGENE I NORSK KULTURRÅD MARS 2011 NORSK KULTURRÅD, AUDITORIET

2 INNLEDNING Du store verden! produserer kunst innenfor alle kunstdisipliner, er et nettverk av kunstneriske og kulturelle ressurser, og arbeider med transnasjonalt kultursamarbeid både på nasjonalt, nordisk og internasjonalt nivå. Vi arrangerer åpne temasamlinger/dialogmøter hvert år i forbindelse med eget årsmøte. I år var det ikke vanskelig å finne den ønskelige tematikken vi selv, og mange andre innenfor det frie feltet i kunst- og kulturlivet ble fylt med nysgjerrighet, usikkerhet og mange spørsmål da endringene i statsbudsjettet/kultur og maktoverføring fra Kulturdepartementet til Norsk kulturråd ble kjent. Vi er totalt avhengig av Norsk kulturråd, og Norsk kulturråd er også avhengig av den kompetanse, erfaring og nyskapning som ligger i det frie feltet... vi trenger god dialog, inkluderende og åpne arbeidsmetoder og forutsigbarhet. Invitasjonen rettet seg spesielt til kunst- og kulturaktører som er søkere til Norsk kulturråd og Norsk Kulturfond. Med kjennskap til forvirring, nysgjerrighet og mange spørsmål rundt endringene i statsbudsjettet/kultur, var årets tema meget relevant. Vi retter en stor takk til Norsk kulturråds nye direktør, Anne Aasheim for at hun var villig til å stille opp i dette møtet, og til Janne Stang Dahl, kulturrådets informasjonssjef, som stilte som møteleder. KORT MØTEREFERAT Direktør for Norsk kulturråd, Anne Aasheim, informerte og svarte på spørsmål fra salen. Møteleder: Janne Stang Dahl, informasjonssjef i Norsk kulturråd. Møtet ble innledet med en minikonsert ved Unni Løvlid og Harpreet Bansal. Anne Aasheim holdt en innledning hvor hun presenterte seg selv og kort informerte om Norsk Kulturråds virke og organisering. (Se anneks ) Det ble deretter åpnet for spørsmål fra salen. Møtet hadde en uformell tone, og i det følgende er spørsmål og svar lett omskrevet for lesbarhetens skyld. Kan Anne Aasheim presisere hvordan Kulturrådet nå skal være mer synlig i samfunnsdebatten? Det handler om å tørre å ta de litt vanskelige debattene, og det skal vi gjøre. I tillegg er det viktig å ta inn over seg at Kulturrådet er til for HELE landet, og dermed må direktøren ut til de ulike delene av Norge, så jeg vil dra ut på en slags fylkesturné rett over påske, for å komme i dialog med både feltet og de regionale aktørene i alle landets fylker. Vi har hatt godt forhold til Kulturrådet i 20 år, men er nå flyttet ut til departementet. Vi lurer på om vi likevel kan fortsette å kommunisere med dere om nye prosjekter i fremtiden? Ja! Yrjan Svarva, seksjonsleder scenekunst Norsk kulturråd: Det er ofte litt vanskeligere for de som tilhører post 78, altså departementet, å få støtte fra Kulturrådet. Dere kan søke og søknaden vil bli behandlet, og der vil utøves skjønn i de ulike sakene for å avgjøre om prosjektet også kan få prosjektstøtte fra Kulturrådet. De som sorterer under post 74 kan søke støtte på vanlig vis. Janne Stang Dahl: Når det gjelder post 55 og 56 fortsetter det som før, og så vil det eventuelt komme ny informasjon om disse postene etter hvert. Gledelig å se at potten til Den kulturelle skolesekken (DKS) er såpass stor, men utover det, hvordan vil interessene til barn og unge ivaretas fremover? Vi har jo en avsetning på barn og unge, og det er viktig for oss, men den kunne sikkert også vært større. Den kulturelle skolesekken (DKS) er litt på siden av det hele, i og med at det er tippemidler det dreier seg om her. Faktum er vel at denne potten har økt litt for lite de siste årene, hvilket jeg vil tro blir et tema under 10 års- jubileet til DKS. Yrjan Svarva, seksjonsleder scenekunst: De siste årene har vi sett en utvikling i retning av kvalitetsøkning i prosjektene for barn og unge i scenekunstfeltet. Kanskje også som en følge av Kunstløftet. Oppfølgingsspørsmål ifht det grepet som Giske gjorde ved at institusjoner og organisasjoner som er på statsbudsjettet ikke kan søke prosjektmidler fra Kulturrådet, - er dette endret fra i år? For de organisasjonene som er igjen på statsbudsjettet? Janne Stang Dahl: I disse tilfellene ( de som sorterer under post 78 eller andre poster som ligger direkte under statsbudsjettet/ departementet ), vil man måtte se på hvert enkelt tildelingsbrev. Dette er poster som Kulturrådet ikke rår over, og alle anbefales å lese tildelingsbrevet nøye når det kommer, det vil inneholde en del informasjon om disse tingene. Jeg kan altså dessverre ikke svare på dette nå, men departementet vil kunne svare den enkelte, og det skal i alle fall stå i tildelingsbrevet. 2 3

3 Oppfordring til en kjapp gjennomgang av de ulike postene og hva de dreier seg om, for de som ikke er informert om dette enda. Glad for spørsmålet, har selv spurt i 81 dager nå.. Janne Stang Dahl: Også glad for at dere spør om dette, vi ser at mange er opptatte av disse postene, som er som følger: - Norsk kulturfond: post 55 og 56. Ettårig tilskudd og flerårig tilskudd. - Post 74: mange kulturvirksomheter innen flere fagfelt. Daglig drift, langsiktighet er stikkord her. Dette er virksomheter som tidligere har vært øremerket i statsbudsjettet, nå er de overført til Kulturrådet. - Post 77: Kulturvern - Post 78: Forvaltes ikke av norsk kulturråd, så vi kan ikke uttale oss om denne posten. Kulturrådet har ansvar for postene 55, 56, 74 og 77. Når det gjelder hvorfor organisasjoner er sortert under den ene eller andre posten ser vi at det hersker en del forvirring, og her er det klart at vi har en kommunikasjonsjobb å gjøre. Der skal vi også bli tydeligere. Det er i alles interesse at dette er tydelig og forståelig for alle i feltet. Kulturrådet vil komme med et forslag til en slik opprydding i nærmeste fremtid. En del av de stor statsstøttede institusjonene ønsker jo også å kunne være arenaer for kunstnere i det frie kunstfeltet. Hvordan gjør man det da dersom man har et slikt samarbeid, skal kunstnerne selv søke og holde samarbeidet hemmelig, eller er det mulig for oss å være med å støtte disse søknadene? Det er jo for det første ikke lurt å holde noe hemmelig Vi har jo felles interesser. Alt omkring omorganiseringen er ikke løst i løpet av ett år, men vi fungerer jo som rådgivere for departementet, og vi har tenkt til å komme med gode råd ifht oppryddingen. Det ligger jo en utrolig kraft i sammenslåinga, i og med at kunst- og kulturvern-feltet nærmer seg hverandre. Det åpner for fantastiske muligheter, ser vi nå to mnd etter sammenslåinga. Når vil vi oppnå målet om et multikulturelt Norge? Både når det kommer til utøving, utdanning og mediaoppmerksomhet? Skulle ønske jeg kunne svare på det. Her har vi jo felles mål, og er det noe jeg har lært ved å studere Kulturrådets historie, er det at de nettopp har hatt stort fokus på dette. I større grad enn andre aktører i kulturfeltet, så vidt jeg har erfart. Dette gjenspeiles i alle strategidokumenter og opprettede ordninger, Kulturrådet har virkelig prøvd å stimulere innenfor hele mangfoldsperspektivet og innen alle kunstfelter. Kulturrådet både ønsker og trenger å være i dialog med søkerne for å lykkes i sitt arbeide. Asta Busingye Lydersen, nestleder i Norsk kulturråd: Jeg opplever også at det er et høyt bevissthetsnivå omkring dette i Kulturrådet. Men så er det også slik at Kulturrådet får sitt mandat fra departementet, og da betyr det at uansett hva Kulturrådet ønsker å få til, så er det ikke til å komme unna at de som søker til Kulturrådet må passe inn i de ordningene som Kulturrådet har. Og de må møte de kvalitetskravene som Kulturrådet har. Og ett eller annet sted der er det en del som faller av lasset, eller som ikke alltid når opp i konkurransen. Det er en utfordring dette, og kanskje kan Kulturrådet selv ta initiativ til å komme mer i dialog med miljøene hvor det foregår kunst- og kulturproduksjon for å se om det går an å kommunisere bedre hva det er vi kan tilby fra Kulturrådets side, og hvilke ordninger som finnes. Jeg har jo selv opplevd, som søker, at man nesten må skolere seg i hvordan Kulturrådet fungerer og hvilke ordninger som finnes, og denne kunnskapen er det kanskje ikke så mange i minoritetsmiljøene som har enda. I tillegg er det jo slik at vi er mennesker, vi som sitter og behandler søknader i Kulturrådet, og det er mulig å rett og slett ta en telefon til en av oss og be om litt hjelp eller veiledning i søknadsprosessen. Kan du si litt mer om EU-midlene, den internasjonale potten, hva det innebærer? Dette er jo de kjente EØS-midlene, de som vi også har i dag, men i tillegg er det slik at EU ønsker å utvikle kulturutvekslingsprogrammer i de fleste europeiske land. De landene som er mest aktuelle for oss nå er Polen og Romania, og det kan bli mange flere. Er DKS-midlene borte fra SPENN? Skal man ikke lengre søke DKS-midler via spenn.no? Dette er ikke endret, så det er fortsatt via Spenn. Du sa at det skal utvikles en strategiplan som går til 2015, men det ligger en ute nå som går fra 2011 til Den kom jo lovlig sent, hvis man skal søke midler i Vil denne strategiplanen bli endret? Når i så fall? Og blir den i så fall lagt ut i god tid før søknadsfristen? Vi er litt på hæla i år, fordi jeg begynte i jobben litt for seint. Vi arbeider med et nytt årshjul, som gjør at alt av informasjon, strategidokumenter og frister henger på greip for alle. Fagutvalgene har utarbeidet strategiplanen for to år fremover, i administrasjonen tenker vi allerede Men ja, vi skal få på plass et årshjul som gjør at alt kommer på riktig tid ifht informasjon, søknadsfrister, tid etc. Asta Busingye Lydersen: Strategiplanen som foreligger nå kan jo også revideres fremover. Man har lagt noen store føringer, og prøvd å si noe om prioriteringer og fokus fremover. Posten som forsvant, post 75 som het DANS, er borte fra statsbudsjettet og heller ikke overført til kulturrådet. Alle som tilhørte den posten er havnet på andre poster. Dans er en selvstendig kunstart, og trenger mer enn én person med fagkunnskap dans i fagutvalget for å behandle dansekunst. Yrjan Svarva, seksjonssjef scenekunst: Vi har et eget fagutvalg for dans, det består av tre personer. Og så har vi én scenekunstkonsulentstilling, som da behandler søknader om produksjonsstøtte. Du trenger ikke være redd for at vi ikke er kompetente nok til å behandle dans her. Nasra Ali Omar (fagutvalg Barn og unge, men også musiker): Jeg er også søker. Jeg interesserer meg for den digitale forandringen kulturrådet skal gjennomgå, dette blir linken mellom søkere og fagutvalg. Jeg er redd for at dette skal ende opp i et skjemavelde hvor alle ulike kunstformer og prosjekter må forholde seg til de samme skjemaene. Det kan fort drepe kreativitet, det er viktig at søkeren får formulere egne prosjekter fritt. Det må da være enklere å bruke en pdf-løsning i en portal, hvor fagutvalgene kan bla i søknader som er personlige. Det vil også minke papirmengden for fagutvalgsmedlemmene, og gjøre det enklere for dem å lese søknader hvor som helst i verden via et lesebrett, for eksempel. Søknadene kan legges inn i brettet og sendes til medlemmene, og så blir det tilbakelevert og tømt etter behandling. Vi holder kontakten, du og jeg! Hvordan vurderer Kulturrådet organisasjoner som jobber tverrkunstnerisk? Som har arrangementer som strekker seg over alle de ulike disiplinene som Kulturrådet forvalter støttemidler til? Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan svare spesifikt på hvordan vi vil behandle ulike organisasjoner (for eksempel den som spørsmålsstiller representerer ), i et så åpent forum som dette. Presisering fra publikummer: Jeg tenker bare på dette sjangerkryssende elementet som vi har. Ja, det er viktig! Det blir kjempeviktig å kunne ivareta sjangerkryssende prosjekter eller organisasjoner. Er det slik å forstå at Kulturrådet tar på seg å være portalen som formidler kontakten mellom norske utøvere/prosjekter og internasjonale/ EU-styrte støtteordninger? I utgangspunktet ikke, for det har vi ikke ressurser og kompetanse til pr i dag. Men vi skal i dialog med UD, og vår innstilling er at vi gjerne tar oppgaven dersom vi får mulighet til å innhente den kompetansen. 4 5

4 Ang skolering i hvordan man skal bruke Kulturfondet: kunne det blitt bedre kommunikasjon mellom folk fra minoritetsgrupper, som ønsker å søke men ikke vet hvordan? Nasra Ali Omar: Selv norske kunstnere vet ikke hvordan de skal skrive en god søknad, som er oversiktlig og gir søknadsbehandler en god forståelse av prosjektet. Informasjon og skolering må altså til overfor alle felt og kanskje bør det inn i kunstutdanningene. Janne Stang Dahl: Vi er blant annet inne på KhiO og gir informasjon til studentene der, men det er klart at dette er et felt hvor vi kan bli enda bedre. Enig i at vi har et forbedringspotensiale til å komme i enda bedre dialog med søkerne. Kan dere si noe generelt om hva kulturrådet tenker, hva slags instrukser har dere fått fra departementet, ifht blant annet premisser for tildeling og evaluering etter tre år? Vi er nå på post 74 og har fått beskjed om at vi altså også kan søke prosjektmidler, men vet ikke helt om vi tør å stole på det.. Kan dere bekrefte at dette stemmer? Skulle gjerne visst litt mer om denne ryddeprosessen. Så avslutningsvis: hvilken post er det best å høre til? Hvor er det tryggest å være? Jeg er ikke sikker på at det nødvendigvis er tryggest å være på en post på statsbudsjettet. Om 2,5 år er det stortingsvalg, ingen vet hvordan budsjettet vil se ut etter det. Vi har jo felles mål, vi ønsker et rikt og mangfoldig kunst- og kulturliv. Etter å ha blitt kjent med Kulturrådet har jeg i alle fall fått en trygghet for at her er det i alle fall underlagt en type skjønn og faglig begrunnelse som jeg kan stå for. Og som jeg er utrolig stolt av å lede. Fordi det er en type faglighet i det som man ikke nødvendigvis har i et departement. Og som de ikke nødvendigvis skal måtte ha i et departement. Jeg er stolt av å lede Kulturrådet, vi tar ansvar for de midlene vi har fått, og vi kan ikke svare på vegne av Kulturdepartementet. Jeg mener at faglig kunnskap som basis i søknadsbehanlingen gir størst trygghet på lang sikt. ET LITE PS OPPSUMMERING Norsk kulturråd er inne i en endringsfase, både når det gjelder ansvarsområder og etter hvert også når det gjelder kommunikasjon. Hovedendringen består i en endring i postene på Kulturbudsjettet, hvor Kulturrådet nå har fått ansvar for en del organisasjoner som tidligere fikk støtte direkte fra Kulturdepartementet. Eksakt hva denne omorganiseringen skyldes og prinsippene for den nye fordelingen av organisasjoner fikk vi ikke noe konkret svar på, men Kulturrådet lover en opprydning og tydeliggjøring av dette i nærmeste fremtid. Kulturrådet vil ikke uttale seg om post 78, da denne ikke ligger under rådets ansvarsområde, men anbefaler alle å lese tildelingsbrevene godt, da der vil være informasjon om hvordan de kan forholde seg til statstilskudd og eventuelle muligheter for å søke prosjektstøtte hos Kulturrådet. Postene 55, 56, 74 og 77 sorterer nå under Kulturrådet, og de som tilhører disse postene loves en solid faglig behandling fremover. Kulturrådet ser videre at der fins en jobb å gjøre på kommunikasjonsfronten, og ønsker god kontakt med aktørene i kulturfeltet i Norge, både når det gjelder Norsk kulturråds organisering og søknadsbehandling, premisser etc. Vi fikk god informasjon om endringene i Norsk kulturråd og ser samtidig at møtet var en god anledning for et gjensidig møte og dialog mellom Norsk kulturråds nye direktør og det frivillige kunstog kulturfeltet. Vi ser frem til nær dialog med Norsk kulturråd videre! Oslo Vibeke Heide, referent 1 vedlegg: Anne Aasheims innledning. Anne Aasheim åpnet dialogdelen av møtet med å informere om at det er opprettet et utvalg, ledet av Anne Enger, som har som mandat å utrede hva som skal skje med norsk kulturliv etter Arbeidet til dette utvalget blir det viktig å følge med på, da det kommer til å gi en retning for norsk kulturpolitikk, også ved et eventuelt regjeringsskifte. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av

5 Norsk kulturråd 8 9

6 10 11

7 12 13

8 14 15

9 16 17

10 18