Håøya Tåjebukta småbåthavn OPPDRAGSNUMMER 18585001 SONDRE SKI
Sammendrag Oslo bymiljøetat ønsker å legge ut flytebrygge for å øke ankomstmuligheten på den midtre delen av Håøya. I den forbindelse er det ønsket fra Frogn kommune at det skrives en biomangfoldrapport for området Tåjebukta. Hovedfokuset i rapporten har vært sjøområdet og vegetasjonen som vokser i strandsonen. Det ble ikke funnet sjeldne eller sårbare naturtyper eller arter. Sjøområdet og landområdet ser ikke ut til å bli påvirket i vesentlig grad da utbedringen er planlagt på allerede eksisterende bryggeanlegg. Det ble ikke funnet noe av spesiell verdi og at tiltaket som sådan i liten grad vil ha negativ betydning for det biologisk mangfoldet i Tåjebukta. Sweco Drammensveien 260 Box 80 Skøyen NO 0212 Oslo, Norge Telefonnummer +47 67 12 80 00 www.sweco.no Sweco Norge AS Org.nr: 967032271 Hovedkontor: Oslo Sondre Andre Ski Mobil +47 917 08 789 SondreAndre.Ski@sweco.no
Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Områdebeskrivelse 3 2.1 Feltarbeid 4 3 Sjøområdet 5 3.1 Profil av bunn 6 3.2 Bunnforhold 6 4 Biologiskmangfold i sjøen 8 4.1 Fremmedarter sjø 9 5 Biologisk mangfold på land 10 5.1 Biologisk mangfold strandsone 11 5.2 Fremmede arter på land 18 6 Konsekvenser 19 6.1 Positive påvirkninger på fauna 19 6.2 Nøytral påvirkning 19 6.3 Negative påvirkninger på fauna 20 7 Referanseliste 20 1(20)
1 Bakgrunn Bymiljøetaten i Oslo ønsker å få utviklet Tåjebukta med nytt flytebryggeanlegg og bølgedempere, samt bedre avfallshåndteringen (figur 1-1). I den forbindelse ønsker Frogn Kommune at det utarbeides en biomangfoldsrapport for sjø og strandsonen rundt. Sweco har i den forbindelse gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i sjøområdet og i strandsonen. Figur 1-1 Tenkt løsning med nye flytebrygger og bølgedemper Figur: Sweco As 2(20)
2 Områdebeskrivelse Håøya er indre Oslofjords største øy og ligger i Akershus i Frogn kommune. Øya deles inn i tre med sør, mellom og Nordøya. Den sørøstlige delen av Sørøya er en del av Oscarsborg festning, og er forsvarets eiendom. Resten (halve Sørøya, Mellomøya og Nordre Håøya) eies av Oslo kommune. Tåjebukta ligge på vestsiden av Håøya i skille mellom midtre og søndre del (figur 2-1). Figur 2-1 Tåjebukta plassering rød pil. Kart: Kystinfo.no Hele Sørøya ble ett naturreservat i 2002 på grunn av verdifulle barskogområder, med blant annet barlind. I 2008 ble det innført et ferdselsforbud i den østlige delen av naturreservatet på grunn av hekkende havørn (dette er fortsatt gjeldende per dags dato 29. 4 2016). Dette var første gang siden 1882 at havørn hekket i Oslofjorden. Forskrift om Søndre Håøya naturreservat ble Fastsatt ved kgl.res. 13. desember 2002 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8, jf. 10, 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret ved forskrift 24 sep 2014 nr. 1736. (Lovdata.no) 3(20)
2.1 Feltarbeid Feltarbeid ble gjennomført den 27.04.2016. Arbeidet omfattet filming av sjøbunn og kontroll av dybder med ekkoloddtransekter (figur 2-2) og visuelt inspisere strandsonen. I henhold til kartlegging av marint biologisk mangfold. DN Håndbok 19-2001 og DN Håndbok 13-2007 kartlegging av naturtyper. Arbeidet innebefattet også innhenting av lokalkunnskap om området og sjekk av registeret verdier i naturbase(2016) og Artsdatabanken (2016). Figur 2-2 GPS spor. Bilde Google Earth. 4(20)
3 Sjøområdet Tåjebukta ligger eksponert til ved vindretning på sør og vestlig vind. Det ble observert mye drivgods (søppel og tangvoll) på stranden innerst i bukten (Figur 3-1). Det ble fjernet ca. 3-4 tonn søppel fra stranden i 2015 (pers.medd Tom Erik Nilsen- Bymiljøetaten). Figur 3-1 Drivgods inne i Tåjebukta. Bilde Sweco As Tåjebukta er omkranset av svaberg og er relativt kupert. Figur 3-2 Figur 3-2 Bratt og ulendt terreng langs land. Bilde viser hhv. Sør og Nordside av bukten. Bilde: Sweco As 5(20)
3.1 Profil av bunn Landskapet er relativ likt på land og i sjøen med bratte fjellkanter som stuper ned og flater ut i trappetrinn nedover. Området blir fort dypt og har en typisk trappeprofil som ble observert med droppkamera. Bunnprofilen til Tåjebukta virker å følge fjellformasjonene på land og ett typisk snitt av bunn vil se omtrentlig slik ut (figur3-3). Figur 3-3 Bunnprofil snitt. Figur: Sweco AS 3.2 Bunnforhold Bunnforholdene i Tåjebukta består I hovedsak av fjell og marine sedimenter på flate områder. Tåjebukta ligger i le av strømmen som trekker igjennom Vestfjorden mot Drøbak. Utsiden av Tåjebukta, som er mer eksponert, består bunnen av mer hardbunn og grove steiner. Enkelte steder inn mot land er det relativt kupert med kløfter og sprekker som går inn i fjellet (figur 3-4). Under filming ble det observert et mulig båtvrak inne i bukten. Dette kan ikke bekreftes, men formen minner mye om ett båtskrog (figur 3-5). Ellers var dyprennen dekket av flasker og annet søppel (figur 3-6). Om dette stammer fra båten som har ligget i Tåjebukta eller har drevet inn fra andre steder er uvisst. Figur 3-4 Kupert terreng inn mot land på sør siden av bukten. Bilde: Sweco AS 6(20)
Figur 3-5 Mulig båtvrak til venstre i bildet. Bilde: Sweco As Figur 3-6 Mye flasker og annet søppel i dyprennen. Bilde: Sweco As 7(20)
4 Biologiskmangfold i sjøen Tåjebukta har et interessant landskap under vann, men det ble ikke funnet viktige naturtyper eller arter som utmerket seg under befaring. I sprekkene som finnes i fjellveggene kan man anta at det finne Hummer, og muligens hvilesteder for Torsk. Av dominerende arter er det sjøanemonen; korallnelliken (Protanthea simplex) som skilte seg ut. Den ble observert på alle harde flater fra 10 meter og dypere. Langs strandsonen ble det ikke funnet arter som utpekte seg. Av alger dominerte sagtang (Fucus serratus) og blæretang (Fucus vesiculosus) og Grisetang (Ascophyllum nodosum.) (Figur 4-1). Figur 4-1 Brunalger på hardbunn. Bilde: Sweco As 8(20)
4.1 Fremmedarter sjø I strandsonen inne i Tåjebukta ble det funnet mindre mengder av svartelistearten Stillehavsøsters. Stillehavsøsters ser ut til å ha kommet i mange områder i Oslofjorden og er dermed ikke noe uvanlig funn (Figur 4-2). Figur 4-2 Stillehavøsters med påvekst av rur. Bilde: Sweco As Det antas med stor sannsynlighet at det i tillegg finnes Japansk drivtang (Sargassum muticum) inne i Tåjebukta. Siden det var så tidlig på sesongen ble ikke denne observert, men pga. at den er såpass vanlig i Oslofjorden og at forholdene her ligger til rette for den, ville det vært unaturlig om den ikke fantes her også. 9(20)
5 Biologisk mangfold på land Landområdet vil i hovedsak ikke bli berørt i like stor grad som sjøområdet. Planlagt oppgradering er tiltenkt allerede eksisterende brygge/kai. Dette medfører lite til ingen nye inngrep på land. Tiltaket kan imidlertid ha en bølgebrytende effekt som kan ha en viss betydning for strandsonen. Innholdet i driftvoller (tangvoller) henger dessuten sammen med floraen i sjøen. Området ble befart for å se om det fantes elementer som ikke har blitt registrert tidligere. Det er fra før registrert 24 treslag, deriblant barlind, over 100 sopparter, 260 mosearter og 580 ulike planter på Håøya (Faktaark naturbase, 2016). Noen av disse er sjeldne og truede arter. Den rødlistete arten ertevikke (EN) er gjenfunnet i nærheten av foreslått ny båthavn i 2002, og har potensiale for å spre seg. Som en beskyttelse for de beitende geitene som holder i hevd kulturlandskapet, er ertevikken gjerdet inn (figur 5-2). Det er registrert hekking av fiskeørn og havørn i nærområdet og ærfugl ble observert i Tåjebukta under befaring. Flere fritidsbåter lå ankret i Tåjebukta under befaring og bekrefter at det er en viss aktivitet i området også tidlig på vårparten. Figur 5-1 Landområdet nordsiden av Tåjebukta. Foto: Sweco As 10(20)
Figur 5-2 Inngjerdet Ertevikke (Vicia pisiformis L). Foto: Sweco As 5.1 Biologisk mangfold strandsone Strandsonen i naturreservatet i øst Strandsonen i naturreservatet på østsiden av Tåjebukta domineres hovedsakelig av blankskurt granittberg, oppbrutt av tre små viker. Vegstasjonen er sparsom før man kommer opp i en høyde på ca. to meter over havet. Her dominerer furu og enkelte bjørketrær. Klatreplanten vivendel (figur 5-5) ble observert flere steder, samt enkeltbusker av einer (figur 5-4). I vikene er det sand og grussubstrat, og enkelte tangklaser som er skylt i land. Det er ikke etablerte driftvoller i disse vikene. I to av vikene er det skylt opp et belte med blåskjell. Løvtrær vokser ned mot strendene, som ellers rommer enkelte strandplanter som strandkvann og strandrug (Figur 5-7). Den ene stranden har ferskvannstilsig fra en liten bekk. Det finnes enkelte små litoralbasseng i berget i området (Figur 5-3). 11(20)
Figur 5-3 Litoralbasseng Figur 5-4 Strandsone med glatt granittfjell på sørsiden av Tåjebukta. Foto: Sweco AS 12(20)
Figur 5-5 Ungskudd av Vivendel (Lonicera periclymenum). Foto: Sweco As Stranden innerst i Tåjebukta På stranden innerst i Tåjebukta, rett utenfor naturreservatet, bygges det hvert år opp en driftvoll (tangvoll) (figur 5-6). Figur 5-6 Tangvoll. Foto Sweco As. 13(20)
Driftvoller er beskrevet som et natursystem i NiN 2.0 og består av sjøtransportert organisk materiale, som blant annet tang og tare (Artsdatabanken 2016), og er et viktig element for biologisk mangfold. De bygges gjerne opp i skjermete viker og på moderat eksponerte strender, og forutsetter gjerne gruntvannsområder på utsiden, som produserer tang og tare. De er rike på nitrogen og fosfor, har høyere temperatur enn sine omgivelser og ekstremt høy biologisk omsetning (produksjon) og skiller seg dermed fra sine vanligvis fattigere omgivelser. De gir grobunn for yrende liv av invertebrater og har funksjon som matfat for fuglearter. (Miljødirektoratet 2015). Tangvollen innerst i Tåjebukta er sterkt forurenset av makroplast fra sjøen. Dette har liten betydning for artsmangfoldet (Miljødirektoratet 2015). Det antas allikevel at plast kan by på problemer for fugl dersom de vikler seg inn i dette. Nedbrytning til mikroplast har dessuten vist seg å skape trøbbel i næringskjedene (forskning.no 2014). Det er usikkert om driftvollen oppfyller teknisk definisjon i NiN 2.0 der inngangsverdien er 30 cm mektighet på 100 m og 6 års varighet. Tangvollen er tydelig permanent og av mer enn 6 års varighet. Driftvollen når trolig ikke kravene til mektighet og areal, men dette kan komme av at stranden ryddes hvert år. Stranden har en lengde på ca. 20 m, og har rom for omkring 100 m. Driftvollen har potensial for å kunne oppnå minst en C-verdi (se Miljødirektoratet 2015). Brygger som etableres i Tåjebukta vil kunne fungere som bølgebrytere og vil dessuten direkte kunne fange opp og ta imot materiale som nå havner i tangvollen i Tåjebukta. Det vil redusere potensialet for å bygge opp tangvoll på stranden. Driftvoller er sårbare for rynkerose, som er funnet på vestsiden av Tåjebukta. 14(20)
Halofyttiske arter som er tilknyttet strandsonen innerst i Tåjebukta; Strandkvann (Angelica archangelica ssp) og Strandrug (Leymus arenarius) (Figur 5-7). Enkeltskudd av Lønn ble også funnet voksende i tangvoller (figur 5-8). Figur 5-7 Strandkvann t.v. og strandrug t.h. Foto: Sweco As 15(20)
Figur 5-8 Lønneskudd som vokser i tangvoll. Foto: Sweco As 16(20)
Nordvestsiden av Tåjebukta På nordvestsiden av Tåjebukta er mer bølgeeksponert en innerst i Tåjebukta. Her finnes sand og steinsubstrat uten ferske driftvoller (figur5-9). Et næringsrikt sig renner ned fra en samlingen av hus og gir utslag som begroing på stranden (figur 5-10). Enkelte strandplanter som strandkvann og strandrug vokser i strandsonen. Figur 5-9 Eksponert strand. Foto Sweco As. Figur 5-10 Næringsrikt ferskvanns sig. Foto Sweco As. 17(20)
5.2 Fremmede arter på land Ytterst på nordenden av Tåjebukta, ble det funnet den svartlistede arten, Rynkerose (Rosa rugosa) Figur (5-10). Ved eventuelt anleggsarbeid er det viktig å unngå spredning av rynkerose inni Tåjebukta. Det anbefales at rynkerosen som vokser her burde fjernes. Figur 5-11 Rynkerose er uønsket og sprer seg med nyper som flyter i sjøen og med fugl. Foto Sweco As 18(20)
6 Konsekvenser Tåjebukta grenser til naturreservatet (Søndre Håøya), slik at bryggeanlegget kommer til å ligge relativt nærme naturreservatet (Figur 6-1). Figur 6-1 Tåjebukta grenser til naturreservatet Søndre Håøya. Bilde: Naturbase.no Utfarten til Tåjebukta vil være størst i perioden mai til september, som er ansett som hovedsesong for fritidsbåter i Oslofjorden. Resten av året vil Tåjebukta bli sporadisk besøkt. 6.1 Positive påvirkninger på fauna I all hovedsak blir ikke landområdet påvirket av økt båttrafikk. Det kan få positive effekter ved at båtene blir konsentrert til ett større sted med renovasjonsmuligheter (mindre forsøpling). Sjøområdet vil få økt biologisk mangfold rundt bryggene. Mange arter trives meget godt under brygger og på moringstau. Nedfall av organisk materiale fra bryggen (Blåskjell, rur, hydroider, tunikater) vil bidra til at man får en mer levende bunn enn per dags dato. 6.2 Nøytral påvirkning Strandsonen vil ikke bli påvirket i større grad enn med dagens bruk. Bryggen vil virke bølgedempende slik at Tåjebukta blir mindre eksponert. Dette vurderes å ha liten negativ påvirkning. 19(20)
6.3 Negative påvirkninger på fauna Farer ved økt båttrafikk er at risiko for uønskede som oljeutslipp, båthavari m.m. i nærheten av ett naturreservat. Det bør vurderes om det er behov for nød-lenser som ligger i beredskap på Tjåeodden. 7 Referanseliste Artsdatabanken, 2016. http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx http://www.artsdatabanken.no/nin/naturtype/104 (driftvoll) Forskning.no 2014 Kystverket, 2016 http://forskning.no/miljo-naturvitenskap/2014/12/enormeplastmengder-i-havet http://kart.kystverket.no/ Håndbok 13, DN-håndbok 13-2007, ISBN (pdf): 978-82-7072-708-7 Håndbok 19 DN-håndbok 19-2007, ISBN (pdf): 978-82-7072-707-0 Miljødirektoratet, 2015. Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann. Utkast til faktaark 2015 Fjæresone. Versjon 7. august 2015 Naturbase, 2016. http://kart.naturbase.no/ Sweco, 2016. Søknad om tiltak i ett trinn. 18585001/ToSc 10.03.2016 Lovdata, 2016. https://lovdata.no/dokument/mv/forskrift/2002-12-13-1543 Tom Erik Nilsen, dato, telefonsamtale. Bymiljøetaten. Tlf:90968034 20(20)