SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *Navn på lokaliteten Omsrud *Kommune Sør-Aurdal *Områdenr. 3015 ID i Naturbase *Registrert i felt av: Geir Høitomt *Dato: 6.7.2012 Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige) Larsen, B.H. 2006. Kartlegging av biologisk mangfold på arealer hvor det er søkt om regionalt miljøtilskudd til biologisk verdifull innmark i 2006 i Sør-Aurdal kommune, Oppland. Miljøfaglig Utredning AS, rapport 2006:64 Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: *Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Utforminger: svak lågurtslåtteeng (D0115) Tilleggsnaturtyper: *Verdi (A, B, C): B Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God Slått Torvtekt Frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a),100%. 20 50 m Svak X Beite X Brenning 50-100 m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Skjøtselsplanen er utarbeidet av Geir Høitomt den 19.12 2012. Den basert på eget feltarbeid 6.7.2012. Lokaliteten består av ei slåttemark rett sør for gardstunet på Omsrud i Hedalen. 91
BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Lokaliteten ligger rett sør for tunet på Omsrud, og består av slåttemark omgitt av skogsmark. Berggrunnen i området består av granitt, grå til grårosa, middels- til grovkornet, stedvis porfyrisk, stedvis med bruddstykker av sidebergartene (Flågranitten). Morenedekket er varierende, men øvre del av enga er skrinn. Slåttemarka er middels bratt og sør-vestvendt. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER Slåttemark som stedvis er nokså fuktig. Området består av tidligere slåttemark som nå beites, og er i middels god hevd. Naturtype etter NiNsystemet er svak lågurt-slåtteeng (T4-2). Vegetasjonstype er frisk fattig-eng, vanlig utforming (G4a). ARTSMANGFOLD: Sør-vestvendt slåtteeng på mark med noe varierende fuktighet. Artsmangfoldet er moderat og omfatter arter som blåklokke, gulaks, ballblom, engtjæreblom, brudespore, marinøkkel, dunhavre, blåfjær, flekkgrisøre, fjellrapp, flekkmarihånd og smalkjempe. De mest artsrike partiene finnes i øvre kant (sør for tunet), samt på skrinne partier spredt i enga. Spesielt kantsona i øvre del peker seg ut med flere basekrevende arter (brudespore, fjellrapp). Dette samsvarer godt med beskrivelse fra Larsen (2006). Larsen påpeker at enga beites og at dette ikke er optimal skjøtsel for denne enga. Dette forholdet er enda tydeligere i dag da sølvbunkedominansen er framtredende på sentrale deler av området. Relativt stor forekomst av firkantperikum er også en indikator på dette. BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som nå beites. Deler av enga er trolig gjødslet tidligere. Det er et betydelig innslag av sølvbunke og firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd (beitepåvirket vegetasjon). FREMMEDE ARTER: Det ble ikke registrert fremmede arter i slåttemarka. KULTURMINNER: Ingen kulturminner påvist i enga. SKJØTSEL OG HENSYN Det er viktig at skjøtselen med årlig slått fortsetter. Av hensyn til biologisk mangfold bør slåtten skje en gang i året, omkring månedsskiftet juli/august, og graset må fjernes etter slått fortrinnsvis etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Det må ikke tilføres gjødsel på lokaliteten. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Lokaliteten ligger i et større kulturlandskap med aktiv bruk. VERDIBEGRUNNELSE: Dette arealet er ei tidligere slåtteeng som nå beites. Deler av enga er trolig gjødslet tidligere. Det er et betydelig innslag av sølvbunke og firkantperikum i enga, noe som vitner om noe svak hevd (beitepåvirket vegetasjon). Enga har en moderat artsrik karplanteflora inkludert forekomst av arter som blåfjær, flekkgrisøre, flekkmarihånd, brudespore, marinøkkel og smalkjempe. Lokaliteten har fortsatt beholdt noe av slåttemarkspreget (spesielt i artsrike partier) og vurderes på bakgrunn av dette som viktig (B). SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: 20.12.2012 UTFORMET AV: Geir Høitomt FIRMA: Kistefos Skogtjenester AS 92
UTM Gnr/bnr. AREAL (nåværende): AREAL etter evt.restaurering: Del av verneområde? 32V, 540803, 6719638 93/1 33200 m 2 33200 m 2 Nei MÅL: Hovedmål for lokaliteten: Lokaliteten er i svak hevd (beites). Hovedmålet vil derfor være å gjenskape slåttemarkspreget og artsmangfold ved å gjenoppta slått av enga. Konkrete delmål: Lokaliteten slås én gang pr. år, omkring månedsskiftet juli/august, og graset fjernes etter slått (etter å ha ligget et par dager og tørket). Ingen ekstern tilførsel av gjødsel skal forekomme. Ev. spesifikke mål for delområde(r): - Tilstandsmål arter: Artsvariasjonen og tettheten av karplanter skal fremdeles være høy. Blåfjær, flekkgrisøre, brudespore, marinøkkel og flekkmarihånd skal øke i antall og utbredelse i enga. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Enga skal opprettholdes åpen og uten innslag av fremmede arter eller problemarter. Det skal ikke plantes nye fremmede treslag på lokaliteten. Aktuelle tiltak: Prioritering (år) Ant daa og kostnad/daa Kontroll: (Dato) Generelle tiltak: Slått med traktor omkring månedsskiftet juli/august av hele lokaliteten. Graset fjernes etter å ha ligget et par dager og tørket på bakken. Årlig tiltak UTSTYRSBEHOV: Traktor OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Karplanter og beitemarksopp er tilfredsstillende dokumentert på lokaliteten og har ikke behov for registreringer ut over det som er vanlig ved overvåking og oppfølging. 93
Tilskudd søkt år: Søkt til: Fylkesmannen i Oppland Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: ANSVAR: Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen. Grunneier i samarbeid med kommunen Avgrensning av lokaliteten, tatt fra Qgis med ortofotobakgrunn. 94
Oversiktsbilde fra øvre del av slåttemarka 6.7.2012. Foto: Geir Høitomt. Oversiktsbilde over slåttemarka 6.7.2012. Foto: Geir Høitomt. 95