Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

Like dokumenter
TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

TILTAK I VASSDRAG FANGDAMMAR, EROSJONSTILTAK OG FLOMDEMPING. MÅLRETTING AV TILTAK OG MER KOSTNADSEFFEKTIVE TILTAK

Seminar om renseløsninger. Vannområde Leira-Nitelva, Thon Hotel Arena i Lillestrøm, 14. juni 2017 STOPP JORDA!

Planlegging av rensedammer Jærmuseet 13.februar Atle Hauge, forsker - Bioforsk Jord og Miljø

Retention of soil particles, phosphorus, nitrogen and pesticides in small constructed wetlands in agricultural watersheds

4 nye metoder for å holde tilbake partikler og fosfor i landbrukets drenssystemer foreløpige resultater

Kantvegetasjon og fangdammer som rensetiltak mot næringsstoff og plantevernmidler

Pilotanlegg med bekkevoller og sedimentasjonsdammer på Jæren

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor

Helt på kanten - og litt på jordet

Landbrukshelga i Akershus 26.januar Vedlikehold og dimensjonering av hydrotekniske tiltak 2. Drenering

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Kantvegetasjon langs bekker og elver i jordbrukslandskapet

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Rensesystemer i nedbørfelt

Fangdamsedimenter på Jæren

Partikler i drensvann- tiltak Lillian Øygarden Bioforsk bidrag fra Atle Hauge, Anne Falk Øgaard

Stadstilpassa tiltak i nedbørfelt med jordbruk er dette vegen å gå?

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Tilbakeholding av partikler i konstruerte våtmarker/fangdammer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Kantvegetasjon. Anne Grete Rostad

Evaluering av fangdammer som miljøtiltak i SMIL

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

FAGDAG GRØFTING, HYDROTEKNIKK OG JORDPAKKING

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE

FORSLAG TIL RENSEPARK I NESBØ HELLEGNEISSONE

Presentasjon av. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Gamle lukkingsanlegg - kartlegging og mulige tiltak

Modeller for landbruk i Norge

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Korleis kan ein berekne effektar av miljøtiltak?

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Alle mengder er regulerbare og måles opp i samråd med byggherre etter utførelse.

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober Atle Hauge. Bioforsk

Referat fra møte i Jæren vannområdeutvalg

Fagdag i grøfting Atle Hauge NIBIO

Gjenåpning av lukka bekker

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

RESTAURERING AV KANTVEGETASJON LANGS ELVER I JORDBRUKSLANDSKAPET

Tilbakeholding av fosfor og jordpartikler i fangdammene rundt Akersvannet

Tilskudd til drenering. Audun Grav Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tydal 27.februar 2013

Bruk av avrenningsmodeller i tiltaksanalyser utfordringer for å nå klassegrensene

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Agricat2 effekter av tiltak mot fosforavrenning. Sigrun H. Kværnø

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

FOSFOR som plantenæring og forurenser

Restaurering av kantvegetasjon langs elver i jordbrukslandskapet

Jæren Utvikling av vannkvalitet i intensive jordbruksområder Åge Molversmyr, IRIS, Stavanger

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Fosforutvasking fra organisk jord

Hydrologi og kantsoner

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

KALKULATOR FOR FOSFORINDEKS (P-INDEKS) innføring i P-indeks og veiledning i bruk av kalkulatoren

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Løsninger for hydrotekniske problemer. Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera Drenering

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

FOSFOR som plantenæring og forurenser

Landbruket og vannforskriften

DRENERINGSSEMINAR. Bodø 6. mai Marka 8. mai. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

Jordsmonndata for bedre drenering

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

Informasjon om Regionalt miljøprogram for landbruket i Oslo og Akershus Gode miljøtiltak krever god planlegging!

PLAN FOR UTBEDRING AV LANGERUDBEKKENS RENSEPARK

Beskrivelse av tilskuddsordninger tiltak

Vurdering av vannmiljø og tiltaksgjennomføring i eutrofe vassdrag

De viktige kantsonene langs vassdrag: Betydning for kanterosjon, renseeffekt og biodiversitet

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Kantsoner langs vassdrag. - hvilke problemstillinger møter kommunen? Ida Marie Frantzen Gjersem,

BETYDNING AV KANTSONER LANGS BEKKER OG ELVER I JORDBRUKSOMRÅDER

RMP LIKHETER OG FORSKJELLER I FORURENSNINGSTILTAK UNDER MARIN GRENSE. Johannes Martin Eriksen, Trøgstad kommune. (og bonde)

Kommentarer til forskrifter om regionale miljøkrav i jordbruket i Østfold

Miljøkontrakter for redusert jordbruksavrenning til vestre Vansjø. Helga Gunnarsdottir, Vannområdeutvalget Morsa

Tiltakskartlegging i landbrukets hydrotekniske systemer i deler av Eidsberg og Rakkestad

Status i arbeidet med vann

Tiltaksplaner for vassdrag

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Transkript:

Fangdammar og erosjonstiltak. Korleis hindre at den beste jorda går tapt? Atle Hauge, forsker NIBIO, Klima og Miljø

Hovedproblemene på Jæren Mye husdyrgjødsel Høye fosforverdier i matjordlaget Mye nedbør Potet- og grønnsaksarealer på lett jord i hellende terreng særlig utsatt etter høsting

Løsninger Hindre erosjon - Avskjæringsgrøfter - Permanent plantedekke - Grasdekte vannveier og buffersoner - Dekkvekst Fange opp erodert materiale - Fangdam/rensepark/konstruert våtmark - Fangvoll

Hva er en fangdam eller rensedam? Dam som skal optimalisere tilbakeholdelse av partikler og fosfor i vassdraget. Typisk: Grunne dammer, mye vegetasjon Hva er en rensepark? - En fangdam der utseende og opplevelser skal kombineres med renseevnen, dvs at tilbakeholdelse av partikler ikke er optimalisert. Typisk: Åpne vannspeil, dypere dammer Hva er en fangvoll? - En fangvoll skal sikre sedimentasjon av partikler før overflateavrenningen når vassdraget. Er aktuell særlig i nedkant av skrånende grønnsaks- og åkerarealer Typisk: Tørre dammer, grunne flomdammer. Tilrettelagt for tømming ofte.

Hvordan ser fangdammer og renseparker ut? Fangdam Rensepark Grunn dam med mye våtmarksplanter Ofte åpent vannspeil

Åpent vannspeil er fint. Dette kommer ofte i konflikt med renseevnen, som er best med vegetasjonsdekke. Bilde fra Rogaland.

En typisk norsk fangdam inneholder: Inlet a b c d Outlet Sedimentasjonskammer Vegetasjonsfiltre Overrislingssoner Vegetasjonsfilter

Slik ser det ofte ut i nerkanten av grønnsaksarealer

Bekkevoll eller fangvoll en ide vi fikk fra Skottland Sedimentasjonsgrøft i tillegg til vegetasjonssone Foto: A-GB.Blankenberg

Eksempler på fangvoll eller bekkevoll Skisse: plan for fangvoll fra Randaberg

Fangvoll nær Særheim allerede 20-30 cm etter en sesong

Dam fra Trøgstad i Østfold Sedimentasjonskammer som lett kan tømmes Erosjonssikret overløp

Hjørnedam hjørnene blir ikke høsta uansett Nydyrking på Fræna Bodø

Hvordan fjerner fangdammer best forurensinger?

Hva er problemet? Fosfor tapes selv om vi driver miljøbevisst Vi må ha rensetiltak i tillegg til best mulig gjødsling og jordarbeiding!

Tilbakeholdt jord(kg/år) Fjerning av partiker(%) Årlig tilbakeholding av partikler 200000 80 150000 60 100000 40 50000 20 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10111213 Alder Berg 0

Tilbakeholdt fosfor (g/år) Tilbakeholdt fosfor (%) Årlig tilbakeholding av fosfor 125000 60 100000 75000 50000 25000 0 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 Alder Berg 50 40 30 20 10 0

Hydraulic load (m d -1 ) Hydraulisk belastning: QA -1 Q A 20 15 200 509 818 Wetland BERG 10 5 0 1998 1999 2000 2001 Snitt Q/A: 2.3 m d -1. Oppholdstid: 4.3 timer

Partikler i sedimentet Delta (d) # Inlet Sedimentation basin (s) Wetland filter (f) 4 5 6 Threshold with V-notch # Outlet 1 2 3 Sediment (kg m -2) 400 300 200 100 A Clay: < 0.002 mm Silt: 0.0 02-0.06 mm Sand: 0.06-2.0 mm Gravel: > 2.0 mm 0 0 20 40 60 80 100 Meter from inlet

Berg (A) 1992 Berg 1997

Undersøkelse av fangdammer på Jæren i 2007 ca 5 år gamle dammer Annet Bebyggelse i nedbørfeltet Kommune Dam År Nei Dyrka jord i nedbørfeltet % Time Skrudland 4 Mye myrjord Nei 98 Time. Fotland 4,5 Nytt byggefelt. Utslipp? Ja, mange hus, 77 Sandnes Svebestad 6,5 Sandnes Håland 5 Lite vegetasjon i dam mye beite Lukket bekk inn. Noen få hus Noen hus? 68 Klepp Mossige 10 Nydyrk/beite Noen hus + driftsb 85 Hå Friestad 3,5 Lukt av kloakk. Utslipp? Noen hus + driftsb, 85 Hå Høyland 4,5 95

Metode for analyse av effektivitet - Måling av dybde på sediment flere steder i dammen - Prøver av tetthet for sedimentet - Fosforinnhold i blandprøver

Sammenstilling av oppsamlet fosfor for 7 dammer på Jæren Tot kg P i dammen Kg P/År kg P/år/dekar dam 2007 Skrudland 385,6 96,4 56,7 Fotland 1093,9 243,1 93,5 Svebesta d 409,9 63,1 52,6 Håland 34,6 6,9 10,6 Mossigeb. 887,3 88,7 46,7 Friestad 671,7 191,9 79,9 Høyland 242,3 53,8 67,2

Vegetation cover (%) Vegetasjonsutvikling A C B D 120 100 80 60 40 20 0 0 1 2 3 4 5 6 CW age (years)

Konklusjoner UTFORMING Overflatearealet viktigst Grunne bassenger fanger opp mer partikler enn dype, men varer kortere før de må tømmes Plantedekke er veldig viktig, men en må unngå kortslutningsstrømmer Lange og smale dammer virker bedre, fordi en unngår kortslutninger større aktivt areal Hold dammen høyt i landskapet av kostnadsmessige hensyn mindre graving

Konklusjoner for plassering i landskapet Virker best med stor andel landbruksjord i nedbørfeltet Erosjonsfarlig landbruksjord mye partikler fra overflateavrenning gir høy effektivitet. Mange små dammer nær arealene virker bedre enn en stor langt nede i elva. Best virkning i skittent vann o i områder med høye fosfortall. Finn de bekkene med dårligst kvalitet størst tilførsler.

Registrering av fosfortall i jordsmonnet Partiklene blir mer fosforrike Ekstremgjødsling?

Kart over fosforstatus på grunnlag av jordprøver

Eksempler på fangdammer:

Slogstorp, Sverige. 11 % TP fjerning

Best effektivitet hvordan skal parken utformes?

Aktuell løsning der en har et bestemt areal som ikke er langsmalt.

Fangdam på Såstad - gulrotvasking

Fangdam på Rød utvidelse av åpen grøft

Sedimentasjonskammer for finsand nær fuglereservat

Midlertidige dammer ved store prosjekter

Utvidelse av kanalbredden, Fræna Miljøkanaler

Praktiske råd om utforming av fangdammer Sedimentasjonskammer bør utgjøre 20-30 % av fangdammens totalareal (1 2 m dypt). Størrelsen på sedimentasjonskammeret beregnes på bakgrunn av forventet partikkeltransport og ønsket tømmefrekvens Dybden på våtmarksfilteret varierer fra 10-80 cm. Det anbefales å plante med stedegne våtmarksplanter i belter på tvers i våtmarksfilteret. Sidekanter bør ikke ha brattere helling enn 1:2 og bør tilsås med gras. Tversgående grunnsoner tvinger vannet til å få en spredning i dammen, noe som gir bedre effekt pr. arealbruk. Overrislingssoner kan anlegges for å øke oksygenkonsentrasjonen i vannet. Fiberduk skal alltid ligge mellom jord og stein Sikring med gjerde rundt sedimentasjonskammer må vurderes i hvert enkelttilfelle. Høyest fosforrensing oppnås best i store anlegg, over 1 % av nedbørfeltet. Men best kostnadseffektivitet finner en i mindre anlegg. Nitrogenrensing og fjerning av plantevernmidler oppnås best i anlegg med lang oppholdstid og mye lys