Forfall meldes snarest mulig til Fylkesrådmannen vil gi en del orienteringer etter møtet. Arendal, 29.3.

Møteinnkalling Utvalg: Fylkesutvalget Møtested: Vegår, Fylkeshuset Dato: 19.4.216 Tid: 9:3 Innkallingen er sendt til: Navn Funksjon Representerer Tellef Inge Mørland Fylkesordfører AP Jon-Olav Strand Fylkesvaraordfører KRF Gro Bråten Medlem AP Nils Johannes Nilsen Medlem AP Knut A. Austad Medlem SP Torunn Ostad Medlem H Kristoffer Andreas Lyngvi Medlem H Sara Sægrov Ruud Medlem V Åshild Bruun-Gundersen Medlem FRP Forfall meldes snarest mulig til aslaug.olea.berg@austagderfk.no Fylkesrådmannen vil gi en del orienteringer etter møtet. Arendal, 29.3.216 Tellef Inge Mørland fylkesordfører Side1

Side2

Saksnr Innhold PS 16/36 Aust-Agder fylkeskommunes årsregnskap og årsrapport 215 Side3

Dato: Arkivref: 15.3.216 216/96-1297/216 / 21 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 1.4.216 Hovedsamarbeidsutvalget 4.4.216 Administrasjonsutvalget 5.4.216 16/36 Fylkesutvalget 19.4.216 Fylkestinget 26.4.216 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT 215 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 215. 2. Fylkestinget tar årsrapporten for 215 til etterretning. 3. Overskuddet for 215 avsettes til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen får fullmakt til å foreta de nødvendige budsjettmessige endringer som følger av dette. Side4 1

2. SAMMENDRAG Regnskapet for 215 er gjort opp med et overskudd på 36,3 mill. kroner. Overskuddet foreslås i denne saken avsatt til disposisjonsfond. Fylkesrådmannen foreslår at fylkestinget godkjenner årsregnskapet for 215 og at årsrapporten tas til etterretning. 3. ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT Politisk behandling Fylkesrådmannen legger med dette fram årsregnskapet og årsrapporten for 215. Fylkesutvalget skal innstille til vedtak i fylkestinget. Årsregnskapet skal behandles i kontrollutvalget 8. april. Det er krav til at kontrollutvalget skal ha behandlet årsregnskapet før fylkesutvalget kan innstille til vedtak i fylkestinget. I den opprinnelige møteplanen for 215 var dette forholdet ivaretatt. Da fylkesutvalgets opprinnelige møte i april er flyttet til før møtet i kontrollutvalget legges det opp til at fylkesutvalget har et ekstraordinært møte på fylkestingets komitedag 19. april for å behandle saken om årsregnskap og årsrapport. Det vil ikke bli lagt opp til ekstraordinært møte i hovedsamarbeidsutvalget og administrasjonsutvalget. Årsregnskap og årsrapport Årsregnskapet for 215 ble avlagt 15. februar 216. Årsrapporten ble avlagt 15. mars 216. Fylkesrevisor har mottatt alle deler av årsrapporten innen revisjonsberetningen blir avlagt 31. mars 216. Da revisjonsberetningen ikke foreligger på det tidspunkt som denne saken sendes ut vil denne bli ettersendt. I årsregnskapet inngår regnskapet satt opp etter fylkeskommunens interne kontoplan. I tillegg er regnskapet satt opp slik at det tilfredsstiller forskriftenes bestemmelser. Regnskapsmessig resultat Regnskapet for 215 er gjort opp med et overskudd på 36,3 mill. kroner. Fylkeskommunens netto driftsresultat er på 95,2 mill. kroner, noe som gir en netto resultatgrad på 5,1 %. Avsetningen til bundne fond er ved avslutningen av regnskapet for 215 på 27,8 mill. kroner og avsetningen til disposisjonsfond er på 79,1 mill. kroner. Det vises for øvrig til den vedlagte årsrapporten. 4. BEHANDLING I KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalget skal behandle regnskapet for 215 i møte 8. april 216. Kontrollutvalgets behandling av saken vil bli oversendt etter dette. 5. TIDLIGERE BEHANDLING Fylkesrådmannen fremmer saken for yrkesopplæringsnemnda 1. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.. Side5

Fylkesrådmannen fremmer saken for hovedsamarbeidsutvalget 4. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning.. Fylkesrådmannen fremmer saken for administrasjonsutvalget 5. april med slikt forslag til vedtak: Saken tas til etterretning. Vedlegg: Årsregnskap 215 Årsrapport 215 Side6

Side7

INNHOLD Side 1. Underskriftsblad 1 2. Fylkeskassererens merknader til regnskapet 3 3. Regnskapsskjemaer og oversikter 11 Skjema 1A Driftsregnskapet 12 Skjema 1B Til fordeling drift 13 Skjema 2A Investeringsregnskapet 14 Skjema 2B Investeringsregnskapet, fordeling 15 Skjema 3 Balanseregnskapet 18 Økonomisk oversikt drift 19 Økonomisk oversikt investering 2 4. Detaljert regnskapsoppstilling: Driftsregnskap 22 Investeringsregnskap 54 Balanseregnskap 58 5. Forskriftsbestemte noter 64 Note 1: Spesifikasjon av endring arbeidskapital 65 Note 2: Redegjørelse for pensjonsforpliktelser 67 Note 3: Garantiansvar 68 Note 5: Oversikt aksjer og andeler 69 Note 6: Avsetninger og bruk av avsetninger 72 Note 7: Oversikt kapitalkonto 74 Note 12: Resultatoppstilling for tannhelsetjenesten 75 6. Øvrige noter i henhold til GKRS 76 GKRS-note 1: Regnskapsforskrifter og prinsipper 77 GKRS-note 5: Anleggsmidler varige driftsmidler 79 GKRS-note 6: Investeringsoversikt 81 GKRS-note 9: Oversikt over samlede låneopptak og renter/avdrag 84 GKRS-note 1: Sikring av langsiktig gjeld rentebytteavtaler 86 GKRS-note 13: Årsverk, godtgjørelser m.v. 87 Side8

1 Side9

2 Side1

3 Regnskap 215 FYLKESKASSERERENS MERKNADER TIL REGNSKAPET ØKONOMISYSTEMET AGRESSO OG KONTOPLANEN Alle kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å rapportere regnskaps- og tjenestedata etter forskriften om KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering). Hovedformålet med KOSTRA er å fremskaffe relevant, pålitelig, aktuell og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Forskriften trekker fram tre dimensjoner for rapportering av regnskapsdata kontoklasse, art og funksjon. Kontoklasse angir om et beløp gjelder driftsregnskapet, investeringsregnskapet eller balanseregnskapet. Med art menes hva slags type inntekt eller utgift det er tale om. Begrepet funksjon omhandler hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper tjenestene retter seg mot. 1.1.4 tok Aust-Agder fylkeskommune i bruk økonomistyringssystemet Agresso for budsjett og regnskap. Fra 1.5.9 har man også brukt Agresso lønns- og personalmodul for føring av lønn og godtgjørelser. I Agresso er det i alt 8 dimensjoner som kan nyttes til registrering av data. Følgende dimensjoner er tatt i bruk for å beskrive og registrere data i kontostrengen: Art (obligatorisk) Ansvar (obligatorisk) Prosjekt (obligatorisk i investeringsregnskapet) Tjeneste (obligatorisk) Prosjektart bygg. Dimensjonen art (konto) er det første og såkalt styrende begrepet i kontostrengen. Art beskriver fylkeskommunens ulike utgifter og inntekter. Ved hjelp av det første sifferet i artskontoplanen ( eller 1) kan en skille mellom investerings- og driftsregnskap (-budsjett). De tre neste sifrene er identisk med forskriftenes KOSTRA-art. Artskontoplanen er gjennomgående for samtlige virksomheter i fylkeskommunen. Ansvarsdimensjonen er bygd opp i samsvar med fylkeskommunens anvisningsmyndighet, og viser hvordan organiseringen er. Hver enkelt virksomhet og tjeneste har et tresifret ansvar. Side11

4 Regnskap 215 Prosjektdimensjonen er en frivillig kontodel i driftsregnskapet, men obligatorisk i investeringsregnskapet. Denne er aktuell å bruke når det er behov for å skille ut enkelttiltak (prosjekter) innenfor et ansvarsområde. Dette gjelder spesielt for tiltak som går over flere år, som f.eks. byggeprosjekter. Tjenestedimensjonen har som formål å skulle gi informasjon om fylkeskommunens virksomhet og produksjon på tvers av ansvarene. Tjenestedimensjonen tar utgangspunkt i fylkeskommunens eget styringsbehov, og skiller seg ut fra funksjonsinndelingen i KOSTRA. 1. siffer i tjeneste angir tjenesteområde. Av disse har vi politisk virksomhet og kontrollorganer, administrasjon og fellestjenester, utdanningsformål, helseformål (tannhelse), kulturformål, samferdsels- og vegformål, næringsformål og økonomiforvaltning. Hver enkelt tjeneste knytter seg entydig til en funksjon, mens hver funksjon kan bestå av flere tjenester. Prosjektart bygg benyttes av Bygge- og eiendomstjenesten. Denne bruken er ment å ivareta behovet for en detaljert intern oppfølging av ulike typer utgifter/inntekter (arter) vedrørende byggeprosjekter. Den interne kontoplanen det er redegjort for ovenfor, avviker fra den eksterne KOSTRArapporteringen ved bruk av dimensjonen tjeneste, og ikke funksjon. Ved rapporteringen til KOSTRA må derfor tjeneste i den interne kontoplanen konverteres til funksjon, slik at den obligatoriske KOSTRA-inndelingen kan tilfredsstilles. Den interne kontoplanen gir mulighet for å ta ut regnskapsutskrifter med mange ulike kombinasjoner av dimensjoner og antall sifre i disse. Det trykte regnskapet er presentert med sikte på å gi en best mulig fremstilling i forhold til den inndeling og det nivå budsjettet ble vedtatt på. I samsvar med dette er regnskapet spesifisert ved hjelp av ansvars-, arts- og tjenestedimensjonen. Som en del av Agresso-systemet anvender fylkeskommunen en egen faktureringsmodul. Dette gjør håndteringen av inntektsstrømmen fra utgående fakturaer lettere og sikrere. Det er også innført skanning av inngående fakturaer for samtlige fylkeskommunale enheter. I tillegg skjer det en stadig økning av bruken av elektroniske fakturaer (EHFformat). Side12

5 Regnskap 215 PENSJONSUTGIFTER Regnskapsføring av pensjoner i kommuner og fylkeskommuner gjøres etter 13 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Forskriften innebærer to viktige forhold: 1. Den innbetalte premien til pensjonsleverandøren skal ikke lenger betraktes som årets samlede pensjonsutgift i regnskapet. I stedet skal det utgiftsføres en såkalt netto pensjonskostnad, som er en normalpremie beregnet ut fra lønnsvekst de siste 1 år, diskonteringsrente, forventet avkastning og regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Avviket mellom den betalte premien og netto pensjonskostnad (premieavviket) skal inntekts- eller utgiftsføres. 2. Det skal føres pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i fylkeskommunens balanse. Fylkeskommunen forholder seg til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) som pensjonsleverandører. I 214 inntektsførte vi et premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) på ca. 32,4 mill. kroner til sammen for KLP og SPK. Fylkestinget har valgt som prinsipp at premieavviket skal gjøres opp året etter at det oppstod. Beløpet på 32,4 mill. kroner fra 214 er derfor utgiftsført i sin helhet i 215, og dekket av avsatte midler til disposisjonsfond. I 215-regnskapet har vi så videre inntektsført et premieavvik (inkl. arbeidsgiveravgift) for dette året på ca. 18,7 mill. kroner til sammen for KLP og SPK. I samsvar med det valgte prinsippet vil dette bli ført til utgift igjen i sin helhet i 216. Det er for øvrig, på samme måte som for premieavviket i 214, satt av midler i 215- regnskapet til disposisjonsfond for dekning av dette premieavviket i 216. Om pensjonsutgifter vises for øvrig til note 2 til regnskapet. Det fremgår av denne at det i fylkeskommunens balanse er ført opp pensjonsforpliktelser på 1 343, mill. kroner, og pensjonsmidler på 1 197,4 mill. kroner. MERVERDIAVGIFT (MVA) Fylkeskommunen følger reglene i mva-loven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet kreves mva-kompensasjon, basert på at det i 24 ble innført en ordning med generell kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner. Mottatt kompensasjon for betalt mva er finansiert av fylkeskommunen Side13

6 Regnskap 215 selv gjennom redusert statstilskudd (rammetilskudd) i inntektssystemet. Ordningen får dermed ingen reell effekt totalt sett. I driftsregnskapet er det mottatt og inntektsført om lag 81,2 mill. kroner i merverdiavgiftskompensasjon. I mva-kompensasjon vedrørende investeringer har en mottatt ca. 3,6 mill. kroner. AKTIVERING OG AVSKRIVNING AV VARIGE DRIFTSMIDLER Fylkeskommunen har aktivert og avskrevet varige driftsmidler i balansen i regnskapene f.o.m. 1995. I forskriftene fra 21 om årsregnskap og KOSTRA-rapportering ble bestemmelsene om aktivering og avskrivning noe endret. Det ble da bestemt at avskrivningskostnadene skal vises i driftsregnskapet, og ikke bare framkomme i balansen. Avskrivningene skal rapporteres på funksjon i KOSTRA, og blir dermed tatt med i brutto driftsresultat. For å unngå resultateffekt blir imidlertid den samlede avskrivningskostnad utlignet i driftsregnskapet, slik at netto driftsresultat ikke påvirkes. Varige driftsmidler er anskaffelse av utstyr, maskiner og transportmidler som er ført i investeringsregnskapet, og investeringer i faste eiendommer og anlegg. Bare utgifter ført i investeringsregnskapet skal være gjenstand for aktivering. Fylkeskommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Denne standarden fra Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk (GKRS) har særlig betydning for skillet mellom vedlikehold og påkostning når det gjelder anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå, utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardhevning av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen, utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Anskaffelse av varige driftsmidler med en økonomisk levetid på 3 år eller mer og med en anskaffelseskost på minimum 1 kroner er å anse som investeringsutgift. Disse skal dermed aktiveres i balansen. Aktiveringen danner grunnlag for beregning av avskrivninger. Side14

7 Regnskap 215 Avskrivningene på varige driftsmidler skal uttrykke verdiforringelse som følge av alder og slitasje. Beløpene skal fremkomme både som kostnad i driftsregnskapet og som verdireduksjon i balansen, med samme beløp. I regnskapsforskriften er det fastlagt standard avskrivningsperioder for de ulike driftsmidler. I samsvar med dette har fylkeskommunen i balanseregnskapet gruppert driftsmidlene på konti som angitt nedenfor, hvor det også er angitt avskrivningstid: 224991 IT-utstyr, kontormaskiner og lignende (5 år) 2249912 Medisinsk/teknisk utstyr (1 år) 2249914 Inventar (1 år) 2249916 Større maskiner, verktøy, utstyr og lignende (1 år) 2249918 Transportmidler (1 år) 227991 Bygninger (4 år)* 2279912 Grunneiendommer, tomter (avskrives ikke) 2279916 Diverse anlegg (parkeringsplasser, tekn. anlegg m.v.) (2 år) 2279918 Fylkeskommunale veger (4 år). * For bygninger opererer forskriftene med forskjellig avskrivningstid. Fylkeskom- munale bygninger, for eksempel skoler, avskrives over 4 år. Sykehjem og andre institusjoner har 5 års avskrivningstid (finnes ikke i fylkeskommunen). Side15

8 Regnskap 215 Aktivering og avskrivning håndteres regnskapsmessig i en egen modul tilknyttet Agresso (anleggsverdiregnskap). De enkelte gjenstander/objekter som skal aktiveres/avskrives, er knyttet opp mot en avskrivningsgruppe, som angitt ovenfor. I balanseregnskapet fremkommer samlebeløp pr. gruppe, mens detaljene fremgår av anleggsverdimodulen. Etter disse prinsipper har fylkeskassereren i balanseregnskapet bokført verdien av varige driftsmidler per 31.12.15. Det er tatt utgangspunkt i anskaffelsesverdi, og lagt til grunn lineær avskrivning, dvs. jevn avskrivning over levetiden med samme beløp pr. år. I samsvar med dette er beholdningen av varige driftsmidler i balansen per 31.12.14 avskrevet med ytterligere ett år. Videre har alle anskaffelser av varige driftsmidler i investeringsregnskapet for 215 blitt aktivert, men ikke vært gjenstand for avskrivning. Fra og med 28 endret en prinsipp, slik at avskrivning av varige driftsmidler først starter året etter anskaffelsen. For byggeprosjekter som går over flere år, starter avskrivningen først året etter ferdigstillelse. Varige driftsmidler som er solgt eller avhendet på annen måte, blir dessuten fjernet ut fra bokført verdi, etter at avskrivning for året først er foretatt. I 215 er det på dette grunnlag bokført salg eller avhending av varige driftsmidler i balansen på kr. 26 693 95,54, jf. GKRS-note 5. Dette gjelder bygninger, eiendom og diverse anlegg ved den nedlagte Blakstad videregående skole i Nidelvveien 13 i Froland kommune. Siden avskrivninger i fylkeskommunens regnskap først startet i 1995, har man i balansen ikke fått med alle anskaffelser som ble foretatt før dette året. Dette gjelder fylkeskommunale veger, som er tatt med f.o.m. 1985. Alle bygninger som fylkeskommunen eier, uansett anskaffelsesår, er imidlertid tatt med. I det trykte regnskapet (GKRS-note 5) inngår en egen oversikt over de ulike grupper av varige driftsmidler. Samlebeløp for aktivering og avskrivning av varige driftsmidler fremgår også av kapitalkontoen (note 7). For øvrig vises til egen oversikt over nybygg og nyanlegg m.v. 215 (GKRS-note 6). Spesielt om fylkesveger Fra 1.1.1 overtok fylkeskommunene ansvaret for en stor del av riksvegnettet. Ved utgangen av 29 var det 993 km fylkesveg i Aust-Agder. Omklassifiseringen fra riksveg til fylkesveg omfattet 573 km, slik at Aust-Agders fylkesvegnett nå er 1 566 km. Side16

9 Regnskap 215 Overdragelsen ble gjort vederlagsfritt. Fylkeskommunene har dermed ikke hatt noen anskaffelseskost knyttet til overtakelsen av de nye fylkesvegene. På denne bakgrunn har GKRS (Foreningen for God Kommunal Regnskapsskikk) i uttalelse av 17.12.1 uttalt at de nye fylkesvegene, med tilhørende anlegg, som ble overført fra staten 1.1.1, aktiveres i fylkeskommunenes balanse uten verdsettelse, dvs. til kroner. Investeringsutgifter på fylkeskommunens hånd til disse overtatte fylkesvegene blir imidlertid gjenstand for aktivering og avskrivning på vanlig måte. OM NOTER I forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner (regnskapsforskriften) 3 stilles det krav om nærmere bestemte obligatoriske noter til regnskapet. Det er likevel slik at enkelte noter kan utelates dersom de ikke er aktuelle. I det trykte regnskapets kap. 5 er de forskriftsbestemte notene som er aktuelle for fylkeskommunen, tatt inn, med den nummerering som fins i forskriften. For 215 er det tatt inn to nye noter: note 3 Garantiansvar og note 12 Resultatoppstilling for tannhelsetjenesten. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk (GKRS) har med bakgrunn i kommuneloven 48 som formål å utarbeide og utgi kommunale regnskapsstandarder. I 214 fastsatte GKRS Kommunal regnskapsstandard (KRS) nr. 6 Noter og årsberetning, som en foreløpig standard gjeldende fra regnskapsåret 214. Flere andre kommunale regnskapsstandarder inneholder også krav til noter. Disse er også for fullstendighetens skyld tatt inn i KRS nr. 6. I det trykte regnskapet er det i kap. 6 tatt inn aktuelle noter som er nevnt i KRS nr. 6, og som det anses nødvendig og naturlig å ta med for fylkeskommunen. Disse er gitt betegnelsen GKRS-noter. Som nevnt er forskriftsbestemte noter tatt inn i kap. 5. Det er ikke krav om en bestemt rekkefølge eller nummerering for notekravene i standarden. I det trykte regnskapets kap. 6 er det derfor for sammenligningens skyld lagt vekt på å opprettholde samme nummerering som for tilsvarende noter i tidligere år. Side17

1 Regnskap 215 OM REGNSKAPSRESULTATET Regnskapet er avlagt og oversendt fylkesrevisor 15.2.16. Driftsregnskapet er gjort opp med et overskudd (ikke disponert netto regnskapsmessig mindreforbruk) på 36 252 198,2 kroner. Om avsetning av ubrukte bevilgninger for 215 og enkelte andre forhold vises for øvrig til saksfremstilling og fylkesutvalgets vedtak i sak nr. 17-216. Side18

11 REGNSKAPSSKJEMAER OG OVERSIKTER: SKJEMA 1A DRIFTSREGNSKAPET SKJEMA 1B TIL FORDELING DRIFT SKJEMA 2A INVESTERINGSREGNSKAPET SKJEMA 2B INVESTERINGSREGNSKAPET, FORDELING SKJEMA 3 BALANSEREGNSKAPET ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Side19

12 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 215 Regnskapsskjema 1A driftsregnskapet Tall i hele tusen 15.2.16 Regnskap 215 Opprinnelig budsjett 215 Regulert budsjett 215 Regnskap 214 Skatt på inntekt og formue 554 49 548 2 539 529 372 Ordinært rammetilskudd 842 492 833 943 845 643 787 219 Andre direkte eller indirekte skatter 12 736 12 12 12 51 Andre generelle statstilskudd 83 326 69 95 77 93 76 872 Sum frie disponible inntekter 1 493 44 1 464 93 1 473 736 1 45 974 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte 31 852 15 47 21 98 25 675 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 38 191 33 367 31 271 39 727 Avdrag på lån 38 1 38 1 38 1 36 828 Netto finansinntekter/-utgifter -44 44-55 997-48 273-5 879 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til ubundne avsetninger 79 143 8 6 197 71 26 Til bundne avsetninger 27 833 - - 171 329 Bruk av tidligere års regnskapsmess. mindreforbruk 2 795-2 795 15 739 Bruk av ubundne avsetninger 54 524 6 427 54 524 53 55 Bruk av bundne avsetninger 211 212-27 75 181 586 Netto avsetninger -444 5 627 222 197 8 475 Overført til investeringsregnskapet -58 53-47 3-58 55-47 337 Til fordeling drift 1 389 657 1 366 423 1 589 155 1 316 234 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 353 44 1 366 423 1 589 155 1 295 438 Regnskapsmessig mindreforbruk 36 252-2 795 Regnskapsmessig merforbruk - Side2

13 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 215 Regnskapsskjema 1B til fordeling drift Tall i hele tusen 15.2.16 Regnskap 215 Opprinnelig budsjett 215 Regulert budsjett 215 Regnskap 214 Sum fordelt til drift (fra skjema 1A) 1 353 44 1 366 423 1 589 155 1 295 438 Fordelt slik: - - Sentrale styringsorganer 13 766 125 32 161 848 8 79 Utdanningsformål 756 932 748 978 779 646 714 527 Helse 53 178 58 71 55 918 55 18 Kulturformål 82 8 1 614 152 53 11 466 Samferdsels- og vegformål 325 27 335 461 341 391 335 554 Næringsformål 4 522-2 3 97 849 8 74 1 353 44 1 366 423 1 589 155 1 295 438 Side21

14 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2A investeringsregnskapet Tall i hele tusen 15.2.16 Opprinnelig budsjett 215 Regulert budsjett 215 Regnskap 214 Regnskap 215 FINANSIERINGSBEHOV: Investeringer i anleggsmidler 192 195 12 5 177 834 199 814 Utlån og forskutteringer 122 - - 2 Kjøp av aksjer og andeler 1 373 1 3 1 373 3 439 Avdrag på lån 1 19 8 789 8 789 22 2 Avsetninger 7 534-6 89 111 Årets finansieringsbehov 333 211 13 589 194 85 245 366 FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler 173 82 51 2 69 8 113 417 Inntekter fra salg av anleggsmidler 26 47-16 15 1 276 Kompensasjon for merverdiavgift 3 566 23 3 25 969 26 93 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 31 518 1 851 11 21 39 939 Mottatte avdrag på interne utlån 6 937 6 938 6 938 6 58 Sum ekstern finansiering 268 151 83 289 129 23 188 115 Overført fra driftsregnskapet 58 53 47 3 58 55 47 337 Bruk av avsetninger 6 557-6 557 9 915 Sum finansiering 333 211 13 589 194 85 245 366 Udekket/udisponert - - - - Side22

15 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen 15.2.16 Regnskap 215 Reg. budsjett 215 Budsjettavvik Regnskap 214 82582 Bil Møglestu - - - 136 2 Ordinær undervisning - - - 136 258 Møglestu videregående skole - - - 136 82591 Risør - Kjøp av bil - - - 46 82592 Risør - Kjøp av utstyr 623 623 1 313 2 Ordinær undervisning 623 623 1 773 259 Risør videregående skole 623 623 1 773 256641 Prosjekt / Tønnevolds legat - - - 875 82667 Ombyggingsarbeider - Dahlske 343 343-826611 CNC-maskin Dahlske videregående skole 59 59-2 Ordinær undervisning 41 42 1 875 266 Dahlske videregående skole 41 42 1 875 82682 Kopimaskin Arendal vgs 172 172 - - 82686 Ombygging arbeidsrom for lærere - - - 441 2 Ordinær undervisning 172 172-441 268 Arendal videregående skole 172 172-441 82711 Maskiner og utstyr T/Å vgs - - - 1 74 82712 Kopimaskin T/Å vgs - - - 14 82713 Biler T/Å vgs 299 299-873 2 Ordinær undervisning 299 299-2 68 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole 299 299-2 68 82721 Kjøp/salg av utstyr Sam Eyde 5 244 5 244 6 889 82722 Sam Eyde, bygningsmessige arbeider - - - 289 2 Ordinær undervisning 5 244 5 244 7 177 82721 Kjøp/salg av utstyr Sam Eyde 433 433 1-21 Tilrettelegging og oppfølging 433 433 1-272 Sam Eyde videregående skole 5 676 5 677 1 7 177 8331 Utstyr tannhelse 1 841 1 841 1 76 34 Tannhelsetjenester 1 841 1 841 1 76 33 Tannhelsetjenesten 1 841 1 841 1 76 841314 Fv 41 Blødekjær tunnelsikring (9 BH), Arendal - - - 178 841321 Sykkelby Grimstad 344 - -344 39 8411 Investeringer fylkesveg - 67 2 67 2-8411321 Fv 49 Tromøybrua - - - 311 8412321 Fv 41 Fjærekleivene, fortau /Tv.strand) 19 - -19 6 841912 Fv 192 Færvik - Sandum, Arendal 18 - -18 856 841151 Fv Kollektiv, mindre tiltak 38 - -38-841152 Fv Biesletta 171 - -171-841153 Fv 41 Grenstøl-Glastad 58 - -58-841154 Fv 42 Storemyr - Birkeland, AAP 12 - -12-841155 Fv 41 Grenstøl - Glastad 3 - -3-841156 Fv GSV Arendal mulighetsstudie 14 - -14-841157 Fv GSV Grimstad mulighetsstudie 12 - -12-841158 Fv 41 Havstadtunnelen, oppgradering 42 - -42-841311 42/176 Bråstad kryssomb. og Myra rundkj. - - - 14 841321 Ettersl. veg, tunnel, mindre utb. og OV-anl. 6 261 - -6 261 4 167 84132112 Fv 42 Torsbudalen, Arendal 56 1 5 1 444 57 84132113 Fv 42 Tunnelsikring Grimstad 9 129 - -9 129 383 84132115 Fv 13 Risøya bru, Tvedestrand 4 938 - -4 938 11 963 84132116 Fv 411 Utbedringer Bergendal-Tvedestrand 1 497 - -1 497 277 84132117 Fv 73 Tonjesbråt, Gjerstad 4 - -4 3 31 84132118 Fv 8 Auslandsveien, (Gjerstad) utbedring 7 - -7 2 387 Side23

16 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen 15.2.16 Regnskap 215 Reg. budsjett 215 Budsjettavvik Regnskap 214 84132119 Fv 337 Brokke-Furustøyl, breddeutvidelse 214 - -214 2 5 8413212 Fv 35 Apland jernbaneundergang 2 675 - -2 675-84132121 Fv 41 Blødekjær, Elektro - - - 27 84132123 Fv 21, 22 Arendal OV-anlegg 1 138 - -1 138-841331 GS-inspeksjoner 1 68 - -1 68-8413311 Fv 42 Parkveien sykkelfelt/fortau 4 - -4 1 45 84133111 Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og sykkelveg/fo 3 419 - -3 419 15 935 84133112 Fv 415 Ubergsmoen, GS-bru 598 - -598-84133113 Fv 48 Lillesandsvegen, fortau 1 523 1-523 - 841341 Diverse TS-tiltak 6 7 - -6 7 6 48 84134112 Fv 337 Brokke-Suleskarsvegen 16 - -16 3 493 84134114 Fv 49 Marisberg rundkjøring, Arendal 4 126 - -4 126 8 86 84134115 Fv 416 Vinterkjær-Østebø, veglys 4 456 6 3 1 844-84134116 Fv 42 Engesland, veglys - - - 594 84134117 Fv Søndeled Telemark gr, utbedring 1 595 - -1 595-841351 Støytiltak/miljø/FOU 1 521 - -1 521 216 8413511 Fv 42 Blakstad-Osedalen 6 134 4-2 134 2 84135111 Fv 312 Evje sentrum 4 798 - -4 798 1 8 841361 Nye holdepl., utbedr. holdepl. til univ. utform. 1 556 - -1 556 2 725 841371 Diverse planlegging 6 355 - -6 355 4 152 8413711 Fv 416 Frydendal-Lindstøl, Risør 11 817 - -11 817 4 252 84137112 Fv 45 GS Vatnestrøm - - - 2 84137113 Planlegging ny veg til Eydehavn - - - 246 84137114 Fv 411 Laget - Bergendal, utbedring 582 - -582-841381 Diverse grunnerverv 271 - -271 219 84139111 Fv 41 Høvåg - Indre Årsnes, ATP, Lillesand - - - 29 84139112 Fv 42 Møglestu - Stormyr, ATP, Lillesand - - - -185 8413912 Fv 42 Storemyr - Birkeland, ATP 36 613 - -36 613 1 572 55 Fylkesveger 119 775 8-39 775 87 476 41 Vegsjefen 119 775 8-39 775 87 476 855266 Kjøp av Grooseveien 36/38 Utv. Dahlske vgs. 16 348 16 348 - - 2 Ordinær undervisning 16 348 16 348 - - 8332 Utstyr tannklinikk Krøgenes - - - 4 991 34 Tannhelsetjenester - - - 4 991 55 Fylkesrådmannen 16 348 16 348-4 991 512132 Ombygging av E-bygget på Fløyheia for utleie til IKT 544 - -544 2 521 512131 Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygningsmas - - - -1 194 Felles utgifter og inntekter 544 - -544 2 52 252121 Flytting Blakstad vgs. til Sam Eyde 1 347 - -1 347 611 258141 Møglestu vgs. Nytt klasserom 214 135 135-1 338 266131 Dahlske vgs - lagerbygg 565 - -565 168 26765 Sam Eyde videregående skole 2 444 - -2 444 3 276 268121 Arendal, ombygging gymsal/kantine 3 736 3 739 3-27141 Setesdal vgs. Hovden Kjøp av skole og ombygging 4 553 213-4 34 7 158 271141 Ny videregående skole Tvedestrand 1 353 3 1 647-272141 Sam Eyde vgs. Byggetrinn 2 3 155 3 5 345 524 272142 Sam Eyde vgs. Kjøp av eiendommen Smeplassen - - - 5 261 512131 Opprustning av bygningsmasse skolesektoren - 3 3-512131 Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygningsmas 377 - -377 6 867 5121311 Møglestu vgs. Oppussing av bygningsmasse skoles 797 - -797 15 396 5121312 Arendal vgs. Tyholmen. Opprusting av bygningsmas 3 2 - -3 2 9 512141 Møglestu vgs. Opprustning av bygningsmassen fasa 1 752 - -1 752 17 136 512142 Setesdal vgs. Opprustning av bygningsmassen fasa 15 - -15 8 557 512143 Risør vgs. Opprustning av bygningsmassen fasade 367 - -367 4 985 512151 Driftsbygning Holt 242 5 4 758-512152 Ombygging HiA 7 95 1 125 2 175-512153 Opprustning 215. Arendal vgs. Tyholmen Ny vent 14 317 - -14 317 - Side24

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 2B - Investeringsregnskapet, investering i anleggsmidler Tall i hele tusen 15.2.16 Regnskap 215 Reg. budsjett 215 Budsjettavvik Regnskap 214 855267 Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde vgs 212 - -212 2 383 2 Ordinær undervisning 46 516 55 712 9 196 73 67 512 Bygge- og eiendomstjenesten 47 6 55 712 8 652 94 189 8993 Finansieringsprosjekt 215-16 76 16 76-94 Øvrig økonomiforvaltning - 16 76 16 76-9 Felles inntekter/utgifter - 16 76 16 76 - FI1 Investering i anleggsmidler 192 195 199 814 Sum for virksomheten 192 195 177 834-14 361 199 814 Investering i anleggsmidler (fra Skjema 2A) 192 195 177 834 Tall i hele tusen 17 Side25

18 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Regnskapsskjema 3 Balanseregnskapet Tall i hele tusen 15.2.16 ANLEGGSMIDLER Regnskap 215 Regnskap 214 Faste eiendommer og anlegg 1 628 727 1 519 641 Utstyr, maskiner og transportmidler 98 456 12 952 Pensjonsmidler 1 197 45 1 119 429 Utlån 156 367 37 539 Konserninterne langsiktige fordringer 183 839 19 777 Aksjer og andeler 41 29 4 48 Anleggsmidler 3 36 84 3 1 386 OMLØPSMIDLER Kortsiktige fordringer 74 892 13 433 Konserninterne kortsiktige fordringer 883 798 Premieavvik 2 455 32 44 Kasse, postgiro, bankinnskudd 648 313 588 65 Omløpsmidler 744 543 725 321 SUM EIENDELER 4 5 627 3 735 77 EGENKAPITAL Disposisjonsfond 167 92 142 473 Bundne driftsfond 26 218 263 598 Ubundne investeringsfond 8 217 8 685 Bundne investeringsfond 1 636 19 Endring i r.sk.prins./påv.ak (drift) -41 811-41 811 Regnskapsmessig mindreforbruk 36 252 2 795 Kapitalkonto 647 477 489 471 Egenkapital 1 79 81 883 41 Pensjonsforpliktelse 1 363 57 1 35 75 Sertifikatlån 354 223 368 213 Andre lån 958 813 819 832 Konsernintern langsiktig gjeld - - Langsiktig gjeld 2 676 65 2 538 795 KORTSIKTIG GJELD Annen kortsiktig gjeld 29 566 31 712 Annen konsernintern kortsiktig gjeld 2 658 2 798 Premieavvik 1 717 - Kortsiktig gjeld 294 941 313 51 SUM GJELD 2 971 546 2 852 35 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 5 627 3 735 77 MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler 17 998 17 88 Andre memoriakonti 35 12 35 12 Motkonto for memoriakontiene 53 118 53 Memoriakonti - - Side26

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Økonomisk oversikt - drift Tall i hele tusen 15.2.16 19 DRIFTSINNTEKTER Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 Brukerbetalinger 22 287 19 92 22 482 Andre salgs- og leieinntekter 54 775 45 892 52 551 Overføringer med krav til motytelser 236 316 25 669 228 52 Rammetilskudd fra staten 842 492 845 643 787 219 Andre statlige overføringer 83 326 77 93 76 872 Andre overføringer 58 487 58 43 66 14 Skatt på inntekt og formue 554 49 539 529 372 Andre direkte og indirekte skatter 12 736 12 12 51 Sum driftsinntekter 1 864 99 1 82 432 1 775 542 DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter 634 349 639 665 593 38 Sosiale utgifter 192 244 2 167 172 778 Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenprod. 377 98 418 866 387 462 Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenprod. 267 36 285 82 266 741 Overføringer 262 116 373 651 253 236 Avskrivninger 6 93 54 1 52 169 Fordelte utgifter -8 457-3 -8 59 Sum driftsutgifter 1 786 172 1 971 951 1 717 175 Brutto driftsresultat 78 737-169 519 58 366 EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 31 852 21 98 25 675 Sum eksterne finansinntekter 31 852 21 98 25 675 Finansutgifter - Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter 38 191 31 271 39 727 Avdrag på lån 38 1 38 1 36 828 Sum eksterne finansutgifter 76 292 69 371 76 554 Resultat eksterne finanstransaksjoner -44 44-48 273-5 879 Motpost avskrivninger 6 93 54 1 52 169 Netto driftsresultat 95 2-163 692 59 657 INTERNE FINANSTRANSAKSJONER Bruk av avsetninger Bruk av tidl. års regnsk.mess. mindreforbruk 2 795 2 795 15 739 Bruk av disposisjonsfond 54 524 54 524 53 55 Bruk av bundne driftsfond 211 212 27 75 181 586 Sum bruk av avsetninger 286 532 282 394 25 83 Avsetninger Overført til investeringsregnskapet 58 53 58 55 47 337 Avsetninger til disposisjonsfond 79 143 6 197 71 26 Avsetninger til bundne driftsfond 27 833-171 329 Sum avsetninger 345 479 118 72 289 691 Resultat etter interne finanstransaksjoner -58 947 163 692-38 861 Regnskapsmessig mindreforbruk 36 252-2 795 Regnskapsmessig merforbruk - - Side27

2 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Økonomisk oversikt - investering Tall i hele tusen 15.2.16 FINANSIERINGSBEHOV Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 INVESTERINGSINNTEKTER Salg av driftsmidler og fast eiendom 26 47 16 15 354 Andre salgsinntekter - - 199 Overføringer med krav til motytelse 58 913 35 139 51 42 Sum inntekter 84 96 51 154 51 973 INVESTERINGSUTGIFTER Lønnsutgifter 428 - - Sosiale utgifter 127 - - Kjøp av varer og tjen. som inngår i egenprod. 16 591 151 865 172 911 Kjøp av tjenester som erstatter egenprod. 484 - - Overføringer 3 566 25 969 26 93 Sum utgifter 192 195 177 834 199 814 FINANSUTGIFTER Avdrag på lån 1 19 8 789 22 2 Utlån 122-2 Kjøp av aksjer og andeler 1 373 1 373 3 439 Avsetninger til ubundne investeringsfond 6 89 6 89 111 Avsetninger til bundne investeringsfond 1 446 - - Sum finansieringstransaksjoner 141 16 16 251 45 552 SUM FINANSIERINGSBEHOV 248 251 142 931 193 393 FINANSIERING Bruk av lån 173 82 69 8 113 417 Mottatte avdrag på utlån 1 19 8 789 22 2 Salg av aksjer og andeler - - 723 Overføringer fra driftsregnskapet 58 53 58 55 47 337 Bruk av disposisjonsfond - - 1 2 Bruk av ubundne investeringsfond 6 557-6 81 Bruk av bundne investeringsfond - 6 557 1 914 Sum finansiering 248 251 142 931 193 393 Udekket/udisponert - - - Side28

21 DRIFTSREGNSKAP Side29

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 211 SMI-skolen Lønn 18 968 565,39 18 829-139 565 11 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 356 85,67 2 355 998 914 58 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 2 722 56, 3 3 577 494 83 4 Overføringer 236 392,31 182-54 392 13 5 Finansutgifter 353,2-353 Utgifter 23 283 92,57 24 666 1 382 97 94 6 Salgsinntekter -21 86,28 21 86 7 Refusjoner etc. -5 157 956,31-3 892 1 265 956 133 Inntekter -5 179 816,59-3 892 1 287 817 133 292 Grunnskoleundervisning 18 14 85,98 2 774 2 669 914 87 22 Nettoutgift SMI-skolen 18 14 85,98 2 774 2 669 914 87 Side3

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 258 Møglestu videregående skole Lønn 53 712 584,47 54 652 939 416 98 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 218 743,47 1 873 654 257 94 4 Overføringer 1 82 583,87 3-1 772 584 69 5 Finansutgifter 71 974,68-71 975 Utgifter 66 444 886,49 65 555-889 886 11 6 Salgsinntekter -846 442,5 846 443 7 Refusjoner etc. -5 4 21,27-3 244 1 76 21 154 9 Finansinntekter -757 485, -756 1 485 1 Inntekter -6 68 137,77-4 2 68 138 165 2 Ordinær undervisning 59 836 748,72 61 555 1 718 251 97 Lønn 1 411 72,7 11 12 78 298 94 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 196 44,14 246 49 956 8 4 Overføringer 12 424,58-12 425 Utgifter 1 62 17,79 11 366 745 829 93 6 Salgsinntekter -23 242,2 23 242 7 Refusjoner etc. -658 395,9-618 4 396 17 Inntekter -681 638,1-618 63 638 11 21 Tilrettelegging og oppfølging 9 938 532,69 1 748 89 467 92 Lønn 236 963,12 342 15 37 69 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon - 21 21 Utgifter 236 963,12 363 126 37 65 7 Refusjoner etc. -44 152,54-44 153 1 Inntekter -44 152,54-44 153 1 231 Voksenopplæring 192 81,58 319 126 189 6 23 Nettoutgift Møglestu videregående 69 968 91,99 72 622 2 653 98 96 Side31

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 259 Risør videregående skole Lønn 36 43 726,48 37 867 1 823 274 95 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 7 663 218,8 5 754-1 99 218 133 4 Overføringer 1 362 964,98-812 -2 174 965-168 5 Finansutgifter 161 421, -161 421 Utgifter 45 231 33,54 42 89-2 422 331 16 6 Salgsinntekter -2 778 275,14-1 154 1 624 275 241 7 Refusjoner etc. -2 181 347,51-1 723 458 348 127 9 Finansinntekter -218 8, -219-2 1 Inntekter -5 178 422,65-3 96 2 82 423 167 2 Ordinær undervisning 4 52 97,89 39 713-339 98 11 Lønn 1 737 335,3 2 297 559 665 76 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 57 388,5 46-11 389 125 4 Overføringer 1 159,91-1 16 Utgifter 1 795 883,44 2 343 547 117 77 7 Refusjoner etc. -16 578,9-62 98 578 259 Inntekter -16 578,9-62 98 578 259 21 Tilrettelegging og oppfølging 1 635 35,35 2 281 645 695 72 Lønn -78,91 79 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 134 389,5 163 28 611 82 4 Overføringer 1 2, -1 2 Utgifter 144 33,59 163 18 669 89 6 Salgsinntekter -75 97,64-159 -83 29 48 7 Refusjoner etc. -176 695, -4 172 695 4417 Inntekter -252 665,64-163 89 666 155 235 Kursvirksomhet -18 335,5 18 335 24 Nettoutgift Risør videregående skole 41 579 878,19 41 994 414 122 99 Side32

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 266 Dahlske videregående skole Lønn 88 597 465,79 87 667-93 466 11 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 18 557 799,52 18 23-354 8 12 4 Overføringer 2 636 165,43 21-2 435 165 1312 5 Finansutgifter 321 774,29-321 774 Utgifter 11 113 25,3 16 71-4 42 25 14 6 Salgsinntekter -5 953 329,49-4 79 1 244 329 126 7 Refusjoner etc. -5 361 839,9-3 21 2 151 84 167 9 Finansinntekter -255 92, -255 92 1 Inntekter -11 57 261,39-8 174 3 396 261 142 2 Ordinær undervisning 98 542 943,64 97 897-645 944 11 Lønn 3 817 983,34 4 142 324 17 92 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 229 75,81 238 8 249 97 4 Overføringer 41 828,88-41 829 5 Finansutgifter 55 219, -55 219 Utgifter 4 144 782,3 4 38 235 218 95 7 Refusjoner etc. -647 429,27-76 -58 571 92 Inntekter -647 429,27-76 -58 571 92 21 Tilrettelegging og oppfølging 3 497 352,76 3 674 176 647 95 Lønn 779 687,81 791 11 312 99 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 24 281,62 92 67 718 26 4 Overføringer 98,8-98 Utgifter 84 67,51 883 78 932 91 6 Salgsinntekter -735,46 735 7 Refusjoner etc. -5 194,14-1 4 194 519 Inntekter -5 929,6-1 4 93 593 212 Oppfølgningstjeneste 798 137,91 882 83 862 9 Lønn 2 25 25,85 2 375 169 974 93 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 14 32, 4-64 32 261 4 Overføringer 567,59-568 Utgifter 2 39 913,44 2 415 15 87 96 6 Salgsinntekter -1 5, 1 5 7 Refusjoner etc. -27 397,83-1 17 398 274 Inntekter -37 897,83-1 27 898 379 231 Voksenopplæring 2 272 15,61 2 45 132 984 94 Lønn 992 955,97 1 159 166 44 86 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 25 64,28 35 9 936 72 4 Overføringer 6 818,13-6 818 Utgifter 1 24 838,38 1 194 169 162 86 6 Salgsinntekter -73 92, 73 92 7 Refusjoner etc. -951 415,53-1 27-255 584 79 Inntekter -1 25 335,53-1 27-181 664 85 25 Side33

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 235 Kursvirksomhet -497,15-13 -12 53 4 26 Nettoutgift Dahlske videregående 15 19 952,77 14 845-264 953 1 Side34

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 268 Arendal videregående skole Lønn 7 945 9,66 73 88 2 862 99 96 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 13 826 424,51 9 683-4 143 425 143 4 Overføringer 2 217 311,96-394 -2 611 312-563 5 Finansutgifter 494 993,5-494 994 Utgifter 87 483 82,63 83 97-4 386 821 15 6 Salgsinntekter -1 76 719,16-944 762 719 181 7 Refusjoner etc. -5 293 328,66-1 55 3 743 329 342 8 Overføringer, tilskudd -35, 35 9 Finansinntekter -2 252 98, -2 252 98 1 Inntekter -9 287 145,82-4 746 4 541 146 196 2 Ordinær undervisning 78 196 674,81 78 351 154 325 1 Lønn 4 196 166,38 3 419-777 166 123 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 4 771,74 31 26 228 15 4 Overføringer 183,26-183 Utgifter 4 21 121,38 3 45-751 121 122 7 Refusjoner etc. -215 386,19-28 187 386 769 Inntekter -215 386,19-28 187 386 769 21 Tilrettelegging og oppfølging 3 985 735,19 3 422-563 735 116 Lønn 176 976,72 319 142 23 55 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 17 259,69 12-5 26 144 4 Overføringer 1 267,12-1 267 Utgifter 195 53,53 331 135 496 59 7 Refusjoner etc. -14 236,79 14 237 Inntekter -14 236,79 14 237 221 Teoriopplæring lærlinger 181 266,74 331 149 733 55 Lønn 3 72 876,74 4 86 383 123 91 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 51 513,2 178 126 487 29 4 Overføringer 3 348,2-3 348 Utgifter 3 757 738,14 4 264 56 262 88 7 Refusjoner etc. -331 528,49-12 319 528 2763 Inntekter -331 528,49-12 319 528 2763 231 Voksenopplæring 3 426 29,65 4 252 825 79 81 Lønn 3 928 217,4 3 954 25 783 99 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 492 16,23 458-34 16 17 4 Overføringer 91 923,88-91 924 Utgifter 4 512 157,51 4 412-1 158 12 6 Salgsinntekter -2 557,1-2 557 128 7 Refusjoner etc. -75 162,88 75 163 Inntekter -2 632 162,89-2 632 163 132 294 Privatister 1 879 994,62 2 412 532 5 78 27 Side35

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 28 DRIFTSREGNSKAPET Nettoutgift Arendal videregående skole 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 87 669 881,1 88 768 1 98 119 99 Side36

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 27 Setesdal vidaregåande skule Lønn 37 935 8,53 39 15 1 214 919 97 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 9 827 312,7 7 732-2 95 313 127 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) - 551 551 4 Overføringer 1 48 352,14 113-1 367 352 131 5 Finansutgifter 293 724, -293 724 Utgifter 49 536 469,37 47 546-1 99 469 14 6 Salgsinntekter -1 425 738,1-531 894 738 269 7 Refusjoner etc. -4 353 142,43-3 9 1 344 142 145 9 Finansinntekter -564 537, -564 537 1 Inntekter -6 343 417,53-4 14 2 239 418 155 2 Ordinær undervisning 43 193 51,84 43 442 248 948 99 Lønn 825 532,4 1 4 178 468 82 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 63 764,23 448-155 764 135 4 Overføringer 153 157,8-153 158 Utgifter 1 582 454,7 1 452-13 454 19 6 Salgsinntekter -926 3, -815 111 3 114 7 Refusjoner etc. -22 15,43-6 196 15 3368 Inntekter -1 128 45,43-821 37 45 137 23 Botilbud 454 48,64 631 176 951 72 Lønn 3 316 89,26 3 811 494 911 87 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 131 27,57 97-34 28 135 4 Overføringer 18 545,38 115 96 455 16 Utgifter 3 465 842,21 4 23 557 158 86 7 Refusjoner etc. -13 319,59-51 79 32 256 Inntekter -13 319,59-51 79 32 256 21 Tilrettelegging og oppfølging 3 335 522,62 3 972 636 477 84 Lønn 31 36,25 283-18 36 16 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 44 914,16 6 15 86 75 4 Overføringer 2 975,34-2 975 Utgifter 348 925,75 343-5 926 12 7 Refusjoner etc. -2 975,34 2 975 Inntekter -2 975,34 2 975 212 Oppfølgningstjeneste 345 95,41 343-2 95 11 Lønn 136 851,64 246 19 148 56 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon - 5 5 Utgifter 136 851,64 251 114 148 55 7 Refusjoner etc. - -2-2 Inntekter - -2-2 231 Voksenopplæring 136 851,64 249 112 148 55 29 Side37

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Lønn 1 213 452,96 1 51 296 547 8 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 292 716,94 149-143 717 196 4 Overføringer 56 7,8-56 8 5 Finansutgifter 135 716,7-135 717 Utgifter 1 697 894,4 1 659-38 894 12 6 Salgsinntekter -12, 12 7 Refusjoner etc. -1 61 731,4-1 592 18 731 11 9 Finansinntekter -69 4, -69 4 1 Inntekter -1 691 771,4-1 661 3 771 12 29 Fengselundervisning 6 123, -2-8 123-36 3 Nettoutgift Setesdal vidaregåande 47 471 548,15 48 635 1 163 452 98 Side38

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole Lønn 56 366 668,42 55 513-853 668 12 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 12 51 418,16 1 57-2 453 418 124 4 Overføringer 1 69 825,82 1 162-447 826 139 5 Finansutgifter 387 855,85-387 856 Utgifter 7 874 768,25 66 732-4 142 768 16 6 Salgsinntekter -3 497 443,5-2 233 1 264 444 157 7 Refusjoner etc. -4 864 982,11-2 288 2 576 982 213 9 Finansinntekter -353 758, -351 2 758 11 Inntekter -8 716 183,61-4 872 3 844 184 179 2 Ordinær undervisning 62 158 584,64 61 86-298 585 1 Lønn 1 967 962,69 1 85-117 963 16 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 384 662,79 923-461 663 15 4 Overføringer 224 36,72 21-23 37 168 5 Finansutgifter 7,79-8 Utgifter 3 576 939,99 2 794-782 94 128 6 Salgsinntekter -2 632 74,96-1 715 917 741 154 7 Refusjoner etc. -376 844,72-34 342 845 118 Inntekter -3 9 585,68-1 749 1 26 586 172 23 Botilbud 567 354,31 1 45 477 646 54 Lønn 11 828 351,82 12 576 747 648 94 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 571 497,36 281-29 497 23 4 Overføringer 42 767,5 4-2 768 17 Utgifter 12 442 616,68 12 897 454 383 96 6 Salgsinntekter -1 637, 1 637 7 Refusjoner etc. -785 424,19-669 116 424 117 9 Finansinntekter -6 571, -7-429 94 Inntekter -82 632,19-676 126 632 119 21 Tilrettelegging og oppfølging 11 639 984,49 12 221 581 16 95 Lønn 643 799,16 648 4 21 99 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 8 854,7 3 21 146 3 4 Overføringer 92,7-92 Utgifter 653 555,3 678 24 445 96 7 Refusjoner etc. -92,7 92 Inntekter -92,7 92 212 Oppfølgningstjeneste 652 653,23 678 25 347 96 31 Nettoutgift Tvedestrand og Åmli 75 18 576,67 75 84 785 423 99 Side39

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 272 Sam Eyde videregående skole Lønn 163 391 32,45 166 35 2 913 698 98 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 45 486 17,84 42 63-3 423 18 18 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) - 25 25 4 Overføringer 7 619 616,22 6 818-81 616 112 5 Finansutgifter 749 48,75 3-746 481 24983 Utgifter 217 246 417,26 215 214-2 32 417 11 6 Salgsinntekter -1 45 694,4-1 842-436 36 96 7 Refusjoner etc. -21 296 292,7-21 88 28 293 11 8 Overføringer, tilskudd -96 553,6-92 4 554 15 9 Finansinntekter -3 213 723, -3 217-3 277 1 Inntekter -35 12 263,34-35 239-226 737 99 2 Ordinær undervisning 182 234 153,92 179 975-2 259 154 11 Lønn 1 42 255,48 1 42-255 1 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 328 2,84 271-57 3 121 4 Overføringer 73 633,86 73-634 11 5 Finansutgifter 5 7,85-5 8 Utgifter 1 88 9,3 1 746-62 9 14 6 Salgsinntekter -948 74,31-948 74 1 7 Refusjoner etc. -147 48,86-151 -3 591 98 Inntekter -1 95 483,17-1 99-3 517 1 23 Botilbud 713 416,86 647-66 417 11 Lønn 28 889 966,89 29 324 434 33 99 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 586 116,44 838-748 116 189 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 3 398 972, 3 513 114 28 97 4 Overføringer 153 842,6 231 77 157 67 5 Finansutgifter 754,53-755 Utgifter 34 29 652,46 33 96-123 652 1 6 Salgsinntekter -57 416, -11 46 416 522 7 Refusjoner etc. -2 32 16,76-2 17-74 839 96 9 Finansinntekter -159 781, -16-219 1 Inntekter -2 249 357,76-2 278-28 642 99 21 Tilrettelegging og oppfølging 31 78 294,7 31 628-152 295 1 Lønn 1 437 341,73 1 49-28 342 12 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 41 92,24 4-1 92 15 4 Overføringer 2 419,35-2 419 5 Finansutgifter 136, -136 Utgifter 1 481 817,32 1 449-32 817 12 7 Refusjoner etc. -168 412,36-16 8 412 15 Inntekter -168 412,36-16 8 412 15 212 Oppfølgningstjeneste 1 313 44,96 1 289-24 45 12 Lønn 737 851,57 773 35 148 95 32 Side4

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 124 688,79 89-35 689 14 4 Overføringer 3 826,8 4 173 96 Utgifter 866 367,16 866-367 1 6 Salgsinntekter -565 5, -566-5 1 7 Refusjoner etc. -27 8,35-27 8 1 Inntekter -592 58,35-593 -492 1 221 Teoriopplæring lærlinger 273 858,81 273-859 1 Lønn 2 265 66,82 3 124 858 339 73 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 438 496,55 256-182 497 171 4 Overføringer 12 552,4 92-1 552 111 Utgifter 2 86 79,77 3 472 665 29 81 6 Salgsinntekter -117 53,75-51 66 531 23 7 Refusjoner etc. -132 358,72-127 5 359 14 Inntekter -249 889,47-178 71 889 14 231 Voksenopplæring 2 556 82,3 3 294 737 18 78 Lønn 986 316,81 1 17 3 683 97 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 37 415,62 286-21 416 17 4 Overføringer 31 129,38 28-3 129 111 Utgifter 1 324 861,81 1 331 6 138 1 6 Salgsinntekter -725 38, -725 38 1 7 Refusjoner etc. -69 124,38-66 3 124 11 Inntekter -1 334 162,38-1 331 3 162 1 235 Kursvirksomhet -9 3,57 9 31 Lønn 4 149 612,74 3 728-421 613 111 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 246 776,62 723 476 223 34 4 Overføringer 15 827,3 1 84 173 16 5 Finansutgifter 12 1, 1-11 1 121 Utgifter 4 514 226,39 4 552 37 774 99 6 Salgsinntekter -1 45, 1 45 7 Refusjoner etc. -4 512 776,29-4 552-39 224 99 Inntekter -4 514 226,29-4 552-37 774 99 29 Fengselundervisning,1 33 Nettoutgift Sam Eyde videregående 218 862 649,8 217 16-1 756 649 11 Side41

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 33 Tannhelsetjenesten Lønn 56 636 135,54 54 621-2 15 136 14 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 2 297 873,1 21 839 1 541 127 93 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 1 9 26,72 1 95 85 793 92 4 Overføringer 2 442 212,4 1 65-837 212 152 5 Finansutgifter 1 15 242,34-1 15 242 Utgifter 81 49 67,1 79 16-2 33 67 13 6 Salgsinntekter -22 287 167,92-19 92 3 195 168 117 7 Refusjoner etc. -5 42 749,56-4 65 77 75 117 9 Finansinntekter -1 33,28 1 33 Inntekter -27 78 95,76-23 742 3 966 951 117 34 Tannhelsetjenester 53 781 719,25 55 418 1 636 281 97 34 Nettoutgift Tannhelsetjenesten 53 781 719,25 55 418 1 636 281 97 Side42

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 41 Vegsjefen 4 Overføringer 17, 17 1 Utgifter 17, 17 1 9 Finansinntekter -17, -17 1 Inntekter -17, -17 1 195 Utenfor fylkeskommunalt ansvarsområd - 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 156 471 273,18 153 186-3 285 273 12 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 75 397, -75 397 4 Overføringer 38 9 99,54 38 841 75 9 98 5 Finansutgifter 2 188 379, -2 188 379 Utgifter 197 456 39,72 192 27-5 429 4 13 6 Salgsinntekter -271 65,9 271 65 7 Refusjoner etc. -39 82 916,91-35 791 4 11 917 111 9 Finansinntekter -1 549 527, -1 55-473 1 Inntekter -41 623 59, -37 341 4 282 59 111 55 Fylkesveger 155 832 53,72 154 686-1 146 531 11 35 Nettoutgift Vegsjefen 155 832 53,72 154 686-1 146 531 11 Side43

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 42 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Lønn 3 748 882,44 3 746-2 882 1 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 687 122,7 2 683 995 878 63 4 Overføringer 59 285,24 685 175 715 74 5 Finansutgifter 1 435 581,35-1 435 581 Utgifter 7 38 871,1 7 114-266 871 14 6 Salgsinntekter -28 45,18 28 45 7 Refusjoner etc. -1 312 323,66-82 492 324 16 9 Finansinntekter -318 18, -318 18 1 Inntekter -1 658 548,84-1 138 52 549 146 41 Fylkesbibliotektjenester 5 722 322,26 5 976 253 678 96 Lønn 5 552 685,3 5 137-415 685 18 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 7 569 923,7 13 35 5 465 76 58 4 Overføringer 2 451 735,78 2 3-151 736 17 5 Finansutgifter 5 283 828,8-5 283 829 Utgifter 2 858 173,31 2 472-386 173 12 7 Refusjoner etc. -8 665 163,78-7 745 92 164 112 8 Overføringer, tilskudd -3 45, 3 45 9 Finansinntekter -5 824 392, -5 793 31 392 11 Inntekter -14 52 5,78-13 538 982 6 17 432 Kunst og kunstformidling 6 338 167,53 6 934 595 832 91 Lønn 87 713,41 63-24 713 139 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 82 626,1 938 135 374 86 4 Overføringer 1 687 835, 1 751 63 165 96 5 Finansutgifter 125, -125 Utgifter 2 73 174,51 2 752 48 825 98 6 Salgsinntekter - -6-6 7 Refusjoner etc. -265 996, -72 193 996 369 9 Finansinntekter -736 28, -735 1 28 1 Inntekter -1 2 24, -813 189 24 123 439 Øvrige kulturaktiviteter 1 71 15,51 1 939 237 849 88 36 Nettoutgift Aust-Agder bibliotek og 13 761 64,3 14 849 1 87 36 93 Side44

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 55 Fylkesrådmannen Lønn 7 52 714,72 7 77 186 285 98 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 2 119 373,46 2 85-34 373 12 4 Overføringer 446 547,21 47 23 453 95 5 Finansutgifter 3 464,5-3 464 Utgifter 1 117 99,44 1 262 144 91 99 7 Refusjoner etc. -144 274,21-17 -25 726 85 Inntekter -144 274,21-17 -25 726 85 1 Fylkesting og fylkesutvalg 9 972 825,23 1 92 119 175 99 Lønn 17 88,55 75-32 89 144 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 728 641,48 1 271 359 73 4 Overføringer 18 171,52 181 828 1 Utgifter 1 16 621,55 1 256 239 378 81 7 Refusjoner etc. -276 591,52-456 -179 48 61 8 Overføringer, tilskudd -144 98,85 144 99 Inntekter -421 5,37-456 -34 5 92 11 Stortings- og fylkestings valg 595 121,18 8 24 879 74 4 Overføringer 1 935 175, 1 927-8 175 1 Utgifter 1 935 175, 1 927-8 175 1 12 Partistøtte 1 935 175, 1 927-8 175 1 Lønn 128 921,59 21 81 78 61 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 16 668,2 14 123 332 12 4 Overføringer 91,93 2 19 98 Utgifter 145 681,54 37 224 318 39 7 Refusjoner etc. -91,93-2 -19 98 Inntekter -91,93-2 -19 98 13 Fylkeselevråd 145 589,61 35 24 41 42 Lønn 32 664 3,32 32 698 33 997 1 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 8 771 666, 15 381 6 69 334 57 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 126 452, 136 9 548 93 4 Overføringer 2 878 748,8 5 878 2 999 251 49 5 Finansutgifter 1 28 111,55-1 28 112 Utgifter 54 72 981,67 54 93-627 982 11 6 Salgsinntekter -1 716 18,92-563 1 153 181 35 7 Refusjoner etc. -6 11 465,53-5 771 24 466 14 9 Finansinntekter -1 252 523, -1 255-2 477 1 Inntekter -17 98 169,45-16 589 1 391 169 18 1 Administrasjon 36 74 812,22 37 54 763 188 98 Lønn 2 95 22,2 2 121 25 978 99 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 26 68,94 2-6 69 133 4 Overføringer 42 241,24 38-4 241 111 37 Side45

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Utgifter 2 163 872,2 2 179 15 128 99 7 Refusjoner etc. -224 421,24-225 -579 1 Inntekter -224 421,24-225 -579 1 11 Tillitsvalgte og verneombud 1 939 45,96 1 954 14 549 99 Lønn 45 65,77 86 4 394 53 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 28 877,33 69 4 123 42 4 Overføringer 1 572,1 2 428 79 Utgifter 76 55,11 157 8 945 48 7 Refusjoner etc. -1 572,1-2 -428 79 Inntekter -1 572,1-2 -428 79 19 Kontaktforum for brukermedvirkning 74 483,1 155 8 517 48 Lønn 167 576,51 151-16 577 111 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 524 871,35 732 27 129 72 4 Overføringer 23 814,93 33 9 185 72 5 Finansutgifter 44 816, -44 816 Utgifter 761 78,79 916 154 921 83 6 Salgsinntekter -329 724, -33-276 1 7 Refusjoner etc. -23 814,93-33 -9 185 72 9 Finansinntekter -25 941, -26-59 1 Inntekter -379 479,93-389 -9 52 98 191 Eldrerådet 381 598,86 527 145 41 72 Lønn 44 576,71 451 46 423 9 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 7 595 592,42 9 841 2 245 48 77 4 Overføringer 2 6 43,59 2 514 453 596 82 5 Finansutgifter 533 975,16-533 975 Utgifter 1 594 547,88 12 86 2 211 452 83 6 Salgsinntekter -82,26 82 7 Refusjoner etc. -2 165 929,64-2 71-535 7 8 9 Finansinntekter -75, -75 1 Inntekter -2 916 11,9-3 451-534 988 84 193 Informasjonsteknologi 7 678 535,98 9 355 1 676 464 82 Lønn 627 37,32 64 12 63 98 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 4 18 132,97 5 38 857 867 83 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 1 56, 1 56 1 4 Overføringer 1 443 94,35 3 849 2 45 96 37 5 Finansutgifter 1 991 26, -1 991 26 Utgifter 9 81 623,64 11 87 1 285 376 88 7 Refusjoner etc. -64 86,93-25 39 87 256 9 Finansinntekter -2 49 783, -2 5-217 1 Inntekter -2 113 869,93-2 75 38 87 12 38 Side46

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 194 Felles utgifter og inntekter 7 687 753,71 9 12 1 324 246 85 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 337 456,4 1 85 512 544 72 Utgifter 1 337 456,4 1 85 512 544 72 196 Utgifter til fordeling 1 337 456,4 1 85 512 544 72 Lønn 1 17 793,16 974-43 793 14 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 15 927,47 66 5 73 17 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) - 3 3 4 Overføringer 943 528,94 1 884 94 471 5 5 Finansutgifter 1 728 622,98-1 728 623 Utgifter 3 795 872,55 3 764-31 873 11 7 Refusjoner etc. -262 584,94-258 4 585 12 9 Finansinntekter -1 56 334, -1 56 334 1 Inntekter -1 318 918,94-1 314 4 919 1 197 Folkehelsearbeid 2 476 953,61 2 45-26 954 11 Lønn - 2 626 2 626 Utgifter - 2 626 2 626 198 Lønnsavsetninger - 2 626 2 626 4 Overføringer - 325 325 Utgifter - 325 325 199 Tilleggsbevilgninger - 325 325 Lønn 11 29 253,84 11 72-137 254 11 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 4 584 363,53 11 22 6 437 636 42 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 4 293 581, 4 497 23 419 95 4 Overføringer 1 698 6,55 6 751 5 52 993 25 5 Finansutgifter 9 271 335, -9 271 335 Utgifter 31 56 539,92 33 342 2 285 46 93 6 Salgsinntekter -5, 5 7 Refusjoner etc. -32 911 677,88-33 188-276 322 99 9 Finansinntekter -7 74 13, -7 742-1 987 1 Inntekter -4 652 19,88-4 93-277 89 99 2 Ordinær undervisning -9 595 65,96-7 588 2 7 651 126 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 17 562 76,1 17 5-62 76 1 Utgifter 17 562 76,1 17 5-62 76 1 7 Refusjoner etc. -9 254 832, -8 5 754 832 19 Inntekter -9 254 832, -8 5 754 832 19 21 Elevutveksling 8 37 874,1 9 692 126 92 Lønn 513 857,88 535 21 142 96 39 Side47

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 99 592,9 79-2 592 126 4 Overføringer 12 795,11 6-6 795 213 5 Finansutgifter 1 156,3-1 156 Utgifter 627 41,11 62-7 41 11 7 Refusjoner etc. -12 794,11-6 6 794 213 Inntekter -12 794,11-6 6 794 213 24 Elevombud 614 67, 614-67 1 Lønn 881 5,37 856-25 5 13 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 515 563,49 444-71 563 116 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 2 153 25,57 3 1 946 749 69 4 Overføringer 1 93,7 524 522 69 5 Finansutgifter 33 853, -33 853 Utgifter 3 586 98,13 4 924 1 337 92 73 6 Salgsinntekter -513,62 514 7 Refusjoner etc. -5 388 438,7-5 394-5 561 1 Inntekter -5 388 952,32-5 394-5 48 1 21 Tilrettelegging og oppfølging -1 82 854,19-47 1 332 854 384 Lønn - 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 164 854,72 185 2 145 89 4 Overføringer 16 184,78 15-1 185 18 Utgifter 181 39,5 2 18 961 91 7 Refusjoner etc. -16 184,78-15 1 185 18 Inntekter -16 184,78-15 1 185 18 212 Oppfølgningstjeneste 164 854,72 185 2 145 89 Lønn 1 518 611,33 9 887-631 611 16 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 3 143 738,28 5 624 2 48 262 56 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 68 639 751,2 69 86 446 249 99 4 Overføringer 6 313 353,18 1 967-4 346 353 321 5 Finansutgifter 3 549 77, -3 549 77 Utgifter 92 164 53,99 86 564-5 6 531 16 6 Salgsinntekter -183,86 184 7 Refusjoner etc. -4 941 198,9-4 781 16 199 13 8 Overføringer, tilskudd -6 328 2, -1 5 4 828 2 422 9 Finansinntekter -3 849 433, -3 849 433 1 Inntekter -15 118 835,76-1 13 4 988 836 149 22 Fagopplæring 77 45 695,23 76 434-611 695 11 Lønn - 795 795 Utgifter - 795 795 7 Refusjoner etc. -363 949, -55-186 51 66 Inntekter -363 949, -55-186 51 66 4 Side48

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 221 Teoriopplæring lærlinger -363 949, 245 68 949-149 Lønn 875 112,84 812-63 113 18 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 384 96,82 255-129 97 151 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 21 135,47 17-4 135 124 4 Overføringer 15 688,31 599 583 312 3 Utgifter 1 296 843,44 1 683 386 157 77 6 Salgsinntekter 49 75, -49 75 7 Refusjoner etc. -451 14,31-393 58 14 115 9 Finansinntekter -8 85, -8 85 1 Inntekter -481 475,31-473 8 475 12 231 Voksenopplæring 815 368,13 1 21 394 632 67 4 Overføringer - 4 4 Utgifter - 4 4 299 Andre utdanningstiltak - 4 4 4 Overføringer 5, 5 1 Utgifter 5, 5 1 34 Tannhelsetjenester 5, 5 1 Lønn 7 834 63,24 7 783-51 63 11 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 472 781,67 924-548 782 159 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 3 56, 1-2 56 35 4 Overføringer 2 465 69,32 16 571 14 15 391 15 5 Finansutgifter 15 114 789, -15 114 789 Utgifter 26 918 316,23 25 288-1 63 316 16 6 Salgsinntekter -43 299,29 43 299 7 Refusjoner etc. -2 485 995,53-2 42 83 996 13 8 Overføringer, tilskudd -2 696 875, -1 3 1 396 875 27 9 Finansinntekter -14 357 664, -14 186 171 664 11 Inntekter -19 583 833,82-17 888 1 695 834 19 42 Kulturvern 7 334 482,41 7 4 65 518 99 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) - 16 59 16 59 4 Overføringer 18 196 816, 2 63-15 593 816 699 Utgifter 18 196 816, 18 662 465 184 98 9 Finansinntekter -8, -8 1 Inntekter -8, -8 1 421 Museer og samlinger 18 116 816, 18 582 465 184 97 Lønn 864 669, 855-9 669 11 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 268 971,5 485 216 29 55 4 Overføringer 33 582 472,36 7 88 37 297 528 47 5 Finansutgifter 37 624 834, -37 624 834 41 Side49

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Utgifter 72 34 946,41 72 22-12 946 1 6 Salgsinntekter -276,62 277 7 Refusjoner etc. -4 891 691,76-4 355 536 692 112 8 Overføringer, tilskudd -37 32 48, -37 1 31 48 1 9 Finansinntekter -19 3 944, -19 3-269 56 99 Inntekter -6 955 392,38-6 656 299 392 1 431 Idrett og friluftsliv 11 385 554,3 11 564 178 446 98 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 8 5, 3 21 5 28 4 Overføringer 1 185, 1 435 25 98 Utgifter 1 193 5, 1 465 271 5 97 432 Kunst og kunstformidling 1 193 5, 1 465 271 5 97 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon - 15 15 4 Overføringer 1 743 616,56 1 915 9 171 383 16 5 Finansutgifter 8 412 82, -8 412 82 Utgifter 1 156 436,56 1 93 773 563 93 8 Overføringer, tilskudd -3 191 382, -4-88 618 8 9 Finansinntekter -5 479 438, -5 428 51 438 11 Inntekter -8 67 82, -9 428-757 18 92 439 Øvrige kulturaktiviteter 1 485 616,56 1 52 16 383 99 Lønn 2 66 633,51 2 277 21 366 91 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 3 119 183,45 4 4 1 28 817 71 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 157 987 5,16 158 51 513 5 1 4 Overføringer 13 84 181,94 23 27 1 122 818 56 5 Finansutgifter 2 67 631,27-2 67 631 Utgifter 178 928 13,33 188 385 9 456 87 95 6 Salgsinntekter -2 695 4, -2 66 35 4 11 7 Refusjoner etc. -11 534 278,94-11 72-185 721 98 9 Finansinntekter -2 779 888, -2 78-112 1 Inntekter -17 9 566,94-17 16-15 433 99 5 Kollektivtransport 161 918 563,39 171 225 9 36 437 95 Lønn 741 497,24 74-1 497 1 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 27 64,55 53 25 395 52 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 6 197 731,39 6 121-76 731 11 4 Overføringer 581 749, 48-11 749 121 Utgifter 7 548 582,18 7 394-154 582 12 7 Refusjoner etc. -581 749, -48 11 749 121 Inntekter -581 749, -48 11 749 121 51 Transporttjenesten for funksjonshemmede 6 966 833,18 6 914-52 833 11 Lønn 186 245,2-19 -25 245-98 42 Side5

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 65 558,93 2 271 2 25 441 3 4 Overføringer 931 883,7 2 148 1 216 117 43 5 Finansutgifter 2 398 47, -2 398 47 Utgifter 3 582 157,2 4 4 817 843 81 7 Refusjoner etc. -164 651,7-164 651 1 9 Finansinntekter -2 471, -2 471 1 Inntekter -2 635 651,7-2 635 651 1 55 Fylkesveger 946 56,13 1 765 818 494 54 Lønn 7 739 858,6 8 3 56 142 93 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 4 13 85,69 29 566 25 462 194 14 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 117 649, 263 145 351 45 4 Overføringer 35 761 836,11 48 613 12 851 164 74 5 Finansutgifter 51 949 29,92-51 949 291 Utgifter 99 672 439,78 86 742-12 93 44 115 6 Salgsinntekter -2 72,85 2 73 7 Refusjoner etc. -26 745 799,98-18 529 8 216 8 144 8 Overføringer, tilskudd -441, -35 46 126 9 Finansinntekter -65 138 319, -6 658 4 48 319 17 Inntekter -92 327 821,83-79 222 13 15 822 117 6 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv 7 344 617,95 7 52 175 382 98 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 188 713,4 187-1 713 11 4 Overføringer 41 499 195,8 87 442 45 942 85 47 5 Finansutgifter 48 83 354,67-48 83 355 Utgifter 89 771 263,15 87 629-2 142 263 12 7 Refusjoner etc. -147 178,35 147 178 8 Overføringer, tilskudd -83 16, -82 48 68 11 9 Finansinntekter -42 163 372, -4 778 1 385 372 13 Inntekter -125 326 55,35-123 186 2 14 55 12 61 Finansieringsbistand overfor næringslivet -35 555 287,2-35 557-1 713 1 43 Nettoutgift Fylkesrådmannen 336 788 92,98 36 477 23 688 97 93 Side51

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 51 Internservice Lønn 9 55 23,62 9 751 2 976 98 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 11 74 32,35 15 227 3 522 698 77 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 1 136,2-1 136 4 Overføringer 1 225 74,19 1 63-162 74 115 5 Finansutgifter 651,51-652 Utgifter 22 481 187,87 26 41 3 559 812 86 6 Salgsinntekter -19 255 664,5-11 654 7 61 664 165 7 Refusjoner etc. -1 719 476,37-1 218 51 476 141 Inntekter -2 975 14,42-12 872 8 13 14 163 11 Interne servicefunksjoner 1 56 47,45 13 169 11 662 953 11 Lønn 376 589,8-376 59 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 7 647 575,1-7 647 575 Utgifter 8 24 164,81-8 24 165 196 Utgifter til fordeling 8 24 164,81-8 24 165 44 Nettoutgift Internservice 9 53 212,26 13 169 3 638 788 72 Side52

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 512 Bygge- og eiendomstjenesten Lønn 4 156 411,24 4 158 1 589 1 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 47 855,2 648 177 145 73 4 Overføringer 71 157,67 17 35 842 67 Utgifter 4 698 424,11 4 913 214 576 96 7 Refusjoner etc. -71 157,67-117 -45 842 61 Inntekter -71 157,67-117 -45 842 61 1 Administrasjon 4 627 266,44 4 796 168 734 96 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 4 792 562,6 7 868 3 75 438 61 4 Overføringer 1 185 35,56 1 8-15 351 11 5 Finansutgifter 3 75 24, -3 75 24 Utgifter 9 53 116,62 8 948-15 117 11 7 Refusjoner etc. -1 185 35,56-1 8 15 351 11 9 Finansinntekter -3 645 766, -3 646-234 1 Inntekter -4 831 116,56-4 726 15 117 12 192 Vedlikehold 4 222,6 4 222 1 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 267 5,73 12-147 51 223 4 Overføringer 7 374,4 35 342 626 2 Utgifter 274 875,13 47 195 125 58 6 Salgsinntekter -2 184 68, -2 2-15 32 99 7 Refusjoner etc. -13 629,4-125 -111 371 11 Inntekter -2 198 39,4-2 325-126 691 95 194 Felles utgifter og inntekter -1 923 434,27-1 855 68 434 14 Lønn -3 194,72 3 195 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 83 292,19-83 292 4 Overføringer 14 759,67-14 76 Utgifter 94 857,14-94 857 7 Refusjoner etc. -14 759,67 14 76 Inntekter -14 759,67 14 76 2 Ordinær undervisning 8 97,47-8 97 9 Finansinntekter -164, -164 1 Inntekter -164, -164 1 923 Disposisjonsfond -164, -164 1 45 Nettoutgift Bygge- og 6 841 929,7 6 999 157 7 98 Side53

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 513 Fylkeskassa Lønn 7 546 775,31 7 881 334 225 96 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 2 199 31,95 3 675 1 475 689 6 4 Overføringer 486 463,11-3 -516 463-1622 5 Finansutgifter 3 867, -3 867 Utgifter 1 236 416,37 11 526 1 289 584 89 6 Salgsinntekter -1 342 327,5-1 342 327 1 7 Refusjoner etc. -814 378,2-919 -14 622 89 9 Finansinntekter -758, -758 1 Inntekter -2 914 75,25-3 19-14 295 97 11 Interne servicefunksjoner 7 321 711,12 8 57 1 185 289 86 46 Nettoutgift Fylkeskassa 7 321 711,12 8 57 1 185 289 86 Side54

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 514 PP-tjenesten Lønn 7 729 895,56 7 797 67 14 99 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 731 49,98 678-53 5 18 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) - 3 3 4 Overføringer 6 561,14 4-2 561 151 5 Finansutgifter 97 124,48-97 124 Utgifter 8 618 631,16 8 545-73 631 11 6 Salgsinntekter -1 262,74 1 263 7 Refusjoner etc. -254 27,14-176 78 27 144 9 Finansinntekter -6, -6 1 Inntekter -315 469,88-236 79 47 134 211 PP-tjeneste 8 33 161,28 8 39 5 839 1 47 Nettoutgift PP-tjenesten 8 33 161,28 8 39 5 839 1 Side55

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 52 Fylkesrevisjonen Lønn 19 11,18 175 65 89 62 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 42 646,81 451 48 353 9 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 37 3, -37 3 4 Overføringer 146,49 2 19 854 1 Utgifter 522 23,48 646 123 797 81 7 Refusjoner etc. -146,49-2 -19 854 1 Inntekter -146,49-2 -19 854 1 2 Kontrollutvalg 522 56,99 626 13 943 83 Lønn 3 48 684,17 3 54 23 316 99 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 195 325,56 267 71 674 73 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (vare/tjeneste) 138, 138 1 4 Overføringer 48 648,44 18-3 648 27 Utgifter 3 862 658,17 3 927 64 342 98 6 Salgsinntekter -35 652,5-34 1 653 15 7 Refusjoner etc. -15 618,44-18 132 618 837 Inntekter -186 27,94-52 134 271 358 21 Revisjon 3 676 387,23 3 875 198 613 95 48 Nettoutgift Fylkesrevisjonen 4 198 444,22 4 51 32 556 93 Side56

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 9 Felles inntekter/utgifter 5 Finansutgifter 27 995,22 28 5 1 Utgifter 27 995,22 28 5 1 1 Administrasjon 27 995,22 28 5 1 5 Finansutgifter 868 337,96 18-85 338 4824 Utgifter 868 337,96 18-85 338 4824 9 Finansinntekter -6, -6 1 Inntekter -6, -6 1 11 Interne servicefunksjoner 268 337,96-582 -85 338-46 5 Finansutgifter 18 821,79 181 178 1 Utgifter 18 821,79 181 178 1 192 Vedlikehold 18 821,79 181 178 1 4 Overføringer 272, -272 5 Finansutgifter 547 637,5 543-4 638 11 Utgifter 819 637,5 543-276 638 151 194 Felles utgifter og inntekter 819 637,5 543-276 638 151 5 Finansutgifter 199 2,23 199-2 1 Utgifter 199 2,23 199-2 1 195 Utenfor fylkeskommunalt ansvarsområd 199 2,23 199-2 1 5 Finansutgifter 56 913 416,4 45 73-11 21 416 125 Utgifter 56 913 416,4 45 73-11 21 416 125 9 Finansinntekter -1 898 13, -1 898 13 1 Inntekter -1 898 13, -1 898 13 1 2 Ordinær undervisning 46 15 286,4 34 85-11 21 286 132 5 Finansutgifter 181 637,38 182 363 1 Utgifter 181 637,38 182 363 1 23 Botilbud 181 637,38 182 363 1 5 Finansutgifter 588 5,9 461-127 5 128 Utgifter 588 5,9 461-127 5 128 9 Finansinntekter -392, -392 1 Inntekter -392, -392 1 21 Tilrettelegging og oppfølging 196 5,9 69-127 5 285 5 Finansutgifter 177 224,83 177-225 1 Utgifter 177 224,83 177-225 1 235 Kursvirksomhet 177 224,83 177-225 1 49 Side57

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 5 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik 15.2.16 Forbruk i % 5 Finansutgifter 668 43,4-668 43 Utgifter 668 43,4-668 43 9 Finansinntekter -43, -43 1 Inntekter -43, -43 1 292 Grunnskoleundervisning 265 43,4-43 -668 43-66 5 Finansutgifter 4 538 227,88 2 561-1 977 228 177 Utgifter 4 538 227,88 2 561-1 977 228 177 34 Tannhelsetjenester 4 538 227,88 2 561-1 977 228 177 5 Finansutgifter 276 872,61 23-253 873 124 Utgifter 276 872,61 23-253 873 124 9 Finansinntekter -371, -371 1 Inntekter -371, -371 1 41 Fylkesbibliotektjenester -94 127,39-348 -253 873 27 5 Finansutgifter 595, -595 Utgifter 595, -595 9 Finansinntekter -414, -414 1 Inntekter -414, -414 1 432 Kunst og kunstformidling 181, -414-595 -44 5 Finansutgifter 94, -94 Utgifter 94, -94 9 Finansinntekter -5, -5 1 Inntekter -5, -5 1 439 Øvrige kulturaktiviteter 44, -5-94 -88 5 Finansutgifter 1 798 148,63 1 798-149 1 Utgifter 1 798 148,63 1 798-149 1 5 Kollektivtransport 1 798 148,63 1 798-149 1 5 Finansutgifter 6 389 279,11 59 323-1 66 279 12 Utgifter 6 389 279,11 59 323-1 66 279 12 9 Finansinntekter -977, -977 1 Inntekter -977, -977 1 55 Fylkesveger 59 412 279,11 58 346-1 66 279 12 5 Finansutgifter 34 695,89 35 34 99 Utgifter 34 695,89 35 34 99 6 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringsliv 34 695,89 35 34 99 Side58

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 51 DRIFTSREGNSKAPET Regnskap Budsjett Avvik 15.2.16 Forbruk i % 8 Overføringer, tilskudd -567 226 479, -551 16 226 479 13 Inntekter -567 226 479, -551 16 226 479 13 9 Skatter -567 226 479, -551 16 226 479 13 8 Overføringer, tilskudd -842 491 659, -845 643-3 151 341 1 Inntekter -842 491 659, -845 643-3 151 341 1 91 Rammetilskudd -842 491 659, -845 643-3 151 341 1 8 Overføringer, tilskudd -8 8 34, -8 8 34 1 Inntekter -8 8 34, -8 8 34 1 92 Øvrige generelle statstilskudd -8 8 34, -8 8 34 1 5 Finansutgifter 38 132 892,62 31 267-6 865 893 122 Utgifter 38 132 892,62 31 267-6 865 893 122 9 Finansinntekter -18 441 228,7-9 4 9 41 229 196 Inntekter -18 441 228,7-9 4 9 41 229 196 91 Renter m.v. 19 691 663,92 21 867 2 175 336 9 5 Finansutgifter 38 1 43, 38 1-43 1 Utgifter 38 1 43, 38 1-43 1 911 Avdrag 38 1 43, 38 1-43 1 5 Finansutgifter 66 535 291,37 6 197-6 338 291 111 Utgifter 66 535 291,37 6 197-6 338 291 111 9 Finansinntekter -4 3 957, -4 31-43 1 Inntekter -4 3 957, -4 31-43 1 923 Disposisjonsfond 26 234 334,37 19 896-6 338 334 132 9 Finansinntekter -6 92 64,71-54 1 6 82 641 113 Inntekter -6 92 64,71-54 1 6 82 641 113 93 Avskrivninger -6 92 64,71-54 1 6 82 641 113 5 Finansutgifter 1 372 656, 1 373 344 1 Utgifter 1 372 656, 1 373 344 1 9 Finansinntekter -9 528 122, -9 528 122 1 Inntekter -9 528 122, -9 528 122 1 94 Øvrig økonomiforvaltning -8 155 466, -8 155 466 1 Lønn 13 71 941, 14 4 338 59 98 Utgifter 13 71 941, 14 4 338 59 98 941 Premieavvik 13 71 941, 14 4 338 59 98 9 Finansinntekter -2 795 275,37-2 795 275 1 Side59

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 DRIFTSREGNSKAPET 95 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Inntekter -2 795 275,37-2 795 275 1 Dekning/disponering av tidl. års resultat -2 795 275,37-2 795 275 1 5 Finansutgifter 36 252 198,2-36 252 198 Utgifter 36 252 198,2-36 252 198 951 Årets udisponerte/uinndekkede resultat 36 252 198,2-36 252 198 52 Nettoutgift Felles inntekter/utgifter -1 26 144 915,67-1 297 463-37 318 84 97 Sum for virksomheten, Side6

53 INVESTERINGSREGNSKAP Side61

54 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 INVESTERINGSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 259 Risør videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 498 498 1 4 Overføringer 124 5 125 5 1 Utgifter 622 5 623 5 1 2 Ordinær undervisning 622 5 623 5 1 7 Refusjoner etc. -124 5-125 -5 1 Inntekter -124 5-125 -5 1 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk -124 5-125 -5 1 Nettoutgift Risør videregående skole 498 498 1 266 Dahlske videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 332 59 333 41 1 4 Overføringer 68 59 69 491 99 Utgifter 41 99 42 91 1 2 Ordinær undervisning 41 99 42 91 1 7 Refusjoner etc. -68 59-69 -491 99 Inntekter -68 59-69 -491 99 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk -68 59-69 -491 99 Nettoutgift Dahlske videregående skole 332 59 333 41 1 268 Arendal videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 137 954 138 46 1 4 Overføringer 34 488 34-488 11 Utgifter 172 442 172-442 1 2 Ordinær undervisning 172 442 172-442 1 7 Refusjoner etc. -34 488-34 488 11 Inntekter -34 488-34 488 11 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk -34 488-34 488 11 Nettoutgift Arendal videregående skole 137 954 138 46 1 271 Tvedestrand og Åmli videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 299 299 1 Utgifter 299 299 1 2 Ordinær undervisning 299 299 1 Nettoutgift Tvedestrand og Åmli videregående sko 299 299 1 272 Sam Eyde videregående skole 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 4 329 9 4 33 1 1 4 Overføringer 913 825 914 175 1 Utgifter 5 243 725 5 244 275 1 6 Salgsinntekter -135-135 1 Inntekter -135-135 1 2 Ordinær undervisning 5 18 725 5 19 275 1 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 432 5 433 5 1 Utgifter 432 5 433 5 1 21 Tilrettelegging og oppfølging 432 5 433 5 1 7 Refusjoner etc. -913 825-914 -175 1 Inntekter -913 825-914 -175 1 Side62

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 55 INVESTERINGSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk -913 825-914 -175 1 Nettoutgift Sam Eyde videregående skole 4 627 4 4 628 6 1 33 Tannhelsetjenesten 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 1 558 748 1 559 252 1 4 Overføringer 282 3 282-3 1 Utgifter 1 84 751 1 841 249 1 34 Tannhelsetjenester 1 84 751 1 841 249 1 7 Refusjoner etc. -282 3-282 3 1 Inntekter -282 3-282 3 1 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk -282 3-282 3 1 Nettoutgift Tannhelsetjenesten 1 558 748 1 559 252 1 41 Vegsjefen 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 99 268 74 66 6-32 668 74 149 3 Kjøp som erstatter egenproduksjon (va 483 7-483 7 4 Overføringer 2 22 112 13 4-6 622 112 149 Utgifter 119 774 551 8-39 774 551 15 6 Salgsinntekter -1 32 28 1 32 28 7 Refusjoner etc. -28 138 515-6 5 21 638 515 433 Inntekter -38 17 542-6 5 31 67 542 587 55 Fylkesveger 81 64 9 73 5-8 14 9 111 7 Refusjoner etc. -2 22 112-13 4 6 622 112 149 Inntekter -2 22 112-13 4 6 622 112 149 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk -2 22 112-13 4 6 622 112 149 Nettoutgift Vegsjefen 61 581 898 6 1-1 481 898 12 55 Fylkesrådmannen 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 16 348 111 16 348-111 1 Utgifter 16 348 111 16 348-111 1 6 Salgsinntekter -9 791 232-9 791 232 1 9 Finansinntekter -6 556 879-6 557-121 1 Inntekter -16 348 111-16 348 111 1 2 Ordinær undervisning Nettoutgift Fylkesrådmannen 512 Bygge- og eiendomstjenesten 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 544 56-544 56 Utgifter 544 56-544 56 194 Felles utgifter og inntekter 544 56-544 56 Lønn 55 32-55 32 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 36 845 84 44 567 7 721 916 83 4 Overføringer 9 12 968 11 145 2 24 32 82 Utgifter 46 516 354 55 712 9 195 646 83 7 Refusjoner etc. -27 941-17 37 941 122 Inntekter -27 941-17 37 941 122 2 Ordinær undervisning 46 38 413 55 542 9 233 587 83 7 Refusjoner etc. -9 12 968-11 145-2 24 32 82 Inntekter -9 12 968-11 145-2 24 32 82 93 Merverdiavg.komp fra invest.regnsk -9 12 968-11 145-2 24 32 82 Side63

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 56 INVESTERINGSREGNSKAPET 15.2.16 Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % Nettoutgift Bygge- og eiendomstjenesten 37 731 52 44 397 6 665 498 85 9 Felles inntekter/utgifter 9 Finansinntekter -9 139 312-1 26-1 12 688 89 Inntekter -9 139 312-1 26-1 12 688 89 2 Ordinær undervisning -9 139 312-1 26-1 12 688 89 9 Finansinntekter -432 5-433 -5 1 Inntekter -432 5-433 -5 1 21 Tilrettelegging og oppfølging -432 5-433 -5 1 9 Finansinntekter -1 558 748-1 559-252 1 Inntekter -1 558 748-1 559-252 1 34 Tannhelsetjenester -1 558 748-1 559-252 1 5 Finansutgifter 1 445 581-1 445 581 Utgifter 1 445 581-1 445 581 7 Refusjoner etc. -2 5-2 5-9 Finansinntekter -46-46 1 Inntekter -46-48 5-2 5 95 55 Fylkesveger -44 554 419-48 5-3 945 581 92 5 Finansutgifter 1 19 22 8 789-1 32 22 115 Utgifter 1 19 22 8 789-1 32 22 115 9 Finansinntekter -1 19 22-8 789 1 32 22 115 Inntekter -1 19 22-8 789 1 32 22 115 911 Avdrag 5 Finansutgifter 122-122 Utgifter 122-122 9 Finansinntekter -173 82 111-67 96 15 122 111 255 Inntekter -173 82 111-67 96 15 122 111 255 912 Bruk av lån -51 82 111-67 96-16 877 889 75 1-2 Kjøp som inngår i tjenesteproduksjon 16 76 16 76-5 Finansutgifter 7 461 59 7 462 491 1 Utgifter 7 461 59 24 222 16 76 491 31 6 Salgsinntekter -6 88 853-6 89-147 1 9 Finansinntekter -1 372 656-1 373-344 1 Inntekter -7 461 59-7 462-491 1 94 Øvrig økonomiforvaltning 16 76 16 76 - Nettoutgift Felles inntekter/utgifter -16 767 9-111 952-5 184 91 95 Sum virksomheten Side64

57 BALANSEREGNSKAP Side65

58 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse 15.2.16 Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap 214 2121 Arendal vgs. avd. Tyholmen 6, 6, 2122 Dahlske videregående sk. 4, 4, 2123 Setesdal vgs. avd. Hornnes 2, 2, 2124 Møglestu videregående sk. 6, 6, 2125 Tvedestrand vgs. 2, 2, 2126 Risør videregående skole 4 5, 4 5, 2128 Sam Eyde vgs. 14, 14, 2129 Tvedestrand vgs., avd. Holt 1, 1, 21214 Setesdal vgs. avd. Valle 1, 1, 21217 Åmli vidaregåande skule 3, 3, 2122 Sam Eyde vgs - kasse utsalgssteder 4, 4, 21222 SMI-skolen, Sykehusveien 4 2 5, 2 5, 21223 SMI-skolen, avd. Furukollen 1 5, 1 5, 2131 Kasse-Birkenes tannklinikk 5, 5, 2133 Bykle tannklinikk 5, 5, 2134 Evje tannklinikk 5, 5, 2139 Lillesand tannklinikk 5, 5, 21314 Valle tannklinikk 5, 5, 21315 Vegårshei tannklinikk 5, 5, 21316 Maxis tannklinikk 1, 1, 21317 Åmli tannklinikk 5, 5, 2127 Sp. Sør Særvilkår 375.12.42448 16 356 815, 15 969 32, 2128 Sp. Sør Særvilkår sparekto.31 dg. 3.31.5579 77 293 513,3 75 421 754,84 21211 Nordea drift 6318.5.4915 8 823 96,1 11 359 542,63 21214 Nordea EUR 6319.4.47466 - -133,99 2122 DNB 758.6.57662 4 27,61 4 27,61 21231 Sp. Sør Drift 3 3 391 1 9 658 541,88 161 7 84,85 21232 Sp. Sør Remittering 3 3 38978-837 366 996,36 153 699 735,65 21235 Sp. Sør OCR Priv Web 3 3 3995 9 351 32,14 6 81 8,13 21236 Sp. Sør Reg.Forsk.fond 3 3 39125 48 653 849,86 55 797 64,3 21237 Sp. Sør Kortløsn. kantina 3 3 39117 5 89 11,53 4 249 919,77 21238 Sp. Sør OCR/avtalegiro 3 3 3936 95 294 867,89 9 475 431,37 21239 Sp. Sør Rentekto 3.3.3928 24 496 676, 14 542 944, 21231 Sp. Sør Spillem.idrettsanl. 3 3 38994 35 866 525,3 18 837 624,3 212311 Sp. Sør Spillem.kulturbygg 3 3 39141 9 141 334,7 5 798 377,7 21232 Sp. Sør Kulturelle skolesekken 3 3 3944 4 215 498,59 4 116 398,59 212321 Sp. Sør Riksantikvaren 3 3 39133 7 494 236,85 6 6 85,85 212322 Sp. Sør Landslinjer 3.3.3952 4 882 468,24 8 144 29,68 212323 Sp. Sør Verdikort Arendal vgs 3.3.396 128 3, 69 8, 212324 Sp. Sør Kantina Dahlske vgs 3 3 394 8 96 729,2 4 2 419,53 21234 Sp. Sør Verdikort Sam Eyde vgs. 3 3 39176 1 774 773,93 1 86 919,93 212341 Sp. Sør Bankkort Sam Eyde vgs. 3 3 39397 4 548 394,83 2 232 426,93 212342 Sp. Sør Sam Eyde vgs. izettle 281.42.9573 1, - 21235 Sp. Sør Avslutn.kto Setesdal VF 3.32.1582 453 145,63 46 761,12 219831 Spareb.Sør sk.trekk 3 3 3987 32 99 592,25 28 97 592,25 Sum Kasse, postgiro, bankinnskudd 648 312 515,2 588 65 17,4 21314 Kunder (59) NAV Forventet ref syke-/fødselsp. 824 488, 1 185 715, 213111 Kunder (59) NAV Forventet ref feriep av syke-/fødselsp 1 316 846, 1 154 851, 213122 Ref.mva 24 ordning 2 764 578,55 2 817 84, 213176 Statens vegvesen - mellomr. fylkesveg -39 85 57,73-42 229 868,57 2131764 Hj.kto fordr/gjeld SVV 39 85 57,73 42 229 868,57 21318 Kunder (1) Stats- og Trygdeforvaltningen 658 74,6 573 318,95 213141 Inng.mva 794,27,7 213318 Kunder (31) Kredittforetak og finansieringsselskap 162 362,5 162 362,5 21355 Oppgjør distriktstannklinikkene 24 22,39-6 772,6 21358 Kunder (5) Kommune/fylkeskommune 6 415 649,57 14 288 571,73 Side66

59 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse 15.2.16 Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap 214 213582 Per. av konsernint. kortsiktig fordring -883 49,11-798 143, 213638 Kunder (63) Statlig eide foretak 287 487,2 255 263,52 213668 Kunder (66) Kommunal forretningsdrift 17 2, 1, 213681 Fylkeshuset AS - mellomregning 7 261 991,81 9 59 83,79 2136823 Aust-Agder Vegfinans AS 11 82, - 213688 Kunder (68) Selvst. komm.foretak og AS 1 621 698,5 1 662 62, 21378 Kunder (7) Private foretak m/begrenset ansvar (AS) 225 6,49 739 69,62 213751 Forskudd på lønn 21 2, 6 8, 213752 Negativ lønn -5 945,65 3 351,66 213753 For mye utbetalt lønn 49 639,2 4 537,26 213758 Kunder (75) Husholdn. inkl. priv.næringsdrivende 1 339 423,47 785 366,84 2137581 Kunder (75) elever 2 468 658,78 2 457 558,91 21375811 Diverse fordringer elevbedrifter -15, -14 8, 2137582 Kunder (75) Inkasso 275 818,11 21 465,96 213759 Avsetning for usikre fordringer -1 443, -1 171, 213996 Interimskonto ref syke-/fødselsp fra NAV,6-1 95,81 213991 Forskuddsbetalte kostnader 2 592, 4 87 325,53 2139911 Opptjente inntekter (ikke fakturerte/mottatt oppg) 2 94 584,95 1 153 849,71 2139913 Leverandørfakturaer vedrørende 216 4 643 88,24 4 916 315,4 213995 Årsforskyvning bank 22 821 816,91 31 749 656,1 2139961 Kasse Tvedestrand tidsforsk bank - 11 882, 2139963 Kasse Risør vgs tidsforsk bank 28 913,4 5 257,97 2139964 Kasse Setesdal vgs. tidsforsk bank 23 87,99 249 687,4 2139981 Uidentifiserte OCR-innbetalinger -7 7, -13 62, 2139982 Uidentifiserte manuelle innbetalinger -1 964,45-1 784,45 2139986 Forskuddsbetaling til leverandører - 15, Sum Kortsiktige fordringer 74 892 461,88 13 432 66,24 214581 Per. av konsernint. kortsiktig fordring 883 49,11 798 143, Sum Konserninterne kortsiktige fordringer 883 49,11 798 143, 21914 Arbeidsgiveravgift premieavvik KLP - 2 76 412, 219141 Arbeidsgiveravgift premieavvik SPK 2 527 695, 1 32 382, 21941 Premieavvik KLP - 19 194 49, 219411 Premieavvik SPK 17 926 913, 9 236 754, Sum Premieavvik 2 454 68, 32 439 957, 22411 Pensjonsmidler KLP 575 192 298, 535 235 71, 22412 Pensjonsmidler SPK 622 212 613, 584 193 218, Sum Pensjonsmidler 1 197 44 911, 1 119 428 928, 22119 Innovasjon Norge 55 263, 55 263, 221411 Kommunal landspensjonskasse 14 883 986, 13 511 33, 2215 Agder Arbeidsmiljø IKS 1, 1, 22151 Agder og Telemark Kontrollutvalgsekretariat IKS 9, 9, 221681 Aust-Agder Vegfinans AS 1 54, 1 54, 221682 Fylkeshuset AS 1, 1, 221683 Durapart AS 59, 59, 221684 Avigo AS 5, 5, 221687 Sørlandsreiser As 35, 35, 221681 Aust-Agder Næringsselskap 1 59, 1 59, 2216813 Nesodden Industribygg AS 6, 6, 2216818 Kollektivterminalen AS 1, 1, 2216821 Agder Kollektivtrafikk AS 19 478 657, 19 478 657, 2216822 BHV Rådgjeving AS 1, 1, 22171 Sørnorsk Filmsenter AS 22 8, 22 8, 22173 Sørlandets Europakontor AS 55 64, 55 64, 22174 Kommunekraft AS 1, 1, Side67

6 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse 15.2.16 Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap 214 22175 Gullknapp AS 5, 5, 22176 Skagerakfisk S/L 28, 28, 22177 Canal Street AS 5, 5, 22179 Visit Sørlandet AS 1 5, 1 5, 221711 Interoperabilitetstjenester AS - 129 996, Sum Aksjer og andeler 41 29 346, 4 47 686, 2226821 Utlån Kollektivterminalen 5, 5, 2226823 Aust-Agder Vegfinans AS 122, - 2226825 Fylkeshuset AS 24 367 14, 25 739 2, 2226827 Billettering AS - 1 8, 2226828 Næs Jernverksmuseum 5, 5, Sum Utlån 156 367 14, 37 539 2, 22351 Utlån AAKS, nybygg 183 839 4, 19 776 74, Sum Konserninterne langsiktige fordringer 183 839 4, 19 776 74, 224991 IT-utstyr, kontormaskiner 25 572 94,55 24 143 117,71 2249911 Akk. avskrivning IT-utstyr, kontormaskiner -19 343 891,4-16 977 519,27 2249912 Medisinsk utstyr 19 674 833,24 17 834 82,24 2249913 Akk. Avskrivning Medisinsk utstyr -9 49 119,6-8 113 972,32 2249914 Inventar 25 727 735,7 24 616 561,72 2249915 Akk. Avskrivning Inventar -12 59 56,36-1 42 46,97 2249916 Større maskiner og utstyr 91 729 852,14 87 957 174,14 2249917 Akk. Avskrivning Større maskiner og utstyr -37 91 577,69-29 85 799,2 2249918 Transportmidler 25 25 77,47 22 313 357,47 2249919 Akk. Avskrivning Transportmidler -11 2 378,21-9 332 575,38 Sum Utstyr, maskiner og transportmidler 98 455 56,38 12 952 2,32 227991 Bygninger 1 23 669 893,37 1 195 61 72,9 2279911 Akk. Avskrivning Bygninger -244 245 86,22-213 335 91,58 2279912 Grunneiendom, tomter 9 24 914, 9 277 181, 2279916 Diverse anlegg 43 598 777,62 43 961 437,87 2279917 Akk. Avskrivning Diverse anlegg -565 771,49-56 324,29 2279918 Fylkeskommunale veier 666 53 96,93 546 278 545,44 2279919 Akk. avskrivning fylkeskommunale veier -76 24 62,42-61 635 323,31 Sum Faste eiendommer og anlegg 1 628 726 51,79 1 519 641 498,3 232199 Hj.kto flytting korts fordr til korts gjeld SVV -39 85 57,73-42 229 868,57 23218 Levr (1) Stats- og trygdeforvaltningen -1 2 58,75-1 298 569,57 23214 Utgående mva -853,6, 232141 Lev (59) Skattetrekk -27 418 332, -26 93 382, 232142 Lev (59) Påleggstrekk -23 51, -1 712, 232149 Lev(59) Arbeidsgiveravgift -15 35 172, -16 562 4,94 2321412 Skyldig mva Holt -63 652, 273 954, 232142 Skyldig merverdiavgift -672 389, -664 963, 232198 Levr. (19) Statlige låneinstitutter -5 76, - 23228 Levr. (2) Forretnings- og sparebanker -67 835,53-61 862, 232318 Levr. (3) Kredittforetak og finansieringsselskape -9 639,48-46 268,2 232418 Levr. (41) Livsforsikring m.v -47 378, -1 338 428, 232478 Levr. (47) Skadeforsikring -492 34, -455 641, 232512 Landslinjer, ikke brukte midler -1 915 878,24-14 318 444,68 23258 Levr. (5) Kommuneforvaltningen -22 18 815,29-37 251 553, 232581 Per. av konsernint. kortsiktig gjeld 2 657 979,65 2 798 486, 232638 Levr. (63) Statlige eid foretak -126 665,3-7 151 414,95 232668 Levr. (66) Kommunal forretningsdrift -45 37,53-36 461,43 232688 Levr. (68) Selvstendige kommuneforetak -2 111 375,3-2 811 748,88 2327 Stiftelsen Haslatun -8 26, -8 26, Side68

61 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse 15.2.16 Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap 214 23272 Lev (59) Inkassotrekk -533, - 232721 Lev (59) Fagforeningstrekk -2 169,29-23278 Levr. (7) Private foretak m/begrenset ansvar (AS) -24 873 889,44-29 991 737,68 232753 Setesdal vgs.-depositum -77 378, -62 978, 232757 Tvedestrand og Åmli vgs.avd. Åmli-depositum -47 3, -49 5, 232759 Tvedestrand og Åmli vgs.avd. Holt-depositum -197 4, -162, 2327515 Uidentifiserte innbetalinger -18, -18, 2327522 Påløpte feriepenger dette år -66 472 46,16-122 26 383,45 23275221 Hj.kto Påløpt arb.giv.avg FP dette år -9 74 257,84-16 798 315,37 2327523 Påløpte feriepenger, 59 744 274,4 23275231 Påløpt arb.giv.avg FP -, 8 256 373,28 2327528 Påløpt lønnskostnader -2 199 565, -2 92 46, 232757 Lev (51) Netto lønn til utbetaling -137 677,6-17 949,58 232758 Levr. (75) Husholdn/private næringsdr. -29 84 11,81-24 632 613,26 2327581 Levr. (75) Tilfeldige leverandører -131 155,8-97 815,66 23275812 Gjeld verdikort Strømsbu/Sam Eyde -3 3,49-26 544,9 23275813 Gjeld verdikort Arendal vgs. -29 982,84-27 483,84 23275831 Gjeld Regionalt forskningsfond - 15% midler -3 49 637, - 23298 Levr. (9) Utlandet -9 887,52-28 671,82 232991 Påløpte kostnader -13 686 439,38-16 734 378,8 232993 Avsl.kto Setesdal VF -281 145,63-214 295,12 232999 Levr. (99) LIBRO - -6 112, Sum Annen kortsiktig gjeld -29 566 37,37-31 711 599,84 233581 Kornsernintern korts.gjeld/årsreg. -2 657 979,65-2 798 486, Sum Annen konsernintern kortsiktig gjeld -2 657 979,65-2 798 486, 23914 Arb.giv.avg premieavvik -212 129, - 23941 Premieavvik KLP -1 54 463, - Sum Premieavvik -1 716 592, - 2414 Arb.giv.avg. av netto pensjonsforplikt. KLP -14 384 477, -1 94 964, 24141 Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelser SPK -6 149 478, -17 644 78, 2441 Pensjonsforpliktelse KLP -677 29 867, -612 831 21, 24411 Pensjonsforpliktelse SPK -665 825 935, -79 332 989, Sum Pensjonsforpliktelser -1 363 569 757, -1 35 749 862, 24321 Nordea 1722762-75, -75, 24324 Nordea 1724396-85 223, -99 213, 24325 Nordea 1724289-194, -194, Sum Sertifikatlån -354 223, -368 213, 245212 Nordea 6318.5.49481 Investlån III -5, -5, 24531 Kommunalbanken 22785-2 79 94, -5 419 56, 245318 KLP Kommunekreditt 831752947-43 883 112, -45 674 26, 245319 KLP Kommunekreditt 8317 52 339-6 4, -6 8, 2453113 Kommunalbanken 26274-8 774 96, -9 23, 2453114 Kommunalbanken 26289-5 362 57, -5 624 15, 2453115 Kommunalbanken 27691-6 47 24, -7 86 46, 2453116 Kommunalbanken 21227-183 839 4, -19 776 74, 2453117 Kommunalbanken 28724-15 789 54, -17 15 32, 2453118 Kommunalbanken 29881-3 15, -3 375, 2453119 Kommunalbanken 21264-12 833 32, -124 861 1, 245312 Kommunalbanken 2174 - -1 8, 2453121 Kommunalbanken 21739-21 217 14, -22 364 2, 2453122 Kommunalbanken 212188-77 626 69, -79 813 35, 2453123 Kommunalbanken 212528-62 619 94, -64 982 96, 2453124 Kommunalbanken 212585-5, -5, Side69

62 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse 15.2.16 Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap 214 2453125 Kommunalbanken 213164-125 586 5, -129 73 63, 2453126 Kommunalbanken 213719-22 8, -23 4, 245314 KLP/Komm.kr. 831753329-69 447 866, -71 842 622, 2453141 KLP/Komm.kr. 83175395779-5 31 754, - 2453142 KLP/Komm.kr. 8317541974-122, - Sum Andre lån -958 812 522, -819 832 172, 25199258 BD-Møglestu vgs. -79 942, -757 485, 25199259 BD-Risør vgs. -161 421, -218 8, 25199266 BD-Dahlske vgs. -376 88, -255 92, 25199268 BD-Arendal vgs. -489 526, -2 252 98, 2519927 BD-Setesdal vgs. -429 44,7-633 577, 25199271 BD-Tvedestrand og Åmli vgs. -386 18, -357 6, 25199272 BD-Sam Eyde vgs. -823 538, -3 373 54, 2519933 BD-Tannhelsetjenesten -1 1, - 2519941 BD-Vegsjefen -2 188 379, -1 549 527, 2519942 BD-Aust-Agder bibliotek- og kulturformidling -6 844 41,15-6 779 5, 2519955 BD-Fylkesrådmannen -157 189 82,65-189 473 943, 2519956 BD-Regionalt forskningsfond -38 646 729, - 25199512 BD-Bygge- og eiendomstjenesten -3 75 24, -3 691 896, 25199513 BD-Fylkeskassa - -758, 25199514 BD-PP-Tjenesten -97 59,48-6, 2519999 BD-Rv9-47 699 576,52-53 437 33,52 Sum Bundne driftsfond -26 217 962,5-263 597 731,52 2539911 UI-Ubundet investeringsfond -8 217 47,82-8 685 74,7 Sum Ubundne investeringsfond -8 217 47,82-8 685 74,7 2559941 BI-Vegsjefen -1 445 581, - 25599414 BI-Samferdselspakken tilskudd -189 975, -189 975, Sum Bundne investeringsfond -1 635 556, -189 975, 256998 DF-årsavslutning -1 46, -14 9, 2569911 DF-Forsikringsfond -3 597 418,61-2 961 418,61 2569912 DF-Vedlikeholdsfond -739 833,7-739 833,7 2569915 DF-Opplæringsfond hjemme PC 24-448 522,27-448 522,27 2569916 DF-Oppl.fond hjemme PC -86 597,3-86 597,3 2569917 DF-Fond premieavvik -18 738 16, -32 439 957, 2569919 DF-Bufferfond -5, -5, 25699191 DF-Fylkesting -82 65 994,17-43 519 718,8 25699196 DF-Bufferfond Konsesjonskraftmidler -43 55 866, -4 493 969, 2569952 DF-Felles IKT strategi -2, -2, Sum Disposisjonsfond -167 92 248,5-142 473 16,68 2581991 Endring i regnskapsprinsipp (drift) 41 81 631,34 41 81 631,34 Sum Endring i regnsk.prins. som påvirker AK (drift) 41 81 631,34 41 81 631,34 25951 Ikke disp.n.driftsresultat -36 252 198,2-2 795 275,37 Sum Regnskapsmessig mindreforbruk -36 252 198,2-2 795 275,37 25991 Kapitalkonto 1 133 122 463,86 1 115 835 92,25 25992 Kapitalkonto (anlegg) -1 622 593 518,35-1 474 356 237,66 259951 Salg av fast eiendom og anlegg (67) (AM) 26 693 95,54-259952 Av- og nedskr. av eiendom og anlegg (B) (AM) 45 359 44,95 37 781 76,42 259954 Av- og nedskr. av utst,mask og trnsp.m. (B) (AM) 15 543 199,76 14 387 513,34 259955 Salg av aksjer og andeler (929) - 267, 259956 Nedskrivning av aksjer og andeler (B) 129 996, - 259957 Avdrag på utlån (92) 1 19 22, 22 2 8, Side7

63 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Spesifisert balanse 15.2.16 Kontonummer Kontonavn Regnskap 215 Regnskap 214 259959 Bruk av lån (91) 173 82 111,2 113 417 166,61 2599511 Endring pensjonsforplikt. KLP (økning) 78 763 143, 51 54 759, 2599512 Endring pensjonsforplikt. SPK (økning) 6 149 478, 22 46 833, 259991 Aktivering av fast eiendom og anlegg (AM) -181 138 35,25-182 394 23,31 259992 Aktiv. av utstyr, mask. og trnsp.midl.(am) -11 46 739,82-18 12 324,14 259993 Kjøp av aksjer og andeler (529) -1 372 656, -3 439 232, 259994 Utlån (52) -122, -2, 259995 Avdrag på lån (51) -48 29 65, -58 829 886, 2599911 Endring pensjonsforplikt. KLP (reduksjon) -1 94 964, -12 459 877, 2599912 Endring pensjonsforplikt. SPK (reduksjon) -61 151 762, -2 59 662, 2599913 Endring pensjonsmidler KLP (økning) -39 956 588, -51 336 223, 2599914 Endring pensjonsmidler SPK (økning) -38 19 395, -25 655 415, Sum Kapitalkonto -647 476 665,11-489 471 54,49 29111 Lånemidler - nye lån 17 998 1,61 17 88 211,81 Sum Ubrukte lånemidler 17 998 1,61 17 88 211,81 29241 Risør-Ranvika-Trond. 1971/77 453 877, 453 877, 29242 Risør-Ranvika-Trond. 1975/1976 75, 75, 29243 Arendal-Jovannslia 1973/73 1 917, 1 917, 29244 Arendal- Nordbødal 1978/78 1 92, 1 92, 29245 Grimstad-Tønnevoldsgt 1976/1977 6, 6, 29246 Grimstad-Morh-Øster 1977/1977 1 8, 1 8, 29247 Grimstad-Veg Vester 75/77 42 5, 42 5, 29248 Moland-Myra-Bråstad 1982/1984 1 2, 1 2, 29249 Øyestad-Myra-Bråstad 1 8, 1 8, 29241 Øyestad-Natvig Nedenes 1973/1974 6, 6, 292411 Øyestad Strømmen- Vestre Strømmen bru 76/77 1 1, 1 1, 292412 Øyestad-Hammeren bru 84/87 7 66, 7 66, 292413 Øyestad-Asdal-Natvig 84/87 3 5, 3 5, 292414 Hisøy-Roland-His 76/86 49, 49, 292415 Lillesand Borked-Sekkeb 75/75 1 385, 1 385, 292416 Lillesand veg Kjøpmannsveien 87/8 9, 9, 292417 Evje og Hornnes Haugen 76/87 55, 55, 292418 Bygl.Ellingst-Åraks 71/75 2, 2, 292419 Bygland Åraksbø-Skore 76/76 5, 5, 29242 Bygl.Frøyrak-Storst. 76/76 1 7, 1 7, 292421 Bykle:Veg Stavene 74/76 2 7, 2 7, 292422 Bykle:Veg skiheis 1982/82 75 758, 75 758, 2929 LR-Pro 859 Tannklinikk/Lån ikke opptatt 2 6 99,75 2 6 99,75 Sum Andre memoriakonti 35 12 125,75 35 12 125,75 299991 Motkonto for memoriakonti -5 517 235,61-5 399 346,81 299993 Motkonto for memoriakonti LR -2 6 99,75-2 6 99,75 Sum Motkonto for memoriakontiene -53 118 226,36-53 337,56 -,, Side71

64 FORSKRIFTSBESTEMTE NOTER: NOTE 1: SPESIFIKASJON AV ENDRING ARBEIDSKAPITAL NOTE 2: REDEGJØRELSE FOR PENSJONSFORPLIKTELSER NOTE 3: GARANTIANSVAR NOTE 5: OVERSIKT AKSJER OG ANDELER NOTE 6: AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER NOTE 7: OVERSIKT KAPITALKONTO NOTE 12: RESULTATOPPSTILLING FOR TANNHELSETJENESTEN Side72

65 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 1: SPESIFIKASJON ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Anskaffelse og anvendelse av midler Tall i hele tusen 15.2.16 ANSKAFFELSE AV MIDLER Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 1 864 99 1 82 432 1 775 542 Inntekter investeringsdel (kontoklasse ) 84 96 51 154 51 973 Innbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner 215 43 98 967 161 817 Sum anskaffelse av midler 2 164 912 1 952 553 1 989 331 ANVENDELSE AV MIDLER Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 1 725 269 1 917 851 1 665 6 Utgifter investeringsdel (kontoklasse ) 192 195 177 834 199 814 Utbetalinger ved eksterne finansieringstransaksjoner 29 774 79 533 121 996 Sum anvendelse av midler 2 127 238 2 175 218 1 986 816 Anskaffelse - anvendelse av midler 37 674-222 665 2 516 Endring i ubrukte lånemidler 118 - -2 377 Endring i arbeidskapital 37 792-222 665-17 861 AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger 33 763 66 286 263 261 Bruk av avsetninger -293 89-288 951-26 745 Netto avsetninger 37 674-222 665 2 516 Side73

66 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 1: SPESIFIKASJON ENDRING ARBEIDSKAPITAL forts Endring i arbeidskapital balansen Tall i hele tusen 15.2.16 Omløpsmidler Regnskap 215 Regnskap 214 Kortsiktige fordringer 28 54-27 555 Konserninterne kortsiktige fordringer -85-119 Premieavvik 11 985-14 946 Kasse, postgiro, bankinnskudd -59 662-27 66 - - Endring omløpsmidler -19 222-69 686 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld 2 146-85 459 Konsernintern kortsiktig gjeld 141-2 89 Premieavvik -1 717 - Endring kortsiktig gjeld 18 569-87 548 Endring arbeidskapital -37 792 17 861 Endring arbeidskapital drift/investering 37 792-17 861 AVVIK - Side74

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 67 REGNSKAP 215 NOTE OM PENSJONSUTGIFTER 215 (NOTE 2) Årets netto pensjonskostnad spesifisert (forskrift om årsregnskap og årsberetning 13-1 nr. C) Samlet KLP og KLP SPK SPK Nåverdi av årets pensjonsopptjening 29 642 6 37 536 738 67 178 744 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 26 532 788 24 164 969 5 697 757 Forventet avkastning på pensjonsmidlene -25 471 37-24 795 34-5 266 71 Netto pensjonskostnad (eksl. adm.) 3 73 757 36 96 673 67 61 43 Adm.utgifter 2 381 981 1 258 476 3 64 457 Netto pensjonskostnad (inkl. adm.): 33 85 738 38 165 149 71 25 887 Pensjonsmidler, pensjonsforpliktelser og beregnet akkumulert premieavvik og beregningsforutsetninger ( 13-1 nr. E) KLP SPK Samlet KLP og SPK Tekst Pensjon Arb.giv.avgift Pensjon Arb.giv.avgift Pensjon Arb.giv.avgift Pensjonsmidler 31.12 575 192 298 622 212 613 1 197 44 911 - Brutto pensjonsforpliktelser 31.12 677 29 867 665 825 935 1 343 35 82 - Netto pensjonsforpliktelse 31.12/Grunnlag for arb.giv.avg. 1217569 14384477 43613322 6149478 14563891 2533956 Premieinnbetaling (inkl. adm.) 31581275 569262 87673337 - Akkumulert premieavvik 31.12= premieavvik for året -154463-212129 17926913 2527695 1642245 2315565 Estimatavvik ( 13-3 nr. D) Estimatavvik fremkommer ved ny beregning av faktiske pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser i dette året (1.1.) sammenlignet med estimerte verdier i balansen pr. 31.12 forrige år. Tekst KLP SPK Estimatavvik forpliktelse -33489139 1528761 Estimatavvik pensjonsmidler 1571524-4169225 Brutto estimatavvik -22917615 63599536 Beregningsforutsetninger ( 13-5) Økonomiske forutsetninger og annet KLP SPK Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,65 % 4,35 % Diskonteringsrente 4, % 4, % Forventet årlig lønnsvekst 2,97 % 2,97 % Forventet pensjonsregulering 2,2 % Forventet årlig G-regulering 2,97 % 2,97 % Frvillig avgang (turn-over) årlig 3 % inntil 57 år %over AFP-uttak (ved fylte 62 år) 4 % KLP: Med hensyn til dødelighet og uførhet m.v. er benyttet forutsetninger i KLPs forsikringstekniske beregningsgrunnlag. Det samme gjelder uttak av AFP og turn-over for AFP-relaterte forpliktelser i KLPs fellesordning. SPK: Forutsetningen for lønnsvekst er den samme som for øvrige kommuneansatte. Side75

68 Regnskap 215 NOTE 3 Garantiansvar I forbindelse med den forestående bygging av ny E18-parsell på strekningen Tvedestrand Arendal gjorde fylkestinget 16.6.215 følgende garantivedtak: Aust-Agder fylkeskommune stiller garanti ved selvskyldnerkausjon for låneopptaket i bompengeselskapet. Garantien tar utgangspunkt i et maksimalt låneopptak på om lag 4.9 mill. kroner. Garantien er sikret gjennom 1. prioritet i retten til å kreve inn bompenger. Bompengeselskapet er Aust-Agder Vegfinans AS. Vedtaket krever godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i h.h.t. kommunelovens 51. Imidlertid er vedtaket ennå ikke sendt departementet for godkjenning. Som følge av krav fra Samferdselsdepartementet om at det må gjøres nye vedtak knyttet til finansiering av prosjektet, vil fylkestinget få saken til ny behandling i møte 9.2.216, herunder spørsmålet om garantivedtak. Side76

69 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 215 NOTE 5 Aksjer, andelsbevis m.v. tilhørende Aust-Agder fylkeskommune per 31.12.15 AKSJER Konto: 2.2168. Selvstendige kommuneforetak Konto: 2.217. Private foretak med begrenset ansvar Eierandel, % Pålydende Bokført 2.2168.1 Aust-Agder Vegfinans AS 1 aksjer à kr. 1,- - 1999 1 1 1 144 aksjer à kr. 1,- - 214 1 44 1 44 2.2168.2 Fylkeshuset AS 48 aksjer a kr. 1,- - 1972 1 48 48 51 aksjer a kr. 1,- - 1996 51 51 1 aksje a kr. 1,- - 1996 1 1 2.2168.3 Durapart AS 199 1,3 18 aksjer a kr. 5,- 9 9 22: 1 aksjer à kr 5,- 5 5 2.2168.4 Avigo AS 1982 5 aksjer a kr. 1,- 1,5 5 5 2.2168.7 Sørlandsreiser AS 1997 og 23 35 aksjer a kr. 1,- 33 35 35 2.2168.1 Aust-Agder Næringsselskap AS 1.59 aksjer a kr. 1,- 52,3 1 59 1 59 2.2168.13 Nesodden Industribygg AS - 1976 6 aksjer a kr. 1,- 5 6 6 2.2168.18 Kollektivterminalen AS 1 aksjer a kr. 1-25 1 1 1 2.2168.21 Agder Kollektivtrafikk AS 66 aksjer a kr. 1-213 39,8 66 19 478 657 2.2168.22 BHV Rådgjeving AS 1 aksjer à kr. 1-214 1 1 1 2.217.1 Sørnorsk filmsenter AS 2 aksjer a kr. 1-28 2 2 22 8 2.217.3 Sørlandets Europakontor AS 26 aksjer a kr. 2 28 og 211 26 52 55 64 Side77

7 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 215 2.217.4 Kommunekraft AS 1993 1 aksje a kr. 1,3 1 1 2.217.5 Arendal Lufthavn Gullknapp AS 1987 5 aksjer a kr. 1,6 5 5 2.217.7 Canal Street AS 1 aksje a kr. 5-27 25 5 5 2.217.9 VisitSørlandet AS 125 aksjer à kr. 1 29/21 26,7 1 25 1 5 ANDELSBEVIS M.V. Konto: 2.2141. Livsforsikring 2.215. Kommuneforvaltningen 2.2119 Statlige låneinstitutter Pålydende Bokført 2.2141.1 KLP Kommunal Landspensjonskasse *) Egenkapitalinnskudd 1999, 24-215 14 883 986 14 883 986 2.217.6 Skagerakfisk S/L - Gjeldsbrev F.utv. 192/83 Rente- og avdragsfritt 28 28 2.215. Agder Arbeidsmiljø IKS deltakerandel 4 % F.t. 37/2-1 som startkapital 1 1 2.215.1 Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS F.t. 5/14 9 9 2.2119. Innovasjon Norge, andel av innskuddskapital 55 263 55 263 2,58 %, jf. f.t. 34/9 Sum aksjer og andeler 41 29 346 *) Dette beløpet utgjør summen av innbetalt egenkapitalinnskudd i de tretten nevnte årene. Balanseført beregnet egenkapital etter KLPs vedtekter viser et beløp som er større. Bevegelser i 215, øvrig informasjon - Det er betalt EK-innskudd til KLP i 215 på kr. 1 372 656. - Fylkestinget vedtok i sak 31/214 å overføre fylkeskommunens aksjer i Interoperabilitetstjenester AS vederlagsfritt til Agder Kollektivtrafikk AS. Overdragelsen ble imidlertid ikke formelt gjennomført før i 215. -I tillegg til bokført eierandel i Agder Arbeidsmiljø IKS (kr. 1 ) og Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS (kr. 9 ) har fylkeskommunen eierinteresser i flere andre interkommunale selskaper (IKS). Det er imidlertid ikke bokført noen eierinteresser for disse i balansen. Disse er, med respektiv deltakerandel for fylkeskommunen i parentes: * Aust-Agder museum og arkiv IKS (42 %) * IKT Agder IKS (36 %) * Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet IKS (12 %) Side78

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 215 * Konsesjonskraft IKS (64,4 %) * Setesdalsmuseet IKS (16,67 %) * Tannhelsetjenestens Kompetansesenter IKS (2 %) * Vigo IKS (5,26 %) * Furøya IKS (5 %) - Fylkeskommunen er dessuten involvert i en rekke stiftelser og andre selskaper, og er en vesentlig bidragsyter til disse i form av driftstilskudd. Disse er: * Grimstad bys museer * Kortfilmfestivalen * Næs Jernverksmuseum * Risør Kammermusikkfest * Stiftelsen Agderforskning * Sørlandets Kunstmuseum * Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge (organisasjonsform: forening) - Sammen med Vest-Agder fylkeskommune driver Aust-Agder fylkeskommune Agder Folkemusikkarkiv, som er en interfylkeskommunal institusjon. 71 Side79

72 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Note 6 - Avsetning og bruk av fond Jfr. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 5 nr. 6 Bundne driftsfond - kap. 251 215 214 Beholdning pr.1.1 263597731,52 273854518,52 Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet 211212455, 181585593, Avsetning til bundne driftsfond 27832685,98 17132886, Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet Beholdning pr. 31.12 26 217 962,5 263 597 731,52 Ubundne investeringsfond - kap. 253 215 214 Beholdning pr.1.1 868574,7 15375213,47 Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet 6556879,25 6874,4 Avsetning til ubundne investeringsfond 688853, 1161, Beholdning pr. 31.12 8 217 47,82 8 685 74,7 Bundne investeringsfond - kap. 255 215 214 Beholdning pr.1.1 189975, 213988,93 Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet, 191413,93 Avsetning til bundne investeringsfond 1445581, Beholdning pr. 31.12 1 635 556, 189 975, Disposisjonsfond - kap. 256 215 214 Beholdning pr.1.1 14247316,68 12615249,14 Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet, 12, Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet 54523957, 5355223, Avsetning til disposisjonsfond 79143188,37 712583,54 Beholdning pr. 31.12 167 92 248,5 142 473 16,68 Regnskapsmessig mindreforbruk/udisponert 215 214 Beholdning pr.1.1 2795275,37 15739148,5 Årets regnskapsmessige mindreforbruk/udisponert 36252198,2 2795275,37 Bruk av tidligere års mindreforbruk/udisponert 2795275,37 15739148,5 Beholdning pr. 31.12 36 252 198,2 2 795 275,37 Regnskapsmessig merforbruk/udekket - kap. 2597 215 214 Beholdning pr.1.1 Årets regnskapsmessige merforbruk/udekket Bruk av tidligere års merforbruk/udekket Beholdning pr. 31.12,, Samlet avsetning og bruk av fond i året 215 214 Beholdning pr.1.1 43574172,64 433225278,11 Avsetninger 3376256,55 26326512,91 Bruk av avsetninger 29388566,62 26744718,38 Til avsetning senere år,, Netto avsetninger (Negativt tall betyr netto forbruk) 37 673 939,93 2 515 794,53 Beholdning pr. 31.12 473 415 12,57 435 741 72,64 Side8

73 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 6: AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Avsetninger og bruk av avsetninger Tall i hele tusen 15.2.16 Tekst Regnskap 215 Budsjett 215 Regnskap 214 Avsetninger 33 763 66 286 263 261 Bruk av avsetninger -293 89-288 951-26 745 Netto avsetninger 37 674-222 665 2 516 Side81

74 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 NOTE 7 KAPITALKONTO 215 15.2.16 DEBET: KREDIT: Underskudd i kapital 1.1. Kapital 1.1. 489 471 54,49 Debetposter i året: Av- og nedskrivning av eiendom og anlegg 45 359 44,95 Salg/avgang av fast eiendom og anlegg 26 693 95,54 Kreditposter i året: Aktivering av fast eiendom og anlegg 181 138 35,25 Aktivering av utstyr, maskiner, transp. mv. 11 46 739,82 Av- og nedskrivning av utstyr, maskiner, transp.mv. 15 543 199,76 Salg av utstyr,maskiner, transp.mv. Endring av regnsk.prinsipp Salg av aksjer og andeler: Kjøp av aksjer og andeler - Nedskrivning aksjer/andeler 129 996, Egenkapitalinnskudd KLP 1 372 656, Bruk av midler fra eksterne lån: 173 82 111,2 Avdrag på eksterne lån 48 29 65, Avdrag på utlån: 1 19 22, Utlån 122, Endring pensjonsforpliktelser KLP (økning) 67 822 179, Endring pensjonsforpliktelser SPK (økning) Endring pensjonsmidler KLP (reduksjon) Endring pensjonsmidler SPK (reduksjon) Endring pensjonsforpliktelser KLP (reduksjon) Endring pensjonsforpliktelser SPK (reduksjon) 55 2 284, Endring pensjonsmidler KLP (økning) 39 956 588, Endring pensjonsmidler SPK (økning) 38 19 395, Kapital 31.12. 647 476 665,11 Underskudd i kapital 31.12. SUM DEBET 986 216 717,56 SUM KREDIT 986 216 717,56 Side82

75 Regnskap 215 NOTE 12 Resultatoppstilling for tannhelsetjenesten I GKRS Kommunal Regnskapsstandard nr. 6, pkt. 3.1.1 er angitt at fylkeskommunen i note til årsregnskapet skal vise resultatoppstillinger for de forskjellige delene av tannhelsetjenesten, jf. forskrift av 19.12.214 til tannhelsetjenesteloven om krav til føring av atskilte regnskaper m.v. 5. Noten i regnskapet skal være dokumentasjon på at det ikke finner sted kryssubsidiering av voksne betalende pasienter. I Aust-Agder har en vurdert hele fylket som ett område med et fungerende marked for tannhelsetjenester. Virksomheten er ut fra dette delt inn i to deler: 1. Tannhelsetjenester som tilbys helt eller delvis vederlagsfritt til pasienter som omfattes av gruppene i tannhelsetjenesteloven 1-3 første ledd bokstav a til e 2. Tannhelsetjenester som tilbys voksne mot betaling i områder med konkurranse fra private tjenesteytere. Totale brutto driftsutgifter for tannhelsetjenesten (gruppe 1 og 2 ovenfor) var i 215 kr. 81 49 67. Netto driftsutgifter var kr. 53 781 719. Direkte driftskostnader for gruppe 2 var kr. 18 973 895, beregnet ut fra en fordeling der anvendt behandlingstid brukes som kriterium. I tillegg til disse direkte kostnadene er det ved hjelp av egne fordelingsnøkler beregnet indirekte kostnader som kan henføres til virksomheten i gruppe 2. Nøklene er basert på retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Kostnadene omfatter kalkulatoriske avskrivninger og renter, utgifter til regnskaps- og lønnsføring, HR og revisjon. Disse indirekte kostnadene er beregnet til samlet kr. 665 178. Nærmere detaljer og dokumentasjon av utregningen fremkommer av et eget regneark som foreligger administrativt, og hvor det er brukt data fra det avlagte regnskapet. Med dette som utgangspunkt kan det settes opp følgende oppstilling for voksne betalende pasienter: A Direkte driftskostnader, kroner 18 973 895 B Henførbare indirekte kostnader 347 92 C Kalkulatoriske rentekostnader 4 195 D Kalkulatoriske avskrivninger 277 891 E Andre inntekter og kostnader F Kostnader A+B+C+D+E 19 639 73 G Pasientinntekter voksne betalende pasienter 2 534 172 H Årets resultat ( overskudd ) G-F 895 99 Oppstillingen viser at det ikke foreligger kryssubsidiering av voksne betalende pasienter. Side83

76 ØVRIGE NOTER I HENHOLD TIL GKRS (GOD KOMMUNAL REGNSKAPSSKIKK): GKRS-NOTE 1: REGNSKAPSFORSKRIFTER OG PRINSIPPER GKRS-NOTE 5: ANLEGGSMIDLER VARIGE DRIFTSMIDLER GKRS-NOTE 6: INVESTERINGSOVERSIKT GKRS-NOTE 9: OVERSIKT OVER SAMLEDE LÅNEOPPTAK OG RENTER/AVDRAG GKRS-NOTE 1: SIKRING LANGSIKTIG GJELD - RENTEBYTTEAVTALER GKRS-NOTE 13: ÅRSVERK, GODTGJØRELSER M.V. Side84

77 Regnskap 215 GKRS -NOTE 1 - REGNSKAPSFORSKRIFTER OG - PRINSIPPER Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrift fra 1.1.1 og god kommunal regnskapsskikk. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet, fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i vedkommende år er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke når regnskapet avsluttes (anordningsprinsippet). For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje, er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre investeringen er foretatt ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 5, med unntak av likviditetslån og pensjonsforpliktelser. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Avskrivning av anleggsmidler Varige driftsmidler avskrives i henhold til forskrifter fra 21 om årsregnskap og KOSTRArapportering. Det er krav om at avskrivningen starter senest året etter anskaffelsen. Side 1 av 2 Side85

78 Regnskap 215 Før 28 praktiserte Aust-Agder fylkeskommune avskrivning av nye varige driftsmidler f.o.m. det året anskaffelsen fant sted. I 28 ble det gjort en endring i dette prinsippet, slik at anskaffelser foretatt i dette året og senere, avskrives først f.o.m. året etter anskaffelsen. Side 2 av 2 Side86

79 GKRS-NOTE 5 - ANLEGGSMIDLER - VARIGE DRIFTSMIDLER MASKINER TRANSPORT- MIDLER INVENTAR/ MØBLER IT-ANLEGG, DIV.UTSTYR MEDISINSK/ TEKN.UTSTYR SUM Avskrivning år / % 1 år / 1% 1 år / 1% 1 år / 1% 5 år / 2% 1 år / 1% Balansekonto 2249916/17 2249918/19 2249914/15 224991/11 2249912/13 224* Bokført verdi 31/12-14 58 871 375,12 12 98 782,9 14 214 154,75 7 165 598,44 9 72 19,92 12 952 2,32 Tilgang 3 772 678, 2 892 35, 1 111 173,98 1 429 786,84 1 84 751, 11 46 739,82 Side87 Avgang, Årets avskrivning (215) 8 5 778,67 1 687 82,83 2 17 99,39 2 366 372,13 1 376 146,74 15 543 199,76 Bokført verdi 31/12-15 *) 54 638 274,45 14 185 329,26 13 218 229,34 6 229 13,15 1 184 714,18 98 455 56,38 *) I balanseregnskapet fremkommer bokført verdi som differansen mellom anskaffelseskost for de aktiverte driftsmidler (f.eks. konto 2249916) og akkumulert avskrivning for de samme (f.eks. 2249917).

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Regnskap 215 8 2.27 Faste eiendommer /anlegg Balanse- Avskrivning Bokført Tilgang Avgang Årets ordin. Bokført konto år / % pr. 31.12.14 i året i året av-/nedskr. pr. 31.12.15 *) 227991/11 Bygninger (4/2,5) 982 265 981,32 61 151 347,11 26 82 526,64 3 91 714,64 986 424 87,15 2279912 Grunneiend., tomter 9 277 181, 36 267, 9 24 914, 2279916/17 Diverse anlegg (2/5) 43 455 113,58 212 451,65 575 111,9 59 447,2 43 33 6,13 2279918/19 Fylkesveger (4/2,5)**) 484 643 222,13 119 774 551,49 14 389 279,11 59 28 494,51 2.27. SUM 1 519 641 498,3 181 138 35,25 26 693 95,54 45 359 44,95 1 628 726 51,79 *) I balanseregnskapet fremkommer bokført verdi som differansen mellom anskaffelseskost for de aktiverte driftsmidler (f.eks. konto 227991) og akkumulert avskrivning for de samme (f.eks. 2279911). **) Alle fylkesveger med tilhørende anlegg som ble overført fra staten 1.1.21 er i balansen verdsatt til kroner, basert på at disse ikke har noen anskaffelseskostnad for fylkeskommunen (vederlagsfri overføring). Side88

81 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 15.2.16 GKRS-note nr. 6 Investeringsutgifter for pågående prosjekter Oppstartår Antatt ferdigstill.-år Regnskapsført tidl. år Regnskapsført i år Sum regnskapsført 841321 Sykkelby Grimstad 21 216 1 99 18 343 785 2 252 965 841151 Fv Kollektiv, mindre tiltak 215 216 37 738 37 738 841152 Fv Biesletta 215 216 17 718 17 718 841153 Fv 41 Grenstøl-Glastad 215 217 58 442 58 442 841154 Fv 42 Storemyr - Birkeland, AAP 215 216 12 248 12 248 841155 Fv 41 Grenstøl - Glastad 215 216 3 35 3 35 841156 Fv GSV Arendal mulighetsstudie 215 216 14 119 14 119 841157 Fv GSV Grimstad mulighetsstudie 215 216 12 215 12 215 841158 Fv 41 Havstadtunnelen, oppgradering 215 216 42 1 42 1 841321 Ettersl. veg, tunnel, mindre utb. og OV-anl. 214 216 6 2 4 6 26 687 12 461 87 84132112 Fv 42 Torsbudalen, Arendal 211 215 7 153 586 55 669 7 29 255 84132113 Fv 42 Tunnelsikring Grimstad 212 216 1 321 218 9 128 951 1 45 169 84132116 Fv 411 Utbedringer Bergendal-Tvedestrand 213 216 612 346 1 496 852 2 19 198 84132121 Fv 41 Blødekjær, Elektro 214 216 26 748-26 748 84132123 Fv 21, 22 Arendal OV-anlegg 215 216 1 137 694 1 137 694 841331 GS-inspeksjoner 21 216 1 68 331 1 68 331 84133112 Fv 415 Ubergsmoen, GS-bru 215 216 598 38 598 38 84133113 Fv 48 Lillesandsvegen, fortau 215 216 1 522 977 1 522 977 841341 Diverse TS-tiltak 214 216 23 828 27 6 6 825 29 835 32 84134114 Fv 49 Marisberg rundkjøring, Arendal 213 216 9 13 913 4 126 193 13 257 16 84134115 Fv 416 Vinterkjær-Østebø, veglys 215 216 4 456 139 4 456 139 84134117 Fv Søndeled Telemark gr, utbedring 215 216 1 594 837 1 594 837 841351 Støytiltak/miljø/FOU 214 216 2 18 8 1 521 212 3 629 219 8413511 Fv 42 Blakstad-Osedalen 214 216 2 6 134 2 8 134 2 84135111 Fv 312 Evje sentrum 213 216 1 37 652 4 797 521 5 835 173 841361 Nye holdepl., utbedr. holdepl. til univ. utform. 214 216 23 668 992 1 555 779 25 224 77 841371 Diverse planlegging 214 216 12 384 851 6 355 356 18 74 26 8413711 Fv 416 Frydendal-Lindstøl, Risør 211 216 7 423 7 11 817 19 24 7 84137113 Planlegging ny veg til Eydehavn 214 216 245 817-245 817 84137114 Fv 411 Laget - Bergendal, utbedring 215 216 581 616 581 616 841381 Diverse grunnerverv 214 216 4 764 566 27 877 5 35 443 8413912 Fv 42 Storemyr - Birkeland, ATP 211 216 16 246 89 36 612 627 52 859 517 Sum inv.utgift Vegsjefen 12 62 443 18 64 94 228 126 536 252121 Flytting Blakstad vgs. til Sam Eyde 212 216 136 881 79 1 347 92 138 228 81 266131 Dahlske vgs - lagerbygg 213 216 462 897 564 573 1 27 47 271141 Ny videregående skole Tvedestrand 214 221 1 352 526 1 352 526 272141 Sam Eyde vgs. Byggetrinn 2 214 216 524 89 3 155 173 3 679 262 512131 Setesdal vgs. Hornnes. Opprusting av bygning 213 216 1 144 752 377 494 1 522 245 5121311 Møglestu vgs. Oppussing av bygningsmasse s 213 216 15 417 633 797 136 16 214 769 5121312 Arendal vgs. Tyholmen. Opprusting av bygning 213 216 9 155 3 199 743 3 28 898 512141 Møglestu vgs. Opprustning av bygningsmasse 214 216 17 136 452 1 751 77 18 888 221 512142 Setesdal vgs. Opprustning av bygningsmassen 214 216 8 556 777 14 713 8 571 49 512143 Risør vgs. Opprustning av bygningsmassen fa 214 216 4 984 764 367 188 5 351 952 512151 Driftsbygning Holt 215 216 241 547 241 547 512152 Ombygging HiA 215 216 7 949 52 7 949 52 512153 Opprustning 215. Arendal vgs. Tyholmen Ny 215 216 14 317 36 14 317 36 Sum inv.utgift Bygge- og eiendomstjenesten 194 118 228 35 435 761 229 553 989 Sum investeringsutgifter for pågående prosjekter 314 18 671 143 499 854 457 68 525 Side89

82 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Vedlegg til note 6 - Investeringsutgifter ettårige prosjekter 15.2.16 Opp-startår Antatt ferdigstill.-år Regnskapsført i år 826611 CNC-maskin Dahlske videregående skole 215 215 58 553 Sum inv.utgift Dahlske videregående skole 58 553 82682 Kopimaskin Arendal vgs 215 215 172 442 Sum inv.utgift Arendal videregående skole 172 442 8413212 Fv 35 Apland jernbaneundergang 215 215 2 674 74 Sum inv.utgift Vegsjefen 2 674 74 855266 Kjøp av Grooseveien 36/38 Utv. Dahlske vgs. 215 215 16 348 111 Sum inv.utgift Fylkesrådmannen 16 348 111 892 Egenkapitalinnskudd KLP 215 215 1 372 656 896 Utlån Fylkeshuset AS 215 215 1 371 88 897 Utlån Aust-Agder Vegfinans AS 215 215 122 8911 Utlån AAKS 215 215 6 937 34 8913 Utlån Billettering AS 215 215 1 8 Sum inv.utgift Felles inntekter/utgifter 133 481 876 Sum investeringsutgifter ettårige prosjekter 152 735 686 Side9

83 AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 Vedlegg til note 6 - Investeringsutgifter flerårige prosj., avsluttet 215 15.2.16 Oppstartår Regnskaps-ført tidligere år Antatt ferdigstill.-år Regnskapsført i år Sum regnskapsført 82592 Risør - Kjøp av utstyr 214 215 312 5 622 5 935 Sum inv.utgift Risør videregående skole 312 5 622 5 935 82667 Ombyggingsarbeider - Dahlske 29 215 1 4 162 342 546 1 346 78 Sum inv.utgift Dahlske videregående skole 1 4 162 342 546 1 346 78 82713 Biler T/Å vgs 214 215 2 323 7 299 2 622 7 Sum inv.utgift Tvedestrand og Åmli videregående skole 2 323 7 299 2 622 7 82721 Kjøp/salg av utstyr Sam Eyde 214 215 7 28 77 5 676 225 12 74 32 Sum inv.utgift Sam Eyde videregående skole 7 28 77 5 676 225 12 74 32 8331 Utstyr tannhelse 214 215 8 53 933 1 84 751 9 894 684 Sum inv.utgift Tannhelsetjenesten 8 53 933 1 84 751 9 894 684 841314 Fv 41 Blødekjær tunnelsikring (9 BH), Arendal 21 215 2 521 452-2 521 452 8411321 Fv 49 Tromøybrua 21 215 27 295 913-27 295 913 8412321 Fv 41 Fjærekleivene, fortau /Tv.strand) 21 215 571 89 19 26 591 149 841912 Fv 192 Færvik - Sandum, Arendal 29 215 48 276 935 17 789 48 294 724 841311 42/176 Bråstad kryssomb. og Myra rundkj. 211 215 12 85 777-12 85 777 84132115 Fv 13 Risøya bru, Tvedestrand 213 215 12 628 43 4 938 115 17 566 519 84132117 Fv 73 Tonjesbråt, Gjerstad 213 215 3 447 921 3 78 3 451 71 84132118 Fv 8 Auslandsveien, (Gjerstad) utbedring 213 215 2 461 264 7 115 2 468 379 84132119 Fv 337 Brokke-Furustøyl, breddeutvidelse 214 215 2 4 958 214 494 2 219 452 8413311 Fv 42 Parkveien sykkelfelt/fortau 212 215 8 188 952 4 8 588 952 Fv 35 Sømsveien (Grimstad), gang- og 84133111 sykkelveg/fortau 213 215 18 615 463 3 419 276 22 34 739 84134112 Fv 337 Brokke-Suleskarsvegen 213 215 3 554 514 15 926 3 57 44 84134116 Fv 42 Engesland, veglys 214 215 593 549-593 549 84137112 Fv 45 GS Vatnestrøm 212 215 2-2 84139111 Fv 41 Høvåg - Indre Årsnes, ATP, Lillesand 211 215 16 237 724-16 237 724 84139112 Fv 42 Møglestu - Stormyr, ATP, Lillesand 211 215 7 845 369-7 845 369 Sum inv.utgift Vegsjefen 167 295 85 9 35 754 176 33 839 258141 Møglestu vgs. Nytt klasserom 214 214 215 1 337 99 135 1 472 99 26765 Sam Eyde videregående skole 26 215 511 461 213 2 444 125 513 95 338 268121 Arendal, ombygging gymsal/kantine 212 215 1 241 3 735 845 3 836 86 27141 Setesdal vgs. Hovden Kjøp av skole og ombygging 214 215 7 158 3 4 553 172 11 711 472 512132 Ombygging av E-bygget på Fløyheia for utleie til IKT-Agder 213 215 21 75 22 544 56 21 619 79 855267 Grunnlagsinvesteringer Sam Eyde vgs 29 215 42 645 722 212 452 42 858 173 Sum inv.utgift Bygge- og eiendomstjenesten 583 778 489 11 624 65 595 43 138 Sum investeringsutgifter for flerårige prosj.,avsluttet 215 769 795 945 29 441 426 799 237 371 Side91

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 GKRS-NOTE 9 - OVERSIKT OVER FYLKESKOMMUNENS SAMLEDE LÅNEOPPTAK, GJELDSRENTER OG -AVDRAG I ÅRET OG LÅNEGJELD VED UTGANGEN AV ÅRET. 84 Lån nr. Kontonummer Kontofører/långiver Lånets formål Låneform Lånet opptatt (dato) Opprinnelig størrelse (kr.) Rentefot (%) Gjeld pr. 31.12.15 31.12.14 22785 24531 Kommunalbanken Inv.prosjekter 21 Gjeldsbrev 7.11.22 37 935 1,65 5 419 56 26274 2453113 Kommunalbanken Refinansiering Gjeldsbrev 15.6.26 11 1,65 9 23 26289 2453114 Kommunalbanken Refinansiering Gjeldsbrev 15.6.26 77 78 394 1,65 5 624 15 27691 2453115 Kommunalbanken Inv.prosjekter 27 Gjeldsbrev 27.12.27 11 4 1,65 7 86 46 21264 2453119 Kommunalbanken Refinansiering Gjeldsbrev 21.5.21 145 1,65 124 861 1 21739 2453121 Kommunalbanken Fylkeshuset AS Gjeldsbrev 29.1.21 26 951 562 1,65 22 364 2 2174 245312 Kommunalbanken Billettering AS Gjeldsbrev 15.12.21 3 3,9 1 8 831752947 245318 KLP Kommunekreditt Inv.prosjekter 29 Gjeldsbrev 22.12.29 54 63 2, 45 674 26 6318549481 245212 Nordea Kollektivterminalen Gjeldsbrev 29.12.25 4 686 2,19 5 21227 245316 Kommunalbanken Nybygg AAKS Gjeldsbrev 1.12.28 7 15 1,67 19 776 74 28724 2453117 Kommunalbanken Inv.prosjekter 28 Gjeldsbrev 23.12.28 25 1,65 17 15 32 29881 2453118 Kommunalbanken Fylkeshuset AS Gjeldsbrev 23.12.29 4 5 1,65 3 375 1722762 24321 Nordea Markets Refinansiering Sertifikat 22.1.29 86 183 1,44 75 1724396 24324 Nordea Markets Inv.prosjekter 21 Sertifikat 1.11.21 126 18 1,48 99 213 1724289 24325 Nordea Markets Inv.prosjekter 211 Sertifikat 12.5.211 2 66 1,46 194 Rentebytteavtaler Nordea Markets 831752339 245319 KLP Kommunekreditt Kjøp av Sykehusvn. 4 Gjeldsbrev 8.7.211 8 4,73 6 8 212188 2453122 Kommunalbanken Inv.prosjekter 212 Gjeldsbrev 1.4.212 85 28 1,66 79 813 35 212528 2453123 Kommunalbanken Inv.prosjekter 212 Gjeldsbrev 15.11.212 69 79 1,92 64 982 96 212585 2453124 Kommunalbanken Næs Jernverksmuseum Gjeldsbrev 14.12.212 5 1,65 5 213164 2453125 Kommunalbanken Inv.prosjekter 213 Gjeldsbrev 1.4.213 135 88 2,45 129 73 63 213719 2453126 Kommunalbanken Inv.prosjekter 213 Gjeldsbrev 13.12.213 24 1,54 23 4 831753329 245314 KLP Kommunekreditt Inv.prosjekter 214 Gjeldsbrev 29.4.214 73 4 1,52 71 842 622 83175395779 2453141 KLP Kommunekreditt Inv.prosjekter 215 Gjeldsbrev 19.6.215 51 2 2,8 8317541974 2453142 KLP Kommunekreditt A-A Vegfinans AS Gjeldsbrev 15.12.215 122 1,95 1 188 45 172 Per 31.12.215 har Aust-Agder fylkeskommune en lånegjeld på 1 313 35 522 kroner. Herav er 34 26 54 kroner, eller 25,9 %, utlånt til andre enheter som fylkeskommunen har eierinteresser i eller annen forbindelse med, som AS, IKS m.v., og der alle lånekostnader refunderes. Netto lånegjeld er dermed 972 828 982 kroner, som er en økning på 1,4 % i forhold til forrige år. I driftsregnskapet er det betalt avdrag med 38,1 mill. kroner på egen gjeld. Kommunelovens 5 pkt. 7a har følgende ordlyd: "Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2 skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte." En utregning basert på en regnearksmodell etter denne bestemmelse gir et minimumsavdrag på 25,6 mill. kroner. Side92

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE REGNSKAP 215 GKRS-NOTE 9 - OVERSIKT OVER FYLKESKOMMUNENS SAMLEDE LÅNEOPPTAK, GJELDSRENTER OG -AVDRAG I ÅRET OG LÅNEGJELD VED UTGANGEN AV ÅRET. Lånets løpetid Forfall / siste avdrag Kontraktsmessig avdrag i året (kr) Nye lån tatt opp i regnskapsåret (kr) Avdrag utgiftsført i regnskapsåret (kr) Renter utgiftsført i regnskapsåret (kr.) Eks.ord.avdrag ført i inv.regnskap Virkelig gjeld pr. 31.12.15 (kr) 14 år 216 2 79 62 2 79 62 83 315, 2 79 94 3 år 236 428 4 428 4 169 744, 8 774 96 3 år 236 261 58 261 58 13 734, 5 362 57 18 1/2 år 225 616 22 616 22 129 442, 6 47 24 36 år 245 4 27 78 4 27 78 2 312 81, 12 833 32 23 1/2år 234 1 146 88 411 2, 1 146 88 21 217 14 1 år 22 3 64 35, 1 8-3 1/2 år 24 1 791 148 1 791 148 1 11 968, 43 883 112 Avtales Avtales Avtales senere senere senere 118 747,16 5 3 år 242 6 937 34 3 382 54, 6 937 34 183 839 4 19 år 227 1 315 78 1 315 78 313 361, 15 789 54 2 år 229 225 61 992, 225 3 15 18 år 227 Vurderes 1 126 13,14 75 32 år 242 Vurderes 13 99 1 498 55, 85 223 37 år 248 Vurderes 3 3 332,6 194 15 834 139,9-2 år 231 4 4 37 818, 6 4 39 år 251 2 186 66 2 186 66 1 44 672, 77 626 69 29 1/2 år 242 2 363 2 2 363 2 1 183 167, 62 619 94 85 Renterestanser (kr) Merknader Opprettet ved sammenslåing av lån 2163 og 21631 85 mill. overført til nytt lån 21264 i 21 6 mill. overført til nytt lån 21264 i 21 Dannet ved overføring fra eksisterende lån 26274 og 26289 Lånes videre ut til Fylkeshuset AS Lånes videre ut til Billettering AS (AKT), innfridd 15.12.15 Lånes videre ut til Kollektivterminalen AS Lånes videre ut til Aust- Agder kulturhistoriske senter IKS Lånes videre ut til Fylkeshuset AS Renteswaps, sikrer mer forutsigbare (faste) renter 3 år 242 Annuitet 93 49, 5 Lånes videre ut til Næs Jernverksmuseum. Avdragsfrihet i 4 år. 33 år 246 4 117 58 4 117 58 3 13 381, 125 586 5 4 år 253 6 6 42 46, 22 8 3 1/2 år 244 2 394 756 2 394 756 1 237 935, 69 447 866 28 1/2 år 243 1 796 492 51 2 898 246 567 356, 5 31 754 2 år 235 Vurderes 122 122 Utlån A-A Vegfinans I tillegg kommer andre renteutgifter kr 173 2 38 1 43 38 49 698,99 1 19 22 1 313 35 522-83 193,63 Side93

86 REGNSKAP 215 GKRS-NOTE 1 Sikring av langsiktig gjeld rentebytteavtaler Aust-Agder fylkeskommune er per 31.12.215 avtalepart i 12 løpende rentebytteavtaler (renteswaps) med Nordea. I fylkeskommunens finansreglement pkt. 7.5 er det gitt anledning til å ta i bruk slike avtaler. Finansreglementet stiller krav om at låneporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 5% (lån med rentebinding ett år fram i tid og over). Rentebytteavtalene virker slik at renten på lån med flytende rente byttes ut med fast rente, slik at ønsket fastrenteandel oppnås. Formålet med sikringen er å redusere den netto virkning endringer i markedsrentene (for eksempel NIBOR) har på fylkeskommunens fremtidige rentebetalinger på eksisterende gjeld. Dette er en kontantstrømsikring, jf. KRS 11 pkt. 3.5.1.4. Sikringsobjektet er alle fylkeskommunens lån med flytende rente. Per 31.12.215 hadde fylkeskommunen følgende rentebytteavtaler: Swap nr. Aktuelt beløp Fastrente vi betaler Løpende rente vi mottar Avtale fra dato Avtale til dato 19994 77 626 676 3,45 1,11 11.4.212 14.4.22 113154 85 86 3,49 1,12 17.4.212 19.4.222 9626 53 23 3,91 1,12 1.11.21 1.11.22 16417 8 75 4,4 1,15 12.5.211 12.5.221 114283 76 54 31 3,61 1,17 23.8.212 23.2.218 668959 15 3,88 1,16 11.6.212 1.3.219 773648 36 8 5,48 1,16 1.6.211 1.6.221 656285 36 8 4,3 1,16 1.9.211 1.6.216 635568 34 65 4,56 1,15 5.9.211 4.9.217 194391 43 749 995 3,39 1,8 9.3.212 11.3.219 883396 33 4,65 1,17 23.6.211 21.6.219 82581 15 789 4 3,83 1,2 22.6.211 22.6.216 Swap nr. 113154 og 668959 er avtaler som er knyttet til lån til videre utlån for h.h.v. AAma IKS og Fylkeshuset AS, og der fylkeskommunen får refundert alle kostnader. Side94

87 Regnskap 215 GKRS-NOTE 13 - ÅRSVERK, GODTGJØRELSER M.V. I 215 utførte fylkeskommunens ansatte 182 årsverk. Tilsvarende tall i 214 var 178 årsverk, og i 213 var tallet 148. Tallene inkluderer ikke lærlinger og folkevalgte. Fylkesrådmannens lønn var 1 155 kroner ved utgangen av 215. For andre verv i fylkeskommunal sammenheng mottar fylkesrådmannen en årlig godtgjørelse på om lag 55 kroner. Fylkesrådmannen er omfattet av fylkeskommunens pensjonsavtale i KLP. Fylkesordførerens godtgjørelse var 885 5 kroner ved utgangen av 215. For andre verv i fylkeskommunal sammenheng mottar fylkesordføreren en årlig godtgjørelse på om lag 65 kroner. Som opposisjonsleder før valget høsten 215 mottok fylkesordføreren dessuten om lag 65 kroner årlig for diverse andre verv i fylkeskommunal sammenheng. Fylkesordføreren er omfattet av fylkeskommunens pensjonsavtale i KLP. Side95

Side96

Årsrapport 215 Side 97

Omslagsfoto: Bildet er tatt fra tårnet på den gamle Sjømannsskolen på Fløyheia Foto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune Side98

Side99

Årsrapport 215 Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning... 1 1.1 Utviklingstrekk... 1 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 2 1.3 Utdanningsvirksomhetene... 16 1.4 SMI-skolen... 17 1.5 Arendal videregående skole... 18 1.6 Dahlske videregående skole... 2 1.7 Møglestu videregående skole... 23 1.8 Risør videregående skole... 25 1.9 Sam Eyde videregående skole... 27 1.1 Setesdal vidaregåande skule... 29 1.11 Tvedestrand og Åmli videregående skole... 31 2. Folkehelse og tannhelse... 33 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse... 33 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse... 33 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse... 34 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse... 34 3. Kultur... 38 3.1 Utviklingstrekk... 38 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 39 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling... 43 4. Samferdsel... 46 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv... 46 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv... 46 4.3 Utviklingstrekk - veg... 5 4.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg... 5 4.5 Investeringer - veg... 53 5. Næring og regionalt utviklingsprogram... 58 5.1 Utviklingstrekk... 58 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 58 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder... 6 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder... 64 Innhold Side1

Årsrapport 215 6. Plan og miljø... 67 6.1 Utviklingstrekk... 67 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 67 7. Sentrale styringsorganer... 72 7.1 Politisk virksomhet... 72 7.1.1 Fylkestinget... 72 7.1.2 Fylkesutvalget... 72 7.1.3 Administrasjonsutvalget... 72 7.1.4 Klagenemnda... 72 7.2 Andre råd og utvalg... 73 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning... 73 7.2.2 Eldrerådet... 73 7.2.3 Elev- og lærligombud... 73 7.2.4 Elev- og lærlingråd... 73 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker... 74 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting... 74 7.3 Kontrollorganer... 74 7.3.1 Kontrollutvalget... 74 7.3.2 Fylkesrevisjonen... 75 7.4 Sentraladministrasjonen... 75 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor... 75 7.4.2 Internservice... 77 7.4.3 Fylkeskassa... 77 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten... 78 8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold... 79 8.1 Utviklingstrekk... 79 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 79 9. Økonomi... 85 9.1 Den økonomiske situasjonen... 85 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser... 87 9.3 Investeringsregnskapet... 9 9.4 Balansen... 92 9.5 Finansforvaltning og likviditet... 92 Innhold Side11

Årsrapport 215 1 Utdanning Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1 Utviklingstrekk 1.1.1 Videregående opplæring Elevtallet ved videregående skoler i Aust-Agder var i 215 omtrent som forrige år. Det ble derimot satt i gang tre færre klasser, noe som har sammenheng med flere søkere til studieforberedende utdanningsprogram og en tilsvarende reduksjon til yrkesforberedende tilbud. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 215 i forhold til 214. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med ungdomsrett. Fra 213 til 214 økte nye lærekontrakter med 1 %. I oktober 215 vedtok fylkestinget forprosjektet for byggetrinn 2 ved Sam Eyde videregående skole, som skal romme de delene av undervisningen som fremdeles holder til i Froland. Byggetrinnet skal stå ferdig til skolestart i 218. Det er også vedtatt funksjons- og romprogram for ny videregående skole ved Mjåvann i Tvedestrand og ny driftsbygning på Holt. Sørlandets fagskole tok i august 215 i bruk nye lokaler i Grooseveien i Grimstad, noe som letter den pressede arealsituasjonen ved Dahlske videregående skole. 1.1.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen ansvar for kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom: - overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune - årlige elev- og lærerundersøkelser og analyse av disse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS - styringsdialogmøter med skolene - årlige tilstandsrapporter - oppfølging av enkeltvedtak og hendelser ved virksomhetene - statlige initierte prosjekter som prosjekter Program for bedre gjennomføring (PBG), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og Kompetanse for kvalitet (videreutdanning for lærere) Utdanning 1 Side12

Årsrapport 215 1.1.3 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Det er en økning på 66 i nye tilmeldinger i 215 når det gjelder elever/lærlinger i videregående opplæring. Endring i inntaksforskrifter har medført at mange tilmeldinger kommer etter utprøving ved skolestart. Det er jamn økning i elevsaker fra SMI-skolen. Sakene derfra er ofte sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes. 1.1.4 Oppfølgingstjeneste (OT) Oppfølgingstjenesten (OT) har gode resultater fra samarbeidstiltakene en har med NAV Aust-Agder. Tjenesten har god oversikt over ungdom som er tilmeldt, og det er få ukjente. OT registrerer stadig flere ungdommer som er syke eller tilknyttet institusjon, og som tjenesten ikke har anledning til å arbeide med. 1.1.5 Karriere Aust-Agder Karriereveiledningen er omorganisert ved at karrieresenteret Karriere Aust-Agder ble etablert fra og med 214. Skifte av ansatte har i 215 gitt kapasitetsutfordringer, og senteret har hatt stor pågang gjennom året. 1.1.6 Sørlandets fagskole fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskolen hadde en liten økning i antall studenter i 215 sammenligning med 214. Studenttallet har ligget noenlunde stabilt på mellom 13 og 14 de siste fire årene. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med hovedtrekk fra aktivitetsomfanget samt noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren, som blir lagt frem samtidig med årsrapporten. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 897 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 215. Av disse søkte 222 plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 15 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 79 færre søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 64 færre søkere til videregående skoler. Det var en reduksjon med ni søkere med ungdomsrett til Vg1. Utdanning 2 Side13

Årsrapport 215 1.2.1.1 Videregående opplæring i skole aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Klasser Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Jenteandel Idrettsfag 9 271 223 48 82 % 55 % Musikk, dans, drama 4,5 122 11 12 9 % 74 % Studiespesialisering 65,5 1 984 1 774 21 89 % 55 % Sum studieforberedende 79 2 377 2 17 27 89 % 56 % Bygg- og anleggsteknikk 22,5 329 3 29 91 % 3 % Design og håndverk 1,5 166 129 37 78 % 91 % Elektrofag 9 135 131 4 97 % 6 % Helse- og oppvekstfag 3,5 461 432 29 94 % 92 % Medier og kommunikasjon 14,5 26 194 12 94 % 37 % Naturbruk 4,5 65 54 11 83 % 7 % Restaurant- og matfag 8 114 17 7 94 % 53 % Service og samferdsel 18 285 276 9 97 % 34 % Teknikk og industriell prod. 22 38 292 16 95 % 8 % Sum yrkesfaglig 139,5 2 69 1 915 154 93 % 43 % Påbygg., gen. studiekomp. 1,5 321 298 23 93 % 56 % Innføringsår, minoritetsspr. 2 3 18 12 6 % 5 % Hverdags/arbeidslivstrening 78 78 1 % 29 % Sum 231 4 875 4 416 459 91 % 5 % I forhold til forrige år er det en økning med tre klasser innen studiespesialisering,,5 klasse påbygging til generell studiekompetanse og 1,5 klasse innen bygg- og anleggsteknikk. Service og samferdsel har samme klassetall, mens de øvrige yrkesfaglige utdanningsprogrammene har noe reduksjon i klassetallet. Innen yrkesfagene er det en reduksjon med 6,5 klasser. Totalt er det en reduksjon med 3 klasser i forhold til forrige år, men kun en reduksjon med 15 elever. Jentene dominerer både innenfor musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Elevtall ved Vg3 fagopplæring i skole inngår ikke i ovennevnte tabell. Utdanning 3 Side14

Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skole Plasser Elever Ledige Skoleåret 214/15 Skoleåret 215/16 Kapasitetsutnyttelse Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Arendal 914 877 37 96 % 92 864 38 96 % Dahlske 76 749 11 99 % 79 77 2 97 % Møglestu 564 51 54 9 % 589 512 77 87 % Risør 33 275 28 91 % 334 294 4 88 % Setesdal 49 374 35 91 % 435 336 99 77 % Sam Eyde 1 351 1 254 97 93 % 1 351 1 259 92 93 % Tvedestrand og Åmli 51 392 19 78 % 474 381 93 8 % Totalt 4 82 4 431 371 92 % 4 875 4 416 459 91 % Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 92 % skoleåret 214/14 til 91 % skoleåret 215/16. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 211 212 213 214 215 Lokalt gitt eksamen 974 1 153 1 71 1 191 1 49 Sentralt gitt eksamen 1 259 1 151 937 1 56 1 85 Sum ordinære privatister 2 233 2 34 2 8 2 247 2 134 Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger 355 395 59 548 597 Sum privatistoppmeldinger 2 588 2 699 2 598 2 795 2 731 Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. I 215 har det vært en reduksjon på 113 til ordinære privatisteksamener i forhold til 214. Antall praksiskandidater og lærlinger som gikk opp til sentralt gitt eksamen ved yrkesfaglig utdanningsprogram, er imidlertid økt med 49 privatisteksamener. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er et faglig forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 2 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesfaglige utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. 1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem Utdanning 4 Side15

Årsrapport 215 år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). 211 212 213 214 215 Kjøp av tjenester fra andre fylker,8 1,1 1,4 1,2 1,6 Kjøp av tjenester fra andre (private vgs) 1, 1,2 1,,7,6 Spesialundervisning i videregående skole* 52, 53,1 54,7 55,5 59,7 Sum 53,8 55,4 57,1 57,4 61,9 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige 1,4 1,4 1,5 1,5 1,5 Tilskudd for elever fra andre fylker 4,7 3,5 3,4 2,7 * Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner 2,9 Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 215/16 har skolene fått overført 7,1 mill. kroner til dekning av utgiftene for sju elever som får et tilbud i kommunal regi. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Skolene har fått tildelt 1,5 mill. kroner til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. I tillegg til særskilt språkopplæring og tilpasset opplæring, er det to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Sam Eyde videregående skole. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8.-1. trinn 211 212 213 214 215 Hele landet 11,3 11,2 1,8 1,5 1,3 Aust-Agder 14,7 14,3 11,1 1,8 1,9 Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Det har vært en betydelig reduksjon de tre siste årene i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er i 215 fortsatt noe over landsgjennomsnittet. Utdanning 5 Side16

Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning de siste tre årene. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et særlig ansvar for elever med spesielle behov. Antall enkeltvedtak om spesialundervisning per 1. februar Antall enkeltvedtak i % av totalt elevantall per 1.februar Skole 215/16 214/15 213/14 215/16 214/15 213/14 Arendal 16 9 6 2 1 1 Dahlske 4 4 18,5,5 2 Møglestu 28 33 38 5 6 8 Risør 7 8 4 2 3 1 Sam Eyde 18 99 15 8 8 12 Setesdal 1 13 1 3 3 3 Tv.str. og Åmli 3 33 36 8 8 8 Sum 23 199 262 4,6 4,5 6 Fra 1.8.213 heter det i opplæringsloven: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Fra høsten 213 har en endret inntaksprosedyrene i henhold til endringer i opplæringsloven. Fra skoleåret 212/13 til skoleåret 215/16 er det en reduksjon i andelen elever i videregående skole med enkeltvedtak om spesialundervisning fra 8 % til 4,6 %. Etter fylkesrådmannens vurdering har en nå i hovedsak nådd målsettingen om at flest mulig elever med målsetting om full kompetanse får tilfredsstillende utbytte ved tilpasset opplæring og har derved ikke behov for spesialundervisning. Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring. Antall enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Takket nei til særskilt Skole per 1. februar språkopplæring 215/16 214/15 215/16 214/15 Arendal 28 2 Dahlske 13 1 7 Møglestu 2 25 4 9 Risør 1 Sam Eyde 71 62 11 Setesdal 11 9 Tv.str. og Åmli 17 2 2 1 Sum 16 147 6 28 Utdanning 6 Side17

Årsrapport 215 Antall minoritetsspråklige elever øker, og inneværende år har 16 elever enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Samtidig er det inneværende år kun seks elever som har fått tilbud om særskilt språkopplæring, men har takket nei til dette. 1.2.1.3.1 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som - har rett til videregående opplæring, men som ikke har søkt eller tatt imot eleveller læreplass, - avbryter videregående opplæring, - ikke er i varig arbeid. Formålet er å arbeide for at målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud formidlet gjennom OT skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. OT samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser med ansvar for målgruppen. NAV er OTs viktigste samarbeidspartner. Skoleåret 214/15 var 165 ungdommer i aktivitet i samarbeid med NAV. 6 av disse deltok på ett av tre fellesfinansierte OT/NAV-tiltakene (Byggkompetanse for ungdom, Kompetansemål for ungdom og Kontor salg og logistikk), og 4 ble tilbakeført til skole, lære eller i jobb. Figuren under viser status for ungdom i OTs målgruppe i alle fylkeskommunene ved skoleslutt våren 215. Av totalt 476 ungdommer i OTs målgruppe i Aust-Agder var 2 % i ukjent aktivitet per 15. juni 215,16 % var fortsatt under oppfølging og veiledning, 44 % hadde kommet i aktivitet ved hjelp av OT og 39 % var avklart. De som har status avklart er avklart i den forstand at skole eller arbeidsliv ikke er aktuelt (er i institusjon, mottar arbeidsavklaringspenger, Utdanning 7 Side18

Årsrapport 215 har omsorg for barn, er i militæret eller går på folkehøgskole). For disse gruppene har ikke OT oppfølgingsansvar. For 23,5 % av OTs totale målgruppe (112 ungdommer) var livssituasjonen slik at de ikke kunne nytte seg av sin rett til videregående skole, arbeid eller praksisplass via NAV. 3,7 % (162 elever) sluttet i løpet av skoleåret 214/15, mot 3,2 % året før. For 41 % (67 elever) av denne gruppa var situasjonen slik at aktivitet var uaktuelt. 19 % (3 elever) av disse søkte ikke videregående opplæring i 215/16. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 215: Arendal videregående skole: Studiekompetansefag, studiekompetansefag - toårig løp for minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider I tillegg tilbys mange enkeltplasser for voksne sammen med elever i ordinær opplæring, enten på ledige plasser eller ved kjøp av ekstra plasser. Det kjøpes også noen plasser i Vest-Agder. Fra og med det året de fyller 25 år har voksne rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Karriere Aust-Agder har ansvar for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har, sammen med fylkesrådmannen, det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Veiledning gis på karrieresenteret. Fagkonsulentene som utfører selve realkompetansevurderingene, er lærere på de videregående skolene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering 211 212 213 214 215 49 54 499 553 591 Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 215, bortsett fra fem søkere til elektrikerfaget, en søker til ambulansefaget og en søker til ortopediteknikk. Det ble i tillegg plass til mange søkere uten voksenrett både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det ble i 215 lagt opp til at voksne kunne få opplæring også i de fleste fag der det er få læreplasser slik at tilbudet er i tråd med det nasjonale regelverket. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes, eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det fylles på med nye søkere helt fram til midten av september for å sikre mest mulig effektiv bruk av midlene. Utdanning 8 Side19

Årsrapport 215 Karriere Aust-Agder Karriere Aust-Agder har i 215 utført 963 veiledningssamtaler. Av disse er 599 nye veisøkere (brukere), og over halvparten er under 3 år. I tillegg har Karriere Aust-Agder hatt 258 drop-in henvendelser. De fleste nye brukere er kvinner. Karriere Aust-Agder har arrangert regelmessige karrieredager i Risør, Grimstad og på Evje. Til sammen arbeider fem ansatte i Karriere Aust-Agder fordelt på 3,4 stillingshjemler. Av dette bidrar NAV med en hel stilling, men med arbeidsområde primært knyttet til NAVtiltak. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter økonomiske rammer for opplæring innenfor kriminalomsorgen. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel og Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, Evje avdeling. Det gis veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (i 215: 13 287 kroner) og for lærlinger uten rett (i 215: 44 458 kroner). Satsene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 213 214 215 5,3 54, 59,9 I 215 ble det utbetalt 59,9 mill. kroner i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. I tillegg er det utbetalt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter med,9 mill. kroner. Formidling til læreplass Det var vel 3 % flere søkere til læreplass i 215 i forhold til 214. Økningen skyldes i stor grad flere søkere med ungdomsrett. Aust-Agder hadde en formidlingsprosent på 78,6 % av primærsøkere til læreplass/vg3 fagopplæring i skole i 215 i eget og andre fylker. 86 % av søkerne med ungdomsrett er formidlet til læreplass/vg3 fagopplæring i skole i 215. Dette plasserer Aust-Agder fylkeskommune på formidlingstoppen nasjonalt. Høyest andel av formidlede var det innen programområdene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag. Også i 215 ble det opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. Skoleåret 215/16 takket 77 søkere ja til slik plass, mot 73 året før. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere med ungdomsrett som ikke får læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet for de fleste er fag- eller svennebrev. Flg. Vg3-klasser ble opprettet skoleåret 215/16: - Risør vgs.: Lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon. - Sam Eyde vgs.: Lærefag innen bygg- og anleggsteknikk. Utdanning 9 Side11

Årsrapport 215 - Tvedestrand og Åmli vgs.: Lærefag innen programområdene helse- og oppvekstfag, naturbruk og anleggsgartnerfag. - Dahlske vgs.: Lærefag innen elektrofag. - Møglestu vgs.: Lærefag innen service og samferdsel, restaurant- og matfag og design og håndverk. I tillegg er det kjøpt plasser innen Vg3 fagopplæring i skole i Vest-Agder innen bilfagene, i Vestfold innen maritime fag og i Rogaland innen boreoperatørfaget. En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass etter to år i skole, et tilbud som gir kompetanse anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært mangel på kvalifiserte søkere (kokk/institusjonskokkfagene, overflateteknikk og frisør). Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. 213 214 215 Nye kontrakter 425 468 484 Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for. 22 av disse kontraktene ble inngått med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 215 inngått 16 kontrakter med søkere fra Aust-Agder i andre fylker. Nye lærekontrakter i 215 med økonomisk ansvar blir som følge av dette 568. Økningen i antall nye kontrakter antas i hovedsak å skyldes: - Økning i søkertallet til læreplass. - Fylkeskommunens satsing, i samarbeid med opplæringskontorene, på tiltak i formidlingsarbeidet, prosjekt for tiltak i samfunnskontrakten, prosjekt for utprøving av kvalifiseringstiltak for søkere uten tilbud om læreplass og hospiteringsprosjektet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. I Aust-Agder ble det inngått 34 nye kontrakter for lærekandidater i 215 mot 27 i 214. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet tildeler gjennom årlige bevilgninger. Hevinger 213 214 215 Hevinger 64 62 63 Antall hevinger ser ut til å stabilisere seg på ca. 6 i året. Den vanligste årsaken til heving er personlige årsaker, flytting eller overføring til ny kontrakt. Svært få oppgir feilvalg eller Utdanning 1 Side111

Årsrapport 215 brudd på arbeidslivets regler som årsak til heving. I 214 og i 215 har fylkeskommunen hatt et sterkt fokus på kvalitetssikring av hevingsprosessen. En antar at dette kan bidra til at rettssikkerheten til lærlinger og lærekandidater sikres, og at flere gjennomfører opplæringen. Fag- og svenneprøver 213 214 215 Antall avlagte prøver 59 652 7 Antall bestått meget godt 12 174 184 Antall bestått 397 395 446 Antall ikke bestått 73 83 7 Strykprosent for prøver i Aust-Agder 12% 12 % 1% Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) 21 45 17 Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor) 12 121 148 Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter antall avlagte prøver med fratrekk av prøver for kandidater fra andre fylker og med tillegg av prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker. Fra 214 til 215 har det vært en økning i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på 14 %. Regnskapet for avlagte fag- og svenneprøver viser et forbruk på 8,3 mill. kroner. Dette er om lag 1,3 mill. kroner høyere enn budsjettert. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 215 var det 22 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav 1 dekker både Austog Vest-Agder. Av de 484 godkjente lærekontraktene i Aust-Agder i 215 er det kun 25 kontrakter som ble tegnet med bedrifter som ikke er tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt ni møter i 215. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før vedtak fattes i fylkesting eller fylkesutvalg. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker innen utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet ble behandlet av fylkesutvalget i oktober 215 og er nå under implementering i bedriftsopplæringen. Kvalitetssystemet anses å dekke kravene i Utdanning 11 Side112

Årsrapport 215 opplæringslovens 13-1 om at fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. I Aust-Agder er ca. 96 % av lærebedriftene tilsluttet et opplæringssamarbeid (opplæringskontor). De øvrige ca. 4 % av lærebedriftene står utenfor dette samarbeidet som enkeltstående lærebedrifter, ofte fordi de representerer fagområder som ikke naturlig faller inn under de etablerte opplæringskontorene. Vurdering av kvaliteten i opplæringen av lærlinger og lærekandidat gjøres blant annet ved gjennomføring av samarbeidssamtaler med opplæringskontorene som er godkjent i Aust-Agder og bedriftsbesøk til de enkeltstående lærebedriftene. Rapport fra vurderingene framlegges som saker for yrkesopplæringsnemnda. Utviklingen av kvalitetssystemet har vært drøftet med Vest-Agder fylkeskommune, og tilpassning er gjort der det har vært mulig. Hospiteringsordninger for lærere i videregående skole/instruktører i bedrift Prosjektet støttes økonomisk av Utdanningsdirektoratet. I 215 har 28 personer fra skole/arbeidsliv benyttet seg av ordningen som et ledd i etterutdanning og kompetanseheving av yrkesfaglærer i skole og instruktører i bedrift. Deltakerne melder om godt utbytte av hospiteringen. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som tar inn søkere med svake resultater fra skole. 34 søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 215 og er dermed sikret læreplass i bedrift. I tillegg har man iverksatt ulike tiltak for å hindre hevinger for til sammen seks lærlinger. Jobbsøkerkurset Bedre forberedt Målet med kurset har vært å bedre deltakernes muligheter for læreplass, videre skolegang eller arbeid. 5 deltakere med ungdomsrett uten læreplass gjennomførte kurset i 215. I løpet av kurset ble ca. halvparten av disse sikret enten læreplass, arbeid eller skoleplass. Veien til læreplass Aust-Agder fylkeskommune har deltatt i utprøving av modeller for kvalifisering av elever som står i fare for ikke å få læreplass i regi av Utdanningsdirektoratet. Formålet med denne utprøvingen er å øke gjennomføringen i videregående opplæring. I juni 215 ble det gjennomført ett tredagers kurs for Vg2 elever som var søkere til læreplass ved Sam Eyde vgs. Innholdet i kurset var egenaktivitet rettet mot søkeprosessen, å gi deltakerne økt kompetanse om å søke læreplass, å gi innsikt i hva bedriftene forventer og hvordan disse kravene kan møtes. Samfunnskontrakten for flere læreplasser I Aust-Agder er det i 215 etablert intensjonsavtale for flere læreplasser innen programområdet Service og samferdsel. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. Det arbeides videre med implementering av tiltakene i avtalen. Andre fagområder ønsker å etablere tilsvarende avtaler. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder, utarbeidet av Aust-Agder og Vest- Utdanning 12 Side113

Årsrapport 215 Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er: elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år, personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år, skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets skoleporten.no, alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS, lærlingundersøkelsen som gjennomføres hvert år, utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter som med rutiner og prosedyrer, styringsdialogmøter med alle skoler hvert år, årsrapport og tilstandsrapport innen utdanning, øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak. Resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 215 som legges frem samtidig med årsrapporten. Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy mener man at en i det alt vesentligste har imøtekommet krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Det gjenstår imidlertid systemer som sikrer at alle vedtatte rutiner, prosedyrer og prosesser gjennomføres i henhold til fastsatte beskrivelser. 1.2.3.1 Nasjonale prosjekter og regionale satsinger Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG) 214-216 Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. Det er utviklet et nasjonalt rammeverk for PBG som skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. Ett sentralt tiltak er årlige kommunebesøk hvor en rapporterer tilbake til kommunene status for kommunens egne elever (innbyggere) i videregående opplæring knyttet til valg av skole og utdanningsprogram, karakterutvikling og fravær, og ikke minst grad av gjennomføring og bestått. Vinteren 215 ble det fra fylkeskommunens side iverksatt et formelt samarbeid i fem regioner mellom grunnskoler med ungdomstrinn og videregående skoler i Aust-Agder. Innenfor de ulike regionene er det lagt opp til hospitering i et annet skoleslag, et rektorrektor samarbeid og et samarbeid mellom fellesfaglærere på ungdomstrinn og i Vg1. Samarbeidet har rettet seg inn mot gjennomgående læreplaner i fellesfag knyttet opp mot kompetansemål, pedagogisk metode og fagdidaktikk, klasseledelse og vurderingspraksis. Høsten 215 har en innhentet oversikt over alle tiltak og aktiviteter som de videregående skolene har og fortsatt arbeider med, knyttet til tidlig innsats og tettere oppfølging av frafallsutsatte elever. Aktiviteter og tiltak systematiseres slik at skolenes arbeid med tidlig innsats og tettere oppfølging av elevgruppa struktureres og tydeligere forankres i skoleledelsen og hos skoleeier. Dette arbeidet skal ferdigstilles våren 216, og vil munne ut i standardiserte prosedyrer og maler slik at aktiviteter og tiltak systematisk iverksettes avhengig av elevenes identifiserte og kartlagte behov. Utdanning 13 Side114

Årsrapport 215 Aust-Agder fylkeskommune er representert i et nasjonalt fylkeskommunalt kvalitetsnett (FKK) som har som hovedformål å realisere bedre gjennomføring og øke kvaliteten i grunnopplæringen. FKKs fokus på profesjonalitet innen skoleledelse, undervisning og fag- og yrkesopplæringen skal bidra til å sikre høy kvalitet i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) er en del av PBG, og det satses på tydeligere forankring i skoleledelse, hos skoleeier og systematisk organisasjonsutvikling. Det er igangsatt et arbeid for å utarbeide en fylkeskommunal strategi for FYR-arbeidet i de videregående skolene etter avsluttet prosjektperiode. Denne skal etter planen ferdigstilles våren 216. Vurdering for læring Vurdering for læring (VFL) videreføres i verksted og klasserom basert på de fire prinsippene for god underveisvurdering. VFL ses i nær sammenheng med tydelig klasseledelse, og er i stor grad blitt en integrert del av lærerens faste pedagogiske verktøykasse. Underveisvurderingen er avgjørende for elevenes læring, og man mener å se en tydelig forbedring ute på skolene bl.a. gjennom et avtakende antall klager på standpunktkarakterer de siste årene. Internasjonalisering MARA (Mobility for Apprentices in the Region of Agder) ble videreført i 215. Gjennom ERASMUS+ programmet ble det gitt støtte for 23 mobiliteter rettet inn mot programfaglærere i videregående skoler, instruktører i lærebedrifter og lærlinger. Det er etablert samarbeidspartnere i Danmark, England, Tyskland, Spania og Italia innenfor utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk (frisørfaget). Målet for utvekslingen har vært tredelt; 1) Øke statusen til lærefagene, 2) øke fagkompetansen til lærlingene, og 3) øke elevenes og lærlingenes motivasjon for å søke på og gjennomføre et opplæringsløp mot fagbrev innen de aktuelle utdanningsprogrammene. Pedagogisk bruk av IKT Ressursgruppen for pedagogisk bruk av IKT ble revitalisert i 215. Ressursgruppen har hatt flere møter gjennom 215 hvor bla. Strategi for pedagogisk bruk av IKT 214-216 har blitt diskutert. Erfaringene fra skolene er at digitale verktøy brukes i stor grad, dog noe varierende fra fag til fag. Utfordringene for lærerne er å finne den gode praksis i verksted og klasserom hvor teknologi, fag og pedagogisk metode smelter sammen i det man kaller «pedagogisk bruk av IKT». Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) har per 31.12.215 ca. 5 fullverdige læringsressurser som kan erstatte læreboka i de aktuelle fagene. NDLAs læringsressurser og tematiske tilbud er presentert for ni av fylkeskommunens 2 fagfora i 215, samt på enkelte skolers planleggingsdager. Det har hatt positiv innvirkning på besøkstallene på nettstedet ndla.no. Bruken av og besøkstallene for ndla.no viser en økende interesse for og bruk av læringsressursene på ndla.no. 1.2.4 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har ansvar for at elever med behov for spesialundervisning i videregående opplæring får beskrevet sine behov i en sakkyndig vurdering. PPT driver pedagogisk-psykologisk rådgivning til ungdom i videregående Utdanning 14 Side115

Årsrapport 215 opplæringsalder. Tjenesten har faste kontordager på alle fylkets videregående skoler. I tillegg har PPT ansvar for SMI-skolen, Drottningborg videregående skole og KVS Bygland. PPT har også kontakt med voksne i videregående opplæring og lærlinger/lærekandidater i fagopplæringen. PPT arbeider med sakkyndighetsarbeid, individuelle samtaler, utredninger, systemrettet arbeid og veiledning. Elever som søker videregående opplæring med fortrinnsrett, blir vurdert i forhold til inntak og behov for spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet har presisert at elever skal ivaretas av skolen gjennom tilpasset opplæring så lenge de følger kompetansemålene. Hvis skolen ikke klarer å ivareta elevens behov innenfor egne rammer, eller eleven avviker fra kompetansemålene, skal eleven tilmeldes PPT. I 215 har det vært en økning i antall nytilmeldte elever. Tidligere ble de fleste elever tilmeldt tjenesten i løpet av våren ved innsøking. I 215 har tilmeldingene kommet jevnt både på vårparten og på høsten etter at skolene har prøvd ut tiltak og sett virkningen av disse. Tilmeldingene er mer reelle og krever også en grundigere oppfølging enn tidligere. PPT har utredet og testet flere elever, og det er blitt etterspurt mer spesifikke sakkyndige vurderinger. Mengden av lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, har økt betraktelig. Lærlinger og lærekandidater som søker ekstraordinære midler, skal ha en sakkyndig vurdering fra PP-tjenesten før midlene kan søkes, og denne skal være gjeldende for læreforholdet. I samarbeid med seksjon fagopplæring har PPT prioritert å lage rutiner som sikrer at elever som går ut av Vg2 og søker seg ut i lære, skal ha med seg en sakkyndig vurdering om behov for ekstraordinære midler. Dette har hatt en god effekt for lærekontaktsforholdene. Alle elever på SMI-skolen skal tilmeldes tjenesten, og det er registrert en jevn økning i antall tilmeldinger. Elevsakene ved SMI-skolen er sammensatte og komplekse og krever i tillegg en rask vurdering i forhold til vedtak som skal fattes. Tjenesten har i 215 hatt kompetanseutvikling, testverktøy og utredninger som et satsingsområde i tillegg til systemrettet arbeid. Tjenesten har fått et bredere faglig ståsted med teoretisk forankring, og kvaliteten synes å bli bedre i forhold til en mer helhetlig vurdering av elevenes utfordringer. Tilmelding av systemrettet arbeid har hatt noe økning, og tjenesten ser at det gir en effekt å være tilstede i miljøet. Tjenesten har valgt å være tungt inne i ett systemrettet arbeid ved én skole for å vurdere hvordan kompetansen innad og ved skolen samlet sett kan bidra til å favne et bedre læringsmiljø. Det å endre kulturer tar tid, og valget om å være inne på én skole over flere år har gitt tjenesten et verktøy for å vurdere hvordan fremtidig systemrettet arbeid skal drives. Evalueringer av systemrettet arbeid indikerer at tjenestens kompetanse er ønsket ute i skolene. I tillegg gir det en positiv effekt å være tettere på og mer synlig i skolemiljøet PPT har klart å overholde aktivitetsmålene inneværende år. Ved tilmelding av nye elever skulle en gjerne ha igangsatt en utredning noe raskere og klart å følge saken tettere opp til det er avlevert en sakkyndig vurdering. I perioder er det mange tilmeldinger, og en klarer ikke å ha tidsfrister for ferdigstillelse. I systemrettet arbeid vurderes det at tjenesten skulle hatt mer tid til å gå dypere inn i saker og å være en mer offensiv samarbeidspartner med skolene. Å spre kompetanse tar tid og krever en betydelig innsats og oppfølging. Det er en økning i nye tilmeldinger i 215. Tabellen nedenfor viser utviklingen i nye tilmeldinger de fem siste årene. Utdanning 15 Side116

Årsrapport 215 6 5 4 3 2 1 211 212 213 214 215 1.2.5 Sørlandets fagskole fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Sørlandets fagskole har for studieåret 215/16 følgende studenttilbud: Tekniske fag: Byggfag, 1. og 2. studieår, heltid. Klima, energi, miljø, 1. og 2. studieår, heltid. Elkraft, 1. studieår, heltid og deltid (deltid over 4 år). Helsefag: Psykisk helsearbeid, 1. år, deltid. Tverrfaglig miljøarbeid, 2. år, deltid. Studietilbudene innenfor helsefag er i all hovedsak finansiert av statlige øremerkede tilskudd, forvaltet av Helsedirektoratet. Finansiering av tekniske fag ligger i fylkeskommunens rammetilskudd. Det er jevnt over gode eksamensresultater både for tekniske fag og for helsefag. Tabellen nedenfor viser antall studenter de fem siste årene. 211/12 212/13 213/14 214/15 215/16 Tekniske fag 75 15 118 15 19 Helsefag 25 32 31 3 3 Sum 1 137 149 135 139 1.3 Utdanningsvirksomhetene Resultatrapportering fra videregående skoler En utfyllende og analysert resultatrapportering for videregående opplæring vil bli lagt fram i tilstandsrapporten. Utdanning 16 Side117

Årsrapport 215 1.4 SMI-skolen Tilbud: Grunnskoleopplæring Spesialundervisning videregående skole 1.4.1 Utviklingstrekk SMI-skolen har som oppgave å gi undervisning på grunnskolenivå til barn og unge i institusjoner som den regionale barnevernsmyndigheten driver etter 5.1 i barnevernlova, og også private institusjoner godkjente etter 8 i samme lov. Det samme gjelder for pasienter i helseinstitusjoner som eies av det regionale helseforetak, eller har en avtale med dem. I tillegg er det opprettet en spesialavdeling for elever som er tatt inn ved en videregående skole i fylket, men sliter psykisk med å være i et ordinært skolemiljø. Her har elevtallet økt i løpet av året. I tillegg er aldergrensen på SSHA, barneavdelingen, økt til 18 år noe som gjør at flere elever ved skolestua på sykehuset er i videregående skoles alder. Traume og tilknytningsproblematikk hos elever ved avdeling Sykehusveien og avdeling Furukollen har økt betraktelig og gitt nye utfordringer. Satsingsområder Antall avviksmeldinger i forhold til trusler og vold mot personalet var svært høyt i vårhalvåret. Skolen har derfor i 215 hatt stort fokus på å mestre utfordrende atferd. Samtlige ansatte har gjennomgått et tre-dagers praktisk og teoretisk kurs i terapeutisk mestring av vold. Det er nå utdannet fire motivatorer blant skolens egne ansatte, og trening er lagt inn felles en gang i måneden. Fra å ha en vår med et høyt antall avviksmeldinger, har skolen høsten 215 hatt et minimum. Alle har også fått opplæring i traumebasert omsorg og tilknytningsvansker, ME (kronisk utmattelse) og angstproblematikk. Alle ansatte har fått tilbud om svømme og livredningskurs. En lærer har gjennomført master i spesialpedagogikk ved UiA, og en avdelingsleder har gjennomført rektorskolen ved BI. 1.4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Det har vært høy aktivitet på alle avdelinger. Det er gitt undervisningstilbud til totalt 312 elever (i 214 var elevtallet 258). Av disse har 89 elever vært i videregående skoles alder (i 214 var elevtallet her 56). Andre nøkkeltall: Langtidselever > 3 mnd.: 82 Kortidselever: 226 (elever fra Sykehusskolen og Ungdomsklinikken) Kjøp av tjenester fulltid: 4 Antall stillinger: 24,6 Utdanning 17 Side118

Årsrapport 215 SMI-skolen Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2921 Ordinær grunnskoleundervisning 18 95 2 474 19 86 96,7 % 2922 Kjøp av tjenester grunnskoleunderv. 3 3-1 72-567,4 % Netto driftsutgifter i alt 19 25 2 774 18 14 87,1 % SMI-skolen har per 31.12.215 et totalforbruk på 87,2 % på totalbudsjettet, hvilket betyr til sammen et overskudd på nær 2,7 mill. kroner. Dette skyldes hovedsakelig merinntekter på grunn av flere refusjoner enn antatt, samt mindre kjøp av tjenester. 1.5 Arendal videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse International Baccalaureate Service og samferdsel Voksenopplæring på dag- og kveldstid 1.5.1 Utviklingstrekk Arendal videregående skoles visjon er å formidle kunnskap og kultur preget av høy faglig kvalitet i et trygt og inspirerende skolemiljø. Med utgangspunkt i visjonen er skolens målsetting å være en inkluderende skole, med høyt engasjerte og motiverte elever og lærere. Data fra elevundersøkelsen indikerer at skolen har et godt læringsmiljø, og elevene rapporterer om høy grad av faglige forventninger, arbeidsro og mestring. Elevene trives og opplever stor grad av tilpasset opplæring. Skolen fortsetter arbeidet med innvendig renovering og har i 215 ferdigstilt ny kantine på avdeling Tyholmen. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Elevene har gjennomgående en god relasjon til lærerne, og rapporterer at de får god faglig støtte og relevante faglige utfordringer. Fremgang i fht. 214. Det arbeides med elevenes motivasjon og innsats. Skolen har iverksatt flere tiltak innenfor klasseledelse, vurderingskultur og tettere oppfølging av enkeltelever. Inntakssamtaler med alle Vg1elever og påbyggelever er nå etablert som ordning. Det gjennomføres faste møter mellom elevrådet og skolens ledelse. Internasjonal Vg1-klasse og forskerklasse har i stor grad bidratt til et godt læringsmiljø som kommer til uttrykk ved stor søkning til disse klassene. Elev- og personalundersøkelsen viser i sin helhet en positiv utvikling på området læringsmiljø. 2. Gjennomføring Skolen har som mål å øke gjennomføringsgraden, med spesielt fokus på elevene som tar påbygging. En har utarbeidet gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare Utdanning 18 Side119

Årsrapport 215 for ikke å fullføre. Arbeidet med dette er ivaretatt gjennom faste møter i skolens helsepedagogiske team. Av tiltak som er iverksatt for å øke gjennomføringsgraden kan blant annet nevnes; jevnlige klasselærerråd med oppfølging av elevfravær, 2 % rådgiverressurs dedikert til påbyggklassene og tilbud om ekstraundervisning i blant annet matematikk. 3. Læringsutbytte Eksamenskarakterene ved Arendal vgs er stort sett som landsgjennomsnittet, og i noen fag er scoren litt over landsgjennomsnittet. Det forventes at FYR-satsingen vil gi økt læringsutbytte for elevene. Behovet for spesialundervisning har vært relativt lavt, men viser en økende tendens. Elevene ivaretas i stor grad gjennom tilpasset opplæring (TPO). Skolen har utarbeidet egen TPO-plan for å øke elevenes læringsutbytte, men også for å øke gjennomføringsraden omtalt under satsingsområde 2. 4. Ledelse og kompetanse Skolens lærere har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode ledere av læringsarbeidet. I 215 deltok flere lærere i det nasjonale videreutdanningsprogrammet Kompetanse for kvalitet. Skolen er en stor praksisskole for PPU-studenter ved UiA. Skolen tilstreber å opprettholde de tilsattes høye faglige nivå. 1.5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Aktiviteter International Baccalaureate (IB). Økt fokus på rekruttering og skolens internasjonale Vg1 klasse har gitt større søkning til IB. Portugisisk. Skolen er fremdeles den eneste skolen i landet som tilbyr programfaget Portugisisk I og II. Ungdomsbedrifter. Skolen har 15 ungdomsbedrifter i virksomhet høsten 215. NAFO. Skolen er fokuskole for NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring). Nettverk med andre skoler. Skolen deltar i nettverk med andre videregående skoler både i Telemark og Vest-Agder. Kommunesamarbeid. Skolen er en aktiv bidragsyter i kommunesamabeidet i Arendal og Froland hvor intensjonen bl.a. er å lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Voksenopplæring. Skolen tilbyr voksenopplæring i studiekompetansefag. Undervisningen foregår på dag- og kveldstid. I 215 er det gjennomført to semester som har fulgt kalenderåret og ikke skoleåret. Skolen tilbyr også et toårig løp i fagene norsk og engelsk, beregnet på voksne elever med minoritetsspråklig bakgrunn. Samarbeid med lokalt næringsliv. Både i forskerklassene, internasjonal Vg1, i samfunnsfaglige programfag og gjennom Lektor II-ordningen og Den naturlige skolesekken, har skolen et godt og omfattende samarbeid med flere lokale bedrifter og institusjoner. Internasjonale prosjekter. Skolen deltar i flere internasjonale samarbeidsprosjekter, bl.a. gjennom det europeiske programmet Erasmus+. Fagfora. Skolen har ansvar for tre fagfora. Eksamenskontor. Fylkeskommunens eksamenskontor er lagt til Arendal vgs. Skolen avvikler alle skriftlige privatisteksamener i fylket, både for yrkesfag og studiespesialisering. Gjennom året ble det avviklet nær 2 8 muntlige og skriftlige privatisteksamener ved skolen, i tillegg til egne eleveksamener. Utdanning 19 Side12

Årsrapport 215 Nøkkeltall Antall elever ved Arendal vgs per 1.9.215 er 864.I tillegg er det 192 er på voksenopplæring. Antall årsverk ved skolen per 31.12.215 er 111. Arendal videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2 Ordinær undervisning 76 55 78 351 78 197 99,8 % 21 Tilrettelegging og oppfølging 3 967 3 422 3 986 116,5 % 221 Teoriopplæring lærlinger 331 181 54,8 % 231 Voksenopplæring 1 691 4 252 3 426 8,6 % 294 Privatister 2 41 2 412 1 88 77,9 % Netto driftsutgifter i alt 84 123 88 768 87 67 98,8 % Skolens regnskap for 215 viser en innsparing på 1 98 kroner. Denne innsparingen er betydelig mindre enn for regnskapsåret 214. Dette er et resultat av skolens fokus på å bedre elevenes læringsmiljø, og å øke gjennomføringsgraden. Tiltak som kan nevnes er bla. tilbud om ekstraundervisning og gratis elevfrokost i kantina. Parallelt med ventilasjonsprosjektet i Tyholmenbygget utbedres fellesarealer og kontor- og arbeidsplasser for lærerne. Arbeidet med oppgradering av klasserom og inventar i disse er videreført. Etableringen av elevkantine i Tyholmenbygget ble ferdigstilt våren 215. Skolen har fortsatt fokus på streng kostnadskontroll i alle ledd. 1.6 Dahlske videregående skole Utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Bygg- og anleggsfag Studiespesialisering Musikk, dans og drama Påbygging til generell studiekompetanse Sørlandets fagskole 1.6.1 Utviklingstrekk Elev- og personalundersøkelsene viser høy trivsel og godt miljø. Elevenes motivasjon, læringstrykk og innsats er god, men fortsatt kan det være mulig å forbedre læringsutbytte ytterligere, bl.a. ved å se på arbeid innenfor metodevariasjon, planarbeid, vurdering for læring og økt elevmedvirkning. Skolens ansatte oppgir skolen som en svært attraktiv og god arbeidsplass, med en stadig positiv utvikling. Det kollegiale fellesskapet er godt, og det er enighet om felles mål og avklarte roller. Sykefraværet har en stadig nedadgående tendens og var i 215 på 2,98 %. Skolens ulike utvalg har månedlige møter og behandlet i Utdanning 2 Side121

Årsrapport 215 215 totalt 73 saker. Skolen viderefører sitt gode samarbeid med Grimstad kommune, UiA og andre partnere. Skolen har flere prosjekter og arrangementer rettet mot ulike aktører i nærmiljøer, som grunnskole, eldreomsorg, lokalt næringsliv og kulturliv. Skolen tilbyr Vg1- kurs i matematikk 1T og engelsk for 1. klasse-elever i ungdomsskolene, og skolen utvider stadig samarbeidet med ungdomsskolene i regionen. Skolen er kursleverandør for NAV og voksenopplæringen. Videre gjennomførte skolen teoriopplæring Vg3 for lærlingsøkere til elektrofagene høsten 215. Skolen tok i august 215 i bruk nye arealer i Grooseveien som rommer Sørlandets fagskole. Satsingsområde Skolens hovedsatsningsområde Dahlske setter tydelige krav til innsats og har et miljø som gir inspirasjon, mot og lyst til å lære og til å vokse. Denne bygger på skolens visjon «Dahlske tar deg videre», og alle skolens utviklingstiltak er i tråd med hovedsatsningen. 1. Læringsmiljø Skolen ønsker å opprettholde de gode resultatene når det gjelder relasjon lærerelev, faglig støtte, elevdemokrati, mobbing, trygghet og trivsel, samtidig som skolen har ulike tiltak for å skape et økt trykk og bedre resultater innen motivasjon, innsats og opplevelse av nytteverdi. Skolen arbeider kontinuerlig for å opprettholde sitt fysiske læringsmiljø og sin tekniske standard og gjennomfører stadig byggetekniske investeringer. Skolen deltar i prosjekt «Skolen som arena for barn og unges psykiske helse», og prosjektet har generert mange gode utviklingstiltak. Skolen har god tilgang på helsesøster, psykiatrisk helsetjeneste og avhengighetskonsulent. Skolen opprettholder gjennomføring av skolestartopplegg, trivselstiltak, ryddeordning, skolefrokostordning, holdningsskapende arbeid og bruk av trivselsregler. 2. Gjennomføring De siste årene har antall skolesluttere stadig gått ned, og antallet er nå svært lavt (1,9 % skoleåret 214/15). Enkelttilfellene er godt dokumentert og fulgt opp. Skolen har gode interne rutiner for oppfølging av elever som står i fare for å slutte. Skolen har godt samarbeid mellom rådgiverteam og oppfølgingstjenesten (OT), og også med andre eksterne etater, bl.a. gjennom arbeid i kjernegrupper for elever med særlige oppfølgingsbehov. 3. Læringsutbytte Skolen har jevnt gode resultater for både eksamenskarakterer og standpunkt. Skolen vil satse på videre utvikling av kompetanse for metodevalg og metodevariasjon som gir elevene større muligheter for å få opplæring tilpasset sine individuelle læringspreferanser. Skolen har opprettet et læringsverksted og en egen spesialpedagogisk stilling som bidrar med tiltak innenfor kartlegging, utredning og tilrettelegging for økt gjennomføring og læringsutbytte. 4. Ledelse og kompetanse Skolen har fra 1.8.215 etablert en ny organisasjonsstruktur med ny organisering av ledelse og avdelinger. Skolen følger opp sin strategi for kompetanseutvikling og setter av betydelige midler til etter- og videreutdanning. Flere lærere tar bredde- og dybdeutdanning, også innenfor den nasjonale ordningen «Kompetanse for kvalitet». Utdanning 21 Side122

Årsrapport 215 Lærerne har god faglig, metodisk og didaktisk kompetanse og er gode relasjonsbyggere og ledere av læringsarbeidet. Skolen har mentorordning for nytilsatte lærere og er aktiv innen PPU-utdanningen. Ledelsen får gode tilbakemeldinger fra de ansatte. Det gjennomføres «klasseromsvandring» som metode for veiledning og pedagogisk ledelse. 1.6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.215: 138,2 stillinger fordelt på 161 ansatte. Videregående skole: 77 elever: 269 på yrkesfag og 51 på studieforberedende. 66 elever på voksenopplæring: 55 på Vg2 Helsefagarbeider, 11 på Vg2 Barne- og ungdomsarbeider og 2 i NAV-tiltak Sørlandets fagskole: 139 studenter, 19 på tekniske fag og 3 på helsefag. Vg1-kurs for ungdomsskoleelever: 55 søkere høsten 215 (Grimstad, Arendal, Lillesand kommuner) Kursvirksomhet: 15 i NAV tiltak, samt båtførerprøven, elektrofag. Læringsresultater Undervisningen ved skolen holder et høgt faglig og pedagogisk nivå. Dette vises igjen i gode karakterer og resultater, som over flere år har ligget over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakter. Andelen som fullfører og består sin skoletid samlet for skolen er 83,6 %, og andelen som av ulike årsaker velger å slutte ved skolen er på 2,1 %. Også når det gjelder fravær på dag og timenivå er dette lavere for Dahlskeeleven enn for fylket og nasjonen for øvrig. Dahlske videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2 Ordinær undervisning 91 653 97 897 98 97 11, % 21 Tilrettelegging og oppfølging 2 597 3 674 3 55 95,4 % 212 Oppfølgingstjeneste 835 882 798 9,5 % 231 Voksenopplæring 1 341 2 45 2 272 94,5 % 235 Kursvirksomhet -13 1-7,1 % Netto driftsutgifter i alt 96 426 14 845 15 483 1,6 % Skolen hadde et overforbruk på 265 kroner. Utdanning 22 Side123

Årsrapport 215 1.7 Møglestu videregående skole Utdanningsprogram: Studiespesialisering Studiespesialisering med formgiving Studiespesialisering med hverdagslivstrening Påbygging til generell studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Service og samferdsel Bygg- og anleggsteknikk Restaurant- og matfag Design og håndverk Medier og kommunikasjon Vg3 fagopplæring i skole 1.7.1 Utviklingstrekk Møglestu videregående skole er rimelig stabil i forhold til elevtall og antall ansatte. Skolen har fortsatt et todelt tilbud, der elevene fordeler seg jamt mellom studiespesialiserende og yrkesfaglige studieretninger. Skolen arbeider målretta i forhold til bedre gjennomføring og høyere karakternivå. Skolen har i løpet av 215 hatt en total renovering kombinert med nytt varme-, brann- og ventilasjonsanlegg. Skolen framstår i dag som en funksjonell og estetisk fin bygning. I forhold til sikkerhet har skolen installert talevarslingsanlegg. Møglestu har fortsatt behov for større kantine, flere grupperom og flere klasserom. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Tilpassa opplæring. I forlengelsen av satsing på klasseledelse og relasjonsjobbing har skolen valgt tilpasset opplæring som utviklingsprosjekt. Det satses på kvalitet og læring parallelt med mål om økt gjennomføring. Skolen har fokus på kvalitetskrav. Internasjonalisering. Skolen har avslutta to Commeniusprosjekter og er i avslutningsfasen med solidaritetsprosjektet på Sri-Lanka. Et Erasmus+ prosjekt er i planleggingsfasen. FYR - Fellesfag, Yrkesretting og Relevans. Skolen tilstreber økt samarbeid mellom fellesfaglærere og programfagslærere. PTF Prosjekt til fordypning. Innen PTF har skolen arbeidet spesielt med felleskriterier for vurdering for læring. Aktivt samarbeid mellom PTF-lærerne. Psykisk helse. Skolen deltar i et nasjonalt utviklingsarbeid innen psykisk helse; Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Motivasjon. Elevundersøkelsen tilsier at skolen må ha økt fokus på elevenes motivasjon. 2. Gjennomføring For skoleåret 214/15 viser PULS at Møglestu ligger under landsgjennomsnittet på fullført og bestått. Dette er en utfordring spesielt på studiespesialiserende, da elevenes inntakspoeng er over landsgjennomsnittet. I forhold til antall sluttere ligger Møglestu (5,7 %) over landsgjennomsnittet (3,9 %). Skolens sluttere er klart definerte og fulgt opp. Skolen har en større andel av elever med alternativ løp enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes at skolen har tilbud om studiespesialiserende med hverdagslivstrening, og at skolen Utdanning 23 Side124

Årsrapport 215 legger til rette for alternative løp på yrkesfag. Spesielt gjelder dette utdanningsprogram hvor elevene har lave inntakspoeng. 3. Læringsutbytte: Skolens samlede resultater når det gjelder både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer ligger på landsgjennomsnittet. En har merket seg at Møglestu ligger under landsgjennomsnittet på skriftlige sentralgitte eksamener, og tilsvarende over landsgjennomsnittet på muntlige eksamener. Skolen ser at yrkesfag Vg1 scorer dårligere enn tidligere. Påbygg har stor fremgang det siste skoleåret, og ligger nå rett under landsgjennomsnittet. 4. Ledelse og kompetanse Flere av skolens lærere deltar i statlig videreutdanningsprogram Kompetanse for kvalitet. Møglestu deltar aktivt i FYR, prosjektet Skolen som arena for barn og unges psykiske helse og Bedre gjennomføring. Teamarbeid er en sentral arbeidsform som fremmer økt kompetanse og kvalitet. Ledergruppa er aktiv i forhold til å ta formell lederutdanning. 1.7.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.215: 88 Elevtall per 1.9.215: 512 Møglestu videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2 Ordinær undervisning 55 551 61 555 59 837 97,2 % 21 Tilrettelegging og oppfølging 1 182 1 748 9 939 92,5 % 231 Voksenopplæring 319 319 193 6,4 % Netto driftsutgifter i alt 66 52 72 622 69 968 96,3 % Som det framgår av regnskapet har Møglestu vgs på lik linje med fjorårets regnskapsavslutning opparbeidet seg et handlingsrom som gir skolen gode muligheter til å kvalitetsheve opplæring, drift og inventar. Dette har vært en bevisst økonomistyring, da skolen har hatt ønske om å styrke enkelte fag og planer om diverse renoverings- og investeringsprosjekter. Skolen har for eksempel pusset opp flere rom, og spesielt personalrommet har fått en etterlengtet ansiktsløfting. For 216 har ledelsen laget forslag til plan for økt tilpassa opplæring og nyinvesteringer. Med en stram og målretta økonomistyring ser det ut til at vi langt på vei vil kunne klare å legge til rette for et ytterligere forbedret fysisk og psykisk arbeidsmiljø for elever og ansatte. Utdanning 24 Side125

Årsrapport 215 1.8 Risør videregående skole Utdanningsprogram: Design og håndverk Elektrofag Medier og kommunikasjon Påbygging til generell studiekompetanse Service og samferdsel Studiespesialisering Teknikk og industriell produksjon Vg3 fagopplæring i skole 1.8.1 Utviklingstrekk Risør videregående skole skårer stabilt høyt på elev- og personalundersøkelser. Dette vitner om et godt lærings- og arbeidsmiljø der elever og ansatte trives og lærer. Skolens målrettede arbeid for stadig å bli bedre har fortsatt med gode resultater også gjennom 215. Et bredt utvalg av undersøkelser og resultater danner grunnlaget for dette arbeidet. Samtidig forgår det et kontinuerlig arbeid med å ruste opp skolens bygningsmasse og det fysiske arbeidsmiljøet. Det er bygget garasje til skolens buss og resepsjonen er blitt ny og moderne. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Elevundersøkelsen høsten 215 viser høy trivsel, trygt miljø og lite mobbing. Når det gjelder elevdemokrati og elevmedvirkning, har skolen stabilt gode resultater. Skolen har valgt å la vurdering for læring og egenvurdering være sentrale satsingsområder gjennom flere år, og ser at dette gir stigende resultater i elevundersøkelsen. Disse resultater ligger nå betydelig over fylkessnittet og det nasjonale snittet. Elevenes motivasjon er imidlertid ikke så god som man kunne ønske og derfor settes det nå av mye tid til kompetanseheving innenfor vurdering for læring. Elevundersøkelsen har vist at i likhet med i resten av fylket, opplever elevene for lite støtte hjemmefra, men høsten 215 er det en klar bedring på dette området. For å oppnå bedre resultater her har skolen høsten 215 invitert alle foresatte til møte med professor Thomas Nordahl og gjennomført oppstartsamtaler med alle foresatte i Vg1 i løpet av andre skoleuke i august. 2. Gjennomføring Skolens andel elever med fullført og bestått våren 215 viser en økning på 2 prosentpoeng fra forrige skoleår. Økt andel fullført og bestått er betydelig innen studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse, mens det er en nedgang innen yrkesfag. Skolen vil derfor sette enda sterkere fokus på frafallsforebygging og motivasjon. Gjennom flere år har skolen arbeidet aktivt for å redusere elevfraværet, ved at både rådgiver, kontaktlærer og avdelingsleder har et spesielt fokus dette. Skolehelsetjenesten arbeider også aktivt for å bidra til at elevfravær og frafall blir så lite som mulig, og elevene gir uttrykk for at de er godt fornøyd med skolehelsetjenesten. Skolen har i året som gikk benyttet seg av de kompetansehevingstilbud som er kommet knyttet til FYR, og har også et bevisst forhold til å avsette tid til FYR-samarbeid. Utdanning 25 Side126

Årsrapport 215 3. Læringsutbytte Elevenes karakterutvikling er jevnt over god og ganske stabil fra år til år. Skolens resultater ved de lokalgitte muntlige- og muntligpraktiske eksamenene er svært gode, men i enkelte fag finnes det et potensiale for å heve eksamenskarakterene på sentralgitt, skriftlig eksamen. Skolen vil derfor se nærmere på hva som kan gjøres for å forberede elevene enda bedre til de avsluttende, skriftlige eksamenene, og avsatte derfor høsten 215 ekstra tid til analyse av eksamensoppgaver og elevbesvarelser i disse fagene. 4. Ledelse og kompetanse Skolen oppnår svært gode resultater på personalundersøkelsen. Prioritering av tid til lærersamarbeid både til faglig- og tverrfaglig samarbeid (FYR) har gitt positive utslag på indikatorer som har med lærersamarbeid å gjøre. I løpet av siste år har skolen foretatt en kartlegging av lærernes behov for digital kompetanseheving og satt inn tiltak i forhold til innmeldte behov, hvilket igjen gir gode resultater i personalundersøkelsen. Vurdering for læring er et svært viktig satsningsområde for skolen, og høsten 215 startet derfor skolen opp et kollektivt kompetanseløft i temaet for alle lærere. Dette er en toårig, nettbasert opplæring i regi av Høgskolen i Lillehammer, som også vil gi bidrag til å styrke delingskulturen på skolen. 1.8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.214: 52 (61 ansatte) Elevtall per 1.9.215: 294 Risør videregående skole Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2 Ordinær undervisning 37 196 39 713 4 53 1,9 % 21 Tilrettelegging og oppfølging 1 458 2 281 1 635 71,7 % 235 Kursvirksomhet -18 - Netto driftsutgifter i alt 38 654 41 994 41 58 99, % Risør videregående skole har ved utgangen av 215 et regnskapsmessig overskudd på 414 kroner eller 99, % av budsjettert beløp. Det er lagt til grunn at oppnådd aktivitet er i samsvar med forutsetningene i budsjettet for 215. Utdanning 26 Side127

Årsrapport 215 1.9 Sam Eyde videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Medier og kommunikasjon Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Påbygging til generell studiekompetanse Landslinjer innen: Vg2 anleggsteknikk, Vg3 anleggsmaskinmekanikerfaget og yrkessjåføropplæring Fengselsundervisning Studiespesialiserende med hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole Introduksjonsklasse for minoritetsspråklige 1.9.1 Utviklingstrekk Overordnet målsetning er at skolen skal være en lærende, inkluderende, digital og samarbeidende organisasjon. Sam Eyde videregående skole fremstår som en skole med høye ambisjoner både for faglig og sosial utvikling. Siste elev- og personalundersøkelse gir en god indikasjon på at skolen har lykkes. Fra høsten 215 har skolen en ny visjon som er implementert; Fornybar kunnskap - energi for livet, er omforent i organisasjonen som en flott visjon for Sam Eyde videregående skole. Skolens arbeid med rus og psykisk helse har gitt gode resultater og et positivt omdømme. Skolen ønsker å satse videre på «gode» tiltak som bygger opp rundt en positiv utvikling av elevenes læringsmiljø ved skolen. En opplever å være en sterk og tydelig utdanningsaktør som gir et positivt bidrag til det «gode liv» på Sørlandet. Fra styringsdialogen høsten 215 konkluderes det med at skolens virksomhetsplan på en god måte treffer skolens utfordringer og arbeid med å kartlegge og sette inn tiltak er en kontinuerlig prosess. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen forsetter sitt sterke engasjement for å fremme et positivt elevmiljø. Alle ansatte deltar i en omfattende ordning der alle deler av skolen er «patruljert» av voksne både før skolestart, i friminutt og ved skoleslutt. Spesielt er dette viktig ut fra et ønske om å bekjempe mobbing, rus, røyking og nå sist også ekstremisme. Skolen har sterkt fokus på psykososiale forhold blant elevene. Satsingen på HMS i alle skolens klasser og blant ansatte gir resultater. En er i gang med også å foreta hørselstest av elever i utsatte grupper, dette arbeidet gjennomføres ved hjelp av Agder Arbeidsmiljø IKS. Skolen har kontinuerlig et sterkt fokus på mobbing. En har fortsatt klasseromsledelse som gjennomgående satsing for å begrense uønsket adferd. Elevens læringsmiljø går som en «rød tråd» gjennom alle tiltak. Videreføring av et nært samarbeid med PPT har også gitt positive effekter, noe som videreføres som satsing. Utdanning 27 Side128

Årsrapport 215 2. Gjennomføring I 215 har skolen hatt læringsmiljø, skolevandring og klasseledelse i fokus. Skolen har hatt stor oppmerksomhet på å begrense unødig støy og uro i undervisningssituasjonene både i klasserom og verksteder. Resultatene i PULS tyder på at det har vært positiv fremgang på området. PULS og funn i elev- og personalundersøkelsen danner grunnlag for skolens fokusområder og en satser målrettet på de områder som vi anser gir størst effekt. Skolen har en klar ambisjon om å redusere antall elever som avbryter utdanningen sin i løpet av skoleåret. En har bevisst satset på økt bemanning både blant rådgivere, samt utvikle en god yrkesveiledning for å hindre feilvalg samt å øke treffsikkerheten på tiltak innen undervisningen. 3. Læringsutbytte Skolen forsetter å ha et sterkt skolebidrag i forhold til elevenes faglige resultater. En arbeider nå med et samarbeid mellom kommunesektoren og de videregående skolene for økt forståelse og forventningsavklaring i det 13.årige skoleløpet. Inngangsverdiene fra grunnskolen fortsetter å være svært lav. Satsing på Ny GIV pedagogikk og FYR fortsetter og utgjør en medvirkende faktor til et positivt læringsutbytte. Også et økt trykk på bevisstgjøring av «fem ferdigheter» i alle fag er med på standardheving av FYR metodikken, et gjennomgående teamarbeid der alle pedagogisk ansatte har fått klare forventninger er med å skape et høyt læringstrykk. 4. Ledelse og kompetanse Skolen er i utvikling og det satses på et kompetent og pågående lederskap. En ser at lederskap i stadig større grad utfordres både fra statlig og lokalt hold. Krav til kompetent lederskap utfordres også gjennom nye risikovurderinger i samfunnet. Sam Eyde vgs utvikler nå en helhetlig kompetanseplan for lederskapet ved skolen og har avsluttet et eget ledertreningsprogram med gode resultater. 1.9.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.215: ca 26 årsverk (34 ansatte) Elevtall per 1.9.215: 1 259 Sam Eyde vgs Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2 Ordinær undervisning 175 22 179 975 182 234 11,3 % 23 Botilbud 57 647 713 11,3 % 21 Tilrettelegging og oppfølging 26 741 31 628 31 78 1,5 % 212 Oppfølgingstjeneste 1 36 1 289 1 313 11,9 % 221 Teoriopplæring lærlinger 273 274 1,3 % 231 Voksenopplæring 2 27 3 294 2 557 77,6 % 235 Kursvirksomhet -9-29 Fengselsundervisning - Netto driftsutgifter i alt 25 81 217 16 218 863 1,8 % Sam Eyde videregående skole har for 215 et merforbruk på 1 771 kroner. Samlet sett gir dette skolen utfordringer i 216. Utdanning 28 Side129

Årsrapport 215 1.1 Setesdal vidaregåande skule Utdanningsprogram: Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Studiespesialisering Påbygging til generell studiekompetanse Teknikk og industriell produksjon 1.1.1 Utviklingstrekk Undervisninga er gjennomført i tråd med klasseoppsett og tilbodsstruktur slik det vart justert i august etter inntaket. Elevtalet har gått litt ned samanlikna med 214. Det er sett i verk rekrutteringstiltak både for avdeling Valle og for avdeling Hovden. Dette har resultert i auka klasseoppfylling. Fylkeskommunen har også overteke skulebygningen på Hovden og nybygget vart tatt i bruk ved skulestart 215. Rekrutteringa til Vg3 i Valle er bra, men det er vanskelegare å fylle opp Vg2-klassen. Framlegget om å avvikle avdelinga skapte mykje engasjement på ettervinteren. Dette resulterte i at avdelinga framleis skulle oppretthaldast, og det blei oppretta eit toårig prosjekt som fekk mandat til å sjå på vidareutvikling av tilbodet i Valle. Satsingsområde 1. Læringsmiljø Mål: Å vise framgang på motivasjon og elevdemokrati i elevundersøkinga. Resultat: Når det gjeld motivasjonen er denne blitt litt betre, men framleis ikkje godt nok og er eit område skulen satsar vidare på. Elevdemokrati har vist framgang og bevega seg eit nivå oppover skalaen. Ved å vidareføre arbeidet som er starta, håper ein å heve nivået meir i året som kjem. 2. Gjennomføring Mål: Å oppretthalde/auke gjennomføringsprosenten og å redusere talet på fråværsdagar. Resultat: Andelen fullført og bestått har dessverre gått ned. Ein del av forklaringa på dette kan ligge i lågare inntakspoeng på alle nivå, men skulen har sett fokus her og arbeider bevisst med dette området. Fråfallet har dessverre auka frå 3,3 % til 5,5 % samanlikna med året før. Ein del av forklaringa kan vere at elevgruppa var meir samansett i 214/15 enn i 213/14. Når det gjeld fråvær er dette redusert både når det gjeld dagar og timar. 3. Læringsutbytte Mål: Vise framgang når det gjeld eigenvurdering, vurdering for læring, veiledning og rådgjeving. Resultat: Med utgangspunkt i samlerapporten i PULS har ein sett på eksamensresultat i utvalde fag/faggrupper. Standpunktkarakterane for alle fag ligg på same nivå som året før trass i lågare inntakspoeng. Avviket mellom eksamen og standpunkt i norsk og matematikk våren 215 er på same nivå som tidlegare (høvesvis -,6 og -,5). Utdanning 29 Side13

Årsrapport 215 Når det gjeld rådgjeving har dette området vist tydleg framgang. Vurdering for læring syner også framgang og er kome opp eitt nivå, også eigenvurdering viser framgang. 4. Leiing og kompetanse Mål: Det skal vere ei positiv utvikling på refleksjon og fornying, undervegsvurdering og felles regelhandtering i året som kjem. Resultat: Det har vore framgang på alle tre områda, men arbeidet vil halde fram vidare for å heve resultata ennå meir. 1.1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Skulen har per 31.12.215 64,47 stillingar fordelt på 8 personar. Per 31.12.215 var der 34 registrerte elevar ved skulen. I tillegg til den ordinære opplæringa har også skulen følgjande samarbeidsprosjekt: Distriktsvennleg sjukepleieutdanning i Valle og på Hornnes UiA/Setesdal regionråd Distriktsvennleg lærarutdanning på Hornnes HiT/Setesdal regionråd Fengselsundervisning på Evjemoen Vidare utvikling av avdelinga i Valle Valle kommune m.fl. Internasjonalisering/SiU midlar: Elevutveksling 3. semester i Valle Finland, Nederland, Tyskland(Erasmus+) Comenius-prosjekt på Hornnes Belgia og Tyrkia Setesdal vidaregåande skule Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2 Ordinær undervisning 4 45 43 442 43 191 99,4 % 23 Botilbud 638 631 454 72, % 21 Tilrettelegging og oppfølging 1 871 3 972 3 336 84, % 212 Oppfølgingstjeneste 342 343 346 1,9 % 231 Voksenopplæring 225 249 137 55, % 29 Fengselsundervisning -2 6-36,2 % Netto driftsutgifter i alt 43 526 48 635 47 47 97,6 % Nøktern økonomistyring har gitt eit positivt resultatet for 215. Rekneskapen viser eit mindreforbruk på i underkant av 1,2 mill. kroner etter at midlar er overførte til bundne fond. Skulen fekk tildelt 34 kroner i utstyrsmidlar til ny fresemaskin på TiP. Denne er bestilt, men lang leveringstid gjer at den først kjem i 216. Pengane blir overførte same formål i 216. Utdanning 3 Side131

Årsrapport 215 1.11 Tvedestrand og Åmli videregående skole Utdanningsprogram: Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Naturbruk Påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Studiespesialisering med hverdagslivstrening Vg3 fagopplæring i skole 1.11.1 Utviklingstrekk Skolen har fortsatt den gode utviklingen på elev- og personalundersøkelsen. Fjorårets store positive endring videreføres i årets undersøkelse. I elevundersøkelsen er det marginale endringer, men det må bemerkes at skolens elever rapporterer fremgang på «vurdering for læring». Skolens resultater på VFL (Vurdering for læring) og egenvurdering er nå høyere enn både snittet i fylket og nasjonalt. Personalundersøkelsen har bedring innen arbeidsplassens attraktivitet, vurdering av ledergruppa, nærværssamarbeid, underveisvurdering og digital kompetanseheving. Det er i stor grad samsvar mellom resultatene fra elevene og fra de ansatte. Satsingsområder 1. Læringsmiljø Skolen har søkt å øke elevenes livsmestring og økt gjennomføring via flere tiltak knyttet til prosjektet «skolen som arena for barn og unges psykiske helse». Elevene rapporterer om tryggere miljø i elevundersøkelsen. Skolen opplever at mange av elevene har store psykiske utfordringer, og selv med grundig oppfølging slutter flere enn ønskelig. Skolefrokosten er en suksess og elevene benytter den i stor grad. Alle ansattes IKT kompetanse er kartlagt og det iverksettes nå små og store tiltak for å bedre de ansattes kompetanse. Skolen arbeider aktivt med de tre satsningsområdene som ble besluttet våren 215. Disse er: a. Pedagogisk bruk av IKT b. Vurdering for læring c. Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Undervisningsevalueringen er ikke internalisert, men ved påminnelse gjennomføres de av pedagogene. Pedagogene bruker felles mal for årsplaner og denne strukturen får gradvis større plass i undervisningen. 2. Gjennomføring Skolen har lagt ut timer til styrking av fellesfag med ekstra pedagog der behovet er stort. I tillegg styrkes en del klasser med miljøpersonale. Elevundersøkelsen viser at hjemmet nå tar stor del i elevenes skolehverdag. Karaktermatriser og eksamensresultater blir behørig diskutert, helt på individnivå. Det søkes å sette ulike tiltak for å hjelpe dem som har en uheldig karakterutvikling. Det diskuteres i større grad på klasselærerråd hvilke tiltak som bør settes inn, enn å beskrive utfordringene. Dette gir bedre elevresultater. Utdanning 31 Side132

Årsrapport 215 Kontaktlærer, rådgiver og avdelingsleder søker å få oversikt over fravær, utfordringer hos den enkelte av faglig og personlig art. Det er mulig dette samarbeidet kan formaliseres i enda større grad, dette vil skolen se på fremover. 3. Læringsutbytte Gjennom MOOC kurset VFL (Vurdering for læring) lærer pedagogene tydelig hva som er lovgrunnlaget for VFL, samtidig som skolens egne standarder/rutiner blir gjennomgått. Elever og pedagoger er enige om at VFL og egenvurdering er blitt bedre på skolen. Dog er det fremdeles noe ulik oppfatning mellom de to gruppene hvor gode skolen er på VFL. Pedagogene samarbeider stadig mer rundt årsplaner både innad i fagene og fagene imellom. Skolen kan fremdeles bli bedre innen yrkesretting og grunnleggende ferdigheter. Skolen har egen mal for årsplan. Malens hovedmomenter må være i alle planer, men design kan endres. 4. Ledelse og kompetanse Kontaktlærer tar mer ansvar på klasselærerråd og innholdet er i større grad rundt tiltak enn å beskrive utfordringsbildet. Skolens satsninger er fundert i faggrupper og avdelingsmøter på tvers av fag og avdelinger. Faggruppene bruker oppdragsbrevet for fagfora sammen med skolens satsninger. Elevene har fått opplæring i IKT og de ansatte er kartlagt. 216 vil i større grad handle om opplæring. Det er nå rutine at avdelingsleder er på klasseromsvandring hos alle pedagoger og at rektor er på klasseromsvandring hos alle nyansatte i løpet av første halvår. I tillegg er det nå vanlig at ledelsen dropper innom undervisningen for å øke kontakten i organisasjonen. 1.11.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Antall stillinger per 31.12.215: ca 9. Elevtall per 1.9.215: 381 elever. Tvedestrand og Åmli vgs Vedtatt Regulert Regnskap i Fordeling på tjenester budsjett budsjett Regnskap % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 215 budsjett 2 Ordinær undervisning 59 235 61 86 62 159 1,5 % 23 Botilbud 1 51 1 45 567 54,3 % 21 Tilrettelegging og oppfølging 1 216 12 221 11 64 95,2 % 212 Oppfølgingstjeneste 686 678 653 96,3 % Netto driftsutgifter i alt 71 188 75 84 75 19 99, % Tvedestrand og Åmli videregående skole har i 215 oppfylt aktivitetsmålene i tråd med vedtatt og justert budsjett. Skolens har per 31.12.215 en innsparing på 785 kroner etter avsetning til bundne fond. Utdanning 32 Side133

Årsrapport 215 2 Folkehelse og tannhelse 2.1 Utviklingstrekk folkehelse Fylkeskommunens arbeid med folkehelse er lovfestet i folkehelseloven med tilhørende forskrift. Overordnet mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse i befolkningen samt utjevning av sosiale forskjeller. Regionplan Agder 22 og strategi for folkehelse i Aust-Agder 214-215 angir prioriterte satsingsområder i fylkeskommunens folkehelsearbeid. Selv om befolkningen relativt sett blir friskere har en i dag nye utfordringer som i mange tilfeller kan knyttes til globalisering, livsstil og levevaner, noe som igjen er relatert til de sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelsene i samfunnet. Flere lever i dag med kroniske sykdommer, noe som blant annet skyldes økende levealder og en høyere andel eldre i befolkningen. Per i dag er blant annet kreft, hjerte- og karsykdommer og psykiske plager og lidelser blant de store helseutfordringene. 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse God oversikt er en forutsetning for å kunne iverksette treffsikre og effektive tiltak i folkehelsearbeidet. Fylkeskommunen har i 215 hatt stort fokus på kartlegging og innhenting av data. Gjennomføringen av Folkehelseundersøkelsen ble vedtatt i 214 og er et samarbeid mellom de tre fylkeskommunene Aust-Agder, Vest-Agder og Vestfold, Folkehelseinstituttet og TNS Gallup. Undersøkelsen innebærer en omfattende kartlegging av levekår, trivsel og helse og ble gjennomført i alle tre fylkene mot slutten av 215. Fylkeskommunen har i 215 også deltatt i arbeidet med UngData som skal gjennomføres i 216. UngData skal kartlegge levekår og trivsel blant unge og er den hittil største ungdomsundersøkelsen på Agder. Tilskuddsordningen rettet mot psykososialt arbeid (folkehelsetiltak) i videregående skoler har blitt videreført i 215. Det ble fordelt totalt 3 kroner til de syv videregående skolene i fylket. I tillegg deltar tre av fylkets videregående skoler i et fireårig prosjekt med fokus på å fremme god psykisk helse blant elever. Prosjektet drives i regi av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. 215 var det siste året med samarbeidsavtaler med kommunene. Det ble til sammen gitt 58 kroner i tilskudd til kommunenes arbeid med folkehelse i 215. Mange av kommunene rapporterer at det er behov for flere møteplasser for erfaringsutveksling og opplæring/kompetanseheving på folkehelsefeltet. Det ble arrangert samlinger for folkehelseansatte i kommunene i 215. Folkehelse og tannhelse 33 Side134

Årsrapport 215 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse Den offentlige tannhelsetjenesten er organisert som en fylkeskommunal virksomhet. Tannhelsetjenesten har klinikker i alle kommunene i fylket og disponerer i tillegg deler av lokalene til Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS til egne aktiviteter. I tannhelseplan 215 218 er det satt som overordnet mål at tjenesten skal arbeide for kvalitet, tilgjengelighet og sosial utjevning. Tannhelsen blant barn og ungdom i Aust-Agder er bedre enn noen gang. Det finnes likevel grupper av unge som har store tannhelseproblemer. 1,4 prosent av 18-åringene har 1 eller flere tenner som har hatt eller trenger behandling. Tannhelsetjenesten har en særskilt utfordring i å forbedre tannhelsen hos de mest vanskeligstilte. Tverrsektorielt samarbeid og tett oppfølging av fylkeskommunens innsats i det helsefremmende og forebyggende arbeidet vektlegges og folkehelsearbeidet prioriteres. For å sikre et best mulig tilbud til de prioriterte gruppene er det utarbeidet nye langsiktige samarbeidsavtaler med kommunene om gjensidige forpliktelser overfor brukere innen pleie- og omsorgstjenesten, barnevern, helsestasjoner og rusomsorg. Tannhelsetjenesten har et særskilt ansvar for individuell oppfølging av vanskeligstilte barn og unge, og samarbeider tett med barnevernet. I 215 ble det sendt 26 bekymringsmeldinger til barnevernet og 24 varslinger til foreldre/foresatte. 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall tannhelse Tannhelsen er generelt svært god blant barn og unge. 83,6 prosent av femåringene har feilfrie tenner (uten fyllinger eller karies). Videre har 59,1 prosent av 12-åringene og 19,1 prosent av 18-åringene feilfrie tenner. 12-åringene har i gjennomsnitt 1, tenner som har hatt eller trenger behandling. Tilsvarende tall for 18-åringene er 4,1 tenner i 215. Hvis vi sammenligner med siste tilgjengelig landsgjennomsnitt fra 214, er tannhelsen for femåringer i Aust-Agder bedre enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder 12-åringer, ligger en likt med landsgjennomsnittet, og for 18-åringer marginalt under. Diagrammet som følger viser tannhelseutvikling hos femåringer helt uten karieserfaring i prosent. Landsgjennomsnittet for 215 er ikke klart ennå. Folkehelse og tannhelse 34 Side135

Årsrapport 215 9 8 7 6 5 4 3 2 1 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Landsgj.snitt* Aust-Agder Diagrammet nedenfor viser tenner med karieserfaring for 18-åringer. 6 5 4 3 2 Landsgj.snitt* Aust-Agder 1 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Tabellen nedenfor viser omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten i 215. Klientell fordelt på grupper i henhold til prioritering i Lov om Tannhelsetjenesten Totalt antall klientell per gruppe Klientell undersøkt/ behandlet Antall Andel % Klientell planlagt ikke innkalt Klientell under tilsyn Antall Andel % A. Barn -2 år 3 867 3 867 3 867 1 A. Barn og ungdom 3 til 18 år 24 41 18 251 75,9 3 823 23 56 95,9 B. Psykisk utviklingshemmede 435 412 94,7 14 428 98,4 C1. Eldre, langtidssyke og uføre i institusjon C2. Eldre, langtidssyke og uføre hjemmesykepleie 767 694 9,5 5 712 92,8 1 685 953 56,6 49 142 61,8 D. Ungdom 19 til 2 år 3 48 1 966 64,5 36 2 489 81,7 E. Rusavhengige 363 179 49,3 16 21 55,4 Sum prioritert klientell hele fylket 34 26 22 455 65,6 8 134 31 795 93, F. Øvrige (voksne) 8 561 6 766 8,4 975 8 513 1,3 Sum alle grupper hele fylket 114 767 29 221 25,2 9 19 4 38 35,1 Folkehelse og tannhelse 35 Side136

Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser aktivitetsendringer fra 214 til 215, målt i antall undersøkte og ferdigbehandlede. Grupper Undersøkte/ferd.beh i 214 Undersøkte/fer.beh i 215 Endring fra 214 til 215 Prosentvis endring A (3-18 år) 17 79 18 251 542 3,1 B (psykisk utviklingshemmede C1 (beboere i institusjon) C2 (brukere av hjemmesykepleien) 359 412 53 14,8 699* 694* -5 -,7 1 46 953-93 -8,9 D (19 2år) 1 941 1 966 25 1,3 E (rusavhengige) 179* 179*, Sum prioritert Klientell 21 933 22 455 522 2,4 F (betalende) 6 692 6 766 74 1,1 Sum alle grupper 28 625 29 221 596 2,1 * Pasienter under tilsyn Tabellen viser at det er undersøkt og behandlet 596 flere personer enn i 214. Dette tilsvarer en økning på 2,1 %. Reduksjonen av antall undersøkte og behandlet i gruppe C1 var forventet. Dette har sammenheng med at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. En reduksjon av behandlet og undersøkt i gruppe C2 er ikke i samsvar med målsettingene. Noe av forklaringen til nedgangen kan ligge i innføring av nye rutiner for registrering og innkalling. Dette følges videre opp. For å sikre at denne pasientgruppen blir best mulig ivaretatt skal tannhelsetjenesten blant annet inngå tettere samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Senteret er en nasjonal satsing og helsedirektoratet har tildelt Grimstad kommune funksjonen som utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder. Hvis man ser tallene over en lengre periode har det fra 212 vært en økning i antall behandlet og undersøkt fra 741 til 953 i 215. Det viser seg å være en betydelig økning av personer med psykiske lidelser, og gjennomsnittsalderen har gått ned de siste årene. I de øvrige gruppene er det en økning i antall personer. Det er spesielt gledelig at gruppe B (psykisk utviklingshemmede) har en økning da dette er en gruppe som krever tettere oppfølging. Personer i gruppe C2 og E (rusmiddelavhengige) har gjennomgående stort behandlingsbehov, og disse gruppene krever en stadig større andel av ressursene. Den økte flyktningstrømmen får konsekvenser for behandlingskapasiteten. Tannhelsetjenesten har primæransvar for asylsøkere og flyktninger under 2 år. Akutt tannhelsehjelp vil ha høy prioritet og en betydelig ressursbruk forventes i første periode av Folkehelse og tannhelse 36 Side137

Årsrapport 215 etableringen. En foreløpig oversikt viser at tannhelsetjenesten per 1. desember 215 har registrert ca 2 nyankomne under 2 år. Det er store individuelle i denne gruppen. Tannhelsetjenesten Vedtatt Regulert Regnskap i Regnskap Fordeling på tjenester budsjett Budsjtt % av reg. 215 (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 budsjett 34 Tannhelsetjenester 57 571 55 418 53 782 97,5 % Regnskapet for 215 viser netto driftsutgifter på 53 782 kroner. Dette gir en innsparing på 1 636 kroner. Det er avsatt for mye midler til betaling av narkose, slik overføringen til 216 er på 1 441 kroner. Pasientinntektene for 215 var på 22 287 kroner, en reduksjon på -195 kroner (,87 %) fra 214. Det er i økonomiplanen avsatt 1,5 mill. kroner årlig til oppgradering av klinikkene. Forslag til disponering av midlene forelegges fylkestinget. I 215 ble disse midlene brukt til oppgradering av et behandlerkontor ved Froland tannklinikk. DAC (utstyr for instrumentrengjøring) til fire klinikker, digital scanner (til røntgenbilder) ved Maxis tannklinikk og røntgenapparat til Evje tannklinikk. Det er i 215 inngått avtale for leie av lokaler ved Sørlandet sykehus for narkosebehandling. Avtalen gjelder fra 15. mars 215. Den årlige leien vil avhenge av hvor mye tannhelsetjenesten disponerer lokalene og personalet. Folkehelse og tannhelse 37 Side138

Årsrapport 215 3 Kultur Kultur omfatter bibliotek, kunst og kulturformidling, kulturminnevern, kulturbygg, idrett, fysisk aktivitet, kulturarenaer og integrering. 3.1 Utviklingstrekk Kunst- og kulturaktivitetene i Aust-Agder er Foto: Stine Høiland generelt i positiv utvikling og preges av mangfold og god kvalitet. Strategisk plan for kunst- og kulturformidling 216-219 gir føringer på dette området. Det samme gjør Strategisk plan for bibliotekutvikling 213-216 Foto: Stine Høiland og Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer 214-217. Strategisk plan for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder 214-217 Et godt varp og Riksantikvarens årlige prioriteringsbrev med nasjonale føringer for regional kulturminneforvaltning gir de langsiktige føringer for arbeidet innenfor kulturminnevern. Uthavn-samarbeidet med Vest-Agder fylkeskommune ble videreført i 215. Som en oppfølging av Regionplan Agder sitt handlingsprogram 215-216 har det i 215 blitt utarbeidet en felles strategi for det videre arbeidet. Strategien vil bli politisk behandlet i 216. Det er i 215 søkt midler til INTERREG-prosjekt med tema forvaltning av marine kulturlandskap i Europa. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner deltar med et prosjekt som tar for seg forvaltning av uthavner. Fylkestinget vedtok i 212 å igangsette et treårig prøveprosjekt for etablering av bygningsvernsenter i Aust-Agder. Prosjektet avsluttes i april 216. Bygningsvernsenteret har så langt i prosjektet gjennomført 1 kurs og 15 foredrag med til sammen 642 deltakere. Det kan spesielt nevnes istandsetting og kursaktivitet på bygningen Slengen i Rygnestad-miljøet i Valle kommune. Fylkestinget besluttet i oktober 215 å opprette en fast stilling i den hensikt å videreføre deler av disse oppgavene. Fylkeskommunen har iverksatt fredningssak knyttet til bygninger, anlegg og kulturlandskap på det tidligere jernverket på Eikelands Verk i Gjerstad. Dette arbeidet ventes sluttført i 216. Etter initiativ fra Kulturdepartementet har det vært arbeidet med sikte på å avklare en eventuell sammenslåing av de fire konsoliderte museene Aust-Agder kulturhistoriske senter, Næs jernverksmuseum, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer til en organisatorisk enhet. Næs jernverksmuseum har valgt ikke å være med i denne konsolideringsprosessen. Fra 1. januar 215 er Aust-Agder museum og arkiv IKS (AAma) etablert som felles selskap for de tre museene og arkivvirksomheten. Nybygget Kuben på Langsæ i Arendal er nå i ordinær drift. Fire utstillinger er etablert i løpet av året, og flere er under planlegging med sikte på åpning i 216. Kultur 38 Side139

Årsrapport 215 Grimstad bys museer har etablert egen sjøfartsavdeling i Grimstad. Åpning skjedde våren 215. To utstillinger var på plass ved åpningen og ytterligere en er under planlegging og åpner i 216. Ibsenhuset i Grimstad har gjennom gått en omfattende restaurering i regi av Grimstad kommune og ny åpning i 216 er planlagt i 215. Ved Setesdalsmuseet ble Sylvartun gjenåpnet i 215 som folkemusikkutstilling og visningssted for folkemusikktradisjonene før og nå. Prosjektet er delfinansiert av fylkeskommunen og Valle kommune. Ny laftehall ved museets anlegg på Rysstad er nå tatt i bruk. Dette er et viktig bidrag til å styrke bygningsvernet i Setesdal. Fylkeskommunen administrerer fordelingen av spillemidler i Aust-Agder. Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder 214 217 Aktive Austegder ble vedtatt i desember 213 og gir føringer for årlige prioriteringer i medhold av årlige vedtatte handlingsprogram. Innenfor kunst- og kulturformidling er det gjennomført en rekke arrangementer. Fylkeskommunen gir tilskudd til flere festivaler. I tillegg er det gitt tilskudd til en rekke andre tiltak av regional og nasjonal interesse. Fylkeskulturprisen ble tildelt til Else Rønnevig og kulturstipendene ble tildelt musikeren Inger Haugan Aasland og multikunstneren B. Miree Abrahamsen. Bygningsvernprisen ble tildelt Arendal Sparekasse for arbeid med istandsetting av bankens bygård på torvet i Arendal. 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall 3.2.1 Kulturminnevern For byggesaker innenfor områder regulert med hensynssone for bevaring av kulturmiljø ble det i 215 avgitt 238 uttalelser, mot 161 året før. Etter kulturminneloven skal fylkeskommunen få oversendt saker som angår tiltak på bygninger oppført før 185 til uttalelse før vedtak fattes i kommunene. I 215 ble det avgitt 28 uttalelser i slike saker, mot 51 uttalelser i 214. Til materielt kulturvern over fylkeskommunens budsjett kom det i 215 inn 21 søknader om tilskudd til verneverdige bygninger. Samlet søknadssum var 3,8 mill. kroner. Det ble fordelt 77 kroner. Til immaterielt kulturminnevern kom det i 215 i alt syv søknader, det samme antallet som året før. Samlet søknadssum var ca. 45 kroner. Det ble fordelt 25 kroner. Til fredete bygninger og anlegg over Riksantikvarens budsjett kom det i 215 inn ni søknader om tilskudd. Samlet søknadssum var 3,8 mill. kroner. Det ble fordelt 1,15 mill. kroner. Det ble fattet 23 vedtak om dispensasjon fra fredning på visse vilkår etter kulturminnelovens 15a og 19. Kultur 39 Side14

Årsrapport 215 For automatisk fredete kulturminner (fornminner) ble det i forbindelse med reguleringsplaner, VA-anlegg og kraftlinjer foretatt 3 registreringer i medhold av kulturminneloven 9. Tilsvarende tall for 214 var 33. To arkeologer har vært engasjert i til sammen 15 månedsverk for utføring av prosjektoppgaver for heving av kvaliteten av automatisk fredete kulturminner og arkeologisk feltarbeid. 3.2.2 Idrett, kulturarenaer og integrering Totalt ble det i 215 gitt tilsagn om spillemidler til idrettsanlegg i kommunene på 38,1 mill. kroner. Dette er 5,4 mill. kroner mer enn i 214. I disse tallene er fordeling av inndratte spillemidler og fordelinger av renter av spillemidlene inkludert. Rammefordelingen fra Kulturdepartementet var 37, mill. kroner i 215, mot 28,9 mill. kroner i 214. Midlene er fordelt med henholdsvis 32, mill. kroner til ordinære idrettsanlegg og 6,1 mill. kroner til nærmiljøanlegg. Dette er 1, mill. kroner mer til ordinære anlegg, men 1,6 mill. kroner mindre til nærmiljøanlegg sammenliknet med 214. Grunnen til dette er at det var færre søknader til nærmiljøanlegg i 215 sammenliknet med 214. I Aust-Agder ble det gitt tilsagn på til sammen 3,2 mill. kroner til kulturarenaer i 215, dette var 2, mill. kroner mindre enn i 214. Rammen fra Kulturdepartementet til kulturarenaer var 4,2 mill. kroner i 214, og 3,2 mill. kroner i 215. I 214 ble det fordelt 1 mill. kroner i inndratte kulturbyggmidler. Grunnen til nedgangen i rammen er at rammen nasjonalt ble redusert med 29 mill. kroner fra 214 til 215. Aust-Agder fylkeskommune ga i 215 et tilskudd på 1 34 kroner til Aust-Agder Idrettskrets. Ved utgangen av 214 var det registrert 183 idrettslag med 4 736 medlemmer, og 145 bedriftsidrettslag med 1 19 medlemmer. Tall for 215 foreligger først senere. Aust-Agder fylkeskommune ga i 215 et tilskudd på 426 kroner til Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA). KIA ble fra 1. juni 215 en del av Olympiatoppen, med navnet Olympiatoppen Sør (OLT Sør). De to regionale friluftsrådene som har medlemskommuner i Aust-Agder fikk til sammen 446 kroner i tilskudd i 215, fordelt med hhv. 365 kroner til Friluftsrådet Sør og 81 kroner til Midt-Agder Friluftsråd. Dette tilsvarer 4 kroner per innbygger i kommuner tilsluttet de to friluftsrådene. Aust-Agder fylkeskommune ga skyttersamlagene til sammen 25 kroner i 215. Det ble i 215 gitt 6 kroner til fire Idrettstiltak personer med funksjonsnedsettelser, og 15 kroner til fire fylkesidrettsanlegg. Aust-Agder fylkeskommune har sponset følgende lag og unge idrettstalenter i 215: ØIF Arendal elite, håndball herrer, 1 kroner Amazon Grimstad, fotball damer, 1 kroner Arendal Turn Teamgym, 7 kroner FK Jerv, fotball herrer, 5 kroner Dristug IL, volleyball damer og herrer, 5 kroner Syv unge idrettstalenter, 7 kroner Kultur 4 Side141

Årsrapport 215 3.2.3 Museer og samlinger Tabellen nedenfor gir oversikt over aktivitetene ved museer. Aktivitet ved museene 213 214 215 Aust-Agder museum og arkiv* Antall objekter i samlingen 16 735 18 9 18 375 Antall permanente utstillinger 22 24 37 Antall vandreutstillinger 1 1 3 Arkivet hyllemeter 8 87 8 159 8 23 Besøkende 25 376** 31 852 52 643 Årsverk 46,1 48,2 55,3 Næs Jernverksmuseum Antall objekter i samlingen (anslag) 7 7 7 Antall stasjonære utstillinger 9 1 1 Vandreutstillinger 1 2 Besøkende 13 66 16 886 16 757 Årsverk 5 5 5 Sørlandets kunstmuseum Antall objekter i samlingen 1 452 1 472 1 495 Antall stasjonære utstillinger 9 8 6 Besøkende 22 757 2 547 24 515 Årsverk 12 12 13 * Aust-Agder museum arkiv er etablert fra 1. januar 215. Tallene fra 213 og 214 fremkommer ved å summere daværende aktivitet for Aust-Agder kulturhistoriske senter, Setesdalsmuseet og Grimstad bys museer. ** Aust-Agder kulturhistoriske senter var stengt i 213 grunnet bygging av nytt bygg. Stiftelsen Arkivet har hatt 1 besøk i en fast utstilling og to vandreutstillinger. Det er ca. 45 gjenstander i samlingene og det er gjennomført 75 kurs og 95 arrangementer i 215. Budsjettet var på 15,6 mill. kroner hvorav egeninntekten var 4,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 136 kroner. Agder folkemusikkarkiv har 31 637 musikk-kutt i samlingen. En mottar stadig nytt materiale som digitaliseres og gjøres tilgjengelig for musikere og andre interesserte. Det utgis årlig produksjoner av flere kunstnere som henter sitt stoff fra arkivet. Det er produsert en serie digitale fortellinger om kvinnelige spelemenn og sangere. Arkivet er aktiv i digital formidling. Egen fotosamling er etablert med vel 4 bilder i samlinga. Budsjett for 215 var 1,43 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 471 kroner som utgjør 4 % av driftstilskuddet til virksomheten. Vest-Agder bevilger 6 %. Kultur 41 Side142

Årsrapport 215 3.2.4 Kunst- og kulturformidling Fylkeskommunen har gitt tilskudd til en rekke mottakere innenfor kunst- og kulturformidling. Noen av disse har en valgt å omtale nærmere. Risør kammermusikkfest 215 ble gjennomført med 33 konserter på til sammen fem visningssteder. 8 561 publikummere var til stede. Det ble gjennomført 6 prosjekt rettet mot barn og unge. Omsetningen var på 6,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 637 kroner. Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad ble gjennomført for 28. gang med en bred presentasjon av kortfilm, dokumentarfilm og musikkvideo. 23 filmer ble vist på tre visningssteder og det ble gjennomført 28 seminarer. Samlet besøk var 6 275 deltakere. Festivalen hadde i 215 en omsetning på 5,4 mill. kroner. Tilskuddet fra fylkeskommunen var 595 kroner. Kortfilmfestivalen er nå fått status som Oscar-nominerende festival. Festivalen samarbeider aktivt med flere internasjonale kortfilmfestivaler. Sørnorsk filmsenter har støttet til sammen 49 filmprosjekt med utviklings- og produksjonsstøtte med til sammen 3,8 mill. kroner. Omsetning var 7,1 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 3 kroner. Sørnorsk jazzsenter gjennomførte fire turneer i landsdelen, fire samlinger og flere konserter for Sørnorsk ungdomsstorband (SNUS). Omsetningen i 215 var på 2,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 11 kroner. Bomuldsfabriken kunsthall hadde samlet 9 1 besøkende i 215. 14 utstillinger ble gjennomført og elleve arrangementer med foredrag eller lignende ble gjennomført. Samlet budsjett var på 5,7 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 423 kroner. Aust-Agder musikkråd gjennomførte 18 kurs og seks samarbeidsprosjekter. Budsjettet var på 2,5 mill. kroner og egeninntekten var på 1,35 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 497 kroner. Norges Musikkorps Forbund Sør har gjennomført 19 ulike prosjekter og har gjennomført masterclass for dirigenter. Budsjettet var 4,9 mill. kroner og egeninntekten var på 3,9 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 16 kroner. Nordisk informasjonskontor har gjennomført fire kurs, fem arrangement og deltatt i 11 prosjekter og samarbeidstiltak. Budsjettet for 215 var på 1,727 mill. kroner, og egeninntektene var på 155 kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 24 kroner. Arendal kulturhus gjennomførte 13 arrangement og 147 kurs og lignende i 215. Samlet besøk til kulturarrangement var 31 96, som er omtrent det samme som i 215. Driftsutgiftene var i 215 11,2 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd var på 546 kroner. Kilden konsert- og teaterhus for Sørlandet hadde samlet 165 277 besøkende til 288 ulike prosjekter og 677 arrangement. Samlet utgift var i 215 219,8 mill. kroner med en egeninntekt på 43,7 mill. kroner. Fylkeskommunens tilskudd i 215 var 5,146 mill. kroner. Kultur 42 Side143

Årsrapport 215 Bokbyen ved Skagerak hadde 3 584 besøk i 215. Forlaget deres gav ut 12 bøker, det ble gjennomført 85 arrangement og gjennomført ett kurs spesielt rettet mot barn. Budsjettet var på ca. 1 mill. kroner og fylkeskommunens tilskudd var 15 kroner. 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling 3.3.1 Utviklingstrekk Aust-Agder bibliotek og kulturformidling (AAbk) fortsetter å utvikle sin profil som et ressurssenter innen bibliotekutvikling og kulturformidling. Kursaktiviteten er økt mot nye målgrupper blant kulturansatte i fylket. Satsingsområder Bibliotekutvikling: Oppfølging av tiltak i strategiplan for bibliotekområdet 213-216 Foto: Stine Høiland Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder Rådgivning og tilrettelegging med hensyn til digitale tjenester i bibliotekene Kulturarenaprosjekter og andre utviklingsprosjekter Kunst og kunstformidling: Formidle kunst og kultur til barn og unge i skoletida gjennom skolekonserter og Den kulturelle skolesekken Stimulere ungdoms kulturaktiviteter i fritida gjennom Ungdommens kulturmønstring og kurstilbud i kommunene Bidra med tilrettelegging på ulike kulturområder gjennom tilskuddsordninger og Sørlandets litteraturpris Formidle kunst og kultur til førskolebarn gjennom Den kulturelle bæremeisen Utarbeide ny strategisk plan for kunst og kulturformidling 3.3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Kompetanseutvikling sammen med Vest-Agder har gått som planlagt med felles kurs og møter for bibliotekansatte og andre. AAbk har i tillegg arrangert kurs og møter alene eller sammen med andre samarbeidspartnere. Til sammen har det blitt avviklet 24 kurs- og møtedager der ansatte i bibliotek- og kultursektoren fra Aust-Agder har deltatt. Nytt i 215 er faglige kurs gjennomført i den enkelte kommune. Ungdomsklubbfilmkurs, rigging av kulturlokaler og Kunstworkshop med Valentin Manz er eksempler på dette. Til sammen utgjør dette 12 kursdager. Andre tiltak som er igangsatt eller gjennomført (alle i samarbeid med Vest-Agder fylkesbibliotek): Utviklingsprosjekt om markedsføring av e-bøker, Sommerleskampanje rettet mot barn i barneskolealder, andre år av utviklingsprosjektet Det skjer på biblioteket (16 deltakende bibliotek) og prosjektet Webløft (18 deltakende bibliotek fra begge fylkene). AAbk har organisert og tilbudt tre forfatterturneer til bibliotekene i 215 inkludert forfatterbesøk i utvalgte bibliotek til Sommerleskampanjen. Sørlandets litteraturpris opprettholdes og utvikles sammen med andre årlige litteraturformidlingstiltak. I 215 gikk den skjønnlitterære prisen til Birger Emanuelsen for Kultur 43 Side144

Årsrapport 215 boken Fra jorden roper blodet, mens sakprosaprisen gikk til Øyvind Berg m.fl. for boken Sjøørret. Bibliotektransport, Agder samsøk og bibliotekenes e-lånsordning videreutvikles og er fellessatsinger for bibliotekene i begge Agderfylkene. Nytt anbud for bibliotektransport har blitt gjennomført. Digitale ressurser er gjort tilgjengelige for folkebibliotekene og videregående skolers bibliotek. Aktiviteten for Den kulturelle skolesekken (DKS) er stabil og god. En ny satsing har vært konseptet Sakte kunst. Skolene kan søke om å få besøk av en kunstner en lengre periode, og kunstneren og skolen utformer prosjektet sammen. Konseptet startet opp høsten 214 og planlegges videreført i skoleåret 216/17. DKS til videregående skole gis også som tilbud til elever fra voksenopplæringen i Arendal, Grimstad og Lillesand kommune. Det gis tilbud til førskolebarn gjennom Barnehagekonsertordningen og prosjektet Den kulturelle bæremeisen. Aktiviteten i skolekonsertordningen er stabil. Gjennomsnittstallet for arrangementer per elev i grunnskole og videregående skole i DKS var i 215 2,4. Fra 214 åpnet Kulturdepartementet opp for å ha et mer helhetlig perspektiv på bruk av midlene med hensyn til fordelingen mellom grunnskole og videregående skole. Dette ga mulighet for å styrke tilbudet til grunnskolen hvor elevmassen er størst samtidig som vi har opprettholdt tilbudet til videregående. Samlet oversikt over turnévirksomheten for 215 (214): Som en oppfølging av tiltak i bibliotekstrategiplanen deltar AAbk i prosjektutvikling i flere kommuner, og har bidratt på møter og med rådgivning. Dette gjelder bl.a. prosjektene Inngangspartiet (Arendal) og Redesignprosjekt (Bygland, Bykle og Valle). I forbindelse med prosjektet Det skjer på biblioteket har AAbk også bidratt med aktiv veiledning av bibliotekene om utvikling av arrangementsprogram for våren 216. AAbk har også bistått med samlingsutvikling (kassasjon) i Gjerstad bibliotek. Gjennom Wikipedia arbeides det med å dokumentere og synliggjøre forfattere og kunstnere med tilknytning til Agderfylkene. Ordning Antall turneer Enkeltarrangement Arrangement per elev (grunnskole og videregående skole) 215 214 215 214 DKS 49 5 124 832 2,4 (økt fra 2,1 i 214) Skolekonserter 1 12 19 212 2, (som i 214) Barnehagekonserter 3 1 79 24 Den kulturelle 3 3 32 32 Bæremeisen Konserter til bo- 2 2 1 16 og omsorgssentra Sum 67 68 1335 1116 Fylkeskommunen fordeler midler fra Kulturdepartementet til Den kulturelle spaserstokken i Aust-Agder, men tilfører ikke egen aktivitet eller ressurser for øvrig. Kultur 44 Side145

Årsrapport 215 Ungdommens kulturmønstring (UKM Ung Kultur Møtes) er gjennomført med ca. 52 deltakere på åtte kommunale mønstringer, og ca. 15 ungdommer på fylkesmønstring i Arendal. UKMs 3-årsjubileum ble markert med bidrag fra tidligere UKM-deltakere som nå er etablerte kulturutøvere. 22 ungdommer fra Aust-Agder fikk reise til UKM landsfestival 215 i Trondheim. UKM Aust-Agder har samarbeidet med Sam Eyde videregående skole (linje for medier og kommunikasjon) om blant annet nettredaksjon og flerkameraproduksjon i en treårsperiode som ble avsluttet i 215. Det er fortsatt et samarbeid med Bomuldsfabriken Kunsthall/ARTendal. Fylkeskommunen har fått innvilget prosjektstøtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank til videreutvikling av UKM, med 25 kroner fordelt på årene 216 og 217. Første del av prosjektsummen ble utbetalt i november 215. Kulturkonferansen ble avviklet med tittel Rom for kunst og kreativitet. Konferansen er godt besøkt av kulturansatte, kunstnere og andre. Det er arrangert nettverkssamling for kulturansatte, som en fellessamling for kulturkonsulenter, DKS-kontakter og UKM-kontakter i kommunene, samt kulturskolerektorer. Det er gjennomført kurs for ungdom i klubb og bibliotek: Filmkurs i to ungdomsklubber og skrivekurs for ungdom på bibliotekene i Risør og Froland. Mål for tiltakene er økt deltagelse i UKM, men også aktivitetshjelp i klubbene. Fagdag for ungdomsarbeidere ble arrangert på Munkehaugen kultursenter i Arendal. Ny strategisk plan for kunst og kulturformidling ble ferdigstilt som planlagt, og sluttbehandlet i fylkestinget i oktober. Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Vedtatt Regulert Regnskap i Regnskap Fordeling på tjenester budsjett budsjett 215 % av reg. (netto driftsutgifter i hele 1 kroner) 215 215 budsjett 41 Fylkesbibliotektjenester 5 62 5 976 5 722 95,8 % 432 Kunst og kulturformidling 5 515 6 934 6 338 91,4 % 439 Øvrige kulturaktiviteter 2 582 1 939 1 71 87,7 % Netto driftsutgifter i alt 13 717 14 849 13 762 92,7 % Regnskapet viser en innsparing på 1 87 kroner. 146 kroner av innsparingen skyldes ikke igangsatt aktivitet. 943 kroner er overført til bruk i 216. Kultur 45 Side146

Årsrapport 215 4 Samferdsel 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv 1.1.215 overtok Agder Kollektivtrafikk AS (AKT) ansvaret for rutetilbudet og skoleskyssen i kommunene Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei, Arendal, Grimstad og Lillesand. Året har vært preget av oppstart av nye kontrakter med L/L Setesdal Bilruter og Agder Buss AS. AKT har i 215 forberedt og lagt anbudsområde Setesdal ut på anbud. Ny kontrakt for Setesdal skal starte opp 1.1.217. 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv 4.2.1. Oversikt budsjett og regnskap Tabellen nedenfor viser netto driftsutgifter knyttet til ulike formål innen kollektivtrafikk. Samferdselsformål tjeneste 5 Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i Netto driftsutgifter budsjett budsjett % av reg. Beløp i hele 1 kroner 215 215 215 budsjett Tilskudd/godtgjørelse til bussruter og skoleskyss* 164 364 162 562 154 245 94,9 % Tilskudd/godtgj. båtruter/båtskyss 5 63 6 184 5 545 89,7 % Øvrige formål 2 621 2 479 2 129 85,9 % Sum 172 48 171 225 161 919 94,6 % *I regnskapet utgjør overføringer til AKT 1 362 kroner for administrering av bussruter og skoleskyss i ruteområde øst og vest. Hovedårsaken til innsparingen er ubenyttet buffer til kollektivformål på 8,7 mill. kroner 215. Innsparingen i utgifter til båtruter og båtskyss skyldes hovedsakelig et for høyt budsjett i forhold til indeksutvikling i 214 og 215 samt en forsinkelse i fakturering for elevskyss båtruter som dessverre ikke er utgiftsført i 215. Utgifter til øvrige formål er i hovedsak personalutgifter. 4.2.2. Avtaler og organisering Tabellen nedenfor viser avtalene med selskapene. Kontrakter - løpetid Ruteområde Startdato Sluttdato Operatør Ruteområde øst 1.1.215 3.6.222 Agder Buss AS Ruteområde vest 1.1.215 3.6.222 LL Setesdal bilruter Åmli 1.1.212 31.12.216 Telemark bilruter AS Froland 1.1.212 31.12.216 Frolandsruta Setesdal, Froland 1.1.212 31.12.216 LL Setesdal bilruter Birkenes 1.1.212 31.12.216 Birkeland busser AS Samferdsel 46 Side147

Årsrapport 215 Kontraktene i ruteområde øst og vest følges opp av Agder kollektivtrafikk AS (AKT) i samarbeid med fylkeskommunen. De øvrige kontraktene følges opp av fylkeskommunen ut 216. 4.2.3. Passasjerstatistikk Veksten i kollektivtransporten på hovedrutene i Aust-Agder har i 215 vært på ca 6,8 %. Tabellen nedenfor viser passasjerer på hovedrutene i ruteområde øst og vest i perioden 212 215. 8 7 6 5 4 3 2 1 212 213 214 215 Rute 1 mellom Arendal og Kristiansand har hatt en positiv utvikling siden 212 og har hatt spesielt stor økning i antall passasjerer fra 214 til 215. 4.2.4 Rutetilbudet Rutetilbudet er videreført og forsterket på noen linjer fra 1.1.215. Linje 1 Arendal - Kristiansand Ny trasé i Arendal. Kjøres fv 42 istedenfor E18 mellom Arendal sentrum og Nedenes terminal. Nytt start- og stoppsted er Sam Eyde vgs. Flere direkteavganger som ikke kjøres via Sørlandsparken og Lillesand. Ekstra avgang tur/retur på kveldstid mandag-lørdag. Linje 11 Eydehavn - Grimstad Kvartersavganger i morgen- og ettermiddagsrush mandag-fredag mellom Eydehavn og Arendal. Bedre kveldstilbud mellom Arendal og Grimstad. Nytt lørdagstilbud til/fra Grimstad Sør med avganger hver time ca kl. 9-16. Samferdsel 47 Side148

Årsrapport 215 Linje 12 Tromøy Vest Rykene Nye halvtimesavganger i morgen- og ettermiddagsrush mandag-fredag mellom Rykene og Arendal. Forøvrig vises det til AKTs årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 4.2.5 Kundetilfredshet Det har i 215 vært gjennomført to kundetilfredshetsundersøkelser (KTI) i AKTs ruteområde. Undersøkelsene er gjennomført i mai og november. Tallene skiller ikke på operatør. Resultatene viser en bedring fra forrige operatør, og resultatene er stabile i begge undersøkelsene i 215. Nettbuss Sør 214 Setesdal Bilruter/Agder Buss 215 KTI undersøkelse Juni November Mai November Kundetilfredshets score (5-punkt skala) 3,7 3,8 4 4 Det er særlig forhold knyttet til tilfredshet med selve busstilbudet, bedring av informasjon, bussenes tilstand og sjåførenes servicenivå som har vist fremgang fra undersøkelsene i 214. Høyest score på spørsmålene i november 215-undersøkelsen blir gitt på spørsmålet om det er trygt å kjøre buss (4,5) og om det er lett å finne informasjon om rutetilbudet (4,4). Lavest score var det på spørsmålene om det er lett å finne informasjon om takster/priser (3,5) og opplevelsen av om bussene holder rutetiden (3,6). 4.2.6 ESA (EFTAs overvåkingsorgan) Den 7. mai 215 kunngjorde EFTAs overvåkningsorgan ESA at man har vurdert om fylkeskommunens tildeling av konsesjonskontrakter for vanlige busstjenester og skoleskyss var i strid med statsstøttereglene og har konkludert med at tildelingen var del av en støtteordning som eksisterte allerede før EØS-avtalen trådte i kraft. ESA konkluderte imidlertid med at Nettbuss i perioden 24-214 mottok kompensasjon for offentlige tjenester selskapet ikke lenger utførte og for andre tjenester som ikke var omfattet av avtalen med fylkeskommunen. De uberettigede økonomiske fordelene Nettbuss har mottatt fra fylkeskommunen må tilbakebetales fra selskapet. Fristen for tilbakebetaling er utløpt. Nettbuss Sør AS og fylkeskommunen hadde høsten 215 ulik oppfatning av hvordan ESAs vedtak var å forstå. ESA har nå klargjort sitt vedtak overfor partene, samtidig som man har oppfordret partene til dialog. En stor del av fylkeskommunen opprinnelige krav overfor Nettbuss Sør AS falt utenfor ESAs vedtak. En vurderer å få denne delen av kravet prøvd for henholdsvis domstol og voldgiftsrett (avtalt tvisteløsning for kontraktene fra og med 24 til og med 28). Det er tatt ut stevning mot Nettbuss AS for å avbryte foreldelsesfristen når det gjelder elementene som ikke er omfattet av ESAs avgjørelse, men som fylkeskommunen mener selskapet uriktig har mottatt kompensasjon for. Partene har dialog omkring videre fremdrift i saken. Samferdsel 48 Side149

Årsrapport 215 4.2.7 KID-prosjekt Togtaxi til og fra Vegårshei stasjon ble videreført i 215. Prosjektet finansieres av Vegårshei kommune, Aust-Agder fylkeskommune og statlige KID-midler mottatt til formålet. Ordningen er avviklet fra 215. 4.2.8 Båtruter Fylkeskommunen har ansvar for å yte tilskudd til drift av lokale båtruter og organisere elevskyss med båt innenfor fylket. Aust-Agder fylkeskommune har påtatt seg tilskuddsansvar for følgende lokale båtruter i fylket: Båtruten til Sandøya i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Båtruten til Lyngør i Tvedestrand kommune (Sørlandets Maritime AS) Det gis et driftstilskudd til Øysangfergen mellom Risør og Øysang i Risør kommune. For samtlige båtsamband dekker de respektive kommuner en del av tilskuddsbehovet. Båtrutene i Arendal havn (Kolbjørn og Skilsøfergen) får betalt for elevskyss basert på enkeltbillett per elev som benytter tilbudet. 4.2.9 Løyvesaker For å drive persontransport i rute med bil eller båt innenfor et fylke, kreves ruteløyve fra fylkeskommunen. Det ble utstedt ruteløyver for anbudsområde øst til Agderbuss AS og for anbudsområde vest til LL Setesdal Bilruter i 215. Løyvemyndigheten for godstransportløyver og turvognløyver ble overført fra fylkeskommunen til Statens vegvesen fra 1.1.215. Det var flere ledige bostedsløyver for taxi i fylket i 215. Liten interesse for de ledige løyvene kan skyldes sviktende kjøregrunnlag, kjøreplikt som pålegger 24-timers drift og kravet om at drosjeyrket skal være hovederverv. I tillegg er bortfall av syketransport en faktor som gjør at taxiene i distriktene mister det nødvendige inntektsgrunnlaget. 4.2.1 Transporttjenesten for funksjonshemmede Fylkeskommunen har ansvaret for å gi et transporttilbud for funksjonshemmede. Det er etablert en transportordning som gir godkjente brukere et reisekort/verdikort. Kommunene står for godkjenning av brukere. Kriteriet for å bli godkjent som bruker er at vedkommende ikke uten store vanskeligheter kan benytte vanlige offentlige kommunikasjonsmidler. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall brukere og forbruk (beløp i 1 kroner ekskl. mva). Andre utgifter omfatter utbetaling av administrasjonskostnader til Rogaland Taxi og annonseringskostnader. Transportordningen for funksjonshemmede 213 214 215 Transportkostnader 5 183 5 548 5 723 Andre utgifter 485 462 496 Sum kostnader 5 668 6 1 6 219 Antall brukere 2 889 2 934 2 953 Samferdsel 49 Side15

Årsrapport 215 4.2.11 Areal- og transportplanarbeid (ATP) i Arendalsområdet Arbeidet med areal- og transportplan (ATP) for kommunene Arendal, Froland, Grimstad og Tvedestrand er startet opp. Organisering av arbeidet og fremdriftsplan er besluttet. Det ble arrangert arbeidsverksted for arbeidet med bred deltagelse fra alle kommunene og statlige og regionale etater i mai. Det er fastsatt planprogram for området. Arbeidet med ATP gjennomføres som en regional plan hvor kommunene samt statlige og regionale etater deltar. Rammer, ambisjoner og forventninger til prosjektet avstemmes derfor i dialog med berørte kommuner gjennom et planprogram. 4.3 Utviklingstrekk - veg Aust-Agder fylkeskommune har ansvaret for 1522 kilometer med fylkesveg og 67 km gangog sykkelveger. Som vegeier har fylkeskommunen det overordnede og formelle ansvaret for fylkesvegnettet. Statens vegvesen har det operative ansvaret for forvaltning, bygging, drift og vedlikehold av fylkesvegene. 4.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg 4.4.1 Trafikksikkerhet Fylkeskommunen og kommunene har en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. I Nasjonal tiltaksplan er det nasjonale etappemålet brutt ned til fylkesvise målkurver. Her fremkommer hvilken reduksjon i antall drepte og hardt skadde som forventes. I perioden 211 til og med 215 var gjennomsnittstallet drepte og hardt skadde i Aust-Agder 2,2. Målsettingen er en reduksjon til 15 drepte og hardt skadde i 223. I 215 ble det endelige tallet 124 trafikkdrepte i Norge. Det er det laveste antallet siden 1947. Aust-Agder hadde i 213 og 214 henholdsvis fire og tre drepte. Dessverre økte dette tallet til seks i 215. Av disse ble tre drept i møteulykker. Tabellen nedenfor viser vegtrafikkulykker nasjonalt og i fylket for perioden 26 215: Nasjonalt Aust-Agder År Drept Hardt skadd Drept Hardt skadd 26 242 94 4 34 27 233 879 1 24 28 255 867 7 21 29 212 751 5 3 21 28 714 7 23 211 168 679 3 16 212 145 699 6 13 213 187 73 4 2 214 147 674 3 14 215 124 645* 6 16* *Tall for hardt skadde i 215 er foreløpige. Sikring av krysningspunkt for myke trafikanter er en prioritert oppgave på de mest trafikkerte fylkesvegene. Trafikkøy, fartsgrensevurdering, bedret belysning og universell utforming inngår i denne sikringen. Samferdsel 5 Side151

Årsrapport 215 Det bør fortsatt være fokus på tiltak som reduserer antall utforkjøringsulykker. Rekkverkstiltak, utbedring av sideterreng, fjerning av trær i sikkerhetssoner, sammen med forsterket kantoppmerking er de mest aktuelle tiltakene. Forsterket midtoppmerking og etablering av midtrekkverk er fortsatt et viktig tiltak på det mest trafikkerte vegnettet med fartsgrense 7 og 8. 4.4.2 Driftsbudsjettet Ansvar 41 Vedtatt Regulert Regnskap Regnskap i Netto driftsutgifter veg budsjett budsjett % av reg. Beløp i hele 1 kroner 215 215 215 budsjett Netto driftsutgifter veg 153 79 154 686 155 833 1,7 % Sum 153 79 154 686 155 833 1,7 % Regnskapet for 215 viser et netto merforbruk på 1,15 mill. kroner. Merforbruket skyldes i hovedsak ekstrakostnader i forbindelse med store nedbørsmengder i september. Driftsutgiftene er fordelt på drift, vedlikehold, fornyelse av faste dekker, vegoppmerking, bruvedlikehold og trafikksikkerhets- og miljøtiltak. Drift og vedlikehold Drift er tiltak som gjøres for at vegen skal fungere som trafikkåre, for eksempel brøyting, salting, strøing, skilt og renhold. Vedlikehold har til hensikt å bevare vegkapitalen. Drift og vedlikehold utføres gjennom driftskontrakter med normalt fem års varighet. Tabellen nedenfor viser en oversikt over driftskontraktene, tidsperiode og entreprenør: Driftskontrakter løpetid Navn Startdato Sluttdato Entreprenør Arendal Øst 1.9.21 31.8.215 Risa AS Arendal Vest 1.9.211 31.8.216 Mesta Drift AS Setesdal 1.9.212 31.8.218 Diverse entreprenører, forsøkskontrakt Elektro 1.9.213 31.8.218 Mesta AS Arendal Indre 1.9.214 31.8.219 Mesta AS Arendal Øst 1.9.215 31.8.22 NCC Roads AS 1.9.215 startet ny driftskontrakt Arendal Øst. NCC Roads AS overtok ny driftskontrakt etter Risa AS. Kontrakten dekker kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør, Tvedestrand og deler av Åmli, Froland og Arendal. De store nedbørsmengdene i september påførte flere fylkesveger skade. Fylkesveger i driftsområde Arendal øst ble påført mest skade og det påløp ekstra kostnader til utbedring av skader. Risør og Tvedestrand kommuner har etter eget ønske overtatt drift- og vedlikeholdsansvaret (også økonomisk) for grøntområdene langs fylkesveg 416 og fylkesveg 8 i Risør sentrum og langs fylkesveg 411 i Tvedestrand sentrum. For øvrig er det blitt utført rutinemessige oppgaver som utskifting og nyoppsetning av skilt, grøfterensk, utskiftning av eksisterende stikkrenner samt legging av nye, vedlikehold av Samferdsel 51 Side152

Årsrapport 215 parkarealer, renholdsarbeider, lapping av asfaltskader, døgnkontinuerlig beredskap og fortløpende reparasjon av skader på vegobjekter mm. Desember var svært utfordrende da det i flere perioder kom nedbør i form av underkjølt regn som medførte glatte veger. 215 hadde for øvrig normale brøytemengder i driftskontratene Arendal øst, Arendal indre og Arendal vest. Dekkelegging I 215 ble det reasfaltert 62,3 km kjøreveg med nytt slitedekke og det ble flatelappet 13 km kjøreveg. Dette utgjør 5,5 % av det totale vegnettet med fast dekke og ligger i samme størrelsesorden som for 214. Det er blitt reasfaltert 4,5 km gang- og sykkelveg. Dersom dagens nivå for reasfaltering fortsetter vil det ta 18 år å reasfaltere fylkesvegene. Fylkesveger med høy trafikkbelastning har stor sporslitasje og må reasfalteres hvert 5. 8. år. Dette betyr at fylkesveger med liten trafikkbelastning blir liggende vesentlig lengre enn 18 år før vegene reasfalteres. I Aust-Agder er det 14 km med grusdekke. Det er også i 215 foretatt spor- og jevnhetsmåling av fylkesveger som har fast dekke. Resultatene viser at fylkesvegene i Aust- Agder har gode verdier for spordybde sammenliknet med landet for øvrig, mens fylkesvegene er blant de svakeste i landet med hensyn til jevnhet. Vegoppmerking Vegoppmerking utføres gjennom regionale kontrakter med normal varighet på tre år. Oppmerking av nylagte asfaltdekker prioriteres. Bruvedlikehold Bruvedlikeholdet omfatter vedlikehold av alle konstruksjoner som er vegbruer, kulverter, G/S-bruer, tunnelportaler og murer høyere enn 5 meter. Det er 486 kulverter, vegbruer og G/S-bruer på fylkesvegnettet i Aust-Agder med en samlet lengde på ca. 7 3 meter. Foruten dette er det 72 støttekonstruksjoner (murer med høyde >5, m) med en samlet lengde på 3 867 meter. Bruvedlikeholdet utføres normalt gjennom to toårskontrakter for både riks- og fylkesveger i begge Agderfylkene. Større vedlikeholdsoppgaver lyses ut som separate tilbud. I 215 ble det gjennomført en slik kontrakt for overflatebehandling av Tromøybrua på fv 49. Arbeidene ble utført til en kostnad på ca 1,6 mill. kroner. På grunn av store kostnader til overflatebehandling av Tromøybrua, ble det i 215 ikke gjennomført forsterkning av bruer for transportnæringen. Fordeling av trafikksikkerhetsmidler Det ble bevilget 1, mill. kroner til TS-tiltak i 215. Midlene ble fordelt i fylkesutvalgssak 79/215 og utbetales når tiltakene er gjennomført. Noen prosjekter kan ta noe tid å få gjennomført, og 1,55 mill. kroner var overført fra 214. Per utgangen av 215 er det 2,19 mill. kroner som ikke er utbetalt. Samferdsel 52 Side153

Årsrapport 215 4.5 Investeringer veg 4.5.1 Budsjett I budsjett 215 var det avsatt 71 mill. kroner til investeringer i fylkesveganlegg. Det er regnskapsført 81,6 mill. kroner i 215, noe som skyldes forsinkelser fra tidligere år. 4.5.2 Utbedringer Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Mindre utbedringer Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m. 215 215 Gjenstående Etterslep veger, tunneler m.m. 11 237 9 25 1 987 Fv 42 Torsbudalen 1 5 5 78 4 792 Fv 42 Tunnelsikring Grimstad 9 5 1 451-951 Fv 411 utbedr. pkt. (Bergendal-Tv.str.) 4 6 2 11 2 49 Fv 21, 22 OV-anlegg 3 5 1 138 2 362 Fv 41 Bløtekjærtunnelen, elektro 5 27 4 973 Avslutning gamle rv-prosjekt (21) 2 2 Etterslep veger, tunneler, mindre utbedringer, overvannsanlegg og TS Bevilgningen for 215 er i hovedsak benyttet til utbedring av fjellskjæring og grøft på fv 42 ved Vegusdal i Birkenes kommune, forarbeider før asfaltering på fv 261 Trongedal Steinsland i Birkenes kommune og fv 36 Gautestadvegen i Evje og Hornnes kommune og utbedring av to gamle natursteinmurer som var i fare for å rase, en på fv 411 i Tvedestrand sentrum og en på fv 42 ved Langsæ i Arendal. Fv 42 Torsbudalen (Arendal), overvannssystem og sykkelfelt Prosjektet er et samarbeid med Arendal kommune. Første del av prosjektet mellom nye Stenklevvei og Gunhildsboveien ble ferdig i 212. Etappe to omfatter strekningen Gunhildsboveien Langsæ. Kommunen har avsluttet sine arbeider på strekningen frem til Langsæ. Vegvesenet har anlagt nytt overvannssystem for vegen, anlagt fortau og betongrekkverk. Det gjenstår noen arbeider med stålrekke, veglysanlegg samt oppmerking av sykkelfelt. Fylkeskommunen fikk i 215 et statlig tilskudd på 1,5 mill. kroner ekskl. mva. til tiltak for økt sykkelbruk til dette prosjektet. Fv 42 Tunnelsikring Grimstad Den 4 meter lange tunnelen ved Odden i Grimstad er oppgradert med betongportaler og utvidet med sykkelfelt. Prosjektet ble ferdigstilt i 215. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Fv 411 Bergendal Tvedestrand (Tvedestrand), utbedring punkter Det er i samarbeid med Tvedestrand kommune utarbeidet en liste over prioriterte punkter. Disse er utvidelse av vegstrekninger ved Åstø og Krokvåg (Martha Sørensens vei) og snuplasser for buss ved Dypvåg skole. Utbedringen ved Åstø er utsatt grunnet påvist forekomst av klippeblåvinge (sommerfugl). Snuplass ved Dypvåg skole krever grunnundersøkelser før den kan bygges og er derfor blitt forsinket. Vegstrekningen ved Krokvåg (Martha Sørensens vei) ble bygget i 215. Det tas sikte på å gjennomføre de to gjenstående tiltakene når godkjenninger foreligger. Samferdsel 53 Side154

Årsrapport 215 Fv 21,22 Arendal, OV-anlegg Arendal kommune arbeider med nytt VA-anlegg på strekningen Vollene-Nyli. Overvannssystemet skal separeres fra kloakksystemet. Overvannssystemet i vegen er en del av vegeiers ansvar. Arbeidene utføres i regi av Arendal kommune og følges opp av Statens vegvesen gjennom en gjennomføringsavtale. Arbeidene ventes i ferdigstilt i 216. Fv 41 Blødekjær (Arendal) elektro Det arbeides med tilbudsgrunnlag for utskifting og oppgradering av ventilasjon. Arbeidet vil bli gjennomført første halvår 216. Avslutning gamle rv-prosjekter Det vil bli lagt frem egen sak til fylkestinget om dette i løpet av 1. halvår 216. 4.5.3 Gang- og sykkelvegtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Tiltak for gående og syklende Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m. 215 215 Gjenstående GS-inspeksjoner 1 1 68-68 Fv 192 Færvik - Sandum 38 132 48 278-1 146 Sykkelby 1 39 344 1 46 Fv 416 Frydendal - Østebø 26 1 19 24 6 86 Fv 35 Sømsveien 22 1 22 3 7 Fv 42 Feviktoppen - Strand 4 5 4 5 Fv 48 Lillesandsveien, fortau 4 5 523 3 977 Fv 42 Biesletta, sykkeltiltak 11 5 171 11 329 Fv 192 Færvik Sandum (Arendal), gang- og sykkelveg Prosjektet er ferdig. Det er solgt et hus til ca. 1,7 mill. kroner i 215 som ved en feil er regnskapsført under posten Planlegging. Dette vil bli rettet opp. Byggeregnskap vil bli lagt frem for politisk behandling. Sykkelby Arendal og Grimstad Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Arendal og Grimstad kommuner. Våren 215 ble det underskrevet en avtale med Arendal kommune og en avtale med Grimstad kommune om et trepartssamarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen. Dette er en videreføring av sykkelbyprosjektet som ble startet opp i 214. Prosjektet er pådrivere gjennom kampanjer og informasjon. I 215 økte antall «Sykle til jobben» -deltakere i Arendal og Grimstad fra ca 2 til over 1 deltakere gjennom et samarbeid med bedriftsidretten. Det er brukt midler til sykkelparkering og andre fysiske tiltak. Fv 416 Frydendal Østebø (Risør), gang- og sykkelveg Det bygges gang- og sykkelveg langs fv 416 fra Frydendal til kryss ved Rema 1 ved Østebø. Anleggsarbeidene startet opp sommeren 215. Opprinnelig var det planlagt at arbeidene skulle være ferdig høsten 216. For å få en fremdriftsmessig bedre anleggsdrift og en tryggere trafikkavvikling ble det besluttet å holde fv 416 stengt frem til og med mars 216 med omkjøring via Viddefjell. Dette medfører at arbeidet skal stå ferdig til 1. juli 216, fire måneder tidligere enn planlagt. Samferdsel 54 Side155

Årsrapport 215 Fv 35 Sømsvegen (Grimstad), GS/fortau Prosjektet er ferdig. Det skal avholdes rettslig skjønn for en eiendom. Når skjønnet er avholdt vil det bli lagt frem byggeregnskap for politisk behandling. Fv 42 Feviktoppen Strand (Grimstad), TS/fortau Det er gjennomført et planarbeid for å se på mulige forbedringstiltak for trafikksikkerhet, kollektiv, sykkel og gange. Tilgjengelig areal på strekningen er begrenset pga. bebyggelse langs vegen. Det er derfor begrenset hva som lar seg gjennomføre innenfor avsatte investeringsmidler. Det ble avsatt 4,5 mill. kroner i 214 til prosjektet. En del arbeid ble gjennomført i 215. Gjenstående arbeid er planlagt gjennomført i 216. Det er påløpt nærmere 1,4 mill. kroner til prosjektet som er regnskapsført under posten Planlegging. Fv 48 Lillesandsveien (Grimstad), fortau Det foreligger godkjent reguleringsplan med fortau og sykkelfelt mellom rundkjøringen i kryss med Tønnevolds gate/grooseveien og fv 42 ved Øygardsdalen. Fortau med belysning fra Esso til bussterminalen ble bygget høsten 215. Fylkeskommunen fikk i 215 et statlig tilskudd på 2 mill. kroner ekskl. mva. fra «økt sykkelbruk» til dette prosjektet. Arbeidene vil bli gjennomført i 216. Rammene for prosjektet er oppjustert med 2,5 mill. kroner inkl. mva. 4.5.4 Trafikksikkerhetstiltak (TS) Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Trafikksikkerhetstiltak Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m. 215 215 Gjenstående Diverse TS-tiltak 13 183 6 76 7 18 Fv 49 Rundkjøring Marisberg, Arendal 4 177-4 177 Fv 416 Vinterkjær - Østebø, veilys 7 4 456 2 544 Tiltak myke trafikanter, rekkverk/sideterreng, strakstiltak TS Følgende prosjekter er gjennomført: Fv 414 Myresletta-Vegerstøl (Vegårshei) utvidet skulder, kantstopp. Fv 191 Rævesand (Arendal), fortau. Fv 46 Vikkilen, (Grimstad), siktutbedring. Fv 211 Kolbjørnsvik (Arendal), kryssutforming. Fv 36 Østerhus (Flatebygd)(Evje og Hornnes), siktutbedring. Fv 42 Galteland (Evje og Hornnes), mur, sikt x Åsland. Fv 42 Åneland kleiver (Evje og Hornnes), fortau i busslomme. Fv 42 Osedalen v/olsens Bil (Froland), tilrettelegge for kryssing og fortau. Fv 49 Marisberg (Arendal), rundkjøring Prosjektet omfatter bygging av ny rundkjøring for adkomstveg til nytt boligfelt og Nedre Tybakken. Det er inngått avtale mellom fylkeskommunen og utbygger, Arendal Eiendom KF, om at prosjektet gjennomføres som et fylkesvegprosjekt, men bekostes av utbygger. Fv 416 Vinterkjær Østebø (Risør), veglys Prosjektet omfatter veglys langs fv 416 fra Vinterkjær til Østebø. Store deler av arbeidene ble gjennomført i 215. Arbeidene vil bli sluttført i 216. Samferdsel 55 Side156

Årsrapport 215 4.5.5 Miljøtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Miljøtiltak Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m. 215 215 Gjenstående Støytiltak/miljø/FOU 1 716 1 521 195 Fv 42 Blakstad-Osedalen 5 7 4 134 1 566 Fv 312 Evje sentrum 5 4 5 313 87 Fv 42 Grimstad sentrum 2 2 Støytiltak, miljø Følgende prosjekter er gjennomført i 215: Fv 41 ved Høvåg (Lillesand) Fv 42 Blakstad Osedalen (Froland) 2 mill. kroner var tidligere avsatt til miljøtiltak på strekningen. Disse midlene ble omdisponert til bygging av rundkjøring ved kryss Ovelandsheia. Nytt prosjekt omfatter bygging av gang- og sykkleveg/fortau mellom Blakstad bru og Osedalen. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med Froland kommune. Det er inngått samarbeidsavtale kommunen der prosjektet finansieres med 2,5 mill. kroner fra fylkeskommunen og 2,5 mill. fra kommunen. Kommunen har prosjektrisikoen. Prosjektet ble tildelt statlige midler til økt sykkelbruk. Etter behandling i fylkestinget sak 42/215 er prosjektrammen økt med 1,2 mill. kroner inkl. mva. Fv 312 Evje sentrum Byggingen av miljøgateprosjektet og gang- og sykkelveg gjennom Evje sentrum startet sommeren 215 og er i hovedsak ferdig. Mindre etterarbeider vil bli avsluttet våren 216. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt Evje og Hornnes kommune. Kommunen har prosjektrisikoen. 4.5.6 Kollektivtiltak Tabellen under viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Kollektivtrafikk Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m. 215 215 Gjenstående Nye holdeplasser, utbedringer 5 725 8 5 645 Fv Kollektiv, mindre tiltak 38-38 Kollektivtiltak En har i 215 mottatt 1,5 mill. kroner fra den statlige tilskuddsordningen BRA, som står for Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring. Ordningen har skapt økt fokus på universell utforming, samt nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Tilskuddsordningen ble avviklet fra 215. Fylkeskommunen mottar siste tilskudd når holdeplasser på Nedenes er ferdig godkjent høsten 216. Kollektiv, mindre tiltak En administrativ gruppe hvor fylkeskommunen, AKT og Statens vegvesen deltar, vurderer behov for og prioriter kollektivtiltak. Kollektivgruppa prioriterer strakstiltak for inntil 1 mill. kroner per år. I 215 ble en holdeplass på fv 56 ved Holvika skole i Grimstad Samferdsel 56 Side157

Årsrapport 215 oppgradert med lehus. En snuplass for buss på fv 337 Setesdal Sirdal, ved Holtesvingen i Valle kommune ble bygget. Det ble også gjennomført en oppgradering av skiltingen på holdeplasser med holdeplassnavn og holdeplasskilt. 4.6.7 Planlegging Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk per prosjekt. Planlegging Prosjektramme Forbruk t.o.m. (beløp i hele 1 kroner) t.o.m. 215 215 Gjenstående Diverse planlegging 8 18 4 653 3 366 Fv 41 Grenstøl-Glastad 5 58 442 Det pågår endel planleggingsarbeid på ulike plannivåer. De viktigste er: Ferdige planer: fv 49 Krøgenes-Tromøybrua (Arendal) fv 42 Blakstad bru Osedalen (Froland) fv 42 Libru - Blakstad (Froland) fv 411 Laget - Bergendal (Tvedestrand) Pågående planarbeider: fv 42 Myrene-Stoa-Strømmen, kommunedelplan. Hovedvegnett Arendal. fv 42 Hovland Myklebostad og Myklebostad Lislevatn (Birkenes/Evje og Hornnes), forprosjekt fv 41 Grenstøl-Glastad (Tvedestrand) fv 41 Harebakken-Barbu, mulighetsstudie Sykkelveg, Arendal Sykkelveg, Grimstad 4.6.8 Grunnerverv Tabellen nedenfor viser disponibelt beløp og forbruk til grunnerverv. Grunnerverv Prosjektramme Forbruk t.o.m. Gjenstående (beløp i hele 1 kroner) t.o.m. 215 215 Diverse grunnerverv 1 442 271 1 171 Diverse grunnerverv Det ble i 215 ikke foretatt større grunnerverv utenom de konkrete prosjektene. Samferdsel 57 Side158

Årsrapport 215 5 Næring og regionalt utviklingsprogram Fylkeskommunen har en sentral rolle som regional utviklingsaktør og leder av det regionale partnerskapet. Partnerskapet består både av kommuner og regionale partnere som Innovasjon Norge, NAV, fylkesmannens landbruksavdeling, partene i arbeidslivet, utdannings- og forskningsmiljøer. Kommunene er fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere. Fylkeskommunen skal være pådriver og tilrettelegger for næringsutvikling i hele fylket, med utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. 5.1 Utviklingstrekk Næringslivet i Aust-Agder har en ensidig næringsstruktur og lav FoU-aktivitet sammenlignet med landsgjennomsnittet. Ensidig næringsstruktur kan bidra til en næringsmessig sårbarhet. Et betydelig fall i oljeprisen i 215 med påfølgende aktivitetsnedgang, har gitt store utfordringer for leverandørbedriftene i petroleumsnæringen samtidig som svakere kronekurs har ført til bedre konkurransevilkår i eksportrettede bedrifter i andre næringer. Med de omstillingsutfordringene en står overfor er det svært viktig å beholde kompetent arbeidskraft. I Aust-Agder ligger utdannelsesnivået lavere enn landsgjennomsnittet. Et høyt utdannelsesnivå er viktig for å kunne opprettholde høy produktivitet og god lønnsomhet i næringslivet. De regionene i Norge som har det høyeste utdanningsnivået har den sterkeste veksten. Næringsutvikling er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Aust-Agder. Landsdelen har et relativt høyt antall nyetableringer per år, men få gründere skaper vekstbedrifter. Tiltak og satsinger som bidrar til økt FoUoI (Forskning og Utvikling og Innovasjon) er gjennomført i 215 for å legge til rette for en mer bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall Verdiskaping og sysselsetting basert på lokale og regionale fortrinn skal bidra til å skape en attraktiv og konkurransedyktig region. I 215 er det gjennomført aktiviteter og programmer som skal bidra til å fornye eksisterende næringsliv og legge til rette for nyetableringer. Midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og konsesjonskraftinntekter Fylkeskommunen disponerer midler fra KMD og konsesjonskraftinntekter. Rammen for de økonomiske virkemidlene i 215 var ca 82,1 mill. kroner, hvorav 24,1 mill. kroner fra KMD og 58 mill. kroner fra konsesjonskraftinntekter. Næring og regionalt utviklingsprogram 58 Side159

Årsrapport 215 Ramme for de økonomiske virkemidlene i 215 er vist i tabellen nedenfor. Disponibel ramme (tall i 1 kroner) Vedtatt Regnskap budsjett 215 215 KMD (kap.551 post 6) 24 15 24 148 Konsesjonskraftinntekter 57 958 57 958 Sum inntekter 82 18 82 16 Disponering av de økonomiske virkemidlene i 215 er vist i tabellen nedenfor. Midler disponert (tall i 1 kroner) Vedtatt budsjett 215 Regnskap 215 Strategi for økt økonomisk handlefrihet 1 1 RUP Agder 11 975 11 935 Langsiktige bevilgninger RUP Agder 4 79 4 79 RUP Aust-Agder 51 41 51 292 Satsinger dekket av udisponert ramme 3 942 4 89 Sum utgifter 82 18 82 16 I henhold til retningslinjene for bruk av konsesjonskraftinntekter ble det ikke avsatt midler til bufferfond av konsesjonskraftinntekter for 215. Videre følger det av vedtaket at ikke disponerte inntekter ved årets slutt skal settes av til bufferfond. Som en del av årsoppgjøret for 215 ble det avsatt inndratte bevilgninger fra tidligere år i underkant av 2,6 mill. kroner til bufferfond. Bufferfondet øker da til i underkant av 43,1 mill. kroner ved utgangen av 215. 1 mill. kroner ble avsatt til rv9 og 4,35 mill. kroner ble overført til Setesdal regionråd i henhold til avtalen vedrørende fordeling av konsesjonskraftinntekter. 1 mill. kroner av KMD-midler ble overført til rammer som ble forvaltet av andre aktører, henholdsvis Innovasjon Norge og regionråd/regionale næringsfond. Videre ble det brukt 84 kroner av KMD-midler til dekning av administrasjons- og gjennomføringskostnader ved forvaltning av KMD-midler. Regionalt forskningsfond Agder Aust-Agder fylkeskommune er vertskommune for fondsregionen Agder. I 215 ble det bevilget 4,9 mill. kroner til regionale kvalifiseringsprosjekter (forprosjekter). Fra den nasjonale 15 prosentpotten ble det bevilget 4 mill. kroner til Listerregionen v/kvinesdal kommune for prosjektet Fremtidens alarmmottak: Utrede funksjonalitet, tjenestemodeller, teknologi og organisering i et regionalt perspektiv etter en fellesutlysning med Regionale forskningsfond hovedstadsregionen og Oslofjordfondet. Høsten 215 utlyste Regionale forskningsfond Agder bedriftsprosjekter. Kvaliteten på søknadene om bedriftsprosjekter tyder på at Agderregionens fokus på forskningsbasert innovasjon begynner å vise resultater. Aktører fra Agder hevder seg i den nasjonale konkurransen. I tillegg viser flere av kvalifiseringsprosjektene at flere søkere nå har ambisjoner om internasjonale prosjekter finansiert gjennom EU-programmer. Det vil bli lagt frem egen årsmelding til fylkestinget. Næring og regionalt utviklingsprogram 59 Side16

Årsrapport 215 Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) LUK midler brukes til gjennomføring av et kompetanseutviklingsprogram for virkemiddelapparatet i kommunene og regionråd/næringshager. Kommunenes nærings-, jord- og skogbruksrådgivere, samt representanter fra Fylkesmannen og Innovasjon Norge, har deltatt i programmet. Målsettingen er å etablere et felles rammeverk og verktøy for de utviklingsoppgaver en jobber med i kommunene og regionene, på tvers av forvaltningsnivå, med spesiell fokus på innovasjon og entreprenørskap. Kompetanseutviklingsprogrammet skal bidra til å bygge faglige nettverk og styrke samarbeidet mellom lokale og regionale utviklingsaktører. 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder Fylkeskommunene på Agder har et tett samarbeid om en rekke satsinger og har i flere år utarbeidet felles handlingsprogram innenfor nærings- og regionalutvikling. Målsettingen med et felles handlingsprogram er sterkere fokus og større tyngde i felles prosjekter og tiltak som gjennomføres på Agder. Satsingsområdene i regionalt utviklingsprogram følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 22. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 kroner) Vedtatt budsjett 215 Regnskap 215. ØKT SAMHANDLING 2 69 2 69 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 1 1 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2 8 2 8 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 21 7 21 61 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 5 5 5. KULTUR: Opplevelser for livet 2 2 *RUP Agder 28 89 28 8 *Aust-Agders finansieringsandel av RUP 215 Agder utgjør 11,9 mill. kroner. I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Agder: Klimapartnere Agder Klimapartnere Agder skal bidra til mindre klimagassutslipp og en grønnere samfunns- og næringsutvikling. Nettverket består av 42 offentlige og private virksomheter. Det utarbeides årlig et samlet klimagassregnskap for nettverket. Siden starten i 28 har virksomhetene samlet redusert klimagassutslippene med 38 prosent. Fra 213-214 gikk utslippene samlet ned med ca. 13 prosent. Klimapartnere har i 215 vært involvert i bl.a. passivhus/nullhus/plusshus, miljøvennlig rehabilitering av bygg, miljøvennlig arealplanlegging, elektrifisering av transportsektoren, anvendelse av fornybar diesel, produksjon og overføring av fornybar strøm og varme, oppstart av grønne datasentre, finansiering av miljøvennlige prosjekter, grønne konferanser, grønn IT, miljøvennlig gjenbruk/avfallshåndtering og miljøsertifisering. Likestilling som regional kraft Likestilling som regional kraft er Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune sin felles tiårssatsning for likestilling på Sørlandet. Hovedelementene i denne satsningen er prosjektet Likestilling som regional kraft og Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM). I 215 ble det invitert til flere utviklingsverksteder for å heve likestillingskompetansen i kommunene, og etablering av nettverk for fire sektorer: Næring og regionalt utviklingsprogram 6 Side161

Årsrapport 215 Oppvekst, næring, planleggere og HR/personal. Det var imidlertid varierende interesse og påmelding til disse verkstedene, og noen måtte derfor avlyses. Prosjektet har engasjert et kompetansemiljø og et forskningsmiljø til å bistå i oppstarten av et langsiktig arbeid med å etablere gode regionale strukturer for integrering av likestillingsperspektiver i forvaltningen på Agder. Målet er varige strukturer for likestillingsintegrering som virkemiddel for bærekraftige lokalsamfunn. Internasjonal strategi Internasjonal strategi er en oppfølgning av Regionplan Agder 22. Det er etablert et internasjonalt fagråd som bidrar med implementering og samordning av regionens internasjonale engasjement. For å styrke Agders konkurransekraft innen petroleumsrelatert leverandørindustri deltok en delegasjon fra Agder, med representanter fra privat og offentlig sektor samt akademia, på oljemessen OTC i Houston i 215. I samarbeid med Oppland og Østfold fylkeskommuner og KMD er det gjennomført et EØSprosjekt knyttet til regional planlegging og næringsutvikling i perioden 213-215. I 215 er det gjennomført en reise til Latvia med fokus på entreprenørskap og næringsutvikling samt at fylkeskommunen var vertskap for en gruppe fra Latvia som ønsket å se på innovasjonssystemet på Agder. I 215 har det vært fokus på Horizon 22 som er EU S 7 års program innen forskning og innovasjon, samt Nordsjø-programmet. I 215 ble det utlyst 1 mill. kroner for å stimulere til deltakelse i Horizon 22. Samarbeid om marin forskning i Agder Prosjektets mål er å styrke samarbeidet om marin forskning mellom UiA og Havforskningsinstituttet, ved å utvikle et forskningsmiljø for en bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Prosjektet har bidratt til opprettelse av Center for Coastal Research (CCR). CCR samarbeider om studier innen økologi og evolusjon på marine organismer. Det er også arbeidet med etablering av et Senter for Fremragende Forskning (SFF). RUP Agder har bidratt med over 3 mill. kroner til prosjektet siden 212. Prosjektet har bidratt til å finansiere fem stipendiater, fem post doc-stillinger og seks professor II-stillinger. Vitensenteret Sørlandet Vitensenteret Sørlandet i Arendal er et av ni regionale Vitensenter i Norge. Senteret skal øke interessen for realfag og teknologi blant barn og unge og senteret inngår nå i en nasjonal realfagssatsing. For å oppnå status som regionalt senter må det dokumenteres støtte fra bl.a. regionale offentlige myndigheter og næringslivet. De to fylkeskommunene på Agder har i flere år støttet Vitensenteret Sørlandet. En arbeidsgruppe fra Arendal kommune og de to fylkeskommunene arbeider med forslag til fremtidig organisering av Vitensenteret og fylkeskommunenes langsiktige engasjement. Arbeidsgruppen skulle vært ferdig med arbeidet høsten 215, men en har avventet arbeidet i påvente av bl.a. ny nasjonal strategi for Vitensenterprogrammet, som skal foreligger i mars 216. VRI Agder Programmet Virkemidler for regional FoU og innovasjon er Norges Forskningsråds viktigste satsing på forskning og innovasjon i Norske regioner. Målet er økt verdiskapning i regionen gjennom økt samhandling mellom FoU institusjoner, bedrifter og offentlige aktører. Programmet gir kjennskap til mulighetene som ligger i forskningsfinansiering. Det Næring og regionalt utviklingsprogram 61 Side162

Årsrapport 215 eksperimenteres med forskjellige typer virkemidler som dialogmøter, kompetansemegling, personmobilitet og forprosjekter. 215 er det andre året i programmets siste fase, som avsluttes 31.12.216. Denne fasen har fokus på fortsatt å styrke de områdene hvor Agder har regionale fortrinn, og samtidig bidra til å utvikle nytt næringsliv. Smart spesialisering er en arbeidsmetodikk for å få til bedre og mer målrettede satsninger. Fremvoksende næringer er et nytt satsningsområde. Med Fremvoksende næringer ser man muligheten for å bruke kjent teknologi på nye næringer. VRI-Agder har lykkes godt med å bidra til etablering og utvikling av samarbeidsarenaer i virkemiddelsystemet på Agder. Det mobiliseres og legges gjennom VRI Agder et godt fundament for eksperimentering og gjensidig læring slik at næringsliv og FoU-institusjonene på Agder på sikt kan øke sin evne til forskningsbasert innovasjon. Grønne datasentre Arbeidet med Regionplan Agder 22 og prosjektet "Norge som grønt batteri avdekket at Sørlandet vil ha et fornybart kraftoverskudd på ca 7-8 TWh i 22. Det ligger derfor godt til rette for etablering av ny kraftkrevende industri. I 215 startet fylkeskommunene på Agder en prosess med å kartlegge grunnlaget for etablering av Grønne datasentre på Sørlandet. Fylkeskommunene har gjennom dette arbeidet blant annet satt fokus på behovet for flere nye fiberkabler til utlandet slik at fornybar energi kan utnyttes best mulige og gi grunnlag for etablering av nye virksomheter og flere arbeidsplasser på Sørlandet. FoUoI inkubatorprogram Innoventus AS og Coventure AS fusjonerte til Innoventus Sør AS i 215. Innoventus Sør er operatører for SIVAs FoUoI-inkubatorprogram og en viktig del av infrastrukturen for regional nyskaping og innovasjon i Agderfylkene. Formålet er å bidra til utvikling av nye vekstkraftige bedrifter, og å gi ny vekst i etablerte virksomheter gjennom å stimulere til knoppskyting og innovasjon. I 215 har Innoventus Sør vurdert 152 nye forretningsideer på Sørlandet. Totalt har ca. 4 oppstartselskaper vært tilknyttet inkubatoren i 215. 1 selskaper er gått ut av inkubatoren med suksess etter å ha etablert seg i markedet, og tre selskaper har ikke blitt kommersialisert. Bedrifter som har vært eller er i inkubasjon hos Innoventus Sør omsatte i 214 for over 55 mill. kroner. Verdiskapingen i bedriftene var i 214 på over 16 mill. kroner (driftsresultat pluss lønnskostnader). Akkumulert fra 21 har de nye bedriftene tilført regionen en omsetning på over 2,9 mrd. kroner og en verdiskaping på over 66 mill. kroner. Ungt Entreprenørskap Agder Gjennom hele utdanningsløpet gir Ungt Entreprenørskap Agder holdninger og kompetanse som er nødvendige for å skape fremtidens arbeidsplasser. I samarbeid med lokalt arbeidsog næringsliv, lokale skoleeiere, skoleledere og lærere når Ungt Entreprenørskap Agder stadig ut til flere barn, ungdom og unge voksne. Agder har en forholdsvis høy aktivitet innenfor Ungt Entreprenørskaps programmer sammenlignet med landet for øvrig. Totalt gjennomførte Ungt Entreprenørskap Agder 9 elev- og studentaktiviteter i 215. Ungt Entreprenørskap Agder hadde i 215 en økning på 1 prosent i antall elever i ungdomsbedrifter - fra 816 elever i 214 til 9 elever i 215 og det ble gjennomførte Innovasjonscamp for 796 elever i videregående skole. Forskning viser at bedriftsprogrammene Elevbedrift, Ungdomsbedrift og Studentbedrift gir en god læringseffekt og bidrar til å skape kultur for entreprenørskap. Næring og regionalt utviklingsprogram 62 Side163

Årsrapport 215 Klyngeutvikling på Agder Etablering av sterke bedriftsklynger er en viktig strategi for å bidra til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Følgende fire klynger er etablert på Agder: GCE NODE Norwegian Oil and Drilling Engineeringklyngen (NODE) er Sørlandets største næringsklynge. Status som Global Centre of Expertice (GCE) ble gitt i 214. GCE NODE har to hovedmålsettinger; økt konkurranseevne i eksisterende markeder og kompetanse- og teknologioverføring til nye markeder. Olje- og gassklyngen består av 6 medlemsbedrifter. Blant aktiviteter som klyngen har fokusert på i 215 nevnes; Etablering og oppstart av SFI og støtte til etablering av Mechatronic Innovation Lab (MIL) ved UiA i Grimstad, økt antall søknader om forskningsmidler fra klyngens deltakere, gjennomført første del av Klyngeprosjektet for økt kompetanse og samspill mellom bedriftene på Agder. Kompetanseprosjektet ble gjennomført med svært gode tilbakemeldinger fra bedriftene, hvorav 28 personer fra 14 bedrifter deltok. Det ble også gjennomført en rekke seminarer, workshops i 215, bl.a. to konferanser under Arendalsuka. Det ble etablert internasjonal sertifisering innen sveis ved UiA. NCE Eyde NCE Eyde er en klynge for prosessindustribedrifter og leverandørbedrifter med virksomhet i Agder. Klyngen fikk i 215 status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Disse bedriftene eksporterer ca. 9 % av produksjonen, og driver FoU-virksomhet for ca 27 mill. kroner årlig. Bedriftene investerer årlig for ca 1,5 mrd. kroner og har en samlet årlig omsetning på omkring 23 mrd. kroner. Det er ca. 8 ansatte i alle bedriftene. NCE Eydes hovedsatsinger er FoU- og kompetanseprosjekter som bidrar til å sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i Lavutslippssamfunnet. Det satses sterkt på å utvikle nye lønnsomme verdikjeder knyttet til bærekraftige utviklingsprosjekter. Arena Digin Digin er en av Norges største IT-klynger. Gjennom Arena programmet bidro Digin til at bedriftene i klyngen økte sin vekst, verdiskapning og konkurranseevne. Digin bestod per 1. november 215 av 71 medlemmer med totalt ca 1 15 ansatte og en omsetning på ca 1,75 mrd. kroner. Virksomhetene leverer produkter og tjenester innen tre hovedsegmenter: Digitalt innhold, programvare og tjenester, kommunikasjon og infrastruktur. Arenaprogrammet ble avsluttet i november 215. Digins søknad om forlengelse av Arenaperioden ble ikke innvilget. Arena USUS I 215 søkte Arena USUS om å inngå i NCE programmet. Søknaden ble ikke innvilget. Arenaprogrammet ble avsluttet i november 215. Unge rollemodeller Jenter og Teknologi Satsingen skal bidra til at flere jenter velger teknologifag. Jenter og teknologi prosjektet har pågått helt siden 25 og bidratt til at antall jenter som velger teknologi- og ingeniørfag ved Universitetet i Agder har økt fra 128 i 25 til 419 i 215. Prosjektet har fått nasjonal anerkjennelse, og vil bli videreført i 216 med statlig støtte. NHO Agder og UiA har ledet dette arbeidet sammen med fylkeskommunene i Agder, partene i arbeidslivet, teknologibedrifter og skolerådgivere. Næring og regionalt utviklingsprogram 63 Side164

Årsrapport 215 VisitSørlandet /USUS Landsdelsselskapet VisitSørlandet AS (VS) og prosjektet Arena USUS (USUS) er mottaker av årlige bidrag fra fylkeskommunen. Målsettingen for begge er best på gjenkjøp 9 av 1 skal komme tilbake. VS/USUS har i gjennomsnitt de siste tre år generert til sammen ca 16 mill. kroner i tillegg til egeninnsats fra næringen i arbeidstimer. 11 mill. kroner er totalt offentlig bidrag fra fylkeskommuner, kommuner og Innovasjon Norge - hvorav 2.4 mill. kroner fra Aust-Agder fylkeskommune. Hovedarbeidsområder for VS har vært markedskommunikasjon, reisemålsutvikling og organisering, Arena USUS og vertskap - gjennom digital informasjonsformidling på sosiale nettsteder, ulike vertskapsfunksjoner og kompetansebygging gjennom nettverk. Virksomhetens rapporterer om et høyt aktivitetsnivå. Resultater er bare i begrenset grad mulig å beskrive. Det er imidlertid mange positive trekk å se i utviklingen på Sørlandet, på linje med resten av landet, i et godt år for reiselivet i Norge i 215. 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder I tillegg til felles utviklingsprogram for begge Agderfylkene RUP Agder, har Aust-Agder fylkeskommune også et eget utviklingsprogram RUP Aust-Agder. Det følger de samme hovedsatsingsområdene som i Regionplan Agder 22. Satsingsområder/tiltak (tall i 1 kroner) Vedtatt Regnskap budsjett 215 215. ØKT SAMHANDLING 26 15 26 5 1. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 2. DET GODE LIVET: Agder for alle 1 3 1 3 3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 1 24 1 24 4. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 78 78 5. KULTUR: Opplevelser for livet 12 931 12 922 RUP Aust-Agder 51 41 51 292 I fortsettelsen har en omtalt noen større satsinger/prosjekter innenfor RUP Aust-Agder: Regionale næringsfond I 215 bevilget Aust-Agder fylkeskommune en ramme på 4,24 mill. kroner til fire regionale næringsfond. Regionale næringsfond er et virkemiddel for å fremme ny næringsvirksomhet og bidra til videreutvikling av eksisterende bedrifter. Det er en arbeidsdeling i forhold til Innovasjon Norge, hvor næringsfondene representerer et viktig lavterskeltilbud til etablerere og bedrifter. Møtene i regionale næringsfond er en viktig arena for samarbeid om næringsutvikling mellom kommunene, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavdeling og NAV. Det rapporteres om høy aktivitet i de ulike fondene i 215. Regionale næringsfond har medvirket til å styrke verdiskapning i flere lokale næringsmiljøer gjennom støtte til nyetableringer og utviklingstiltak som fremmer næringsutvikling. I 214/215 gjennomførte Oxford Research, på oppdrag fra Aust-Agder fylkeskommune, en effektanalyse av fylkeskommunens midler tildelt til regionale næringsfond og Innovasjon Norge Agder. Analysen peker blant annet på at de regionale fondene spiller en vesentlig Næring og regionalt utviklingsprogram 64 Side165

Årsrapport 215 rolle både når det gjelder næringsetablering, bedriftsutvikling og for å oppnå et helhetlig virkemiddelapparat. Innovasjon Norge Agder I 215 bevilget fylkeskommune i sak 29/215 en ramme på 5,76 mill. kroner til bedriftsutviklingstilskudd for bedrifter i distriktene. Fylkesutvalget vedtok i sak 12/215 at 1,5 mill. kroner av denne rammen ble omdisponert til etablerertilskudd. Det var også 1,6 mill. overført fra 214 og tidligere inndratte tilsagn, slik at total ramme ble ca 7,35 mill. disponert av Innovasjon Norge Agder i 215. Tabell nedenfor viser bevilgningene i 215, fordelt på virkemiddel: Virkemiddel Innovasjon Norge Antall bevilgninger Sum bevilget Tilskudd til bedriftsutvikling 14 4 86 Tilskudd til investeringer Risikolån (tapsfondsavsetning) 3 843 75 Garanti (tapsfondsavsetning) Sum bevilgninger til bedriftsutvikling distrikt 17 5 73 75 Sum bevilgninger etablerertilskudd 11 1 65 Sum bevilgninger 28 7 353 75 26 prosent av samlet bevilgning til etablerertilskudd er tildelt kvinner og 74 prosent til menn. I tillegg til den regionale etablerertilskuddsrammen fra fylkeskommunen, bevilget Innovasjon Norge Agder 1,9 mill. kroner til 41 prosjekter fra den landsdekkende rammen som bevilges fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Entreprenørskap En av fylkeskommunens viktigste rolle i entreprenørskapssatsingen er å videreutvikle og samordne virkemiddelapparatet i tett dialog med kommunene og det regionale partnerskapet. I tillegg er utvikling av kompetansetilbud til gründere og mobilisering til entreprenørskap en sentral oppgave. I 215 ble innsatsen prioritert til gründerkurs, gründeruka og utvikling av samarbeid om næringsutvikling med kommunene. Gründerkurs Aust-Agder fylkeskommune tilbyr fire typer gründerkurs, som ble arrangert flere steder i fylket i 215. Kurspakkene utvikles og gjennomføres i samarbeid med kursleverandører, kommunene, Etablerersenteret IKS, Sørlandsporten Næringshage, Innovasjon Norge og Setesdal Regionråd. Potensielle gründere som går med tanker om å starte egen bedrift eller allerede er i gang, tilbys en faglig innføring i ulike sider ved å starte og drive en levedyktig virksomhet. Det ble i 215 gjennomført 3 gründerkurs, fordelt på 1 introduksjonskurs, Smart Start, og 2 fagkurs fordelt over 54 kurskvelder. Det ble registrert til sammen 65 påmeldinger. Gründeruka Agder Gründeruka Agder var et av flere tiltak som ble iverksatt i 215 for å mobilisere til gründerskap og fremme vekst og nyskaping i landsdelen. Gründeruka Agder 215 ble arrangert av et bredt regionalt partnerskap ledet av Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Hovedmålet med Gründeruka Agder var å legge til rette for flere vekstkraftige nyetableringer. Målgruppen er gründere, næringsliv, investorer, politikere Næring og regionalt utviklingsprogram 65 Side166

Årsrapport 215 samt aktører i det lokale og regionale virkemiddelapparatet. Det ble gjennomført 57 arrangement med totalt flere hundre deltakere. Evalueringsresultatet viser at Gründeruka Agder 215 har bidratt til en synliggjøring av gründerskap som en viktig faktor for omstilling samt at samarbeidet på tvers av fylker og virkemiddelapparat har gitt en positiv merverdi. Deltakerne rapporterer at de ulike arrangementene har gitt mulighet til å knytte nettverk samt nyttig kunnskap knyttet til etablering av egen virksomhet. Næring og regionalt utviklingsprogram 66 Side167

Årsrapport 215 6 Plan og miljø Fylkeskommunen er regional planmyndighet, og har i tillegg en rekke viktige oppgaver på planog miljøsiden knyttet til plan- og bygningsloven, stedsutvikling, klima, friluftsliv, akvakultur, landbruk, forvaltning av vann og høstbare arter av vilt og innlandsfisk. 6.1 Utviklingstrekk En hadde i 215 spesielt fokus på å ivareta fylkeskommunens rolle som veileder og myndighetsutøver knyttet til plan- og bygnings Foto: Carla Freitas loven, å gjennomføre regionale planprosesser og følge opp vedtatte regionale planer, samt å markere Friluftslivets år 215. 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall 6.2.1 Regional planlegging Planstrategien som ble vedtatt i 212 avklarer hvilke regionale planspørsmål som skal prioriteres og samordnes i perioden 212 216 for å fremme en framtidsrettet og bærekraftig utvikling i Aust-Agder. I 215 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder, Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder og Regional transportplan Agder vedtatt, og en startet arbeidet med å følge opp handlingsprogrammet til Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold i Agder (vedtatt i desember 214). Regional plan for senterstruktur og handel i Aust-Agder ble revidert, og arbeidet med Regional plan for areal- og transportplanlegging i Arendalsregionen pågikk gjennom hele 215. Statistikk- og analyseportalen for Agder er videreført i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. I 215 startet også arbeidet med en felles regional planstrategi for Agder for perioden 216-22. 6.2.2 Regionalt planforum Regionalt planforum er et forum for å kartlegge og samordne statlige, regionale og kommunale interesser i forbindelse med planer som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Planforum er lovpålagt og ledes av fylkeskommunen. Statlige og regionale organer og kommuner som er berørt av den aktuelle sak deltar som hovedregel på møtene. Planforum avholdes ca hver 14. dag, og i 215 var det totalt 65 planer på sakslista. 6.2.3 Kommunal planlegging I 215 ga fylkeskommunen uttalelse til kommunale planstrategier for Risør og Vegårshei, kommuneplaner for Grimstad, Lillesand og Birkenes, samt to kommunedelplaner i Arendal og en i Kristiansand. Videre ble det gitt uttalelser til 189 reguleringsplansaker, hvor 19 av disse var oppstartsmeldinger og 8 var høringsforslag. Dette er om lag som i 214, hvor det ble gitt totalt 182 uttalelser. I henhold til fylkesutvalgssak 35/214 skal det som hovedregel ikke gis skriftlige innspill til kommunene på søknader som dispenserer etter plan- og bygningsloven. Fylkeskommunen har prioritert å veilede kommunene i arbeidet med å utarbeide gode overordnede planer og i dette arbeidet sørge for at regionale interesser ivaretas. Det blir fremdeles gitt skriftlige forhåndsuttalelser til saker som Plan og miljø 67 Side168

Årsrapport 215 gjelder regional plan med planbestemmelse (samtykkebehandling), dispensasjon fra hensynssone kulturmiljø/bevaringsformål, tiltak på bygg fra før 185 og tiltak nærmere enn 1 meter fra automatisk fredete kulturminner. 6.2.4 Planfaglig nettverk Etter plan- og bygningsloven skal fylkeskommunen veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Som en del av veilederplikten samarbeider fylkeskommunen med Fylkesmannen om opplæring og kompetansebygging knyttet til plan- og bygningsloven gjennom å arrangere planfaglige nettverkssamlinger for deltakere fra kommuner, regional stat og private plankonsulenter. I 215 ble det arrangert tre dagssamlinger og en studietur, med til sammen 18 deltakere. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga et tilskudd på 14 kroner til dette arbeidet. 6.2.5 Stedsutvikling Fylkeskommunen har i 215 fulgt opp prosjekter knyttet til stedsutvikling og lokal samfunnsutvikling i flere kommuner i Aust-Agder. Selv om nasjonale satsinger som Bolyst, LUK og Småkommuneprogrammet har opphørt, er arbeidet med flere av de igangsatte prosjektene og faglig rådgiving videreført 215. Nettverket for Historiske bysentra har fortsatt møtevirksomheten med kommunene og handelsstanden/gårdeierforeningene i Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand. En samarbeider med tilsvarende nettverk i Vest-Agder og det er arrangert flere felles møter og seminarer. Prosjektleder for stedsutvikling har i samarbeid med Riksantikvaren gjennomført kurs i kulturhistorisk analyse i Tvedestrand. Fylkeskommunen deltar i arbeidsgruppa for den årlige Bynattkonferansen i Arendal og i regionale og nasjonale nettverk for stedsutvikling. I tillegg samarbeider en med Vest-Agder fylkeskommune og Fylkesmannen om en årlig konferanse knyttet til bygdeutvikling, Framtidsbygda. LUK Lokal samfunnsutvikling i kommunene Den nasjonale LUK-satsingen opphørte i 214, og flere av prosjektene ble sluttført i 215: Tiltrekkende historier midt i byen i Grimstad har gjennomført en midlertidig oppgradering av sju byrom og arbeidet har ført til et godt samarbeid med gårdeierne som ønsker å delta i videre utvikling av sentrum. Stedsutvikling i Osedalen sentrum i Froland, skal sikre en tryggere skoleveg gjennom sentrum, og Sentrumsplan i Lillesand er inkludert i kommuneplanen. Arbeidet fortsetter inn i 216 for prosjektene Utvikling av bydelssentra i Arendal Øst og Tobias Jorde i Birkenes kommune der sentrumsparken skal oppgraderes. Fylkeskommunen følger opp prosjektene med faglige råd og veiledning. Bolyst Bolystprosjektet Byløft i Tvedestrand er et prosjekt som er gjennomført for å løfte nedre bydel, og som ble avsluttet sommeren 215. Fylkeskommunen deltok i prosjektets styringsgruppe, og bidro med faglige råd og veiledning. Prosjektet har ført til mulighetsstudie med fortetting av boliger og reguleringsplan for nedre havn, rehabilitering av Hulgata/Hovedgata, avfallshåndtering, kultursti i byen, opparbeiding av møteplasser i nedre bydel, arrangementer og holdningsskapende arbeid gjennom markedsføring i sosiale media og prosjektkontor i nedre bydel. Engeslandstunet i Birkenes kommune fikk først Bolystmidler og har senere deltatt som 1 av 1 pilotprosjekt i Fremtidens bygder, et nasjonalt prosjekt som vektlegger bærekraftig stedsutvikling. Fylkeskommunen har fulgt prosjektet med faglig råd og veiledning i 215. Kommunen, lokale ildsjeler og fylkeskommunen samarbeider videre om prosjektet. 6.2.6 EØS-prosjekt med Latvia Plan og miljø 68 Side169

Årsrapport 215 Fylkeskommunen var i perioden 213-215 en av tre norske partnere i et EØS-prosjekt knyttet til regional planlegging og utvikling. Fylkeskommunen gjennomførte i 215 en reise til Latvia med tema regional planlegging og kystsoneforvaltning, og var vertskap for en gruppe fra Latvia som ønsket å se på norske erfaringer med planlegging i nærmiljøer og medvirkningsprosesser. 6.2.7 Friluftsliv Friluftsløftet 215 Fylkeskommunen avsatte i perioden 213-215 8 kroner årlig fra RUP-midler for å løfte arbeidet med friluftsliv i fylket. 215 ble markert som Friluftslivets år i hele landet. Fylkeskommunen videreførte følgende prosjekt i 215: Skilting og merking av turstier Fylkeskommunen samarbeidet med Gjensidigestiftelsen om å gi tilskudd til skilting og merking av turstier til frivillige lag og organisasjoner. Fylkeskommunen og Gjensidigestiftelsen bevilget 3 kroner hver til dette, til sammen 6 kroner. Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder Miljødirektoratet bevilget 2 kroner til kartlegging og verdisetting i 215 og fylkeskommunen avsatte 1 kroner til dette. Nytt prosjekt ble igangsatt i Risør kommune i 215. Arbeidet med kartlegging og verdisetting i kommunene Arendal, Froland og Grimstad ble videreført i 215. I Tvedestrand og Birkenes ble kartleggingen igangsatt i 213 og avsluttet i 215. Tilskudd til friluftslivsformål Fylkeskommunen avsatte 25 kroner fra driftsbudsjettet samt 51 kroner fra RUP-midlene til denne tilskuddsposten. Det kommer hvert år inn søknader om tilskudd til mange gode prosjekt og tiltak fra lag, foreninger og kommuner hvor en liten andel fylkeskommunale midler utløser mye engasjement og handling. Fordeling av statlige midler I 215 ble det totalt søkt om sikring av to nye friluftslivsområder i Aust-Agder, Prestefossen i Valle kommune og Hollenderskjæret i Risør kommune. Begge ble innvilget av Miljødirektoratet. Fylkeskommunen forvaltet 3,3 mill. kroner fra Miljødirektoratet til tiltak i statlig sikrede friluftsområder. I tillegg ga fylkeskommunen tilsagn om 91 kroner øremerket friluftslivsaktiviteter til lag og foreninger. 6.2.8 Forvaltning av høstbar fisk Fylkeskommunene forvalter deler av lakse- og innlandsfiskloven, blant annet behandles søknader om utsetting av innlandsfisk. Det ble innvilget 8 søknader om utsetting av ørret i 215. Fylkeskommunen deltar i Fagrådet for innlandsfisk i regulerte vassdrag i Agder og i Tverrfaglig Etatsgruppe for forsuringsspørsmål på Agder (TEFA) hvor det blant annet arrangeres en årlig samling. I 215 bidro en til å legge til rette for økt næringsutvikling med utgangspunkt i innlandsfiskeressursene, og det er startet opp et forprosjekt i Åmli kommune for å se på mulighetene for næringsutvikling i Tovdalselva. Som en del av oppfølging av vannforvaltningsplanen ble det også igangsatt et prosjekt for å kartlegge sjøørrettbekker i regionen. Fylkeskommunen har bidratt med kartfaglig kompetanse i prosjektet. Plan og miljø 69 Side17

Årsrapport 215 6.2.9 Forvaltning av høstbart vilt Fylkeskommunen har i 215 forvaltet 3 kroner av statlige midler til lokale vilttiltak og hjortevilttiltak. Fylkeskommunen har oppfylt sin rådgiverrolle blant annet gjennom utarbeidelse av en årlig bestandsrapport for elg og hjort, to kurs for kommunale fallviltkorps i samarbeid med Statens vegvesen, rypeseminar i samarbeid med Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og Vest-Agder fylkeskommune og viltsamling for privatog offentlig viltforvaltning i fylket. Fylkeskommunene i Agder og Telemark samarbeider med 35 kommuner og Bioforsk om et GPS-merkeprosjekt for hjort. Prosjektet kalles Sørhjort og er femårig. 215 var første merkesesong og det ble merket tolv hjorter. Deres bevegelser kan følges på internett. En voksende selbestand skader fiskeinteressene langs kysten. Det er derfor iverksatt et prosjekt for bedre forvaltning av sel langs Skagerakskysten. 6.2.1 Vannforvaltning Fylkeskommunen har i tråd med vannforskriften ansvar for å drive plan- og prosessarbeid i vannområdene i eget fylke. I tillegg bistår en Vest-Agder fylkeskommune, som er vannregionmyndighet, i arbeidet med å lage en regional forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann i Vannregion Agder. I 215 ble Regional plan for vannforvaltning i vannregion Agder med tiltaksprogram og handlingsprogram vedtatt av fylkestinget og sendt til Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Aust-Agder er delt i fire vannområder: Otra, Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Fylkeskommunen mottar årlig 17 kroner fra Klima- og miljødepartementet til å drive arbeidet. 6.2.11 Akvakultur I Aust-Agder var det per 31.12.215 gitt 3 akvakulturtillatelser, hvor de fleste tillatelsene er knyttet til blåskjellanlegg. Fylkeskommunen mottok én ny søknad i 215 om tillatelse til oppdrett av kreps i lukket anlegg på land. 6.2.12 Landbruk Fylkeskommunen forvaltet i 215 56 kroner av statlige midler til likestilling, rekruttering og etterutdanning i landbruket. Det ble gitt innspill til Jordbruksoppgjøret. 6.2.13 Kraftkonsesjoner Fylkeskommunen har hatt flere kraftkonsesjonssaker til behandling hvor NVE eller Olje- og energidepartementet (OED) har vedtaksmyndighet etter Energiloven. NVE har gitt konsesjon til bygging av Hammerfossen minikraftverk i Tvedestrand (3 GWh) og OED har gitt konsesjon til bygging av Fennefoss kraftverk i Evje og Hornnes (58 GWh) og Skjeggedalsfossen kraftverk i Åmli (16 GWh). 6.2.14 Klima, miljø og energi Fylkestingets vedtak i 28 om å være klimanøytral for egen virksomhet fra 29 er gjennomført gjennom klimaregnskap, klimatiltak og kjøp av klimakvoter. Fylkeskommunen la i 215 frem klimaregnskap for 214 som det syvende årsregnskapet for organisasjonens utslipp av klimagasser. Regnskapet er revidert av fylkesrevisjonen, og det er brutt ned på enkeltvirksomhetene. Å se utslippene på virksomhetsnivå gir større transparens og nøyaktighet. Fylkeskommunens utslipp av klimagasser fra egen virksomhet er redusert fra 273 tonn CO2-ekvivalenter i 28 til 88 tonn CO2-ekvivalenter i 214, en reduksjon på 67 %. Hovedårsaken til reduksjonen er kjøp av strøm med opprinnelsesgaranti fra 29. Fra 213 til 214 er beregnede utslipp økt med 52 tonn. Økningen beror på større utslipp fra kjøretøy. Økt antall lærlinger sysselsatt med anleggsmaskinkjøring ved Sam Eyde videregående skole er hovedårsak til dette. Klimaregnskapet for 215 legges frem i juni. Plan og miljø 7 Side171

Årsrapport 215 Bygninger Energiforbruk til drift og oppvarming av bygg var på 17,1 mill. kwh i 213, 13,1 mill. kwh i 214 og 13,2 i 215 (foreløpig tall). Det ble ikke benyttet fyringsolje og fjernvarme stod for ca. 42 % av oppvarmingen. Miljøfyrtårn Med unntak av Sam Eyde videregående skole, Tannhelsetjenesten og SMI-skolen er hele fylkeskommunens virksomhet miljøfyrtårnsertifisert. Med dette er 66 % av fylkeskommunens virksomhet miljøfyrtårnsertifisert målt etter antall ansatte i virksomhetene. Plan og miljø 71 Side172

Årsrapport 215 7 Sentrale styringsorganer 7.1 Politisk virksomhet 7.1.1. Fylkestinget Fylkestinget er øverste politiske organ og består av 35 representanter. Fylkestinget er inndelt i tre fagkomiteer; utdanningskomiteen, samferdsels- og miljøkomiteen og kultur-, nærings- og helsekomiteen. Fylkesordfører og leder av kontrollutvalget er ikke medlem i noen komité. Fylkestingskomiteene har ingen selvstendig beslutningsmyndighet, men behandler og innstiller i saker for avgjørelse i fylkestinget. Fylkestingets sammensetning etter fylkestingsvalget høsten 215 (tall før valget i parentes): Arbeiderpartiet 11 (1) Fremskrittspartiet 4 (5) Høyre 7 (1) Kristelig Folkeparti 5 (4) Miljøpartiet de grønne 1 () Pensjonistpartiet 1 (1) Senterpartiet 3 (2) Sosialistisk Venstreparti 1 (1) Venstre 2 (2) Kvinneandelen i fylkestinget er på 37 % (43 %). Etter valget er en lenger unna måloppnåelse om lik kjønnsbalanse blant folkevalgte representanter. 7.1.2. Fylkesutvalget Fylkesutvalget består av ni medlemmer, og er gitt beslutningsmyndighet i saker som skal til politisk behandling, men som ikke er av overordnet prinsipiell betydning. I forbindelse med regionale planer, økonomiplan og budsjett, årsrapport samt endringer i økonomiplan og budsjett, behandler fylkesutvalget sakene og innstiller til fylkestinget. 7.1.3. Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget er satt sammen av fylkesutvalget og fire representanter fra arbeidstakersiden, til sammen 13 medlemmer. Utvalget behandler saker som gjelder forholdet mellom arbeidsgiver og de ansatte. 7.1.4. Klagenemnda Fylkesutvalget er klagenemnd. Typiske saker som behandles av klagenemnda er klager vedrørende drosjeløyver, skoleskyss og vegsaker. Sentrale styringsorganer 72 Side173

Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser politisk aktivitet de siste to år. Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall medl. møter saker meldinger møter saker meldinger Fylkestinget 35 6 85 22 7 91 25 Fylkesutvalget 9 12 157 17 13 147 21 herav: - til avgjørelse 141 13 - innstilling til fylkesting 16 17 Klagenemnda 9 6 19 7 11 Administrasjonsutvalget 13 5 19 1 39 2 7.2 Andre råd og utvalg 214 215 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning Etter Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., skal fylkeskommunen ha et råd eller en representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I Aust-Agder fylkeskommune blir dette ivaretatt gjennom Kontaktforum for brukermedvirkning. Kontaktforums oppgave er å gi råd i saker som er av særlig betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kontaktforum blir forlagt alle saker som skal til fylkestinget, og uttaler seg til de sakene de mener er viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil bli lagt fram egen årsrapport til fylkestinget. 7.2.2 Eldrerådet Eldrerådet gir uttalelser i en rekke politiske saker og disse forelegges fylkestinget før politisk behandling. Eldrerådet er representert i brukerutvalget ved Sørlandet sykehus HF. I 215 ble det arrangert landskonferanse for eldreråd i Aust-Agder. Det vises til egen årsrapport som vil bli lagt frem for fylkestinget. 7.2.3 Elev- og lærlingombud Elev- og lærlingombudet skal arbeide for å øke elevers og lærlingers bevissthet om egne rettigheter og være med og ivareta disse. Ombudet utøver rollen på et fritt og selvstendig grunnlag underlagt fylkestinget. Det tas sikte på å legge frem egen melding om ombudets virksomhet for fylkestinget. Elev- og lærlingombudet er sekretær for fylkeselevrådet. 7.2.4 Elev- og lærlingråd Rådet består av to elevrådsrepresentanter fra hver av de videregående skolene i Aust- Agder, samt fire lærlinger. Gjennom elev- og lærlingrådet er Aust-Agder fylkeskommune med på å styrke elevers og lærlingers/lærekandidaters medvirkning og sikre at ungdommens synspunkter kanaliseres inn i det politiske system. Det gir ungdommen mulighet til å påvirke vedtak som har konsekvenser for deres opplæringssituasjon i skole og lærebedrift, og mulighet til å si sin mening i saker som direkte eller indirekte berører dem, samt ta opp saker på eget initiativ. Det vises til egen melding om elev- og lærlingrådets virksomhet som vil bli lagt frem for fylkestinget. Sentrale styringsorganer 73 Side174

Årsrapport 215 7.2.5 Klagenemnd for utdanningssaker Klagenemnda for utdanningssaker (politisk sammensatt) behandler bl.a. klager på inntak. Utviklingen i antall klager har de senere årene vært slik: 211 212 213 214 215 Karakterer 47 * Inntak 9 24 19 14 4 Annet 1 3 *Klagene er behandlet i en nyopprettet klagenemnd for karaktersetting. Det er nå presisert i de sentrale inntaksforskriftene at søkere ikke kan klage på skoleplassering. Antall klager som er behandlet i klagenemnda for utdanningssaker er derfor redusert i 215 i forhold til foregående år. Én søker har imidlertid sendt en klage på skoleplassering til Sivilombudsmannen. Denne klagen ble ikke imøtekommet. De fire klagene på inntak gjaldt avslag på gjesteelevsgarantier til andre fylker. Én av klagene ble imøtekommet. Det har blitt oversendt én klage på avslag om utvidet rett til videregående opplæring til fylkesmannen i 215. Klagen ble ikke imøtekommet. 7.2.6 Klagenemnd for karaktersetting Antall klagesaker på karakterer har gått ned de siste årene. Dette antas å henge sammen med fylkeskommunens tydelige fokus på vurdering, herunder satsingen på Vurdering for læring, i tillegg til samlinger der temaene klagebehandling og vurdering har blitt tatt opp. Dette har også medvirket til å styrke elevenes rettssikkerhet. Totalt antall klager på muntlig eksamen, standpunktkarakterer og karakterer i orden og atferd 211 212 213 214 215 47 25 15 27 24 I alt 24 saker ble behandlet av nemnda i 215. Av disse fikk klager medhold i 15 av sakene. For to av sakene der klager fikk medhold, ble standpunkt endret etter ny behandling ved skolene. For to ble atferdskarakteren endret av nemnda, mens det for én ble avholdt ny muntlig privatisteksamen. 7.3 Kontrollorganer 7.3.1 Kontrollutvalget Fylkeskommunens tilsyns- og kontrollorganer er kontrollutvalget og fylkesrevisjonen. Kontrollutvalget har fem medlemmer valgt av fylkestinget. Utvalgets leder er også medlem av fylkestinget. Utvalgets formål og oppgaver er nedfelt i egen forskrift med hjemmel i kommuneloven. Fylkestinget vedtok i 24 et eget tilleggsreglement for kontrollutvalget som blant annet ga utvalget et spesielt tilsynsansvar med fylkesutvalgets vedtak. Kontrollutvalget har i 215 foreslått å oppheve dette tilleggsreglementet fra 1.1.216 da oppgavene og ansvaret i reglementet også er regulert i lov og forskrift for kontrollutvalget, samt at revisjonsordningen er endret fra 1.1.216. Kontrollutvalget har i 215 avholdt fem møter og behandlet 48 saker hvorav 13 saker er forelagt fylkestinget. I tillegg har fylkesrevisor orientert utvalget om aktuelle forhold som fylkesrevisjonen arbeider med. Fylkeskommunen er eier i Agder og Telemark kontrollutvalgssekretariat IKS (Temark), og dette selskapet ivaretar sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget. Sentrale styringsorganer 74 Side175

Årsrapport 215 Det vises for øvrig til kontrollutvalgets årsmelding som legges fram som egen sak for fylkestinget. Denne gir nærmere informasjon om tilsyns- og kontrollorganenes virksomhet i 215. 7.3.2 Fylkesrevisjonen Fylkesrevisjonens oppgaver er i hovedsak tredelt: Regnskapsrevisjon, tilsyn med økonomiforvaltning og intern kontroll, samt forvaltningsrevisjon. Fylkesrevisjonen har også ansvar for selskapskontroll i samsvar med kommunelovens bestemmelser. I tillegg kommer funksjonen som rådgiver og diskusjonspartner innenfor regnskapsfaglige spørsmål og økonomiforvaltning så vel med fylkeskommunens sentrale ledelse som med eksterne virksomheter. I 214/215 har det pågått en utredningsprosess med sikte på en sammenslåing av fylkesrevisjonen og Arendal Revisjonsdistrikt IKS fra 1.1.216. Fylkestinget vedtok i juni 215 å gå inn som medeier i det nye revisjonsselskapet, Aust-Agder Revisjon IKS, og valgte selskapet som ny revisor for fylkeskommunen fra 1.1.216. Fylkesrevisjonens regnskap revideres av ekstern revisor valgt av kontrollutvalget. 7.4 Sentraladministrasjonen 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor De primære oppgavene er å tilrettelegge for politiske vedtak, administrativ ledelse, planlegging på strategisk nivå, oppfølging og utvikling av tjenestene/virksomhetene og overordnet arbeid med regionalutvikling. Fylkesrådmannens kontor har også ansvaret for gjennomføring og oppfølging av politiske vedtak. De fleste sentrale arbeidsoppgaver er nærmere omtalt i årsrapportens øvrige kapitler. Nedenfor følger andre større arbeidsoppgaver utført av fylkesrådmannens kontor. Digitalisering og IKT IKT-tjenestene til innbyggere og ansatte har vært stabile og gode i 215, og en opplever en driftssituasjon som er svært bra. Det ytes effektive tjenester til brukerne. En har innført nytt system for kart som gir forbedrede analysemuligheter og mulighet for nye innbyggertjenester. Samtidig arbeides det med å etablere nye digitale tjenester på nett. Det er laget kravspesifikasjon for nytt sak og arkiv system og for nytt lønn, personal og økonomisystem. Arbeid med nytt skoleadministrativt system fortsetter og dette forventes tatt i bruk skoleåret 217/18. Felles for disse systemene er at de anskaffes i tett forankring med fagmiljøene og at de krever betydelige ressurser de påfølgende år. De nye systemene vil fornye, forenkle og forbedre fylkeskommunens tjenester for våre ansatte, elever og innbyggere. Det interkommunale driftsselskapet IKT Agder IKS har driftsansvar for IKT-tjenesten i fylkeskommunen, samt kommunene Arendal, Froland og Grimstad. Selskapet selger tjenester til eierne. Årsmelding for IKT Agder IKS vil bli forelagt fylkestinget som melding. Kommunikasjonsvirksomhet Kommunikasjonsarbeidets eksterne målsettinger er å bidra til synliggjøring av fylkeskommunen, debatt og engasjement. Interne kommunikasjonsmål er å legge til rette Sentrale styringsorganer 75 Side176

Årsrapport 215 for felles kunnskap, effektivitet og tilhørighet. Fylkeskommunens kanaler for ekstern- og intern informasjon omfatter bl.a. egne nettsteder, sosiale medier, intranett, annonsering og trykksaker. Kommunikasjonsarbeidet er organisert i en eget fagmiljø som fungerer som støttespiller for sentraladministrasjonen og virksomhetene. Innkjøp Fylkeskommunens sentrale innkjøpsfunksjon har i 215 gjennomført løpende innkjøpsarbeid gjennom innkjøpssamarbeidet på Agder. Det vises til egen årsrapport for offentlig fellesinnkjøp på Agder (OFA). Internkontroll Internkontroll er i stor grad styrt av lover og forskrifter. Kravet om fylkesrådmannens internkontroll er hjemlet i kommunelovens 23 som sier: Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Gjennom ulike særlover med forskrifter stilles det også krav til etablering og utforming av internkontrollen i fylkeskommunen. De mest sentrale bestemmelsene som gjelder fylkeskommunens internkontroll er blant andre: Kommuneloven Personopplysningsloven Lov om folkehelse Forskrift om miljørettet helsevern Lov om tannhelsetjenester Opplæringsloven Lov om fagskoleutdanning Statlige bestemmelser om økonomisk styring Merverdiavgiftsloven Lov om kompensasjon for merverdiavgift Bokføringsloven Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Det er utarbeidet fullmakter, reglementer og rutinebeskrivelser på de områder der det er behov for å sikre en betryggende kontroll. Disse danner grunnlaget for å gi rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse når det gjelder målrettet og kostnadseffektiv drift og overholdelse av gjeldende lover og regler. Arbeidet med internkontroll er en kontinuerlig prosess. Det ble i 214 med bakgrunn i nyeste dokumenter om internkontroll utarbeidet et opplegg for en gjennomgang av fylkeskommunens internkontroll. Dette innebærer blant annet at internkontroll blir en fast del av fylkesrådmannens styringsdialog med virksomhetene. I 215 er det gjennomført en pilotgjennomgang på Dahlske vgs. Fylkesrådmannen vil i 216 rapportere resultatet av pilotgjennomgangen til kontrollutvalget. Sentrale styringsorganer 76 Side177

Årsrapport 215 Ut i fra en samlet vurdering mener fylkesrådmannen at man har et tilfredsstillende internkontrollsystem. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at det er et kontinuerlig arbeid å vedlikeholde og videreutvikle systemet. Den pågående gjennomgang er en del av dette. 7.4.2 Internservice Internservice har som hovedmål å yte god service til ansatte på og brukere av fylkeshuset, til publikum og fylkeskommunens samarbeidspartnere. Avdelingen skal yte service til sentraladministrasjonen, leietakere på og brukere av fylkeshuset og har i hovedsak oppgaver innen områdene: renhold og drift sentralbord og resepsjon kantine trykkeri og fotografering sentralarkiv post Områdene sentralbord, resepsjon og sentralarkiv betjener også målgrupper utenfor fylkeshuset og fylkeskommunen. Fylkeshuset består av en bygningsmasse på tre bygninger. Til sammen rommer disse tre byggene rundt 3 arbeidsplasser. Det er gjennomført flere store utbedringer de senere årene og det er behov for å følge opp videre med vedlikeholdsprosjekter framover. Fløyveien 12 leies ut til IKT Agder IKS. Internservice har ansvar for drift og vedlikehold også av dette bygget. 7.4.3 Fylkeskassa Fylkeskassa har som hovedoppgaver føring av fylkeskommunens regnskap og utbetaling av lønn til fylkeskommunalt ansatte. Herunder hører alle rutiner og systemer forbundet med dette. Det utføres også en del avledede oppgaver, som opptak og oppfølging av lån samt styring av likviditet og finansielle plasseringer. Fylkeskassa fører også en rekke særregnskaper, herunder utbetaling av lønn, bl.a. for Fylkeshuset AS, IKT Agder IKS, Aust-Agder Vegfinans AS, Agder Arbeidsmiljø IKS, Aust-Agder museum og arkiv IKS, Aust-Agder Næringsselskap AS, Kollektivterminalen AS, Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør IKS, Opplæringskontoret for midt- og østregionen, Agder folkemusikkarkiv og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond. Det er iverksatt skanning av leverandørfakturaer for alle firmaer med særregnskaper, foruten fylkeskommunen selv. Fylkeskommunen og de firmaer som er IKS, kan nå motta leverandørfakturaer elektronisk (EHF-format). Det har 215 pågått et løpende arbeid med å tilpasse og nyttiggjøre seg funksjonaliteten i økonomi- og regnskapssystemet Agresso. Det er stadig et særlig søkelys på utvidet bruk av elektroniske løsninger. Fylkeskassa samarbeider med kommunene Arendal, Grimstad og Froland, særlig i form av deltakelse i IKT-prosjekter. I 215 har dette vært spesielt arbeidskrevende, i form av deltakelse i arbeids- og prosjektgrupper for å forberede anbud på nytt ERP-system (regnskap, lønn, økonomi, HR) som er planlagt innført 1.1.217. Arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av A-meldingen f.o.m. 215 har vært utført. Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk Sentrale styringsorganer 77 Side178

Årsrapport 215 sentralbyrå (SSB) er fra 215 samlet i A-meldingen, som sendes inn hver måned av alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. A-meldingen erstatter lønns- og trekkoppgave, terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk, årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgave, melding til Aa-registeret (NAV) samt oppgave til lønnsstatistikk (SSB). 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten For fylkeskommunen sin eiendomsmasse har bygge- og eiendomstjenesten oppgaver knyttet til: Nybygg og nyanlegg og opprustning/ ekstraordinært vedlikehold av eksisterende bygninger. Drift av forsikringsordning for alle bygg og kjøretøy. Deltakelse i prosessen når fylkeskommunale bygg og eiendommer skal selges/leies ut/kjøpes. Arbeid med felles database for eiendomsbok, brannbok og vedlikehold ved alle fylkeskommunale bygg. Igangsettelse av kursvirksomhet for driftspersonell ved de forskjellige fylkeskommunale enheter. Vedlikehold og oppdatering av digitale tegninger. Den fylkeskommunale, eide bygningsmassen, utgjorde ved utgangen av 215, ca 133 m² (brutto). Av dette er om lag 112 6 m² til skolerelatert bruk, inklusive plasthaller på 2 6 m². Bygg som fylkeskommunen leier bort utgjør ca. 8 m², og bygg som ikke er i bruk ca. 9 m². Fylkeskommunen leier inn 18 4 m² idrettshaller og 6 3 m2 av andre bygg ved de forskjellige videregående skolene rundt i fylket.i tillegg kommer fylkeshuset som eies av Fylkeshuset AS med et areal på 11 5 m². Det er de tre siste årene lagt ned mye arbeid og kostnader (9 mill. kroner) i energiøkonomisering av den fylkeskommunale bygningsmassen. I 215 har en planlagt, tilrettelagt og fulgt opp mange store og mindre prosjekter. De viktigste var: Salg av tidligere Blakstad vgs. (ca. 12 3 m²) Av disse solgte arealene er 3 1 m² innleid av fylkeskommunen frem til byggetrinn 2 på Sam Eyde vgs. står ferdig høsten 218. Kjøp og ombygging av Hovden skigymnas. Bruttoareal 1 69 m². Kjøp og ombygging av Dahlske vgs. (deler av gamle HIA). Bruttoareal 2 41 m². Prosjektstart ny skole ved Mjåvann i Tvedestrand. Prosjektstart byggetrinn 2 ved Sam Eyde vgs. Prosjektstart ny driftsbygning på Tvedestrand og Åmli vgs, avd. Holt Sentrale styringsorganer 78 Side179

Årsrapport 215 8 Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 8.1 Utviklingstrekk Aust-Agder fylkeskommune søker å ha et kontinuerlig fokus på utvikling av organisasjonen. 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall 8.2.1 Kompetanseutvikling Aust-Agder fylkeskommune er en kunnskapsorganisasjon som er avhengig av de ansattes kompetanse- og kunnskapsbaserte innsats for å kunne levere kvalitetstjenester. Det meste av kompetanseutviklingen og læringen skjer ved kunnskapsdeling ansatte imellom. I tillegg gjennomføres relevante kurs og formell opplæring i henhold til kompetansestrategien til virksomhetene og avdelingene. Det drives også kompetanseheving på tvers av virksomhetene. Eksempler på slike tiltak er ledertrening og deltakelse i traineeordningen i regi av Trainee Sør hvor det tas inn minst én trainee i året. Kompetanse for kvalitet - strategi for etter- og videreutdanning Siden 29 har Aust-Agder fylkeskommune, lærere og nasjonale utdanningsmyndigheter gjennom strategien Kompetanse for kvalitet brukt betydelige ressurser på videreutdanning i prioriterte fag og områder. Innenfor denne satsingen er all etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere samlet. Videreutdanningen omfatter vanligvis 3 studiepoeng. Rektorutdanningen gir 3 studiepoeng innen disse kompetanseområdene: Lederrollen, elevenes læringsresultater og læringsmiljø, styring og administrasjon, samarbeid, organisasjonsbygging og veiledning av lærere, utvikling og endring. Våren 215 kom en ny stipendordning for ansatte i undervisningsstillinger som mangler godkjent lærerutdanning. De kan få utdanningsstipend for å ta praktisk-pedagogisk utdanning (PPU og PPU-Y) eller yrkesfaglærerutdanning (YFL). PPU og PPU-Y omfatter opp til 6 studiepoeng og YFL ordningen opp til 18 studiepoeng. Skoleåret 215/16 var 18 lærere engasjert i videreutdanning og en deltok på rektorskolen. I tillegg var det 17 lærere som fikk stipend til PPU/PPU-Y og fem som fikk til YFL. Etterutdanningstilbudet for instruktører i fag- og yrkesopplæringen ble videreført i 215, og 32 instruktører i ulike lærebedrifter fikk tilbud om etterutdanning knyttet til læreplanforståelse og veiledning av lærlinger og lærekandidater i egen bedrift. Kompetanseutvikling i tannhelsesektoren Tannhelsetjenesten har som målsetting å styrke personalets faglige kvalifikasjoner. Kompetanseutvikling og etterutdanning har avgjørende betydning for å kunne opprettholde et tjenestetilbud av høy faglig kvalitet. Det legges til rette for at tannhelsetjenestens Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 79 Side18

Årsrapport 215 medarbeidere kan delta på faglige kurs sentralt og lokalt, og det gis i samarbeid med klinikklederne permisjon og økonomisk støtte til fordypning og spesialkompetanse innen relevante fagområder. Tannlegeforeningens systematiske etterutdanning (TSE) vurderes som en av de viktigste nasjonale satsingene når det gjelder vedlikehold av kompetanse for tannleger i klinisk virksomhet. Tannhelsetjenesten samarbeider også med alle arbeidstakerorganisasjoner om lokale kursopplegg for Aust-Agder. Det arrangeres også årlige personalsamlinger med et bredt faglig innhold. I tillegg til fordypning i tannhelsefaglige områder er helse, miljø og sikkerhet sentrale emner. Lederutviklingsprogrammet er videreført i samarbeid med rådgivningsselskapet CR-Group. Tannhelsetjenestens kompetansesenter (TKS) har en viktig rolle for tilrettelegging av etter- og videreutdanningsprogram i tillegg til faglig veiledning og hospitering på individuelt plan. Lærlingeordning Hovedmodellen for lærlingordningen er to år i videregående skole før lærekontrakt tegnes med to år i bedrift. Utviklingen de siste årene er dessverre at færre bedrifter tilbyr lærlingplasser. Aust-Agder fylkeskommune har dermed tatt ansvar og utvidet antall lærlingplasser i 215 til 46. 8.2.2 Likestilling, inkludering og mangfold Mangfold og universell utforming Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) er hovedverktøyet for å bygge en likestilt landsdel med gode levekår. Diskrimineringslovens formålsparagraf ( 1) lyder: Lovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Med utgangspunkt i dette har fylkeskommunen en målsetning om å være i forkant når det gjelder å skape og ta vare på et mangfoldig miljø. Inkludering og universell utforming er viktige hjørnesteiner i dette arbeidet. For å ivareta dette målet foregår det en kontinuerlig vurdering av behov for tilrettelegging og utbedring i virksomheter og oppgradering der det trengs. Siktemålet er å være en arbeidsplass som åpner for høy grad av mangfold, og en søker å arbeide kontinuerlig mot direkte og indirekte diskriminering på alle diskrimineringsgrunnlag, innad i organisasjonen og i regionen for øvrig. Likestilling I likestillingslovens formålsparagraf ( 1) står følgende: Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 8 Side181

Årsrapport 215 Arbeidet for likestilling har en sentral plass i fylkeskommunen. Som arbeidsgiver har en kontinuerlig fokus på å følge likestillingsloven, og på å støtte opp om lovens formålsparagraf. Ansatte i fylkeskommunen Per 31.12.215 hadde fylkeskommunen 1 85 årsverk fordelt på 1 214 ansatte, 711 kvinner og 53 menn. Diagrammet nedenfor viser kjønnsfordelingen i organisasjonen som helhet. 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Kvinner Menn Siden tidlig på 2-tallet har kvinneandelen økt vesentlig. I 215 var andelen kvinner i organisasjonen 58,6 %. Når dette ses i sammenheng med antall ansatte i de ulike aldersgruppene, ser man at det gjennomgående er et flertall kvinner i alle aldersgrupper, med unntak av aldersgruppene 63-65 og 66-67 hvor det er marginalt flere menn enn kvinner. Av alle nyrekrutterte medarbeidere i 215 var 57,3 % kvinner. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 81 Side182

Årsrapport 215 Diagrammet nedenfor viser fordelingen mellom kvinner og menn i ulike aldersgrupper. 25 2 15 Kvinne 1 Mann 5 2-29 3-39 4-49 5-59 6-62 63-65 66-67 68+ Tabellen nedenfor viser prosentandel og antall kvinner i de ulike lønnsnivåene i 215. Årslønn (hele 1 kr) Totalt antall 214 215 Kvinneandel i % Totalt antall Kvinneandel i % Over 7 47 3 % 52 38 % 6-699 97 44 % 15 42 % 5-599 448 53 % 448 54 % 4-499 385 59 % 366 62 % 3-399 226 82 % 193 8 % under 299 4 75 % 5 8 % Det er flest kvinner på de laveste lønnsnivåene, mens det er flest menn på de høyeste lønnsnivåene. Gjennomsnittslønnen for alle ansatte var 514 kroner (494 kroner for kvinner og 542 kroner for menn) i 215. Lønnsforskjellen mellom kjønnene kan delvis forklares med i gjennomsnitt høyere alder på de mannlige ansatte. De har dermed maksimal ansiennitet og lønnsutvikling, mens det samtidig rekrutteres flere kvinner enn menn hvorav flere er unge med kort ansiennitet som naturlig begynner på et lavere lønnsnivå. Kvinneandelen på toppnivå (fylkesrådmannens ledergruppe, virksomhetsledere og tjenesteledere) var 3,4 % i 215, samme som i 214. Kvinneandelen på mellomledernivå (nestledere, avdelingsledere og seksjonsledere) var 51 % i 215 mot 49 % i 214. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 82 Side183

Årsrapport 215 8.2.3 Bruk av deltidsstillinger Ved utgangen av 214 var det til sammen 343 deltidsansatte (255 kvinner, 88 menn). Ved utgangen av 215 var det til sammen 332 deltidsansatte (246 kvinner, 86 menn). Antallet som jobber deltid har sunket hvert år i perioden 27 213. Det økte marginalt i 214, men sank igjen i 215. En har lagt til grunn at ansatte som har en stilling på over 85 % er heltidsansatte. Omfanget av uønsket deltid i fylkeskommunen ble kartlagt i 21. Det har ikke blitt gjennomført tilsvarende kartlegging senere. Imidlertid viser medarbeiderundersøkelsen fra 212 at langt de fleste er fornøyde med sine muligheter til å kunne få den stillingsprosenten de selv ønsker. 8.2.4 Overtallighet Det var åtte personer som var berørt av overtallighet i 215. Det var flere overtallige våren 215 enn på høsten. Dette er fast tilsatte (uoppsigelige) lærere. Noen av disse utfører oppgaver for andre fylkeskommunale virksomheter, andre er satt til å løse oppgaver som skolen ellers ikke ville fått løst. De overtallige brukes som støtte i undervisningen og annet, og lønnes av midler avsatt til overtallighet. Flere av de overtallige lærerne går inn som vikarer for andre som er syke eller i permisjon, enten ved den skolen de har sitt tjenestested, eller ved andre skoler. Lønnskostnadene i forbindelse med de overtallige var i underkant av 2,6 mill. kroner i 215. I 214 var tilsvarende utgifter på 4,8 mill. kroner. 8.2.5 Etisk standard Etiske retningslinjer og varslingsrutiner ligger lett tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens ansatt- og innbyggerportal. Etiske retningslinjer- og varslingsrutiner er en del av opplæringen av nyansatte. 8.2.6 Fokus på sykefravær, helse, miljø og sikkerhet HMS Fylkeskommunen er knyttet til bedriftshelsetjenesten Agder Arbeidsmiljø IKS. Bedriftshelsetjenesten er tilgjengelig for alle ansatte, og bistår med informasjon, veiledning, undervisning og oppfølging innen kompetanseområdene HMS-systematikk og internkontroll, yrkeshygiene, organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljø, ergonomi og arbeidsmedisin/arbeidshelse. Det har vært godt samarbeid med Agder Arbeidsmiljø og både ansatte og ledere har fått god og profesjonell hjelp ved henvendelser angående HMS-arbeid på virksomhetene. Det vises til Agder Arbeidsmiljø IKS årsrapport 215 for fullstendig aktivitetsoversikt på de ulike kompetanseområdene. Denne vil bli forelagt fylkestinget. Sykefravær Diagrammet nedenfor viser sykefraværet i hele organisasjonen gjennom 215, fordelt på sammenhengende lengde på fravær. Fraværet er målt som prosent av mulige arbeidsdager. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 83 Side184

Årsrapport 215 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, 1-3 dager 4-16 dager 17+ dager Totalt sykefravær Kvinne Mann Totalt sykefravær 215 % syk -16 dager % syk > 17 dager % syk dagsverk Virksomhet 214 215 214 215 214 215 SMI-skolen 2,78 3,32 8,52 7,25 11,3 1,57 Møglestu vgs.,99 1,17 4,52 4, 5,51 5,17 Risør vgs.,72,88 6,89 2,86 7,61 3,74 Dahlske vgs. 1,3,84 2,74 2,39 3,77 3,23 Arendal vgs.,48,56 3,81 2,75 4,29 3,31 Setesdal vgs.,7,17 3,91 3,8 3,97 3,96 Tved. og Åmli vgs.,61,17 6,12 4,97 6,72 5,14 Sam Eyde vgs. 1,1 1,11 6,17 5,11 7,27 6,22 Tannhelsetjenesten 1,39 1,49 3,28 4,31 4,67 5,8 AA bibl. og kulturf. 1,25,61 6,35 9,41 7,6 1,2 Sentraladm. 1,1 1,14 2,64 1,84 3,75 2,97 Totalsum,95,94 4,7 3,89 5,65 4,84 Det samlede sykefraværet utgjør 4,84 % i 215. Til sammenlikning var tallet 5,65 % i 214. Som tidligere er det forskjeller mellom virksomhetene i organisasjonen. 8.2.7 Seniorpolitiske tiltak Fra 1. januar 28 innførte fylkeskommunen en ordning med seniorpolitiske tiltak. Ordningen innebærer blant annet at ansatte som velger å stå i jobb etter fylte 62 får 12 kroner i tillegg på sin årslønn, og tilbys også et antall ekstra fridager. Det er ikke iverksatt ytterligere tiltak i 215. I 215 var 185 ansatte omfattet av ordningen mot 173 i 214. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold 84 Side185

Årsrapport 215 9 Økonomi 9.1 Den økonomiske situasjonen Aust-Agder fylkeskommunes regnskap for 215 er gjort opp med et overskudd på i underkant av 36,3 mill. kroner. Resultatet for 215 er 15,5 mill. kroner høyere enn for 214. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er på 95,2 mill. kroner. Målt i forhold til driftsinntekter gir dette en netto resultatgrad på 5,1 %. Netto resultatgrad sier noe om hvor stor andel av driftsinntektene som kan nyttes til avsetninger til fond (netto) og driftsfinansiering av investeringer. Gjennomsnittet for landets fylkeskommuner er en netto resultatgrad på 4,7 %. Diagrammet nedenfor viser netto resultatgrad de ti siste årene. 12, % 1, % 8, % 6, % 4, % 2, %, % 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Aust-Agder Landsgjennomsnitt Fra 1.1.21 overtok fylkeskommunene ansvaret for store deler av riksvegnettet. Midlene til investeringer i vegnettet er innarbeidet i rammetilskuddet. Dette gjør at de fleste fylkeskommunene har en høyere resultatgrad fra 21 enn tidligere år. I 215 har Aust- Agder en resultatgrad som er noe over landsgjennomsnittet. Det er åtte fylkeskommuner som har høyere netto resultatgrad. Merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet har frem til og med 213 blitt ført som inntekt i driftsregnskapet. Slike inntekter vil variere og vil påvirke resultatgraden. Fylkeskommuner som investerer mye i ett år vil få en bedre resultatgrad. Fra 214 føres denne inntekten i investeringsregnskapet. Dermed har resultatgraden blitt redusert. Også premieavviket påvirker resultatgraden. Gjennom året betaler fylkeskommunen pensjonspremie til Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og Statens Pensjonskasse (SPK) tilsvarende de kostnader selskapene har. Det er disse beløpene som blir belastet de enkelte tjenesteområder i fylkeskommunen, og som danner grunnlag for regnskapsrapportering i KOSTRA-systemet. Økonomi 85 Side186

Årsrapport 215 Fylkeskommunens regnskap skal belastes med en pensjonspremie som er beregnet ut fra gjennomsnittlig lønns- og G-vekst de siste 1 årene. Differansen mellom det en faktisk har innbetalt og den beregnede kostnaden kalles premieavvik. Dette avviket skal føres i regnskapet enten det kommende året, eller fordeles over syv år fra 214. Fylkestinget har vedtatt at en skal føre avviket i sin helhet i påfølgende års regnskap. I 215 er premieavviket for KLP for første gang negativt med 1,7 mill. kroner, inkl. arbeidsgiveravgift. Når det gjelder SPK er premieavviket positivt, 2,4 mill. kroner inkl. arbeidsgiveravgift. Samlet gir dette reduserte kostnader i 215, men tilsvarende økte kostnader i 216. For å møte disse kostnadene i 216 er beløpet på 18,7 mill. kroner avsatt til fond. Dette viser at netto resultatgrad er vanskelig å bruke som resultatmål. Det er imidlertid det begrepet som brukes for å måle regnskapsresultatet for både kommuner og fylkeskommuner og er det beste resultatmålet en har til en slik sammenligning. I en rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi utgitt i november 214 gir utvalget en anbefaling vedrørende netto resultatgrad. Det anbefalte nivået på netto driftsresultat for kommunene settes til 1 ¾ % av inntektene, for fylkeskommunene 4 % av inntektene og for kommunesektoren som helhet 2 % av inntektene. Samtidig sier utvalget at det anbefalte nivået på netto driftsresultat for fylkeskommunene er særlig usikkert. Det har sammenheng med at avviket mellom ordinært og korrigert netto driftsresultat ikke synes å ha stabilisert seg etter forvaltningsreformen, og at det er stor variasjon i netto driftsresultat fylkeskommunene i mellom. I følge delegeringsreglementet kan virksomhetene avsette ubrukte midler til disposisjonsfond for bruk i senere år dersom aktivitetsforutsetningene er oppfylt. Tilsvarende vil et merforbruk innebære trekk i kommende års ramme. Videre er det adgang for fylkesutvalget til å avvike fra hovedregelen. Forhold rundt regnskapet for 215 ble behandlet av fylkesutvalget i sak 17/216. Økonomi 86 Side187

Årsrapport 215 Tabellen nedenfor viser regnskapsresultatet for hvert enkelt ansvar for 215. Vedtatt Regulert Avsetn. til Regnskap fordelt på ansvar budsjett budsjett Regnsk. Budsjett- disposisj. Trekk i (netto driftsutgifter, 1 kroner) 215 215 215 avvik fond 216 Virksomheter: 211 SMI-skolen 19 25 2 774 18 14 2 67 668 258 Møglestu vgs 66 52 72 622 69 968 2 654 2 654 259 Risør vgs 38 654 41 994 41 58 414 414 266 Dahlske vgs 96 426 14 845 15 11-265 265 268 Arendal vgs 84 123 88 768 87 67 1 98 1 98 27 Setesdal vgs 43 526 48 635 47 472 1 163 1 163 271 Tvedestrand og Åmli vgs 71 188 75 84 75 19 785 785 272 Sam Eyde vgs 25 81 217 16 218 863-1 757 1 757 33 Tannhelsetjenesten 57 571 55 418 53 782 1 636 1 471 41 Vegsjefen 153 79 154 686 155 833-1 147 1 147 42 Aust-Agder bibl. og kulturform 13 717 14 849 13 762 1 87 943 Fylkesrådmannen og støttefunksjoner 55 Fylkesrådmannen 412 485 36 477 336 789 23 688 51 Internservice 12 283 13 169 9 53 3 639 85 512 Bygge- og eiendomstjenesten 7 569 6 999 6 842 157 513 Fylkeskassa 8 967 8 57 7 322 1 185 514 PP-tjenesten 8 353 8 39 8 33 6 52 Fylkesrevisjonen 4 429 4 51 4 198 33 Sum 1 34 13 1 297 463 1 26 146 37 317 1 46 3 169 Nedenfor gis en oversikt over avvikene i regnskapet for 215: Innsparing virksomheter og tjenester etter avsetning til fond Merforbruk virksomheter Merinntekter skatt/rammetilskudd Merinntekter/mindreutgifter renter Regnskapsresultat 24,3 mill. kroner - 3,2 mill. kroner 13, mill. kroner 2,2 mill. kroner 36,3 mill. kroner Innsparingen ved fylkesrådmannens kontor er bl.a. knyttet til politisk virksomhet, informasjonsteknologi, fellesutgifter og inntekter, ordinær undervisning, gjesteelever, teoriopplæring for lærlinger, tilrettelegging og oppfølging, voksenopplæring og kollektivtransport. 9.2 Driftsregnskapets hovedstørrelser I tabellen som følger vises hovedstørrelsene i driftsregnskapet. I tillegg til regnskapstall for årene 213 215 er regulert og vedtatt budsjett 215 vist. Minus foran brutto driftsresultat betyr at resultatet har vært negativt. Økonomi 87 Side188

Årsrapport 215 Etter tabellen følger kommentarer til noen av postene. Driftsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Reg. budsj. Vedt. budsj. beløp i mill. kroner 213 214 215 215 215 Skatteinntekter 522,1 541,9 567,2 551, 56,2 Rammetilskudd 719,1 787,2 842,5 845,6 833,9 Andre driftsinntekter 512,4 446,4 455,2 45,8 36,6 Sum driftsinntekter 1 753,5 1 775,5 1 864,9 1 82,4 1 754,8 Driftsutgifter 1 628, 1 673,6 1 733,7 1 918,2 1 657,1 Avskrivninger 49,9 52,2 6,9 54,1 54,1 Fordelte utgifter -11,5-8,6-8,5 -,3, Sum driftsutgifter 1 666,4 1 717,2 1 786,2 1 972, 1 711,2 Brutto driftsresultat 87,1 58,4 78,7-169,5 43,6 Renteinntekter 25,8 25,7 31,9 21,1 15,5 Renteutgifter 39,2 39,7 38,2 31,3 33,4 Avdrag 32,5 36,8 38,1 38,1 38,1 Netto finansutgifter 46, 5,9 44,4 48,3 56, Motpost avskrivninger 49,9 52,2 6,9 54,1 54,1 Netto driftsresultat 91, 59,7 95,2-163,7 41,7 Bruk av tidl. års mindreforbruk 1,7 15,7 2,8 2,8, Bruk av disposisjonsfond 65,5 53,5 54,5 54,5 6,4 Bruk av bundne fond 22,2 181,6 211,2 27,1, Sum bruk av avsetninger 278,3 25,8 286,5 282,4 6,4 Overført til investeringsregnsk. 48,5 47,3 58,5 58,5 47,3 Avsatt til disposisjonsfond 61,8 71, 79,1 6,2,8 Avsatt til bundne fond 243,3 171,3 27,8,, Sum avsetninger 353,6 289,7 345,5 118,7 48,1 Årets overskudd/underskudd 15,7 2,8 36,3,, Differansen mellom regulert budsjett og regnskap når det gjelder brutto og netto driftsresultat må ses i sammenheng med overførte midler fra 214 og avsetninger til fond. De samme forholdene gjør seg gjeldende med hensyn til differansen mellom vedtatt budsjett og regulert budsjett. Driftsinntekter I vedtatt budsjett for 215 har en lagt til grunn skatteinntekter og rammetilskudd for 215 som lå til grunn for nasjonalbudsjettet for 215. I løpet av året er det justert i samsvar med endringer i de statlige forutsetningene. I forhold til justert budsjett har en merinntekter på 13, mill. kroner når en ser skatt og rammetilskudd samlet. Hovedforklaringen til dette er høyere skatteinntekter. Dette er en generell utvikling for kommunesektoren. Økonomi 88 Side189

Årsrapport 215 Avviket mellom regulert budsjett og regnskapsførte inntekter skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad klarer å følge opp merinntekter med tilsvarende endringer i budsjettet. Netto driftsutgifter er det sentrale begrepet i budsjettfullmaktene og i den økonomiske styringen av virksomheter og tjenester. En vil derfor alltid ha noe differanse mellom budsjett og regnskap når det gjelder andre driftsinntekter. Avviket er omtrent på samme nivå som for tidligere år. Driftsutgifter I tabellen foran vises brutto driftsutgifter samlet for fylkeskommunens tjenesteyting. De foregående kapitler i denne årsberetningen omtaler aktiviteten i fylkeskommunen og dermed hva bevilgningene er brukt til. Her omtales bare enkelte områder. Differansen mellom regulert budsjett og regnskap må bl.a. ses i sammenheng med avsetninger til bundne fond. Finansutgifter og -inntekter Tabellen viser at avdragsutgiftene for 215 er 1,3 mill. kroner høyere enn for 214 og 5,6 mill. kroner høyere enn i 213. Økte avdragsutgifter vil være en utfordring i årene framover. Renteinntektene er 6,2 mill. kroner høyere enn i 214. I renteinntektene inngår utbytte fra KLP (bonus) og denne bonusen var i 215 betydelig høyere enn tidligere år. Dersom en ser bort fra bonusen fra KLP er renteinntektene i 215 på 22,3 mill. kroner, mens de i 214 var 24,8 mill. kroner. Renteutgiftene er i 215 1,5 mill. kroner lavere enn i 214. Årsaken til dette er lavere rentenivå i 215 sammenlignet med 214. Driftsresultat Avskrivninger er ført i driftsregnskapet, og inngår som en del av utgiftene før en regner brutto driftsresultat. Hensikten er at en bedre skal kunne se hva de ulike tjenestene koster, og at en lettere skal kunne sammenligne med andre. I 215 var brutto driftsresultat på 78,7 mill. kroner. Når en skal se på netto driftsresultat, tilbakefører en disse avskrivningene, og i stedet belastes avdrag på lån. Som det fremgår av tabellen, har Aust- Agder et positivt netto driftsresultat på 95,2 mill. kroner i 215. Avsetninger I 215 er det avsatt 27,8 mill. kroner til bundne fond i hovedsak i forbindelse med regnskapsavslutningen. Av dette er 68 mill. kroner spillemidler og andre øremerkede tilskudd innen kulturformål og 97,5 mill. kroner til næringsformål inkl. avsetning på 1 mill. kroner til rv9 og 24,6 mill. kroner som gjelder DDA. Tilsvarende tall for 214 var samlet avsetning på 171,3 mill. kroner, hvorav 44,7 mill. kroner var spillemidler og andre øremerkede tilskudd til kulturformål og 81,7 mill. kroner til næringsformål. I 214 var avsetningen til rv9 1 mill. kroner og 25,2 mill. kroner som gjelder DDA. Bruk av bundne fond på 211,2 mill. kroner er knyttet til ubrukte midler fra 214. Disse ble overført til bruk i 215. Det ble avsatt 1 mill. kroner til disposisjonsfond ved avslutningen av regnskapet for 215 til virksomhetenes bruk. Beløpet er 4 mill. kroner mindre enn tilsvarende avsetning i 214. 9,2 mill. kroner av denne avsetningen skyldes innsparinger ved virksomhetene i 215. Midlene vil bli innarbeidet i budsjettet for 216. Økonomi 89 Side19

Årsrapport 215 I løpet av 215 er det avsatt 41 mill. kroner til disposisjonsfondet til fylkestingets bruk. Videre er det avsatt 18,7 mill. kroner til dekning av premieavvik,,8 mill. kroner til forsikringsfond og 2,6 mill. kroner til bufferfond konsesjonskraft. Videre er 6, mill. kroner udisponerte midler til kollektivformål, jf. vedtak i forbindelse med fylkestingssak 79/215. Samlet er det avsatt 79,1 mill. kroner til disposisjonsfond. Bruk av disposisjonsfond på 54,5 mill. kroner er bl.a. knyttet til ubrukte midler fra 214 på 14 mill. kroner som ble avsatt til fond og innarbeidet i budsjettet for 215. Videre er 32,4 mill. kroner avsatte midler til dekning av premieavvik,,2 mill. kroner bruk av forsikringsfond og 7,9 mill. kroner er brukt i forbindelse med salderingen av budsjettet for 215 (vedtatt budsjett og tertialrapportene). Ved utgangen av 215 er disposisjonsfondet til fylkestingets bruk 39,1 mill. kroner høyere enn ved utgangen av 214. Fondet er per 31.12.215 på 82,6 mill. kroner, hvorav 6 mill. kroner er midler til kollektivformål og 5,6 mill. kroner er midler til vegformål. En har da ikke tatt hensyn til en mulig styrking ved disponeringen av overskuddet for 215. 9,4 mill. kroner av overføringene til investeringsregnskapet kommer fra virksomhetenes driftsbudsjetter, for å finansiere virksomhetenes kjøp av maskiner og utstyr o.l. 9.3 Investeringsregnskapet Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i investeringsregnskapet. Investeringsregnskapet Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap (beløp i mill. kroner) 212 213 214 215 Investeringer i anleggsmidler 343,1 172,6 199,8 192,2 Utlån og forskuttering 77,3 18,1 23,4 123,4 Avdrag på lån 1,8 35,6 22, 1,1 Avsetninger 8,8 15,7,1 7,5 Sum finansieringsbehov 439,9 332, 245,4 333,2 Bruk av lånemidler 281,8 29,6 113,4 173,1 Kompensasjon for merverdiavgift - - 26,9 3,6 Inntekter v/salg av anleggsmidler 15,6 15,7 1,3 26, Mottatte avdrag på utlån/refusjoner 23, 32,3 39,9 31,5 Mottatte avdrag på interne utlån 1,6 6,2 6,6 6,9 Overført fra driftsregnskapet 79,9 48,5 47,3 58,5 Bruk av avsetninger 37,9 19,7 9,9 6,6 Sum finansiering 439,9 332, 245,4 333,2 Investeringer (finansieringsbehov) Investering i anleggsmidler fordeler seg med 45,3 mill. kroner i utdanningssektoren, 1,8 mill. kroner innen tannhelse og 119,8 mill. kroner i fylkesveganlegg. I tillegg kommer kjøp av Grooseveien 36/38 i Grimstad med 16,3 mill. kroner. Gjennom året anskaffer virksomhetene maskiner og utstyr som ifølge forskriftene skal føres i investeringsregnskapet. For å finansiere dette overfører virksomhetene midler fra drifts- til investeringsregnskapet. I 215 beløp det seg til 9,4 mill. kroner. Økonomi 9 Side191

Årsrapport 215 Utlån og forskuttering gjelder egenkapitalinnskudd i KLP med 1,4 mill. kroner og utlån til Aust-Agder vegfinans AS med 122 mill. kroner i forbindelse med forskotteringen av ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Avdrag på lån gjelder lån til videre utlån. Dette gjelder betaling på lån gitt til Fylkeshuset AS 1,4 mill. kroner, Billettering AS 1,8 mill. kroner og Aust-Agder museum og arkiv IKS 6,9 mill. kroner. Ordinære avdrag fremgår av driftsregnskapet. Det er avsatt 7,5 mill. kroner. Av dette beløpet gjelder 1,4 mill. kroner mottatt statstilskudd til investeringer i vegformål som ikke er benyttet i 215 og derfor avsatt til bruk i 216. 6,1 mill. kroner er inntekter ved salg av eiendom som er avsatt til ubundet investeringsfond. Finansiering Sum finansiering viser hvordan investeringene er finansiert. 173,1 mill. kroner er finansiert ved hjelp av låneopptak. Av inntekter ved salg av anleggsmidler er 9,8 mill. kroner Aust- Agder fylkeskommunes andel av salgsinntekten fra Grooseveien 36/38 i Grimstad, 6,1 mill. kroner salg av tidligere Blakstad videregående skole og brannstasjonstomta i Arendal,,1 mill. kroner salg av utstyr ved en av skolene i forbindelse med kjøp av nytt utstyr og 1 mill. kroner refusjoner fra andre i forbindelse med fylkesveganlegg. Fra 214 er alle inntekter vedrørende merverdiavgiftskompensasjon for utgifter i investeringsregnskapet ført direkte i investeringsregnskapet. Før 214 ble disse inntektene ført i driftsregnskapet. En har mottatt 3,6 mill. kroner i 215. Av mottatte avdrag på utlån og refusjoner er 3,2 mill. kroner avdrag på lån til videre utlån. 28,3 mill. kroner er statstilskudd, refusjoner fra kommuner og andre. 6,9 mill. kroner i mottatte avdrag på interne utlån gjelder utlån til Aust-Agder museum og arkiv IKS. 46 mill. kroner overført fra driftsregnskapet gjelder driftsfinansiering av investeringer i fylkesveger og 1,7 mill. kroner gjelder ombyggingsarbeidene i HiA-bygget. Videre er egenkapitalinnskuddet i KLP på i underkant av 1,4 mill. kroner finansiert over driftsregnskapet. Det resterende beløpet gjelder virksomhetenes egenfinansiering. Bruk av avsetninger gjelder i sin helhet bruk av ubundet investeringsfond i forbindelse med kjøp av Grooseveien 36/38 (HiA-bygget). Økonomi 91 Side192

Årsrapport 215 9.4 Balansen Tabellen som følger viser hovedstørrelsene i balansen. Balansen Per 31.12 Per 31.12 Per 31.12 Per 31.12 (beløp i mill. kroner) 212 213 214 215 Anleggsmidler 2 548,2 2 784, 3 1,4 3 36,1 - derav pensjonsmidler 977,8 1 42,4 1 119,4 1 197,4 Omløpsmidler 567, 655,7 725,3 744,5 Sum eiendeler 3 115,1 3 439,6 3 735,7 4 5,6 Egenkapital 78,4 749,9 883,4 1 79,1 Gjeld 2 46,8 2 689,7 2 852,3 2 971,5 - derav langsiktig lånegjeld 974,1 1 153,8 1 188, 1 313, - derav pensjonsforpl. m/arbg.avg 1 218,5 1 39,9 1 35,8 1 363,6 Sum egenkapital og gjeld 3 115,1 3 439,6 3 735,7 4 5,6 Memoriakonto: - ubrukte lånemidler, 38,3 17,9 18, Fylkeskommunens samlede eiendeler har økt med 314,9 mill. kroner fra 214 til 215. 19,2 mill. kroner av økningen er økning i omløpsmidler. Den resterende delen er økning i anleggsmidler. Det er en økning i lånegjeld fra 214 til 215 på 125 mill. kroner. Ved utgangen av 215 hadde Aust-Agder en lånegjeld per innbygger på 11 347 kroner, mens landsgjennomsnittet (ekskl. Oslo) var 11 692 kroner. Tilsvarende tall for 214 er 1 352 kroner for Aust-Agder og 1 932 kroner for landsgjennomsnittet. I den oppgitte lånegjelden inngår i 215 følgende lån til videre utlån: 5, mill. kroner til Kollektivterminalen AS, 24,4 mill. kroner til Fylkeshuset AS, 183,8 mill. kroner til Aust-Agder museum og arkiv IKS, 5, mill. kroner til Næs Jernverksmuseum, 122, mill. kroner til Aust-Agder vegfinans AS. Samlet utgjør lånene til videre utlån 34,2 mill. kroner. Fylkeskommunen får refundert alle omkostninger ved disse lånene. Aust-Agder fylkeskommunes lånegjeld per innbygger uten disse lånene til videre utlån er 8 42 kroner. Tilsvarende tall for 214 var 8 362 kroner. 9.5 Finansforvaltning og likviditet Langsiktige plasseringer I henhold til gjeldende finansreglement har fylkeskommunen for tiden ikke langsiktige midler til rådighet for plassering i obligasjonsfond og aksjefond. Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål (kortsiktig likviditet) Aust-Agder fylkeskommunes bankinnskudd utgjorde ved utgangen av 215 659,5 mill. kroner. Av dette var 169,2 mill. kroner bundne midler i form av skattetrekk, spillemidler Økonomi 92 Side193

Årsrapport 215 m.v. Samlede bankinnskudd var 15,9 mill. kroner lavere enn ved utgangen av 2. tertial 215. Gjennomsnittlig beholdning i 215 har vært 664,7 mill. kroner. Dette er 34,7 mill. kroner høyere enn i 214. Gjennomsnittet i 1. tertial 215 var 568,3 mill. kroner, i 2. tertial 697,2 mill. kroner og i 3. tertial 726,7 mill. kroner. Likviditeten viser altså store variasjoner gjennom året, og beholdningen svinger ganske mye fra uke til uke. Gjennomsnittlig utbetaling per uke i 215 var 4, mill. kroner, per mnd. 176,7 mill. kroner. Avkastningen på fylkeskommunens ordinære bankinnskudd er avtalt gjennom hovedbankavtalen med Sparebanken Sør, og er knyttet til interbankrenten 3 mnd. NIBOR, med et bestemt tillegg. Gjennomsnittlig innskuddsrente i 215 ble 2,35 %. Det har vært et klart synkende rentenivå gjennom året. 3 mnd. NIBOR var i januar i gjennomsnitt 1,39 %, og økte så litt, men hadde sunket til 1,14 % i desember 215. Gjennomsnittet for året har vært 1,29 %. Norges Banks styringsrente var 1,25 % ved begynnelsen av 215. 19.6.215 ble styringsrenten redusert til 1, %, og videre til,75 % 25.9.215, som ble opprettholdt ut året. Gjeldsporteføljen Aust-Agder fylkeskommunes gjeldsportefølje utgjorde 1 313, mill. kroner per 31.12. Herav var 34,2 mill. kroner utlånt videre til egne selskaper/iks, der alle lånekostnader blir refundert. Netto gjeld som belaster fylkeskommunens driftsregnskap var dermed 972,8 mill. kroner. Utviklingen gjennom året er fremstilt i nedenstående tabell (mill. kroner). Långiver Gjeld 3.4. Herav videre utlån Gjeld 31.8. Herav videre utlån Gjeld 31.12. Herav videre utlån Kommunalbanken 683,9 219,8 676,9 219, 661,8 213,2 KLP/Kommunekreditt 122,9, 172,4, 292, 122, Nordea 5, 5, 5, 5, 5, 5, Sertifikatlån 368,2, 368,2, 354,2, Sum 1 18, 224,8 1 222,5 224, 1 313, 34,2 I løpet av året er det tatt opp et nytt lån i KLP Kommunekreditt på 51,2 mill. kroner. Videre er det tatt opp et lån i KLP Kommunekreditt til videre utlån på 122 mill. kroner. I løpet av året er det betalt avdrag og innfridd lån for totalt 48,2 mill. kroner. Av lån eksklusive lån til videre utlån er 36,4 % sertifikatlån, mens Kommunalbanken har en andel på 46,1 % og KLP Kommunekreditt 17,5 %. Gjennomsnittlig lånerente ved årets slutt er 3,19 %. Dette er en nedgang på,13 prosentpoeng i forhold til årets begynnelse, som har sammenheng med et generelt fallende rentenivå og en redusert fastrenteandel. Lån til videre utlån (Fylkeshuset AS, Kollektivterminalen AS, Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder museum og arkiv IKS) er da holdt utenfor. For lån med flytende rente var vektet gjennomsnittlig rente 1,56 %. Økonomi 93 Side194

Årsrapport 215 I henhold til finansreglementet skal gjennomsnittlig gjenværende rentebindingstid (durasjon) på samlet rentebærende gjeld være mellom 1 og 5 år. Per 31.12.215 var durasjonen 2, år (lån ekskl. videre utlån). Dette er en del lavere enn per 31.12.214, da durasjonen var 2,4 år. En durasjon på 2, år tilsvarer generelt en rente i markedet per 31.12.215 på ca. 1,1 %, mens fylkeskommunens låneportefølje altså er tilpasset slik at gjennomsnittsrenten på våre lån ved årets slutt ligger ca. 2,1 prosentpoeng høyere (3,19). Dette illustrerer virkningen av strategien med relativt stor fastrenteandel, ved bl.a. bruk av rentebytteavtaler, og der rentenivået har vært fallende. For å oppnå ønsket rentebinding, er det i finansreglementet gitt adgang til å ta i bruk rentebytteavtaler (swaps), som i realiteten sikrer fastrentebetingelser på deler av gjeld med flytende rente. Per 31.12. hadde fylkeskommunen 12 slike rentebytteavtaler, som totalt beløp seg til 589,8 mill. kroner. Av dette gjelder 1,9 mill. kroner lån til videre utlån. Det er også i finansreglementet satt krav om at gjeldsporteføljen skal ha en fastrenteandel på minimum 5 % (lån med rentebinding 1 år fram i tid og over). Denne andelen var 51 % ved utgangen av 215. Tilsvarende prosentandel ett år tidligere var 67. Nytt lån i 215 ble tatt opp med fast rente. I henhold til finansreglementet er det også foretatt en enkel beregning av renterisikoen for kortsiktig likviditet og gjeld sett i sammenheng. Dette er nærmere bestemt en netto gjeldsbetraktning som viser fylkeskommunens renterisiko ved en generell heving av rentenivået med 1 prosentpoeng for flytende rente. En ser for seg at renteendringen skjer umiddelbart, og beregner hva det innebærer i økte utgifter/inntekter etter 1 år. Renterisiko 31.12. Gjeld m/flytende rente Endringsparameter Balanse, mill. kroner Fordeling, % Beregnet tap (-)/ gevinst (+) 1 % 476,7 49-4,8 Gjeld m/fast rente 496,1 51, Samlet gjeld 972,8 1-4,8 Bankinnskudd 1 % 659,5 + 6,6 Innskudd - gjeld m/ flytende rente 1 % 182,8 + 1,8 Det er tatt utgangspunkt i egne lån, altså ekskl. lån for videre utlån. Fastrentedelen av gjelden vil ikke bli påvirket av en renteendring, og ettårsvirkningen/tapet vil dermed bli kroner. Gjeld med flytende rente, som utgjør 49 %, vil innebære en utgiftsøkning på 4,8 mill. kroner. For bankinnskudd blir effekten motsatt, altså høyere renteinntekter (6,6 mill. kroner). Som følge av at fylkeskommunen ved årets slutt har større innskudd enn lån med flytende rente, vil virkningen av 1 prosentpoeng økning i rentenivået bli merinntekter på ca. 1,8 mill. kroner på årsbasis. Økonomi 94 Side195

Politisk oppbygging Fylkestinget Utdanningskomiteen Samferdsels- og miljøkomiteen Kultur-, nærings- og helsekomiteen Fylkesutvalget Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Politisk ledelse Fylkesordfører Fylkesvaraordfører Opposisjonsgruppeleder Tellef Inge Mørland (Ap) Jon-Olav Strand (KrF) Torunn Ostad (H) Fylkestinget Tellef Inge Mørland (Ap) Gro Bråten (Ap) Nils Johannes Nilsen (Ap) Venke Anny Nes (Ap) Dag Eide (Ap) Eva Nilsen (Ap) Lars Marius Nilsen (Ap) Kristine Hallingstad (Ap) Bård Nylund (Ap) Anne Merete Holmberg (Ap) Marcel Traeet (Ap) Anders Kylland (FrP) Åshild Bruun-Gundersen (FrP) Peter André Busch (FrP) Chim Andreas Kjølner (Frp) Torunn Ostad (H) Kristoffer Andreas Lyngvi (H) Arild Windsland (H) Maiken Messel (H) Haagen Severin Nilson Poppe(H) Stein Rune Hagestrand (H) Torunn Charlotte Nyberg (H) Jon-Olav Strand (KrF) Inger Lise Hillestad Aasen (KrF) Tormod Vågsnes (KrF) Andreas Daniel Brovig (KrF) Ingunn Fjærbu Roppestad (KrF) Kai Olav Fredriksen (MDG) Harald Alsvik (Pp) Knut A. Austad (Sp) Siv Brekka (Sp) Oddbjørn Kylland (Sp) Fredrik W. Schulze-Krogh (SV) Jan Kløvstad (V) Sara Sægrov Ruud (V) Side196

www.austagderfk.no Postadresse: Postboks 788 Stoa 489 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal Side 197 Telefon: 37 1 73 Telefaks: 37 1 73 3 Bank: 3.3.391 Org.nr.: 943 39 46 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no