Mer tid til omsorg. Vår erfaring med innovative offentlige anskaffelser. Ellen Tønjum Moldskred Sensio AS Safemate AS

Like dokumenter
Mer tid til omsorg. Integrert velferdsteknologi? Hvordan kan byggene tilrettelegges for dette uten at personvernet blir utfordret

Erfaringer fra byggeprosjekter med velferdsteknologi

Integrert velferdsteknologi og byggdrift

Velferdsteknologi i Fredrikstad Utprøving og evaluering. Tulle Koefoed-Jespersen, 2017

Sensio - Mer tid til Omsorg. Norges ledende utvikler og leverandør av Helse- og omsorgsteknologi

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Velferdsteknologi det gjelder også deg!

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Mobil voldsalarm ved bruk av Sensio innendørs posisjonering

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

Digitalt tilsyn og gevinstrealisering. Agdersamling

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen og prosjektleder Thomas Andersen

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

Velferdsteknologi i Bodø kommune fra ide til realisering

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Fra brukerbehov til nye løsninger

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Videre strategi. Jon Helge Andersen. Programleder. Direktoratet for e-helse

SAMMEN ER VI STERKE!

Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

1.1 Eksempel fra Fredrikstad kommune

22/09-12/ Velferdsteknologi. Fra analog til digital trygghetsalarm og innføring elås

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Lifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune

Velferdsteknologiprogrammet resultater og videre satsing

Erfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi for brukere i bolig og institusjon

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

Etablering av Helsevakt og innføring av velferdsteknologi

Innføring velferdsteknologi Agder. Oppstartsseminar velferdsteknologiens ABC 17. og 18. sept. 2018

Handlingsplan for velferdsteknologi status

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

VELFERDSTEKNOLOGI STYRING OG GEVINSTREALISERING

Velferdsteknologiens Abc

Innføring velferdsteknologi Agder

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Velferdsteknologiens ABC, metoder og verktøy

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Velferdsteknologi GJERSTAD KOMMUNE. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. 3. mai 2017 (revidert 13.

Velferdsteknologi. Plan for implementering i de kommunale helse- og omsorgstjenestene GJERSTAD KOMMUNE

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Nasjonalt Program for Velferdsteknologi

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Helhetlig grep på velferdsteknologi i Fredrikstad. Prosjektkoordinator Ulf Harry Evensen

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Erfaring med velferdsteknologi i boliger for personer med utviklingshemming. Vibeke Tellmann

Innføring velferdsteknologi Agder

Bakgrunn. Prosjektstart Ny trygghetsalarm fokus på fall. Norskutviklet løsning. Samarbeid med Bærum kommune og Lørenskog sykehjem

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenstene. Lasse Frantzen, Helsedirektoratet

Innføring velferdsteknologi Agder

HVORDAN LYKKES MED VELFERDS- TEKNOLOGI. Lillestrøm 5. desember 2018

Velferdsteknologi i tjenesten til personer med funksjonsnedsettelser. Storefjell, 10. november 2016

Från pilot till verklighet. Driftsettiing av plattform for velferdsteknologi og esense i Fredrikstad kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

KomNær Bærum kommune. Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi. 5 mai 2015

Sover bedre med alarm på armen

Velferdsteknologi erfaringer fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonale velferdsteknologiske satsinger. Lasse Frantzen Programleder Samveis nasjonalt velferdsteknologiprogram

Prosjekt VT-respons Evy Bue Fadnes og Trine Vos

Digitalt tilsyn Tryggere og mer effektiv natt -tjeneste v/silje Bjerkås

TRYGG HVERDAG I EGET HJEM

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

Smart Fredrikstad. Beat for beat 2017

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Velferdsteknologi. - et trygghetsskapende virkemiddel. SikkerSenior Midt Troms Ingebjørg Riise, prosjektleder Tromsø kommune

KomNær Bærum kommune Anskaffelser responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi; «TRYGGERE HVERDAG»

Invitasjon til Dialogseminar for anskaffelse av velferdsteknologi.

Leverandørdialog ifbm anskaffelse av trygghetsskapende teknologi og responssentertjenester

CONTINUA SERVICE CENTER

Erfaringer med Velferdsteknologi

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Status velferdsteknologi og digitalisering i HSO, 9. mars 2015

Lokaliseringsteknologi som en del av en helhetlig tjeneste

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

Innovasjon og nytenking innen aktivitetstilbud for eldre og personer med demens Thon Airport Hotel Gardermoen 21. April 2017 Torhild Holthe

Velferdsteknologi tilpasset brukernes behov, som del av et helhetlig økosystem for e-helse

Lyngbakken bo og behandlingsenter

Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen

Velferdsteknologi erfaringer og utfordringer

Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi

VELFERDSTEKNOLOGI TELEMARK, 8. APRIL 2015

Velferdsteknologiske løsninger i Vadsø kommune HRO. Status, erfaringer og utfordringer

Transkript:

Mer tid til omsorg Vår erfaring med innovative offentlige anskaffelser Ellen Tønjum Moldskred Sensio AS Safemate AS

Nasjonal Partner med Atea innen Velferd Sensio AS er 100% eier av Safemate AS Smarthus - sammen med Eaton xcomfort (flest i Norge) Sensio - Safemate Produktuavhengig! Integrerer via anerkjente standarder Sensio leverer fremtidsrettede og effektiviserende velferdsløsninger til kommuner i hele Norge Gaselle-bedrift 2016

http://innovativeanskaffelser.no/resultater/

Sensio har opparbeidet god erfaring med større prosjekter. Her er eksempel på anlegg i drift Kommune Bygg Levert Antall rom Driftsansvarlig Fredrikstad Østsiden 1 Pasientsignal, Lysstyring, Posisjonering 63 Fredrikstad (Sensio) Helsehuset Pasientsignal (CareTech) 100 Fredrikstad (Sensio) Holmen Visningsmiljø bolig 1 Fredrikstad (Sensio) Private boliger 500 + trygghetsalarmer, elås 500 Fredrikstad (Sensio) Tysvær Hamrane Videotilsyn, epilepsi 14 Tysvær (Sensio) Fauske Helsetunet (4 bygg) Pasientsignal 90 Fauske (Bodø Elektro) Bodø Sørgjerdet Pasientsignal 16 Atea AOS Nittedal Døli Pasientsignal 77 Nittedal (Atea) Frogn Ullerud (nybygg) Pasientsignal, Posisjonering 108 Frogn (Sensio) Oslo Aker Sykehus Pasientsignal 12 Atea AOS Ljabrubakken Velferdsapp 65 Sensio Skøyen Terrasse Velferdsapp 60 Sensio Stryn Stryn VGS Visningsmiljø bolig 1 Sensio

Behov Implementering - Gevinst

Digitaletrygghetsalarmer Tre dominerende behov Sykesignalanlegg Bo lenger hjemme

Hvis 15-25 % kan bo lengre hjemme ved hjelp av velferdsteknologi betyr det besparelser på 12-20 milliarder kroner i 2030 Helseministeren: «Kommunene er for treige til å ta i bruk helseteknologi» Eldrebølgen tvinger frem nye løsninger i omsorgssektoren. Helseministeren refser alle landets kommuner fordi de er for treige til å ta i bruk eksisterende helse- og velferdsteknologi. NYTENKING: Tenk teknologi, sier helseminister Bent Høie. FOTO: TROND SOLBERG, VG

Konsekvensene er betydelige om det ikke tas grep umiddelbart For å levere samme servicenivå som i dag må hver tredje ungdom inn i helsevesenet i 2035 Herolf Nilssen, Direktør Helse Vest Grafen viser prosentvis endring fra foregående a r i antall personer over 80 a r og eldre, og for befolkningen som helhet 1950-2050

Fremtidig utvikling av behov for tjenester innenfor pleie- og omsorgssektoren Velferdsteknologi er løsningen på den kommende mangelen på helsepersonell Behovet for hjemmesykepleietjenester øker samtidig som det er en nedgang i antall personer med utdanning innenfor helse og omsorg

Eldrebølgen Flere eldre lever lenge og er ressurssterke Teknologiutvikling Hvilke løsninger gir best utbytte? Tre megatrender som inntreffer nå Helse- og omsorgstjenester i rask vekst Behov for flere ressurser eller økt effektivisering

Behov Implementering - Gevinst

12 Sensio AS 2015

Én felles plattform på tvers av institusjon og bolig Lett å lære Lett å bruke Lett å implementere i kommunen Utstyr, konsepter og kompetanse kan gjenbrukes Integrasjon med fagsystemer Fleksibilitet i håndtering og respons på ulike alarmer og hendelser Brukerstyrt utvikling og tjenesteinnovasjon gir de beste løsningene Pilotering med brukermedvirkning Produktnøytralitet sikrer valg av de beste produktene (kost/nytte) Følger Helsedirektoratets anbefalinger Følger Normen for personsikkerhet Helhetlig driftskonsept sikrer kost/nytte og skalerbarhet Hvorfor Sensio? Felles verktøy og driftskonsept på tvers av bolig og institusjon Bruk av kommunal eller annen lokal kompetanse for service og drift Redundante løsninger som ikke er sårbare for strøm- og nettverksbrudd

Velferdsteknologi i bolig og institusjon Teknisk drift Alarmmottak Lokalt teknisk personell Lokalt helsepersonell Fagsystem/EPJ Sensio Plattform for Velferdsteknologi Klargjør kommunen for fremtidens velferdsteknologi med én felles plattform for helhetlig bruk, administrasjon og drift av velferdsteknologi i bolig og på institusjon Sentral overvåking Responssenter En fremtidsrettet plattform for all velferdsteknologi i kommunen Samlet administrasjon og drift av all velferdsteknologi via ett grensesnitt Gjenbruk utstyr, funksjonalitet og prosesser på tvers av bolig og institusjon Basert på bruk av åpne standarder og anbefalinger fra direktoratet for ehelse Kan integreres med fagsystem Kan installeres og driftes lokalt i kommunen eller tilbys som en skytjeneste

Velferdsteknologi - Meny

Trygghetspakker, tilvalg og kriterier Fredrikstad 2016

Behov Implementering - Gevinst

Utdrag fra Offentlig Gevinstrealiseringsplan Gevinster oppnådd på Østsiden sykehjem i Fredrikstad kommune Gevinstvurderingen omfatter gevinster som kan oppnås gjennom digitalt pasientsignalanlegg med tilkoblet velferdsteknologi. Nullpunktet for gevinstvurderingen er et analogt pasientsignalanlegg. Fredrikstad kommune har investert i velferdsteknologi fra Sensio på Østsiden sykehjem som åpnet i 2015. Tilbakemeldingene har vært veldig positive og det er dokumenterte gevinster både i form av økt kvalitet og årlige besparelser. Økt kvalitet i tjenesten Økt trygghet og mestring for beboere de kan mestre sin hverdag i større grad Mindre uro og usikkerhet for ansatte og brukere fordi alarmene kan følges opp på mobilen Redusert bruk av medikamenter en mulig effekt av mindre uro og usikkerhet Forebygging av fall fordi beboerne får rask bistand når de reiser seg eller trenger assistanse Redusert omfang av skader ved fall og andre akutte hendelser fordi brukerne får rask hjelp Årlige besparelser Unngått oppbemanning som følge av redusert behov for faste tilsynsrunder (redusert minimumsbemanning med 0,7 på dag og 2,5 på natt*) Spart tid på at det kun er en person som løper til bruker (0,7 årsverk) Spart tid på leting etter personer som går seg vill inne på tjenestestedets område (0,3 årsverk) Totalt har Velferdsteknologi-investeringene på Østsiden sykehjem en netto nåverdi på ~1 MNOK. ROI-beregninger viser en forventet inntjening av investeringen på litt over 2 normale driftsår * Dette sammenfaller med erfaringstall fra Helsedirektoratet sin rapport «Velferdsteknologi i norske sykehjem og omsorgsboliger: Kartlegging og anbefalinger»

- Redusert medisinbruk (målt i Gerica medikamentmodul) - Lavere sykefravær (målt i GAT ressursstyring) Økt kvalitet

Unngått oppbemanning (redusert behov for faste tilsynsrunder, sammenlignet m erfaringstall helsedirektoratet) Unngått kostnad

- Redusert unødvendig løping, færre som løper på samme alarm Spart tid - Spart tid på leting etter personer som har gått seg vill

Utdrag fra Offentlig Gevinstrealiseringsplan Gevinster ved bruk av elås i Fredrikstad kommune Gevinstvurderingen omfatter gevinster knyttet til redusert tidsbruk for nøkkelhåndtering, reduserte kostnader på fysiske nøkler for brukere og pårørende og økt sikkerhet for pårørende, brukere og ansatte. Fredrikstad kommune har investert i elås som skal rulles ut til 2500 brukere. Låsen administreres og benyttes av kommunens hjemmetjenester som hjemmesykepleie, praktisk bistand, matombringing og fysioterapi samt mulighet for nødtjenester som brann, legevakt og ambulanse. I en senere fase er det ønskelig at bruker og pårørende også kan administrere egne digitale nøkler. Økt kvalitet i tjenesten Redusert tidsbruk på nøkkeladministrasjon Redusert tidsbruk på nøkkelhåndtering ved planlagte besøk Redusert tidsbruk på nøkkelhåndtering ved ikke planlagte hendelser Økt sikkerhet for pårørende, brukere og ansatte Reduserte kostnader på fysiske nøkler for brukere og pårørende Beregning av årlige besparelser Det er utregnet spart tid på henting og levering av nøkler ved: Ut på morgen, lunsj og kveld Bytting ved lunsj og endringer i lister Vaktskifte dag og kveld Vaktskifte kveld og natt Beregningene er gjort på bakgrunn av tidsmålinger ute i felten Totalt har Fredrikstad beregnet en årlig besparelse for dagens 1.000 brukere med nøkkelhåndtering tilsvarer 8 sykepleiestillinger, eller 5,6 mill. kr per år Bærum kommune beregner en daglig besparelse per ansatt på 30 min https://www.nrk.no/ostlandssendingen/sparer-millioner-pa-a-bytte-ut-nokler-med-mobilapp-1.12575480

«Utviklingskommunene kan vise til konkrete gevinster ved velferdsteknologiske løsninger. Disse erfaringene er så entydige at Helsedirektorat ønsker å gi de første anbefalingene allerede nå.» Økt kvalitet Gevinster ved bruk av varsling og lokaliseringsteknologi Spart tid Unngåtte kostnader Helsedirektoratet anbefaler at kommunene tilbyr varslings- og lokaliseringsteknologi (GPS) som en integrert del av kommunenes ordinære helse- og omsorgstjenestetilbud. Eksempel 1: Drammen kommune har hatt en sannsynlig økonomisk gevinst på 6,2 mill. kroner ved at ni brukere har tatt GPS i bruk. Eksempel 2: Et bokollektiv i Larvik har redusert behov for ekstra bemanning etter at én beboer tok GPS i bruk. Unngått kostnad er estimert til 120 000 kr for to måneder.

Dialogbasert anskaffelse er godt egnet for et marked i stadig bevegelse Still åpne krav og åpne for forhandling. Behov og kvalitet bør stå i fokus, fremfor type teknologi Innspill fra Sensio til anbudsprosessen Sensio anbefaler bruk av dialogbasert anskaffelse der behov, fremfor teknologi, står i fokus Tenker større! Tenk helhet, skalerbarhet og stordriftsfordeler, fremfor ett og ett bygg, eller en og en kommune Velg riktig avtaleform. Sikre fleksibilitet til å kunne gradvis oppdatere med ny teknologi og tilpasse løsninger etter behov