PLAN FOR PRAKSIS 2014-2015 - FØRSKOLELÆRERUTDANNING Innholdsfortegnelse Innledning... s. 2 Faglig samarbeid... s. 2 Målområder for praksisstudiet... s. 4 Heltidsutdanning... s. 5 Mål og arbeidskrav 1. studieår... s. 6 Mål og arbeidskrav 2. studieår... s. 7 Mål og arbeidskrav 3. studieår... s. 9 Deltidsutdanning... s. 11 Mål og arbeidskrav 1. studieår... s. 12 Mål og arbeidskrav 2. studieår... s. 13 Mål og arbeidskrav 3. studieår... s. 14 Mål og arbeidskrav 4. studieår... s. 15 Grunnskolepraksis... s. 15 Felles regelverk for praksis... s. 16 Omfang... s. 16 Obligatorisk studiedeltakelse... s. 16 Ansvar i praksis... s. 16 Formelle krav før praksis... s. 18 Veiledning... s. 18 Vurdering... s. 18 Fravær, permisjon og fritak for praksis... s. 19 Studenter med fare for ikke bestått praksis... s. 20 Konsekvenser ved ikke bestått praksis... s. 20 Klagerett... s. 21 Skikkethetsvurdering... s. 21 1
Denne planen gjelder for 3. studieår i heltidsutdanningen og 3. og 4. studieår deltidsutdanningen i førskolelærerstudiet. Høsten 2013 har Barnehagelærerutdanningen (BLU) sitt første opptak av studenter. Her gjelder egne emneplaner og retningslinjer for praksisstudiet. 1. og 2. studieår i FØU vil likevel vises i planen for å få fram helheten i praksis i førskolelærerutdanningen som nå fases ut. Innledning Profesjonell kompetanse knyttes blant annet til en kombinasjon av handlingsdyktighet og innsikt. I en profesjonsutdanning vektlegges handling i konkrete situasjoner, konstruksjon av ny kunnskap og å kunne vurdere pedagogisk arbeid kritisk. Plan for praksis 2013 14 skal klargjøre mål, rettigheter og plikter som studenten, praksislærere, styrere, barnehageeiere, praksisveiledere, faglærere og førskolelærerutdanningens ledelse og administrasjon har i forbindelse med studentens praksis i barnehage der målet er profesjonelle førskolelærere. Plan for praksis 2013 14 skal leses i sammenheng med Rammeplan for førskolelærerutdanning og lokale fagplaner for hvert enkelt fag og barnehagens årsplan. Praksis har et omfang tilsvarende 20 arbeidsuker. Studenten skal gjennom studiet møte utfordringer og krav som stilles til en profesjonell førskolelærer. Gjennom samhandling med barn og grupper av barn i ulik alder, og med ulike forutsetninger, skal studenten utvikle kompetanse på flere områder. Målet er at studenten gjennom å lede barn og voksne, i tillegg til å reflektere over og drøfte erfaringer, skal utvikle innsikt og handlingskompetanse. Praksisstudiet er veiledet. Læring i praksisstudiet krever aktive deltakere i veiledning. Praksisbarnehagen og praksislærer skal legge til rette for studentens læring, undring og refleksjon. Praksis skal i hovedsak knyttes til arbeid i barnehagen, en uke skal være i det første året i grunnskolen. Etter hver praksisperiode skal studenten vurderes med karakteren bestått/ ikke bestått. Faglig samarbeid mellom høgskolen og praksisbarnehagen Praksisstudiet er en læringsarena der faglærere ved høgskolen og praksisbarnehagene har et felles ansvar for studentens læring i praksis. Aktørene samarbeider om å utvikle en førskolelærerkompetanse som viser faglig progresjon i de ulike studieår. Praksis og studiefag henger tett sammen, og denne helheten i utdanningen er avgjørende for førskolelærerkompetansen studenten utvikler gjennom studiet i barnehagen. De to læringsarenaene skal speile hverandre, slik at kunnskap fra fagstudiene bringes til praksis og erfaringene fra praksis bringes tilbake til fagstudiene. Dette skal danne grunnlaget for studentens faglige og didaktiske kompetanse, og refleksjon over kompetanseområdene. Både faglærere og praksislærere drøfter egen undervisning og yrkesrolle med studenten. I praksisstudiet stilles økende krav til selvstendighet og ansvar gjennom utdanningsløpet. Individuellog gruppeveiledning fra praksislærere og andre ansatte i praksisbarnehagen er sentralt for utviklingen av studentens førskolelærerkompetanse. 2
Gjennom møtet med yrket, må studenten også erfare verdien av å tilegne seg og stadig oppdatere sine fagkunnskaper. Beskrivelsen av praksisstudiet i fagplanene og i plan for praksis forplikter høgskolen, faglærere, praksisbarnehager, praksisbarnehageeier og studenten. Praksisstudiet styres av avtaleverket mellom høgskolen og praksisbarnehagene. Lokal plan for praksis Barnehagen utarbeider en lokal plan for praksis som omfatter faglig innhold og organisering av praksis i barnehagen. Styrer har ansvar for å utarbeide barnehagens lokale plan. Planen inneholder: Barnehagens overordnede mål Barnehagens og studentens mål Faglig innhold knyttet til praksis Barnehagens praksisoppdrag Praksisteam Praksisteam Styrer/daglig leder, oppretter og leder barnehagens praksisteam. Deltakere i praksisteamet er studenten, praksislærere, styrer/daglig leder, praksisveileder og faglærere. Det skal gjennomføres minst ett møte i praksisteamet i løpet av praksis. Innholdet i praksisteam knyttes til det faglige innholdet i barnehagen og praksisperioden, og kan ha form som faglige diskusjoner, refleksjon over innhold, roller og arbeidsmåter i praksis, fellesveiledning og vurderinger. Alle teamdeltakerne har muligheter til innspill til innholdet i praksisteamet. Studenten oppfordres spesielt til å melde inn saker til praksisteam. Det forventes at studentene tar et større ansvar for planlegging og gjennomføring 2. og 3. studieår. Det oppfordres til at styrer og praksislærere er gode rollemodeller på hvordan faglige diskusjoner gjennomføres. Styrer kan gjerne ta med studentene i planlegging av praksisteam 1. studieår. Styrer/daglig leder har ansvar for å sende innkalling til praksisteam med saksliste til alle deltakere i praksisteamet i god tid i forkant slik at alle får anledning til forberedelse. Veiledningsgrunnlag I forkant av hver praksisperiode skal studenten utarbeide et veiledningsgrunnlag som utgangspunkt for første veiledning med praksislærer. Veiledningsgrunnlaget skal sendes til praksislærer og praksisveileder i god tid før praksis og minimum en uke før praksisperioden starter. Veiledningsdokumentet tar utgangspunkt i studentens rolle og ansvar i praksis og skal si noe om utfordringer og forventinger til arbeidet: Hvilke utfordringer innebærer målene for denne praksisperioden for deg? Hva tenker du om kompetanseområdene og sammenhengen mellom kompetanseområdene og mål for praksisperioden? 3
Hvordan vil du ta initiativ, arbeide selvstendig, lede og samarbeide? Hvilke forventninger har du til egen og praksislærers roller? Forventninger til praksis generelt? Annet? Navn, mailadresse og mobilnummer Det skal utarbeides veiledningsgrunnlag til hver veiledning. Veiledningsgrunnlaget leveres til praksislærer senest dagen før veiledning. Innholdet i veiledningsgrunnlaget bestemmes av hva som til enhver tid er aktuelt Målområder Førskolelærerprofesjonen krever kompetanse som er sammensatt og mangfoldig, og som bidrar til at førskolelæreren kan se mangfold og sammenheng. I samspill med praksislærer og faglærer skal studenten gjennom praksisstudiet utvikle faglig, didaktisk og pedagogisk innsikt og kompetanse til å reflektere i og på tvers av fagene og til profesjonell samhandling. Det faglige samarbeidet mellom høgskolen og praksisbarnehagen skal bidra i profesjonaliseringen av studenten, slik at det utdannes førskolelærere med kompetanse som defineres i Rammeplan for førskolelærerutdanningen (2003). I følge planen skal studenten utvikle kompetanse innenfor disse områdene: Faglig kompetanse: kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag Didaktisk kompetanse: evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak Sosial kompetanse: forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor. Opplevelse av mestring for alle. Studenten må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning Endrings- og utviklingskompetanse: evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen Yrkesetisk kompetanse: evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket (R: 2003:12) I mål og arbeidskrav de ulike studieår beskrives arbeidskrav knyttet til kompetanseområder og studieår. Praksisbarnehagen må på bakgrunn av det konkretisere hvordan de vil tilrettelegge for studentens læring i arbeidet mot konkrete mål. Kompetanseområdene er utgangspunkt for praksislærers vurdering av studentens arbeid i praksis. 4
Generelle mål Arbeidet med kompetanseområdene skal knyttes til generelle mål og til mål for praksis det aktuelle studieåret. I dette arbeidet skisseres arbeidsoppgaver fra høgskolen som viser hvilke krav som stilles i tillegg til praksisbarnehagens og studentens oppgaver. Praksisstudiet skal tilrettelegges slik at studenten får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på deltakelse i og ledelse av barns lek og læring. Studenten skal samhandle med barn og få innsikt i barnehagen og grunnskolen som viktige læringsarenaer. Studenten skal også tilegne seg ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper, innsikt i styrers arbeidsoppgaver og samarbeid med foreldre/foresatte. Studenten skal analysere praksiserfaringer i lys av teori, rammeplan for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsningsområder. Det er et mål at studenten gjennom praksiserfaringer skal utvikle innsikt og handlingskompetanse som er knyttet til personlig mestring, pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon. Første studieår er det fokus på studentens ledelse av og samspill med enkeltbarn og barn i gruppe. Studenten må kunne se seg selv i denne samspillprosessen og som bidragsyter til barns læring. Andre studieår øker kravene til selvstendig arbeid. Dette året står ledelse av og samspill med hele barnegruppen og personalet i fokus. Studenten må begrunne valg knyttet til didaktisk arbeid og reflektere over seg selv som pedagogisk leder og forholdet teori/praksis. I grunnskolepraksis skal studenten tilegne seg grunnleggende innsikt i overgangen mellom barnehage og skole, og skolen som læringsarena. Tredje studieår skal bidra til utvidet ledererfaring. Til praksisperioden knyttes et endringsarbeid, som kan være tverrfaglig. Målet er at studenten skal få økt forståelse for egen yrkesrolle og barnehagen i et samfunnsperspektiv. Praksisoppgaver Faglærere ved høgskolen utarbeider oppgaver til hver praksisperiode knyttet til fagets vektlegging. Det oppfordres til å samarbeide om oppgavene slik at de kan bli flerfaglige/tverrfaglige. Oppgavene er utgangpunkt for barnehagens videre arbeid slik at de kan knyttes til den enkelte barnehages mål og satsingsområder. Praksislærer utarbeider egne oppgaver og har ansvar for at oppgavene er i tråd med målet for studiet. Heltidsutdanning Heltidsutdanning omfatter studenter som er tatt opp ved heltidsstudiet i førskolelærerutdanningen. Den omfatter studenter ved breddemodell, kunst- og naturfaglinjer. Breddemodell er ordinær førskolelærerutdanning med fokus på alle fagområder. Den ulike fagkombinasjonen er gjengitt under de enkelte studieår. Studenter som tar breddestudiet velger en fagfordypning 3. studieår. Ved naturfaglinjen utgjør Natur og friluftsliv til sammen 90 studiepoeng av linjens totalt 180 studiepoeng. De 90 studiepoengene er et samarbeid mellom fagene Naturfag (45 sp) og Fysisk fostring (45 sp) og løper over alle 3 studieår. Søkere til denne linjen har spesiell kompetanse og interesse for natur og friluftsliv og menn utgjør 30 % av søkermassen. 5
Praksisstudiet har de samme mål og arbeidskrav for første og andre studieår. De ulike fagfordypningene i breddemodellens tredje studieår, samt praksisstudiet for kunst- og naturfaglinjene er nærmere beskrevet under punktet for tredje studieår (s. 10). 1. studieår Omfang: Breddemodell: 1 ukes forpraksis og 6 uker barnehagepraksis Kunstfaglinje: 3 dagers forpraksis og 6 uker + 2 dager barnehagepraksis Naturfaglinje: 1 ukes forpraksis og 6 uker barnehagepraksis Fagkombinasjon: Breddemodell: Pedagogikk 15 sp, Naturfag 13 sp, Fysisk fostring 12 sp, Forming 10 sp, Matematikk 10 sp Kunstfaglinje: Norsk 15 sp, Pedagogikk 15 sp, Forming 10 sp, Matematikk 10 sp, Drama 5 sp, Musikk 5 sp Naturfaglinje: Naturfag/Fysisk fostring 30 sp, Pedagogikk 15 sp, Matematikk 10 sp, Drama 5 sp. Mål og arbeidskrav Utgangspunktet for mål og arbeidskrav er de fem kompetanseområdene. Enkelte mål og arbeidskrav inkluderer flere kompetanseområder. Faglig kompetanse: begynnende innsikt i egen faglige kunnskap, knytte begreper til erfaringene dokumentere pedagogisk arbeid Didaktisk kompetanse: systematisk og usystematisk observasjon, skrive praksisfortellinger som utgangspunkt for planlegging, refleksjon, veiledning og evaluering. barns medvirkning i planlegging 6
Sosial kompetanse: - ta barns perspektiv, undre seg og samspille med barn individuelt og i gruppe, utforske førskolelærers arbeidsoppgaver knyttet til hverdagen i barnehagen Endrings- og utviklingskompetanse: vise at veiledning bidrar til endring være aktiv og ta initiativ i veiledning, både individuell og gruppeveiledning aktiv deltakelse i praksisteam vise at evaluering av egne didaktiske planer fører til endring Yrkesetisk kompetanse: holde avtaler i forhold til arbeidstid og oppgaver ta ansvar for barnegruppen og egen læring erfare betydningen av å være rollemodell arbeide med egne holdninger og verdier i ledelse av enkeltbarn og barnegrupper 2. studieår Omfang: Breddemodell, kunst- og naturfaglinje: 6 ukers barnehagepraksis Fagkombinasjon: Breddemodell: Norsk 15 sp, Pedagogikk 13 sp, RLE 12 sp, Drama 10 sp, Musikk 10 sp. Kunstfaglinje: Pedagogikk 20 sp, Drama 10 sp, Musikk 10 sp, RLE 10 sp, Forming 5 sp, Samfunnsfag 5 sp. Naturfaglinje: Naturfag/fysisk fostring 22 sp, Norsk 15 sp, Pedagogikk 13 sp, RLE 10 sp. Mål og arbeidskrav Studenten skal videreføre og videreutvikle den pedagogiske utøvelsen fra første praksisperiode. Studenten har ansvar for at vurderingen fra første praksisperiode blir sendt til praksislærer i forkant av praksisperioden slik at vurderingen blir utgangspunkt for praksis. Faglig kompetanse: reflektere over barnehagens funksjon generelt og drøfte og reflektere egen praksis generelt 7
drøfte barnehagens innhold, organisering, og arbeidsmåter i lys av pedagogisk grunnsyn arbeide tverrfaglig med enkeltbarn og grupper, knytte faglige begreper til erfaringene drøfte og reflektere over egen og andres praksis aktiv deltaker i planlegging og gjennomføring av praksisteam ta initiativ til faglige samtaler og samarbeid Didaktisk kompetanse: videreutvikle evnen til systematisk observasjon og bruke observasjonsmetoder i ulike sammenhenger inkludere barna i planlegging og evaluering, og bruke pedagogisk dokumentasjon som del av evalueringsarbeidet didaktisk relasjonsmodell i planlegging av pedagogisk arbeid - pedagogisk dokumentasjon som verktøy i didaktisk arbeid Sosial kompetanse: samspille og lede læringssituasjoner med grupper av barn, lede personalet i planlagte samarbeids- og i læringssituasjoner økt bevissthet om betydningen av kroppsspråk/holdninger og stemmebruk i samspill med enkeltbarn, barnegruppe og voksne. reflektere over egen ledelse og samarbeid med barn, personalet og foreldre Endrings- og utviklingskompetanse: være aktiv og ta initiativ i individuell og gruppeveiledning lede veiledning av medstudenter med praksislærer som observatør se de daglige læringssituasjonene i et helhetsperspektiv reflektere over læringsprosesser som bidrar til kompetanseheving Yrkesetisk kompetanse: 8
delta i diskusjoner om barnehagens innhold, organisering og arbeidsmåter i lys av pedagogisk grunnsyn ansvarsbevissthet knyttet til barnehagens verdigrunnlag vise profesjonalitet i møte med barn, foreldre/foresatte og personale barn og foreldres/foresattes medvirkning som del av det pedagogiske arbeidet bevissthet om egne holdninger og verdier i ledelse av enkeltbarn, barnegrupper og personalet på avdelingen/basen 3. studieår Omfang: Breddemodell: 4 uker barnehagepraksis + 2 uker fagpraksis Kunstfaglinje: 4 uker barnehagepraksis + 1 uke fagpraksis + 1 uke prosjekt Naturfaglinje: 4 uker barnehagepraksis + 2 uker prosjekt Fagkombinasjon: Breddemodell: Pedagogikk 17 sp, Samfunnsfag 13 sp, (i tillegg kommer fagfordypning 30 sp) Kunstfaglinje: Drama 15 sp, Forming 15 sp, Musikk 15 sp, Pedagogikk 10 sp, Dans 5 sp. Naturfaglinje: Naturfag/fysisk fostring 38 sp, Pedagogikk 17 sp, Samfunnsfag 5 sp. Mål og arbeidskrav Praksis organiseres ulikt etter hvilken fagfordypning studenten velger på breddemodellen. I tillegg organiseres praksis på egen måte for kunst- og naturfaglinjen. Organiseringen er beskrevet i egne informasjonssskriv som sendes til praksisbarnehagene som har studenter fra de ulike fagfordypningene eller linjene. Mål og arbeidskrav som følger under er gyldig for all ordinær barnehagepraksis 3. studieår og har et omfang på 4 uker. Studenten har ansvar for at vurdering fra andre praksisperiode sendes til praksislærer i forkant av praksis. Faglig kompetanse: 9
personalledelse og personalsamarbeid kunnskap om barnehagens samfunnsmandat teoretisk kunnskap om endringsarbeid Didaktisk kompetanse: planlegge, lede og evaluere eget og andres arbeid dokumentere pedagogisk arbeid Sosial kompetanse: personalsamarbeid samarbeid og ledelse av enkeltbarn og barnegruppe Endrings- og utviklingskompetanse: lede et endringsarbeid i barnehagen være aktiv og ta initiativ i individuell og gruppeveiledning aktiv i planlegging og deltakelse av praksisteam Yrkesetisk kompetanse: profesjonell yrkesutøvelse bevissthet om egen væremåte utvikle yrkesstolthet Fagfordypningspraksis 3. studieår breddemodell Studieåret 2013-14 tilbys følgende fagfordypninger på heltidsstudiets breddemodell: De yngste barna i barnehagen Fysisk aktivitet og måltider i barnehagen Kulturforståelse og komparativ pedagogikk 10
Pedagogisk ledelse i barnehagen Språkarbeid og kulturformidling i barnehagen Utefag Deltidsutdanning Målområder i praksisstudiet Førskolelærerutdanning deltid er et bachelorstudium over fire år. Studenten har erfaring fra, og er oftest tilsatt i barnehage under studiet. De faglige målene og innholdet er i stor grad det samme som i heltidsutdanningen. Fordelingen av fag på de ulike årene er forskjellig. Deltidsutdanningen har fire praksisperioder i barnehagen på til sammen 19 uker. I tillegg har studenten en ukes grunnskolepraksis. Praksisstudiet er på full tid. Første og andre studieår gjennomføres fem ukers barnehagepraksis. Tredje studieår gjennomføres fire ukers barnehagepraksis samt en ukes grunnskolepraksis. Kompetanseområdene for praksis er de samme for deltid- og heltidsstudenten. Kompetanseområdene er beskrevet på side 5. De generelle målene for deltidsutdanningen de ulike årene: Første studieår er det fokus på studentens ledelse av og samspill med enkeltbarn og barn i gruppe. Studenten må kunne se seg selv i denne samspillprosessen og som bidragsyter til barns læring. Andre studieår øker kravene til selvstendig arbeid. Dette året står ledelse av og samspill med hele barnegruppen og personalet i fokus. Studenten må kunne begrunne valg knyttet til didaktisk arbeid og reflektere over seg selv som pedagogisk leder og til forholdet teori/praksis. Tredje studieår skal bidra til utvidet ledererfaring. Til praksisperioden knyttes et endringsarbeid, som kan være tverrfaglig. Målet er at studenten skal få økt forståelse for egen yrkesrolle og barnehagen i et samfunnsperspektiv. Fjerde studieår. Det er foreløpig ikke utarbeidet generelle mål for fjerde studieår. Praksisoppgaver Til hver praksisperiode utarbeides oppgaver av faglærerne ved høgskolen. Oppgavene blir presentert på praksismøte i forkant av praksis. Faglærerne blir oppfordret til å samarbeide med andre fag slik at oppgavene blir flerfaglige/tverrfaglige. 11
1. studieår Omfang: 5 uker barnehagepraksis Fagkombinasjon: Norsk 15 sp, Pedagogikk 15 sp, Forming 10 sp, Musikk 10 sp. Mål og arbeidskrav Utgangspunktet for mål og arbeidskrav er de fem kompetanseområdene. Enkelte mål og arbeidskrav inkluderer flere kompetanseområder. Faglig kompetanse: begynnende innsikt i egen faglige kunnskap, knytte begreper til erfaringene dokumentere pedagogisk arbeid Didaktisk kompetanse: systematisk og usystematisk observasjon, skrive praksisfortellinger som utgangspunkt for planlegging, refleksjon, veiledning og evaluering. Sosial kompetanse: ta barns perspektiv, undre seg og samspille med barn individuelt og i gruppe, utforske førskolelærers arbeidsoppgaver knyttet til hverdagen i barnehagen Endrings- og utviklingskompetanse: vise at veiledning bidrar til endring være aktiv og ta initiativ i veiledning, både individuell og gruppeveiledning aktiv deltakelse i praksisteam vise at evaluering av egne didaktiske planer fører til endring Yrkesetisk kompetanse: holde avtaler i forhold til arbeidstid og oppgaver ta ansvar for barnegruppen og egen læring erfare betydningen av å være rollemodell arbeide med egne holdninger og verdier i ledelse av enkeltbarn og barnegrupper 12
2. studieår Omfang: Fagkombinsajon: Naturfag 13 sp, Pedagogikk 13 sp, Fysisk fostring 12, Matematikk 10 sp. Mål og arbeidskrav Studenten skal videreføre og videreutvikle den pedagogiske utøvelsen fra første praksisperiode. Studenten har ansvar for at vurderingen fra første praksisperiode blir sendt til praksislærer i forkant av praksisperioden slik at vurderingen blir utgangspunkt for praksis. Faglig kompetanse: reflektere over barnehagens funksjon generelt og drøfte og reflektere over egen praksis generelt drøfte barnehagens innhold, organisering, og arbeidsmåter i lys av pedagogisk grunnsyn arbeide tverrfaglig med enkeltbarn og grupper, knytte faglige begreper til erfaringene drøfte og reflektere over egen og andres praksis aktiv deltaker i planlegging og gjennomføring av praksisteam ta initiativ til faglige samtaler og samarbeid Didaktisk kompetanse: videreutvikle evnen til systematisk observasjon og bruke observasjonsmetoder i ulike sammenhenger inkludere barna i planlegging og evaluering, og bruke pedagogisk dokumentasjon som del av evalueringsarbeidet didaktisk relasjonsmodell i planlegging av pedagogisk arbeid pedagogisk dokumentasjon som verktøy i didaktisk arbeid Sosial kompetanse: samspille og lede læringssituasjoner med grupper av barn, lede personalet i planlagte samarbeids- og læringssituasjoner økt bevissthet om betydningen av kroppsspråk/holdninger og stemmebruk i samspill med enkeltbarn, barnegruppe og voksne reflektere over egen ledelse og samarbeid med barn, personalet og foreldre 13
Endrings- og utviklingskompetanse: være aktiv og ta initiativ i individuell og gruppeveiledning lede veiledning av medstudenter med praksislærer som observatør se de daglige læringssituasjoner i et helhetsperspektiv reflektere over læringsprosesser som bidrar til kompetanseheving Yrkesetisk kompetanse: delta i diskusjoner om barnehagens innhold, organisering og arbeidsmåter i lys av pedagogisk grunnsyn ansvarsbevissthet knyttet til barnehagens verdigrunnlag vise profesjonalitet i møte med barn, foreldre/foresatte og personale barn og foreldres/foresattes medvirkning som del av det pedagogiske arbeidet bevissthet om egne holdninger og verdier i ledelse av enkeltbarn, barnegrupper og personalet på avdelingen/basen 3. studieår Omfang: 4 uker barnehagepraksis Fagkombinasjon: RLE 12 sp, Drama 10 sp, Pedagogikk, Samfunnsfag. Mål og arbeidskrav Studenten har ansvar for at vurderingen fra andre praksisperiode blir sendt til praksislærer i forkant av praksisperioden slik at vurderingen danner utgangspunkt for praksis. Faglig kompetanse: personalledelse og personalsamarbeid kunnskap om barnehagens samfunnsmandat teoretisk kunnskap om endringsarbeid 14
Didaktisk kompetanse: planlegge, lede og evaluere eget og andres arbeid dokumentere pedagogisk arbeid Sosial kompetanse: personalsamarbeid samarbeid og ledelse av enkeltbarn og barnegruppe Endrings- og utviklingskompetanse: være aktiv og ta initiativ i individuell og gruppeveiledning aktiv i planlegging og deltakelse av praksisteam Yrkesetisk kompetanse: profesjonell yrkesutøvelse bevissthet om egen væremåte utvikle yrkesstolthet 4. studieår Mål og arbeidskrav Grunnskolepraksis Omfang: 1 uke i grunnskolens 1. trinn. Heltidsutdanningen gjennomfører grunnskolepraksis 2. studieår, deltidsutdanningen gjennomfører grunnskolepraksis 3. studieår. Mål og arbeidskrav: få innsikt og kunnskap om grunnskolens 1. trinn som grunnlag for å tilrettelegge for en god overgang mellom barnehage og skole observere og reflektere over innhold og arbeidsmåter i klassen med et spesielt fokus på lek og læring observere og reflektere over problemstillinger knyttet til barnas overgang fra barnehage til skole 15
etter avtale med praksislærer delta i undervisningsopplegg Veiledning: Veiledning avtales mellom studenter og praksislærer. Veiledning foregår i grupper. Totalt omfang på veiledning er 5 timer. Vurdering: Grunnskolepraksis er obligatorisk. Studenten skal følge all undervisning i klassen og delta på relevant møtevirksomhet innenfor en ramme på 6 timer per dag. Veiledning kommer i tillegg. Praksislærer fyller ut et forenklet vurderingsskjema med karakteren bestått/ikke bestått. Studenten vurderes etter tilstedeværelse og aktiv deltakelse i veiledning og klasseundervisning. Felles regelverk for praksis Omfang For å få vitnemål skal studenten gjennomføre og bestå minimum 20 ukers veiledet praksis. En praksisuke består av 32,5 timer (6,5 t/dag). Timeomfanget inkluderer veiledning og lunsj og definerer studentens tilstedeværelsestid i barnehagen. En praksisuke skal derimot tilsvare en arbeidsinnsats på 37,5 timer, de resterende 5 timer skal benyttes til for- og etterarbeid i forbindelse med praksis, men er ikke knyttet direkte til tilstedeværelse i barnehagen. Det forventes at studenten deltar i samarbeidsgrupper med medstudenter i praksis. Gruppearbeid skal gjennomføres utenom studentens tilstedeværelsestid i barnehagen. Obligatorisk studiedeltakelse Deltakelse i praksis, inkludert forberedelse, gjennomføring og etterarbeid, er obligatoriske arbeidskrav. Studenter med for stort fravær vil ikke kunne følge ordinær studieprogresjon. Praksisveileder og praksislærer i samarbeid med praksiskonsulent avgjør når fraværet er slik at praksis ikke kan godkjennes. Ansvar i praksisstudiet Praksisbarnehagen har hovedansvaret for studentens læring i praksis. Dette er nedfelt i "Avtale vedrørende praksislærere i førskolelærerutdanningen" og "Retningslinjer for avtale mellom lærerutdanningsinstitusjoner og kommune/barnehageeier om praksisopplæring i førskolelærerutdanningen". Styrer/daglig leder har et overordnet ansvar for å legge til rette for studentens læring i praksis, for studentens arbeidssituasjon, for innhold og progresjon i praksis og for at veiledning og vurdering skjer i samsvar 16
med retningslinjene. Styrer/daglig leder utarbeider i samarbeid med personalet en lokal plan for praksis. Han/hun oppretter og leder barnehagens praksisteam. Det er styrers ansvar å melde fra til praksiskoordinator om tiltak som iverksettes i forbindelse med praksislærers fravær. Styrer/daglig leder deltar også på møter sammen med høgskolen for å utvikle praksis. Praksislærer har et særlig ansvar for å legge til rette for studentens praksis på avdelingen. Praksislærer skal veilede, være rollemodell, bidra som diskusjonspartner i studentens oppgaver og arbeid på avdelingen. Sammen utarbeides skriftlige, individuelle planer for innsamling av praksisfortellinger, observasjoner og gjennomføring av oppgaver. Praksislærer har ansvar for veiledning av studenter og vurderer studentens arbeid. Praksisveiler kan være dialogpartner i dette arbeidet. Praksislærer melder fra til praksisveileder eller praksiskoordinator dersom det oppstår situasjoner i praksis som krever spesiell oppfølging, og melder fra til styrer om dette. Studenten har ansvar for å gjøre seg kjent med barnehagens årsplan, lokal plan for praksis i praksisbarnehagen og annen aktuell informasjon. Studenten skal ha kunnskap om retningslinjer og faglige krav som er beskrevet i Plan for praksis og Fagplaner ved høgskolen. Studenten skriver praksisfortellinger som kan danne utgangspunkt for veiledning, og gjør de praksisoppgavene som er knyttet til den enkelte praksisperiode. Praksisoppgaver kan være gitt både av praksislærer og høgskole. Studenten må snarest melde fra til praksisveileder dersom det oppstår situasjoner i praksis som ikke kan løses ved hjelp av praksislærer eller styrer/daglig leder. Praksisveileder er klassens pedagogikklærer og har et faglig ansvar for å bidra til studentens læring i praksis. Praksisveileder har møter i barnehagen med student og praksislærer. Dette kan være individuelle samtaler og gruppesamtaler/veiledning og praksisteam. Praksisveileder har ansvar for at studentens praksis er i samsvar med mål for praksisperioden. Praksisveileder har ansvar for og leder praksisforberedende møte med praksislærere og studenter. Faglærere har ansvar for å formulere oppgaver som er i samsvar med fagplaner og retningslinjer. De har også ansvar for å følge opp studenter i praksis. Faglærer møter i praksisteam. Praksiskoordinator har ansvar for tilrettelegging av praksis og for å informere om praksis i samarbeid med praksisveilederne. Praksiskoordinator skaffer og fordeler praksisplasser. Han/hun har også ansvar for 17
å legge til rette for utsatt praksis ved gyldig fravær i praksis og ny praksis i forbindelse med ikke bestått praksisperiode. Programansvarlig er faglig og administrativ leder for praksisstudiet og har ansvar for at det legges til rette for samarbeid mellom fag- og praksisstudiet. Rammer for praksis Praksisopplæring ved Høgskolen i Bergen gjennomføres ved høgskolens samarbeidsbarnehager. Det er ikke anledning til å gjennomføre praksis på egen arbeidsplass eller i barnehager der student har egne barn eller tett relasjon med ansatte eller barn i barnehagen. Formelle krav før praksis For å kunne delta i praksis må studenten innfri gjeldende krav knyttet til punktene under. Følg lenkene for mer informasjon - Politiattest og tuberkulintest - Taushetserklæring Veiledning All praksis i førskolelærerutdanningen er veiledet. Studenten skal ha 1,5 t veiledning hver uke. Veiledning foregår individuelt og/eller i gruppe. Veiledning er en faglig samtale som skal være problemavklarende, utforskende og handlingsutviklende. Veiledning er også en etisk, sosial, kognitiv og emosjonell prosess som involverer både praksislærer og student. Veiledningstidspunkt for hele praksis skal avtales ved starten av hver praksisperiode. Veiledning skal være planlagt, studenten leverer skriftlig veiledningsgrunnlag til praksislærer senest dagen før veiledning. Dette gjelder for all veiledning. Veiledningen skal bidra til profesjonell støtte, utfordring, sosialisering til yrket og til kritisk refleksjon over praksis. Målet er å fremme den faglige og personlige utviklingen som utdanningen krever. Etter hver veiledning skal studenten å skrive referat. Referatet signeres av praksislærer og student, og sikrer felles forståelse. Veiledning skal ta utgangspunkt i studentens kompetanse, høgskolens - og barnehagens målsetning, årsplan og egne mål for praksis. Praksislærer har ansvar for at dette følges opp. Praksisteam er en del av studentens veiledning og skal dermed inkluderes i de 1,5 t med veiledning hver uke. Vurdering Vurderingskriterier: De fem kompetanseområdene er utgangspunkt for praksislærers vurdering av studentens arbeid i praksis. Vurdingen for det enkelte studieår er videre knyttet til periodens mål og arbeidskrav. 18
Midtveisvurdering: Halvveis i praksisperioden skal praksislærer formulere en skriftlig, veiledende og foreløpig vurdering av studentens arbeid sett i forhold til målene for praksisperioden. Dersom studenten står i fare for å få karakteren ikke bestått skal dette dokumenteres skriftlig i denne midtveisvurderingen. Praksislærer trenger ikke å benytte ordinært skjema for vurdering for utfylling av midtveisvurdering, men kan velge å bruke s. 2 og s.3. Midtveisvurdering er et internt dokument for praksislærer og student, men må sendes til høgskolen dersom studenten oppnår karakteren ikke bestått i praksis. Sluttvurdering: Ved slutten av praksisperioden skal praksislærer gi studenten en skriftlig sluttvurdering av studentens arbeid og innsats ut fra mål for praksisperioden og veiledning underveis. Vurderingen bygger på vurderingskriteriene knyttet til den enkelte praksisperiode. Paksislærer må benytte høgskolens skjema for vurdering i praksis. Skjema ligger på følgende nettside: Praksis ved førskolelærerutdanningen - Høgskolen i Bergen. Studenten skal lese sluttvurderingen og signere den siste dag i praksis. Signaturen er en bekreftelse på at studenten er gjort kjent med innhold og karakter. Studenten skal ha kopi av s. 2 og 3, originalen skal sendes til AL Høgskolen i Bergen, Postboks 7030, 5020 Bergen (praksiskontoret) innen 1 en uke etter praksisperiodens slutt. Ved grunnskolepraksis og enkelte praksisstudier for fagfordypning tredje studieår brukes forenklet skjema for vurdering. Disse praksisperiodene vurderes også til karakteren bestått/ikke bestått, men skal ikke begrunnes skriftlig. Eget skjema vil bli sendt til den aktuelle praksislærer. Fravær, permisjon og fritak fra praksis Alt fravær skal dokumenteres. Ved fravær kan det bli aktuelt å ta igjen hele eller deler av fraværet. I slike tilfeller er det studenten som har ansvar for å finne tidspunkt for gjennomføring. Fravær skal meldes så tidlig som mulig. Studenten melder fravær til barnehagen og dette skal alltid gjøres per telefon. Fravær skal ikke meldes via sms eller e-post. Studenten kan i løpet av en praksisperiode levere 1 egenmelding på inntil 3 sammenhengende dager. Dersom studenten får nytt sykefravær skal dette dokumenteres med sykemelding eller legeerklæring. Dette gjelder også ved barns sykdom. Sykemelding skal innhentes samme dag som sykdom inntreffer og skal sendes til praksisbarnehagen innen 48 timer. Praksislærer melder fra til praksisadministrasjonen og sender sykemelding sammen med sluttvurdering etter endt praksis. Ved alt planlagt fravær skal det søkes om permisjon. Praksislærer har ikke anledning til å innvilge permisjon fra praksisstudiet. Dette gjelder fravær som overskrider en 1 dag. Søknad leveres studiested (HiB praksiskontoret). Søknaden skal sendes senest tre 3 uker før praksisperioden starter. Studenten har rett til permisjon for å delta på møter i høgskolens interne organ og ved studenttillitsverv, men skal likevel sende søknad. Ved fravær på enkelttimer kan praksislærer innvilge permisjon. Det gis ikke permisjon for ferie. 19
Alt fravær som ikke varsles og/eller dokumenteres, regnes som ugyldig fravær. Ugyldig fravær kan føre til karakteren ikke bestått i praksis. Praksislærers fravær Dersom praksislærer er fraværende, må barnehageledelsen og praksisadministrasjonen legge til rette for at studenten i størst mulig grad får veiledning og oppfølging av andre førskolelærere i praksisbarnehagen. Eventuelt engasjere ny praksislærer. Dersom praksisbarnehagen ikke finner en god løsning, kan studenten bli flyttet til en annen barnehage. Ved fravær i personalet må studenten ikke pålegges så mye ekstraarbeid at det blir vanskelig å gjennomføre praksisstudiet. Når praksislærer deltar på møter og fagdager på høgskolen, kan studenten gjennomføre lederdager, men studenten skal ikke ha det formelle juridiske ansvaret på avdelingen eller i barnehagen. Studenten har ikke anledning til å være vikar i barnehagen i selve praksisperioden. Studenter som står i fare for å få karakteren ikke bestått i praksis Dersom praksislærer/praksisbarnehagen mener det er tvil om at studenten i løpet av praksisperioden vil kunne nå de målene Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksis setter, må praksisveileder ved høgskolen kontaktes. Praksisveileder skal ha en samtale med student og praksislærer i barnehagen. Samtalen kan, om nødvendig, følges opp med observasjon av studenten. Dersom det er fare for å få karakteren ikke bestått, skal studenten bli gjort oppmerksom på dette så tidlig som mulig. Studenten skal både skriftlig og muntlig gis beskjed om hvorfor det foreligger fare for karakteren ikke bestått, og få en skriftlig begrunnelse på hvilke mål og/eller arbeidskrav studenten må jobbe særlig med for å bestå praksis. Etter at varsel er gitt skal alle veiledningssamtaler og vurderinger, også de av mer uformell karakter, dokumenteres skriftlig. Det er i utgangspunktet studenten som har ansvar for å skrive referat etter veiledning. Dersom studenten likevel ikke gjør dette, må praksislærer skrive referat. Studenter som står i fare for å få karakteren ikke bestått skal i tillegg til den skriftlige begrunnelsen fra praksislærer ha skriftlig melding fra høgskolen. Denne skal inneholde informasjon om konsekvenser av ikke bestått praksis. Konsekvenser av karakteren ikke bestått i praksis Alle praksisperioder må være gjennomført og bestått for at studenten kan meldes opp til eksamen. Dette gjelder alle fag i førskolelærerutdanningen. Studenter som får karakteren ikke bestått kan ikke gå opp til eksamen og må avvente videre studieprogresjon til praksisperioden er gjennomført og bestått. I følge eksamensforskriften ved Høgskolen i Bergen har studenter som stryker i praksis rett på 1 ett nytt forsøk. Ny praksis gjennomføres ved neste ordinære praksisperiode, til vanlig på samme tidspunkt påfølgende år. Studenter som får karakteren ikke bestått kan ikke følge videre undervisning, og blir permittert fram til forberedelse av ny praksisperiode. Dette under forutsetning av at alle obligatoriske arbeidskrav i de enkelte fag er gjennomført og bestått. 20
Klagerett i forbindelse med praksisstudiet Klage på karakter Studenten kan ikke klage på selve vurderingen/karakterfastsettingen i praksisstudiet. I Lov om universitet og høgskoler heter det i 5.3: "Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudiet eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages". Klage på formelle feil Dersom studenten mener at det er begått formelle feil i forbindelse med praksis, kan studenten framsette en klage jmf. Lov om universitet og høgskoler 5.1. Klagen må framsettes innen 3 uker etter at studenten er eller burde vært kjent med forholdene som begrunner klagen. Klagen skal være skriftlig. Klagen sendes til Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning, Postboks 7030, 5020 Bergen. Dersom han/hun får medhold i klagen, må praksisperioden likevel gjennomføres på nytt. Praksisperioden klagen er framsatt i forhold til vil da bli annullert. Dersom studenten ikke får medhold i klagen, har han/hun anledning til å anke avgjørelsen til Høgskolens klagenemd. Skikkethetsvurdering I følge Lov om universitet og høgskoler skal Høgskolen vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurderingen er en helhetsvurdering som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns sikkerhet, psykiske og fysiske helse, er ikke skikket for læreryrket. Et eksempel er: "Studenter som unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet." (Forskrift om skikkethetsvurdering 2006 3c.) Løpende skikkethetsvurdering skal foretas gjennom hele studiet. Faglærere, medstudenter og praksislærere har ansvar for å melde tvil dersom studenten viser svakheter i forhold til å mestre yrket. 21
22