Oslo universitetssykehus Bakvakt i norsk helsetjeneste Bildene er hentet fra sykehusets presentasjon Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, akuttsykehus for store deler av Oslo området, regionsykehus for alle innbyggere i Helse Sør Øst sitt opptaksområde. I tillegg har sykehuset en rekke nasjonale oppgaver. Sykehuset er landets største med over 20 000 ansatte og et budsjett på ca. 20 milliarder kroner. Oslo universitetssykehus står for en stor del av den medisinske forskningen og utdanning av helsepersonell i Norge. Sykehuset har et forskningsbudsjett på 1,2 milliarder kroner. 1
På tross av kjennskap til det vedlikeholdsmessige etterslepet til Radiumhospitalet, Ullevål og Aker hadde man ikke fullt ut sett hva dette ville bety for konsolideringen i Oslo universitetssykehus Når funksjoner ble flyttet for å få mer sammenhengende og samlede pasientforløp, så utløste dette pålegg om modernisering og oppgradering av bygningsmassen. Oslo universitetssykehus har 25 prosent av det medisinsk tekniske utstyret i Norge. På tross av en investering på 750 millioner i 2013 2014 fortsetter gjennomsnittsalderen på utstyret å øke. En nesten påfallende mangel på standardisering i valg og tilpasning av IKT systemer gjorde også sammenslåingsarbeidet vanskeligere; kliniske opplysninger og prøvesvar ble lagret i ulike systemer noe som gjorde det vanskelig å flytte pasienter. Når man i stedet flyttet fagfolk, møtte de systemer og rutiner de ikke kjente. 2
Idefase Oslo universitetssykehus Campus Oslo Oslo universitetssykehus besitter en unik tomte og bygningsmasse på begge sider av Universitetet i Oslo. En samlet og tettere samordnet utvikling for Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus har fått navnet Campus Oslo. Det ble utviklet en arealutviklingsplan og strategisk plan i 2010 2012. Idefase for videreutvikling har pågått i 2013 2014. I denne fasen sammenliknes oppgradering av dagens bygningsmasse med nybygging etter tidligfaseveilederen for sykehusbygg det handler om å sette retning på bruken av midlene. 3
4
Klyngemodellen har til nå fått mest tilslutning både internt hos sykehusets egne ansatte og hos samarbeidspartnere. Idefaserapporten er for tiden ute til høring. Her er en skisse av hvordan et samlet Oslo universitetssykehus kan se ut dersom det samles mellom UiO og dagens Rikshospital (Gaustad Sør) en løsning som åpner for utbygging av universitetet, byutvikling og nye boliger. Det er også mulig å få plass til et samlet Oslo universitetssykehus på Ullevål, men det krever at man bygger både høyt og konsentrert. 5
Det utredes også ulike varianter av en delt løsning sammen med 0 alternativet. Uansett løsning står Oslo universitetssykehus foran store investeringer. 0 alternativet beløper seg til over 20 milliarder uten utstyr. Vi skal ikke bygge et gigantsykehus. Vi er et gigantsykehus som vil bli mindre. Målet er å redusere størrelsen på Oslo universitetssykehus ganske betydelig fra dagens 900 000 kvm ned mot i overkant av 600 000 kvm. Uansett hvilken løsning man velger vil dette handle om langsiktig og trinnvis utbygging som må kombineres med vedlikehold og ivaretagelse av arbeidsmiljø og sikker pasientbehandling i en lang mellomperiode. I 2014 brukes 825 millioner til oppgradering av dagens bygningsmasse. Dette følges tett av arbeidstilsyn, el tilsyn og branntilsyn i kvartalsvise møter. 6
7
Kapasitet og samarbeid i Oslo Det har skjedd store interne endringer i OUS siden sammenslåingen begynte i 2009. Mange funksjoner og fagfelt har blitt samlet. Mulige tilpasningene er gjort innen dagens bygningsmessige begrensninger. Dagens organisering med gjennomgående klinikker og avdelinger har virket i fem år, og evalueres nå: 8
Dagens funksjonsfordeling mellom sykehusene i Oslo og AHUS er uoversiktlig og bærer preg av at det er gjort mange tilpasninger over tid. Nedenfor vises kartet som legevakten navigerer etter når det skal vurderes hvor en akutt syk pasient skal innlegges (det er vanskelig å lese også i praksis): Det kan også uttrykkes på en annen måte: Dekningsgraden for lokalsykehusene i OUS sitt nærområde er relativt lavt. 9
Det betyr at når Lovisenberg vokser, så kommer 70 prosent av pasientene til Oslo universitetssykehus. Det er behov for helhetlig tenkning. Hvor går veien videre for Oslo? Skal man fortsette å utvikle sykehusene slik at de betjener hver sin bydel med samme funksjoner eller er tiden kommet til å vurdere en mer gjennomgående funksjonsfordeling mellom sykehusene? 60 65 prosent av Oslo universitetssykehus sine pasienter er i dag nasjonale og regionale. Det stiller store krav til: 10
Videomøter brukes stadig mer, men har stort potensial for videreutvikling. Det er ingen insentivsystemer som legger til rette for denne måten å jobbe på. Bildet over er fra fellesmøte mellom Radiumhospitalet og Sykehuset Vestfold, der pasienter med mulig lungekreft utredes i fellesskap. Dette er en lavthengende frukt, der man raskt kan få betydelig samordnings og kvalitetsgevinst. Bør komme ny takst innenfor dagens finansieringsordning? Pasientsikkerhet og kvalitet Klinikkenes eget ansvar, men støttes av egen stabsfunksjon. Vi fikk i en unik mulighet i 2009 til å sette sammen det beste fra de fire sykehusene som ble Oslo universitetssykehus. 11
Mer enn 100 kvalitetsregistre er i drift ved Oslo universitetssykehus. Det er nylig etabert samarbeid med andre sykehus i Helse Sør Øst om bruk av Global Comparator Tool. Det er ønskelig med ferske data som tillater utvikling og styring på kvalitet. Oslo universitetssykehus har eget avvikssystem Achilles. Systemet var på plass fra starten av sammenslåingen. Det er lett tilgjengelig for ansatte og ledere, og gås gjennom hver uke med tanke på avvikssaker som krever oppfølging. Aktuelle ledere får tilbakemelding. 12
Oslo universitetssykehus bruker også systemet med pasientsikkerhetsvisitter og har gjennomført 30 hittil i 2014. Oslo universitetssykehus er et flerkulturelt sykehus både på ansatte og pasientsiden. Dette har sine utfordringer. Det arbeides aktivt med tiltak rettet mot flerkulturell befolkning: egne poliklinikker, helseradio og eget tolkeprogram er under innføring. Kompetanse og bemanning Hovedutfordringen for OUS i dag er å skaffe tilstrekkelig med spesialsykepleiere. Kommuniseres sykehusenes behov godt nok til utdanningsinstitusjonene? 13
Mangel på kompetanse på mindre sykehus kan virke sentraliserende, for eksempel ser man en tendens til at sykehus som mangler gastrokirurger sender flere av sine pasienter til Oslo universitetssykehus. 14
For dårlig kommunikasjon fra departementsnivå og ned til det praktiske samarbeidet i avdelingene? Oslo universitetssykehus har 3600 studenter årlig: Vi trenger å se nærmere på hvordan vi utdanner egne folk. Svaret kan ikke alltid være å sende dem på 1 2 år utdannelse på høyskoler og lignende. Utdanne internt kan det gå raskere, men gir ikke tittel og lønn. 15
Utdanning av LIS leger: på tide å tenke nytt? Hvorfor ikke gi 3x3 måneder på Oslo universitetssykehus i stedet for et år slik at man kan beholde ansettelse lokalt? Da er det lettere å beholde tilknytning eget sykehus. Psykisk helse og rus Psykisk helse og avhengighet er en stor klinikk i Oslo universitetssykehus med 3400 ansatte fordelt på syv avdelinger. Klinikken driver med mye utdanning og forskning, og har senter for fremragende forskning knyttet til psykose. Rus og avhengighet er et område i betydelig vekst, og under kontinuerlig omstilling. Dette er litt slitsomt, husk å heie på oss. Et stort og ofte usynlig samfunnsproblem 16
Noen spørsmål er sentrale for brukerne: I dag kan man bare lese ventetider ut av fritt behandlingsvalg siden. Slik burde den sett ut: 17
Et aktivt brukerråd er kjernen i å utvikle TSB, og kunnskapen samles i 18
Prehospitale tjenester 19
20
Pasientenes rolle brukermedvirkning Pasientene har i dag tilgang til sine epikriser via Min journal og polikliniske notater er i ferd med å tilgjengeliggjøres samme sted. 21
Pasient og pårørendeopplæring er sykehusenes fjerde lovpålagte oppgave og kanskje den som har fått minst oppmerksomhet? Ut fra blant annet behovet om at ansatte må vite om tilbud og kunne hjelpe til med denne type opplæring, har Oslo universitetssykehuslaget et felles program for ansatte og brukere. 22
Samhandling med kommunene 23
24
Samhandlingsenheten ved Oslo universitetssykehus har 8 millioner kroner til årlige samarbeidsprosjekter med kommunen. Det utvikles nye samarbeidsformer. Utfordringen er å få dem over fra prosjekt til drift. Det tilbys hospitering, og delfinansiering for at hjemmesykepleiere skal kommet til sykehuset Til slutt: Redigert av Andreas Moan, Spesialrådgiver dr. med. Andreas.moan@hod.dep.no 25