State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller



Like dokumenter
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening med høy intensitet

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Trening som behandling

Intensiv trening ved spondyloartritt

Trening som behandling

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Cardiac Exercise Research Group

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Trening og PAH. Feiringklinikken

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Helseeffekter av styrketrening

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

Styrketrening i rehabilitering NSH

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

Treningsprogram for langrennsløpere

Sarkoidose, fatigue og trening

Kondisjonstrening i basseng

Aktiv hverdag for barn og ungdom

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Kondisjonstrening i basseng 2

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

Trening etter brystkreft

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Trening som medisin. Mann 54 år

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

TSS (Training Stress Score) Hva er det? System for å beregne hvor stor belastning en økt påfører den enkelte.

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø

DNK/NOR A NOR SLIK KOMMER DU I FORM

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Trening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Samleskjema for artikler

Bevegelighet Hva er det?

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Optimalisering av sykkeltrening

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

«Beste praksis og framtidig utviklingspoteniasial»

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Kondisjonstrening. Det er lurt å bruke gode sko til å gå/trene i.

Firstbeat Livsstilvurdering

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Hva er fysisk aktivitet?


Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Hva er viktige faktorer for å gjennomføre en god bassengtreningsøkt? Fagdag for fysioterapeuter Hilde Johanssen Marthe Næss

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

Fysisk aktivitet hos eldre er det nyttig for behandling av depresjon og angst? Carmen Janvin, psykologspesialist, PhD

Transkript:

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1

Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og hjertesvikt fra 2014 Innlagte pasienter Polikliniske pasienter AIT vs. MCT systematic review og meta-analyse fra all 2014 Pattyn N. et 2014 ACSM`s anbefalinger for styrketrening for pasienter med koronarsykdom og hjertesvikt fra 2014 Effect of Resistance training on Physical Disability in CHF Stavage et all 2011 19.03.2014 Margrethe Müller 2

Ord forklaring FITT-VP - Frekvens, Intensitet, Varighet, Type- Volum og Progresjon (FIV-VP) AIT- Aerob Intervall Trening MCT- Moderat Kontinuerlig Trening IG - Intervensjons Gruppe KG- Kontroll Gruppe 19.03.2014 Margrethe Müller 3

Anbefalinger for innlagte pasienter Frekvens: 2-4 ganger daglig første 3 dager etter innleggelsen Intensitet: Hjerteinfarkt hvile HF +20 slag min -1 Sternotomi hvile HF +30 slag min-1 (øvre grense på 120 slag min-1) 13 på Borgs RPE skala. Varighet: 3-5 minutter opp til 10-15 minutter ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 4

Anbefalinger for innlagte pasienter Type: gange Progresjon: Når pasienten klarer å gå 10-15 minutter økes intensitet til anbefalt anstrengelsesnivå dvs. 120 slag min-1 Ingen klare anbefalinger for styrketrening for innlagte pasienter ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 5

Anbefalinger for polikliniske pasienter Frekvens: minst 3 ganger per uke. Frekvens avhenger av flere faktorer bl.a. intensitet, varighet. Intensitet: baseres på testresultater av arbeidsbelastningen (OBS pasienter på β- blokker og diuretikabeh.) 40-80% av V02max eller 60-85% av maxhf 11-16 i Borg RPE skala <10 slag under iskemiterskel ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 6

Anbefalinger for polikliniske pasienter Varighet: aerob belastning fra 20-60 minutter per trening. 5-10 minutter oppvarming og nedtrapping inkludert bevegelighets- og tøyningsøvelser. Type: bevegelser av store muskelgrupper (aerobe aktiviteter) som øker det totale kaloriforbruk. Type: Ergometersykkel, Steppkasse, Sykkel, Tredemølle osv. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 7

Anbefalinger for polikliniske pasienter AIT med 3-4 minutter på høy intensitetsbelastning (90-95% av max HF) og aktiv pause på moderat intensitetbelastning (60-70%) med varighet på 40 minutter og frekvens 3 ganger i uka har vist å øke V02 max hos pasienter med HS og etter bypass-operasjon sammenlignet med MCT. AIT er vanlig hos idrettsutøvere. Selv om den viser potensial, kan den ikke bli anbefalt generelt før nye studier bekrefter effekt og sikkerhet ved AIT hos pasienter med koronarsykdom. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 8

Anbefalinger for polikliniske pasienter Progresjon: gradvis økning i treningsvarighet fra 1-5 minutter for selve belastningsfasen eller 10-20% per treningsøkt. Ingen klare anbefalinger for å øke intensitet. Progresjon tilpasses individuelt til pasientens egen toleranse (kardiorespiratorisk evne, treningsnivå, motivasjon, mål og kroppslige begrensninger). ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 9

Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter etter sternotomi Sternotomi: Unngå bevegelser som gir spenning på sternum i 8-12 uker. Bevegelighetsøvelser og andre aktiviteter som involverer brystbensmuskler kan gradvis introduseres og økes. Ingen anbefalinger om kilobegrensninger pga. funksjonsnivå- kjønn- og alderforskjell. Ingen studier om stabilitet- og tilhelingseffekt av brystbeinet under forskjellige reh. programmer (enkle aktiviteter\bevegelser) per i dag. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription 19.03.2014 Margrethe Müller 10

Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter med hjertedefibrillator (ICD) Hjertelege ansvarlig for programmering av pacemaker/defibrillator Arbeidsbelastningstest for vurdering av hjertefrekvens og rytme utføres før pasientene inkluderes. Alltid minst 10 slag under programmert max HF Oppstart av lett bevegelighetstrening 24 timer etter implantasjon anbefales Unngå svømming, bowling, vektløfting, golf og ellipsetrening i 3-4 uker etter implantasjon ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 11

Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter med hjertesvikt Anbefalinger for kondisjonstrening til pasienter med hjertesvikt er likt anbefalinger for kondisjonstrening til pasienter med koronarsykdom Kondisjonstrening er vanligvis godt tolerert og trygt. Nyere studier har vist at styrketrening ikke bare øker muskelstyrke, men reduserer symptomer og bedrer livskvaliteten hos pasienter med hjertesvikt. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 12

Spesielle hensyn i anbefalingene for polikliniske pasienter etter transplantasjon Uvanlig respons på stimuli fra det sympatiske nervesystemet dvs.: Hvile HF er forøkt Forsinket økning i HF ved trening HF peak er vanligvis normal. Det er anbefalt at intensitet vurderes ved bruk av Borg RPE skala og kliniske symptomer på pasientens toleranse av intensitet i sted for å følge HF ved trening. Viktig å utvide oppvarming, nedtrapping og bruke bevegelighets- og tøyningsøvelser. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 13

AIT vs. MCT in CAD (koronar hjertesykdom)- en systematisk gjennomgang og metaanalyse Analyse av 9 randomiserte studier publisert fra 2004-2013 (Norge-3, Canada -2, Brasil, Hellas, Italia, Australia) Antall pasienter 234; AIT n-114, MCT n-120, frafall på 12 %- slutt antall pasienter 206- AIT n-100, MIT n- 106. Gjennomsnittalder 62.5 Kjønn 7 studier inkluderte begge kjønn, 2 studier inkluderte bare menn Alle studier tillot bruk av følgende medikamenter Β-blokkere, diuretika, ACE-hemmere. Pattyn N. et al: 2014 19.03.2014 Margrethe Müller 14

AIT vs. MCT in CAD (koronar hjertesykdom)- en systematisk gjennomgang og metaanalyse Intervensjonsvarighet fra 4-16 uker Frekvens fra 2-5 ganger per uke. Treningsvarighet 41 minutter for AIT og 45 for MCT Type- jogging/gange i 5 studier, sykling i 3 studier og 1 studie kombinerte jogging, trappegåing og bein-arm ergometer i samme treningsøkt. Primær utfall økning i peakvo2 og sekundær utfall vektreduksjon Pattyn N. et al 2014 19.03.2014 Margrethe Müller 15

AIT vs. MCT in CAD (koronar hjertesykdom)- en systematisk gjennomgang og metaanalyse Gjennomsnittintensitet: 90.8% av max HF for AIT og 71.3% av max HF for MCT. Arbeidsbelastningstest- 6 studier brukte tredemølle og 3 sykkel Resultater: Primær utfall :AIT gir signifikant økning i peak VO2 med 1.6 ml/kg/min vs. MCT Sekundær utfall: MCT gir mer vektreduksjon med 0.78 kg vs. AIT Pattyn N.et al 2014 19.03.2014 Margrethe Müller 16

AIT vs. MCT Systematisk gjennomgang og metaanalyse av AIT vs. MCT for hjertesviktpasienter viser også økning i VO2 peak med 2.14 ml\kg\min hos Haykowsky et al. og 1.04 ml\kg\min hos Smart et al. ved AIT trening sammenlignet med MCT. Smart et al. Intermittent versus continuous exercise training in chronic heart failure. Int J Cardiol. 2013: 166(2):352-8 Haykowsky et all. Meta-analysis of aerobic interval training on exercise capacity and systolic function in patients with heart failure and reduced ejection fractions. Am J Cardiol. 2013: 111(10): 1466-9 19.03.2014 Margrethe Müller 17

19.03.2014 Margrethe Müller 18

Anbefalinger for styrketrening Alle pasienter med koronar hjertesykdom som inkluderes til å delta i Hjerterehabilitering skal vurderes for styrketrening. Styrketrening er spesielt viktig for de som må forbedre muskelstyrken for å kunne: utføre daglige aktiviteter, komme tilbake til arbeid, mestre fritidsaktiviteter Styrketrening er spesielt anbefalt for pasienter med hjertesvikt, diabetes 2 og overvektige. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription 19.03.2014 Margrethe Müller 19

Anbefalinger for styrketrening Frekvens: 2-3 ganger i uka med 48 timer hvile mellom treningsøkter for samme muskelgrupper. Intensitet: 10-15 repetisjoner 30-40% av 1RM for overkroppen 50-60% av 1RMfor undereks. Alle store muskelgrupper bør i utgangspunktet trenes i et sett med 8-10 øvelser per muskelgruppe. Store muskelgrupper trenes før små muskelgrupper. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription 19.03.2014 Margrethe Müller 20

Anbefalinger for styrketrening Progresjon: treningsbelastning kan økes ved å sette opp en av følgende parametre: Øke belastning med 5% når pasienten klarer øvre grense av anbefalt antall repetisjoner eller øke med 0.91-2.27 kg for overkroppen og 2,27-4.5 kg for undereks. per uke. Øke antall repetisjoner Redusere hviletid mellom treningssettene. ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription - 2014 19.03.2014 Margrethe Müller 21

Anbefalinger for styrketrening Spesielle hensyn ved styrketrening. Øvelsene bør gjennomføres: Etter kondisjonstrening eller etter aerob oppvarming Med moderat og kontrollert hastighet Ved å bruke en stor del av mulig bevegelsesbane Ved å holde pusten i en kortest mulig periode Ved å unngå Valsalva manøvre Ved å bruke subjektiv gradering av anstrengelse fra 11-14 i Borg RPE skala Ved å avslutte trening hvis følgende symptomer oppstår svimmelhet, tegn på rytmeforstyrrelse (hjertebank, uregelmessig puls), kort pust og anginasmerte ACSM`s guidelines for exercise testing and prescription -2014 19.03.2014 Margrethe Müller 22

Effect of Resistance training on Physical Disability in chronic heart failure Randomiserte studier med 10 HS pasienter i IG og 11 i KG (friske) KG og IG ble sammenlignet i funksjonsevne (kapasitet) ved bruk av The Physical Functional Performance Test(PFP-10), peakvo2, The Medical Outcomes Study Short-Form-36 (MOS SF-36) muskelstyrke før og etter intervensjon Intervensjon: 18 uker styrketrening med 80% av 1RM (etter 4 uker tilvenningsperiode med gradvis økning i belastning) 7 øvelser i 3 sett 3 x per uke. KG reporterte 2 økter med 30 min av trening per uke. Stavage et al. 2011 19.03.2014 Margrethe Müller 23

Effect of Resistance training on Physical Disability in chronic heart failure Resultater: Funksjonsevne hos pasienter med HS er 30% lavere enn i KG, og det er relatert til både muskelstyrke og aerobkapasitet Styrketrening forbedrer funksjonsevne og muskelstyrke. Ingen endring i aerobkapasitet HS pasienter reagerer med normale tilpasninger til styrketrening. Stavage et al -2011 19.03.2014 Margrethe Müller 24

Styrketrening Palevo G et al. Resistance exercise training improves heart function and physical fitness in stable patients with heart failure. J Cardiopulm Rehabil Prev 2009 Sep;29(5):294-8. Braith RW et al. Resistance exercise: training adaptations and developing a safe exercise prescription. Heart Fail Rev 2008 Feb;13(1):69-79. 19.03.2014 Margrethe Müller 25

Oppsummering Til tross for at flere studier de siste 10 år viser bedre resultater på VO2peak ved AIT sammenlignet med MCT anbefaler ACSM fremdeles tradisjonell treningsmodell i hjerterehabiliteringsoppfølgingen av pasienter med koronar hjertesykdom og hjertesvikt. Styrketrening med moderat intensitet øket funksjonsevne, livskvalitet og muskelstyrke hos HS pasienter og er anbefalt som intervensjon hos polikliniske pasienter med koronarsykdom og HS. 19.03.2014 Margrethe Müller 26

Take my heart. 19.03.2014 Margrethe Müller 27